Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene"

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt Vår dato Deres dato Vår ref. 2009/ Deres ref. Arkivkode 330 Alle kommunene i Troms Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene Regjeringen legger i dag, den 13. oktober d.å., fram stortingsproposisjon nr 1 ( ) Statsbudsjettet for budsjettermin I dette informasjonsskrivet gjengis hovedtrekkene i den delen av statsbudsjettet som hører inn under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Informasjonen som gis her er ikke er uttømmende i forhold til innholdet i statsbudsjettet. Fylkesmannen har lagt vekt på de momenter som er viktigst for den pågående budsjettprosessen i kommunene. For mer utfyllende informasjon henvises til KRDs hjemmeside - Informasjonsskrivet har følgende struktur: Generelle trekk ved kommuneøkonomien de siste årene...2 Kommuneøkonomien i Generelt om kommuneopplegget for Inntektsutviklingen i Kommunal deflator Endringer i inntektssystemet for kommunene i Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) Ressurskrevende tjenester Grunnskoleopplæring Barnehager Helse og omsorg Integrering Innlemming av øremerkede tilskudd Opplegget for 2010 for kommunene i Troms Anslag på frie inntekter i Rammetilskudd til kommunene i Troms Nord-Norge og Namdalstilskuddet Skjønnsmidler Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefaks:

2 Side 2 av Generelle trekk ved kommuneøkonomien de siste årene Kommunesektoren har en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, barnevern, skole, helse og pleie og omsorg. I 2010 vil kommunesektorens samlede inntekter være om lag 333 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 17 % av BNP for fastlands-norge. Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Dette viser at regjeringen har tillit til at kommunene kan ivareta de store oppgavene som de er tillagt. Inntektsveksten fortsetter i Fra og med 2006 til og med 2010 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 40,9 mrd. kr, av dette er 19,9 vekst i frie inntekter ble et krevende år for kommunesektoren med svakt netto driftsresultat. Den kraftige veksten i 2009 sammen med en videre vekst i 2010 vil sette kommunene i stand til å bedre sin økonomiske balanse samtidig som tjenestetilbudet kan utvikles videre. 2. Kommuneøkonomien i 2009 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kroner. Anslaget for kostnadsvekst i 2009 er uendret (dvs. 4,1 %, jf. RNB 2009), så skatteveksten medfører en reell styrking av kommuneøkonomien. Dette innebærer at den reelle inntektsveksten i 2009 blir sterkere enn lagt til grunn i RNB. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst. Av den samlede realveksten f.o.m t.o.m på 33,8 mrd. kroner er 16,4 vekst i frie inntekter. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. 3. Generelt om kommuneopplegget for Inntektsutviklingen i 2010 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis, regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i RNB Regjeringens budsjettopplegg innebærer at veksten i samlede inntekter blir 2 mrd. kr høyere enn den maksimalt/høyeste veksten varslet i kommuneproposisjonen i vår. Da varslet vi at veksten i samlede inntekter ville bli på mellom 5 og 6 mrd. kr. I tillegg til 230 mill til samhandlingsreformen og 1 mrd kroner i forbindelse med fylkenes økte ansvar på samferdselsområdet legger budsjettet til rette for at kommunene kan forbedre

3 Side 3 av 13 den økonomiske balansen og fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 er det lagt til grunn en kommunal deflator (pris- og lønnsvekst) for 2010 på 3,1 %. Prisveksten er anslått til 2,3 % (teller 1/3), mens lønnsveksten anslås til 3,5 % (teller 2/3). Sammenveid blir dette 3,1 %. Vekst i frie inntekter på 4,2 mrd. Kr i forhold til RNB 2009 Regjeringen øker de frie inntektene i 2010 med vel 4,2 mrd. kr. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2010 på 3,1 pst. Av veksten på 4,2 mrd. kr er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen, og 1 mrd. kr er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren til 1½ mrd. kr i Regjeringen har nådd målet om nye årsverk i pleie og omsorg fra 2004 til I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et nytt mål om nye årsverk fra 2008 til De frie inntektene i 2010 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Det understrekes at for 2010 er pensjonskostnadene for kommunene anslått å øke med om lag 600 mill. kroner, noe som må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Figuren nedenfor illustrerer veksten i frie inntekter fra 2009 til 2010 målt fra henholdsvis RNB-nivå og anslag på regnskap.

