Folkefesten. Nr På jobboppdrag i utlandet. Hvem blir ny generalsekretær? TEMA SJØMANNSKIRKEN

Transkript

1 Nr SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET TEMA På jobboppdrag i utlandet SJØMANNSKIRKEN Hvem blir ny generalsekretær? Folkefesten Flere tusen mennesker møtte opp i Bergen da Sjømannskirken feiret 150-årsjubileet tre dager til ende. PLUSS! QIDONG MORTEN HOVDA NEW YORK KARSTEN ISACHSEN PREMIEKRYSSORD

2 UNDERVEIS STEDET Før lengtet jeg alltid etter noe annet Det var alltid ting jeg ville eie, steder jeg ville reise til, liv jeg ville leve Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel etter det livet jeg har levet, gjennomlyst av vemod for alt jeg har elsket og tapt Jeg kan våkne om natten, alene, åpen full av savn fordi jeg lengter så usigelig etter stedet hvor jeg er, her STEIN MEHREN Fra samlingen «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006 Foto: NTB Scanpix 2 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 3

3 INNHOLD VERDEN 12 UT TIL UTFORDRINGER? Mange nordmenn har gjort som ekteparet Merete og Kristian Indrefjord: Flyttet til utlandet for å jobbe LEDIG JOBB BURSDAGSFESTEN Styreleder Kjell Nordstokke håper Sjømanns med folkefest, konsert 150-årsjubileet ble feiret kirkens 13. generalsekretær ansettes før jul. tjeneste i og kongelig guds Bergen. MØTEPLASSEN Sjømannsprest Ellen Marie Skillingstad møter stadig flere norske studenter i New York. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: Qidong 07 Fire om jobb 08 Aktuelt 12 Tema: Jobbliv i utlandet 20 Ute & Hjemme 24 Middelhavets tragedier 26 Krise i sosiale medier 29 Vidvinkel: Karsten Isachsen 30 Ettertanke 32 Hvem blir ny toppleder? 36 Jubileumsfesten i bilder 42 Jobbintervjuet: Morten Hovda 44 Fotoreportasjen: Ny i New York 50 Husker du? 51 Kryssord 52 Folk 53 Sjømannskirken & Ruth Hetland 71 Leserservice Foto: NTB Scanpix INGE MØRLAND REDAKTØR I SAMME BÅT Pappa? Hvor lang er en reise? Den lille gutten står i avgangshallen og venter utålmodig på et svar. Hvert år reiser flere tusen nordmenn til utlandet for å jobbe. I mange tilfeller blir ektefelle og barn med på flyttelasset. Et utenlandsopphold er for de fleste en positiv opplevelse. Men mange, ikke minst de som er medfølgende, erfarer at det tar lang tid og mye krefter å tilpasse seg et nytt liv ute; språk, kultur, bolig, naboer, skole, arbeidsplass og ektefellens kolleger. Forventningen og spenningen som preget alle før avreise, forsvinner fort når hverdagen fylles med savn etter familie og venner, ensomhet og isolasjon, og frustrasjon over manglende språkkunnskaper, uvante skikker og andre regler. Da er Sjømannskirken god å ha, også for dem som i Norge sjelden eller aldri går i kirken. For selv dagens moderne nomader trenger oaser; et sted hvor man kan senke skuldrene, dele utfordringer og gi hverandre anerkjennelse og støtte på et språk man behersker. I utlandet er vi alle i samme båt. For også sjømannskirkene består av utstasjonerte nordmenn som har reist fra det trygge og velkjente for å skape et hjem langt hjemmefra. Og hvor lang er egentlig en reise? Det er i alle fall lengre enn en tur. Ansvarlig redaktør Inge Mørland Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Marianne H. Westerlund 149. ÅRGANG Tlf: (+47) / bud.hilsen@sjomannskirken.no Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Grafisk design REDINK Forside Øyvind Sæthre Trykk HBO 1. oktober 