Årsplan og tildeling 2017 Det teologiske fakultet

Transkript

1 DISKUSJONSSAK: Årsplan og tildeling 2017 Det teologiske fakultet Innledning 2017 kommer til å stå i reformasjonens tegn. Vi skal markere 500-årsjubileet for den lutherske reformasjon. Det gjør vi gjennom utstrakt samarbeid med andre fakulteter og fagmiljøer på UiO. Vi gjør det gjennom etter- og videreutdanningstilbud som nærmere fire hundre prester i Den norske kirke deltar på. Vi har laget reformasjonsblogg ( Vi gjennomfører flere store og små markeringer og arrangementer gjennom året. For oss er det sentralt å få frem at reformasjonen fra begynnelsen var uløselig knyttet til universitetet. Martin Luthers kritiske bibelstudier utfordret den katolske kirkes kunnskapshegemoni. Ny kunnskap fikk plass, og nye universiteter ble skapt. Reformasjonen stimulerte også nasjonale skriftspråk og skoler og utdanning for bredere lag av folket. Den var en kulturrevolusjon som førte til teologiske, juridiske og politiske endringer. I både oppløpet til og gjennomføringen av markeringen, vil vi også ha et tydelig fokus på de problematiske sidene. Rekruttering av studenter er en hovedutfordring. I tillegg til det direkte rekrutterende arbeidet, styrker vi innsatsen på sosiale medier. Rekruttering knyttes også til revisjonen av studieprogram og en fornyet integrering av arbeidslivsrelevante praksiskomponenter. Vi er vårt samfunnsansvar bevisst, og vil særlig underbygge relevansen av religionskompetanse i et stadig mer komplekst samfunn. Religion er et felt som mange har sterke meninger om, men ikke alltid like sterk kunnskap. Kunnskapsbasert religionsforståelse er avgjørende for å kunne håndtere spenninger og konflikter og forebygge ødeleggende fordommer. Her har våre studenter en forrang. Vårt bidrag er å legge bedre til rette for at de får eksponert denne kunnskapen for fremtidige arbeidsgivere markerer innledningen på en ny fase i Det teologiske fakultet. Det praktisk-teologiske seminars ansatte og oppgaver overføres og innlemmes i fakultetet, og vi får en ny og mer samlende rolle i presteutdanningen. Fakultet styrkes faglig, og praktisk teologi få en mer sentral plass i utdannings- og forskningsporteføljen. Å fremme et mer robust og tverrfaglig forskningsmiljø innen praktisk teologi ved fakultetet er en overordnet målsetning. Ett konkret mål vil være utvikling av forskningsprosjekter i praktisk teologi av en kvalitet som muliggjør støtte i Forskningsrådet. Vi vil i løpet av det første halvåret få på plass gode ordninger for samhandling med Den norske kirke. I skjæringen mellom fag, forskning og utdanning ser vi konturer av en spennende måte å ta eierskap til innovasjonsløftet ved UiO. For oss betyr innovasjon nyskaping, og der hvor innovativt samfunnsansvar har særlig kommet til uttrykk, er i vårt omfattende arbeid innen EVU-sektoren, ikke minst i kursing av religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn. Det er imidlertid et spørsmål om ikke det finnes muligheter for å ta det enda et skritt videre. Fakultetet vil i den kommende perioden arbeide med innovasjonstanken knyttet til de ordinære studieløp og med særlig henblikk på integrering av praksis og med sikte på sterkere arbeidslivsrelevans.

