E6 Hvam - Gardermoen Nord. Registrering og tiltaksplan VA

Transkript

1 RAPPORT E6 Hvam - Gardermoen Nord. Registrering og tiltaksplan VA OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst EMNE Tilstandsvurdering og kapasitetsberegninger for stikkrenner under E6 mellom Skedsmovollen og Grankrysset DATO / REVISJON: 1. april 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIVA-RAP-003

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 2 av 41

3 RAPPORT OPPDRAG EMNE E6 Hvam - Gardermoen Nord Registrering og tiltaksplan VA Tilstandsvurdering og kapasitetsberegninger for stikkrenner under E6 mellom Skedsmovollen og Grankrysset DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET RIVA-RAP-003 OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Thomas Skogvold KONTAKTPERSON Kamran Kanirash UTARBEIDET AV Espen Arntzen/Ivar T. Haga Åpen SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Statens vegvesen for kartlegging, dimensjonering og prosjektering av stikkrenner på strekningen Hvam Gardermoen Nord. Foreliggende rapport inneholder oppsummering og vurderinger av innvendig rørinspeksjon utført av Peab (med underentreprenør Eivind Koch Rørinspeksjoner) for stikkrenner langs strekningen Skedsmovollen Grankrysset, samt avrennings- og kapasitetsberegninger utført av Multiconsult. Totalt dreier det seg om 14 vegkryssinger, og ca. 3,2 km med rør fordelt på 43 ledningsstrekk. Av totalt ca. 3,2 km med rør er det foretatt innvendig rørinspeksjon av ca. 2,7 km. De opprinnelige tegningene av E6, drenssystemet til E6 og stikkrennene under vegen finnes ikke lengre for vegstrekningen. Omfang av innvendige rørinspeksjoner, innmåling av kummer, inn- og utløp er basert på observasjoner i felt, samt informasjon som har fremkommet under arbeidet med innvendige rørinspeksjoner. Stikkrennene, og overvannsledninger som krysser veg, er delt inn i 10 overvannsystemer. Et overvannsystem er definert som den eller de stikkrennene og overvannsledningene som tilhører ett utløp. Innvendige rørinspeksjoner viser generelt at det er mange feil på rørene, og at det er behov for utbedring på over halvparten av de de inspiserte rørstrekningene. Det er utført avrennings- og kapasitetsberegninger for å undersøke hvilket gjentaksintervall for nedbør overvannsystemene har hydraulisk kapasitet til, uten at noen av kummene i systemet flommer over. Det er utført kapasitetsberegninger for 7 av 10 overvannsystemer. Beregningene viser at 4 av disse overvannsystemene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere forventet avrenning fra en nedbørhendelse med gjentaksintervall 200 år (tillagt en klimafaktor på 1,5). De resterende 3 overvannsystemene har lavere kapasitet enn forventet avrenning fra en nedbørhendelse med gjentaksintervall 200 år Sendt til Statens vegvesen EspA/IVH IVH TKS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generell del Innledning... 6 Beskrivelse av vegstrekningen Manglende tegningsunderlag Tilstandsvurdering Generelt Klassifisering av feil... 8 Krysninger Krysning 9290, 9390 og Krysning Krysning Krysning Krysning (10680), samt sidesystem Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Krysning Nedføringsrenner Avrenning og kapasitetsberegninger Nedbørfelt og avrenning Grunnlag Den rasjonelle metode Intensitet, varighet og frekvenskurver (IVF-kurver) Usikkerhet Kapasitetsberegninger Grunnlag Beregningsoppsett Resultater Oppsummering og behov for tiltak Generelt Krysning Krysning Krysning Krysning 11080(10680) Krysning Krysning * Det vises til kapittel 4.3 for forklaring vedrørende kapasitet Krysning Krysning Krysning Krysning Referanser RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 4 av 41

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Vedlegg Vedlegg 1 Avrenningsberegninger Vedlegg 2 Kapasitetsberegninger Vedlegg 3 Grunnlag for beregning av kapasitet Vedlegg 4 IVF-kurve for målestasjon Oslo - Vestli Vedlegg 5 Rapporter fra innvendig rørinspeksjon utført av Peab, med underentreprenør Eivind Koch Rørinspeksjon RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 5 av 41

6 1 Generell del 1 Generell del 1.1 Innledning Multiconsult er engasjert av Statens Vegvesen for kartlegging, dimensjonering og prosjektering av stikkrenner på strekningen Hvam Gardermoen Nord. Stikkrennene skal kartlegges og vurderes med hensyn til strukturell tilstand og kapasitet. Videre inngår prosjektering av tekniske løsninger for utskiftning, eventuelt rehabilitering av stikkrenner langs samme trase, samt utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Foreliggende rapport inneholder oppsummering og vurderinger av innvendig rørinspeksjon utført av Peab med underentreprenør Eivind Koch Rørinspeksjoner i perioden november 2014 oktober 2015, for stikkrenner langs strekningen Skedsmovollen Grankrysset, samt avrennings- og kapasitetsberegninger utført av Multiconsult. I forbindelse med befaring langs strekningen har Multiconsult tidligere oversendt Notat fra befaring kontroll av stabilitet mot veg (dokumentkode GEO-NOT-001, 19. desember 2012). Det vises til dette notatet for de vurderinger som er gjort av stabilitet og faren for utrasing ved ødelagte inn- og utløpskonstruksjoner. Figur 1: Vegstrekningen Skedsmovollen - Grankrysset er markert med blått RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 6 av 41

7 1 Generell del 1.2 Beskrivelse av vegstrekningen Stikkrennene som skal vurderes ligger under E6 mellom Skedsmovollen i Skedsmo kommune og Grankrysset i Sørum kommune. Vegstrekningen er ca. 4,4 km lang. Strekningen krysser mange ravinedaler. I forbindelse med bygging av E6 på seksti og syttitallet ble det foretatt store oppfyllinger av området. Bekker ble lagt i rør og oppfyllinger gjør at overvannsystemet stedvis ligger svært dypt. Videre er det slik at dype og gjengrodde ravinedaler gjør at store deler av overvannsystemene ligger utilgjengelig plassert. 1.3 Manglende tegningsunderlag De opprinnelige tegningene av E6, drenssystemet til E6 og stikkrennene under vegen finnes ikke lengre for vegstrekningen. Multiconsult har vært på befaring langs strekningen og registrert inn- og utløp (i bekkedaler) for å få en oversikt over hvor det er stikkrenner, og omfang av eventuelle overvannsystemer på oppstrøms og nedstrøms side av E6. Med bakgrunn i hva som er observert på befaring, og mottatt digitalt ledningskart fra Sørum og Skedsmo kommune, er det utarbeidet et rekonstruert tegningsunderlag som har vært underlag for innvendig rørinspeksjon av overvannsledningene, samt innmålinger av kummer, inn- og utløp. Flere kummer, inn- og utløp ligger svært utilgjengelig til, og etter endt arbeide med rørinspeksjon er ca m av en antatt samlet lengde på ca m innvendig rørinspisert. Videre har tett terreng og nedgravde kummer gjort at entreprenøren ikke har klart å foreta innmålinger av kummer, inn- og utløp i det omfanget som opprinnelig var tenkt. Entreprenøren har heller ikke lyktes i å søke opp og måle inn rørledningstraseene langs strekningen. Grunnlaget for foreliggende rapport er dermed de innmålingene og rørinspeksjonene som entreprenøren har klart å foreta uten omfattende rydding av skog, etablering av anleggsveger, fremgraving av kummer under asfalterte plasser med mer. Det gjøres oppmerksom på at det er usikkerhet knyttet til plassering av rør og kummer, og at traseer vist på illustrasjoner i denne rapporten kan avvike fra virkelig plassering. Neste fase for Multiconsult i dette oppdraget blir å utarbeide en tiltaksplan med forslag til tiltak for utbedring og tilhørende kostestimat. I denne tiltaksplanen vil det også bli beskrevet hvilke tiltak som er nødvendig for innvendig rørinspeksjon av de stikkrenne og overvannsledningene som ennå ikke er inspisert. Figur 2 viser stikkrennene med tilhørende overvannsystemer langs strekningen Skedsmovollen - Grankrysset. Kapittel 2 viser en beskrivelse av hver krysning og en oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 2: Krysning RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 7 av 41

