Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 73/09 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Godkjenning av protokoller lokale forhandlinger etter HTA kap , kap og kap. 5. X 2009/262 PS 74/09 Dyrøy Utleiebygg AS - driftskonsept videre 2009/101 PS 75/09 Budsjett drøfting diverse budsjettgrunnlag 2009/381 PS 76/09 PS 77/09 PS 78/09 RS 22/09 RS 23/09 Søknad om fri husleie i Nordavindshagen - Dyrøy pensjonistforening Søknad om utvidelse av panteramme - Oluf Torsteinsen og Ann Bente Kaspersen Referatsaker Referatsaker Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene 2009/420 X 2009/ / /381 Rolf Espenes ordfører

4

5 Saker til behandling

6 Saker til behandling

7 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2009/101 Saksbehandler: Øystein Rørslett Dato: Saksframlegg Dyrøy Utleiebygg AS - driftskonsept videre Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 74/ Kommunestyret Vedlegg 1 Ang. overføring til kommunalt bygg/foretak. Oppløsning av selskapet 2 Årsrapport for Vedtekter Dyrøy Utleiebygg AS Saksopplysninger Det vises til vedlagte brev av 9. juni 2009 fra Dyrøy Utleiebygg AS v/styrets leder Halvor Arntsen. Vedlagt følger i tillegg selskapets årsrapport for I brevet foreslås konkret at selskapets drift overføres til kommunal drift fra og at aksjeselskapet oppløses. I brevet gis begrunnelse for forslaget og en historikk fra selskapet ble stiftet først på 1980-tallet. Det opplyses for øvrig i brevet at hele styret ønsker avløsning. Administrasjonens vurdering Rådmannens slutter seg til vurderingen til styret for Dyrøy Utleiebygg AS om at bygget som selskapet eier og driver, kan brukes som et politisk verktøy for å få til etableringer. Etter rådmannens vurdering har selskapet også hittil hatt en slik positiv funksjon som det er viktig å føre videre. Rådmannen kan imidlertid ikke se at det er nødvendig å endre organisasjonsform. Selskapet er i dag heleid av kommunen, og kommunen har derved nødvendig styring, bl a gjennom valg av styre. Også i framtida kan det være situasjoner hvor aksjeselskapsformen vil være fordelaktig. Et aksjeselskap vil f eks kunne ha tilgang på finansieringsformer som kommunen ikke vil ha, f eks i Innovasjon Norge. Rådmannen finner det rett også å ta med at selskapet framstår som veldrevet og solid, med en egenkapitalandel pr på nær 45 %. Kommunen som selskapets eier, må imidlertid ta til etterretning at nåværende styremedlemmer ønsker avløsning etter lang funksjonstid. Rådmannen foreslår derfor at det gis nødvendige

8 fullmakter til ordføreren som selskapets generalforsamling, slik at det kan innkalles til ekstraordinær generalforsamling og velges nytt styre. Rådmannen vil i denne sammenheng tilføye at det kanskje vil være hensiktsmessig for drifta å redusere styrets størrelse fra i dag 5 medlemmer til 3 medlemmer, noe vedtektene gir anledning til. Når det gjelder daglig ledelse av drifta, er rådmannen enig med styret at det kan være naturlig at dette kan ivaretas av kommunens administrasjon. Rådmannens anbefaling vil være at det nye styret setter inn tiltakskonsulenten som daglig leder for selskapet. Som i dag vil vedlikehold og vaktmestertjenester koordineres av ledelsen for teknisk enhet og utføres av kommunens vedlikeholdsmannskaper. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ordføreren gis fullmakt til å avholde ekstraordinær generalforsamling i Dyrøy utleiebygg AS. 2. Det foretas valg til nytt styre, med varamedlemmer i hht selskapets vedtekter. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes ordfører Øystein Rørslett rådmann

9 Dyrøy Utleiebygg AS v/ Halvor Arntsen 9311 Brøstadbotn tlf E-post Dyrøy kommune v/ Ordføreren 9311 BRØSTADBOTN IZ^^Fcy^^ 0 9 JUNI 2009 ANG: OVERFØRING TIL KOMMUNALT BYGG/FORETAK. OPPLØSING AV A/S SELSKAPET Det søkes herved om overføring av Dyrøy utleiebygg til kommunalt bygg eller foretak, og oppløsing av A/S selskapet. Dette ønskes realisert fra Historikk. Dyrøy utleiebygg A/S blev stiftet og registrert i foretaksregisteret Formålet med selskapet var å være medeier i et IS (investorselskap) som skulle bygge og drive et utleiebygg ved kommunesenteret på Moan. IS Dyrøy utleiebygg blev etablert, og bygget tatt i bruk høsten 1983 med en total kostnad på 9,5 millioner, der Dyrøy utleiebygg A/S eide og finansierte 51 % og private investorer 49 % av bygget. Det ble opprettet en sameieavtale som regulert forholdet mellom eierne. De første ca. 10 år var vanskelig å drive selskapet da en ikke fikk fylt opp bygget med leietagere. I følge sameieavtalen blev det krevd inn kapital fra de private investorene flere ganger for å holde driften av bygget i gang. Noen av disse selskap gikk konkurs og andre var lite villig å betale etter sine forpliktelser i sameieavtalen, og dette skapte store vansker for driften. Dyrøy kommune har i hele perioden tilført Dyrøy utleiebygg A/S i underkant av ,- i drifttilskudd, for å dekke opp sin del av de forpliktelser som er påført A/S selskapet. Sameieavtalen inneholdt at IS selskapet kunne oppløses etter 20 år. Dette gjorde de private investorene seg nytte av, og forlangte selskapet solgt på det frie marked. Styret i A/S selskapet mente det var viktig å holde bygget i kommunalt eie, og etter behandling i kommunestyret blev det opptatt forhandlinger med de private investorer om overtagelse av bygget til A/S selskapet. Markedsverdien av bygget blev etter forhandlinger totalt satt til ca. 4,4 millioner, og A/S selskapet kjøpte ut eierandelene til de private investorene som på det tidspunkt var 41,63 % av

