Motgift_03_ :09 Side 1. Rusfritt arbeidsmiljø. side 20. Nr årgang. Midt. i siktet. Foto: Jørgen Steen

Transkript

1 Motgift_03_ :09 Side 1 Rusfritt arbeidsmiljø side 20 Nr årgang Midt i siktet Foto: Jørgen Steen

2 Motgift_03_ :10 Side 2 annonser

3 Motgift_03_ :10 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Sitter i saksa side 5 7 Notiser side 6 På stipend til søta bror side 7 Sammen i kampen mot narkotika..... side 10 Skal treffe den kriminelle skuta midtskips i vannlinjen side 13 Bergen - Bare litt annerledes side Skyter rusfrie skudd på løkka side 18 Rusfritt arbeidsmiljø trygghet for alle side 20 Narkotika-konferanse i Florida side 22 Notiser side 23 Leserbrev: Passivt politi side Kommentar side 25 Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 1. november

4 Motgift_03_ :10 Side 4 lederen Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Logisk brist Stoltenbergutvalget sin rapport om narkotika ble før sommeren presentert for våre folkevalgte og det norske folk. Et av forslagene er at det skal åpnes for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der tungt opiatavhengige skal behandles med heroin. NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på menneskers rett til et verdig liv. Verdighet for den enkelte rusmisbruker handler om å bli gitt muligheten til et liv uten rus. Tungt opiatavhengige trenger ikke et nytt medikament, men et hjelpeapparat som er tilpasset den enkeltes behov. Justisminister Storberget ser ut til å applaudere forslagene fra Stoltenbergerutvalget og går enda lenger i sitt syn på framtidens narkotikapolitikk. Storberget foreslår å opprettholde lovforbudet, men å gå bort fra straff for bruk og besittelse av narkotika. For NNPF framstår dette som en logisk brist. Det kan fort føre til at narkotikaforbudet blir en sovende paragraf som ikke blir håndhevet av kontrolletatene. Til tross for vår kritikk mener vi at utvalget har gjort en grundig og god jobb og mange av tiltakene støttes av NNPF. Men, vi tror at en bred satsing innenfor rusfeltet med fokus på forebygging og rehabilitering er veien å gå, ikke utlevering av heroin til en som allerede er avhengig av stoffet. Alkohol som behandling for de med et alkoholproblem er vel ikke vanlig praksis? Rapporten bør leses av alle som har et engasjement og brenner for fagfeltet. Det gleder undertegnede at tolldirektør Bjørn Røse, også i denne saken, har vært tydelig på hva han mener om enkelte av forslagene fra Stoltenbergutvalget. Norsk politi trenger ledere som tør å sette seg i sjefsstolen og på en klar og tydelig måte definere sin lederrolle. I dette ligger også evnen til å løfte seg opp og se egen organisasjon i helikopterperspektiv. Politiinspektør Einar Aas ved Seksjon for Organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt sitter i denne stolen. Han leder en seksjon som er satt til å håndtere noen av de mest krevende saker vi er satt til å løse. Vi må alle ha som et mål om alltid å bli bedre i det vi gjør og samtidig klare å tenke både resultat og ressursutnyttelse. Motgift har snakket med Einar Aas og vi ser en reflektert politileder som evner å være kritisk til egen organisasjon, samtidig som han verdsetter det gode arbeidet som hver dag blir utført av egne ansatte. Årets NNPF konferanse nærmer seg med stormskritt. Siste helgen i oktober samles nærmere 600 dedikerte medlemmer for å få faglig påfyll og å knytte nye kontakter. Programmet for konferansen viser at det også i år vil være mulighet for begge deler. Har du ennå ikke meldt deg på er det på tide å gjøre det nå! Velkommen til Norsk Narkotikapolitiforenings 20. utdanningskonferanse i Bergen 2010! ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Anette Glende Gultvedt Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 Motgift_03_ :10 Side 5 hårete Sitter i saksa Forsvaret har i fire år brukt hårprøver for å sikre at personer som misbruker narkotika ikke skal tjenestegjøre i Forsvaret. Metoden har frem til nå vært lite brukt i politiet. TEKST OG FOTO: TORGEIR VON ESSEN Bakgrunnen for at Forsvaret startet med å ta hårprøver var at urinprøven for øvrige stoffer enn Cannabis bare viser bruk 2-4 dager tilbake i tid. Det ble i 2006 innledet et samarbeid med St. Olavs hospital, som ble ansvarlig for å analysere prøvene. 150 PERSONER TATT Bare i løpet av 2006 ble 150 personer, hvor ikke urinprøven slo ut, felt av hårprøver i Forsvaret. Forsvaret har kjørt urin- og hårprøve parallelt, da hårprøven har vansker med å vise misbruk av Cannabis. Avdelingssjef ved St. Olavs hospital har uttalt at de forskjellige stoffene binder seg til proteinet i håret, og blir sittende der. Prøvene er like sikre som urin- og blodprøver. 1 CM I MÅNEDEN Håret på hodet vokser ca. 1 cm i måneden, og det er bare lengden på håret som begrenser hvor langt tilbake i tid en kan påvise et misbruk. Rapporten som en får tilbake viser hvor mange ganger en har brukt og i hvilken periode. SKJEGGET I POSTKASSEN Enkelte ganger møter en personer som bevisst eller ubevisst har barbert av alt håret på hodet, nettopp for å kunne slippe en hårprøve. Det er derimot uproblematisk å bruke hår fra andre deler av kroppen, være seg armhuler, skrittet, brystet eller ryggen. Utfordringen blir da å fastsette tidspunkt for misbruket, da kroppshårene vokser i et annet tempo enn håret på hodet, sier vakthavende lege ved St. Olavs hospital. GODE RUTINER Utfordringen ved hårprøver kan være ekstern forurensing, men St. Olavs hospital har vaskeprosedyrer og sikkerhetsmarginer, i tillegg til at det er viktig at de som tar prøven bruker engangshansker. Hårprøve ET VERKTØY Prøven er ideell til bruk, der det er mistanke om pulver- eller pillemisbruk, og det ikke slår ut på en urinprøve. Det kan også være HÅRFINT Koster kroner for en basispakke personer som nekter eller har vansker med å Gatepatruljen i Oslo hadde i flere år slitt Svaret foreligger etter ca. to uker, men avgi en urinprøve, og hvor blodprøven heller med en av sine unge gjengangere, som ikke dersom det haster, kan en ta kontakt ikke fører frem. I brukssaker og i et forebyggende ønsket å avlegge urinprøve, og ikke slo ut på med St. Olavs hospital. perspektiv er det ofte av vesentlig ka- blodprøve. I april i år etter mistanke om nar- rakter overfor barnevernet, bare å få dokumentert kotikabruk, fikk de beslutning om kroppslig For mer informasjon eller bestilling av et misbruk, slik at de kan sette i undersøkelse fra jurist. Resultatet var klart hårprøvesett, ta kontakt med St. Olavs gang tiltak. Prøven er sågar skånsom, da en på at jenta hadde brukt kokain de siste syv hospital på bare trenger noen hårtuster, som gjør at en månedene, ved minst fire anledninger. som oftest ikke ser at det er blitt klippet bort hår