2014 PÅ PLASS I BRUSSEL SOM NATOS GENERALSEKRETÆR går Jens Stoltenberg inn i en av verdens mest prestisjefylte jobber. Det er en stor ære å være her og jeg har store forventninger til jobben, sa han til pressen da han ankom NATOs hovedkvarter i Brussel. Utfordringene står i kø for NATOs nye generalsekretær: Krisen i Ukraina, forholdet til Russland og ekstremistgruppen IS terrorhandlinger blir viktige saker for Jens Stoltenberg, sammen med avslutningen på kampoppdraget i Afghanistan og finansieringen av NATOs videre drift. Visste du at Jens Stoltenberg er den første nordmannen som leder NATO, og ikke siden Trygve Lie var generalsekretær i FN har en nordmann hatt en mer sentral rolle i internasjonal politikk. 4 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 5

4 HVERDAG OM LIVET Beijing NORD-KOREA SØR-KOREA Tokyo JAPAN QIDONG Shanghai KINA BYEN Qidong er et byfylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina, mellom Gulehavet og Yangzi, på motsatt side som Shanghai. Det ligger under byprefekturet Nantong. MENNESKENE Befolkningen er på en million innbyggere nordmenn er til stede i byen, alle tilknyttet maritim virksomhet. Noen få bor der permanent, andre pendler. SJØMANNSKIRKEN Steinar Rishaug er ambulerende sjømannsprest i Asia Øst og dekker landene Japan, Sør-Korea, Mongolia, Taiwan og Kina. I Kina besøker Rishaug utestasjonerte nordmenn i blant annet Shanghai, Beijing, Hong Kong, Yantai, Guangzhou, Dalian og Qidong. HVA ER DRØMMEJOBBEN 4DIN I UTLANDET? Hong Kong TAIWAN QIDONG NÅR REPETISJON BLIR TRADISJON Det tok ikkje mange verftsbesøk til Qidong i Kina, før sjømannspresten blei ein forventa og gledeleg tradisjon. Ole Kristian Langdahl teknisk leder Jeg er egentlig veldig fornøyd med den jobben jeg har i Norge i dag, men drømmejobben min er å være safariguide i sørafrikansk villmark. Da kan jeg være mye ute i frisk luft, møte mennesker fra hele verden og se på dyrene og alt de har å gjøre. En slags Lars Monsen, bare i varmere strøk. Gunnhild Sørås kommunikatør I sommer var jeg på kurs på Havelock Island og er nå sertifisert dykkeleder. Min drømmejobb ville vært å jobbe som divemaster eller dykkeinstruktør i tropisk, turkist og varmt farvann med et yrende fiske- og dyreliv. Gjerne i Asia, kombinert med å bli en bedre undervannsfotograf. Eg er i Qidong, to timars reise frå Shanghai. «Husk at nå går vi fra to besøk som er repetisjon til et tredje besøk som vil være tradisjon.» Han skreiv slik sist mai, Arild Hjertholm frå MHWirth (tidl. Aker Solutions) på Sevan Drilling-prosjektet. Det var tredje gangen i løpet av siste året eg hadde kontakta han på mail for å spørre om eit besøk på verftet igjen kunne passe. Dei to første gangane hadde vore kjekke og inspirerande. Vaffellukta låg tjukk over kontorlandskapet før eg kom. Blant planteikningar og rapportar, på stablar av papir, blant meir eller mindre velfungerande kulepennar, binders og andre effektar, gjekk vaffelpressa seg varm i minst ein time før lunsj. Og karane hadde eiga oppskrift, Kinas beste! Klart at ein måtte ha vafler til lunsj når sjømannpresten kom på besøk! Rundt bordet gjekk praten, replikkane og kommentarane sat laust og latteren runga. Men det vart også tid til litt alvor, om det å pendle, vere langt borte frå sine, og finne trivsel i framant land og under anna kultur. På kvelden inviterte MHWirth på middag. Godt og vel 20 kraftkarar møtte, og gav uttrykk