2 UTDANNING Tiltak som skal gjennomførast på fakultetsnivå: UiOs årsplan, utdanning: «Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på høyt internasjonalt nivå som tiltrekker seg dyktige og motiverte studenter. Internasjonalisering skal brukes aktivt for å øke kvaliteten i utdanningene. Studentene skal møte et godt læringsmiljø og få god oppfølging fra studiestart og videre i utdanningen. Gjennom bedre koordinering av støttevirksomheten kan UiO utnytte både faglig, administrativ og teknisk kompetanse i utviklingen av fremtidsrettede lærings- og vurderingsformer. Etablering av gode samarbeidsarenaer med arbeids- og næringslivet skal bidra til å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans. Det vil være et særlig fokus på etablering av studietilbud innenfor de tverrfakultære satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Energi og UiO:Norden.» Tiltak 1: Fakulteta skal styrke studentane si integrering i fagmiljøet og gi god oppfølging undervegs i studia. Aktivitet Fakultetet sitt 3-årige prosjekt Studiekvalitet i førsteåret (SKF) er inne i sitt andre år, og det er vedtatt ein detaljert prosjektplan. Prosjektet har hittil fokusert på mottak og oppfølging av dei nye studentane. Dette arbeidet vil bli konsolidert i den komande planperioden. Fakultetet vil arbeide vidare med introduksjonsopplegget som er styrkt ved at det er oppretta ei eiga facebook-gruppe for førstevalgssøkarar. Vi vil framleis arbeide for at studiestartsveka, fadderopplegget og internatseminaret for førsteårsstudentane trekkjer i same retning, slik at studentane får ei bedre og tidligare integrering i fakultetet sitt fagmiljø, auka forståing av kva som blir kravd i studiet, samt ei grunnleggande forståing av særtrekka ved dei ulike programma dei er påmelde til. Ressursane blir sett inn mot dei studentane som er reelle og aktive. De nye studentane må gjennomføre eit skrivekurs som førebur dei på arbeidskrava i emnene, og som er første del fram mot skriving av bacheloroppgava. Utover tiltaka på førsteårsstudiet vil fakultetet også styrke den programspesifikke oppfølginga av studentar vidare framover i studieløpet, gjennom fagleg-sosiale tiltak, skrivekurs og på andre måtar. Vidare vil vi styrke master- og fordjupningsoppgåvene si tilknyting til fakultetet sine fagmiljø. Spørsmålet om eventuell bruk av masterstudentar som gruppelærarar og mentorar vil bli vurdert. Forventa resultat ved utgangen av 2017: Fakultetet har konsolidert introduksjonsopplegg og mottak, og målt den første effekten av desse når det gjeld gjennomføringsprosent og studenttilfredsheit. Fakultetet har bidratt til erfaringsdeling og spreiing av god praksis, mellom anna ved å dele vår «Lærer- og sensorveiledning» som blir ferdigstilt i Rutiner er utvikla for å styrke sambandet mellom fagmiljøa og arbeidet med masterog fordjupningsoppgåvene.

3 Forventa resultater ved utgangen av 2019: Fakultetet sine resultat bidrar til at UiO når måla sine ved at samtlege nye studentar ved fakultetet har gjennomgått eit godt introduksjonsopplegg og mottak, og har styrkt sin motivasjon for å gjennomføre studia. Fråfallet etter to semester er redusert. Vurdering av studenttilfredsheit er innarbeidd i programevalueringene Ein aukande del av bachelor-, master- og ph.d.-studentar gjennomfører på normert tid. Tiltak 2: Fakulteta skal ta i bruk nyskapande og studentaktive lærings- og vurderingsformer for å styrke studentane sitt læringsutbytte og arbeidslivsrelevansen til utdanningane Aktivitet Teologiprogrammet (profesjon) og bachelorprogrammet i Religion og samfunn er revidert og den nye studieplanen er implementert frå hausten I 2017 vil dei programspesifikke læringsutbytta bli meir tydeleggjort. I tillegg er årseininga i kristendom vedtatt gjort om til ei årseining i Kristendom og islam, slik at ho no er meir i samsvar med behova til dei som ønskjer undervisningskompetanse i religion og etikk. I 2016 er det også gjort vedtak om revisjonar av det engelskspråklege programmet som no har fått namnet Religion and Diversity og av masterstudiet i Religion og samfunn. Fakultetet går no inn i ei implementeringsfase der dei innhaldsmessige endringane må sikrast med tanke på varierte lærings- og vurderingsformer. I løpet av 2016 blir det ferdigstilt ein vegleiar for dei som underviser. I denne vegleiaren styrkar vi samanhengen mellom vurderingsform, undervisningsform og læringsmål. Som del i utarbeidinga av denne vegleiaren har det det i samarbeid med FUP blitt gjennomført kurs med vekt på vurdering og eksamen. Samarbeidet med FUP vil bli vidareført. Fakultetet har i 2016 (med stor studentoppslutnad) styrkt kontakten med Karrieresenteret og vil følgje opp dette i Forprosjektering av ombygging av fakultetsbiblioteket til læringsmiljøsenter er gjennomført og byggestart er forventa i første kvartal Forventa resultat ved utgangen av 2017: Dei vedtatte programrevisjonane frå 2016 er i rute når det gjeld implementering og kvalitetssikring. Fakultetet har digitalisert alle dei aktuelle eksamensformene. Fakultetet vil i løpet av 2016 ferdigstille ei lærar- og sensorvegleiing som mellom anna er meint å styrke medvitet om bruken av ulike typar arbeidskrav og varierte eksamensformer. Dette vil bli følgd opp med betra rutiner for kommunikasjonen mellom emneansvarleg, programleiarar og fageiningar når det gjeld undervisningsplanlegging. Kontakten med Karrieresenteret er styrkt. Nye praksisplassar for studentane på Religion og samfunn er utgreidd. Bruken av ekskursjonar til fagrelevante samfunnsinstitusjoner i Oslo-området er auka. Bruken av ekskursjonar til utlandet vil bli gjennomgått, med tanke på dei ulike programma sine behov.