6 Motgift_03_ :10 Side 6 notiser «Hasjlege» utenfor Vinmonopolet En mann i slutten av 30-årene hadde ikledd seg full legeuniform og stilt seg opp utenfor Vinmonopolet i Bø i fellesferien. Her brukte han formiddagen til å dele ut brosjyrer med argumenter for bruk av hasj. De ansatte ved utsalget av det lovlige rusmiddelet likte konkurransen dårlig og ba mannen om å flytte seg, men de måtte til slutt ringe til politiet. I og med at mannen sto på privat eiendom ba vi han flytte seg, sier operasjonsleder Gunnar Ramslien i Telemark politidistrikt til TA. Utro tjenestemenn I Venezuela har myndighetene arrestert 21 politifolk som mistenkes for å ha hjulpet to mexikanske narkotikasmuglere ut av fengsel. Smuglerne skal tilhøre Juarez narkotikakartell og ble tatt da de kom med et småfly fullt av narkotika og landet i Venezuela. Tatt ved pumpa Etter å ha rast fra seg i 174 km/t på E-18 måtte motorsyklisten fylle bensin på Kjellstad i Lier. Den sivile UP-bilen så da sitt snitt til å ta føreren, som ikke bare brøt veitrafikkloven. På seg hadde mannen fra Porsgrunn seks gram marihuana og fire gram amfetamin. Som om ikke dette ga UP nok skrivearbeid, ble han også anmeldt for å ha påsatt falske mopedskilter på MCen samt å kjøre uten gyldig førerkort. Mannen hadde også med seg et femsifret pengebeløp i kjøredressen. Illustrasjonsfoto Store mengder hasj ved kongebolig En politihund som var ute på et helt annet oppdrag var heldig med vindretningen og fant en halv kilo hasj i et steingjerde ved kongeboligen Ledaal (bildet) i Stavanger. Patruljen skule egentlig kontrollere to personer som oppholdt seg i parken utenfor boligen. Politiet mistenker ikke de to personene som opprinnelig ble undersøkt for å ha noe med stoffet å gjøre. Heller ikke kongehuset. Det dukker stadig opp ting vi tilfeldigvis ramler over og depoter kan være gjemt hvor som helst, sier operasjonsleder Kjell Arne Slethei. 30 dager for 120 gram En 34 år gammel sogning må belage seg på 30 dager bak murene for å ha hatt 120 gram hasj i bagasjen. Mannen var på tur tilbake til Norge etter en tur til Danmark da han ble pågrepet av politiet. Han skal ha mange lignende forhold på samvittigheten fra tidligere. Fem tonn kokain i ubåt Guatemalas marine fikk, i samarbeid med det amerikanske narkotikapolitiet (DEA), stanset en undervannsbåt fullastet med kokain. Det 55 fot lange hjemmesnekra fartøyet, som var på vei til USA, ble stanset ved Guatemalas stillehavskyst. Ombord i båten var det fire colombianere. Det var en sovekupé, en separat seksjon for motoren og ytterligere en seksjon for kokainlasten, sier militærtalsmann Byron Gutierrez på en pressekonferanse. I oktober i fjor ble en lignende ubåt funnet 175 kilometer utenfor landets kyst. Denne var lastet med ti tonn kokain. Heftig razzia mot italiensk mafia politifolk var involvert i en storstilt aksjon mot den mektige Ndrangheta-mafiaen i Italia. Resultatet ble 300 arrestasjoner og verdier for opp mot 300 millioner euro ble beslaglagt. Siktelsene mot de pågrepne inkluderer mord, utpressing, våpensmugling og narkotika. Organisasjonen er en av landets fire største mafiaorganisasjoner og skal være mektigere enn den beryktede sicilianske mafiaen. Gruppen som har hovedsete i Milano har trolig en omsetning på 44 milliarder euro årlig, som tilsvarer hele 3,8 prosent av Italias bruttonasjonalprodukt. Avdekket internasjonalt hasjnettverk Spansk politi har avviklet et internasjonalt nettverk av hasjsmuglere fra Marokko. Så langt er 65 personer pågrepet og 20 tonn narkotika beslaglagt. Som en del av den gigantiske operasjonen har politiet også undersøkt fem båter, 100 biler og 175 eiendommer. Gruppen har brukt et moderskip og deretter fordelt narkotika i mindre fartøy. Blant de pågrepne er det spanjoler, algeriere, colombianere og marokkanere

7 Motgift_03_ :11 Side 7 Sverige På stipend til søta bror I slutten av mai besøkte Gatepatruljen Ungdomsseksjonen ved Stockholmspolisen og ble møtt av sjefen for Torgny Södergren som først hadde den obligatoriske innføringen i teorien. Tjenestemennene/-kvinnene ble deretter fordelt i tre grupper på Ungdomsseksjonen, Plattangruppan & Klara närpolis og Krogsektionen. TEKST OG FOTO: GATEPATRULJEN OSLO Klara närpolis og Plattan-gruppen Klara närpolisområde er Stockholms mest sentrale närpolisområde, og kan til dels sammenliknes med området rundt Oslo sentralstasjon. Stasjonen har lokaler på sentralbanestasjonen i byen og har åpen skranke for mottak av anmeldelser, hittegods med mer. Rett ved stasjonen ligger Sergels Torg hvor man finner Sveriges største omsetningssted for narkotika, Plattan. I området omsettes det for det meste hasj og tabletter. Klara närpolisstation består av tre grupper: Voldsgruppen, vinningsgruppen og Plattan-gruppen. Plattan-gruppen jobber med problematikk knyttet til Plattanområdet. Gruppen prioriterer å satse på omsetterne, men det er også nulltoleranse ovenfor alle narkotikaforbrytelser. Gruppen jobber både uniformert og sivilt. IKKE SYNLIG Da gatepatruljen var på besøk var det ca. 10 omsettere som befant seg på Plattan. Tjenestemennene vi fulgte fortalte at dette var et vanlig antall. De fortalte at man i Stockholm sjeldent eller aldri ser misbrukere som bruker narkotika utendørs, i form av at de setter sprøyter eller liknende. Slik fremstår det for oss etter dette besøket at Oslo har et mye større synlig narkotikaproblem enn Stockholm. SAMLINGSSTED Sergels torg er et samlingssted for ungdom fra hele Stockholm by. Plattan-gruppen ser ikke på dette som et problem i utgangspunktet. Men med en gang det blir uroligheter, noen ungdommer er alene eller søker kontakt med narkotikamisbrukere eller på andre måter tiltrekker seg politiets oppmerksomhet tar politiet kontakt. Dersom ungdommene ikke har en god forklaring på hvorfor de befinner seg i området vurderer politiet om de skal ringe eller sende brev hjem til foreldrene hvor de melder sin bekymring. I tillegg til Plattan-gruppen jobber også andre instanser som for eksempel sosialtjenesten og Maria Ungdom i området. LOTS FOR LIVET I Stockholm har de startet er prosjekt som heter Lots for livet. Prosjektet er et samarbeid mellom politi, helsevesen og sosialtjenesten i Stockholm. Prosjektet er et akutt behandlingstilbud for de misbrukerne som oppholder seg i de åpne rusmiljøene i byen. For å komme inn under behandlingstilbudet må man være en tung rusmisbruker, være kjent av politiet for å regelmessig ha oppholdt seg i de åpne rusmiljøene, være folkeregistrert i Stockholm eller ha kontakt med sosialtjenesten i byen, ikke være aktuell for pågripelse og være villig til å ta i mot hjelp for misbruket sitt. UMIDDELBAR AVRUSNING Samarbeidet går ut på at politiet spør aktuelle kandidater som befinner seg på en av Stockholms fire åpne rusmiljøer om de er motivert for behandling. Dersom kandidatene er motivert tilbyr politiet å kjøre dem til en av to behandlingssteder som tar imot dem. Når de kommer hit blir de umiddelbart tilbudt avrusning, utredningen starter og hjelpeapparatet rundt dem blir satt i gang. Behandlingsstedene bemannes ut i fra når politiet jobber og har aksjoner. I Oslo har det åpnet et lignende tilbud, rusakutten ved Ullevål sykehus i lokaler på Sinsen. Denne var i utgangspunktet midlertidig, men skal etter planen gjøres permanent fra sommeren 2010 med et fagteam på 14 ansatte. 7