10 selskapet. Etter fratrekk av tidligere innkrevd men ikke innbetalt kapital utgjorde dette ca. 1,3 millioner for A/S-selskapet, som anses som et godt kjøp. Overtagelsen fra de private investorene blev realisert Økonomi i A/S selskapet Fra regnskapet pr er det følgende hovedtall avrundet: Sum anleggsmidler kr ,- ( herav tilskudd N-hagen med kr ,-) Sum omløpsmidler kr ,- (herav bankinnskudd på kr ,-) Sum egenkapital kr ,- Sum langsiktig gjeld kr ,- ( inklusive Nordavindshagen med kr ,-) A/S selskapet er medeier og har deltatt i finansieringen av Nordavindshagen med kr ,- i lån og ,- i tilskudd. Selskapets økonomi er brukbar, men bygget som er ca.25 år krever nå en god del i vedlikehold og reparasjon. Den største del angår kondensproblemer på deler av taket som vi har arbeidet med i lengre tid og hvor det fremdeles foregår utbedring. Den store utfordring her er å holde utbedringskostnadene nede og samtidig oppnå resultater. Vi har ledige lokaler der tidligere Norring var etablert og lokalene til Cut-salong ledig fra Kopi av regnskapet for 2008 vedlegges til orientering for rådmannen. Generelt. Det er nå ikke lenger et formkrav til at det må være etablert et A/S selskap for å drifte bygget som de var i startfasen. Hele styret mener derfor tiden er inne for å overføre dette til et rent kommunalt bygg eller foretak. A/S selskapet leier i dag vaktmestertjenester hos Dyrøy kommune som også omfatter brøyting, branntilsyn, og hurtig reparasjon. Så denne del er allerede etablert. Vi forutsetter at refusjon av m.v.a. kan gjennomføres som i dag. Styret mener at bygget nå kan brukes mer som et politisk verktøy for å få til etableringer. Det er derfor naturlig at tiltaksdelen og formannskapet får mer direkte styring med bygget. Hele styret vil også ha avløsing men har ikke meldt inn dette til eierne i påvente om avgjørelse på denne søknad. Arbeidet er blitt så omfattende og griper så direkte inn på kommunens gjøremål, at etter styrets mening er det helt naturlig at det blir et rent kommunalt bygg/foretak. Ved overgang til kommunalt bygg blir det en besparelse på ca. kr ,- pr år som omfatter styrehonorar, regnskapsførsel, revisjon.

11 Det kunne ha vert skrevet mer omdetaljer i denne forbindelse men styreleder er disponibel for ytterligere opplysninger i den videre behandling dersom det er nødvendig. Styret mener bygget har oppfylt den målsetting som var satt for etableringen. Det har vært et omfattende og krevende arbeid å drifte bygget. Det er viktig at den funksjon bygget har i lokalmiljøet blir videreført på en god måte. En far ikke lenger folk å sitte i styrer og drifte dette på nærmest ideologisk grunnlag. Det er kun styrelederen som i den senere tid har hatt styrehonorar. Som kjent kan styremedlemmer og spesielt styreleder, komme i et personlig ansvarsforhold i A/S selskaper. Styreleder er også disponibel i en overgangsfase for hjelp/opplysninger for de som skal utføre den videre drift. Styret ber om at saken legges frem til formannskap og kommunestyret. Brøstadbotn Med hilsen 4111-Y Halvor Arnt Styreleder Vedlegg: Kopi av årsregnskap 2008

12 Dyrøy Utleiebygg AS Årsrapport for 2008 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning

13 Dyrøy Utleiebygg AS Årsberetning 2008 Dyrøy Utleiebygg AS Adresse:, 9311 BRØSTADBOTN Org.nr: MVA Virksomhet: Utleie av fast eiendom Virksomhetens art Dyrøy Utleiebygg AS driver med utleie av forretningsbygg. Selskapet har forretningslokale i Dyrøy. Utvikling i resultat og stilling Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. Arbeidsmiljø Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. Det totale sykefraværet i bedriften har vært på 0 %. Dette innebærer en direkte lønnskostnad på om lag kr Vi anser dette for tilfredsstillende, og det er ikke satt i verk spesielle tiltak på dette området. Selskapet har ikke hatt skader eller ulykker i Likestilling Selskapet har ingen ansatte, og styret har hatt 5 medlemmer. Styret har 40 % kvinneandel. Ytre miljø Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Brøstadbotn, 12. mai 2009 Styret for Dyrøy Utleiebygg AS Halvor Arntsen Ronny Nordahl Henny Lorentsen styreleder styremedlem styremedlem Rikard Johansen May Anne Ludvigsen styremedlem styremedlem