4 Forventa resultat ved utgangen av 2019: Fakultetet har styrkt utdanningane sin arbeidslivsrelevans. Rekrutteringa til fakultetet sine studieprogram er auka. EIGNE TILTAK UTDANNING Aktivitet I 2017 vil dei tilsette ved Praktisk-teologisk seminar vere integrert i fakultetet. Samtalar vil bli ført om korleis PTS-kollegaene sin kompetanse best kan nyttast i det samla undervingstilbodet (i form av emneansvar, vegleiing, programansvar). I 2017 vil fakultetet gjere vedtak om nedlegging eller revisjon av dei studieprogramma som er inaktive eller har få studentar: Kristendomsstudiar; Kristendom, kultur og læring; Profesjonsetikk og diakoni; samt Religious Roots of Europe. Vidare vil vi avgjere om fakultetet skal utvikle ein Master i teologi, og korleis denne skal profilerast i høve til profesjonsstudiet i teologi. Styrkt arbeid med rekruttering vil framleis vere ein hovudprioritet. Fakultetet vil konsolidere si etter- og vidareutdanningsverksemd, opp mot presteskapet, andre kyrkjeleg tilsette og religiøse leiarar, samt gjennom utdanning av samtalepartnarar og dialogpilotar. Forventa resultat ved utgangen av 2017: Vedtak er gjort om framtida til svaktrekrutterande studieprogram, og eventuell igongsetting av ein Master i teologi. Forholdet mellom PTS sin kompetanse i praktisk teologi og TFs kompetanse innanfor profesjonsetikk og diakoni er tematisert, med eventuelle vedtak om nye studietilbod. Kurset «Arbeidsveilederutdanning for kirkelig ansatte» (treårig) er inne i sitt andre år. Ei sjette runde av kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» er igongsett, finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Første runde av kurset «Dialogpilotene» (som blir avslutta våren 2017) er evaluert, eventuelt med vedtak om ny runde.

5 FORSKING Tiltak som skal gjennomførast på fakultetsnivå: UiOs årsplan, forskning «UiO skal fremme grensesprengende forskning og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner. Høy kvalitet og innovative fagmiljøer gjør UiO konkurransedyktig på nasjonale og internasjonale arenaer. Prioriteringene skal bidra til at UiO kan bygge fremragende forskningsmiljøer som fortsetter å være robuste og faglig sterke over tid, og bidrar aktivt i internasjonale nettverk. Dette krever at UiO sikrer god og profesjonell rekruttering av internasjonalt ledende forskere, samt tilrettelegger for god oppfølging og skaper gode karriereveier for ph.d-kandidater og postdoktorer. For bedre å støtte opp under søknadsprosesser og drift av EU-prosjekter, skal UiO sikre en hensiktsmessig organisering av det administrative støtteapparatet for forskningsmiljøene. Det vil være et særlig fokus på utvikling av de tverrfakultære satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Energi og UiO:Norden.» Tiltak 3: Fakulteta skal ha ein tydeleg auke i finansieringa frå EU-systemet. Forventa resultat Årlig økning i antall søknader og gjennomslag innenfor de tematiske områder i Horisont Økning i antall søknader og gjennomslag innenfor European Research Council i Horisont Aktivitet: Ut frå fakultetets storleik er innslaget av eksterne forskingsprosjekt (EU, NFR) iaugefallande. Forskarane ved fakultetet har lukkast godt i å hente inn eksterne forskingsmidlar. Fakultetet har den høgste gjennomsnittlege tilslagsprosenten ved UiO. Konkurransen om forskingsmidlar vil vere