8 Motgift_03_ :11 Side 8 Sverige Krogsektionen En av seksjonene vi besøkte var «Krog»- seksjonen. Dette er en enhet som jobber opp mot utelivsbransjen i Stockholm med Stureplanet som det mest kjente partyområdet. De jobber også opp mot MC-gjenger og andre kriminelle grupperinger da disse også vanker i byens uteliv. Seksjonen er en populær og god plattform for videre politiarbeid, men til gjengjeld må man ofre annen hver helg til jobbing. NATTENS PULVERSTOFFER OG HVERDAGSLIGE VANNHULL Vi fikk inntrykk av at de jobbet mest opp mot nattklubber og omsetning av pulverstoffer på disse stedene. Størst aktivitet er det i helgene, mens hverdagene ble brukt til å kikke litt bredere i utelivet blant annet på brunere vannhull der deres klientell vanket. Krogseksjonen har god dialog med de fleste vakter på utesteder etter at det ble renset opp i denne bransjen for en tid tilbake. Mange av vaktene har direktenummer til patruljene slik at de raskt kan være på stedet. Vi var ute med krogseksjonen en torsdag kveld der det skulle lanseres et kampsport TV-spill. Det var ventet en del kjente kriminelle fightere til arrangementet, men oppslutningen var ganske dårlig. Videre trålet vi utestedene på Södermalm etter påtente personer (som visstnok er svensk gateslang for rusa personer), fotballpøbler og andre ugress i utelivsfloraen uten den store fangsten. MC-PØBEL Lukingen av utelivsbeddet var resultatløs helt til vi på vei hjem ble vinket inn på et utested av en diger dørvakt fra Nord- Trøndelag. Inne i en mørk krok fant vi tre personer tilknyttet en ikke ukjent MC gruppering som også har tett tilknytning til fotballpøblene i AIK. Med den gode politipraten fikk vi en stemningsrapport innad i MC miljøet, en slåsshanske og en anmeldelse for brudd på våpenloven. I Stockholm er det kun to puber som tillater at man signaliserte MC-tilknytning med klesdrakt, dette stedet var en av dem. Support-81 er supportere av Hells Angeles. Politiet har utvidede fullmakter til å visitere personer som ved klesdrakt eller symboler, viser at de støtter definerte kriminelle grupperinger. Denne utstrakte muligheten fører ofte til beslag av kniver og slagvåpen

9 Motgift_03_ :11 Side 9 Sverige Ungdomsseksjonen Ungdomsseksjonen/Ravepatruljen ble dannet på midten av 90-tallet som et resultat at rave og techno kulturen som blomstret opp på 90-tallet. Der ungdommen samlet seg i nedlagte lagerbygg for å danse og høre på techno musikk, og hvor politiet så at illegale rusmidler var en veldig sentral del av dette miljøet. Ungdomsseksjonen bestod av tre lag, hvor hvert lag hadde seks tjenestemenn, hvor en person var lagleder. Tjenesten var delt slik at to av lagene jobbet ute i, mens det siste laget etterforsket sakene som ungdomsseksjonen dro opp. De rullerte slik at hvert lag var 20 uker ute for deretter å ha 10 uker etterforsknings tjeneste. EVIG UNG Ungdomsseksjonen jobbet med ungdom helt opp til 25 år og hadde som målsetting å oppdage ungdommen i en tidlig fase av rusmisbruket. De dekket hele Stockholm län, dvs kvadrat kilometer og en befolkning på nesten 2 millioner. Ansatte ved ungdomsseksjonen fikk maks være ved enheten i 5 år. Dette for å hindre at mannskap gikk leie og for å spre på den kunnskapen de fikk på fagfeltet innad i politiet. Avdelingen stod for anmeldelser i 2009 og 85 % av disse gjaldt saker hvor gjerningspersonene var mellom år. 66 % av disse var fra før helt ukjente for politiet. HÅNDJERN TIL BESVÆR I alle hendelsene som vi var vitne til under besøket ble det ikke benyttet håndjern. Grunnen til dette var regelverket for bruk av håndjern var veldig strengt og det måtte skrives rapport når dette ble benyttet. Derfor ble det ytterst sjeldent benyttet håndjern forklarte tjenestemennene. MARIA UNGDOM - EKSEMPELET TIL ETTERFØLGELSE I Stockholm er det opprettet et døgnåpent tilbud til ungdom som sliter med rus. Dette er et eget sykehus hvor det er ansatt sykepleiere, leger og psykologer som bare jobber med ungdom. I dette bygget har politiet fått sin egen lille avdeling som juridisk sett er en politistasjon når de benytter lokalene. Det er hit ungdomsseksjonen tar med seg med seg ungdommen for avhør og urinprøver i saker som gjelder rus. Grunnen til at politiet reiser hit med ungdommen i stedet for inn på politistasjonen er at når politiet er ferdig med sine gjøremål får ungdommen tilbud om å få hjelp med en gang med sine rusproblemer om de ønsker dette. Fra politiets lokaler er det en dør som leder inn til sykehusdelen. Inn her har ikke politiet adgang og alt ungdommen velger å snakke med de ansatte om her forblir bak disse dørene. Det er et frivillig tiltak og de unge kan velge å si nei, men de fleste velger å takke ja til tilbudet. URINPRØVE I DET FRI De jobbet veldig likt som Gatepatruljen og brukte urinprøver i alle saker. Sakene ble stort sett ferdigstilt på stedet. I et tilfelle kom vi over et røykelag i en park, og urinprøvene ble tatt der ute. Anmeldelsen og avhøret ble tatt på benken og skrevet ned i notatblokken. Patruljen skrev rapporten når de kom inn på tjenestestedet igjen. GODT SAMARBEID Ungdomsseksjonen hadde en ordning med sosialtjenesten, barnevernet, slik at det alltid var med en representant fra barnevernet under patruljen. Dette var en stor fordel for patruljen, som da kun kunne konsentrere seg om det rent politifaglige. Under narkotikakonferansen i Ålesund 2009, vant vi i Gatepatruljen fra Oslo, et stipend på ,- kroner, og etter en del diskusjoner, kom vi frem til at vi ville bruke pengene på å reise til Ungdomsseksjonen i Stockholm som tilsvarer Gatepatruljen i Sverige, for å utveksle erfaringer og lære noe av hvordan svenskene jobber. De sykehusansatte hjelper blant annet til med avrusing og psykologisk hjelp. De bistår også med urinprøver for ungdom som går på urinkontrakt. MOBIL ETTERRETNINGS- INFORMASJON En av tingene som imponerte oss, var at svenskene hadde sitt eget lille Indicia / etterretningssystem på mobiltelefonen, som ved vaktens start ble oppdatert, ved å synkronisere mot en datamaskin. Selve systemet ble lagret i Front Page, og en fikk opp bilder, personalia, saksinformasjon og etterretningsinformasjon. Dersom en skulle være så uheldig å miste telefonen, kunne en annen tjenestemann/-kvinne sende en tekstmelding til telefonen slik at den låste seg. AVSLUTNING Fredagen var det tid for oppsummering, og alle var enige om at det hadde vært en tur som hadde gitt stort utbytte, faglig og sosialt. Hele Gatepatruljen ønsker å rette en takk til NNPF, som med utdeling av stipend gjorde denne fantastiske turen mulig