14 Dyrøy Utleiebygg AS Resultatregnskap Note Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt Annen finanskostnad Netto fmansposter Ordinært resultat før skattekostnad Årsresultat Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital

15 Dyrøy Utleiebygg AS Balanse pr. 31. desember Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omlopsmidler Fordringer Kundefordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

16 Dyrøy Utleiebygg AS Balanse pr. 31. desember Note Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 8, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld 5 Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentligeavgifter Annen kortsiktiggjeld Sum kortsiktiggjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld desember 2008 Brøstadbotn, 12. mai 2009 Halvor Arntsen Ronny Nordahl Henny Lorentsen styreleder styremedlem styremedlem Rikard Johansen May Anne Ludvigsen styremedlem styremedlem

17 Dyrøy Utleiebygg AS Noter til regnskapet for 2008 Note 1- Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres ril nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Sum

18 Dyrøy Utleiebygg AS Noter til regnskapet for 2008 Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt I årsverk. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: 2008 Revisjon Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. Note 3 - Pensjoner Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 4 - Varige driftsmidler Tomter, Driftslesere, Sum bygninger inventar, og annen verktøy mm. eiendom Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Anskaffelseskost Akk. avskrivning Balanseført pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid 20 år Avskrivningsplan Saldo Lineær Note 5 - Fordringer og gjeld Forskuddsleie Forskuddsleie Nordavindhagen

19 Dyrøy Utleiebygg AS Noter til regnskapet for 2008 Lån og tilskudd fra Innovasjon Norge er utbetalt Dyrøy Kommune som forskuddsleie på næringslokaler i Nordavindhagen Note 6 - Bankinnskudd Bundne skattetrekksmidler utgjør Note 7 - Pant og garantier Pantsikret gjeld Pantelån Sikret i panteobjekt med bokførte verdier: Kundefordringer Forretningsbygg Sum Note 8 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: Ordinære aksjer Antall 100 Pålydende Balansefort Oversikt over aksjonærene i selskapet pr : Dyrøy Kommune, Ordinære aksjer 100 Eierandel 100% Stemmeandel 100% Note 9 - Egenkapital Aksjekapital Annen Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Egenkapital

20 Dyrøy Utleiebygg AS Noter til regnskapet for 2008 Note 10 - Skatt Beregning av årets skattegrunnlag: Ordinært resultat før skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller Anvendt fremførbart underskudd Årets skattegrunnlag Oversikt over midlertidige forskeller Gevinst- og tapskonto Regnskap/ revisjon Akkumulert fremførbart underskudd Netto midlertidige forskjeller pr % Utsatt skattefordel/utsatt skatt Utsatt skattefordel balanseføres ikke

21 I - Dyrøy Utleiebygg AS Resultatregnskap Note Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt Annen finanskostnad Netto fmansposter Ordinært resultat før skattekostnad Årsresultat Overføringer og disponeringen Overføringer annen egenkapital

22 VEDTEKTER FOR Dyrøy Utleiebygg AS 1 Firma Selskapets navn er Dyrøy Utleiebygg AS 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Dyrøy kommune med adresse 9311 Brøstadbotn 3 Virksomhet Selskapets formål er å delta i bygging og drift av utleiebygg for service- og industrivirksomhet samt hva hermed står i forbindelse. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 100 aksjer, hver pålydende kr Ledelse Selskapets skal ha et styre på fra 3 til 5 medlemmer valgt av generalforsamlingen etter dennes nærmere beslutning. Det velges henholdsvis 3 eller 5 varamedlemmer som ikke er personlige. Funksjonstiden er 2 år om gangen. Generalforsamlingen velger styrets formann. 6 Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige medlemmer er tilstede. 7 Selskapets firma tegnes av 2 av styrets medlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 8 Ordinær generalforsamling holdes innen 6 måneder etter regnskapsårets utgang. Generalforsamlingen skal behandle og avgjøre: 1. Fastsetting av resultatregnskapet og balansen 2. Anvendelse av årsoverskuddet eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balansen - og om utdeling av utbytte. 3. Valg av styre 4. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen eller som er anført i sakslisten. Innkalling til generalforsamlingen foretas av styret med minst 14 dagers varsel. 9 For øvrig får den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning anvendelse. Brøstadbotn 30 juni 2003

23 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2009/381 Saksbehandler: Øystein Rørslett Dato: Saksframlegg Budsjett drøfting diverse budsjettgrunnlag Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 75/ Saksopplysninger Hensikten med denne saken er å få en første drøfting av budsjett 2010 og diverse budsjettgrunnlag. Kommunens hovedinntekter vil vi bli kjent med når statsbudsjettet legges fram , og administrasjonen tar sikte på å kunne redegjøre for et første utkast til saldering av driftsbudsjettet i formannskapets møte Rådmannen legger også opp til en gjennomgang av kommunens driftssituasjon og sammenligninger mot KOSTRA-tall fra andre kommuner. Som grunnlag for politiske vurderinger av kommunens prispolitikk, vises nedenfor en del gebyrsatser og andre betalingssatser, med prissammenligninger der det finnes. Kommunen har betydelige inntekter gjennom brukerbetaling, bl a på det såkalte VAR området (vannforsyning, avløp, renovasjon) som skal være selvfinansiert med gebyrinntekter. Gebyrbeløpene som er eksklusiv merverdiavgift, er hentet fra KOSTRA. Gebyrer 2009 Dyrøy Grp 6 Troms Årsgebyr vannforsyning Tilknytningsgebyr vann Årsgebyr avløp Tilknytningsgebyr avløp Årsgebyr septiktømming Landet u/oslo Årsgebyr renovasjon Årsgebyr for feiing og tilsyn Saksgebyr for privat forslag til reguleringsplan, jfr PBL Saksgebyr for oppføring av enebolig, jfr PBL 93 pkt a Gebyr komb kart- og delingsforretn tilsv en boligtomt 750 kvm