4 Side 4 av 13 Anslag på regnskap Nivå RNB 1,2 mrd. kr 4,2 mrd. kr Nivå tiltakspakken Nivå saldert Regnet fra RNB er veksten i frie inntekter på 4,23 mrd. kr. Sammenliknet med RNB er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kr. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap vil man dermed få et lavere veksttall enn beregnet fra RNB. Merskatteveksten i 2009 får kommunesektoren beholde i 2009, men videreføres ikke til Målt fra anslag på regnskap er veksten i frie inntekter derfor om lag 3 mrd. kr Kommunal deflator Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 er det lagt til grunn en kommunal deflator (pris- og lønnsvekst) for 2010 på 3,1 %. Prisveksten er anslått til 2,3 % (teller 1/3), mens lønnsveksten anslås til 3,5 % (teller 2/3). Sammenveid blir dette 3,1 %. Anslaget for kommunal deflator i 2009 er uendret (dvs. 4,1 %, jf. RNB 2009) 3.3. Endringer i inntektssystemet for kommunene i 2010 Den symmetriske inntektsutjevningen øker fra 57 % (i 2009) til 59 % (i 2010), som varslet i kommuneproposisjonen for Videre gjøres det en justering av kostnadsnøkkelen for kommunene på grunn av helårseffekter av økt fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring/tidlig innsats.. Dette gjør at delkostnadsnøkkelen for grunnskole har fått en større andel av den samlete kostnadsnøkkelen. Øremerkete tilskudd til barnehager innlemmes i kommunenes rammetilskudd (og inntektssystemet) i Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samla kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med innlemmingen av barnehager i inntektssystemet skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2011 våren 2010.

5 Side 5 av 13 Når det gjøres en revidering av nøkkelen gjøres det nye analyser av kommunenes (og fylkeskommunenes) utgifter til de tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen, og kriterier og vekter oppdateres slik at disse gjenspeiler kommunenes utgifter på en best mulig måte. Revideringen av kostnadsnøkkelen tar utgangspunkt i Borgeutvalgets utredning, samt andre tilgjengelige utredninger. Borgeutvalget utførte sine analyser på data fra 2003/2004, det vil derfor bli gjort nye analyser på oppdaterte tall (2008-tall) For barnehagesektoren gjennomføres det høsten 2009 et forskningsprosjekt med tittlelen Hva forklarer kommunenes utgifter til barnehage?. Dette prosjektet utføres av Senter for økonomisk forskning, og skal ferdigstilles før jul. Prosjektet vil danne grunnlaget for arbeidet med hvilke kriterier som skal inngå i kostnadsnøkkelen for barnehage Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) ble innført i 2009 for kommunene og i 2010 for fylkeskommunene Tilskuddet erstatter den tidligere 5-årige overgangsordningen. Gjennom den gamle overgangsordningen fikk kommuner/fylkeskommuner en gradvis innfasing (over 5 år) av endringene ved innlemminger av øremerka tilskudd i rammetilskuddet. Utfordringene med den gamle ordningen var at ordningen ikke har vært robust nok når det er foretatt større endringer i systemet, da 5 år ikke er lang nok tid for å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Dette har resultert i flere kompensasjonsordninger for endringer i inntektssystemet som ligger utenfor den ordinære overgangsordningen. På bakgrunn av dette ble denne overgangsordningen erstattet med en helhetlig inntektsgaranti. Gjennom inntektsgarantitilskuddet kompenseres kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet. Kommuner får gjennom INGAR kompensert for en utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner (100 for FK) lavere enn landsgjennomsnittlig vekst per innbygger. Inntektsgarantitilskuddet er en sikring mot sterkt negativt avvik fra veksten i rammetilskuddet på landsbasis, det beregnes ikke en enkelt overgangsordning for hver innlemming/enkelt sak. Tilskuddet finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle kommuner, slik at også de som får tilskuddet må bidra i finansieringen. I motsetning til i den gamle overgangsordningen blir nå utviklingen i kommunens rammetilskudd som helhet vurdert under ett. Kommunene får gjennom inntektsgarantitilskuddet kompensasjon for endringer i inntektssystemet og innlemminger som i den tidligere overgangsordningen, i tillegg vil endringer i rammetilskuddet pga. endringer i kriteriedata og distriktspolitiske tilskudd også inngå i INGAR. Virkningen av INGAR er at små endringer vil kunne skje helt uten overgangsordning, mens store negative endringer vil ta lengre tid.