8 2 Tilstandsvurdering 2 Tilstandsvurdering 2.1 Generelt Peab, med underentreprenør Eivind Koch Rørinspeksjon, har i perioden november 2014 til oktober 2015 gjennomført innvendig rørinspeksjon av stikkrenner med tilhørende rørsystem. Kapittel viser en oversikt over alle stikkrennene, og en oppsummering av denne rørinspeksjonen. Fullstendige rapporter fra rørinspeksjonene som er utført er gitt i Vedlegg 5. Foreliggende rapport omhandler stikkrenner og kulverter. Dette er ledninger som går på tvers av E6, og har som formål å lede overvann fra oppstrøms side av E6 til utløp på nedstrøms side av vegen. Vegens drenssystem er enten tilkoblet kulverter og stikkrenner direkte, eller det er lagt egne overvannsledninger til dette formålet. Peab har også rørinspisert enkelte mindre ledninger tilhørende vegens langsgående overvann- og drensystem. Resultatene fra disse inspeksjonene er gitt i Vedlegg 5, men er ikke omtalt eller vurdert i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. 2.2 Klassifisering av feil Rørinspeksjonen er utført i henhold til NORVAR Prosjektrapport 145(2005). Registreringer og vekting av observasjoner er utført i henhold til NORVAR Rapport 150 (2007). Det vises til disse rapportene for fullstendig oversikt over hvilke registreringer som gjøres, hvilke feilkoder som er benyttet i rørinspeksjonsrapportene og graderingsillustrasjoner av hver enkelt skadetype. Registreringer av feil på ledningene karakteriseres ved en gradangivelse fra 0-4. Dette er standardiserte og definerte gradangivelser med klassifisering for forskjellige skadeårsaker, gitt i NORVAR Prosjektrapport 145 (2005). Følgende graderingsforklaringer er benyttet i rapportene fra rørinspeksjonene i Vedlegg 5, og i en oppsummering av hvert ledningstrekk i kapittel : - Feilgrad 1: Liten feil. Avmerkes i rørinspeksjonsrapporten med grønn farge. - Feilgrad 2: Noe feil. Avmerkes i rørinspeksjonsrapporten med blå farge. - Feilgrad 3: Mye feil. Avmerkes i rørinspeksjonsrapporten med rosa farge. - Feilgrad 4: Svært mye feil. Avmerkes i rørinspeksjonsrapporten med rød farge. 2.3 Krysninger I foreliggende rapport er stikkrenner og overvannsledninger som krysser E6 delt inn i overvannsystemer. Ett overvannsystem er definert som den eller de stikkrennene og overvannsledningene som tilhører ett utløp. Stikkrenner og overvannledninger som krysser E6 er kalt «krysninger». Navngivningen viser til omtrentlig profilnummer for stikkrenner og overvannsledninger krysser E6. Siden det ikke foreligger opprinnelig tegningsmateriale for strekningen, kan det være at krysningsnummer / profilnummer i foreliggende rapport avviker fra det som eventuelt finnes av opprinnelige dokumenter, grunnundersøkelsesrapporter etc. for strekningen RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 8 av 41

9 2 Tilstandsvurdering 2.4 Krysning 9290, 9390 og 9530 Figur 3: Krysning 9290 til 9620 Krysning 9290, 9390 og 9530 ligger like nord for Skedsmovollen, mellom Skogfaret og Høgslundveien. På nedstrøms side av E6 er det dype og ufremkommelige ravinedaler. På oppstrøms side av veien er ravinedalene fylt igjen, og det er etablert bebygde områder og industriområder tett inntil E6, i områdene hvor de opprinnelige innløpene har ligget. Like nord for krysning 9530 ligger det en undergangskulvert for Høgslundveien. Denne ligger i lavpunktet av et stort nedbørfelt og vil fungere som en alternativ flomvei dersom oppstrøms overvannsystem ikke klarer å ta unna nedbørsmengdene. Dette ser også ut til å være en planlagt funksjon til denne undergangen, siden det er etablert et forsenket bekkeløp fra undergangen og ned til naturlig bekk i ravinedalen. Figur 4 viser undergang kulvert og vannvei mot etablert bekkeløp. Figur 4: Kulvert/undergang for Høgslundveien /Bølerveien. Fallretning og vannvei ved en flomsituasjon er vist med røde piler RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 9 av 41

10 2 Tilstandsvurdering Krysning 9290 Krysningen 9290 er en stikkrenne med stor overdekning som ser ut til å ligge i bunnen av den opprinnelige ravinedalen under E6. Krysningen består av ca. 150 meter med ø1000 betongrør under E6, og er koblet mot kommunalt overvannsnett oppstrøms side av vegen. Like syd for stikkrenna er det også et høyereliggende utløp fra vegens drenssystem. Figur 3 viser plantegning av både krysning 9290 og utløpet fra vegens drenssystem. Et overløp fra en kommunal avløpspumpestasjon ser ut til være tilkoblet det høyereliggende utløpet fra vegens drenssystem. Figur 5 viser hvordan store mengder toalettpapir har samlet seg ved utløpet til krysning Rørinspeksjonen viser blant annet langsgående sprekker i stikkrenna under E6. Lengden på sprekken i topp av rør er ca. 24 meter og starter 52 meter oppstrøms utløpet. Sprekk i topp av rør, samt nedre halvdel av rør er vist i Figur 6. Tabell 1 viser en oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 5: Store mengder toalettpapir foran utløpet til krysning Figur 6: Sprekker i rør under E6. Tabell 1: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning 9290 Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3901U Langsgående sprekker, innsig i skjøter, noe betong i rørskjøter, innhugget tilkobling. Feilgrad på observasjoner er Midtdeler Forskjøvet rørskjøt, langsgående sprekker. Mange registrerte feil. Feilgrad på observasjoner er 1 og Langsgående sprekker. Feilgrad på observasjoner er 1 og U Ingen feil registrert på rørstrekningen RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 10 av 41

11 2 Tilstandsvurdering Krysning 9390 Krysning 9390 består av ø1200 betongrør, med tilknytning til privat eller kommunalt overvannsett i antatt dyp overvannskum. Plassering av stikkrenna fremkommer av ledningskart mottatt fra Skedsmo kommune, og er vist i Figur 3. Det foreligger ingen innmålinger eller rørinspeksjoner av krysningen. Årsaken til dette er at det som antas å være kummen i grensesnitt mellom Statens vegvesen sin stikkrenne og oppstrøms overvannsnett, i dag ligger nedgravd under en parkeringsplass. Ved utløpet er det så bratt og utilgjengelig at rørinspeksjon herfra ikke har vært mulig uten større tiltak for tilkomst. Figur 7 viser utløpet til systemet, som antas å ligge med stor overdekning under E6. Figur 7: Utløp krysning Tabell 2: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning 9390 Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3902U Rørstrekningen er ikke inspisert RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 11 av 41

12 2 Tilstandsvurdering Krysning 9530 Krysning 9530 består av ø1000 betongrør, og er i dag tilkoblet privat eller kommunalt overvannsnett i svært dype overvannskummer. Deler av stikkrenna ligger under et større næringsbygg (Heidenreich) og grensesnitt mot oppstrøms overvannsnett ligger inngjerdet på privat tomt. Det tidligere innløpet ligger ikke i noe utpreget lavpunkt, og terrenget/tomteopparbeidelsen rundt innløpskummene er utformet slik at undergang ved Høgslund fungerer som alternativ flomvei dersom overvannsnettet i området ikke skulle ha tilstrekkelig kapasitet. I kum er en kommunal overvannsledning tilkoblet. Denne ledningen håndterer overvann fra nytt næringsområde på nordsiden av undergang under E6. Rørinspeksjon av betongledning under E6 er ikke gjennomført. Denne ledningen antas å ligge meget dypt. Opprinnelige grunnundersøkelser indikerer at denne ledningen kan ligge med inntil m dybde. Ved utløpet er det liten overdekning. Figur 8 viser utløpet, og en større mengde avfall (blant annet en lengre gummislange) like nedstrøms utløpet. Figur 3 viser plassering og utforming av overvannsystemet. Tabell 3 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 8: Utløp 3903U, for krysning Tabell 3: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning 9530 Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3903U Enkelte feil på strekningen. Dette gjelder lengdeforskjøvede rørskjøter med feilgrad 1 og 3. Det kan også se ut som rørvegg er noe påvirket (antydning til riss) enkelte steder X31 Utfelling belegg registrert ved 1,7 m. Feilgrad på observasjon er 2. Utfelling/betong også i flere rørskjøter langs hele strekket. X Rørstrekningen er ikke inspisert RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 12 av 41