aukande, og som eit lite fakultet må vi gjere det vi kan for å skape gode rammevilkår for dei beste forskarane våre. Målet om å auke den eksterne forskingsfinansieringa krev at fakultetet arbeider vidare med å styrkje støtteapparatet kring ekstern finansiering. I 2017 vil fakultetet vidareføre arbeidet med å utvikle eit tydeleg rammeverk kring ekstern finansiering gjennom å undersøkje forskarane sine behov opp mot administrasjonen, behov for fagleg forankring og gjere naudsynte rolleavklaringar. Vi vil òg arbeide for å skape gode arenaer for å kunne dele røynsler og sjå kva for behov for opplæring som finst i staben. Det er viktig å leggje til rette for å byggje faglege miljø og ein kultur for å utveksle faglege ressursar. Fakultetet vil i 2017 implementere ei ordning med eit tilrettelagt program eller «forskerveg» - vi må ha ei betre namn - for lovande forskarar med potensial til å få innvilga søknader om ekstern finansiering. Fokuset er særleg ERC, men det kan også vere relevant for NFR. Vi ser for oss at dette programmet skal vere hovudsatsinga ved fakultetet når det gjeld å støtte opp under målet om auka ekstern forskingsfinansiering. Programmet skal utviklast for å gje forskarane dei beste vilkår for å hevde seg i konkurransen om eksterne midlar. Vi vil utvikle ein pakke over verkemidlar som skal inngå i programmet. Når det gjeld å plukke ut forskarar til programmet, må vi ha klare kriterium slik at prosessen blir gjennomsiktig. Det mest føremålstenlege vil vere å vurdere søknader på bakgrunn av CV, ikkje prosjektskisser. Vi legg opp til ei ekstern vurdering av søknadene gjennom EU-kontoret ved UiO sentralt.

6 Forventa resultat ved utgangen av 2018 Fakultetet skal ha sendt inn 2-3 ERC-søknader og ein tematisk søknad til H2020. Forventa resultat ved utgangen av 2019: Fakultetet skal ha fått innvilga ein ny EU-søknad ved utgangen av Tiltak 4: Rekrutteringsprosessene ved UiO skal forbedres. Forventede resultater innen 1. april 2017: Kartlegge gjennomsnittlig rekrutteringstid for vitenskapelige stillinger. Forventede resultater ved utgangen av 2017: Utarbeide og gjennomføre rutiner som sikrer raskere tilsetting. Identifisere og utbedre virksomhetsovergripende hindringer for en forbedret rekrutteringsprosess. Forventede resultater ved utgangen av 2019: Fakultetene har redusert gjennomsnittlig tid for rekruttering av vitenskapelig tilsatte, samt skissert konkrete aktiviteter i sine årsplaner for å nå dette målet. Følge opp og iverksette tiltak i henhold til UiOs rekrutteringsstrategi. Aktivitet: Vi har allerede innført nye rutiner for tilsetting i vitenskapelige stillinger, men har foreløpig fått liten anledning til å teste dem ut i praksis. Vi må etter hvert evaluere, men foreløpig er det for tidlig. Kanskje kan forestående tilsetting(er) i systematisk teologi fungere som case. Den prosessen er igangsatt ut fra en tanke om at jo grundigere man gjør forarbeidet, jo kortere blir rekrutteringstiden. Vi vil kartlegge gjennomsnittlig rekrutteringstid i henhold til sentral bestilling, og vi vil også følge med i det sentrale arbeidet som pågår innen feltet for å se hva vi kan lære derfra. Forventa resultat ved utgangen av 2016: Fakulteta har redusert tida det tek å rekruttere vitskapelege tilsette EIGNE TILTAK FORSKING Tiltak A: Fakultetet vil arbeide med å styrkje forskarutdanninga, og auke fokuset på karriereutvikling for ph.d.