6 Side 6 av 13 Den tidligere overgangsordningen skilte ikke mellom store og små endringer, og for små endringer var en overgangsordning over 5 år unødvendig komplisert, mens det for store endringer ikke var tilstrekkelig. Målet med INGAR er å gi kommunene økt forutsigbarhet, ved at man hvert år er sikret en utvikling i rammetilskuddet som ikke er veldig forskjellig fra utviklingen på landsbasis. Gjennom INGAR kompenseres kommunene (fylkeskommunene) for en lavere vekst i rammetilskuddet som skyldes: Innlemming øremerkede tilskudd som tidligere kompenseres kommunene (fylkeskommunene) for forskjellen mellom fordelingen før innlemming (det øremerkede tilskuddet året før innlemming) og fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet Systemendringer - endringer i inntektssystemet som påvirker en kommunes rammetilskudd blir kompensert gjennom INGAR (ikke endringer knyttet til skatt) Endring i kriteriedata om en kommune får en brå nedgang i rammetilskuddet som følge av endringer i folketallet, befolkningssammensetning eller andre kriteriedata, kompenseres dette gjennom INGAR. Et eksempel er nedgang i antall psykisk utviklingshemmede, - som hver utløser mye rammetilskudd Endring i distriktspolitiske tilskudd - Endringer i småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge eller Nord- Norge-tilskuddet (og hovedstadstilskuddet) inngår i grunnlaget for INGAR. Endringer i disse tilskuddene kan få store betydninger for enkeltkommuner, disse vil nå fanges opp av INGAR. Det som ikke inngår i INGAR er: Skjønnstilskudd som gis til særskilte formål, som en ekstra kompensasjon; skal derfor ikke få kompensasjon når/hvis dette blir borte, eller kommer til Saker med særskilt fordeling (tabell C-saker) Veksttilskuddet Skal hjelpe kommunen i en avgrenset periode (kan sammenlignes med skjønnstilskudd). Vil også variere veldig over tid hvilke kommuner som kommer inn/ut. Skatteendringer (herunder endring i skatteinntekter, omlegginger av inntektsutjevningen) Beregning Beregning av INGAR 2010 tar utgangspunkt i rammetilskuddet En korrigerer 2009rammetilskuddet for: 1. Fordeling av skjønnstilskudd i 2009 (fordelt skjønn ikke korrigert for ufordelt skjønn) 2. Saker med særskilt fordeling i 2009 (tabell C) 3. Inngående (og utgående) fordelinger ved innlemming/utlemming øremerka tilskudd (tilskudd med inngående fordeling) Øvrige korreksjoner (innlemminger) uten inngående fordelinger legges inn etter kostnadsnøkkelen (nærmere omtalt i tabell B) Dette gir korrigert rammetilskudd Så beregnes rammetilskudd 2010 før