24 Selvkostberegninger i note 10 til regnskapet for 2008 viste betydelig underdekning av selvkost innen vannforsyning og avløp. For 2009 ble gebyrene økt 29 % for vann og 24 % for avløp, og vil sannsynligvis være nær selvkostdekning i 2009, noe vi ikke får stadfestet før regnskapet for 2009 foreligger. Selv etter relativt stor gebyrøkninger fra 2008 til 2009, er nivået på eiendomsgebyrene under eller i nærheten av gjennomsnittet for Troms fylke. Planlagte opprustning av vannforsyningen vil imidlertid kreve ytterligere økninger av vanngebyret de kommende år, og kanskje bør årsgebyr for vann settes opp allerede fra 2010 for å bygge opp et fond? Landet u/oslo Priser andre tjenester Dyrøy Grp 6 Troms Foreldrebetaling SFO, 25 timer/uke, kr pr måned Foreldrebetaling SFO, 10 timer/uke, kr pr måned Egenbet. for praktisk bistand PLO: Skattbar inntekt under 2 G, kr pr mnd Skattbar inntekt 2-3 G Skattbar inntekt 3-4 G Skattbar inntekt 4-5 G Skattbar inntekt over 5 G Døgnsats Dyrøy sykehjem Middag til hjemmeboende, hel posjon 68 Middag til hjemmeboende, halv posjon 42 Middag i kantina, beboere hybel 64 Helpensjon, beboere hybel 109 Tøyvask hybel, pr måned 270 Trygghetsalarm, pr måned 115 Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonen bes om å arbeide videre med budsjettet på bakgrunn av de tilbakemeldinger som framkom i møtet. Ordførers innstilling: Rolf Espenes ordfører Øystein Rørslett rådmann

25 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2009/420 Saksbehandler: Øystein Rørslett Dato: Saksframlegg Søknad om fri husleie i Nordavindshagen - Dyrøy pensjonistforening Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 76/ Saksopplysninger Vi viser til vedlagte søknad fra Dyrøy Pensjonistforening om fri husleie i Nordavindshagen den , i anledning markering av foreningens 30 års jubileum. Normal leie for et slikt arrangement er kr Administrasjonens vurdering Rådmannen vurderer arrangementet som positivt, og foreslår at tilskudd bevilges. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad fra Dyrøy Pensjonistforening om fri husleie i forbindelse med foreningens feiring av 30 års jubileum , innvilges. Utgiften, kr 2000, dekkes over formannskapets tilleggsbevilgningspost og overføres internt til Nordavindshagens inntektspost. Ordførers innstilling: Rolf Espenes ordfører Øystein Rørslett rådmann

26 PS 78/09 Referatsaker

27 Referatsaker

28 Referatsaker

29 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode /3922 -, Asle Tjeldflåt Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke) Ø^ 33 ^33 ^,fl Q^^^ 4^^1^i orv I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 6. august 2009 og 8. september 2009 er Troms fylke tildelt en skjønnsramme for 2010 på 138,4 millioner kroner, inkludert kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift (DAA), jf. tabellen. under. (tall i tusen kroner) Kompensasjon DØ Basisramme skjønnsmidler Skjønnsramme for Troms (avrundet) Kompensasjon for DAA for 2010 er tildelt Tromsø kommune med samrne beløp som angitt i departementets brev av 6. august. Fylkesmannen i Troms har tatt utgangspunkt i retningslinjene fra departementet i fordelingen av basisrammen for skjønnsmidler. Vi har lagt til grunn samme hovedkriterier som for 2009, men vektingen av de ulike kriteriene er noe endret. Fordelingskriterium 2010 %-andel 2009 %-andel Overgangsordning for kommuner med ta å omlegging av innt.syst % Historisk nøkkel % Egen kostnadsnøkkel for Troms % Prioriterte innspill fra kommunene %, % Tilbakeholdt til prosjekter o restpott % % Sum basisramme % % Fylkesmannen i Troms har videreført kompensasjon til enkeltkommuner som har tapt på omlegginger i inntektssystemet fra 2002, i påvente av endring av kostnadsnøkkelen. Ingen av de berørte kommunene har fått uttelling ved den siste endringen av inntektssystemet fra 2009 og sikkerheten som ligger i inntektsgarantiordningen (INGAR). Kompensasjonen er imidlertid gjenstand for gradvis nedtrapping, og er redusert med 4,4 millioner fra Beløp til fordeling etter historisk nøkkel er redusert fra 27,6 millioner i 2009 til 26,7 millioner i For å sikre forutsigbarhet for kommunene og at det tas et visst hensyn til problemer av mer permanent karakter, er kommunevis fordeling av basisskjønnet i perioden brukt som historisk nøkkel. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon : Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks : no/troms

