HOMO PÅ JOBB. Et magasin om homofile og lesbiske i arbeidslivet UTGIVER:

Transkript

1 HOMO PÅ JOBB Et magasin om homofile og lesbiske i arbeidslivet UTGIVER:

2 FOTO: BJØRGLI/BERGESEN/TV2 Å lese Blikk er først og fremst hjelp til selvhjelp. Homofile er ikke én type mennesker, og Blikk setter personligheten i sentrum. Det er befriende at legingen kommer i andre rekke. Alt er smittsomt. Blikk smitter leseren med sine holdninger, og leseren smitter holdningene videre ut i storsamfunnet. FINN SCHJØLL, BLOMSTERHANDLER OG DANSELØVE Bli abonnent i dag: Ingen er som alle andre

3 HOMO PÅ JOBB Et magasin om homofile og lesbiske i arbeidsivet PRODUSERT AV BLIKK > MAI 2006 HOMONYHETER HVER DAG > REDAKSJONEN: Tron Hirsti Ansvarlig redaktør, Blikk AS Art director E-post: tron@blikk.no Telefon: Erna Bøyum Redaktør, Blikk Magasin E-post: erna@blikk.no Telefon: Mette Sørensen Journalist E-post: mette@blikk.no Telefon: Kjersti Eidem Dyrhaug Journalist E-post: kjersti@blikk.no Telefon: Elin Nygård Journalist E-post: elin@blikk.no Telefon: Homofile spioner Med løsskjegg og logopedhjelp klarte journalisten Norah Vincent å utgi seg for å være mann i halvannet år i diverse jobber uten å bli avslørt. I ET INTERVJU Aftenposten gjorde med henne om boka «Self-Made Man», forteller Vincent at hun klistret på seg skjegg, trente opp skuldrene og brukte sports-bh for å se ut som en mann. Hun tok flere jobber, knyttet langvarige vennskap og datet kvinner uten å bli avslørt. NOVA-forskeren Bera Mosengs rapport «Homofile og lesbiske arbeidstakere en pilotundersøkelse» ble laget på oppdrag fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) og presentert under EuroPride i Oslo i fjor sommer. Mange ble sjokkert over at undersøkelsen avslørte at hele fire av ti homofile og lesbiske arbeidstakere var skjult på jobb: En hær av redde arbeidstakere går hver dag på jobb, og i frykt for å bli avslørt av sine heterofile kolleger maskerer de seg med unnvikende svar, fordreide historier fra fritida og byr på en gjerrig utgave av seg selv. De er homofile «spioner» som bærer på en vanskelig hemmelighet inn i en heterofil verden der kolleger ved lunsjbordet snakker om hva de gjorde sammen med ektefellen og barna sine i helga med den største selvfølge. Skulle homofile gjort det samme, ville hele lunsjbordet og homofile selv oppleve at dette var å lekke intime detaljer om eget kjærlighetsliv. «DET ER PÅ denne bakgrunn man må forstå lesbiskes og homofiles uvilje til å stå fram, men også den larmende stillheten med hvilken det norske samfunn velger å omslutte samkjønnet kjærlighet og seksualitet», oppsummerer Moseng i rapporten. Ifølge forskeren sier undersøkelsen verken noe om årsakene til eller konsekvensene av å være skjult, og heller ikke hvorfor 60 prosent tross alt har valgt å være åpen homo på jobb. IFØLGE NORAH VINCENT var det beste med spiontilværelsen «forventningene om at du skal ha selvtillit i arbeidslivet. Selvtillit får du av at folk forventer at du har den. Den gjør at du får gjort ting.» Men effekten av å leve seg nærmest fullstendig inn i en bedragersk rolle overfor nære kolleger og venner kostet sitt. Hun fikk et nervøst sammenbrudd og ble innlagt på psykiatrisk sykehus som hun ikke lenger trenger behandling fra. Nå er hun i gang med nye eventyr: «Jeg vet ikke hva det blir ennå, men jeg vet at det blir i rollen som meg selv». Ifølge Moseng er det bare et videre forskningsprosjekt som kan tydeliggjøre og avklare sammenhenger og årsaksforhold til at homofile og lesbiske ikke velger «rollen som seg selv». I dette heftet, «Homo på jobben», har vi gitt rampelyset til arbeidstakere som har valgt denne rollen og de som har makt til å bryte «den larmende stillheten». Erna Bøyum, redaktør erna@blikk.no FOTO: ÅSHILD STØYLEN Redaksjonelle bidragsytere: Tor Bach Jon Martin Larsen Jan Kolberg Larsen Åshild Støylen OM BLIKK: Blikk er Norges største magasin for homofile, lesbiske og bifile. Magasinet kommer ut med 12 utgaver i året og redigeres etter redaktørplakaten. Blikk selges i over 300 Narvesen-kiosker og andre bladutsalg over hele landet. Abonnement Ett år: Kr. 550,-. Et halvt år: Kr. 290,-. Abonnement kan bestilles på følgende måter: Telefon: Faks: E-post: ab@blikk.no. Internett: OM DETTE HEFTET: I dette heftet, «Homo på jobb», har Blikk i samarbeid med Landsorganisasjonen i Norge (LO) satt søkelyset på homofile og lesbiske arbeidstakeres situasjon i arbeidslivet. Redaksjonen ble avsluttet 17. april Bruk av redaksjonelt stoff og annonser er ikke tillatt med mindre dette er hjemlet i lov eller særskilt avtalt. UTGIVER: BLIKK AS Kongens gate 12 Pb 926 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: redaksjonen@blikk.no Trykk: Hestholms Trykkeri ISSN x I SAMARBEID MED: LO LANDSORGANISASJONEN I NORGE Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: lo@lo.no 3

4 Ifølge NOVA-rapporten utført av forskeren Bera Moseng er uorganiserte arbeidstakere oftere skjult på jobben, og de unge under 25 år blir mest diskriminert. Utfryst, forbigått og trakassert Ifølge Bera Mosengs NOVA-rapport om lesbiske og homofile i arbeidslivet, lever sosial utfrysning, forbigåelse ved forfremmelse og stille trakassering av homofile i beste velgående i norsk arbeidsliv. De fleste gjør karriere i skapet. Tekst og foto: Tor Bach. I juni i fjor kom NOVA-rapporten om homofile og lesbiske i arbeidslivet som forskningsinstituttet hadde laget på oppdrag fra LO. Pilotundersøkelsen omfatter homofile og lesbiske og er den bredeste i sitt slag i Europa. Forskeren Bera Moseng var ansvarlig for undersøkelsen som viste at tretti prosent av homsene og tjue prosent av lesbene hadde blitt diskriminert på jobben på grunn av seksuell orientering. Seks prosent oppgir at diskrimineringen har gitt dem helseplager. NOVA-undersøkelsen viser at sosial utfrysning, forbigåelse ved forfremmelse og stille trakassering lever i beste velgående parallelt med nye antidiskrimineringslover. Rapporten forteller at de vanligste formene for diskriminering er trakassering, mobbing og baksnakking. Men også at homofile føler seg tvunget til å slutte i jobben eller utsettes for vold. Arbeidstakere som utsettes for dette, er overrepre- 4