7 Side 7 av 13 inntektsgarantitilskudd som så korrigeres for: 1. Skjønn Saker med særskilt fordeling i Veksttilskuddet 2010 En beregner absolutt, korrigert vekst fra korrigert rammetilskudd 2009 til korrigert rammetilskudd Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 2009 til 2010 på 103 kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -197 kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på -197 kroner per innbygger. I tillegg må alle kommuner være med på å finansiere INGAR, gjennom et trekk i innbyggertilskuddet på 25 kr pr innbygger. INGAR beregnes på grunnlag av befolkningstall per 1. juli Ressurskrevende tjenester Kostnadene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økte fra ca 3 mrd. kr i 2008 til 4 mrd. kr i Antallet mottakere i ordningen økte med 17,6 pst. og utgiftene per tjenestemottaker utover innslagspunktet økte nominelt med 14,6 pst (reelt ca 10 pst.). Den sterke utgiftsveksten fra 2008 til 2009 har ført til at regjeringen har måttet iversette tiltak for å få bedre kontroll med utgiftene i ordningen. Anslagene for økningen i antallet tjenestemottakere i 2010 er satt til 8,1 pst. Anslagene for realøkningen av utgiftene per tjenestemottaker er satt til 3,9 pst i Disse anslagene er basert på gjennomsnittet av veksten for perioden 2004 til I tillegg vil kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet bli redusert fra 85 pst. til 80 pst. Innslagspunktet er foreslått justert opp med 3,6 pst. til kr. Dette er noe mer enn anslått prisvekst som er på 3,1 pst. Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i utgiftsanslagene for ordningen i statsbudsjettet for 2010 få virkning på kommunenes budsjetter allerede fra Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene få etterskuddsvis refusjon fra staten i Samlet sett vil disse tiltakene føre til at det budsjetteres med en realøkning av utbetalingene til kommunene fra 2009 til 2010 med 5,4 pst.

8 Side 8 av Grunnskoleopplæring Undervisningstimetallet utvides fra høsten 2010 med 1 time per uke fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringen fra høsten 2010 innføre et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn. Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg i 2010 økes med 2 mrd. kr for Tiltaket har en budsjetteffekt på 28 mill. kr i Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn og 2 timer fysisk aktivitet på 5.7.trinn ble innført høsten De 620,6 mill. kr og 68,9 mill. kr som er foreslått bevilget over rammetilskuddet til kommunene i 2010 utgjør kompensasjon for helårseffekten av tiltakene Barnehager I dag mottar ikke-kommunale barnehager minimum 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. For å legge til rette for bedre lønns- og arbeidsforhold i ikke-kommunale barnehager, tar regjeringen sikte på å innføre likeverdig behandling gjennom en femårig opptrappingsplan. Bevilgningen i 2010 på 82 mill kr utgjør første steg i denne opptrappingen. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å øke minimumsforpliktelsen i forskriften for hva kommunen må gi ikke-kommunale barnehager fra 85 til 88 pst. fra 1. august Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud videreføres nominelt og vil i 2010 maksimalt utgjøre kr per mnd (kr per år). Regjeringens mål er å videreføre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå fram til målet i Soria Moria-erklæringen om en maksimalpris for foreldrebetalinga på 1750 kr per mnd (2005-kr) blir nådd. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag nye barnehageplasser i midlertidige og faste barnehagelokaler. Det er anslått at disse plassene skal gi rom til flere barn. Dette vil si at det i 2010 er lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag barn skal kunne ha plass i barnehage ved utgangen av Helse og omsorg Samhandlingsreformen Det foreslås samlet 369 mill. kr til samhandlingstiltak i Av dette er 273 mill. kr en styrking (230 mill. kr i frie inntekter, 10 mill. kr til Hdir, 33 mill. kr til forskning) 230 mill. kr til forebygging gjennom veksten i frie inntekter skal bidra til bedre helse i befolkningen, forebygge sykdom og sykdomsutvikling, begrense unødvendige innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig.