13 2 Tilstandsvurdering 2.5 Krysning (10680), samt sidesystem Krysning har ukjent utstrekning og det er stor usikkerhet knyttet til plassering av denne krysningen. Det gjøres oppmerksom på at i rørinspeksjonene vedlagt er krysningen kalt Figur 9 viser antatt utstrekning av systemet. Det foreligger ingen tegninger av krysningen fra da vegen ble bygget, i tillegg er det utført endringer på av og påkjøringsrampen fra E6 i ettertid, noe som gjør drens og overvannsystemet til E6 utfordrende å kartlegge. Utløpene, slik de er vist på Figur 9, er ikke observert på befaring. Kommunalt kartgrunnlag viser at avløp fra næringsbygg og boliger på østsiden av E6 er koblet mot aktuelle overvannsledninger. Figur 9: Antatt plassering av overvannsledninger ved krysning Figur 9 viser i tillegg til krysning 11080, noen andre overvannsledninger som er innvendig rørinspisert. Dette er i trolig ikke en stikkrenne, men antagelig en del av vegens (eventuelt kommunens sitt) drens- eller overvannsystem. Dimensjonene varierer fra ø200 ø400 mm. Siden innvendig rørinspeksjoner viser at denne overvannsledningen er kollapset ved ca. 75 m nedstrøms kum 16947, er det valgt å kommentere disse overvannsledningene spesielt. Tabell 4 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 13 av 41

14 2 Tilstandsvurdering Tabell 4: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning 11080(10680) Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon Få feil observert. Ujevnt fall og sedimenter i rør Rør er deformert og nær kollaps. Feilgrad på observasjoner er 1, 2 og Utløp Noe innsig av betong. Feilgrad på observasjoner er RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 14 av 41

15 2 Tilstandsvurdering 2.6 Krysning Figur 10: Krysning Figur 10 viser stikkrenner mellom profil og Krysning og har diameter Ø1400 mm, og har åpne innløp i ravinedaler. Krysning 11320, og er i større grad tilknyttet drenssystemet til vegen Krysning Krysning fungerer som et utløp for vegens drensystem. Systemet har ingen kjente direkte innløp fra oppstrøms side av E6. Kun deler av vegens drensystem (dvs. fra kum 0ov til kum 2ov) er rørinspisert og vist på Figur 10. Tabell 5: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning Fra kum nr. Kum 2ov Til kum nr. Kum midtdeler Oppsummering av innvendig rørinspeksjon Få feil på strekningen, sedimenter i rør. Kum 2ov 3909U Sprekker, både langsgående og tangentielle. Forskjøvet rørskjøt, ser omfyllingsmasser. Feilgrad på observasjoner er 2 og 4. Kum 2ov Kum 1ov Tverrgående sprekker, noe betong i skjøter. Feilgrad på observasjoner er 1 og 2. Kum 1ov Kum 0ov Flere sprekker, langsgående og tangentielle. Noe sedimenter i rør. Feilgrad på observasjoner er RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 15 av 41

16 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning er vist på Figur 10 og består av en stikkrenne med ø1400 betongrør under E6. Krysningen har ikke tilknytninger fra vegens drenssystem. Figur 11 viser støttekonstruksjon ved innløpet. Figur 12 viser støttekonstruksjon ved utløpet som har rast ut. Tabell 6 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 11: Støttekonstruksjon ved innløp. Figur 12: Støttekonstruksjon ved utløpet er ødelagt og har løsnet. Tabell 6: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3906I 3606U Noe betong i skjøter. Innsig i rørskjøt. Feilgrad på observasjoner er RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 16 av 41

17 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning består av ø600 betongrør og to kummer med antatt plassering i midtdeler og bankett på E6 samt innløpskum på oppstrøms side av E6. Figur 10 viser antatt utstrekning av systemet. Tabell 7 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 13: Utløp krysning Tabell 7: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3907I 3907U Betong i rørskjøter, innsig i rørskjøter. Feilgrad på observasjoner er 1, 2 og RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 17 av 41

18 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning er en ø1400 stikkrenne under E6 med inn- og utløpkonstruksjoner. Krysningen ligger i en gammel bekkedal som er fylt igjen i forbindelse med bygging av E6. Det er ingen kummer eller tilknytninger til systemet. Figur 10 viser plassering og utforming av krysningen. Tabell 8 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 14: Innløp krysning Figur 15: Sprekk / skade i vingemur ved innløpet. Figur 16: Utløp krysning Figur 17: Innvendig inspeksjon. Noe innsig/fukt ca. 20 m fra utløp. Tabell 8: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3908I 3908U Betong i rørskjøter, innsig/fukt i rørskjøter og noen forskjøvne rørskjøter ved utløpet. Feilgrad på observasjoner er mellom 1 og 4. Dvs. at alle observasjoner har feilgrad 1, med unntak av siste rør ved utløpet som er forskjøvet og gir feilgrad RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 18 av 41

19 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning består av ø600 betongrør. Innløpet lå nedgravd da Multiconsult var på befaring. Peab gravde frem og forlenget kumtoppen høsten Figur 10 viser plassering og utforming av krysningen. Tabell 9 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. Figur 18: Innløpskum 3909I måtte graves frem. Foto Peab / Eivind Koch Rørinspeksjon. Figur 19: Innløpskum ble forlenget høst Foto Peab / Eivind Koch Rørinspeksjon. Figur 20: Rester av forskaling i innløpskum. Foto Peab / Eivind Koch Rørinspeksjon. Figur 21: Utløp krysning Tabell 9: Oppsummering av rørinspeksjon, krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 3909I 3909U Tangentielle sprekker, betong i rørskjøter. Feilgrad på observasjoner RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 19 av 41

20 2 Tilstandsvurdering 2.7 Krysning Krysning er et overvannsystem bestående av flere krysninger som ligger ved Fjellbo næringspark og nordover langs E6. Det foreligger ingen tegninger av overvannssystemet fra da E6 ble bygget. Antatt utforming av hele overvannsystemet er vist på Figur 22. Overvannsystemet består av ø300, ø600, ø1400 og ø1600 betongrør. Følgende observasjoner og antagelser om plassering og utstrekning av overvannsystemet påpekes spesielt: - Grensesnitt mellom Statens vegvesen sitt overvannsystem og privat eller kommunalt ledningsnett er antatt å være i kum Denne kummen er forlenget og utbedret i nyere tid. Rørinspeksjonene viser imidlertid at det kommer en eldre ledning (dimensjon trolig ø1200 mm) inn i kum Denne ledningen er antagelig lagt av Statens vegvesen i forbindelse med E6. Det er usikkert om denne ledningen er i drift og hvilken funksjon ledningen har i dag. Det kan derfor være at Statens vegvesen sitt overvannsystem er strekker seg lenger enn hva som vises på Figur 22, og det er viktig at dette undersøkes i videre arbeider. - Enkelte av kummene langs strekningen er ikke funnet eller innmålt. Dette gjelder kum 9ov, 10ov og 10-1A. Plassering av disse kummene er antatt. - Kum 10-1A er ikke funnet på befaring, og det foreligger ikke innmålinger av kummen. Rørinspeksjonen viser at det kommer en mindre overvannsledning med ukjent funksjon og inn i denne kummen. - Ledningen fra kum 5ov som går nordover i bekkedal er ikke observert på befaring, men rørinspeksjonene viser at det er en tilknytning i kummen. Utstrekning og dimensjon er ukjent. - Det er ikke observert noen stikkrenne som krysser E6 mellom krysning og Vannet i bekkedalen mellom krysningene renner mot kum 9ov. En mindre overvannsledning er lagt parallelt med E6 i toppunktet mellom bekken og forsenkningen mot kum 9ov. - Rørinspeksjonene viser stadige retningsendringer mellom kummer. Det har ikke lyktes entreprenør å søke opp traseen til noen av rørene. I illustrasjonen under er det, med enkelte unntak, valgt å vise alle ledningsstrekk som rett linje mellom kummer. Figur 22: Krysning RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 20 av 41