for at prestebesøket ga eit hyggeleg avbrekk i kvardagen. «Kan skjønne at Øyvind kan være med, det kan nok være lærerikt og nyttig for fleire», skreiv Arild i same svarmailen i mai. Det var den nye generalkonsulen i Shanghai, Øyvind Stokke, det gjaldt. Eg hadde frimodig spurt om han kunne og ville vere med på eit bedriftsbesøk. Det ville han, og responsen frå Qidong var like positiv. Og når ting i tillegg ikkje berre er ein repetisjon, men har blitt tradisjon, gir det håp om nye gode besøk til gilde karar og kvinner, med eller utan general konsul. STEINAR RISHAUG AMBULERANDE SJØMANNSPREST Foto: MHWirth Hanne Bergheim artist Draumejobben min er å kunna spela musikken min for enno fleire enn det eg gjer no, og å få vera med på spennande kreative prosjekter over heile verda. Men eg har lyst til å bu ein periode av livet i eit land som er heilt forskjellig frå mitt. India kanskje. Eller Kina. Geir Ertzgaard folkehøgskolelærer Jeg vil bare jobbe utenlands hvis det er bedre enn å jobbe i Norge. Skulle det skje, måtte det å være en jobb jeg skaper selv: Å drive et senter for utdannelse av norske og afrikanske fotografer i Afrika, helst et sted langs Swahili-kysten i Mosambik. «Drømmejobben min er å være safariguide i sørafrikansk villmark» Ole Kristian Langdahl 6 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 7

5 RetningslinjeR for visuelt uttrykk AKTUELT Tips oss! Send e-post til 80 % Singapore har flest norske bedrifter utenfor Norge med 240 virksomheter i landet. 80 prosent av disse er innen olje- og gassnæringen. SKUFFET OVER STATSBUDSJETTET Foto: Øyvind Sæthre Sjømannskirken får ingen friske midler neste år. Statsbudsjettet for 2015 gir ikke Sjømannskirken bedre vilkår for den daglige drift, videreutvikling og vekst. Oppgaver vi gjerne skulle satt i gang med må derfor vente. Det er skuffende med tanke på at regjeringen uttalte eksplisitt i sin politiske plattform at den ville «sikre gode betingelser for Sjømannskirken», sier konstituert generalsekretær Jan Olav Johannessen. Nåværende finansieringsordning legger til grunn at personalkostnadene, som utgjør en tredje del, dekkes over statsbudsjettet. Øvrige driftskostnader dekkes av organisasjonens egne innsamlede inntekter. I regjeringens forslag foreslås et tilskudd til Sjømannskirken på 81,3 millioner kroner. Det er kun en prisjustert videreføring av statsstøtten fra Manglende Populær utstilling «Oppgaver vi gjerne skulle satt i gang med må derfor vente» Jan Olav Johannessen OVER 1900 BESØKENDE har så langt sett den historiske utstillingen «Et hjem ute Sjømannskirken 150 år». Utstillingen på Bergens Sjøfartsmuseum ble åpnet 31. august i år, og inkluderer undervisningsopplegg for skoleklasser og konfirmantgrupper november arrangeres «Maritime familie dager» og 16. november blir det sjømannskirkegudstjeneste i museets lokaler. bevilgninger gjennom flere år gjør imidlertid at Sjømannskirken nå sliter med et årlig etterslep på omlag 25 millioner kroner, som tilsvarer 37 stillinger. Vi er selvfølgelig takknemlige for støtten vi får. Men etter mange år med en økonomisk virkelighet der vi har nedprioritert oppgaver, utfordringer og land, så hadde vi med utgangspunkt i ordene i regjeringens plattform et berettiget håp om at etterslepet ville bli kortet inn. Disse forventningene ble ikke innfridd, sier Johannessen. Stadig flere nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder. Dette