9 Side 9 av 13 Det videreføres 96 mill. kr fra 2009 bl.a.: 33 mill. kr til samhandlingstiltak som utvikling av lokalmedisinske sentra og samarbeid mellom kommuner/ mellom kommuner og helseforetak og 8 mill. kr til sykestueprosjektet mv. 50 mill. kr til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre og 5 mill. kr til samhandlingstiltak rusfeltet. Investeringstilskudd Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye omsorgsplasser i 2010, dvs. samme nivå som for inneværende år. Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rusfeltet med tiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering varer ut For 2010 foreslås 150 mill. kroner, til oppfølging av planen slik at rusfeltet samlet er styrket med 835 mill. kr i perioden Av kommunerettede tiltak er ørermerkede styrkinger av folkehelsearbeidet med 8 mill. kroner til etablering av kommunale rusforebyggings-koordinatorer og kommunale rustiltak med 59 mill kr til nye årsverk 3.9. Integrering I saldert budsjett for 2008 var satsene for samlet utbetaling over fem år kr for voksne og kr for barn. Satsene for 2010 innebærer en nominell økning på i størrelsesorden 16 pst. fra nivået i saldert budsjett Integreringstilskuddet hadde i saldert budsjett 2009 en ramme på 3,46 mrd. kr. For 2010 er budsjettrammen 4,23 mrd. kr, dvs. en økning på 22 pst. Dette skyldes i hovedsak en stor økning i antallet som skal bosettes fra 2009 til Tilskuddet ble også styrket ved at satsene ble økt med kr både for voksne og barn i RNB Tilbakemelding fra kommunene har vist at utgiftene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap påløper de første 2-3 årene en person er i landet. Regjeringen følger opp kommunenes ønsker, og legger om til 3-årig utbetaling Innlemming av øremerkede tilskudd Krisetiltak (Kap. 840, post 21) : Som ett ledd i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse foreslås det å innlemme 1, 5 mill. kr i rammetilskuddet til kommunene fra Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Tilskudd til lokale vilttiltak (Kap. 1425, post 61 ): Tilskuddet til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i

10 Side 10 av 13 utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I K-prp. for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen skal trappes gradvis ned fram mot I tråd med dette foreslås posten avviklet i Opplegget for 2010 for kommunene i Troms 4.1. Anslag på frie inntekter i 2010 Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent, og en realvekst på 1,8 prosent (kommunal deflator for 2010 anslås til 3,1 prosent). Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent (reelt 1,3 prosent). I Troms har 13 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lyngen kommune med 12,7 prosent, mens Gratangen kommune har lavest vekst med 2,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

11 Side 11 av 13 Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle kommuner i Troms utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Troms hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner per innbygger.

12 Side 12 av Rammetilskudd til kommunene i Troms 2010 Tabellen nedenfor viser nivå på rammetilskudd i 2010 og hvordan denne er sammensatt for de enkelte kommunene Nord-Norge og Namdalstilskuddet De 7 kommunene i Nord-Troms som ligger innenfor tiltakssonen får i 2010 samlet 10 mill. kroner ekstra i Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. Dette gjelder kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Satsen i 2010 for disse kommunene er kroner per innbygger mot kr for de andre kommunene i Troms. Økningen blir finansiert ved et trekk i skjønnsrammen til kommunene i Troms og Finnmark på 5 mill. kroner og en reduksjon i innbyggertilskuddet for alle landets kommuner på 5 mill. kroner Skjønnsmidler 2010 Den samlete skjønnsrammen for 2010 for Troms er 138,4 millioner, hvorav basisrammen er 89,038 millioner og 49,337 millioner er kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (gjelder Tromsø kommune). Fylkesrammen til Troms og Finnmark er redusert med henholdsvis 3 og 2 millioner kroner. Dette er gjort for å finansiere økning i satsene i Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene i Nord-Troms.