21 2 Tilstandsvurdering Figur 22 viser overvannsystemet mellom krysning og med dagens kart som bakgrunn. Figur 23 viser overvannsystemet over et kotekart hentet fra grunnundersøkelsesrapport C135 A.B.C /6/ fra Antatt utforming og plassering av overvannsystemet ser ut til å stemme godt overens med terrengformasjonene fra før E6 ble bygget. Figur 23: Krysning til med kotekart fra grunnundersøkelsesrapport C135 A.B.C /6/ fra 1965 som bakgrunn. Kotelinjer vist med lys grå farge samt industriområdet ved Fjellbo er hentet fra oppdatert kart fra Det er ikke observert noen stikkrenner ved de to tidligere bekkene syd for krysning Terrenget i dette området er i dag betydelig forandret og det antas at overvann i dette området i dag renner parallelt med E6 mot henholdsvis Leira i øst og landbrukskulvert ved krysning i vest. Det kan også være at noe av overvannet går inn i vegens langsgående drenssystem RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 21 av 41

22 2 Tilstandsvurdering Krysning Innvendig rørinspeksjon viser at hovedløpet fra kum til kum 9-1 består av ø1200 betongrør. Krysningen har også to sideløp på nedstrøms side av vegen. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon er vist i Tabell 10. På rørstrekket mellom kum 10-1 og 10-1A er det registrert en forskjøvet skjøt med feilgrad 3. Denne rørskjøten er vist i Figur 25. På rørstrekket mellom kum og 10-1A er det også registrert en forskjøvet skjøt med feilgrad 3. Denne skjøten ser dette ut til å være en planlagt avvinkling hvor det er innvendig forskaling som vises i øvre halvdel av rør på Figur 26. Det er store mengder betong i røret i dette området, men skjøten ser ut til å være tørr og hel. Innløp på nedstrøms side av E6 har også skader, støttemuren har rast. Første del av rørstrekk ser ut til å være knekt og rørskjøtene har glidd fra hverandre. Figur 24: Kum er forlenget i nyere tid. Bildet er hentet fra kumkort. Figur 25: Forskjøvet rørskjøt 16,9 m oppstrøms kum Bildet viser øvre del av av rør mellom kl. 12 og kl. 03. Figur 26: Innvendig forskaling i skjøt / avvinkling mellom kum 10-1A og RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 22 av 41

23 2 Tilstandsvurdering Tabell 10: Krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon A Mye innsig av betong i skjøter, forskjøvne rørskjøter. Feilgrad på observasjoner er A 10-1 Forskjøvet rørskjøt, sedimenter/innlekking av betong. Feilgrad på observasjoner er Noe sedimenter. Ingen feilregistreringer Forskjøvet rørskjøter ved innløpet. Feilgrad på observasjon er Noe utfelling / innsig av betong i rørskjøter. Ingen feilregistreringer i rapport fra rørinspeksjon Noe innsig av betong i rørskjøter. Ingen feilregistreringer i rapport fra rørinspeksjon Rørstrekning er ikke inspisert 1ov 2ov Rørstrekket er en del av vegens drenssystem. Strekket har mange skader og langsgående sprekker. Feilgrad på observasjoner er 1 og RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 23 av 41

24 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning består av ø600 betongrør som krysser E6. Terrenget rundt innløpet på oppstrøms side av E6 var preget av små leirras og det er tydelige skader på innløpskonstruksjonen. Veifyllingen ved innløpet ble slaket ut og plastret med maskinkult høsten Rørinspeksjonen viser en komplekse sprekker i øvre del av rør, ca. 102 meter oppstrøms kum Dette er vist i Figur 27. Figur 28 viser vingemuren ved innløpet. Tabell 11 viser oppsummering av innvendig rørinspeksjon. OPP Figur 27: Sprukket rør «i taket» mellom innløp og kum Området er tørt og røret har trolig omstøp. Figur 28: Vingemur ved innløp Tabell 11: Oppsummering av innvendig rørinspeksjon for krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon Inspeksjon viser betong i rørskjøter, kvist på tvers av røret, sprekker og skader etter innhugget tilkobling. Feilgrad på observasjoner er 1 og RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 24 av 41

25 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning består av ø1400 betongrør og er en videreføring av hovedløpet fra krysning På denne delen av overvannsystemet er det tre ø300-ø500 innløp på oppstrøms side av E6. Bare et av disse innløpene er rørinspisert. Figur 29 viser innlekking av vann mellom kum 5ov og 6ov. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon er vist i Tabell 12. Figur 29: Innlekking i rør mellom kum 5ov og 6ov. Figur 30: Forskjøvet skjøt mellom kum 4ov og utmark(39105). Tabell 12: Krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 9-1 9ov Ingen registrerte feil på strekningen. Noe utfelling / betong i skjøtene vises på video. 9ov 6ov Rørstrekning er ikke inspisert 5ov 6ov Innsig av vann og utfelling/belegg i mange rørskjøter. Vannstråle fra rørskjøt. Feilgrad på observasjoner er 1. Figur 29 viser innlekking av vann ca. 60 m oppstrøms kum 5ov. 4ov 5ov Innsig i rørskjøter, betong i flere rørskjøter og sprekker. Feilgrad på observasjoner er 1 og 2 4ov Utmark Rørstrekk delvis inspisert. Innsig i rørskjøter, tangentielle sprekker, store forskyvninger av rørskjøter. Rørinspeksjon avbrutt grunnet forskjøvne rørskjøter. Feilgrad på observasjoner er 1, 2 og 4. 5ov Utmark Rørstrekning er ikke inspisert 6ov Utmark Rørstrekning er ikke inspisert RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 25 av 41

26 2 Tilstandsvurdering Krysning Krysning består av to rørstrekk mellom kum 4ov og utløpet i bekk. Rørene er i betong og har dimensjon ø1400 mm. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon er vist i Tabell 13. Tabell 13: Krysning Fra kum nr. Til kum nr. Oppsummering av innvendig rørinspeksjon 4ov 7-1 (4a) Innsig i rørskjøter, tangentielle sprekker, noe innsig av betong i rørskjøter. Feilgrad på observasjoner er ov Sprekker/innsig, noe betong i rørskjøter. Svanke/sedimenter 10-15% vannnivå. Hugget tilkobling synlig armering. Feilgrad på observasjoner er 1 og 2. Bekkeutløp (3910U) 10ov Sedimenter i rør, vannivå 20 %, innhugget tilkobling, innlekking i rørskjøter. Feilgrad på observasjoner er 1 og Krysning Krysning består ø1400 betongrør som antatt krysser E6 langs landbrukskulvert (nr. 685) ved Stygdalen. Denne ledningen kobles så sammen med ø1400 fra krysning i en kum som antatt ligger på jordet nedstrøms E6 og landbrukskulvert. Plassering av denne kummen er ukjent. Videre fra denne samlekummen er det et ø1600 betongrør frem til utløpet. Figur 31 viser vingemur ved innløpet til krysning Oppsummering av innvendig rørinspeksjon er vist i Tabell 14. Figur 31 Innløp krysning 13100, skader i vingemur RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 26 av 41

27 2 Tilstandsvurdering Tabell 14: Krysning Fra kum nr. Bekkeinnløp (36106) Til kum nr. 11ov Oppsummering av innvendig rørinspeksjon Ingen observasjoner nevnt i rapport. Video fra rørinspeksjon viser noe innsig av betong i flere rørskjøter. 11ov 10ov Ingen observasjoner utover retningsendringer og tilkoblet grenrør nevnt i rapport RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 27 av 41

28 3 Nedføringsrenner 3 Nedføringsrenner Nedføringsrenner for mindre utløp fra vegens drenssystem er observert enkelte steder, uten at det er foretatt registrering av plassering av tilstand av disse. Generelt er alle nedføringsrenner som er observert i dårlig stand. Figur 32 viser en slik nedføringsrenne som er delvis hel. Figur 33 viser en nedføringsrenne som er ødelagt, trolig som følge av en mindre overflateutglidning. Figur 32: Delvis hel nedføringsrenne i vegfylling. Figur 33: Ødelagt nedføringsrenne RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 28 av 41