5 ! NOVA-rapporten viser at: 3 prosent har måttet slutte i jobben på grunn av diskriminering. 30 prosent av homsene/20 prosent av lesbene har blitt diskriminert. 31 prosent av lesbene/26 prosent av homsene som er blitt diskriminert, har vurdert selvmord. 4 av 10 homofile mener seksuell legning har betydning for karrieren. 40 prosent av homsene/37 prosent av lesbene sier at ingen/noen få, eller at de ikke vet om kollegene på jobben, er klar over deres seksuelle orientering. 83 prosent homofile som har stått fram på jobben, sier at kollegene har reagert overveiende eller ganske positivt. Hele rapporten fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) kan lastes ned fra LOs hjemmeside: HOMO PÅ JOBB sentert både med hensyn til helseproblemer, angst, depresjoner, selvmordstanker og selvmordsforsøk. UNGE OG UORGANISERTE Urovekkende nok er det unge homofile og lesbiske som i størst grad opplever å bli utsatt for mobbing, trakassering, baksnakking og utfrysing på arbeidsplassen. Mer enn hver fjerde kvinne og nesten hver tredje mann i aldersgruppene under 25 år oppgir at de har blitt utsatt for denne type diskriminering i jobb eller skole. Undersøkelsen viser også at forskjellen mellom organiserte og uorganiserte er betydelig. De uorganiserte homofile og lesbiske er minst åpne om egen identitet på jobben. Rapporten trekker fram at det meste av det sosiale samværet på en arbeidsplass synes å være organisert rundt og forutsetter en heterofil levemåte. Homofiles kjærlighet og seksualitet blir marginalisert eller oppfattet som privat og intim, og at den derfor ikke «passer seg» i det offentlige rom slik heterofilt privatliv gjør. KARRIERE I SKAPET Å være åpen kan også hemme karrieren. Men selve forventningen om at homofil status vil påvirke karrieren negativt, tvinger også mange til å holde seg i skapet. Førti prosent av begge kjønn mener ifølge undersøkelsen at seksuell orientering har betydning for deres mulighet til å gjøre karriere. Seksti prosent bruker karriereplaner som begrunnelse for å være skjult på jobben. NOVA-undersøkelsen dokumenterer også at skjulte arbeidstakere har dårligere psykisk helse og har flere angst- og depresjonssymptomer enn åpne homofile. Dette til tross for at de skjulte er mindre utsatt for trakassering og diskriminering enn de som er åpne på jobb. Ifølge rapporten takler likevel flertallet av lesbiske og homofile minoritetsrollen utmerket og blir ikke diskriminert. Åtti prosent av de som ikke har opp- levd diskriminering på jobben, oppgir at de har god eller meget god helse. Bare seksti prosent lesbiske og sytti prosent homser som har opplevd diskriminering, oppgir det samme. MÅ SLUTTE I en undersøkelse fra 1978 opplyste én av fem homofile og lesbiske at de var «utsatt for sjikane eller hadde blitt frosset ut av kolleger». NOVAs LOundersøkelse tjue år senere som bruker statistisk materiale fra 1999, viser at det nå bare er én av tjue som har «blitt trakassert/mobbet av kolleger eller sjefer». Hva tallet er i 2006, kan bare ny forskning svare på. Nedgangen fra 1978 til 1999 har skjedd til tross for at andelen åpne lesbiske og homofile har økt i samfunnet. Eller også på grunn av, tror mange. Rapporten peker også på at styrket statlig og lovbasert diskrimineringsvern har vært viktig for at forholdene for lesbiske og homofile har blitt bedre. Men de alvorligste formene for diskriminering har likevel ikke avtatt på med årene. Det er like mange i 1999 som i 1978, tre prosent, som oppgir at de har vært nødt til å slutte i jobben på grunn av diskriminering. redaksjonen@blikk.no Mari (32), sivilingeniør i et stort entreprenørselskap: JEG ER IKKE ÅPEN på jobb fordi miljøet er mannsdominert og holdningene de har til homofile har medført at jeg har valgt ikke å fortelle at jeg er lesbisk. Men jeg fortalte én av mine mannlige kolleger at jeg er sammen med en kvinne, og etterpå har han fortalt homovitser i lunsjen og i andre sosiale samlinger. Hva er fordelen ved å være skjult Siden det er få kvinner på en byggeplass får man mye oppmerksomhet fra gutta ved å være «heterofil» kvinne. Hva en ulempen? Min kommunikasjon med kolleger blir amputert og samtalen blir formell når jeg må utelate emner som for eksempel at jeg har samboer. Jeg er eneste kvinne på arbeidsplassen og har opplevd seksuell trakassering, så hvis jeg hadde vært åpen ville kanskje ikke dette ha skjedd? Hvor sosial er du med kollegene? Jeg har reservert meg og ikke opprettet noen nære relasjoner, en direkte konsekvens av å være skjult. Er du åpen ellers? Ja, blant venner og familie har jeg alltid vært åpen. Far og mor har aldri sett på det at jeg er lesbisk som et problem og har alltid tatt imot mine kjærester med åpne armer. Er det andre homoer på jobben? Jeg vet ikke om noen andre homofile i firmaet. 5

6 Diskriminert? LLH arbeider for å bekjempe homofobi og for å sikre juridisk likestilling mellom heterofile og homofile på alle samfunnsområder. Opplevelsen av å høre hjemme, å kjenne samhørighet og tilhørighet i samfunnet, det er livsviktig for alle mennesker. Tilhører man en liten gruppe som skiller seg ut fra samfunnsnormen blir det ekstra viktig. Likestilling og like rettigheter for alle er ikke noe som kommer av seg selv. Det krever hardt arbeid og engasjement. De rettigheter vi i dag tar for gitt, er resultatet av et målrettet arbeid gjennom flere tiår fra homoorganisasjoner og enkeltpersoner. Så lenge lesbiske, homofile og bifile betraktes som annenrangs medborgere trengs fortsatt et sterkt LLH. Først når full likestilling og respekt er oppnådd kan alle virkelig føle at de faktisk hører hjemme i samfunnet vårt. Du kan kontakte LLH for å få råd og veiledning hvis du har blitt utsatt for diskriminering i arbeidslivet, eller hvis du som arbeidsgiver vil vite hvordan du skal forebygge diskriminering. Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil ha råd også i andre spørsmål som omhandler diskriminering på grunn av seksuell orientering. Akkurat nå jobber LLH helt konkret med at også lesbiske, homofile og bifile skal få følgende rettigheter: Rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Rett til å inngå ekteskap. Rett til assistert befruktning. Automatisk rett for en sammor i et lesbisk partnerskap til å bli regnet som juridisk forelder til barnet sitt fra fødselen av, på samme måte som en ektemann eller mannlig samboer. Sammors rett til å ta ut deler av fødselspermisjonen. Det har en barnefar rett til. Rett til en rekke trygdeytelser, bl.a fødselspenger. Åpning for at trossamfunn som ønsker det skal få lov til å stå for partnerskapsinngåelser. Nå er det slik at trossamfunn som vil det får lov til å vie heterofile, men de får ikke lov til å stå for partnerskapsinngåelser. Barn av lesbiske par mangler en rekke rettigheter, så lenge det bare har en juridisk forelder ved fødselen (Stebarnsadopsjon kan ta lang tid). Dette er rettigheter som bl.a arverett, rett til å beholde sammor som sin omsorgsperson om biologisk mor dør og rett til kontakt med sammor om biologisk mor og sammor skilles. Rett til å inngå partnerskap ved hvilken som helst norsk ambassade i utlandet, på samme måte som heterofile kan inngå ekteskap ved alle norske ambassader. Samme vern mot diskriminering for lesbiske og homofile som man har mot diskriminering på bakgrunn av kjønn og etnisk minoritetsbakgrunn. Endring av arbeidsmiljølovens 13 3 (3) angående trossamfunns spesielle rett til å diskriminere lesbiske og homofile. Vi trenger din hjelp for å skape et inkluderende og trygt samfunn for alle! Bli med og støtt vårt viktige arbeid gjennom støttemedlemskap for din bedrift/organisasjon eller som ordinært medlem. Ta kontakt med oss for mer informasjon: , post@llh.no