30 ide 2 av 6 9 millioner kroner av basisskjønnet er fordelt etter en egen kostnadsnøkkel for Troms basert blant annet på kommunens egenandel til ressurskrevende brukere, samt noen utvalgte behovsnøkkeltall i KOSTØ fra områdene barnevern, kommunehelse, grunnskole, sosialtjeneste, pleie/omsorg og samferdsel. Dette "mini-inntektssystemet" for Troms skal sikre at kommunene gjennom skjønnsmidlene tilgodeses noe ut fra andre objektive kriterier enn det som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Fylkesmannen i Troms ønsker å holde igjen 10,578 millioner av skjønnsmidlene for seinere tildeling. Midlene vil bli benyttet til prioriterte omstillings- og fornyingsprosjekter og reservepott for akutte og uforutsette økonomiske problemer i kommunene i Troms. Vurdering av de enkelte kommunene Departementets beregning er lagt til grunn for kommunevis fordeling av kompensasjon for DAA til Tromsø kommune. Følgende forhold er spesielt lagt vekt på ved fordeling av potten for prioriterte innspill fra kommunene (25,1 millioner) Harstad Kommunen er tildelt skjønnsmidler på grunn av store miljømessige utfordringer med rensing av havnebassenget for miljøgifter. Harstad er også tildelt skjønnsmidler for utgifter til ressurskrevende brukere og økte utgifter til barnevern Tromsø Kommunen har store miljømessige og økonomiske utfordringer knyttet til rensing av havnebassenget for miljøgifter, og dette er det tatt hensyn til ved skjønnstildelingen. Videre er Tromsø kommune kompensert for spesielle utfordringer innen barnevern og høye utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester. Kommunen får fradrag i inntektsrammen fordi antall PU pr innbygger er under landsgjennomsnittet, og har mange brukere under innslagspunktet. Tromsø kommune får utover dette kompensasjon for DAA som eneste kommune i fylket Kvæfjord Kommunen har mange ressurskrevende brukere i forhold til folketallet. Som tidligere vertskommune for PU-institusjon har kommunen flere av de tidligere beboerne som går ut av støtteordningen etter fylte 67 år Skånland For Skånland er det tatt hensyn til at kommunen har mange ressurskrevende brukere som ligger under innslagspunktet for finansieringsordningen. Kommunen har også fått en kompensasjon for vedlikehold av kommunale veier Bjarkøy Bjarkøy kommune får skjønnsmidler på nivå med Kommunen kvalifiserer ikke til særskilte prioriteringer, men får en økning gjennom kostnadsnøkkelen for Troms.

31 19171bestad kommune Ibestad kommune får en skjønnsmessig kompensasjon for svak skatteutvikling som følge av stor befolkningsnedgang de siste årene. Kommunen er også kompensert:for økte utgifter til ressurskrevende tjenester Gratangen Gratangen kommune er tildelt skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten (med Salangen og Lavangen). Kommunen er også kompensert for høy egenandel til ressurskrevende tjenester, utfordringer knyttet til rovvilt og svak skatteutvikling som følge av befolkningsnedgang de siste årene Lavangen Lavangen kommune far skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten Bardu Kommunen far reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endret vekting av fordelingskriteriene. Videre er det vår vurdering at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer Salangen Kommunen er skjønnmessig kompensert for høy egenandel knyttet til ressurskrevende tjenester. Salangen er videre tildelt skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten (med Gratangen og Lavangen) Målselv Målselv kommune har en vanskelig økonomi og er i ROBEK. Kommunen har i 2008 ikke klart å følge forpliktende plan for inndekning av tidligere års underskudd. Fylkesmannen i Troms har likevel valgt å gi skjønnsmidler til kommunen, men har redusert beløpet i forhold til i Målselv kommune er videre gitt kompensasjon for språkdeling; og vedlikehold av kommunale veier Sørreisa Sørreisa kommune er tildelt skjønnsmidler ettersom de har en vanskelig økonomisk situasjon med et betydelig akkumulert underskudd som må dekkes inn. Kommunen er dessuten kompensert for utgifter til styrkingstiltak i barnehagesektoren og skolesektoren (mange barn og unge med særskilte behov) Dyrøy Kommunen er kompensert for befolkningsnedgang og svak utvikling i frie inntekter. Videre er det gitt skjønnsmidler for utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester og vedlikehold av kommunale veier Tranøy Tranøy kommune er i ROBEK og gis skjønnsmidler for å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen. Kommunen klarte ikke i 2008 å overholde plan for inndekning av tidligere års merforbruk. Utover dette gis Tranøy skjønnsmidler for økte utgifter til