29 4 Avrenning og kapasitetsberegninger 4 Avrenning og kapasitetsberegninger 4.1 Nedbørfelt og avrenning Grunnlag Grunnlag for vurdering av nedbørfeltene er: Kartdata oversendt fra Statens vegvesen (2011 og 2015, SOSI-format) VA ledningskartkart fra Sørum og Skedsmo kommune (SOSI-format) Feltbefaringer IVF kurver hentet fra eklima.no (nettportal for Meteorologisk Institutt) Nedbørsfeltene er tegnet i AutoCAD med utgangspunkt i grunnkart mottatt fra Statens vegvesen. Grunnkartene inneholder høydekoter på 1 meter Den rasjonelle metode For beregning av avrenning fra nedbørfeltene er «Den rasjonelle metode» brukt. Den rasjonelle metode egner seg for små felt mindre enn 5 km 2. Formelverk, metodikk og anbefalte verdier for utregning er hentet fra Statens Vegvesen Håndbok N200. Ved den rasjonelle metode er avrenningen (Q) gitt ved [1]: Q = C * i * A * K f Hvor: C = avrenningsfaktoren. Avrenningsfaktoren brukt i beregningene er vektet i forhold til andel av forskjellige overflatetyper og skaleres for økt gjentaksintervall og regnets varighet i henhold til retningslinjer gitt i Håndbok N200 [1]. i = dimensjonerende nedbørintensitet, l/(s*ha) A = feltareal, ha K f = klimafaktor. Statens Vegvesen Håndbok N200 anbefaler klimafaktor for nedbør med gjentaksintervall 10 og 100 år satt til henholdsvis 1,3 og 1,4. Klimafaktor for gjentaksintervall 200 år er satt til 1,5. Dimensjonerende nedbørintensitet varierer med gjentaksintervallet og feltets konsentrasjonstid. Konsentrasjonstiden for naturlige felt beregnes ved formelen [1]: t c = 0,6 * L * H -0, * A se Hvor: t c = konsentrasjonstid, minutter. L = lengde av feltet, m. H = høydeforskjellen i feltet, m. A se = andel innsjø i feltet, forholdstall RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 29 av 41

30 4 Avrenning og kapasitetsberegninger Konsentrasjonstiden for urbane felt beregnes ved formelen [1]: t c = 0,02 * L 1,15 * H -0,39 t c = konsentrasjonstid, minutter. L = lengde av feltet, m. H = høydeforskjellen i feltet, m. For beregninger utført i Mike Urban er nedbørfeltenes egenskaper, konsentrasjonstid og avrenningsfaktorer, funnet med formelverk og metodikk som beskrevet over. Programmet bruker en Tid-Areal-metode for å beregne overflateavrenning. Det er brukt en lineær avrenningsmodell for alle nedbørfeltene, og alle simuleringer er gjort med kasseregn (dvs. lik nedbørintensitet i hele nedbørperioden) Intensitet, varighet og frekvenskurver (IVF-kurver) Klimadata er hentet fra stasjon Oslo Vestli for strekningen mellom Skedsmovollen og Grankrysset. Denne stasjonen har vært i drift i perioden 1974 til Figur 34 viser nedbørintensiteten for stasjonen. Figur 34: IVF-kurve for stasjon Oslo - Vestli Usikkerhet Ved avrenningsberegninger vil det alltid være flere elementer av usikkerhet. Den rasjonelle formel er en overslagsformel som baseres på middelverdier for enkelte felt. Avrenningskoeffisienten avhenger av terrengformasjon, grunnforhold, grunnvannstand, vegetasjon og nedbørens varighet. Valget av avrenningskoeffisienter er basert på skjønn RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 30 av 41

31 4 Avrenning og kapasitetsberegninger Det vil alltid være usikkerhet knyttet til grensene mellom nedbørfeltene. Dette gjelder spesielt der hvor kommunale og private overvannsledninger går på tvers av nedbørfelt naturlig avgrenset av terrengformasjoner. Det er forutsatt at all avrenning ledes mot nedbørfeltets utløp. Nedbørsdata som er benyttet er generert fra en 32 års registreringsperiode. I rapporten er det gjort beregninger for returperiode med 200 års gjentaksintervall. Det er usikkerhet knyttet til disse dataene. 4.2 Kapasitetsberegninger Ved kapasitetsberegningene av eksisterende stikkrenner er det forutsatt at stikkrennene er åpne og rensket for slam. Det vil si at rørene har fullt tverrsnitt og fungerer optimalt Grunnlag Det foreligger ikke innmålinger og registreringer for alle ledningsstrekk og kummer det er utført beregninger for. Der hvor det mangler data er beregningene basert på antagelser om den faktiske utformingen av overvannsystemet. Det gjøres oppmerksom på at det er usikkerhet knyttet til disse antagelsene, men slik situasjonen er i disse tilfellene bør beregningene allikevel kunne gi en akseptabel vurdering av kapasiteten til stikkrennene/overvannsledningene Beregningsoppsett Det er valgt å benytte forskjellige metoder for beregning av kapasitet, avhengig av utforming av overvannsystemene. - For de enkleste systemene med åpne innløp og utløp, er i de tilfellene hvor lengde og fallforhold tilsier innløpskontroll, benyttet nomogrammer for avlesning av kapasitet og innløpsvannstand. Nomogrammene er hentet fra publikasjonen Flomberegning og kulvertdimensjonering, utgitt av SINTEF/NHL i 1992 /2/. - Nomogrammer for avlesning av kapasitet og innløpsvannstand er også benyttet dersom stikkrennene har innløpskum på oppstrøms side av E6, og det er gode fallforhold og ingen kummer frem til utløp. I disse tilfellene gjøres det en vurdering av om innløpskummene har tilstrekkelig høyde til å lede beregnede overvannmengder under E6 og frem til utløp. - For overvannsystemer med enkel geometrisk utforming, og flere kummer og tilknytninger mellom inn- og utløp, er det foretatt manuelle beregninger av energilinje og trykklinje for hvert ledningsstrekk og for hver kum. - For hele overvannsystemet mellom profil og er det satt opp en beregningsmodell i Mike Urban for vurderinger av kapasitet. Dette overvannsystemet består av mange innløp tilknyttet ett utløp, og programvaren er hensiktsmessig for å gjøre simuleringer av forskjellige nedbørhendelser med forskjellig varighet. Simuleringene er basert på kasseregn og konsentrasjonstid for de forskjellige nedbørfeltene som beskrevet i kapittel 4.1 og Håndbok N200. Modellen i Mike Urban er oppbygd for kun å kun modellere de delene av stikkrennene og overvannsledningene vi tror er bygget av Statens vegvesen. Dvs. at beregningene er utført fra en kum eller et innløp på oppstrøms side av E6 (som vi mener tilhører Statens Vegvesen) og frem til utløp. Det gjøres ingen kapasitetsberegninger for private eller kommunale ledningsnett, eller vurderinger av hvorvidt beregnede innløpsvannstander har negative konsekvenser for overvannsystemer på oppstrøms side av E6. Det er kommunene eller utbyggere selv som står for dimensjoneringen av disse overvannsystemene RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 31 av 41

32 4 Avrenning og kapasitetsberegninger Følgende metoder er benyttet for å vurdere kapasitet til stikkrennene langs strekningen: Krysning Metode 9290 Nomogram /7/ 9390 Manuelle beregninger 9530 Ingen beregninger utført * Ingen beregninger utført ** Ingen beregninger utført ** Nomogram /7/ Manuelle beregninger Nomogram /7/ Nomogram /7/ Felles beregningsmodell Mike Urban * Denne stikkrenna er tilkoblet oppstrøms ledningsnett, og området rundt det opprinnelige innløpet er bebygd med store industriområder i senere tid. Det er stor usikkerhet knyttet til avrenningsberegninger fra slike nedbørfelt uten å ha detaljert inngående kjennskap til hvordan oppstrøms ledningsnettet er utformet og hvordan dette responder. Dette er tidkrevende oppgave som syntes unødvendig fordi aktuell stikkrenne ved krysning 9530 har en tydelig alternativ flomvei i Høgslund undergang/kulvert under E6. Denne undergangen/kulverten, som er vist i Figur 4, har nærmest ubegrenset kapasitet og er den naturlige vannveien dersom kapasiteten til oppstrøms ledningsnett eller stikkrenna under E6 overskrides. ** Dette er ikke stikkrenner, men utløp fra vegens drensystem. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å definere nedbørfelt og utføre kapasitetsberegninger for disse overvannsledningene. Kapasitetsberegningene (utført manuelt eller i Mike Urban) tar utgangspunkt i å beregne energilinje og trykklinje for hvert ledningsstrekk og i hver kum. Fremgangsmåten går ut på å finne hvilken vannstand som er nødvendig i kummene for å oppnå en gitt vannføring. Beregningene skiller mellom kanalstrømning og rørstrømning, og tar hensyn til friksjonstap i rørene og singulærtap ved innløp, utløp, retningsforandringer og dimensjonsforandringer. I beregningene er det tatt utgangspunkt i at ingen kummer skal oppnå en vannstand høyere enn kumtoppen/risten til respektive kum og at maksimal kapasitet er oppnådd når en av kummene i systemet går full. Ved bekkeinntak mot fylling er det gjort en individuell vurdering av hvor mye oppstuving som kan tillates. Metode og detaljer vedrørende beregning energilinje og trykklinje er beskrevet i [3]. Vedlegg 3 gir ytterligere informasjon om formelverk benyttet i manuelle beregninger RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 32 av 41