10 Motgift_03_ :11 Side 10 Tyskland Sammen i kampen mot narkotika Tyske GER har et utstrakt samarbeid med nabolandene, og på tjenestemannsnivå er det svært god kontakt med kollegaer i andre land. AV TORGEIR VON ESSEN Etter krigen ble Tyskland og Berlin delt inn i fire soner, kontrollert av Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Militærmaktene og lokalt politi og toll, sloss om å avdekke kriminalitet, uten at de samarbeidet, og det ble til slutt så ille at en endte med at de ulike etterretningsorganisasjonene stod på hver sin side med agenter og kjøpte stoff fra hverandre. TOLL + POLITI = SANT I 1978 ble «Samordnet Etterforskning Rusgift» i Berlin (GER Gemeinsame Ermittlung Rauschgift), grunnlagt, og tre tolletterforskere, tre polititjenestemenn og en amerikaner tok fatt på samarbeidet. GER var helt fra starten et eget tjenestested, og det vokste seg etter hvert stort. På det meste var det 80 polititjenestemenn og 40 tolletterforskere ved GER Berlin, forteller seksjonsleder Andreas Beyer. I dag er det 28 GER-avdelinger i fordelt på de 16 tyske bundeslandene. DELT KONTOR Seksjonsleder Andreas Beyer og tolletterforsker Henner Grote forteller videre at det fra starten ble bestemt at en tolletterforsker og en polititjenestemann skulle dele kontor, for få det nødvendige samarbeidet. En har i samarbeidet også benyttet seg av begge etatenes hjemmelsgrunnlag for sammen å kunne fange bredere. Politiet i Tyskland er delt inn i Bundespolizei og Landespolizei, hvor sistnevnte er det vanlige politiet med avgrenset myndighet til ett Bundesland eller fylke. Bundespolitiet har en annen utdannelse en landespolitiet, og har et nasjonalt ansvar, for blant annet inn- og utreiser. Tollvesenet er også delt i to mellom kontrollvirksomhet og etterforskning. Heroinen som kommer til Tyskland, kommer fra Afghanistan til Tyrkia, hvor den blir bearbeidet. Videre kommer den oftest bilveien via Balkan til Nederland, som regnes som et knutepunkt kilos leveranser til Nederland, blir hentet av tyske biler i 2-3 kilos kvanta. Cannabisen kommer også via Nederland med kurer, forklarer seksjonsleder Beyer. Gruppe to har hovedfokus på kokainsmugling, som kommer hovedsakelig fra Sør-Amerika og Vest-Afrika med båt og flykurerer. Vi ser at det stort sett er personer med afrikansk bakgrunn, sammen med tyske som står for innførsel av kokain, beskriver tolletterforsker Grote. FOKUSOMRÅDER INTERNASJONALT SAMARBEID GER Berlin teller i dag 36 personer, i tillegg GER benytter seg av det internasjonale tollsamarbeidet til ytterligere 16 tjenstemenn/-kvinner i innenfor EU, formalisert i GER Brandenburg, som etter murens fall Napoli i 1967 i tillegg til samarbeid via attacheer. ble slått sammen med GER Berlin. I Berlin er det delt inn i to grupper, hvor GER har et utstrakt samarbeid spesielt gruppe en etterforsker innførsel og smugling med nabolandene, og på tjenestemannsnivå av heroin og Cannabis. har vi svært god kontakt med kollegaer i an dre land. Likevel er det ganger at forskjellig lovverk eller straffeprosess, gjør at vi strander, for eksempel i forbindelse med kommunikasjonskontroll. I Tyskland har vi et legalitetsprinsipp, som sier at vi må gjøre noe med kriminell aktivitet som vi kjenner til, mens Nederland for eksempel har et opportunitetsprinsipp som gjør at nederlenderne kan velge om de vil handle eller ikke, forteller seksjonsleder Beyer. STORFISK GER arbeider ikke ut fra mengde, men ut fra nettverkstruktur. Som regel vil det si at minimumsmengden ligger mellom kg cannabis, mens en flykurer har med seg gjennomsnittlig 2,5 kilo kokain. Noen pakker i kofferten, mens andre svelger stoffet. En proff-svelger, kan klare opptil ett kilo av gangen, sier Grote. Klientellet varierer noe fra det urbane Berlin til det mer landlige Brandenburg, hvor det av naturlige årsaker, er en overvekt av tyske etniske gjerningsmenn, i form av mc-gjenger og rockere som driver narkotikatrafikken.

11 Motgift_03_ :12 Side 11 Tyskland I fjor hadde vi omtrent 100 operasjoner, og vi ligger jevnt på mellom saker i året, i tillegg til deloperasjoner. Av disse er 25% store operasjoner, som kan gå over et helt år, forteller seksjonslederen. PAPIRLØST SAMARBEID Politi og tollvesenet har jobbet sammen siden 1978, uten rettslige grunnlag, kontrakter, felles mål, uten at personalbestanden har vært bestemt og uten bestemte oppgaver eller ansvar. Dette har ved flere anledninger ført til uenigheter i forhold til hvilke operasjoner som skulle prioriteres, hvem som skulle betale for tolkeutgifter og lignede og hvem informantene egentlig tilhørte. - Alt foregikk i et fritt rom, og det var et behov for en formalisering, som endelig kom på plass i fjor. I tillegg til kontrakter mellom politi og toll, har vi også kontrakter med stedlig politi, forteller Andreas Beyer. - Selv om mye koster penger kan GER helt uten kostnad benytte alle avdelinger innenfor politi og toll, til sine operasjoner

12 Motgift_03_ :12 Side 12 Tyskland cannabisplanter beslaglagt I tre sammenhengende «vitnameser-saker» har GER i Nürnberg i Tyskland siden november 2009, beslaglagt cannabisplanter og mer enn 34 kilo ferdigtørket marihuana. «PLANTET» BEVIS 50 tjenestemenn fra politi og toll, slo i vår til mot en eldre enebolig, etter at etterforskning hadde avdekket at det fantes en plantasje der, uten at noen av naboene hadde noen som helst mistanke om at det fantes en plantasje der. KRYDRET FORKLARING I leiligheten var en 36-år gammel vietnameser, som i starten forklarte at han bare hadde plantet krydder, noe som for tjenestemennene, som ble møtt av 400 cannabisplanter, virket litt tvilsomt. Det hjalp heller ikke vietnameserens troverdighet at han ikke hadde lovlig opphold. Narkotikabande tatt i Lübeck I mai i år slo det tyske politi- og tollsamarbeidet, GER, til mot en narkotikabande i Lübeck, som siden 2009 hadde omsatt narkotika for EUR. bestilte den 43-år gamle lederen av nettverket, en ny leveranse. Og ved overleveringen fikk ikke GER bare has på mottakeren, men også den 63-år gamle nederlandske kureren og ytterligere 20 kilo marihuana og ett kilo hasj, som befant seg i kurerens bil på overleveringstidspunktet. ALLE GODE TING ER... Ved gjennomgang av dopleiligheten til bakmennene ble det i tillegg til ytterligere mengder narkotika, funnet tallrike bevis som vesker og poser benyttet for transport av stoffet, en stor vekt, ubenyttede plastikkposer, narkotikaregnskap og en vakuumpakkemaskin, brukt til å pakke stoffet. I mai ble en 40-åring stoppet like ved Neumünster, i en personbil som var fylt til randen med med 57 kilo marihuana og 10 kilo hasj til IKKE OVER ENDA en verdi av hele EUR. Stoffet var ikke bare ment for området rundt Lübeck, men for hele Tyskland, og etterforskningen av nettverket og avsenderne i Umiddelbart etter at den første lasten var beslaglagt av politiet, Nederland fortsetter med uforminsket styrke

