NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen DOKUMENTKODE RIVass-NOT-001 EMNE Dimensjonering av dreneringssystem TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER JBV-Trondheimsregion OPPDRAGSLEDER Helge Johansen KONTAKTPERSON Raymond Siiri SAKSBEHANDLER Mulugeta B. Zelelew ANSVARLIG ENHET 3087 Hydrologi SAMMENDRAG Tabellen under viser en oppsummering over beregnede dimensjonerende rørstørrelser for bekkekryssinger for de to alternativene for Jernbaneverkets nye logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Anbefalt diameter Nødvendig lengde Maks overdekning Standard rørlengde Vekt (kg) Stykkpris (NOK) Totalpris (NOK) Alternativ Bekk nr. (mm) (m) (m) (m) Antall Torgård , , ,- Total- Torgård ,- Søberg , , , , , , , , , , , , , , ,- Total- Søberg ,- I følge beregningene er det altså størst behov for dreneringssystemer ved Søberg, noe som vil medføre store kostander. I tillegg bør vannet i det flate området av nedbørfeltet ved Søberg samles ved hjelp av kum mer og stikkrenner. Det vil også bli et behov for lokale dreneringssystem ved de planlagte områdene for nytt logistikknutepunkt. Kostnadene til disse elementer er ikke beregnet i dette notatet. Det er også viktig å merke at rørprisene er avhengig av overdekningsgrad, nyttelast, vekt av røret og bredden på underlag for sporet. Kostander i dette oversiktsnotatet gjelder rør som tåler maks 3 meter overdekning og 15 meter bredde på underlag for sporet. En økning av lengde, overdekning eller vekt av rørene vil medføre økte kostnader Dimensjonering av dreneringssystem for nytt logistikknutepunkt for Mulugeta B. Zelelew Ann Kristin Tuseth Morten Skoglund JBV i Trondheimsregionen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 23 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

2 1 Innledning I forbindelse med planlagt utbygging av nytt logistikknutepunkt for Jernbaneverket i Trondheimsregionen, med alternativene Søberg i Melhus kommune og Torgård i Trondheim kommune, har Multiconsult laget en oversikt over behovet for dreneringssystem og nødvendig dimensjonering av kulverter for bekkekryssinger for de to alternative plasseringene. Dette notatet gir en oversikt over beregnede dimensjonerende flommer og nødvendige rørstørrelser for bekkekryssingene for de to aktuelle utbyggingsstrekningene. 2 Befaring Befaringen ble utført den 19.august Til stede var to hydrologer fra Multiconsult. Torgård i Trondheim kommune: Torgård-alternativet ligger ved et vannskille mellom nordøst (mot Nidelva) og sørvest (mot Gaula) deler av nedbørfeltet i området, og det finnes ikke store bekker ved utbyggingsstrekningen til dette alternativet. Det ligger én bekk på østsiden av utbyggingsområdet. Bekken omfatter dreneringssystemer fra Vassfjellet pukkverk og Skjøla pukkverk. Store flomskader ble ikke observert i området ved befaringen. Søberg i Melhus kommune: Søberg-alternativet ligger ved elva Gaula, og det finnes flere bekker ved utbyggingsområdet til dette alternativet. Bekkene omfatter små lokale nedbørfelt som begrenses av Vassfjellet. Store flomskader ble ikke observert i området ved befaringen. 3 Nedbørfelt og datagrunnlag Bekk ved Torgård: Bekken ved Torgård ligger øst for Klett i Trondheim kommune. Nedbørfeltene oppstrøms bekkeutløpet er opptegnet i GIS-programvare med kartgrunnlag basert på FKB Kartdata (Statens Kartverk). Fra dette er feltarealer, feltlengde, høydefordeling og arealfordeling beregnet. Feltareal for nedbørfeltet er ca. 0,93 km². Bekken ligger sør-øst for Torgård logistikknutepunkt. Oversiktskart over vassdraget med nedbørfeltgrenser er vist i Figur 1. Bekker ved Søberg: Bekkene ved Søberg ligger i Gaula-vassdraget i Melhus kommune. Nedbørfeltene oppstrøms bekkeutløpene er opptegnet i GIS-programvare med kartgrunnlag basert på FKB Kartdata (Statens Kartverk). Fra dette er feltarealer, feltlengde, høydefordeling og arealfordeling beregnet. Oversiktskart over vassdraget med nedbørfeltgrenser er vist i Figur 2. Tabell 1 viser en oppsummering av nedbørfeltarealer og høydefordeling for begge alternativene. Tabell 1. Nedbørfeltareal ved Torgård og Søberg. Alternativ Bekk nr. Areal (km²) Feltlengde (m) Høydeintervall, min-maks (moh) Torgård 1 0, Søberg 1 0, , , , , RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 14

3 Dimensjonering av dreneringssystem for nytt logistikknutepunkt for JBV i Trondheimsregionen Figur 1. Oversiktskart og nedbørfelt ved Torgård. Nedbørfelt er vist i blått RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 14

4 Figur 2. Oversiktskart og nedbørfelt ved Søberg. Nedbørfelt er vist i blått RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 14

5 4 Dimensjonerende flom Dimensjonerende flom ble beregnet ved hjelp av flomfrekvensanalyse og den rasjonelle formel. Flomfrekvensanalyse Det ligger flere vannføringsmålestasjoner i området, disse er vist i vedlegg 1 [8]. Det er kjørt flomfrekvensanalyser på flere av de aktuelle seriene med ulike fordelingsfunksjoner. Nedbørfelter ved Torgård og Søberg ligger i V1 vårflom og H1 høstflom-regioner. Nedbørfeltene har mye til felles med nedbørfeltet til målestasjon Gau i Gaula-vassdraget (vedlegg 1). Dette ser man av beliggenhet og høyde på feltet. Regional analyse for vårflom region V1 gir spesifikk middelflom på ca l/s/km², og regional analyse for høstflom region H1 gir spesifikk middelflom på ca l/s/km². Observerte års flommer ved Lillebudal Bru, Gau og Merrafoss gir spesifikk middelflom på henholdsvis 332, 251 og 208 l/s/km². Observert spesifikk middelflom for Gau virker realistisk for området, og vi velger 251 l/s/km² for å beregne 200-årsflom for nedbørfeltene ved Torgård og Søberg. Det er valgt å bruke en frekvensfaktor på 3,41 (dvs. basert på målestasjon Gau med fordelingsfunksjonen GEV) for 200-årsflom, siden Gau har den kontinuerlig lengste dataserien av omkringliggende felt. Denne verdien er over det en får fra regionale flomfrekvensanalyser for vårflom region V1som gir Q 200 /Q M på 2,3, men verdien er under det en får fra regionale flomfrekvensanalyser for høstflom region H1som gir Q 200 /Q M på 2,8. Det er gjort en kort vurdering av momentan toppverdi av flommene. Momentanflommen er bestemt fra regresjonsligninger som er beskrevet i [2]. Det er valgt verdier på 2,25-2,40 for nedbørfeltene ved Torgård og Søberg. Klimafaktor på 1,20 ble brukt i tillegg til momentanverdien for å beregne de dimensjonerende flommene [6]. Beregning av dimensjonerende flom er vist i vedlegg 1. Rasjonelle formel Samtlige nedbørsfelt viste seg å være under 1 km 2 (100 ha) unntatt én bekk ved Søberg som er over 1 km² (1,2 km²). Den rasjonelle formel er også brukt til å finne dimensjonerende flom, som for veikulverter er 200-årsflom [ 1]. Den rasjonelle formel er anbefalt for små felt, én kilde sier mindre enn 0,5 km² [1] og en annen sier mindre enn 0,8 km² [7]. Avrenningen er gitt ved: Q=C i A der C er en avrenningsfaktor, i er dimensjonerende nedbørintensitet [l/s/ha] og A er feltareal [ha]. Vassdraget ved både Torgård og Søberg er hovedsakelig dekket av skog, og avrenningsfaktoren for skogsområder kan settes til 0,2-0,5 [1]. For å være på sikre siden av beregninger benyttes 0,5. Relevante IVF-analyser er innhentet fra Meteorologisk institutt sin klimadatabase portal, eklima [3]. Nærliggende målestasjoner er Trondheim-Tyholt (st. nr ), Trondheim-Blakli (st. nr ), Trondheim-Risvollan (st. nr ) og Trondheim-Voll (st. nr.68863). Stasjon Trondheim-Risvollan ligger nært og med høyde 84 meter over havet. Stasjon Trondheim-Risvollan ligger ca. 8,5 km og 16,5 km fra henholdsvis Torgård og Søberg, men er likevel mest representativ for de aktuelle områdene med tanke på geografisk nærhet og høyde over havet. Trondheim-Risvollan ble derfor valgt som aktuell målestasjon. Nedbørintensiteten for Trondheim-Risvollan for ulike returperioder og konsentrasjonstider er vist i vedlegg 2. For å velge riktige verdier for nedbørintensiteten må konsentrasjonstiden (vedlegg 3) for hvert felt beregnes med formelen: t =0,6 L H, A der L er lengden av feltet [m], H er høydeforskjellen i feltet [m] og A se er effektiv sjøprosent. Siste ledd utelates i beregningene da ingen av feltene inneholder innsjø. Klimafaktor på 1,20 ble brukt i RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 14

6 tillegg til flomverdien for å finne dimensjonerende flom [6]. Beregning av dimensjonerende flom er vist i vedlegg 4. Valg av dimensjonerende flom De beregnede 200-årsflommene basert på flomfrekvensanalyse er mindre enn de beregnede 200- årsflommer basert på den rasjonelle formel. Feltene på Torgård og Søberg er så små at regionale formler for middelflom ikke vil være gjeldende. Derfor er 200-årsflommene basert på den rasjonelle formelen benyttet for å beregne rørstørrelsene for bekkekryssingene for de to alternativene Torgård og Søberg. Tabell 2 viser en oppsummering av flomberegningene. Tabell 2. Oppsummering av de beregnede dimensjonerende flommene. Alternativ Bekk nr. Areal (km²) 200-årsflom (m³/s) Rasjonelle formel Flomfrekvensanalyse Torgård 1 0,93 3,35 2,20 1 0,38 2,70 0,92 2 0,83 4,85 1,96 Søberg 3 0,60 4,57 1,45 4 1,20 6,84 2,78 5 0,79 4,36 1,88 5 Dimensjonering av rør for bekker I dimensjonering av rørene antas det moderat til bratt helning, og kapasiteten vil derfor være innløpskontrollert [4]. Det antas også skarpkantet innløp, og nomogram ble brukt for å beregne kapasiteten av kulvertene [4]. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning foran røret. Vedlegg 5 viser beregnet vannstand (HW) foran røret for ulike rørstørrelser (D) for den beregnede dimensjonerende flommen for hvert rør. Valgt dimensjoneringskriterium er HW/D < 1,0, det vil si at oppstrøms vanndybde ikke skal bli større enn rørets diameter. Rørstørrelser er avrundet til praktiske rørstørrelser som finnes i markedet [5]. Bredden på sporet ble antatt som 15 meter for å beregne antall betongrør. Tabell 3 viser en oppsummering av rørstørrelsene for bekkekryssingene for de to alternative plasseringene. Tabell 3. Oppsummering av anbefalte rørstørrelse ved Torgård og Søberg. Alternativ Bekk nr. Rørtype Beregnet diameter (mm) Anbefalt diameter (mm) Nødvendig lengde (m) Standard rørlengde (m) Antall rør Torgård 1 Betong ,0 8 1 Betong ,0 8 Søberg 2 Betong ,0 8 3 Betong ,0 8 4 Betong , Betong ,0 8 6 Kum ved Søberg og lokale dreneringssystem Vannet i det flate området av nedbørfeltene ved Søberg bør samles ved hjelp av kummer og stikkrenner. I tillegg vil det bli et behov for lokalt dreneringssystem ved de planlagte områdene for nytt logistikknutepunkt. Dette er ikke inkludert i dette notatet RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 14

7 7 Anbefalinger Erosjonssikring av og innløp og rørutløp Ved innløp og utløp av rørene kan vannet ha stor vanndybde og hastighet. Dersom bunnen består av finkornede masser kan det dannes store erosjonsgroper. Dette kan føre til undergraving av rørutløp og skråningen under sporet. Det er derfor viktig å sikre innløpet og utløpet mot erosjon, og det bør utføres beregning av nødvendig erosjonssikring ved rørinnløp og rørutløp for den aktuelle utbyggingsplanen. Tilstoppingskontroll Rørinnløpene bør sikres mot sedimentasjon og annen tilstopping. Etablering av grøft for å samle opp slam og sand (sandfang) kan være nyttig. Håndtering av forurensning Bekkeutløpene ved Søberg ligger ved utløpspunktet av vassdraget og lenger ut i Gaula. Det forventes at grunnvannet i området ligger på grunn dybde. Det må vurderes derfor å etablere et rensesystem for det lokale dreneringssystemet før vannet går inn i Gaula. Dette er ikke beregnet i dette notatet. Grunnvann Grunnvannet for begge alternativer er ikke behandlet i dette notatet. Det må vurderes for det aktuelle alternativet. 8 Kostnad Kostnader for betongrør er beregnet basert på kostander for standard betongrør som finnes i grunnleggende dokumentasjonen fra BASAL (Produktkatalog og Prisliste 21014) [5]. Tabell 4 viser en oppsummering av rørkostandene for de to alternativenes bekkekryssinger. Tabell 4. Oppsummering av betongrør kostnader ved Torgård og Søberg Alternativ Bekk nr. Anbefalt diameter (mm) Nødvendig lengde (m) Maks overdekning (m) Standard rørlengde (m) Vekt (kg) Antall Stykkpris (NOK) Totalpris (NOK) Torgård , , ,- Total- Torgård ,- Søberg , , , , , , , , , , , , , , ,- Total- Søberg ,- 9 Konklusjon I følge beregningene er det størst behov for bekkekryssinger ved alternativ Søberg, og kostnadene for rør og kulverter ved Søberg vil derfor medføre større kostnader enn for Torgård-alternativet. Det er også viktig å merke at rørprisene er avhengig av overdekningsgrad, nyttelast, vekt av røret og bredden på underlag for sporet. Kostander i dette oversiktsnotatet gjelder rør som tåler maks 3 meter overdekning og 15 meter bredde på underlag for sporet. En økning av lengde, overdekning, nyttelast eller vekt av rørene vil medføre økte kostnader RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 14

8 Referanser 1. Skogbrukets Kursinstitutt Skogsveger og skredfare veileder. 2. NVE Retningslinjer for flomberegninger. 3. eklima2013. Meteorologisk institutt. 4. U.S. Department of Transportation, Federal Highway Administration, Hydraulic design of highway culverts. 5. BASAL Produktkatalog og Prisliste. 6. NVE Report 5-11 Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. 7. Federal Highway Administration Highway Hydrology. 8. NVE Dokument nr 15 Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z) RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 14

9 Vedlegg Vedlegg 1. Flomfrekvensanalyse for Torgård og Søberg. Nedbørfelt ved Torgård og Søberg Alternativ Bekk nr. Feltareal (km²) Eff. sjø (%) Snaufjell (%) Høydeintervall, min-maks (moh) Torgård 1 0,93 0,0 0, ,38 0,0 0, ,83 0,0 0, Søberg 3 0,60 0,0 0, ,20 0,0 0, ,79 0,0 0, Feltkarakteristika for aktuelle målestasjoner i området. Vannføringsmålestasjon Lillebudal Bru Måleperiode , Feltareal (km²) Eff. Sjø (%) Snaufjell (%) Høydeintervall, minmiddel-maks (moh) 168,15 0,02 65, Gau ,42 0,01 8, Merrafoss , ,21 1,39 14, Flomfrekvensanalyse Navn Periode Feltareal [km 2 ] Fordeling Varighet [d] Sesong q M [l/s/km 2 ] Q M [m 3 /s] Q 200 /Q M Lillebudal Bru , ,15 Gumbel (I-moment) GEV (I-moment) 1 År 332 2,83 1 År 332 3, Gau ,42 Gumbel (I-moment) GEV (I-moment) 1 År 251 2,57 1 År 251 3, Merrafoss , Gumbel 238, (I-moment) 1 År 208 2,76 GEV (I-moment) 1 År 208 3,00 Torgård-1 0,93 1 År 251 0,23 3,41 Søberg-4 1,20 1 År 251 0,30 3, RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 14

10 Oppsummering av flomfrekvensanalyse, Q Tmom og 1,2 Q Tmom [m 3 /s] for 200-årsflom. Alternativ Bekk nr. Q T /Q M q T [l/s/km 2 ] Q T [m 3 /s] Q Tmom [m 3 /s] 1,2 Q T,mom [m 3 /s] Torgård 1 3, ,80 1,82 2,20 1 3, ,32 0,77 0,93 2 3, ,71 1,64 1,97 Søberg 3 3, ,51 1,21 1,45 4 3, ,03 2,32 2,78 5 3, ,68 1,56 1,88 Vedlegg 2. Nedbørintensitet for målestasjon Trondheim-Risvollan (eklima). Return periods (year); precipitation intensity in litre per second per hectar(10 000m²) (l/s*ha) TRONDHEIM - RISVOLLAN Period: Number of seasons: 23 Year 1 min. 2 min. 3 min. 5 min. 10 min. 15 min. 20 min. 30 min. 45 min. 60 min. 90 min. 120 min. 180 min. 360 min Nedbørintensitet [l/s/ha] for 200 år - Målestasjon Trondheim-Risvollan 200 Nedbørintensitet (l/s/ha) Nedbørintensitet (minutt) RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 14

11 Vedlegg 3. Beregning av konsentrasjonstid. Alternativ Bekk nr. Feltlengde (L) Høydeforskjell i feltet (H) Konsentrasjonstid (t c ) [m] [m] [min] Torgård Søberg Vedlegg 4. Beregning av dimensjonerende flom med den rasjonelle formel. Areal Avrenningsfaktor (C) Konsentrasjonstid Dimensjonerende nedbørintensitet (i) Klimafaktor Avrenning (Q) Alternativ Bekk Nr. [ha] [-] [min] [l/s*ha] (%) [m 3 /s] Torgård Søberg Vedlegg 5. Beregning av nødvendig rørstørrelse Dimensjonering av kulverter, utredning-jbv-trondheimregion - Søberg Bekk nr. 1 Bekk nr. 2 Nedbørsfelt km 2 Nedbørsfelt 0.83 km 2 Feltlengde 950 m Feltlengde 1300 m Høydeforskjell i feltet 253 m Høydeforskjell i feltet 303 m Sjøandel 0 % Sjøandel 0 % Konsentrasjonstid 36 min Konsentrasjonstid 45 min Gjentaksintervall 200 år Gjentaksintervall 200 år Nedbørsintetsitet 120 l/s*ha Nedbørsintetsitet 97 l/s*ha Avrenningskoeffisient 0.50 antatt Avrenningskoeffisient 0.50 antatt Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 2.70 m 3 /s Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 4.85 m 3 /s Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Prøve Diameter (mm) Vannstand HW HW/D Prøve Diameter (mm) Vannstand HW (m) HW/D Nødvendig diameter: 1350 mm Nødvendig diameter: 1660 mm Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 1400 mm. Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 1600 mm. Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 14

12 Dimensjonering av kulverter, utredning-jbv-trondheimregion - Søberg Bekk nr. 3 Bekk nr. 4 Nedbørsfelt 0.6 km 2 Nedbørsfelt 1.2 km 2 Feltlengde 1025 m Feltlengde 1700 m Høydeforskjell i feltet 360 m Høydeforskjell i feltet 434 m Sjøandel 0 % Sjøandel 0 % Konsentrasjonstid 32 min Konsentrasjonstid 49 min Gjentaksintervall 200 år Gjentaksintervall 200 år Nedbørsintetsitet 127 l/s*ha Nedbørsintetsitet 95 l/s*ha Avrenningskoeffisient 0.50 antatt Avrenningskoeffisient 0.50 antatt Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 4.57 m 3 /s Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 6.84 m 3 /s Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Prøve Diameter (mm) Vannstand HW (m) HW/D Prøve Diameter (mm) Vannstand HW (m) HW/D Nødvendig diameter: 1650 mm Nødvendig diameter: 1950 mm Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 1600 mm. Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 2000 mm. Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet Dimensjonering av kulverter, utredning-jbv-trondheimregion - Søberg Bekk nr. 5 Nedbørsfelt 0.79 km 2 Feltlengde 1500 m Høydeforskjell i feltet 311 m Sjøandel 0 % Konsentrasjonstid 51 min Gjentaksintervall 200 år Nedbørsintetsitet 92 l/s*ha Avrenningskoeffisient 0.50 Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 4.36 m 3 /s Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Prøve Diameter (mm) Vannstand HW (m) HW/D 1360 mm mm mm mm Nødvendig diameter: 1650 mm Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 1600 mm. Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 14

13 Dimensjonering av kulverter, utredning-jbv-trondheimregion-torgård Bekk nr. 1 Nedbørsfelt 0.93 km 2 Feltlengde 1600 m Høydeforskjell i feltet 160 m Sjøandel 0 % Konsentrasjonstid 76 min Gjentaksintervall 200 år Nedbørsintetsitet 60 l/s*ha Avrenningskoeffisient 0.50 antatt Dimensjonerende vannføring med 20% klimafaktor 3.35 m 3 /s Bratt kulvert -vil være innløpskontrollert! Antar skarpkantet innløp. Hydraulisk forbedret innløp vil gi lavere vannstandstigning Prøve Diameter (mm) Vannstand HW (m) HW/D Nødvendig diameter: 1450 mm Velger kulvert (sirkulær, betong) med diameter 1400 mm. Dimensjoneringskriterie: HW/D<1.0 Kulvertinntaket må sikres mot gjentetting ved en grov varegrind/rist et lite stykke oppstrøms inntaket Innløpet utformes med frontmur. Både innløp og utløp bør erosjonssikres. Rundet opp til nærmeste desimeter som finnes i markedet RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 14

14 Dimensjonering av dreneringssystem for nytt logistikknutepunkt for JBV i Trondheimsregionen Nomgram RIVass-RAP september 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 14