33 4 Avrenning og kapasitetsberegninger 4.3 Resultater Strekningen mellom Skedsmovollen - Grankrysset er delt inn i 19 nedbørfelt. Figur 35 viser samtlige nedbørfelt og tilhørende overvannssystem. Figur 35: Oversikt over nedbørfelt og avrenning RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 33 av 41

34 4 Avrenning og kapasitetsberegninger Tabell 15 viser resultatet av kapasitetsberegningene. Stikkrennene på strekningen har i enkelte tilfeller flere innløp, avgreninger og avrenning fra flere nedbørfelt med forskjellige egenskaper. Kapasitetsberegningene er utført slik at det for hvert overvannsystem er beregnet trykklinjer og energilinjer for å se hvordan overvannsystemene reagerer på spesifikke nedbørhendelser. Alle overvannsystemene er kontrollert mot en nedbørhendelse med gjentaksintervall 200 år, multiplisert med en klimafaktor på 1,5 for å ta høyde for forventede klimaendringer. Dersom et overvannsystem ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til denne nedbørhendelsen er det utført beregninger for nedbørhendelser med lavere gjentaksintervall, inntil beregningene viser at ingen av kummene i overvannsystemet flommer over. Lokale «flaskehalser» eller ugunstig utforming på mindre deler av et OV-system vil i stor grad kunne påvirke kapasiteten til en krysning / overvannsystem. Vedlegg 1 og 2 viser en detaljert fremstilling av beregningene. Tabell 15: Stikkrennesystemets totale kapasitet sammenlignet med avrenningsberegninger og gjentaksintervall for nedbør. Krysning Dimensjonerende gjentaksintervall nedbør år (klimafaktor 1,4) år (klimafaktor 1,5) * 9530 Ingen beregninger Ingen beregninger Ingen beregninger år (klimafaktor 1,35 og 1,5) år (klimafaktor 1,5) * år (klimafaktor 1,5) år (klimafaktor 1,5) år (klimafaktor 1,35) * For krysning 9390 og foreligger det ingen innmålinger av kummer eller rør. Høyder og fallforhold lagt til grunn for kapasitetsberegninger for disse krysningene er derfor antatt. Resultatene viser at 4 overvannsystemer har tilstrekkelig kapasitet til forventet avrenning fra en nedbørhendelse med returperiode 200 år, og at 3 overvannsystemer har mindre kapasitet enn forventet avrenning fra en nedbørhendelse med returperiode 200 år. Krysning er oppgitt å ha kapasitet tilvarende forventet avrenning fra nedbør med returperiode år. I det vannstanden ved innløpet til denne sikkrennen er 0,2 m høyere enn topp av røret ved innløpet, har stikkrenna kapasitet til forventet avrenning fra nedbør med returperiode 50 år. Kapasiteten til stikkrenna øker når vannstanden ved innløpet stiger, og ved forventet avrenning fra nedbør med returperiode 200 år er vannstanden ved innløpet beregnet å være 0,9 m over topp rør. Dette vil si at vannspeilet står høyere enn toppen av vingemuren ved innløpet. Avrennings- og kapasitetsberegninger for krysning viser at systemet har tilstrekkelig kapasitet til forventet avrenning fra en nedbørhendelse med returperiode 20 år uten an noen av kummene flommer over. Dette overvannsystemet har avrenning fra en flere nedbørfelt med varierende konsentrasjonstid og avrenningsfaktorer. Det er utført simuleringer for en rekke RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 34 av 41

35 4 Avrenning og kapasitetsberegninger nedbørvarigheter for å se hvilken varighet som gir størst belastning på overvannsystemet samlet. Beregningene viser at det er nedbør med varighet 30 min som gir størst vannføring i utløpet, og at nedbør med varighet 10 minutter gir mest oppstuving lenger opp i systemet. Figur 36 viser lengdeprofil av hovedløpet i systemet under simulering av nedbør med returperiode 20 år, klimafaktor 1,35 og varighet 10 minutter. Vedlegg 2 viser beregnet vannstand ved innløp og i kummer for alle varigheter, samt lengdeprofil av krysninger under E6 for varighet 10 minutter og 30 minutter. Figur 36: Vannstand i hovedløpet krysning under simulering av nedbør med varighet 10 minutter. Simuleringstidspunkt: 12 min og 14 sek. I foreliggende beregninger er det tatt utgangspunkt i nedbørhendelser med returperiode år inkludert klimafaktorer. Under slike store nedbørhendelser er det sannsynlig at private og kommunale overvannsnett på oppstrøms side av E6 går fulle, og ikke vil fungere etter helt hensikten. Det er sannsynlig at vann vil renne av på terreng, langs veier og grøfter, og magasineres der hvor dette er mulig. Videre er det slik at oppstrøms overvannsystemer kan ha fordrøyningsløsninger etc. vi ikke er kjent med. Fordrøyning av overvann på oppstrøms side av E6 er ikke vurdert i foreliggende beregninger. Formålet med beregningene som er foretatt er å gjøre en vurdering av om stikkrennene til vegen har tilstrekkelig kapasitet til å lede vannet under E6 og frem til utløpet, med tanke på om det eventuelt er nødvendig å gjøre oppgraderinger av stikkrennene grunnet behov for økt kapasitet. Et viktig poeng i denne sammenhengen er å se på hvor overvannet tar vegen dersom oppstrøms overvannsnett går fulle og vannet renner av på terreng. Generelt ligger stikkrennene til vegen i lavpunkt og vil ha fungerende innløp uavhengig av om avrenning fra oppstrøms side kommer på terreng eller vi eksisterende overvannsnett. Ved Skedsmovollen og Fjellbo er situasjonen noe annerledes RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 35 av 41

36 4 Avrenning og kapasitetsberegninger Skedsmovollen Nedbørfeltet til krysning 9290 er på ca. 18,9 hektar og konsentrasjonstiden for nedbørfeltet beregnet etter formelverk for urbane nedbørfelt er på 11 minutter. Dette vil si at nedbørfeltet responderer raskt, og estimert avrenning for en nedbørhendelse med returperiode 100 år, klimafaktor 1,4 og varighet 11 minutter gir en beregnet avrenning på 4,49 m³/s. For at stikkrenna under E6 skal kunne ha tilstrekkelig kapasitet til denne vannføringen må vannstanden i kummen være ca. 4,6 meter (total kumdybde er ca. 7 m). Innløpskummen til stikkrenna ved krysning 9290 ligger ikke i lavpunktet for hele nedbørfeltet, og overvannsledningene tilknyttet kum har ikke kapasitet til å føre beregnede vannmengder inn i kum Det er derfor sannsynlig at overvannet vil magasineres og fordrøyes på terrenget, spesielt i lavpunkt bak støyvoll mellom E6 og bebygd område, og reell vannføring til stikkrenna ved krysning 9290 er derfor sannsynligvis lavere enn beregnet. Lavpunktet det her er snakk om var opprinnelig en ravinedal som i dag er delvis gjenfylt. Hvorvidt magasinering av vann i dette området kan tillates, og om dette kan få negative konsekvenser for nærliggende bygninger er i denne sammenheng ikke vurdert. Fjellbo Ved Fjellbo er det foretatt store utbygginger etter at E6 ble bygget, og som beskrevet i kapittel 2.7 er det usikkerhet knyttet til utstrekningen av systemet på oppstrøms side av E6. I dag fungerer hverken kum eller kum 10-1A som innløp for vann fra terreng. Vann som renner av på terreng i dette området renner ikke inn i hovedløpet, men renner videre mot krysning som er en stikkrenne med dimensjon ø600 mm. I videre arbeider kan det være aktuelt å vurdere om man er tjent med å avlaste krysning ved å gjøre tiltak for å lede noe av avrenningen fra terreng inn i kum 10-1A som er en del av hovedløpet til dette overvannsystemet RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 36 av 41

37 5 Oppsummering og behov for tiltak 5 Oppsummering og behov for tiltak 5.1 Generelt Oppsummering av behov for tiltak er gitt i kapittel 5.2. Behovet for strukturell utbedring er basert på tilstandsvurderinger. Det gjøres oppmerksom på at tabellene i kapittel 5.2 er sortert på beliggenhet, og at hvert kumstrekk kan bestå av flere delstrekninger Krysning 9290 Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint U Hovedløp, under E6 Ø1000 mm Betong Flere feil Ja 100 år Midtdeler Under E6 Ø350 mm betong Mange feil Ja Nedstrøms E6 Ø500 mm betong Mange feil Ja U Nedstrøms E6 Ø500 mm betong Ingen feil Nei Krysning 9390 Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint U Hovedløp under E6 Ø1200 mm betong Ukjent Ukjent 200 år Krysning 9530 Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint X31 Hovedløp, under E6 Ø1000 mm betong Ukjent Ukjent X U Hovedløp, nedstrøms side E6 Ø1000 mm betong Flere feil (mot utløp) Ja RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 37 av 41

38 5 Oppsummering og behov for tiltak Krysning 11080(10680) Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint utløp Under E6 Ukjent Ø600 mm betong Ø400 mm plast Enkelte feil Kollapset Nei Ja Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint. Kum 0ov Kum 1ov Langs E6, i kjørebane Ø400 mm betong Mange feil Ja Kum 1ov kum 2ov Langs E6, i kjørebane Ø400 mm betong Mange feil Ja Kum midtdeler Kum 2ov Midt på E6 Ø400 mm betong Ingen feil Nei - Kum 2ov 3909U Hovedløp, fra E6 til utløp Ø400 med overgang til mindre dim. Flere feil Ja Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint. 3906I 3906U Under E6 Ø1400 mm betong Noe feil mot utløp Ja år* * Det vises til kapittel 4.3 for forklaring vedrørende kapasitet Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint. 3907I 3907U Under E6 til utløp Ø600 Flere feil Ja 200 år RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 38 av 41

39 5 Oppsummering og behov for tiltak Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint. 3908I 3908U Under E6 til utløp Ø1400 Flere feil Ja (mot utløp) 200 år Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint. 3909I 3909U Under E6 Ø600 Få feil Ja 200 år RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 39 av 41

40 5 Oppsummering og behov for tiltak Krysning Krysning Kumstrekk Beliggenhet Rør Strukturell tilstand Behov for strukturell utbedring Kapasitet oppgitt i gjentaksint A Oppstrøms E6 Ø1200 Flere feil Ja 10-1A 10-1 Under E6 Ø1200 Enkelte feil Usikkert * Nedstrøms E6 Ø1200 Ingen feil Usikkert * Sideløp Ø600 Enkelte feil Ja Sideløp Ø600 Ikke rørinspisert Under E6 Ø600 Mange feil Ja 9-1 9ov Under E6 Ø1200 Enkelte feil Usikkert * 9ov 6ov Nedstrøms E6 Ø1400 Ikke rørinspisert ov 4ov Nedstrøms E6 Ø1400 Mange feil Ja Utmark 4ov Sideløp Ø500 (antatt) Ikke rørinspisert 20 år Utmark 5ov Sideløp Ø300 (antatt) Ikke rørinspisert Utmark ov Sideløp Ø300 (antatt) Mange feil Ja ov 7-1(4a) Under E6 Ø1400 Flere feil Ja 7-1 Utløp 3910U Nedstrøms E6 Ø1400 Flere feil Ja Vegens drenssystem Innløp ov Oppstrøms E6 Ø1400 Ingen feil Nei 11ov 10ov Under E6 Ø1400 Ingen feil Nei 1ov 2ov Langs E6 Ø300 Mange feil Ja - * Må vurderes nærmere i arbeid med tiltaksplan RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 40 av 41

41 6 Referanser 6 Referanser 1. Statens Vegvesen. Håndbok N SINTEF Norsk Hydroteknisk Laboratorium. Flomberegninger og kulvertdimensjonering. Trondheim : s.n., U.S Department of Transportation. Urban Drainage Design Manual Mays, Larry W. Water Resources Engineering. s.l. : Wiley, Multiconsult AS. Notat fra befaring og kontroll av stabilitet mot veg Dokumentnummer: GEO-NOT Veglaboratoriet, geoteknisk seksjon. C135 A.B.C, Redegjørelse for fundamenteringsforholdene for motorveg Trondheimsvegen, Berger Leira, Pel , RIVA-RAP april 2016 / 00 Side 41 av 41

42 Vedlegg 1 - Avrenningsberegninger

43 Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 1 av 1 Oppdragsgiver: Fag: OPPDRAG: E6 Hvam - Gardermoen Nord Prosjekt nummer: Registering og tiltaksplan VA Rapport nummer AVRENNINGSBEREGNINGER Nedbørfelt Areal (ha) Terrengtype C faktor <= 10 år C faktor år C faktor 50 år C faktor 100 år C faktor 200 år Lengde (m) DeltaH (m) Ase (andel sjø) Konsentrasjontid Tc (min) Vannføring 2 år (m³/s) Vannføring 5 år (m³/s) Vannføring 10 år + 30 % (m³/s) Vannføring 25år (m³/s) Vannføring 50år + 35% (m³/s) Vannføring 100år + 40 % (m³/s) Vannføring 200år (m³/s) Vannføring 200år + 50% (m³/s) n=2 n=5 n=10 n=25 n=50 n=100 n=200 n=200 Kf=1 Kf=1 Kf=1,3 Kf=1 Kf=1,35 Kf=1,4 Kf=1 Kf=1,5 N1 18,88 Urban 0,50 0,55 0,60 0,63 0, ,22 1,58 2,37 2,34 3,80 4,49 3,62 5,44 N2 10,55 Urban 0,60 0,66 0,72 0,75 0, ,79 1,02 1,51 1,49 2,42 2,85 2,30 3,45 N8 72,46 Naturlig 0,41 0,45 0,50 0,52 0, ,02 1,34 2,00 1,99 3,24 3,84 3,10 4,66 N9 32,01 Naturlig 0,44 0,48 0,53 0,55 0, ,61 0,78 1,16 1,14 1,84 2,18 1,75 2,63 N10 1,33 Naturlig 0,50 0,55 0,60 0,63 0, ,06 0,07 0,10 0,10 0,16 0,18 0,15 0,22 N ,65 Naturlig 0,60 0,66 0,72 0,75 0, N ,74 Urban 0,60 0,66 0,72 0,75 0, N ,56 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N ,32 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N12-2 3,84 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N12-3 1,31 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N ,23 Naturlig 0,45 0,50 0,54 0,56 0, , N ,43 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N14-1 9,14 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N14-2 2,74 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N14-3 2,05 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, N ,14 Naturlig 0,40 0,44 0,48 0,50 0, Statens Vegvesen UTFØRT AV: IVH Side: VA DATO: SJEKK: EspA RIVA-RAP-003 DATO: GODKJENT: TKS DATO: Simuleringer uført i Mike Urban for nedbør med varighet 10 min, 15 min, 20 min, 30 min, 45 min, 60 min, 120 min 180 min og 360 min N15-1 0,81 Naturlig 0,35 0,39 0,42 0,44 0, ,02 0,02 0,04 0,03 0,06 0,07 0,05 0,08 N15-2 0,75 Urban 0,90 0,95 0,95 0,95 0, ,10 0,14 0,21 0,20 0,29 0,33 0,26 0,39 1/1 00 Rev:

44 Vedlegg 2 Kapasitetsberegninger

45 Vedlegg RIVA-RAP-003 Tegnforklaring D = Q = L = V = d = dc = V 2 /2g EGL o = HGL o = Sf = Tap i rør EGLi = HGLi = E a = EGL a = O/S = N/S = TOC = H o = Hf = Ei = y+(p/γ) = DI = Eai E a Hb H e H c Hj f Re CB Cθ CP Diameter (m) Vannføring (m 3 /s) Lengde (m) Hastighet (m/s) Normaldybde, delfylt rør (m) Kritisk dybde, delfylt rør (m) Hastighetshøyde Nivå energilinje ved utløp/utløp av kum (moh) Nivå trykklinje ved utløp/utløp av kum (moh) Friksjonshelning = Hf/L Totalt tap i rør (friksjonstap + singulærtap) Nivå energilinje ved innløp i kum (moh) Nivå trykklinje ved innløp i kum (moh) Høyde energilinje i kum (m) Nivå energilinje i kum (moh) Oppstrøms Nedstrøms Nivå innvendig topp rør (moh) Utløpstap (m) Friksjonstap i rør (m) Høyde energilinje i innløp Summen av trykkhøyde og stedshøyde Vannføringsintensitet Høyde energilinje oppstrøms innløp i kum (m) Høyde energilinje nedstrøms utløp i kum (m) Singulærtap i bend (m) Singulærtap ved dimensjonsøkning (m) Singulærtap ved dimensjonsreduksjon (m) Singulærtap ved forgrening (m) Darcy friksjonsfaktor Reynolds tall Energitapskoeffesient for rennekum Energitapskoeffesient for avvinkling i kum Energitapskoeffesient for fritt utløp i kum Figur 1 Plassering av Ea, Eai og Ei. EGL er energilinjen og er oppgitt i meter over havet. Side 1 av 11

46 Vedlegg RIVA-RAP-003 Oppdragsgiver: Fag: OPPDRAG: E6 Hvam - Gardermoen Nord Prosjekt nummer: Registrering og tiltaksplan VA Rapport nummer KAPASITETSBEREGNINGER Krysning: Statens Vegvesen 1/1 00 UTFØRT AV: IVH Side: VA DATO: SJEKK: EspA RIVA-RAP-003 DATO: Rev: 9390 GODKJENT: TKS DATO: Inngangsdata Ledn. Strekk Lengde Diameter Bunn innvendig rør Fall Fra Til [m] [m] O/S N/S [ ] U 120 1,2 166,68 153, ,70 Beregning energilinje Str ID D [m] Q [m 3 /s] L [m] V [m/s] d [m] Kristisk dybde [m] V 2 /2g EGL o HGL o S f [m/m] Totalt tap i rør [m] EGL i HGL i E a EGL a O/S TOC 3902U 158,40 154,53 154, ,2 3, ,72 0,47 1,01 3,88 158,40 154,53-0,00 171,03 167,15 1,77 168,45 147,6 172 Topp kum [m] Side 2 av 11 Beregning tap Str ID Utløp Tap i rør Tap i kum H 0 H f H b H c H e H j Totalt E i y+(p/γ) DI E ai C B C θ C P H a E a Re f 3902U 0,00 Delfylling 0,00 0,00 7,99E+06 0, ,35 0,47 0,89 1,77 0 1,77

47 Vedlegg RIVA-RAP-003 Oppdragsgiver: Fag: OPPDRAG: E6 Hvam - Gardermoen Nord Prosjekt nummer: Registrering og tiltaksplan VA Rapport nummer KAPASITETSBEREGNINGER Krysning: Statens Vegvesen 1/1 UTFØRT AV: IVH Side: VA DATO: SJEKK: EspA RIVA-RAP-003 DATO: Rev: GODKJENT: TKS 00 DATO: Inngangsdata Ledn. Strekk Lengde Diameter Bunn innvendig rør Fall Fra Til [m] [m] O/S N/S [ ] Kum ,6 164,2 163,22 70 Kum 2 Kum ,6 163,22 162,45 70 Kum U 34 0,6 162, ,06 Beregning energilinje Str ID D [m] Q [m 3 /s] L [m] V [m/s] d [m] Kristisk dybde [m] V 2 /2g EGL o HGL o S f [m/m] Totalt tap i rør [m] EGL i HGL i E a EGL a O/S TOC Utløp 161,49 160,45 160,45 Kum 1 0,6 0, ,52 0,25 0,45 1,04 161,49 160,45-0,00 163,74 162,70 0,75 163,20 163,1 166,7 Kum 2 0,6 0, ,52 0,25 0,45 1,04 163,61 162,57-0,00 164,51 163,47 0,75 163,97 163,8 166, ,6 0, ,52 0,25 0,45 1,04 164,38 163,34-0,00 165,49 164,45 0,75 164,95 166,9 Topp kum [m] Side 3 av 11 Beregning tap Str ID Utløp Tap i rør Tap i kum H 0 H f H b H c H e H j Totalt E i y+(p/γ) DI E ai C B C θ C P H a E a Re f Utløp 0,00 Delfylling 0,00 0,00 2,07E+06 0, ,42 Delfylling 1,29 0,25 0,69 0,75 0 0,75 0,00 0,00 2,07E+06 0, ,42 Delfylling 1,29 0,25 0,69 0,75 0 0,75 0,00 0,00 2,07E+06 0, ,29 0,25 0,69 0,75 0 0,75

48 Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 4 av 11

49 Vedlegg RIVA-RAP-003 Resultat av beregninger utført i Mike Urban for krysning Side 5 av 11 Kum Nivå topp kum (moh) Nivå åpent innløp, bunn rør (moh) Varighet 10 min (moh) Varighet 15 min (moh) Maksimalt beregnet vannstand i simuleringsperiode. Varighet 20 min (moh) Varighet 30 min (moh) Varighet 45 min (moh) Varighet 60 min (moh) Varighet 120 min (moh) Varighet 180 min (moh) 3910U 108,10 107,36 107,38 107,38 107,39 107,39 107,37 107,28 107,28 107,28 10ov 114,00 110,04 110,08 110,07 110,11 110,10 110,05 109,82 109,60 109, ,11 111,37 111,41 111,38 111,36 111,30 111,17 110,91 110,77 110,48 11ov 119,00 112,68 112,73 112,76 112,83 112,90 112,95 112,94 112,79 112,55 4ov 118,45 113,53 113,54 113,51 113,47 113,39 113,26 112,96 112,79 112, ,40 115,15 115,21 115,25 115,32 115,40 115,46 115,46 115,30 115,05 5ov 117,98 115,78 115,77 115,73 115,71 115,61 115,49 115,19 115,03 114, ,11 119,39 119,40 119,40 119,38 119,35 119,33 119,30 119,28 119,24 6ov 118,09 117,29 117,31 117,28 117,26 117,21 117,13 116,81 116,61 116, ,00 120,34 120,37 120,40 120,48 120,38 120,34 120,27 120,23 120,17 9ov 120,50 118,48 118,47 118,32 118,20 117,93 117,69 117,24 117,07 116, ,00 120,45 120,49 120,51 120,56 120,61 120,55 120,44 120,37 120, ,57 120,41 120,36 119,99 119,74 119,21 119,03 118,74 118,51 118, ,27 122,12 121,95 121,39 121,03 120,62 120,56 120,23 120,03 119, ,77 123,03 122,75 122,23 122,09 121,92 121,83 121,48 121,30 121, ,86 124,34 124,35 124,30 124,24 124,20 124,18 124,13 124,08 124, ,64 124,22 123,76 123,32 123,24 123,14 123,04 122,85 122,69 122, ,43 124,94 124,92 124,91 124,94 124,98 124,99 124,88 124,82 124, A 135,00 125,83 125,62 125,41 125,34 125,21 125,09 124,88 124,76 124, ,13 124,64 124,66 124,64 124,66 124,68 124,69 124,60 124,54 124, ,72 138,38 138,32 138,27 138,24 138,17 138,10 137,99 137,91 137,79 Varighet 360 min (moh)

50 Varighet 10 minutter. Lengdeprofil 3910U Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 6 av 11

51 Varighet 10 minutter. Lengdeprofil 10ov Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 7 av 11

52 Varighet 10 minutter. Lengdeprofil Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 8 av 11

53 Varighet 30 minutter. Lengdeprofil 3910U Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 9 av 11

54 Varighet 30 minutter. Lengdeprofil 10ov Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 10 av 11

55 Varighet 30 minutter. Lengdeprofil Vedlegg RIVA-RAP-003 Side 11 av 11