gjelder i særlig grad pensjonister og trygdede, men også mange arbeidstakere som følge av et stadig mer globalt næringsliv. Dette er noe vi kan bekrefte. Vi registrerer daglig at behovet for Sjømannskirken er økende. Konstituert generalsekretær Jan Olav Johannessen Planlegger VM-kirke i Falun DET ER VENTET nordmenn til Ski-VM i Falun i februar neste år. Sjømannskirken inviterer alle tilreisende til «varmestuen» i Kristinegården under mesterskapet. Lokalene ligger knappe 100 meter fra torget hvor medaljeseremoniene holdes. Under VM arrangerer også Sjømanns kirken et seminar i samarbeid med idrettsbevegelsen, med fokus på verdiene i idretten. Nye virksomheter DEN 56. ORDINÆRE generalforsamling ble avholdt i Bergen august. Her ble sjømannskirken i Aberdeen formelt opprettet som fast virksomhet. Det nyåpnede sjømanns kirken i Rio de Janeiro ble også opprettet som fast virksomhet. Generalforsamlingen vedtok også enstemmig at sjømannskirkene i Antwerpen og Brussel slås sammen til én virksomhet. Foto: Øyvind Sæthre FÆRRE SØKER SEG UT Personalsjef bekymret for prestemangelen. DEN NORSKE KIRKE har i flere år hatt magre søkerlister og problemer med å skaffe prester til en del stillinger, særlig i utkantstrøk. Det har vært en uvanlig problemstilling i Sjømannskirken. Før hadde organisasjonen lange søkerlister til prestestillingene i utlandet. Men nå må enkelte stillinger lyses ut på nytt. Sjømannsprestene våre forteller om både givende og varierte arbeidsdager med stor bredde i oppgavene. Det er også en fin mulighet til å skaffe seg en annerledes jobberfaring. Men når færre utdanner seg til prester, og det ikke er så mange prester i omløp, vil vi også merke det, sier personalsjef Sissel Vartdal i Sjømannskirken. Fremdeles er det gode søkerlister til flere av jobbene i USA og Europa samt de «frie» og mer selvstendige prestestillingene, blant annet offshore. Men Vartdal forteller at andre stillinger har vært vanskelig å få besatt. Bildet er sammensatt. Noen vil ikke reise langt, andre vil langt. Ved sjømannskirkene i Thailand, Singapore og Dubai har det vært utfordrende å ansette sjømanns prester den siste tiden. Konsekvensene blir, i følge personalsjefen, vikarløsninger. Det er alltid krevende når vi har stillinger som vi ikke klarer å fylle. Vi gir oss ikke før vi får riktig person, og ansetter ikke uten at vi er sikre på at vi har den rette. Da går vi heller en ekstra runde, sier Sissel Vartdal som presiserer at nedgangen i antall søkere først og fremst gjelder prestestillingene i Sjømannskirken. Til andre stillinger, for eksempel vertskapsstillingene, er inngangsverdien mye bredere, noe som gir lengre søkerlister. Samtidig, mange søkere trenger ikke alltid bety godt søkergrunnlag. 8 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 9

6 AKTUELT BERLIN-VAFLER TIL TOPPS! Verdens beste vaffeloppskrift er kåret. For første gang i historien gikk sjømannskirken i Berlin av med seieren i kåringen av verdens beste vaffeloppskrift. Sjømannskirken har siden 2002 arrangert en uhøytidelig vaffelkonkurranse blant alle kirkenes vaffeloppskrifter. I fjor ble Berlin slått på målstreken av New York. I år så det lenge ut til at Miami skulle trekke det lengste strået, men takket være en entusiastisk innsats på slutten, ble det oppskriften fra Berlin som i 2014 kan smykke seg med hederstittelen «Verdens beste vafler». Vi er stolte og glade for at vi har vunnet, jubler