13 Side 13 av 13 Fylkesmannen i Troms viser til eget brev med begrunnelse for kommunevis fordeling av skjønnsmidler Med vennlig hilsen Asle Tjeldflåt e.f. økonomirådgiver

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. august 2016 september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Oslo, 11. oktober Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter

Detaljer

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 14.10.2013 2013/2390-5 330 Asle Tjeldflåt 77642045/41208260 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 2/2013 - Statsbudsjettet 2014 Regjeringen

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Statsbudsjettet for 2019 og virkninger for kommunene

Statsbudsjettet for 2019 og virkninger for kommunene Statsbudsjettet for 2019 og virkninger for kommunene avdelingsdirektør Kjell Kvingedal Haustkonferansen 10. oktober 2018 Hovedpunkter 2018: samlet pris og kostnadsvekst justert opp til 3 % der lønnsvekst

Detaljer

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Oslo, 11. oktober Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2018 2018/1398 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018

Kommuneproposisjonen 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2018 Hege Rønning, KMD 11. mai 2017 Et godt kommuneopplegg er nødvendig for å realisere regjeringens ambisjoner En skole som gir muligheter

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2017

1 Kommuneøkonomien i 2017 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.10.2017 2017/3579-0 112 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Statsbudsjettet 2018 og det økonomiske opplegget

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016 April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere Statsbudsjettet 2016 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 06.10.2015 Tiltakspakke for økt sysselsetting Engangstilskudd til kommunene på 500 mill. kr Vedlikehold

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018 og RNB 2017

Kommuneproposisjonen 2018 og RNB 2017 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.5.2017 2017/3579 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Kommuneproposisjonen 2018 og RNB 2017 Fylkesmannen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/907-12 05.01.2018 Statsbudsjettet for 2018 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 - enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene «Status» fra 2015 korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter i 2015 per innbygger, i % av landsgjennomsnittet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/851-10 04.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 16.09.2016 2016/4942-2 331.2 Deres dato Deres ref. 01.07.2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2020 God vekst i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis volumvekst 3 3 2 2 1 1 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Trendvekst

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2020

Kommuneproposisjonen 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2020 Statssekretær Aase Marthe Horrigmo Trondheim, 16. mai 2019 God vekst i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis volumvekst

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet

Detaljer

Kommunesektorens inntekter 2017

Kommunesektorens inntekter 2017 Alle kommuner i Nordland Saksb.: Elsa Elde e-post:fmnoeel@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2016/7268 Deres ref: Vår dato: 14.10.2016 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2017 Fylkesmannen vil i

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2015

1 Kommuneøkonomien i 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 06.10.2015 2015/953-6 330 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Statsbudsjettet for 2014

Statsbudsjettet for 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Robert Isaksen e-post: fmnoris@fylkesmannen.no Tlf: 75531612 Vår ref: 2013/7200 Deres ref: Vår dato: 13.10.2013 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet for 2014 Fylkesmannen

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10.2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Norsk økonomi går bedre

Norsk økonomi går bedre Norsk økonomi går bedre Oljeprisen er god Kronen styrker seg Arbeidsledigheten er lav og synkende Det er vekst i privat sektor Renten er på vei opp Konsekvens Oljepengebruken og veksten over offentlige

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Utskriftsdato: 23.12.2017 12:49:44 Status: Gjeldende Dato: 8.1.2015 Nummer: H-01/15 Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Samordningsstaben Kommunene i Akershus Oslo kommune Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

1 Innledning. 2 Formål mv.

1 Innledning. 2 Formål mv. 1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Tromsø, 12.10.2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for

Detaljer

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober 2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 5. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Fylkesmannen i Buskerud 6. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.5.2016 Espen Nordby 77 64 20 85 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Detaljer

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2009 Fylkesmannen i Buskerud Beredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 07.10.2008 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Seniorrådgiver Lisbet Kari Wølner 32266683 110

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2184-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 videre prosess Ny regjering legger fram forslag til endringer i Prop. 1 (trolig 8. november) Stortingets finanskomitè avgir innstilling om budsjettrammene seinest

Detaljer