7 Hvis man har problemer på jobb eller med seg selv fordi man er homo, blir det mye negativt stress man må bruke krefter på, sier psykolog Toril Araldsen. HOMO PÅ JOBB PSYKOLOG TORIL ARALDSEN har blant annet arbeidet som HMS-direktør og HR-ansvarlig i større selskaper, organisasjonspsykolog/konsulent og klinisk psykolog. Hun har også arbeidet internasjonalt som leder for traumeprosjektene for Norsk Folkehjelp i Bosnia, og UNICEF i Tyrkia. Nå jobber hun på Aker sykehus. Energityven Ifølge psykolog Toril Araldsen får du en ekstra belastning når du må være skjult på jobben. Hvis du bruker energi på å være redd for å bli oppdaget, stjeler du energi fra et annet sted. Retorisk spurt, kunne Per-Kristian Foss nådd så langt hvis han ikke var åpen? Personlig tror jeg ikke det. Tekst: Kjersti Eidem Dyrhaug. FOTO: ELIN NYGÅRD hemmeligheten i en fortrolig samtale til kolleger, hvor det er underforstått at det blir mellom dem. Problemet er at det fortsatt er en hemmelighet. Noe som ikke skal ut i offentligheten. Dette kopler Araldsen til samfunnets syn på heterofili som det riktige og kreditable. Når du kommer ut som homo, plasserer du deg selv som medlem av en miskreditabel gruppe. Hva med det uttalte idealet om å være «åpen og stolt homo»? Det er det ideelle målet og samtidig som vi holder fast i det målet, kan nok også den ideelle normen medføre en dobbelt belastning og en ekstra skampåføring for den som ikke våger å være åpen. Det er slik at det er greiere og greiere å være åpen, men samtidig er det viktig å beholde respekten for at den enkelte må få gå sin vei mot åpenhet i sitt eget tempo. UNDERKJENT KJÆRLIGHET Araldsen kjenner ikke til systematiske tall eller forskning som viser om det er høyere sykefravær enn gjennomsnittet blant skjulte homofile eller de som synes at det er vanskelig å være åpen. Det vi vet er at homofile som har det dårlig på jobb, har det virkelig dårlig. Å føle at man må være skjult, er ikke bare noe som kan volde stress, problemer og dårlig selvbilde for deg selv. Det er også noe du tar med deg hjem til partneren din. Å daglig måtte underkjenne kjærlighetsforholdet, akkurat som om den andre ikke tåler dagens lys, styrker ikke akkurat forholdet. Hvis du er åpen, men synes det er vanskelig, følger det deg også hjem. Hvordan du har det på arbeidsplassen påvirker resten av livet ditt. Det som bekymrer psykolog Toril Araldsen mest, er alle de kreftene mange homofile og lesbiske må bruke på å være homo i arbeidslivet. Enten som skjult og med stresset for å bli oppdaget, eller som åpen i møte med sleivkommentarer og følelsen av å stå utenfor. Å leve med stigmatisering, negative kommentarer eller en følelse av å være utenfor, underbygger ikke akkurat et positivt selvbilde. Uansett om man velger konfrontasjon eller å prøve å vende det døve øret til, er det noe man må mestre. Et negativt stress man må bruke krefter på. Det er usunt, slår psykolog Toril Araldsen fast. TUNG OG BEKYMRET Hun er selv lesbisk og har hatt flere klienter som synes det er vanskelig å være homo på jobb. Et av de store problemene de forteller om, er å oppnå en nær og god dialog med kolleger. Å få en følelse av å tilhøre fellesskapet. Ifølge Araldsen opplever mange et dilemma. Ved ikke å snakke om hvem man er, blir man automatisk tatt for å være heterofil, men risikerer samtidig marginalisering og følelsen av å ikke høre ordentlig til. Når man ikke sier noe om hvem man er, bygger man relasjoner med kollegaer på tynnere grunnlag og autentiske forhold får dårligere kår. Hvis man derimot velger å fortelle det, risikerer man å bli fremmedgjort, avvist og utestengt fra fellesskapet. Jeg kjenner flere velfungerende ressurssterke homoer som har kjent på dette og velger å være skjult. Araldsen skiller mellom gode og vonde hemmeligheter. Å ha en god hemmelighet, er som å gå rundt og sutte på en karamell. En vond hemmelighet er noe som tar over fokuset og gjør deg tung og bekymret. For mange skjulte kan nok deres hemmelighet oppfattes som av den vonde sorten. SKJULT SKAM Ifølge hennes erfaringer velger homofile å fortelle ET SKIKKELIG MAGADRAG Araldsen påpeker at ledere og arbeidsgivere har et stort ansvar. De må gå foran som gode eksempler, og bytte ut den heterofile «tatt for gitt»-heten. Vise at de vet og er åpne for at det finnes sammekjønnselskende, og at det er en ønsket del av mangfoldet på arbeidsplassen. Araldsen understreker at hun også kjenner mange homofile som ikke har noen problemer på arbeidsplassen. Likevel har de vært gjennom det magadraget det er å faktisk fortelle det. For det er et magadrag som skal til, og det bør ikke underkjennes. Tror du det er vanskeligere for homoer å begynne ny jobb, enn for heteroer? Jeg har i hvert fall aldri møtt heterofile som grubler over hvordan de skal legge fram sin sivile status på arbeidsplassen eller under jobbintervjuet. kjersti@blikk.no 7

8 Benedikte forteller at de av og til møter folk som i tråd med fordommene tror at lesber er lite trendbevisste og stilsikre og blir overrasket over at Benedikte og Alexandra driver en frisørsalong. Men positivt overrasket, altså. Mer i retningen «så fint at lesber også kan pynte seg litt». Salong uten krøll Da Benedikte Hansen og Alexandra Wessel-Holst åpnet sin egen salong, var det en selvfølge å fortelle frisørene at de er lesbiske. De ansatte synes at sjefenes åpenhet gjør det lettere for dem også å være seg selv på jobben. Tekst: Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Åshild Støylen.

9 «Frykten for å oppleve fordommer og ikke bli akseptert sitter mye i de homofiles hoder. Jeg ser at det ikke er mye uvilje mot homofile i arbeidslivet, men fordi homofile er så usynlige, tenker ikke arbeidsgiver og kollegaene på homofile som et tema og slik kan diskriminering oppstå.» NOVA-FORSKER BERA MOSENG TIL DAGSAVISEN Åpne kvinner mest utsatt DOBBELT SÅ MANGE kvinner som menn av de som lever åpent, har blitt utsatt for diskriminering på arbeidsplassen enn blant de som lever skjult. Særlig blant menn og kvinner som startet sin yrkeskarriere på og 60-tallet har det å holde den seksuelle identiteten skjult for arbeidskolleger og overordnete vært en forutsetning for å beholde jobben og unngå mobbing fra kolleger eller klienter. Mange har vent seg til å sette skarpe skiller mellom yrkesliv og privatliv. (Kilde: LO/Nova 2005) HOMO PÅ JOBB Sturla Osen (44), daglig leder i bokhandel: ÅPENHET, TRYGGHET og ærlighet er viktigst i arbeidssituasjonen. Hvis homser og lesber holder seg skjult, får de ikke vist seg fram, og mange arbeidsgivere går glipp av dyktige folk. Kunsten å komme ut av skapet vil variere fra person til person, men de aller fleste vil nok få en positiv reaksjon fra kolleger. Skulle du være uheldig, så ansvarliggjør lederne på jobb. Alle har rett til en trygg og inkluderende arbeidsplass. Og homofile har faktisk mye å bidra med. Vi har alle slitt for å komme så langt som vi har gjort, derfor tror jeg vi er villige til å takle nye utfordringer bedre enn de fleste. Vi ansetter da også bare mennesker med et fordomsfritt og inkluderende verdigrunnlag, og evnen til å uttrykke det. Ikke minst på grunn av kundene våre. Man vet aldri hvem man får i stolen, og alle skal kunne føle seg vel her. Men hadde det kommet en åpen homofob, kjenner jeg jentene våre så godt at jeg vet at de ville sagt klinkende klart ifra om hva de mener, sier Benedikte Hansen, som eier og driver salongen Komsa sammen med Alexandra Wessel-Holst. «Jentene våre» er sju frisører, alle heterofile. Mange av dem har vært ansatt siden salongen Komsa åpnet i Selv om salongen går strålende og det er ventelister på å få time, åpnet ikke Benedikte og Alexandra Komsa fordi de ønsket å bli rike. De gjorde det fordi de følte at de hadde noe å tilføre bransjen og at de var gode ledere. De ville skape et godt arbeidsmiljø. Blikk stakk innom salongen for å høre med frisørene om sjefene hadde fått til dette. Vi traff Benedicte Müller. MER PLASS TIL ALLE Jeg tror at jeg, og alle andre som jobber her, har blitt mer bevisst på ordbruk og holdninger etter at de begynte her. Bevisst på den måten at vi ikke lenger tenker homo/hetero, forklarer Benedicte Müller. Hun tror at Benedikte og Alexandras åpenhet gjør arbeidsmiljøet deres bedre. De har gjort det til en selvfølge at de er som de er, og da er det like stor plass for alle andre til å være seg selv. Det gjør det lettere å være åpen om alt mulig, og forholdet mellom oss kolleger blir nærere. Når Blikk gjenforteller samtalen til Benedikte og Alexandra, blir begge begeistret. BENEDIKTE: Vet du, det er veldig hyggelig å høre! De har opplevd at det å være homo ikke er noe eget personlighetstrekk. Da har vi faktisk gjort noe bra for homoverdenen. ALEXANDRA: Ja. Vår arbeidsplass blir da vår kamparena. BENEDIKTE: Det morsomste er at våre ansatte nesten er blitt mer opptatt av homosak enn det vi er. Jeg har overhørt dem flere ganger når de høylydt og bestemt tar standpunkt i homopolitiske spørsmål. Frisør Benedicte Müller tror ikke arbeidsmiljøet hadde hatt vært like godt og energiske hvis sjefene hadde vært skjulte på jobb. Det hadde blitt veldig slitsomt og stressende for dem, og det hadde nok smittet over på oss andre. PÅ MED JOBBTRYNET BLIKK: Hvordan ville det vært å drive denne salongen som skjult? BENEDIKTE: Vi kunne vel drevet den tilnærmet like bra når det gjaldt businessdelen, men på personalplanet ville det garantert ikke gått bra. 9

10 HOMO PÅ JOBB «Det er ingen tvil om at de homofile er en av gruppene som har det tøffest i arbeidslivet. Mange blir mobbet, og mange sliter med å stå frem og fortelle om sin legning til arbeidskolleger.» LO-LEDER GERD-LIV VALLA TIL VG Viktig for selvbildet LESBISKE OG HOMOFILE arbeidstakere flest skammer seg ikke og gir tilkjenne at de aksepterer seg fullt ut som lesbiske og homofile. Det egenrapporterte selvbildet varierer imidlertid med åpenhet på arbeidsplassen. Andelen som skammer seg er tre ganger større blant de som forteller at ingen på arbeidsplassen vet at de er homo, bi heller lesbisk enn blant de som er åpne. (Kilde: LO/Nova 2005) Anne Holøien (45), frilanskonsulent/student: JEG HAR VÆRT åpen overfor arbeidsgivere og kolleger siden jeg kom ut som lesbisk for 20 år siden fordi det er viktig for meg å kunne snakke om min aller nærmeste familie, kona, på en alminnelig, hverdagslig måte. Og fordi jeg mener det er viktig å være synlig. Folk flest har godt av å møte en homo på jobben. Bare begynn å snakke om løst og fast, om kjærerester og utesteder, om volleyballaget og sangkoret. Det er det de andre gjør! Og har du fortalt det til én, har du som regel fortalt det til alle. Jeg foretrekker denne metoden framfor det som ofte oppfattes som «intime betroelser». Til venstre: Malin Olson er kunde hos Alexandra og synes det er revnende likegyldig om frisøren er homo eller hetero. Kunne jeg velge, ville jeg nesten sagt homo he-he. Nei, jeg tuller. Jeg kommer hit fordi det er så hyggelig her. Jeg føler nesten at jeg er på spa. Til høyre: Det morsomste er at våre ansatte nesten er blitt mer opptatt av homosak enn det vi er, sier Benedikte. ALEXANDRA: Jeg ville følt meg splittet som person og garantert ikke hatt det så hyggelig på jobb. BENEDIKTE: Alle skal kunne være seg selv på jobb, og vi er veldig åpne. Likevel er det en forskjell på å være personlig og det å være privat. Nå snakker jeg hovedsaklig om møtet med kundene, men også overfor hverandre. På jobb vel å merke, skal man ta på seg litt «jobbtryne». Så kan man heller gå ut og drikke øl etterpå og snakke om private ting. ALEXANDRA: Benedicte og jeg er jo venner utenfor Komsa og tilhører mange av de samme miljøene, så det er viktig å skille mellom jobb og privatliv. Det er bare sånn det fungerer. INGEN «LESBESALONG» BLIKK: Er dere åpne mot kundene deres? BENEDICTE: Det er ikke det første vi snakker om. Vi er jo tross alt her for å klippe hår, og jeg tror ingen frisører lemper hele privatlivet sitt i fanget på kundene idet de kommer inn døra. Men hvis folk spør eller det faller naturlig, så prater vi jo om oss selv. BLIKK: Har dere opplevd noe negativt som lesbiske på steder dere har jobbet tidligere? ALEXANDRA: Nei, aldri i denne bransjen. Det er så mange homoer som jobber i den. BENEDIKTE: Uansett er bransjen kvinnedominert, så det finnes ingen mannssjåvinister. BLIKK: Får dere flere homokunder fordi folk vet at dere er lesbiske? BENEDIKTE: Det tror jeg ikke. Homofile velger kanskje lege eller psykolog ut fra slike kriterier, men ikke frisør. ALEXANDRA: Selvfølgelig kommer en del av våre homofile venner hit, men det handler mer om at vi er venner. Dessuten får også de fleste av dem en av de heterofile frisørene. Det er jo tross alt flest av dem her. BENEDIKTE: Og det er jo ikke slik at vi ser på dette som en «lesbesalong» og at vi er «lesbiske bedriftseiere». BLIKK: Det blir diskutert om homofile skal fortelle om sin seksuelle orientering på jobbintervjuer, og at sjefer som selv er åpne ikke er så veldig vanlig. Men hos dere er det jo motsatt. ALEXANDRA: Jeg kjenner at jeg synes det er litt moro at det er omvendt. NAVN: Benedikte Hansen ALDER: 29 SIVIL STATUS: Samboer med Lise GJØR: Eier og driver frisørsalongen Komsa i Oslo sammen med Alexandra Wessel-Holst NAVN: Alexandra Wessel-Holst ALDER: 28 SIVIL STATUS: Samboer med Christina GJØR: Eier og driver frisørsalongen Komsa i Oslo sammen med Benedikte Hansen ET FOREGANGSEKSEMPEL BENEDIKTE: Det er ikke så enormt annerledes enn det ville vært hvis vi var hetero, tror jeg. Annet enn av vi alltid går og danser på lesbeklubb etter julebordet ALEXANDRA: Men da er det gjerne våre heterofile frisører som har tatt initiativet. Mens Benedikte og jeg nyter å kunne spise en lang middag for en gangs skyld, begynner de andre å mase «kan vi ikke gå og danse på SinPecado snart?». BLIKK: Hva ville dere gjort hvis en ansatt hadde kommet med en homofobisk sleivbemerkning? BENEDIKTE: Da hadde vi kalt inn til medarbeidersamtale slik vi ville gjort hvis sleivkommentaren hadde vært diskriminerende på andre felt som etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet og så videre. ALEXANDRA: Vi verner ikke om bare én ting fordi vi selv er lesbiske. Nå må jeg nesten skryte litt, for vi er faktisk veldig bevisste og konsekvente når det gjelder all form for diskriminering. BLIKK: Kan dere kalles et foregangseksempel? BENEDICTE: Ja. Enkelt og greit. Men det burde egentlig være en selvfølge uansett hvor du jobber. kjersti@blikk.no 10

11 Departementet ønsker å øke takhøyden for homofile fordi åpenhet er en viktig del av næringslivets humankapital, sier statssekretær Karin Yrvin. Lønnsom takhøyde Åpne homser og lesber gir økt produktivitet og økt inntjening, slår statssekretær Karin Yrvin fast. Hun vil derfor ha med seg både arbeidslivsorganisasjonene og homobevegelsen når Nærings- og handelsdepartementet nå begynner jobben med å øke takhøyden i norsk næringsliv. Tekst: Mette Sørensen. Foto: Elin Nygård. Jo flere homser og lesber, desto mer innovasjon. Samfunn og bedrifter med stor takhøyde tiltrekker kreative mennesker, som skaper nye ideer og verdier. Mangfold og variasjon fører til nyskaping, og er derfor viktig for norsk næringsliv, sier statssekretær Karin Yrvin i Nærings- og handelsdepartementet (NDH) Ifølge Yrvin er en faktor som seksuell identitet viktig når det snakkes om mangfold i næringslivet. Hun mener at næringslivet må utfordres og tilføres kunnskap om hvor viktig det er å ta vare på mangfoldet blant de ansatte. Selv er departementet hennes nå i startfasen med å utforme en politikk på området og inviterer både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner sammen med homobevegelsen til å delta aktivt. BRA FOR BUNNLINJA At homofile og lesbiske har vært utelukket når det har vært snakk om mangfold, kommer kanskje av en forestilling om at det ikke er nødvendig å fokusere på denne gruppa. Min erfaring fra kvinnepolitikk er at man dropper å se på kjønn som faktor, jeg tror det samme kan være tilfelle i denne saken. Man utelukker seksuell identitet som faktor. Men vi vil nå signalisere at homofile og lesbiske blir sett, at vi er opptatt av den ressursen de er og at deres åpenhet er en viktig del av næringslivets humankapital, sier Yrvin. En undersøkelse den engelske organisasjonen Stonewall har gjort viser at åpne homofile og lesbiske er prosent mer produktive enn om de som ikke er åpne. Yrvin tror at dette også er et godt argument overfor norsk næringsliv om å engasjere seg i dette spørsmålet. Hvis ikke næringslivet har andre grunner til å være inkluderende, så er det i alle fall lønnsomt økonomisk. Ved siden av de åpenbare grunnene som for eksempel at det skaper et bedre arbeidsmiljø og at gode arbeidsmiljøer som kjent gjør virksomhetene mer lønnsomme.! Nærings- og handelsdepartementet NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET (NHD) skal skape rammebetingelser som styrker konkurranseevnen i næringslivet, tilrettelegge for lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi, kunnskap og menneskelige ressurser, sikre størst mulig innflytelse i og inngrep med EU til beste for norsk verdiskaping samt stimulere til økt utviklingsaktivitet og økt omstillingsevne i bedriftene. Odd Eriksen (Ap) ble i oktober 2005 statsråd og sjef for departementet. Statssekretærene ble Frode Berge (Ap) og Karin Yrvin (Ap). Statsrådens politiske rådgiver er Annelene Svingen (Ap). STILLE I NÆRINGSLIVET NHD ønsker nå å fokusere mer på åpenhet. Målet er at næringslivet skal tilføres kunnskap og at homofili må tas opp i ulike sammenhenger. Vi ønsker et samarbeid med frivillige organisasjoner og homofile og lesbiske om dette. Sammen må vi utfordre næringslivet. Staten forvalter jo også et eierskap i næringslivet, og vi er veldig tydelig på at vi ønsker et mangfold i bedriftene, sier Yrvin. Homofile og lesbiskes rettigheter har tradisjonelt vært forbundet med folks privat- og familieliv. Karin Yrvin mener tida nå er inne til å se på homofiles rettigheter i det offentlige rom der arbeidsplassen er særdeles viktig. Akkurat nå opplever jeg at det er svært stille om dette i næringslivet. Vi trenger at toppledere og premissleverandører i det private næringsliv engasjerer seg og deltar i denne debatten. Men dette er nye tanker i norsk næringsliv, og vi trenger å utvikle en kultur for åpenhet, sier Karin Yrvin. mette@blikk.no 11

12 FOTO: MORTEN QVALE Sjefenes strategi Moderne ledere, politikere og økonomer er enige om at produktivitet og inntjening øker når homofile arbeidstakere tør å være seg selv på jobb. Blikk spurte seks norske toppsjefer om deres strategi for økt åpenhet. Noen hevder at de ikke diskriminerer homofile ved «ikke å være opptatt av legning», mens andre mener det kreves mer. Tekst: Mette Sørensen.

13 Ulf Andersen HOMO PÅ JOBB Organisasjonsdirektør i Statens forurensingstilsyn VI HAR INGEN spesiell politikk når det gjelder homofile og lesbiske i Statens forurensingstilsyn (SFT), men vi mener at åpne homofile er med på å skape et godt arbeidsmiljø, og våre homofile og lesbiske ansatte gjør en god jobb. Vi er opptatt av åpenhet for alle i SFT, men vi er generelt ikke opptatt av legning. Det er høyt under taket i vår organisasjon og det er viktig for oss. FOTO: DAG THORENFELDT Gunn Ovesen Administrerende direktør, Innovasjon Norge INNOVASJON NORGE er ikke spesielt opptatt av dette temaet i vårt arbeid med norske bedrifter, men vi er opptatt av diversitet og mangfold. Vår erfaring er at mangfold og variasjon blant mennesker i en organisasjon fører til bedre arbeidsmiljø og bedre beslutninger. Når det gjelder lesbiske og homofile arbeidstakere, har vi ikke fokus på dette, vi kan jo ikke spørre folk om legningen deres, siden det er en privat sak. Det er vanskelig å måle homofile i en arbeidsstokk. Dersom vi skal spørre folk om legningen deres, vil dette være å diskriminere, og det er ikke lov. Utgangspunktet for Innovasjon Norge er at alle skal behandles likt, det skal ikke skje diskriminering verken på grunnlag av kjønn, etnisitet eller legning. At nær fire av ti homofile arbeidstakere er skjult på jobben ifølge LOs pilotrapport, er bedre enn forventet. Dette er med på å vise at holdningene til homofile blir bedre og bedre. Elisabeth H Gjølme Informasjonsdirektør i Posten I POSTEN har vi et verdigrunnlag som bygger på respekt. Vi anerkjenner hverandres forskjellighet og bruker dette til felles beste. Her skal det være plass for alle uansett hudfarge, religion, kulturbakgrunn eller personlig legning. FOTO: ØIVIND HAUG Gry Jødestøl Direktør for human resources i NCC I NCC ER VI svært åpne for mangfold. Det viktigste for oss er at vi har den rette kompetansen fag og personlighet. Vi er ikke opptatt av kjønn, alder eller legning, men heller et mangfold som fører til kreativitet og nyskapning. Petter Stordalen Eier av hotellkjeden Choice ÅPENHET ER MUSIKK i mine ører. I Choice har vi hatt fokus på dette fra dag én. Vi har homser, lesber, transer og folk fra alle verdenshjørner ansatt hos oss. Vi er stolt av mangfoldet vårt og kulturen i bedriften. Choice skal være et sted der alle føler seg velkommen. Vi skal møte alle med raushet, gjestfrihet og medmenneskelighet, og for å få til det må vi begynne med oss selv. I Choice har vi rom for alle og blikk for den enkelte, for å si det kort. Åpenhet dreier seg om hele kulturen i selskapet. Kulturen vår bygger på verdier som handler om åpenhet og inkludering av alle. Biskop Kvarme ville aldri blitt en god Choice-ansatt, for å si det sånn. Homser og lesber utgjør en fantastisk kraft i samfunnet og på enhver arbeidsplass, og i Choice tar vi vare på dette. Scott Engebrigtsen Informasjonssjef i Telenor DET ER VIKTIG for oss at alle medarbeidere gis like muligheter, og Telenor har en tydelig ikke-diskrimineringspolicy. Våre forretningsetiske retningslinjer gjelder for alle medarbeidere, og her står blant annet: «Telenor skal være en god og profesjonell arbeidsplass med et inkluderende arbeidsmiljø. Derfor skal du opptre med respekt og integritet overfor enhver du kommer i kontakt med gjennom arbeidet. Du skal medvirke til et arbeidsfellesskap fritt for diskriminering, det være seg på grunn av forhold som religion, hudfarge, kjønn, seksuell legning, alder, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller funksjonshemming. Du skal også medvirke til et arbeidsfellesskap fritt for mobbing, sjikane, trakassering og liknende. Vi tolererer ikke at noen utviser adferd som kan oppfattes som nedverdigende eller truende». 13

14 En av fem homofile i Storbritannia oppgir at de har vært utsatt for trakassering på jobb. 182 bedrifter har forpliktet seg gjennom Stonewalls Diversity Champion-program til å implementere likestilling av homofile. Oppskrift på suksess IBM, IKEA, BBC og 179 andre bedrifter slutter nå opp om Stonewalls kampanje mot diskriminering av homofile i arbeidslivet i britisk næringsliv. Gevinsten er økt produktivitet og et rykte som lokker til seg kunder og flinke medarbeidere. Tekst: Jon Martin Larsen.

15 «Flere av topplederne og homofile ansatte som er i gang med sine interne kampanjer, sier de sliter mest med intolerante mellomledere som mener det er unødvendig å spesialbehandle homofile kolleger.» STEPHEN FROST, STONEWALL Larry Hirst, administrerende direktør i IBM, Storbritannia: «VI VERDSETTER Stonewall-programmet veldig høyt. I IBM skal vi ansette de beste folkene uten å skjelne til religion, kjønn, seksuell orientering, etnisitet eller funksjonshemming. Å arbeide sammen med Stonewall gjør oss bedre i stand til å lære av andre og dele våre erfaringer med andre selskaper. Samarbeidet er den aller beste måten for å forsikre oss om at IBM er et inkluderende og positivt selskap både for ansatte og kundene våre.» Kilde: Stonewall HOMO PÅ JOBB Adrian Johns, viseadmiral i Royal Navy: «VÅRT MÅL er å være en førsteklasses arbeidsplass, klar til å kjempe og vinne. Det er min oppgave å bygge en kultur innad i marinen hvor vi verdsetter alle og som oppmuntrer alle til å gi hundre prosent av dem selv i vår tjeneste. Jeg mener at vårt engasjement i Stonewalls kampanje bidrar til at vi vil nå målet vårt. Vi støtter helhjertet opp under denne kampanjen og tar små steg videre hver dag». Kilde: Stonewall Stephen Frost er stolt over oppslutningen Stonewall - kampanjen har fra næringslivet. Homoorganisasjonen Stonewall har sparket i gang en nasjonal kampanje for å ruste opp Storbritannias bedrifter og offentlige myndigheter til å arbeid mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile i arbeidslivet. Hittil har organisasjonen fått med seg nærmere to hundre offentlige og private selskaper som allerede har forpliktet seg til å gjøre sitt ytterste for sine skeive ansatte, blant andre Accenture, BBC, British Airways, IBM, IKEA, Metropolitan Police og Royal Navy. Vi ser at de aller fleste bedriftene kun yter et minimum for å bekjempe diskriminering, noe som har ført til et økende antall rettssaker mot arbeidsgiverne. Med loven i hånd kjemper de homofile selv mot diskrimineringen, men vi må ha med oss arbeidsgiverne på å komme videre, sier leder av arbeidslivsseksjonen i Stonewall, Stephen Frost. INTOLERANTE MELLOMLEDERE Stonewall stiller bare én betingelse for å inkludere et selskap i sitt Diversity Champion- program: Bedriften må bevise at de er dedikert i kampen mot homodiskriminering og ta i bruk alle muligheter den har for å gjøre arbeidsdagen for homofile, lesbiske og bifile best mulig. Mange har trodd at det er risikabelt å snakke om arbeidssituasjonen for homofile medarbeidere, men ser nå at det er mer risikabelt ikke å gjøre det, sier Frost. Hvilke problemer er det arbeidsgiverne selv påpeker som de vanskeligste? Flere av topplederne og homofile ansatte som er i gang med sine interne kampanjer, sier de sliter mest med intolerante mellomledere som mener det er unødvendig å «spesialbehandle» homofile kolleger. Vi ser også at en heterofil minoritet som reagerer sterkt på at homofile og lesbiske skal inkluderes, men etter hvert i prosessen går det opp for de fleste hva mange homofile arbeidstakere faktisk sliter med, sier Frost og ramser opp flere tilfeller av regelrett grov vold. «MYKE» BRANSJER VERST Stephen Frost skryter av de mer «utypiske» arbeidsplassene for homofile og lesbiske, og den jobben ledelsen gjør for å forbedre seg. For seks år siden dro Stonewall den britiske marinen til menneskerettighetsdomstolen for diskriminering av homofile. Nå er Royal Navy blitt et eksempel på hvordan man snur en homofiendtlig organisasjon til å bli en attraktiv arbeidsplass for homofile. Siste trekk er at vi har gått sammen med dem om å organisere en rekrutteringskampanje rettet mot homofile og lesbiske, sier Frost og forteller at den britiske marine nå er en av de mest begeistrete deltakerne i Stonewall-programmet. Like lite som det finnes stereotypiske homofile og lesbiske, like lite stereotypisk er en homovennlig arbeidsplass, ifølge Frost. En av overraskelsene vi har fått er at de arbeidsplassene som vi oppfatter har flest homofile, faktisk er dårligst til å ivareta disse medarbeiderne. Dette gjelder helse-, omsorgs-, utdannings- og underholdningsbransjene. YTER 30 PROSENT MER Den største fagforeningen i Storbritannia, Unison, som organiserer de aller fleste ansatte innen helse, omsorg og utdanning, bestemte seg i fjor for å arbeide bedre for å øke kunnskapen om homofile og lesbiske i sine bransjer. Men ennå har Unison ikke satt i gang særlig omfattende tiltak, og hovedansvaret legger de fortsatt på arbeidsgiverne. Stephen Frost sier at de til tider har et «frustrerende forhold» til arbeidsgiverorganisasjonene. Derfor henvender Stonewall seg direkte til enkeltbedrifter. Han påpeker at de som er ivrigst etter å legge forholdene tilrette for likestilling, oftest er bedrifter hvor homofile selv har synliggjort diskriminering. Bedrifter som lykkes i å ta tak i problemet, belønnes med økonomisk oppsving og et fortrinn i rekrutteringen av dyktige medarbeiderne, ifølge Frost. Satser på Rosa kompetanse i Norge LLH HAR NÅ gjort sitt arbeidslivsprosjekt Rosa kompetanse landsdekkende. I første omgang henvender de seg til helsesektoren. Organisasjonen har også ansatt en juridisk rådgiver som blant annet skal jobbe med arbeidsliv i nært samarbeid med likestillings- og diskrimineringsombudet. For å drive prosjektet Rosa kompetanse videre har Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) nå ansatt en person som skal jobbe med blant annet veiledning, skolering og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Målgruppa er i første omgang aktører og ansatte i helsesektoren alt fra legekontorer til psykologer. På sikt ønsker LLH å utvide dette prosjektet til alle deler av arbeidslivet. Men det forutsetter finansiering fra bevilgende myndigheter, sier LLH-leder Jon Reidar Øyan. Vi vet at det fortsatt skjer diskriminering av homofile og lesbiske i det norske arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker kompetanseheving av arbeidsgivere, ledere, arbeidstakerorganisasjoner, tillitsvalgte og verneombud. På den måten kan vi forebygge diskriminering og trakassering, sier Øyan og forteller at målet er at alle som ønsker det skal kunne fortelle åpent om sitt liv uten å være redd for følgene. Han understreker at det er arbeidsgivers ansvar at det finnes et klima på arbeidsplassen som fremmer åpenhet. Dette er ikke hver enkelt arbeidstakers ansvar. Sjefer på ulike nivå må våge å ta stilling og reagere. Sjefer må gi klar beskjed om at homofobi skal møtes med nulltoleranse. Om noen snakker nedsettende om lesbiske og homofile, skal den som gjør dette konfronteres. Om personen ikke viser forståelse, er det bare å ta av silkehanskene. Det har de full dekning for i arbeidsmiljøloven. [eb] Våre studier viser at en åpen og trygg homofil arbeidstaker yter prosent mer enn en som ikke har det så bra. Det er et argument som får gehør hos arbeidsgivere når de melder sin interesse til Stonewall. Mer informasjon om Stonewalls Diversity Champion-program på: redaksjonen@blikk.no 15

16 «En litt kjedelig sa En dag han kom på jobben, ble han innkalt til ledelsen. «Jeg har en litt kjedelig sak her, Kurt Joar. Her er et par bilder jeg vil at du skal se på», sa skiftlederen. Tekst og foto: Elin Nygård.

17 Skjulte har oftest plager DEN PSYKISKE HELSEN varierer med åpenhet om egen seksuell orientering på arbeidsplassen. Andelen sammekjønnsseksuelle kvinner og menn som er plaget av psykiske vansker, er mellom to og tre ganger større blant de som skjuler sin seksuelle legning på jobben enn blant de som velger å praktisere full åpenhet. (Kilde: LO/Nova 2005) HOMO PÅ JOBB Gunnar Moe (42) seniorkonsulent: ET SYNLIGGJORT mangfold er viktig for arbeidsplassen fordi det utfordrer kolleger i å ikke alltid tenke A4. Heterofile «kommer ut» ustoppelig med fornavnsreferanse til privatlivet. Gis homofile rom til å være avslappete, hele mennesker, vil vi være ressurser for jobben på en helt annen måte enn om vi spenner oss i kontroll om alt ingen må vite. En åpen homofil vil oppleve en helt annen tillit blant kollegene enn en som aldri deler noe av seg og sitt. Sjikane og trakassering på jobben tolereres ikke, heller ikke av Kurt Joars kolleger. Fra venstre: Roger Hanestad, Per Martinsen, Kurt Joar Sandholt, Olav Tjernsli og Jan Erik Bergersen. k» Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Bildene skiftlederen ga meg viste skriblerier på doveggen som noen kolleger hadde gjort i løpet av de foregående skiftene. Hetsen var ikke til å misforstå. Der sto det: «Lyst på en god venn? Ring Kurt Sandholt, han løser deres bakerste problemer». «Pass på rumpene deres i garderoben», og «PS. Det er ingen skam å la såpa ligge på gulvet», forteller Kurt Joar, som ikke var åpen på jobben den gangen dette skjedde. De vasket det bort i hui og hast slik at jeg ikke skulle se det når jeg kom på jobb. Men de tok bilder av det først. Det ble vurdert om dette skulle forbigås i stillhet, men slik ble det heldigvis ikke, sier Kurt Joar, som ble så opprørt da han fikk se bildene at han kom ikke på noe å si der og da. Men det endte med at jeg tok saken som jeg oppfattet som mobbing og trakassering, helt til topps i Schenker Linjegods og også anmeldte den til politiet. Også faren til Kurt Joar jobber på Schenker Linjegods. Han ante ikke at kollegene «visste» at sønnen hans var homse. Jeg pratet med pappa og driftssjefen om outingen på doveggen. Dette kunne vi ikke akseptere. Det var rett og slett hærverk, mobbing og trakassering. Sammen prøvde vi å finne ut hvem som var synderen. Hadde han blitt avslørt, ville det vært sparken på dagen, sier Kurt Joar og forteller at en slik oppførsel ifølge arbeidsreglementet til Linjegods er uakseptabel. Men de fant aldri ut hvem av kollegene hans som sto bak homohetsen. «KURT JOAR HAR NOE HAN VILLE SI» Der og da bestemte Kurt Joar seg for å stå fram for hele bedriften. Dermed ble det avsatt tid til saken han på et avdelingsmøte for nattskiftet. «Det ble vurdert om dette skulle forbigås i stillhet, men slik ble det heldigvis ikke.» KURT JOAR SANDHOLT NAVN: Kurt Joar Sandholt ALDER: 31 BOR: Oslo SIVIL STATUS: Samboer med Henrik GJØR: Terminalarbeider på Schenker Linjegods på Alnabru i Oslo AKTUELL: Kurt Joar ble outet som homo på jobb, men opplevde støtte både fra kolleger og ledelse da han tok opp saken med dem På nattskiftet er vi omtrent 40 personer på jobb. Det var tryggest å begynne med dem, for det hersker en varmere tone om natta, forklarer Kurt Joar. Regionssjefen meddelte møtet at «Kurt Joar har noe han ville si». Jeg var dritnervøs, men jeg fikk fortalt dem hva som hadde stått på doveggen og at jeg hadde bestemt meg for å anmelde det. Jeg sa at jeg var villig til å trekke anmeldelsen dersom jeg fikk en unnskyldning. Det skjedde jo selvfølgelig ikke, men jeg hadde slik lyst til å fortelle vedkommende hva homofili egentlig er, sier Kurt Joar, som plutselig befant seg i en situasjon der han sto foran alle kollegene og fortalte at han var homofil og «at han var som han var». Men er ikke det utrolig å måtte stå på et avdelingsmøte og si at du er homo? Jo, det er helt utrolig, men da møtet var over fikk jeg flott støtte og klapp på skulderen av nesten samtlige. De sa at det var modig gjort. Den som skrev dritt om meg «hjalp» meg på en måte til å stå fram. Kanskje hadde jeg fortsatt vært i skapet på jobb om dette ikke hadde skjedd, sier Kurt Joar, som har opplevd støtte fra både kolleger og ledelsen, helt opp til topps. Politiet henla imidlertid anmeldelsen hans. SÅ KOM KJÆRLIGHETEN Lenge før hetsen på doveggen skjedde hadde Kurt Joar snakket med folk i LO og klubblederen på jobben om at han nok var homofil. Etter hvert begynte han å bli helt sikker på at han var det. Da dynget Kurt Joar seg ned i arbeid og jobbet gjerne doble skift. Ikke tok han kontakt med andre homofile heller. Så kjøpte jeg meg eget hus i Hurdal. Der fikk jeg internett og etter et år med litt chatting, fikk jeg kontakt med Henrik. Han hadde også nylig kommet ut av skapet. Vi møttes til slutt i Lillestrøm og kjærligheten begynte å blomstre. 1. desember i 2000 ble vi kjærester, og nå har vi vært samboere i tre år, forteller Kurt Joar og smiler lurt. Han har solgt huset i Hurdal og kjøpt leilighet i Oslo der han bor sammen med Henrik som er 17

18 Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Trygge arbeidsforhold for lesbiske og homofile! FO arbeider for likeverd og like muligheter til makt og innflytelse for alle, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonshemning, etnisk opprinnelse eller kulturell bakgrunn. Vi kjemper derfor mot diskriminering i lov- og avtaleverket og for at lesbiske/homofile arbeidstakere skal ha et trygt arbeidsmiljø hvor de kan være åpne uten frykt for sanksjoner. Er du lesbisk/homofil, medlem i FO og har spørsmål om dine rettigheter som arbeidstaker, ta kontakt med din tillitsvalgte eller fylkesavdelingen din! Det gjelder også hvis du blir utsatt for trakassering, utstøting eller annen diskriminering på arbeidsplassen. ET FORBUND FOR ALLE! NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND 18

19 Hinting og rykter DEN NEGATIVE forskjellsbehandlingen av lesbiske, bifile og homofile tar altså sjelden form av konkrete overgrep som eksempelvis å bli utsatt for gjentatte voldsepisoder eller å bli oppsagt. Å bli utelukket fra fellesskap, hendelser som tvetydige utsagn eller hinting, rykter eller gester er en type uformell diskriminering som det kan være vanskelig å gripe fatt i og bevise. (Kilde: LO/Nova 2005) Mobbing og baksnakking EN AV FEM kvinner og en av fire menn sier at de har opplevd en eller annen form for diskriminering på arbeidsplass/studieplass på grunn av sin seksuelle orientering. De vanligste formene for diskriminering er trakassering, mobbing og baksnakking. (Kilde: LO/Nova 2005) HOMO PÅ JOBB John Earhart (56), Koordinerende hovedtillitsvalgt, Norsk Sykepleierforbund: DET VAR VANSKELIG ikke å si noe da mine kolleger snakket om hva de gjorde i fritida si. Skulle ikke jeg si noe om at jeg hadde en samboer og hva vi gjorde i helga slik de gjorde? Jeg ville ikke at de skulle tro at jeg var en mislykket fyr som ikke hadde et rikt og tilfredsstillende liv utenom jobben. Det er kanskje mye vanskeligere å få sagt det når man er enslig. Men hva snakker enslige heterofile om på jobben? På lik linje med heterofile kolleger må homofile også kunne snakke om ting utenom jobben som de er opptatt av. «Etter at jeg sto fram ble det mye mer lystbetont å gå på jobben. Mine kolleger synes også at jeg er blitt mye blidere og hyggeligere.» KURT JOAR SANDHOLT flyvert i Widerøe. Kurt Joar jobber fortsatt på terminalen på Schenker Linjegods, men dynger seg ikke lenger ned i arbeid for å «rømme». Nå er det arbeidslyst og engasjement som driver han. Det er alltid en glede å gå på jobb. Jeg jobber kveldsskift og nattskift. Sånn sett er dette en usosial arbeidstid. Samboeren min jobber også mye. Sju dager borte og seks dager hjemme. FOTBALL, BILER OG DAMER På Schenker Linjegods er det et realt mannsmiljø. Her som på andre mannsarbeidsplasser går det i fotball, biler og damer. Ingen kan være hårsåre her. Når det er sagt, hører det også med til historien at de fleste av gutta ønsker seg flere kvinnelige kolleger. De har skjønt at kvinner er med på å myke opp miljøet, sier Kurt Joar. Ønsker de seg ikke flere homser, da? Jo, de sier at det er kjekt å ha meg her. Når det gjelder meg, så går ikke på legning, men på meg som person. Jeg er en tøffing på jobben. Jeg bryr meg om kollegene, og jeg har vært tillitsvalgt. Dessuten er jeg samfunnsbevisst og engasjerer meg i hvordan folk har det. Hva er den store forskjellen på å være skjult og åpen på jobben? Livskvaliteten blir bedre som åpen. Etter at jeg sto fram ble det mye mer lystbetont å gå på jobben. Mine kolleger synes også at jeg er blitt mye blidere og hyggeligere. Og det er jo ikke så rart, for nå kan jeg være meg selv. Å leve et dobbeltliv tar på. All energien jeg brukte på å holde legningen min skjult, kan jeg nå bruke på konstruktive ting. elin@blikk.no Ledelsen i Linjegods ga meg full støtte, forteller Kurt Joar, som ble sjikanert med homohets på doveggen på jobben. 19

20 LO mener at mangfold i arbeidslivet er normalt og at stereotypene heller er unntaket, sier likestillingsansvarlig Trine Lise Sundnes i LO. Loven diskriminerer LO-sekretær Trine Lise Sundnes satt i arbeidslivslovutvalget. Men deres forslag til ny arbeidsmiljølov ble overprøvd av Bondevik-regjeringen. Det ga religiøse arbeidsgivere rett til å diskriminere homofile. Nå bryter Norge EU- direktivet. Hvis ikke regjeringen endrer loven vil LO melde saken inn for EFTAs offisielle overvåkningsorgan. Tekst og foto: Kjersti Eidem Dyrhaug.