32 < T 4!cie 4 2z 6 ressurskrevende tjenester, vedlikehold av kommunale veier og utgifter knyttet til asylmottak som ble opprettet i slutten av Torsken Torsken har spesielt store økonomiske utfordringer og er i ROBEK. Fylkesmannen i Troms har besluttet å tildele midler basert på dette kriteriet, men har valgt å redusere beløpet noe i forhold til 2009 ettersom kommunen har problemer med å dekke inn tidligere års merforbruk Berg Berg kommune er tildelt skjønnsmidler på grunn av stor befolkningsnedgang Lenvik Kommunen kompenseres for høye utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester Balsfjord Balsfjord er tildelt skjønnsmidler på grunn av demografiske og geografiske forhold, samt utfordringer innenfor barnevern Karlsøy Karlsøy er tildelt skjønnsmidler ettersom kommunen er en øykommune med betydelige utgifter forbundet med skyss av helsepersonell. Kommunen er også kompensert for en generelt vanskelig økonomi Lyngen Kommunen kompenseres med skjønnsmidler for en vanskelig økonomisk situasjon med svake driftsresultat, svak likviditet og stor lånegjeld Stofford Det er vår vurdering at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer, og Storfjord får derfor en reduksjon i skjønnsmidler fra Gaivuotna -Kåfjord Kommunen får en liten økning i skjønnsmidler fra 2009 som skyldes historisk nøkkel, men Kåfjords innspill er ikke prioritert i årets tildeling Skjervøy Skjervøy kommune er tildelt skjønnsmidler ettersom de har en vanskelig økonomisk situasjon og er i ROBEK. Kommunen følger forpliktende plan for inndekning av underskudd Nordreisa Nordreisa kommune har en vanskelig økonomisk situasjon og har vært i ROBEK siden Fylkesmannen i Troms har besluttet å tildele midler basert på dette kriteriet, men har valgt å redusere beløpet noe i forhold til 2009 ettersom kommunen har problemer med å følge plan for inndekning av tidligere års merforbruk. Kommunen er videre tildelt skjønnsmidler ettersom de har meget høy egenandel knyttet til ressurskrevende brukere. Dessuten er det gitt skjønnsmidler knyttet til utfordringer med rovvilt.

33 1943 Kvænangen Kvænangen kommune får en økning i skjønnsmidler i forhold til 2010 til tross for at kommunen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Kvænangens økning forklares ved at kostnadsnøkkelen for Troms tillegges mer vekt. Avslutning For den fullstendige fordelingen vises det til vedlagte oversikt. Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Asle Tjeldflåt økonomirådgiver Vedlegg: Kommunevis fordeling av skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

34 Vedlegg: Kommunevis fordeling av skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Tall itusen kroner Kommunenr Kommune Sum basisskjønn 2010 Kom. DAA SUM skjønn 2010 Endriv Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Barkø Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Ber Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gaivuotna-Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen SUM Avsatt til senere fordeling o forn in s rosjekt SUM skjønnsramme Troms 2010 avrundet

35 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt Vår dato Vår ref. Arkivkode Deres dato Deres ref. 0,913v- 3 i S/ _ Alle kommunene i Troms Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene Regjeringen legger i dag, den 13. oktober d.å., fram stortingsproposisjon nr 1 ( ) - Statsbudsjettet for budsjettermin I dette informasjonsskrivet gjengis hovedtrekkene i den delen av statsbudsjettet som hører inn under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Informasjonen som gis her er ikke er uttømmende i forhold til innholdet i statsbudsjettet. Fylkesmannen har lagt vekt på de momenter som er viktigst for den pågående budsjettprosessen i kommunene. For mer utfyllende informasjon henvises til KRDs hjemmeside - Når det gjelder fordeling av skjønnsmidler for 2010 vil det om kort tid sendes eget brev til kommunene med fordeling og begrunnelse for fordeling. Informasjonsskrivet har følgende struktur: 1. Generelle trekk ved kommuneøkonomien de siste årene Kommuneøkonomien i Kommuneopplegget for Kommunal deflator Inntektsutviklingen i Endringer i inntektssystemet for kommunene Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) Ressurskrevende tjenester Grunnskole/videregående opplæring Barnehager Helse og omsorg Integrering Innlemming av øremerkede tilskudd Opplegget for 2010 for kommunene i Troms Anslag på frie inntekter i Nord-Norge og Namdalstilskuddet Rammetilskudd til kommunene i Troms Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks : no/troms

36 Side 2av ':2 t 1. Generelle trekk ved kommuneøkonomien de siste årene Kommunesektoren har en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, barnevern, skole, helse og pleie og omsorg vil kommunesektorens samlede inntekter være om lag 333 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 17 % av BNP for fastlands-norge. Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Dette viser at regjeringen har tillit til at kommunene kan ivareta de store oppgavene som de er tillagt. Inntektsveksten fortsetter i Fra og med 2006 til og med 2010 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 40,9 mrd. kr, av dette er 19,9 vekst i frie inntekter ble et krevende år for kommunesektoren med svakt netto driftsresultat. Den kraftige veksten i 2009 sammen med en videre vekst i 2010 vil sette kommunene i stand til å bedre sin økonomiske balanse samtidig som tjenestetilbudet kan utvikles videre. 2. Kommuneøkonomien i 2009 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kroner. Anslaget for kostnadsvekst i 2009 er uendret (dvs. 4,1 %, jf. RNB 2009), så skatteveksten medfører en reell styrking av kommuneøkonomien. Dette innebærer at den reelle inntektsveksten i 2009 blir sterkere enn lagt til grunn i RNB. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst. Av den samlede realveksten o.m t.o.m på 33,8 mrd. kroner er 16,4 vekst i frie inntekter. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. 3. Kommuneopplegget for Kommunal deflator Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 er det lagt til grunn en kommunal deflator (pris- og lønnsvekst) for 2010 på 3,1 %. Prisveksten er anslått til 2,3 % (teller 1/3), mens lønnsveksten anslås til 3,5 % (teller 2/3). Sammenveid blir dette 3,1 %. Anslaget for kommunal deflator i 2009 er uendret (dvs. 4,1 %, jf. RNB 2009) 3.2. Inntektsutviklingen i 2010