-kandidatane. Aktivitet: Ved utgangen av 2016 avsluttes arbeidet med revisjon av ph.d.-programmet. Tiltaka ein her kjem fram til skal bli implementert i Målet er å få ei meir straumlinjeforma forskarutdanning med ein tydelegare profil og styrkt kvalitet for å auke rekrutteringa og gjennomstrøyminga. TF vil prioritere arbeidet med karriereplanlegging for tilsette i rekrutteringsstillingar. Det er viktig å auke medvitet om karriereutvikling både hos den einskilte tilsette og ved fakultetet. Karriereplanlegging inkludert karrieremål og karrieremoglegheiter skal vere eit obligatorisk

7 tema i medarbeidarsamtalane og i forskarutdanninga. Det bør vere ein visjon å kunne medverke til ei strukturert karriereutvikling etter avslutta ph.d. Kandidatane må òg vere budd på å møte arbeidsoppgåver utanfor akademia. I februar 2016 vedtok fakultetsstyret ein endra tilsetjingsperiode frå 4 til 3 år for stipendiatar. Dei som leverer doktoravhandlinga innanfor normert tid, får rett til gjennomføringsstipend. I det fjerde året er det tenkt at ein skal gje plass til undervisningsrøynsle, utvikle nye forskingsprosjekt, engasjement som vitskapleg assistent i forskingsprosjekt med vidare. Innhaldet i det siste året vil vere eit viktig element i stipendiatane si vidare karrierebygging og medverke til å styrkje dei i konkurransen om postdoktor-stillingar. Det fjerde året til stipendiatane krev god tilretteleggjing frå fakultetet for å oppnå det beste resultatet, og det må vi nå begynne å arbeide med. Forventa resultat ved utgangen av 2017: Tiltakene besluttet gjennom ph.d.-revisjonen er implementert ved fakultetet. Forventa resultat ved utgangen av 2019: Auka rekruttering til phd.-programmet og fleire disputasar årleg. Tiltak B: Fakultetet vil utvikle en egen forskningsstrategi I 2016 har TF påbegynt arbeidet med en egen forskingsstrategi som samlar dei ulike perspektiva for forskarverksemda. Arbeidet vil videreføres i 2017, og vil ta hensyn til resultatene frå Humaniora-evalueringen (HUMEVAL) som vil foreligge våren Strategien gjeld ikkje innhaldet i forskinga ved fakultetet. Føremålet er dermed ikkje å leggje føringar for faglege prioriteringar, men sikre best moglege rammevilkår for forskingsaktiviteten ved fakultetet. Forventa resultat ved utgangen av 2017: Forskningsstrategien er vedtatt og implementert. Forventa resultat ved utgangen av 2019: Profesjonalisering av forskningsstrategisk arbeid ved fakultetet. SAMFUNNSKONTAKT, FORMIDLING OG INNOVASJON Tiltak som skal gjennomførast på fakultetsnivå: UiOs årsplan, sammfunskontakt formidling og innovasjon «Et viktig samfunnsoppdrag for UiO er å bidra til at forskningsbasert kunnskap preger samfunnet og møter det 21. århundrets store samfunnsutfordringer. UiO skal formidle kunnskap og ny innsikt gjennom aktiv dialog og samarbeid. Dette betyr blant annet å kommunisere våre strategiske tverrfaglige satsinger, toppforskningsmiljøer og forskningsbaserte utdanninger. Et felles innovasjonsløft skal bidra til at innovasjonskraften i UiOs fagmiljøer styrkes og innovasjonsarbeidet synliggjøres. UiO skal utarbeide et felles begrepsapparat, og legge til rette for bedre samspill mellom relevante satsinger og aktører. Konkrete tiltak skal utarbeides for økt innovasjon innen forskning, utdanning og formidling.»