sjømannsprest Hilde Barsnes. Da stemmeopptellingen var ferdig viste det seg at Berlin slo Miami med bare ti stemmer. Vaffelrøra har fått noen justeringer fra i fjor og vi tror det har vært med å gjøre utslaget. Elisabeth Erlandsen, vår nye ettåring, har gjort noen gourmetgrep sammen med Inger Johansen, norsk husmor hos våre svenske kolleger i kirken i Berlin. Vi kan røpe at bak seterrømmen i oppskriften skjuler det seg en hemmelig ingrediens som kun finnes Sjømannskirken i Berlin serverer verdens beste vafler i 2014! her i Tyskland, en kreativ løsning på manglende seterrømme, sier Barsnes, som nå lover vaffelfest i sjømannskirken i den tyske hovedstaden. På de neste plassene fulgte Alanya på en hederlig 3. plass foran København og Gran Canaria. Nesten 1000 stemmer ble avgitt via Sjømannskirkens nettsider, som også kan friste med en rekke gode oppskrifter for den som nå måtte kjenne suget etter nystekte og velduftende vafler. Den smakfulle vinneroppskriften fra Berlin finner du på sjomannskirken.no/vaffel. Foto: Sivert Giske Skaaren Presteforviklinger i Thailand? I OKTOBER BEGYNTE innspillingen av den svenske filmen «Prästen i Paradiset». Det er en forviklingskomedie lagt til det skandinaviske miljøet i Phuket. I følge forhåndsomtalen handler filmen om den svenske presten Krister som «har et hjerte av gull, men også et elastisk forhold til syndsbegrepet og et uvanlig talent for å havne i knipe». Den fordrukne presten skal bygge opp en ny svensk kirke i Thailand, men gjør alt annet enn å holde gudstjenester. På stedet får han også konkurranse fra den norske kirken og den karismatiske sjømannspresten Espen, som spilles av skuespiller og komiker Atle Antonsen. Kinofilmen får trolig premiere sommeren GUDSTJENESTEBESØK GJØR UTENLANDSREISEN TRYGGERE LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre og andre viktige telefonnumre i en krise. Foto: Farmandprisen Hedret med bronse NORGES BESTE NETTSTED ble nylig kåret under det årlige Farmand-showet i Oslo. Norsk Tipping vant foran Den Norske Opera & Ballett og Sjømannskirken. Webredaktør Marianne H. Westerlund mottok bronsen sammen med kommunikasjonskonsulent Øyvind Sæthre (bildet). Denne prisen deler vi med designer Anne-Britt Thompson, webutvikler Kristian Ravnevand og våre webansvarlige over hele verden som hver uke sørger for at sidene er oppdaterte og aktuelle, sa Westerlund. Sjømannskirkens identitet blir ivaretatt på sjomannskirken.no. Her er det hjertevarme på nett, sa jurymedlem Arve S. Angell. I FJOR DELTOK mennesker på en sjømannskirkegudstjeneste i utlandet. Halvparten av alle kirkegjengerne i Sjømannskirken gikk til nattverd. Flest besøkende hadde sjømannskirken i Albir-Villajoyosa med gudstjenestedeltagere. På de neste plassene følger kirkene på Gran Canaria og i Torrevieja, med henholdsvis og 7444 deltagere. Det ble til sammen feiret 1857 gudstjenester i Sjømannskirkens regi i løpet av fjoråret. Det er 123 færre gudstjenester enn i Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk 10 BUD & HILSEN

7 TEMA Jobbliv i utlandet ROLLEBYTTE I BRUSSEL Hvert år drar flere tusen nordmenn på jobboppdrag utenlands. Ekteparet Merete og Kristian Indrefjord valgte en utradisjonell løsning på utstasjoneringstiden. TEKST OG FOTO DAG FOLKESTAD 12 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 13