37 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis, regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i RNB Regjeringens budsjettopplegg innebærer at veksten i samlede inntekter blir 2 mrd. kr høyere enn den maksimalt/høyeste veksten varslet i kommuneproposisjonen i vår. Da varslet vi at veksten i samlede inntekter ville bli på mellom 5 og 6 mrd. kr. I tillegg til 230 mill til samhandlingsreformen og 1 mrd kroner i forbindelse med fylkenes økte ansvar på samferdselsområdet legger budsjettet til rette for at kommunene kan forbedre den økonomiske balansen og fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 er det lagt til grunn en kommunal deflator (pris- og lønnsvekst) for 2010 på 3,1 %. Prisveksten er anslått til 2,3 % (teller 1/3), mens lønnsveksten anslås til 3,5 % (teller 2/3). Sammenveid blir dette 3,1 %. Vekst i frie inntekter på 4,2 mrd %r i forhold til RNB 2009 Regjeringen øker de frie inntektene i 2010 med vel 4,2 mrd. kr. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2010 på 3,1 pst. Av veksten på 4,2 mrd. kr er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen, og 1 mrd. kr er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren til 1'/2 mrd. kr i Regjeringen har nådd målet om nye årsverk i pleie og omsorg fra 2004 til I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et nytt mål om nye årsverk fra 2008 til De frie inntektene i 2010 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Det understrekes at for 2010 er pensjonskostnadene for kommunene anslått å øke med om lag 600 mill. kroner, noe som må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Figuren nedenfor illustrerer veksten i frie inntekter fra 2009 til 2010 målt fra henholdsvis RNB-nivå og anslag på regnskap.

38 Anslag på regnskap Nivå RNB Nivå tiltakspakken Nivå saldert 2009_ Regnet fra RNB er veksten i frie inntekter på 4,23 mrd. kr. Sammenliknet med RNB er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kr. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap vil man dermed få et lavere veksttall enn beregnet fra RNB. Merskatteveksten i 2009 far kommunesektoren beholde i 2009, men videreføres ikke til Målt fra anslag på regnskap er veksten i frie inntekter derfor om lag 3 mrd. kr Endringer i inntektssystemet for kommunene 2010 Den symmetriske inntektsutjevningen øker fra 57 % ( i 2009) til 59 % (i 2010), som varslet i kommuneproposisjonen for 2009 Videre gjøres det en justering av kostnadsnøkkelen for kommunene på grunn av helårseffekter av økt fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring/tidlig innsats.. Dette gjør at delkostnadsnøkkelen for grunnskole har fått en større andel av den samlete kostnadsnøkkelen. Øremerkete tilskudd til barnehager innlemmes i kommunenes rammetilskudd (og inntektssystemet) i Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samla kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med innlemmingen av barnehager i inntektssystemet skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2011 våren Når det gjøres en revidering av nøkkelen gjøres det nye analyser av kommunenes (og fylkeskommunenes) utgifter til de tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen, og kriterier og vekter oppdateres slik at disse gjenspeiler kommunenes utgifter på en best mulig måte. Revideringen av kostnadsnøkkelen tar utgangspunkt i Borgeutvalgets utredning, samt andre tilgjengelige utredninger. Borgeutvalget utførte sine analyser på data fra 2003/2004, det vil derfor bli gjort nye analyser på oppdaterte tall (2008-tall)

39 SsØe ^ au 12 For barnehagesektoren gjennomføres det høsten 2009 et forskningsprosjekt med tittlelen "Hva forklarer kommunenes utgifter til barnehage? ". Dette prosjektet utføres av Senter for økonomisk forskning, og skal ferdigstilles førjul. Prosjektet vil danne grunnlaget for arbeidet med hvilke kriterier som skal inngå i kostnadsnøkkelen for barnehage Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) ble innført i 2009 for kommunene og i 2010 for fylkeskommunene Tilskuddet erstatter den tidligere 5-årige overgangsordningen. Gjennom den gamle overgangsordningen fikk kommuner/fylkeskommuner en gradvis innfasing (over 5 år) av endringene ved innlemminger av øremerka tilskudd i rammetilskuddet. Utfordringene med den gamle ordningen var at ordningen ikke har vært robust nok når det er foretatt større endringer i systemet, da 5 år ikke er lang nok tid for å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Dette har resultert i flere kompensasjonsordninger for endringer i inntektssystemet som ligger utenfor den ordinære overgangsordningen. På bakgrunn av dette ble denne overgangsordningen erstattet med en helhetlig inntektsgaranti. Gjennom inntektsgarantitilskuddet kompenseres kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet. Kommuner får gjennom INGAR kompensert for en utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner (100 for FK) lavere enn landsgjennomsnittlig vekst per innbygger. Inntektsgarantitilskuddet er en sikring mot sterkt negativt avvik fra veksten i rammetilskuddet på landsbasis, det beregnes ikke en enkelt overgangsordning for hver innlemming/enkelt sak. Tilskuddet finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle kommuner, slik at også de som får tilskuddet må bidra i finansieringen. I motsetning til i den gamle overgangsordningen blir nå utviklingen i kommunens rammetilskudd som helhet vurdert under ett. Kommunene får gjennom inntektsgarantitilskuddet kompensasjon for endringer i inntektssystemet og innlemminger som i den tidligere overgangsordningen, i tillegg vil endringer i rammetilskuddet pga. endringer i kriteriedata og distriktspolitiske tilskudd også inngå i INGAR. Virkningen av Ingar er at små endringer vil kunne skje helt uten overgangsordning, mens store negative endringer vil ta lengre tid. Den tidligere overgangsordningen skilte ikke mellom store og små endringer, og for små endringer var en overgangsordning over 5 år unødvendig komplisert, mens det for store endringer ikke var tilstrekkelig. Målet med INGAR er å gi kommunene økt forutsigbarhet, ved at man hvert år er sikret en utvikling i rammetilskuddet som ikke er veldig forskjellig fra utviklingen på landsbasis.