13 Motgift_03_ :13 Side 13 intervju Med ny kaptein på skipet Org krim OPD, er den nye kursen satt og det er bare en ting å gjøre å angripe. Politiinspektør Einar H. Aas sin programerklæring er å treffe den kriminelle skuta midtskips i vannlinjen I fjerde etasje på politihuset i Oslo står døren åpen inn til leder av seksjon Organisert kriminalitet, politiinspektør Einar H. Aas. Etter mange år ved Asker og Bærum politidistrikt, sist som leder av Kriminalavdelingen, har det vært knyttet forventninger og spenning til at en utenifra skal lede seksjonen med over 260 tjenestemenn og -kvinner. Det har gått over ett år siden du overtok stillingen som sjef ved org krim seksjonen ved Oslo pd. Hvilke forventninger hadde du da du tok jobben? Jeg hadde forventninger til en voldsom slagkraft og dette er en seksjon som kan lage vei i vellinga. Volumet og kompleksiteten er formidabel for en som kommer fra et annet politidistrikt. Så er spørsmålet om evnen til å aksjonere står i forhold til dette. Langt på vei så dette tilfellet, men her er det noe forbedringspotensiale, hvis man ser skuta under ett. Faget er godt ivaretatt her med mange meget dyktige medarbeidere. Så kan man sørre om seksjonen er riktig skrudd sammen med tanke på dimensjon og struktur. På dette punktet har vi kommet frem tl at vi kan gjøre forbedringer. Jeg forventet et høyt tempo og stor produksjon. Det som kanskje er i overkant av det jeg forventet er den store sakstilgangen og presset på etterforskerne Å jobbe for å bekjempe organisert kriminalitet i alle varianter er som å bekjempe kreft. Den er usynlig, men samfunnsskadelig. Seksjonen har vokst hurtig frem, veldig fort også når det gjelder fagfeltet med de utradisjonelle metodene. Og som alltid ellers i politiet er det initiativrike og engasjerte tjenestemenn som er med på å dra opp de enkelte fagfeltene. men det blir ikke formalisert. Og da må vi formalisere dette organisatorisk. Org krim er en stor seksjon. Det å lede en seksjon bestående av spesialister kan være krevende. Hvordan blir ledelse utøvd med deg i bak spakene? Her er man nødt til å delegere. Man må legge seg på det overordnede og definere målsettinger og rammer. det vesentlige er å sørge for at man jobber i samme retning. Faget står sterkt på avsnittene. Seks avsnitt, et prosjekt disse er i stor grad selvdrevne, noe de må være på denne seksjonen i den forstand at de jobber for og med faget. Min oppgave er å sy det hele sammen til feles innsats. Dette kan av og til være en utfordring med dyktige fagfolk med sterke personligheter og for å si det litt fleipete; Det blir som å kjøre et sjuspann med hingster, du risikerer at noen skjærer ut, men da holder det som regel med et piskeslag så er man inne. Det er bedre det enn å kjøre med valaker. Jeg detaljstyrer ikke, men definerer mål, høyre og venstre begrensninger. Tidigere var jeg kaptein på en slepebåt, men har nå mønstret på et cruiseskip. Da må du ta ut kursen og si noe om hastigheten, så overlater jeg til andre å sørge for at maskineriet fungerer på skipet. Det vil være mange saker å velge mellom. Hva er avgjørende for hvilke saker dere velger å satse på? Spørsmålet er mer komplisert enn det som er morsomt. Her ligger noe av forbedringspotensialet. Nå skal vi etablere ett apparat for håndtering og bearbeiding av informasjon. En modell der vi får inn all informa- 13

14 Motgift_03_ :13 Side 14 intervju

15 Motgift_03_ :13 Side 15 intervju sjon i bunn, som vi bearbeider og hvor vi bestemmer oss for hva vi går videre med, altså en prioritering. I dag er dette kanskje litt vel mye basert på magefølelse der og da. Ved siden av det, er det målstyring vi skal satse på til høsten. Vi kommer til å definere lokale mål, og da kommer vi ikke unna nettverk og objekter. Altså hvilke kriminelle nettverk og enkeltobjekter som fortjener Det dreier seg om å eie gata denne seksjonens oppmerksomhet. Og så må vi bestemme oss for hvor mange nettverk og hvor mange objekter vi skal slå ut i løpet av et år; om det skal være to, eller seks. Når vi skal målstyre vår virksomhet, må dette også korrespondere med satsningsområdene til de andre kontrollmyndighetene. Og så kan man ha noen sideparametere, for eksempel hvor stort antall våpen skal vi beslaglegge, hvor mye skal vi inndra av verdier og hvor ofte bruker vi metodene. Dette er adekvate parametere i en org krim setting. Ikke dermed sagt at det har vært jobbet vilkårlig her, langt derifra. Men når du har så mange saker som vi får inn, bistandssaker fra andre politidistrikter og kurérsaker som toll drar opp, så er det egentlig en vurdering fra dag til dag. Problemet er vel egentlig hva man ikke skal ta mer enn hva man skal ta. Vi treffer naturligvis på tunge kriminelle miljøer også nå, men målet er større presisjon i forhold til hva vi angriper. Da blir ressursutnyttelsen bedre. Org krim har nasjonalt bistandsansvar hvordan blir dette løst i dag? Det har vært en vanskelig og ømtålig sak. Når man har bistandsansvar, blir det forventet at man stiller opp. Og for å kunne bistå, må vi ha kapasitet og evne til å respondere. Kapasiteten har vi jobbet ganske mye med og vi har kommet opp på et nivå der vi kan kjøre to operasjoner parallelt. Det vi sliter med er å kunne respondere på ugunstige tidspunkter, rett og slett fordi vi ikke har en avtale på plass når det gjelder til tilgjengelighet. Vi har fått betydelig kritikk, fra toll og andre politidistrikter, som vi tar til etterretning. Så langt i år har vi håndtert omlag 80 bistandsanmodninger, for spaning spesielt og narkotika generelt. Vi aksjonerer på en ganske høy prosentandel. Når sakene ligger på bordet, må vi bestemme oss og vi klarer ikke å bistå alle. Men der vi bistår har vi løpende dialog. Det er ingen ubetydelig oppgave å ha dette nasjonale bistandsansvaret. I bistandssakene må vi evne å se behovet til rekvirenten. Et kvantum som kan være lite i Oslo-målestokk, kan være betydelig et annet sted i landet. Det må vi også ta i betrakting og se behovet for. Dette er vi bevisst når vi velger sak. Når det gjelder spaning, har jeg egentlig et lite budskap. Problemet med spaning er at det er instrumentet ingen vil ha organisatorisk, men som alle skal ha i sak. Der er kapasiteten for dårlig på landsbasis rett og slett. Det betyr at trykket mot bistand til spaning er stort. Selv om vi har forbedret oss, vil det fortsatt være et behov i landet forøvrig. De åpne brukermiljøene i Oslo preger ofte nyhetsbildet. Er synlighet eller mangel på synlighet med på å påvirke politiets legitimitet? Det er ingen tvil om at det er åpenbar omsetning og offensivt narkotikasalg i Oslo sentrum. Et av politimesterens fem strategiske mål er å fjerne den åpenlyse torghandelen av narkotika. Dette skal gjøres gjennom synlighet og tilstedeværelse. Stikkordet er kompetanse på fagfeltet narkotika. Vi kan ikke undervurdere motparten. Deres opplevelse av oppdagelsesrisiko gjenspeiler hvor tannløst eller hvor potente politiet fremstår. I en periode har vi ikke hatt nok fokus på dette. Jeg tror det oppstod et vakum da man Jeg detaljstyrer ikke, men definerer mål, rammer og ressurstildeling la ned Uropatruljen Resultatet ble at man mistet kontrollen i gata. Politiarbeid handler om å feste grep og å holde det grepet. Så lett og så vanskelig. Det dreier seg om å eie gata. Når grepet er festet, handler det om å holde grepet og det siste er kanskje det vanskeligste. Det at man satser på synlighet og tilstedeværelse betyr ikke at seksjonen ikke har vært med. Vi har bidratt til å ta de som innfører og videreformidler. Vi har hatt ganske formidable beslag i fem målrettede aksjoner som vi har styrt de siste 12 mnd; 300 pågrepne personer, 20 kilo heroin, 14 kilo amfetamin, 800 kilo cannabis, 750 gram kokain, 2 millioner i pengebeslag og 8 våpen. I operasjon Elveblest har vi fulgt linjene ut for å ta tilførsel og innførsel. Og da ser vi jo at det er de kjente nettverkene som står bak. Synlighet og tydelighet. Hvor viktig mener du det er for en politileder i din klasse å være synlig og eventuelt også tydelig i media og den offentlige debatt? I dag er det å bli sett vesentlig. Å være faglig tilstede, gi beskjed, komme med innspill som er viktige for allmennheten er absolutt sentralt. Når det gjelder denne seksjonen har vi en fordeling på grunn av det faglige spennet. Publikum har krav på gode svar. Det betyr at jeg tar det som går på policy og strategi, stort sett, mens andre tar det som er direkte fagrelatert. Det er viktig at politiledere på et visst nivå er ute og preger samfunnsdebatten og er med på å legge prenissene på hva vi skal gjøre. Hvis ikke kan det lett bli lite kontinuitet. Ved å reservere seg overfor media, overlater man alt til interesseorganisasjoner. Og da går man glipp av noe. Noe viktig. Ressurser. Har du noe inntrykk av at det går an å påvirke resurssituasjonen uten bare å klage og syte? Jeg tror faktisk det er bedre motsatt. Personlig prøver jeg å unngå å vektlegge begrensingene. Det betyr ikke at man av og til må ta bladet fra munnen. Det er mye bedre å henvise til hva man får til. Man skal være litt oppmerksom på hvordan publikum oppfatter oss. Her på seksjonen har vi ressurser og vi får gjort enormt mye, men som alltid ellerser det de siste ti prosentene som mangler. Og skal man få disse, bør man heller henvise til det man får gjort, enn omvendt. Hvordan ser du for deg fremtiden til org krim og hvilke visjoner har du for seksjonen? Å bekjempe skjult og organisert kriminalitet er viktig. Men jeg er sterk motstander av å sette det ene kriminalitetsområdet opp mot det andre. Jeg mener veien å gå er både og. Veldig lenge har man satt vinningskriminalitet opp mot narkotikakriminalitet og dette opp mot organisert kriminalitet igjen. Jeg mener det er en helt gal tilnærming. Man må evne å ta tak i alt, men selvfølgelig man man prioritere best mulig. Å jobbe for å bekjempe organisert kriminalitet i alle varianter er som å bekjempe kreft. Den er usynlig, men samfunnsskadelig. Vi som driver på fagfeltet har en forpliktelse til å strømlinjeforme innsatsen og gjøre presisjonsnivået best mulig, slik at vi treffer midtskips i vannlinjen på tunge kriminelle Spaning er et fenomen, metoden ingen vil ta kostnadene på, men alle vil ha i sak. aktører. Adekvate, kvalitative mål i for eksempel hvor mange kriminelle nettverk vi velter. Da tror jeg også man vil se resultater. Kriminalitet lar seg bekjempe, det er bare snakk om evne og vilje. Vi har langt på vei evnen til å bekjempe den tunge organiserte kriminaliteten. På denne seksjonen har vi en optimistisk tilnærming. Jobber man, står man på, bekjemper man organisert kriminalitet. Nå er det bare en ting å gjøre det er å angripe, avslutter en tydelig seksjonsleder. TEKST JØRGEN STEEN FOTO KNUT-ATLE JOHANNESEN

16 Motgift_03_ :13 Side 16 Bergen Bare litt annerledes Det var langt mellom selgere med bergensdialekt på fisketorget da Motgifts utsendte gjestet Bergen. Hadde det ikke vært for at flybilletten viste at jeg hadde landet i Bergen, kunne jeg trodd at jeg hadde havnet i en spansk fiskerlandsby. TEKST: OLE MARTIN BERG Pescado! Cangrejo! En jente med mørke krøller og oljehyre annonserte dagens fangst til tilreisende turister og en og annen byborger. Privatdetektiv Varg Veums nærvær på hotellet og akvariedamen hanket meg inn. Dette er Bergen. Vi er bare litt annerledes! Motgift har i tidligere reportasjer omtalt noen av Bergens utfordringer på narkotikafeltet. Rivaliserende omsetningsmiljøer, flere utlendinger, tiltagende vold, økende saksmengde og avtagende oversikt over brukermiljøene, har gått igjen i beskrivelsene av vestlandets hovedstad de senere år. Årets konferanse, som for andre gang arrangeres i Bergen i oktober, har igjen aktualisert et dykk inn i problemområdene. Med støvler på beina og kamera rundt halsen inntok derfor herværende reporter byen i håp om å finne lyspunkter på en grå himmel. NYGÅRDSPARKEN OG BYSTASJONEN Markedet for illegale rusmidler i byen ligger to steinkast unna fisketorget. Det vil si, det finnes to markeder, minst. Nygårdsparken har i flere år innehatt posisjon som det sikre stedet å skaffe seg stoff, sier spaner Tor. Men Bystasjonen har den senere tid også tiltrukket seg selgere. Det er et knutepunkt for trafikk til og fra sentrum, og et naturlig valg for kjappe handler i mørke smug. Parken er mer oversiktlig og lett å overvåke. De mest slitne oppholder seg stort sett i parken, der får de stort sett være i fred. Bortsett fra når politiet en og annen gang må ha en aksjon. De er vante til det. Foto: Vidar Langeland, Bergensavisen bedring i situasjonen. Noen går, nye kommer. Til og med leiligheter går i arv til nye selgere etter hvert som forgjengerne blir buret inn. over fjellet, foretok pågripelser, transporterte fangene og fangsten tilbake til Bergen og jobber nå med tiltale i alle sakene. PERSONELL I FLERE AVDELINGER TAR ANSVAR Foruten våre egne dyktige tjenestemenn, og kvinner, gjøres det mye bra politiarbeid MÅLENE NÅDD PÅ HALVE TIDEN Det sitter for tiden 40 personer i varetekt i Det siste året har parken vært dominert av afrikanske selgere. Asylsøkere og illegale innvandrere som var fordrevet fra Oslo. De var mer aggressive selgere og hadde ikke de samme moralske skruplene overfor unge mennesker. Innførsel og salg av heroin, prostitusjon, menneskehandel, valutautførsel, det var de samme menneskene som drev på. Med utgangspunkt i en innførselssak på Flesland, der en kurér ble pågrepet med et kilo heroin skjult i kroppens hulrom, samt innsamlede opplysninger over tid, kunne vi gå til flere pågripelser og røske litt opp i dette miljøet. Nå er det færre igjen av den nasjonaliteten, men vi tror ikke på noen varig ulike saker som etterforskes ved vår avdeling, sier politioverbetjent Rune Fremstad. 27 av disse er afrikanere, hovedsaklig fra Nigeria. En av de større sakene omhandler innførsel og salg av til sammen 7 kg heroin, og valutautførsel av ca. 5,2 millioner kroner. Halvårsstatistikken for 2010 viser at vi nådde målene for 2010 før halve året var omme, hva gjelder grove narkotikaforbrytelser. Det skyldes flere forhold. Folkene våre er sugne på å jobbe igjen, etter at fjoråret var labert. Flere av sakene hadde forgreininger til Østlandsområdet, og på tross av manglende bistand fra hovedstadspolitiet reiste vi ute i felten, fortsetter Rune Fremstad. Mange saker har sitt utspring i et årvåkent politikorps. En rutinemessig trafikkontroll for ikke lenge siden er et godt eksempel på at en smule mistenksomhet kan lønne seg. En motorsyklist ble stanset og hans brøde ble at han ikke hadde førerkortet med seg. Motorsyklisten trodde at erkjennelsen ville medføre en klapp på skulderen og et kjekt god tur videre, men politibetjenten ante såpass nervøsitet hos føreren at han måtte tømme lommene. En konvolutt kom til syne i jakka og den viste seg å inneholdende Mangelen på en god forklaring på pengene, medførte blålapp på

17 Motgift_03_ :13 Side 17 Bergen Operasjon hvit vinter Bergenspolitiet gjennomførte sist vinter en større aksjon rettet mot kokainmiljøet i byen. Resultatet ble 40 pågrepne personer, samt beslag av ca. 800 gram kokain, mer enn det samlede beslag i 2008 og 2009 av stoffet. Blant de pågrepne var det mange som ikke hadde hatt befatning med politiet tidligere, bl.a. småbarnsforeldre. Et par av de pågrepne jobbet i utelivsbransjen, en var barnevernansatt, mens en var pokerspiller. mannens bopel, og under ransaking i kjelleren der, fant betjentene to kg amfetamin. Vår avdeling for organisert kriminalitet er sammensatt på en måte som er positiv for oppklaringen av denne type saker. Foruten vår operative avdeling har vi egne økonomiske etterforskere, en exit avdeling som har søkelys på menneskehandel og prostitusjon, en egen gruppe for overvåkning og koordinering av saker med mobile vinningskriminelle og jurister som er dedikert til de sakene som hører inn under avdelingen. GRENSEOVERSKRIDENDE KRIMINALITET Politioverbetjent Johannes Raaen, koordinator ved org.krim med ansvar for mobile vinningskriminelle forklarer at hans avdeling er et kontaktpunkt ut over avdelinger og distriktsgrenser når det gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Vi så behovet for å ha en fast gruppe med egen jurist som kunne håndtere saker raskt og helt til mål, hvilket vil si rask iretteføring, pådømmelse, og utvisning etter endt soning i norske fengsler. Omreisende bander har lenge utnyttet svakheten ved manglende kommunikasjon innad i politinorge, og dette har vist seg å være et effektivt mottrekk. Vi har som mål å få domfellelse og ikke foreleggsavgjørelser i sakene, noe som letter arbeidet med å få på plass utvisningsvedtak mens fangene soner. Da kan vi returnere dem til hjemlandet før de får flyttet seg til et annet politidistrikt. I denne kategorien er det rumenere, polakker og litauere som har dominert den senere tid. Virksomheten deres blir gjerne organisert fra hjemlandet og det er ofte fattige og sårbare personer som blir rekruttert og opplært til å utføre oppdragene, mens bakmennene unngår risikoen for å bli tatt, men likevel beholder mesteparten av profitten, lik organisering av prostitusjon og narkotikahandel. LOKALAVIS MED SØKELYS PÅ MISBRUKERNE Bergensavisen har det siste året satt søkelys på situasjonen for misbrukerne og deres pårørende i byen, med utgangspunkt i Nygårdsparken. Gjennom en serie artikler har ulike skjebner fått navn og ansikt, foreldre har berettet om sine opplevelser, skildret sine opp, og nedturer, vekslingen mellom håp og håpløshet og angsten for ikke å få se barnet i livet igjen. OVERDOSEBOOM Fjoråret var det verste overdoseåret i Bergens historie. Ambulansesentralen rykket ut til 531 overdosetilfeller i fjor, sier Forsetter på neste side >>> 17

18 Motgift_03_ :14 Side 18 Bergen <<< Fortsatt fra forrige side Guttorm Brettebø, leder ved akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus til BA. Statistikken taler sitt dystre språk. Fra oktober til mars døde 14 personer som følge av overdose, de fleste forårsaket av heroin. Politikere har lovet å rydde opp i parken, og bedre tilværelsen for det økende antall som har falt utenfor. Hjelpeapparatet har påpekt at det mangler behandlingsplasser. Noen har tatt til orde for å gjøre Nygårdsparken om til Bergens svar på Zurich s Needle Park i, et åpent sprøyterom uten innblanding fra politiet med tilstedeværelse av helsepersonell. Det har i alle fall ikke blitt bedre, uttalte politioverbetjent Rune Fremstad da lokalavisen ønsket politiets oppfatning av situasjonen. Lavere priser og god tilgang på heroin, kan være medvirkende til det høye antallet dødsfall. Diskusjoner rundt tiltak for å bekjempe narkotikakriminaliteten kommer til å fortsette i fagmiljøene og i de politiske kretser. Det samme gjelder forholdene for de narkomane. Om ikke salget av narkotika skjer like åpent som krabbeklør på fisketorget, må det med en smule bekymring erkjennes at det føles nesten sånn. Etter å snakket med noen av Nygårdsparkens slitne brukere, vandret gatelangs ved Bystasjonen og betraktet de stressede sjelene som trafikkerer mellom de to stedene, kan man lett bli henfallen til likegyldighet. Det er mye å ta tak i. Fant vi noen lyspunkter? Jo da. Etter å ha vært en rundtur på fjorden med norges flotteste politibåt, besøkt Fløien, hatt opptelling over de bergenserne som faktisk fikk utrettet noe (og da snakker vi om musikk, og ikke fotball), og sist men ikke minst, snakket med akvariedamen. Da kan man oppsummere: 1. Været ble bedre enn forventet. 2. Årets konferanse kommer til å sette sitt preg på Bergen om enn for noen dager i høst. Der samles folk med visdom, mot og vilje. Det kommer det alltid noe godt ut av! 3. Bergensere er annerledes! Nesten på frifot Skyter rusfrie skudd på løkka Kubaparken. Tidligere var dette et sted hvor subkultur og kriminalitet florerte. Etter en kjempeinnsats fra kommunen, idrettslag, politiet, Røde kors og andre frivillige, er det idrett, glede og rusfrihet som preger denne grønne lungen i Oslo i dag. TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN I juni stilte flere hundre ungdommer i Kubaparken på Grünerløkka i Oslo for å spille basketballurnering, spise grillmat, se dansere opptre og høre DJer spinne skiver. Arrangementet, som kalles «Drug Free Zone», ble arrangert for tredje gang denne sommeren, og har vært en stor suksess. Jeg tok en prat med Jens Christian Holm, som sammen med Silje Solhjell v/slt Oslo, satt sammen årets utgave. Jens Christian, som til daglig er leder for bydel Grünerløkkas Gateteam, fortalte at Kubaparken for noen år tilbake ikke ble benyttet til ballspill og lek slik den ble bygget for. Det oppstod en stor bekymring for rusbruk blant ungdom på området, og det ble en plass med mye nyrekruttering til narkotikamiljøet. Jens Christian påpeker at Øyvind Mettenes, som da var ansatt i Uteseksjonen Oslo, var initiativtaker til arrangementet «Drug Free Zone». Gjennom basketballturnering, musikk, rapping, DJ og dans, samt et tydelig budskap om at ballparken på Kuba skal være et rusfritt fritidstilbud for barn og unge i nærmiljøet, skulle man «ta tilbake området». En mann på 66 år hadde nesten sonet ferdig en 9 års dom for innførsel og omsetning av heroin, og han var overført til åpen soning ved Lyderholm overgangsbolig «Drug Free Zone» på Kuba startet opp i Bergen. Han skulle etter planen etter initiativ fra Orji Okoroafor i samar- løslates i vår, men det var flere ting som beid med SaLTo samarbeidsmodellen til tydet på at mannen ikke hadde klart å tilvenne Oslo kommune og politidistrikt. seg et liv utenfor murene. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk Hans atferd og omgang med en taxisjåfør blant ungdom ved basketballbanen på og lastebilsjåfør tiltrakk seg såpass mye Kuba. Ballplassen på Kuba er en aktivitetsarena oppmerksomhet at politiet aksjonerte mot for barn og unge i nærmiljøet. Det er alle sammen, og beslagla ca. 2 kg amfetamin. viktig for alle som bor og jobber i bydelen Det viste seg at 66 åringen hadde å markere at området skal være en rusfri brukt bl.a. taxisjåføren som sin forlengede sone. For å ta området tilbake oppstod basketballturneringen arm under soningen, og at tiden i åpen «Drug Free Zone». soning ble brukt til å gjenoppta gamle bedrifter. Målsettingen er å engasjere ungdom, bebo- Han la alle kort på bordet, og tiden ere, idrettslag og fritidsklubber til en dug- under åpen himmel ble kortvarig. nadsinnsats slik at området blir brukt til positive aktiviteter. Flere hundre ungdom mer har deltatt på arrangementene, i år er det Grünerløkka Gateteam som arrangerer turnering sammen med Orji Okoroafor og X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde Kors, Oslo Idrettskrets, Uteseksjonen, Riverside ungdomshus og Centrum Tigers er med på arrangementet. «Drug Free Zone» på Kuba startet opp etter initiativ fra Orji Okoroafor i samarbeid med SaLTo samarbeidsmodellen til Oslo kommune og politidistrikt. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk blant ungdom ved basketballbanen på Kuba. Ballplassen på Kuba er en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet. Det er viktig for alle som bor og jobber i bydelen å markere at området skal være en rusfri sone. For å ta området tilbake oppstod basketballturneringen ««Drug Free Zone»». Målsettingen er å engasjere ungdom, beboere, idrettslag og fritidsklubber til en dugnadsinnsats slik at området blir brukt til positive aktiviteter. Flere hundre ungdommer har deltatt på arrangementene, i år er det Grünerløkka Gateteam som arrangerer turnering sammen med Orji Okoroafor og X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde Kors, Oslo Idrettskrets, Uteseksjonen, Riverside ungdomshus og Centrum Tigers er med på arrangementet. «Drug Free Zone» på Kuba startet opp etter initiativ fra Orji Okoroafor i samarbeid med SaLTo samarbeidsmodellen til Oslo kommune og politidistrikt. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk blant ungdom ved basketballbanen på Kuba. Ballplassen på Kuba er en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet. Det er viktig for alle som bor og jobber i bydelen å markere at området skal være en rusfri sone. For å ta området tilbake opp-

19 Motgift_03_ :14 Side 19 Oslo stod basketballturneringen ««Drug Free Zone»». Målsettingen er å engasjere ungdom, beboere, idrettslag og fritidsklubber til en dugnadsinnsats slik at området blir brukt til positive aktiviteter. Flere hundre ungdommer har deltatt på arrangementene, i år er det Grünerløkka Gateteam som arrangerer turnering sammen med Orji Okoroafor og X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde Kors, Oslo Idrettskrets, Uteseksjonen, Riverside ungdomshus og Centrum Tigers er med på arrangementet.målsetningen er å engasjere ungdom, beboere, idrettslag, fritidsklubber og andre aktører til en dugnadsinnsats slik at området blir brukt til positive aktiviteter, og at det skal forbli en rusfri sone. SAMARBEID I FLENG - Mange har bidratt, men i år vil jeg spesielt trekke frem Uteseksjonen, Bydel Grünerløkka v/salto og Gateteamet, Sinsen kulturhus, Oslo politiet, X-ray ungsdomskulturhus, Centrum Tigers basketballklubb, Oslo Røde Kors og Oslo idrettskrets ved Gatekamp, forklarer Jens Christian. - Det handler først og fremst ikke om penger når man skal ha suksess med en slikt type arrangement. Men det å bli kjent med ungdommen som møter opp samt dugnadsinnsatsen som samarbeidspartnerne har vist kan ikke måles i penger, roser Jens Christian. SOMMERRENGJØRING Park og Idrett i Oslo kommune ble kontaktet. Gamle røykebenker skjult bak busker ble kastet, nye benker i mer åpne områder ble erstatningen. Trær og busker ble fjernet, basketballstativene ble rustet opp. - Idrett og rusfrihet stå i fokus. I juli 2008 gikk første ««Drug Free Zone»» av stabelen. Orji Okoruafor, kjent fra blant annet Idol på TV2 og Grease på TVNorge, har stilt opp som konferansier og arrangør av selve basketballturneringen på arrangementene. Han er selv basketballspiller på høyt nivå, og har vært veldig engasjert i arbeidet med «Drug Free Zone». ONKEL PÅ BANEN. Jens Christian mener Kubaparken nå i all hovedsak benyttes til ballspill og lek, slik den er ment for. Aktørene har som mål å fortsette med «Drug Free Zone» i mange år fremover. Han ønsker også å rose politiet for deres trofaste oppmøte på arrangementene, både i uniform og på basketballbanen. Det er bra å se at politiet har en så god tone med ungdommen. Her møtes man i en positiv sone, man nullstiller. Det er ikke slik at politiet er her for å ransake eller ta folk, og det legger ungdommen merke til, sier Jens Christian. FRITT FREM FOR FLERE. «Drug Free Zone» - arrangementene har ikke per dags dato blitt formalisert eller skrevet ned som en modell eller prosjekt.. Men Jens Christian mener allikevel at andre kommuner i landet som har lignende områder som Kubaparken kan høste godt av å kjøre samme opplegg. Det finnes ressurssterke ungdommer overalt som kan bidra, kall inn samarbeidspartnere og engasjer lokalbefolkningen. Det nytter, avslutter Jens Christian Holm. 19

20 Motgift_03_ :14 Side 20 arbeidsliv Rusfritt arbeidsmiljø trygghet for alle! Frustrasjonen er til å ta og føle på hos bedriftslederen som ringer. Han er leder for over 40 mann i et firma på Østlandet. Forrige uke ble han klar over at noen av hans ansatte både solgte og brukte amfetamin på jobb. TEKST OG FOTO: LARS HOLMEN, PROSJEKTKOORDINATOR I NNPF Sykmeldingene ble flere, folk var ukonsentrert, produktiviteten gikk ned... og som han så treffende sa: Dessverre ser vi at det er andre måter å ruse seg på enn det vi har vært vant til, enten på jobb eller i fritiden. Vi kan alt for lite om dette, vi trenger hjelp! Byggenæringen er en næring som til dels har stor gjennomtrekk av ansatte på ulike byggeplasser. De kommer fra mange ulike lokalsamfunn, og mange har en helt annen kulturbakgrunn enn hvilket finnes på stedet de kommer for å jobbe på. Høye krav til produktivitet med raske resultater, risikoutsatte arbeidssituasjoner, store maskiner og komplekse operasjoner er hverdagen for mange i bransjen. Blander du dette med lange fravær fra hjemmet, brakkeliv, lange friperioder, og i enkelte deler av bransjen, relativt høye lønninger, ligger mulighetene for den uheldige kombinasjonen rus og arbeid om ikke åpen, så i hvert fall lettere avkledd... OMFATTENDE PROBLEM Mange bransjer forsøker å dekke over utfordringene med rus og arbeid. De putter hodet i sanden og koser seg med følelsen om at dette ikke angår dem. Kanskje kan det skyldes frykten for dårlig reklame, men trolig skyldes det aller helst mangel på kunnskap, og nok ballast til å skape en fungerende ruspolicy i bedriften. Bedrifter som viser at de tar rus-utfordringene på alvor, vil ganske sikkert være de som i fremtiden kommer til å få det tryggeste omdømmet. Flere risikoutsatte bransjer har allerede nå krav om å kunne dokumentere sin ruspolicy for å bl.a. få kontakter som underleverandører til omfattende prosjekter. Tiden der du som bedriftsleder blir sett rart på om du snakker om rus på arbeidsplassen, er definitivt på vei til å bli historie nå også av økonomiske årsaker. Norsk Narkotikapolitiforening har gjennom en rekke år markert seg som en helt sentral aktør i å undervise om hvordan rusmisbruk kan avdekkes. Samtidig har vi merket at det har vært behov for et mer omfattende program enn det som fanges opp av Tegn og symptomer kursene. Spesielt har dette vist seg når målgruppen for kursene har vært næringslivet. Sammenhengene mellom ledelsens holdninger til rus, intern kompetanse og ikke minst deres formidlings - og gjennomføringsevne av egen ruspolicy, har stor innvirkning på hvordan bedriften er i stand til å takle oppståtte situasjoner. Videre må en velfungerende ruspolicy være tuftet på en reell involvering fra alle parter i arbeidslivet. Rusmisbruk er i ikke lenger en privat sak når du befinner deg i arbeidslivet. Til det påvirker dine valg alt for mange andre. BYGGENÆRINGENS LANDSFORBUND I fjor fikk NNPF henvendelse fra Byggenæringens Landsforbund (BNL) om å utarbeide et program for utarbeidelse og implementering av ruspolicy i deres medlemsbedrifter. BNL er arbeidsgiverforeningen til over 4000 bedrifter i byggenæringen. Anslagsvis har disse bedriftene ca ansatte fordelt på alt fra små lokale foretak til store multinasjonale konsern. Når vi snakker om byggenæringen, menes alle bedriftene i verdikjeden bygg, anlegg og eiendom. Byggenæringen i Norge består av over 20 enkeltbransjer. PILOTPROSJEKTET «BRY DEG ARBEIDSLIV» Kjennskap til NNPFs eksterne kursvirksomhet, og foreningens deltagelse i Næringslivets sikkerhetsråd sin arbeidsgruppe om rus, var trolig avgjørende for BNL sitt valg av samarbeidspartner for forebygging av rusmisbruk i næringen. Å gi byggenæringen et kunnskapsløft og hjelp til å bli bedre på rusforebygging, er et spennende prosjekt for NNPF. Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av pilotprosjektet, der så langt seks ulike bedrifter/konsern deltar. Prosjektet er finansiert med midler fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). HVA ER BRY DEG ARBEIDSLIV? Å arbeide for å skape et rusfritt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. I første omgang er det behov for å ansvarliggjøre og motivere topplederne til å ta problemet på alvor. Derfor er første del av prosjektet viet nettopp toppledere og deres ansvarlige innen HMS og HR. Prosjektet åpnes med et 8 timers seminar rettet til ledelsen. Her gjennomgås hvordan man bør utarbeide en