8 Tiltak 5: Fakultetene skal utarbeide konkrete tiltak innen prioriterte innsatsområder for innovasjon, og sikre hensiktsmessig interaksjon og synergier med UiOs tverrfakultære satsinger og toppforskningsmiljøer. Forventede resultater ved utgangen av 2017: En bred institusjonell forståelse av hvordan innovasjon oppstår og kan utnyttes i de forskjellige fagene. Forventede resultater ved utgangen av 2019: Forankre samarbeid med næringslivet og sikre målbar, økt aktivitet ved alle fakulteter. Økt samfunnsmessig effekt og anvendelse av ny kunnskap fra UiO i form av produkter, aktiviteter og tjenester. Økt antall ideer med høyere innovasjonspotensiale og økt verdiskaping. Styrket utdanningstilbud både som særskilte tilbud i innovasjon og entreprenørskap og integrert i øvrige utdanninger. Aktivitet: Denne kommentaren er preget av høyttenkning for å spore til diskusjon. Dette er et punkt hvor vi trenger hjelp av styret i utviklingen av årsplanen. Innovasjon har vært et sentralt begrep i UiOs årsplan gjennom flere år. Det er kontroversielt i den forstand at det legges inn over alle fakulteter og museer, samtidig som det ikke er avklart eller presisert hva innovasjon nærmere betyr. Det kan være en hentydning til innvirkning ( impact ), relevans og fornyelse i mer kritisk betydning. Imidlertid er det en tendens til at innovasjon knyttes til ulike former for kommersialisering og entrepenørskap, når UiOs innovasjonsløft setter fokus på det. Og innovasjon kommer som en politisk utfordring der spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen, lurer i bakgrunnen. Det handler om hvordan UiO gjennom sin forskning kan skape nye arbeidsplasser, utdanne unge mennesker som bidrar til innovasjon. Dette er en utfordring til alle fagmiljøer, men det er ikke like enkelt for alle å finne en måte å innfri forventningene på. Fokuset på innovasjon utfordrer fakultetet til gjennomtenkning av egen virksomhet og til utforsking av på hvilke måter vi bidrar til eller kan bidra til innovasjon. Sammen med store deler av humsam-miljøet har vi nok en opplevelse av å skulle svare på en utfordring som ikke helt passer fagene våre. Det har da også mange gitt uttrykk for. Det er sider ved innovasjonsløftet som helt klart ligger på siden av vår virksomhet. Men kan det tenkes at det finnes et uutnyttet potensiale, noen muligheter, som vi må se nærmere på? Finnes det for eksempel på utdanningsfeltet muligheter knyttet til utvikling av emner som er mer praksisrelaterte for eksempel innenfor RESA? Kan der være et innovasjonspotensiale? Hvis studentene får praksis i sosiale organisasjoner, vil det være mulig å knytte an til mer aktiv vektlegging av sosialt ansvar og utvikling? Og vil det i så fall kunne fortolkes som innovasjon? Jeg tror vi må se i øynene at innovasjonsbegrepet, i den grad vi skal kunne gjøre det meningsfullt hos oss, må brukes for å betegne faglig aktivitet som overskrider det som vi vanligvis regner innenfor våre allmenne oppgaver i undervisning og forskning. Kanskje ligger det i praksiskomponenter og sosialt samfunnsansvar et potensiale? Det dreier seg i høy grad om verdiskapning (om ikke i økonomisk forstand). Eller fins det i muligheter for å knytte til seg nye samarbeidspartnere for eksempel innen offentlig forvaltning med utgangspunkt i vår kompetanse innen flerreligiøsitet, grenser og konflikter? Vi kan videre vise til at vi innenfor EVU-feltet har en stor portefølje av aktivitet

9 som vi definerer innenfor innovasjonssatsningen. Vi har lenge vært aktive, og vi er stadig ledende og drivende på området knyttet til skolering for et flerreligiøst samfunn. EVU-feltet og ikke minst arbeidet opp mot religiøse ledere, men også dialogpilotene, kan defineres innenfor innovasjonsbegrepet. Men hvor kommersielt er det? Forventa resultat ved utgangen av 2017: Det er blitt utviklet studieemner som tematiserer og praktiserer sosialt samfunnsansvar. Nye samarbeidspartnere innenfor EVU-sektor Tiltak 6: UiOs tverrfaglige satsinger skal kommuniseres for å øke kjennskap og oppslutning hos prioriterte målgrupper. Innsikt fra UiOs toppforskningsmiljøer skal nå samfunnet gjennom aktiv dialog og samfunnskontakt. Forventede resultater ved utgangen av 2017: UiOs tverrfaglige satsinger skal oppfattes som attraktive og innovative for relevante forskere. Nettsidene til UiOs satsinger og toppforskningsmiljøer skal holde god kvalitet og være tilpasset norske og internasjonale målgrupper. Fakultetene skal iverksette konkrete tiltak for å kommunisere kunnskap og innsikt fra egne toppforskningsmiljøer. Forventede resultater ved utgangen av 2019: UiO skal av prioriterte målgrupper oppfattes som den ledende leverandøren av relevant og ny kunnskap om energi, Norden og livsvitenskap. UiO skal av prioriterte målgrupper oppfattes som Norges ledende universitet på grunnforskning av fremragende kvalitet, og forskningsbasert utdanning. Aktivitet: Toppforskning på TF: Oppspillet fra UiO legger vekt på to ting: Tverrfaglige satsninger, som betyr UiO:Norden for vår del, og toppforskning. TF har pr 1. januar ikke lenger et aktivt toppforskningsprosjekt slik det har vært definert sentralt. Det kan likevel fortsatt være behov for eller ønskelig med kommunikasjonsaktivitet for NEWCONT, all den tid forskningsaktiviteten videreføres gjennom publikasjoner og stillinger. I tillegg kan pågående initiativer med henblikk på søknader godt defineres inn i forhold til kommunikasjonsaktiviteter knyttet til toppforskningsmiljøer. Jeg mener også at våre tiltak ikke kun kan rettes mot det som sentralt er definert som toppforskning, men mer generelt mot forskningsmiljøene ved fakultetet. Forankring: Aktiviteten bør forankres to steder, for det første i fakultetets egen kommunikasjonsstrategi som ferdigstilles innen utgangen av 2016, og dernest i verktøykassen for kommunikasjon for toppforskningsmiljøer som er under utarbeidelse sentralt i samarbeid med Kommunikasjonsnettverket. Her vil det ligge et bredt spekter av verktøy og muligheter knyttet til ulike plattformer som forskningsmiljøene kan gjøre seg nytte av. Det arbeides også sentralt med et formidlingskurs for toppforskningsmiljøer, som skal sette fokus på populærvitenskapelig formidling. Piloten er tenkt gjennomført våren 2017, og alle fakulteter vil bli invitert til å stille med 1-3 deltagere avhengig av størrelse. Fakultetet bør ha som mål å ha en deltager med i denne piloten.

10 Tiltak: Relevante og prioriterte målgrupper vektlegges i UiOs årsplan. Det innebærer at en av aktivitetene for fakultetet må være å identifisere disse målgruppene. Dette vil ha konsekvenser for både kanalvalg og hvordan det kommuniseres. Som del av arbeidet med en kommunikasjonsstrategi lages det et interessentkart/aktørkart som vil bidra til å klargjøre målgrupper også for forskningsmiljøene. Nettsider tas også opp som eget punkt. Fakultetet bør derfor gjennomgå og eventuelt revidere relevante nettsider for å sikre kvalitet og relevans for målgruppene. Disse to tiltakene bør ligge som grunnlag for øvrig aktivitet, som kan innbefatte: Populærvitenskapelig formidling: Forskerne må settes i stand til og bevisstgjøres på egen innsats gjennom foredrag, kronikker, møte med media osv. Fakultetet kan også prioritere og øke resursene knyttet til formidlingsartikler skrevet av frilansjournalist, som så brukes i egne kanaler, forskning.no/sciencenordic.com, medieinnsalg osv. En viktig side her er produksjon av innhold også på engelsk. Sosiale medier: Økt synliggjøring av innhold og aktivitet, og produksjon av innhold særlig egnet for disse plattformene. Det bør satses på video som format. Formidlingsarrangement: Legge til rette for boklanseringer, foredrag og debattmøter knyttet til publiseringer fra fakultetets ansatte. Søke å samarbeide med forlag/bibliotek der det er mulig. Interne målgrupper er viktig her, men dette kan meget vel også brukes som eksternt rettet tiltak. Særlig det nye Læringssenteret som skal stå ferdig ved semesterstart høsten 2017 bør sees som arena for slike tiltak. I noen tilfeller vil også arenaer utenfor huset være ønskelig, særlig med henblikk på eksterne målgrupper. Strategisk samarbeid med eksterne samarbeidspartnere? Deltagelse i sentralt formidlingskurs for forskere, ref. punkt om forankring over. Fakultetet bør også satse på deltagelse i sentrale tiltak, som for eksempel «etter-paris». Fakultetet bør vurdere deltagelse på Forskningstorget og andre tiltak knyttet til Forskningsdagene. En sentral problemstilling knyttet til formidling generelt er incentivordninger. Bør fakultetet diskutere hvordan forskere kan godgjøres for formidlingsaktivitet for å spore til økt aktivitet? Når det gjelder UiO:Norden bør kontakten med satsningen styrkes med henblikk på koordinering og synergier med satsningens kommunikasjonsarbeid.