40 Gjennom INGAR kompenseres kommunene (fylkeskommunene) for en lavere vekst i rammetilskuddet som skyldes: Innlemming øremerkede tilskudd - som tidligere kompenseres kommunene (fylkeskommunene) for forskjellen mellom fordelingen før innlemming (det øremerkede tilskuddet året før innlemming) og fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet Systemendringer - endringer i inntektssystemet som påvirker en kommunes rammetilskudd blir kompensert gjennom INGAR (ikke endringer knyttet til skatt) Endring i kriteriedata - om en kommune får en brå nedgang i rammetilskuddet som følge av endringer i folketallet, befolkningssammensetning eller andre kriteriedata, kompenseres dette gjennom INGAR. Et eksempel er nedgang i antall psykisk utviklingshemmede, - som hver utløser mye rammetilskudd Endring i distriktspolitiske tilskudd - Endringer i småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge eller Nord- Norge-tilskuddet (og hovedstadstilskuddet) inngår i grunnlaget for INGAR. Endringer i disse tilskuddene kan få store betydninger for enkeltkommuner, disse vil nå fanges opp av INGAR. Det som ikke inngår i INGAR er: Skjønnstilskudd - som gis til særskilte formål, som en ekstra kompensasjon; skal derfor ikke få kompensasjon når/hvis dette blir borte, eller kommer til Saker med særskilt fordeling (tabell C-saker) Veksttilskuddet - Skal hjelpe kommunen i en avgrenset periode (kan sammenlignes med skjønnstilskudd). Vil også variere veldig over tid hvilke kommuner som kommer inn/ut. Skatteendringer (herunder endring i skatteinntekter, omlegginger av inntektsutj evningen) Beregning Beregning av INGAR 2010 tar utgangspunkt i rammetilskuddet En korrigerer rammetilskuddet for: 1. Fordeling av skjønnstilskudd i 2009 (fordelt skjønn - ikke korrigert for ufordelt skjønn) 2. Saker med særskilt fordeling i 2009 (tabell C) 3. Inngående (og utgående) fordelinger ved innlemming/utlemming øremerka tilskudd (tilskudd med inngående fordeling) Øvrige korreksjoner (innlemminger) uten inngående fordelinger legges inn etter kostnadsnøkkelen (nærmere omtalt i tabell B) Dette gir korrigert rammetilskudd Så beregnes rammetilskudd 2010 før inntektsgarantitilskudd som så korrigeres for: 1. Skjønn Saker med særskilt fordeling i Veksttilskuddet 2010 En beregner absolutt, korrigert vekst fra korrigert rammetilskudd 2009 til korrigert rammetilskudd 2010.

41 Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 2009 til 2010 på 103 kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -197 kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på -197 kroner per innbygger. I tillegg må alle kommuner være med på å finansiere INGAR, gjennom et trekk i innbyggertilskuddet ( 25 kr pr innb). INGAR beregnes på grunnlag av befolkningstall per 1. juli Er det 25 eller 1 kr pr innbygger i finansiering av INGAR???? 3.5. Ressurskrevende tjenester Kostnadene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økte fra ca 3 mrd. kr i 2008 til 4 mrd. kr i Antallet mottakere i ordningen økte med 17,6 pst. og utgiftene per tjenestemottaker utover innslagspunktet økte nominelt med 14,6 pst (reelt ca 10 pst.). Den sterke utgiftsveksten fra 2008 til 2009 har ført til at regjeringen har måttet iversette tiltak for å få bedre kontroll med utgiftene i ordningen. Anslagene for økningen i antallet tjenestemottakere i 2010 er satt til 8,1 pst. Anslagene for realøkningen av utgiftene per tjenestemottaker er satt til 3,9 pst i Disse anslagene er basert på gjennomsnittet av veksten for perioden 2004 til I tillegg vil kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet bli redusert fra 85 pst. til 80 pst. Innslagspunktet er foreslått justert opp med 3,6 pst. til kr. Dette er noe mer enn anslått prisvekst som er på 3,1 pst. Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i utgiftsanslagene for ordningen i statsbudsjettet for 2010 få virkning på kommunenes budsjetter allerede fra Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene få etterskuddsvis refusjon fra staten :i Samlet sett vil disse tiltakene føre til at det budsjetteres med en realøkning av utbetalingene til kommunene fra 2009 til 2010 med 5,4 pst Grunnskolelvideregående opplæring Undervisningstimetallet utvides fra høsten 2010 med 1 time. per uke fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringen fra høsten 2010 innføre et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn.