Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

Transkript

1 ÅPEN - NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel HØRINGSUTKAST JANUAR HANDLINGSDEL MALVIK KOMM UNE

2 Innhold 1. Bakgrunn Hva er et planprogram? Hva er en kommuneplan? Formålet med planarbeidet Føringer for planarbeidet Malvik mot Utfordringer Malvik kommune står overfor Framtidsbilde Mulige strategiske veivalg Konsekvensutredninger Arealdelen Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere framtidige utfordringer Planprosessen Kommunikasjonsplan Politisk prosess og offentlig høring Organisering Framdriftsplan

3 1. Bakgrunn Malvik kommunestyre vedtok den 12. desember 2016 i sak 75/16 planstrategi Det ble her vedtatt at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal revideres i løpet av Etter plan- og bygningslovens (pbl.) 4-1 skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanarbeidet. Forslag til planprogram skal etter pbl sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. 1.1 Hva er et planprogram? Et planprogram skal inneholde: en redegjørelse for formålet med planarbeidet oversikt over planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativ som vil bli vurdert vurdering av behovet for utredninger 1.2 Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den inneholder en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i august 2010 og arealdelen ble vedtatt i juni Samfunnsdelen danner grunnlaget for utarbeidelse av den 4-årige handlingsdelen med økonomiplan og for virksomhetenes utviklingsplaner. Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdelen og arealdelen hver for seg. Samfunnsdelen skal gi føringer for arealdelen, så det er viktig at denne revideres først dersom revideringen ikke skjer parallelt. Planstrategi forutsetter en revisjon av begge plandokumentene, og dette planprogrammet omhandler planprogrammet for både samfunnsdelen og arealdelen. Plan og styringssystemet kan skisseres slik: 3

4 Figur 1: Plan og styringssystemet i Malvik 1.3 Formålet med planarbeidet Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Gjennom planarbeidet ønsker vi å evaluere både struktur og innhold i dagens samfunnsdel. Vi vil vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å møte framtidige utfordringer for Malviksamfunnet, hvilke veivalg som er utført og bør tas ut og hva vi bør ta med oss videre fra gjeldende plan. Vi legger til grunn at de viktigste temaområdene allerede er dekket innenfor dagens samfunnsdel. I prosessen ønsker vi derfor primært å legge vekt på endrede forutsetninger og forventninger til framtidige rammevilkår, og hvordan dette kan få innvirkning på eksisterende mål og veivalg. Arealdelen Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede plan for alle arealer i hele kommunen, og er ett av kommunens verktøy for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealplanen skal vise sammenhengen mellom hva som er ønsket framtidig samfunnsutvikling i kommunen, og hvordan vi disponerer arealene for å oppnå dette. Den skal også ivareta regionale og nasjonale mål, føringer og forventninger. Planen skal angi hvordan arealene i kommunen skal brukes, og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Arealplanen må ha et langsiktig perspektiv, og den bør derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at nye behov og muligheter kan tas inn. 4

5 1.4 Føringer for planarbeidet Kommuneplanarbeidet bygger på følgende grunnlag: Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Malvik kommune med utfordringsdokument Handlingsdel Status og prioriterte tiltak for perioden Regionale planer og strategier for Trondheimsregionen Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 2. Malvik mot 2030 Kommuneplanen inneholder føringer og strategier i et 12-årsperspektiv, men disse bør også vurderes ut fra mer langsiktige trender og perspektiv. I samfunnsdelen ønsker vi å vise strategisk retning og veivalg for hvordan vi skal møte framtidige utfordringer. Hensikten med dette er å oppnå de målene vi setter oss for et ønsket framtidig Malviksamfunn. Målene og veivalgene i samfunnsdelen legges til grunn i arealdelen. 2.1 Utfordringer Malvik kommune står overfor I Planstrategi for Malvik kommune er det vedlagt et utfordringsdokument som er grunnlag for at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel foreslås revidert i Utfordringsdokumentet tar utgangspunkt i folkehelseoversikten som det gjennomgående legges stor vekt på i framstillingen. Folkehelseperspektivet vil være viktig også i det videre arbeidet og legger grunnlag for revideringen av kommuneplanen. Utfordringene er i planstrategien kategorisert under temaene Befolkningsutvikling og tjenestetilbud, Miljøutfordringer og langsiktig arealbruk, Økonomi og næringsgrunnlag og Samfunnssikkerhet og beredskap. Vi velger i dette planprogrammet å bruke samme inndeling, og vi bygger på samme utfordringsdokument. I det følgende gjengis hovedtrekkene fra disse områdene i planstrategien. Befolkningsutvikling og tjenestetilbud En generell høy befolkningsvekst kombinert med en stram økonomi, vil gi utfordringer med å følge opp tjenestebehovet innenfor alle sektorer. Vi vil få en større andel eldre, og det blir en stor økning i antall innbyggere 80+ i perioden 2025 til Det er et økende behov for tjenester innenfor helse/velferd, og kommunene forventes å utvikle nye og bedre tjenester basert på behov og forventninger hos innbyggerne, uavhengig av alder. Tilgangen på kvalifisert personell vil sannsynligvis være begrenset framover, slik at vi må kunne jobbe mer effektivt og i tillegg være en attraktiv arbeidsgiver. Vi viser til planstrategien, kap. 6.1, for nærmere oversikt. Miljøutfordringer og langsiktig arealbruk Planstrategien fokuserer på utfordringene med å oppnå en god arealforvaltning i et pressområde med sterk folkevekst. Samtidig må klima- og miljøhensyn ivaretas. Dette vil i stor grad måtte behandles mer detaljert i arealdelen, mens de overordnede føringene må legges i samfunnsdelen. Vi viser til planstrategien, pkt. 6.2, for nærmere oversikt. 5

6 Økonomi og næringsgrunnlag Svak vekst i de økonomiske rammene er den største utfordringen for tjenestetilbuds- og samfunnsutviklingen i Malvik. Investeringsbehovet er stort, samtidig som avsatte midler på disposisjonsfond er brukt opp. Dette gjør at vi er avhengige av å finansiere investeringer gjennom lån som vil belaste allerede stramme driftsbudsjett. Malvik har et betydelig underskudd på arbeidsplasser og, som følge av dette, høy utpendling. Ca. 75 % av sysselsatte malvikinger jobber utenfor kommunen. Næringslivet har stor variasjon i bransjer og type arbeidsplasser, men det er få arbeidsplasser som matcher innbyggernes gjennomgående høye utdanningsnivå. De fleste lokale arbeidsplassene har tre eller færre ansatte, og bare 21 virksomheter har mer enn 20 ansatte. Landbruksnæringen består av jordbruk og skogbruk, og situasjonen i Malvik kan kort beskrives slik: Jordbruk Malvik kommune har dekar jordbruksareal som strekker seg fra sjøkanten og oppover til 320 meter høyde. Av dette er dekar høyverdige jordbruksarealer mellom sjøen og E6 med arealfordeling 70 % korn og 30 % gras. Arealene er blant de aller beste i Trøndelag og velegnet for produksjon av matkorn, bær og grønnsaker og andre produksjoner ut i fra godt jordsmonn og god klimatisk beliggenhet. Areal egnet til nydyrking (dyrkbart areal) er ca dekar, men halvparten av dette er lite realistisk å nydyrke på grunn av myr eller dårlig tilgjengelighet mv. Av 160 eiendommer med jordbruksareal, er 112 bebygd og har mer enn 20 dekar jordbruksareal. Av 70 gårdsbruk i drift, har 50 husdyrhold med ulik sammensetning: 20 storfehold, 20 sauehold, 12 hestehold, 5 svinehold og 1 hjorteoppdrett. Årlig produseres ca. 2,2 mill. liter melk, ca. 80 tonn storfekjøtt, ca. 40 tonn kjøtt av sau, ca. 200 tonn svinekjøtt og ca. 2,3 mill. kg korn. Hestehold utgjør en betydelig næring på flere gårdsbruk. Verdiskapningen i jordbruket i kommunen anslås til mill. kroner per år. Landbruksbasert næringsutvikling er etablert på noen gårdsbruk (treningssenter, foredling av mat, andelslandbruk og reiseliv). Vi har to veletablerte «Inn på tunetgårder» med tilrettelagte velferdstjenester innen skole og helse. Skogbruk Det er 110 skogeiere i Malvik. Gårdsskogene utgjør 38 % av skogarealet, AS Meraker brug 46 % og Staten de resterende 16 %. Det hogges i gjennomsnitt m3 tømmer hvert år til en førstehåndsverdi på i overkant av 5 millioner kroner. Arealet plantes til med ny skog innen kort tid, noe også skogeier er forpliktet til. De siste årenes vindfelling har gitt økt oppmerksomhet omkring å skape robuste skoger som tåler framtidas klima gjennom god skogbehandling. Det er beregnet at verdien av tømmeret øker 8-12 ganger i hele verdikjeden. I Trøndelag er skogbruket den 3. største næringa. Trøndelag er nå den eneste landsdelen i Norge med en fullstendig verdikjede i skogbruket, dvs. at det fortsatt finnes industri innenfor både sagbruk og papir. Her er Malvik heldige med kort avstand til Kjelstad sag i Selbu og til Norske Skog sin papirfabrikk på Skogn. Skog er viktig som bidragsyter i den globale klimautfordringen og det grønne skiftet. I tillegg til næringsverdiene, er skogen viktig for naturmangfoldet og for friluftslivet. Vi viser for øvrig til planstrategien, pkt

7 Samfunnssikkerhet og beredskap En oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging av tiltak ble utarbeidet i 2015/2016, og er nylig vedtatt i kommunestyret. Utfordringer i Malvik er bl.a. kvikkleireforekomster, sterkt trafikkert E6 med flere tunneler, stor gjennomgangstrafikk på fylkesveg 950 når E6 er stengt, jernbane med trafikk både fra Trønderbanen, Nordlandsbanen og Nabotoget. Kommunen er sårbar med hensyn til tilfredsstillende reservevannløsning. Vi viser for øvrig til planstrategien, pkt Framtidsbilde En visjon beskriver et ønsket framtidsbilde av Malvik kommune, og den bør være kort og lettfattelig. Den bør være litt spenstig og radikal slik at det er noe å strekke seg etter, samtidig som det er realistisk å oppnå. Den bør virke samlende på virksomheten og angi en retning. Dette framtidsbildet ble utarbeidet under siste revisjon av kommuneplanens samfunnsdel: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess hvor både tillitsvalgte, ledere og politikere ble involvert. Det ble utarbeidet et sett verdier som grunnlag for å nå de overordnede målene. Disse verdiene vil utgjøre et viktig fundament i kommuneplanarbeidet både for politikere og ansatte: Åpen Nyskapende Samhandlende Når samfunnsdelen nå revideres, bør framtidsbildet og verdiene vurderes. Det legges i denne revisjonen ikke opp til noen bred evaluering av disse. Det foreslås i utgangspunktet en administrativ gjennomgang og et temamøte i kommunestyret hvor disse punktene tas opp. 2.3 Mulige strategiske veivalg Helhetlige, langsiktige, realistiske og konkrete mål er viktige for å oppnå en planmessig utvikling av et lokalsamfunn. For å oppnå disse målene, må bidragsyterne trekke i samme retning. Samfunnet er i stadig endring og utvikling, og det er derfor naturlig at andre og nye tema berøres ved revidering av kommuneplanen. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i Den har 12 overordnede mål og til sammen 87 veivalg. Tilbakemeldingene på denne er på den ene siden at den inneholder mye bra og at den brukes som rettesnor i planarbeid. På den andre siden reises det kritikk for at den blir for lite presis som grunnlag for prioriteringer. Målene i samfunnsdelen bør imidlertid ikke være for konkrete. De skal angi en retning som konkretiseres litt mer i veivalgene, men det er først i arealdelen, handlingsdelen og i økonomiplan og budsjett at tiltakene skal konkretiseres på detaljnivå. Et eksempel kan være målet «Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser» med veivalget «Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen», begge fra samfunnsdelen. Tiltak i handlingsdelen som inngår i økonomiplanen er «Følge opp Interkommunal arealplan, Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Strategisk næringsplan for Værnesregionen». En klar tilbakemelding på dagens samfunnsdel er at den er vanskelig å rapportere på. I en revidert utgave bør vi forsøke å få til en struktur som enkelt kan brukes videre i andre 7

8 styringsdokument som handlingsdel og økonomiplan/budsjett. Det bør vurderes om antallet mål og veivalg bør reduseres for å gi et mer oversiktlig styringsdokument. Sammenhengen i styringsdokumentene våre kan illustreres slik: Figur 2: Sammenhengen i styringsdokumentene Vi mener prosessen bl.a. bør avklare hvordan vi bør møte disse endringene: Regionreformen og kommunereformen hvordan kan vi best delta i den regionale utviklingen i et samlet Trøndelag? Klima- og miljøperspektivets økte betydning hva kan vi bidra med som organisasjon og som samfunn for å oppnå regionale og nasjonale klimamål? Hvordan kan vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringer? Hvilke strategier bør vi velge for å lykkes med god integrering og samfunnsdeltakelse og unngå utenforskap og radikalisering? Befolkningsprognosene viser at vi framover sannsynligvis vil få færre innbyggere i yrkesaktiv alder per pensjonist. Erfaringsmessig er det de eldste eldre som først og fremst utløser behov for tjenester. Fordi de eldste aldersgruppene vil vokse fra 2020 og utover, vil kommunen da stå overfor klare utfordringer. Samtidig kan kommunene trolig ikke regne med å få kompensert utgiftsøkningen med økte inntekter fullt ut. Hva kan vi gjøre for å sikre godt samsvar mellom tjenestebehov, -kvalitet og tilgjengelige ressurser? I diskusjonene ønsker vi å ha hovedvekt på betydningen for kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. 2.4 Konsekvensutredninger Plan- og bygningsloven 4-2 stiller krav til konsekvensutredning for kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Kommuneplanens arealdel skal alltid konsekvensutredes, mens samfunnsdelen må konsekvensutredes ved store endringer som kan påvirke miljø og samfunn. I denne rulleringen av kommuneplanen skal det i utgangspunktet ikke gjennomføres en konsekvensutredning for samfunnsdelen. Dette vil likevel bli gjort dersom det i prosessen dukker opp endringer som utløser krav om konsekvensutredning. 8

9 Arealdelen Etter forskrift om konsekvensutredninger 2, omfattes kommuneplanens arealdel alltid av kravet til konsekvensutredning. Utredningen skal vise hvilke viktige miljø- og samfunnsverdier som berøres. Videre skal den beskrive virkningene på disse verdiene for alle nye områder for utbygging og ved vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. I konsekvensutredningen vil det bli gjort en vurdering av hvert enkelt innspill. I tillegg vil det bli gjort en samlet vurdering av innspillene til slutt. Forslag som er vurdert og ikke tatt med i planforslaget skal også omtales. Tema til utredning (listen er ikke uttømmende): Miljø - Forurensning (klimagasser og annet utslipp til luft, jord og vann.) - Støy - Sikring av jordressurser (jordvern) - Naturmangfold - Kulturminner og kulturmiljø - Grønnstruktur og friluftsliv Samfunn - Transportbehov - Teknisk infrastruktur - Kommunalt tjenestebehov - Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet - Folkehelse - Nærmiljø og barn og unges oppvekstsvilkår - Kommunens arealstrategi Områdets verdi vurderes på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og baserer seg i første rekke på tilgjengelig kunnskap lokalt, og eksternt i temakart, databaser og andre kilder og utredninger. Konsekvensutredningen skal beskrive hvordan verdi- og omfang er vurdert for innspillene, og hvilke kriterier som har ligget til grunn for vurderingen. Den skal også beskrive hvilket datagrunnlag som er benyttet i utredningen. Kapittel II i naturmangfoldloven stiller krav til hvordan naturmangfold skal vurderes og vektlegges i plansaker. For kommuneplanens arealdel vil dette inngå som en del av konsekvensutredningen av planen. Krav til dokumentasjon fra forslagstillere For at vi skal kunne gi en god nok vurdering av forslaget, ønsker vi informasjon om følgende fra forslagstiller: kart med avgrensning av området og gårds- og bruksnummer, størrelse på areal, hva som ønskes bygd og størrelse på utbygging, hva brukes arealet til i dag og potensielle konflikter i området. I tillegg ønsker vi at forslagstillere begrunner hvorfor de mener at området er egnet for utbygging. Risiko- og sårbarhetsanalyse Etter plan- og bygningsloven skal det utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for alle arealplaner. Hensikten er å få en oversikt over risikoen for uønskede hendelser. Analysen skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om et 9

10 område kan bygges ut, og eventuelle endringer en utbygging vil gi på risiko og sårbarhet i området. ROS-analysen skal kartlegge uønskede hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Analysen vil være en oversiktsanalyse av mulige risikofaktorer i kommunen og ta utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen for Malvik kommune. 3. Arealdelen Planstrategien for Malvik kommune legger føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel. I tillegg vil de mål og veivalg som utredes i samfunnsdelen være avgjørende for arealbruken i kommunen. Befolkningen i Malvik øker, og fortetting er et sentralt tema i kommunen. Fortetting i eksisterende boligområder kan gi oss utfordringer blant annet på kapasiteten til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur. Det kan også føre til økt press på områder avsatt til uteopphold og grønnstruktur. Svebergmarka er et stort boligfelt i kommunen som er under utbygging og forventes å være ferdig utbygd i For å ligge i forkant av utviklingen, vil det være behov for å se på framtidige boligfelt av tilsvarende størrelse. Endringer i arealbehov gjør det nødvendig å se på utvidelser av næringsarealene på Sveberg. Folkehelseoversikten peker på at det er behov for å se på tiltak i arealplanleggingen for å fremme god helse i befolkningen. Kommuneplanens arealdel kan være med på å legge til rette for helsefremmende tiltak i den fysiske utformingen av nærmiljøet, samt bevaring av eksisterende rekreasjonsområder. Endringer i klima gir utfordringer. Som en del av revideringen av samfunnsdelen må kommunen ta stilling til hvordan vi skal møte disse endringene og hvilke tiltak dette innebærer. Disse tiltakene må videreføres i arealdelen. Kommunen må blant annet ta stilling til hvordan vi skal håndtere økende risiko for flom og skred, havnivåstigning og overvann, samt klimagassutslipp. Gjeldende plan har vært et godt styringsredskap for kommunen siden den ble vedtatt i I utarbeidelsen av ny plan vil det være viktig å evaluere gjeldende plan. De erfaringer vi har fått gjennom håndhevelsen av planen vil være viktige i arbeidet med ny plan. Viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel Generelt Bolig Styrke planbestemmelsenes anvendelighet i den daglige driften Korrigere planbestemmelser som er uklare, motsigende o.l. Klimatilpasning Planlegging av nye boligområder Fortettingssoner Strategi for livsløpbosetting og universell utforming Konsekvenser ved spredt boligbygging Vurdere krav til minste uteoppholdsareal, lekeplasser, parkering m.m. Vurdere byggegrense langs vassdrag 10

11 Næring Utvidelse av næringsarealer på Sveberg Massedeponi og masseuttak Samferdsel Ny jernbanetrasé Utvidelse til fire-felts E6 Fylkesveg og lokale forbindelsesveger Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Innfartsparkering og kollektivknutepunkt Parkeringsplasser til friluftsliv og rekreasjon Eksisterende parkeringskrav Friområde og friluftsliv Grønnstruktur, fri-, park- og rekreasjonsområder i nærmiljøet 4. Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere framtidige utfordringer I forbindelse med arbeidet med kommunereform, ble kommuneorganisasjonens evne til å løse framtidige oppgaver vurdert. Det ble konkludert med at det i dag ikke er vesentlige problemer med å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse, og det antas at kommunen med sin sentrale beliggenhet også framover vil kunne rekruttere arbeidstakere med god fagkompetanse. Vi antar likevel at det i årene framover kan bli vanskelig med tilgang på den fagkompetansen vi er ute etter på enkelte områder. Dette vil bli viktige tema i kommunens arbeidsgiverstrategi. Økonomisk handlefrihet, en god og tydelig ledelse, godt samarbeid mellom politikere og administrasjon, samt god innbyggerdialog er også viktig for at vi skal lykkes med å oppnå felles mål. 5. Planprosessen Det legges opp til sluttbehandling av kommuneplanens samfunnsdel i oktober 2017, og arealdelen i januar Rådmannen vil være ansvarlig for arbeidet i samarbeid med politikerne. Det legges opp til temamøter i kommunestyret før forslaget til samfunnsdel og arealdel utarbeides. Alle politiske møter vil være åpne for publikum. Plan- og bygningsloven 5-1 stiller krav til medvirkning. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter til medvirkning på andre måter. Det planlegges medvirkning fra offentlige statlige, regionale og kommunale myndigheter. Videre vil det, etter at planprogrammet er vedtatt, legges til rette for felles folkemøter for medvirkning fra frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og innbyggere for å få innspill. Rådmannen vil i tillegg invitere til medvirkning på møter i brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd, trafikksikkerhetsutvalget og Malvik kommunale foreldreutvalg. Utover dette vil også barn aktivt inviteres til medvirkning på en hensiktsmessig arena. Involvering omfatter også idrettsråd og kulturråd. Det tas sikte på at hovedtillitsvalgte og 11

12 hovedverneombud inviteres til et møte hvor de får mulighet til medvirkning. Nærmere oversikt går fram av tidsplanen til slutt i dokumentet. Dersom det skal gjennomføres en mer omfattende prosess enn det som skisseres her, er det nødvendig å bruke mer tid. Dette vil forsinke framdriften for revidering av arealdelen. 5.2 Kommunikasjonsplan Lokalavis og kommunens hjemmeside vil være hovedinformasjonskildene for kunngjøring av mulighetene for medvirkning, kunngjøring av de politiske møtene og informasjons- og temamøtene. Det vil bli lagt til rette for elektronisk dialog i tillegg til presentasjon av saksdokumenter. Det vil bli laget en enkel kommunikasjonsplan for planarbeidet. 5.3 Politisk prosess og offentlig høring Planprogram for kommuneplanen vil bli behandlet i formannskapet og kommunestyret som legger det ut til offentlig ettersyn og høring, jf. plan- og bygningsloven Samtidig varsles planoppstart for revidering av kommuneplanen. Forslaget vil ligge ute i minst seks uker. Kommunestyret vil starte prosessen med revidering av kommuneplanens samfunnsdel i temamøte(r) i januar/februar Første gangs behandling av revidert samfunnsdel skjer i formannskap og kommunestyre i juni, etter at vi har gjennomført medvirkningsprosessen som ble skissert over. Deretter vil forslaget til revidert samfunnsdel ligge ute på høring i seks uker. Andre gangs behandling (hvor høringsuttalelsene er innarbeidet) legges deretter fram for behandling i formannskap og kommunestyre i oktober I kommunestyremøtet i februar vil også arealdelen være tema, i tillegg vil det være tema i kommunestyret i mars. Utvalg for areal og samfunnsplanlegging og kommunestyret vil førstegangs-behandle planforslaget for arealdelen i august og september. Deretter blir planforslaget lagt ut på høring og offentlig ettersyn i minimum seks uker. Planforslaget blir lagt fram for andregangsbehandling i januar De politiske møtene vil bli gjennomført både som temamøte(r) og formelle vedtaksmøter. Folkemøte(r) og øvrige medvirkningsmøter vil bli lagt opp med presentasjoner, dialog og eventuelt oppdeling i arbeidsgrupper. 5.4 Organisering Arbeidet organiseres som et prosjekt med en styringsgruppe på samme måte som ved tidligere store planoppgaver, f.eks. slik det ble gjort ved revidering og utvidelse av sentrumsplan for Hommelvik. Kommunestyret vil være prosjekteier (PE) som styringsgruppen rapporterer til. Styringsgruppen (SG) Formannskapet er styringsgruppe og ved behov tiltrer leder av utvalg for areal og samfunnsutvikling. Prosjektansvarlig (PA): Rådmann 12

13 Figur 3: Skisse av prosjektorganisasjonen 6. Framdriftsplan Se tabell neste side. Vedtak i kommunestyret : Dersom det kommer så mange innspill at rådmannen ikke klarer å ha saken om 1. gangs behandling av samfunnsdelen klar til kommunestyret , må det fremmes en sak til kommunestyrets møte i slutten av mai 2017 med forslag til framdriftsplan. 13

14 Framdriftsplan for kommuneplanarbeidet PLANPROGRAM Adm. utarb. planprogr. F og K beh. forslag planprogram og kunngjør oppstart av planarb. samf.del og arealdel Forslag planprogram høring 6 uker Bearbeide høring planprogr. Vedtak planprogram F og K Frist for innspill samf.del og arealdel Nov./ Des. Jan Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des SAMFUNNSDEL Adm. evaluering av samfunnsdel Temamøter kommunestyret Frist for innspill kommuneplan Dialog/temamøter med innb. og møter med brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd og foreldreutvalg Forslag til samfunnsdel utarbeides Formannskapet behandler utlegging Nov./ Des. Jan Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des

15 av samf.delen til off. høring Off. høring Utarb. endelig forslag til samf.del Endelig vedtak F og K F og K AREALDEL Adm. evaluering av arealdel Temamøter kommunestyret og ARESAM Frist for innspill kommuneplan Dialog- /temamøte(r) med innb. og møter med brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd og foreldreutvalg. Forslag til arealdel utarbeides Kommunestyret behandler utlegging av arealdelen til off. høring Arealdel off. ettersyn og høring Utarbeide endelig forslag til arealdel Nov./ Des. Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan ARESAM K

16 Endelig plan behandles av AreSam og k.styret 16