11 ARBEIDSMILJØ Overføringen av ansatte og oppgaver fra Det praktisk-teologiske seminar vil kreve ekstra innsats og oppfølging. Det vil i løpet av 2017 gjennomføres utviklingssamtaler med den enkelte ansatte. Organiseringen av de faglige ansatte fra PTS i en egen fagenhet vil plassere dem inn i fakultetsstrukturen og vil på den ene siden gi mulighet for videreføring av faglig fellesskap. På den andre siden vil de enkelte ansatte inngå i forskningssamarbeid med forskergrupper og prosjekt på tvers av fagenhetene. Integreringen av PTS vil skape nye muligheter og styrke TF som forsknings- og utdanningsinstitusjon. Overføringen av de PTSansatte vil føre til styrket veiledningskompetanse, og dermed bidra til å profilere forskerutdanningen ved TF. Det kan også bidra til økt rekruttering til PhD-programmet. En forventning vil være at det med utgangspunkt i praktisk teologi etter hvert utvikles forskningsprosjekter av en kvalitet som muliggjør søknader til Forskningsrådet. Ark-undersøkelsen som gjennomføres i høst, vil medføre utvikling av tiltak som må følges opp de kommende år. Det er vanskelig å være konkret her, men vi må ha en beredskap som sikrer reell oppfølging av de problemstillinger Ark-undersøkelsen avdekker. UIOS TILDELING TIL FAKULTETET 2017 Fakultetet har i flere år hatt med seg et akkumulert underskudd. Dette underskuddet er planlagt avviklet innen utgangen av Dersom vi ikke trenger å avsette midler til dekning av underskudd, gir det en bedre økonomisk ramme for aktiviteten i Fordelingsvedtak for 2017 ble truffet av universitetsstyret i juni Det endelige statsbudsjettet som vedtas i november, ble framlagt av regjeringen 6.oktober For universitets- og høgskolesektoren gjøres det noen endringer i Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell. Mellom annet innføres kandidatproduksjonen som en ny indikator som påvirker resultatfinansieringen. Endringene vil sannsynligvis ikke påvirke den vedtatte fordeling til fakultetene ved UiO. Overføringen av oppgaver og ansatte fra Det praktisk-teologiske seminar vil få ganske store konsekvenser for vårt budsjett. Budsjettendringene i den forbindelse er ikke utviklet ennå. I forslaget til statsbudsjett er det regnet med en videreføring av budsjettet på samme nivå som tidligere. Nederste linje i tabellen viser at tildelingen til TF stiger svakt fra 2016 til 2017, kroner. Både utdanningsdelen og forskningsdelen i budsjettet stiger, med henholdsvis og kroner. Begge områdene har en stigning som går ut over kompensasjon for lønns- og prisstigningen. Den største økningen ser vi innen forskningsfeltet. Både basistildeling ut fra EU-finansiering og tildeling ut fra publiseringspoeng stiger merkbart. Økningen skjer på tross av at størrelsen på de interne incentivmidlene i forskningssektor reduseres med virkning fra Denne reduksjonen representerer et inntektstap for fakultetet på kroner. Den stigende trenden i studiepoengfinansering fortsetter og det er gledelig. Det er under avsnittet annen aktivitet at utviklingen er negativ. Rammekutt knyttet til forventning om avbyråkratisering og effektivisering er videreført med en liten økning. Alle enhetene får dessuten et generelt kutt i tilknytning særlig til større sentrale avsetninger til eiendomsutvikling (rehabilitering og vedlikehold). Det trekkes også inn midler til innføring av digital eksamen ved UiO, ikke minst til etablering og drift av egne lokaler for digital eksamen.

12 Fordeling 2017 Det teologiske fakultet i 1000 kroner Endring Aktivitet Prisutv > Utdanning Sum Sum 17 endring 2,2 % Studieplasser Varig styrking studiekvalitet Studiepoeng Likestillingsmidler Sum utdanning Forskning Stipendiater før Stipendiater fra Postdoktor før Øremerking driftsmidler ERC Starting Grant Avlagte doktorgrader NFR-midler EU-midler Publikasjonspoeng xdxxxdsum forskning Annen aktivitet Tilpasning Midl.dekning lønnskostnader Rammekutt effektivisering Rammekutt UiO Digital eksamen drift Silurveien Medfinansiering digital eksamen Sum annen aktivitet Sum totalt Samlet sett øker vår tildeling nominelt med kroner. Tildeling til dekning av lønns- og prisutviklingen utgjør imidlertid slik at reell tildeling reduseres med kroner. Det må imidlertid sies at vårt fakultet tross alt kommer forholdsvis godt ut av tildelingen sammenlikne med de andre fakultetene. Det har sammenheng med økningen hos oss i den forskningsbaserte del av tildelingen.