8 TEMA Jobbliv i utlandet Kristian og Merete Indre fjord var ingen kirkegjengere før de flyttet til Brussel. Nå tar de gjerne med barna Hanna og Erik på søndagsskolen i sjømanns kirken. Da blir det også tid til gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe De var aldri noen kirkegjengere hjemme i Norge. Men da familien Indrefjord flyttet til Belgia i 2008 tok det ikke lang tid før Sjømannskirken ble et naturlig sted å være. I utgangspunktet skulle familien på tre bo i Brussel i fire år. Men underveis har familien vokst til fire, og oppholdet utvidet til august Vi flyttet hit fordi jeg fikk jobb som økonomi offiser ved Militærmisjonen i Brussel. Kona Merete skulle være hjemme med Hanna som da var tre måneder. Men da mitt engasjement gikk ut, og vi hadde planlagt å reise hjem, dukket det plutselig opp en jobb mulighet for Merete som personell offiser i NATO. Hun søkte, fikk jobben, og nå er vi her fortsatt, sier Kristian Indrefjord (39) og slår ut med armene. For Merete (38) ble det en ny og frisk start på oppholdet. For Kristian skulle det derimot vise seg å bli langt mer utfordrende. HUSMOR-ROLLEN. Han innrømmer gjerne at det ble langt mer krevende å være hjemme enn han hadde forestilt seg. Å være i jobb er jo rene ferien i forhold. Det tar mye tid å handle, lage mat, stelle hus, kjøre og hente og smøre matpakke. Det går i ett, og det tok noen måneder å komme inn i nye rutiner. Jeg har jo alltid engasjert meg i familien, men å ha det som fulltidsgeskjeft er noe annet. Min respekt for husmorrollen har økt med 100 prosent, sier han, og høster nesten applaus fra sin kone. «Min respekt for husmorrollen har økt med 100 prosent» Kristian Indrefjord De få hjemmeværende fedrene han møter har barn på skolen eller i barnehagen. Dette ble enklere da Erik (2) begynte i barnehagen etter påske. Da kunne Kristian lettere sosialisere seg på dagtid med andre menn. Jeg tror det er vanskeligere å være hjemmepappa i utlandet. Det er langt flere kvinner hjemme med små barn, og det er enklere for dem å treffes. Jeg føler det ikke like naturlig å henge på kafé med hjemmeværende mødre, sier han og smiler. Om man drar til et sted uten nordmenn så kreves det mer av hver enkelt, og Sjømannskirken blir enda viktigere, tenker Merete: Til Brussel kommer du til dekket bord. Det er mange nordmenn her og alle tilflyttere blir potensielt nye venner. Samtidig er det veldig stor utskiftning. I det du har blitt godt kjent med noen, så flytter de hjem. Så starter man på nytt. Derfor er Sjømannskirken et bra og stabilt tilbud for mange. NETTVERK I SJØMANNSKIRKEN. I utgangspunktet høres det jo ut som en drøm å jobbe og bo i utlandet, men det kan være ganske ensomt, advarer Merete. Hun var nybakt mor, og hadde sommerfugler i magen da de flyttet. Frykten for et asosialt liv, hvor vennene var ektemannens jobbkolleger, var høyst tilstede. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg fikk mine egne venner. Og mitt nettverk fant jeg her, sier hun, godt plassert i sofaen i sjømannskirken i Waterloo, en halvtime utenfor Brussel. I lekekroken er barna oppslukt med sitt. Før de tok med flyttelasset i 2008 visste de ikke at det fantes en sjømannskirke i Belgia, og de hadde heller aldri besøkt en. Men de hadde et bilde av Sjømanns kirken som et samlingssted for nordmenn i utlandet, med stort fokus på sosialt samvær og gode vafler. Jeg fikk tips om et ukentlig formiddagstreff for hjemmeværende med små barn. Det ble starten på mitt nettverk. Sånn sett ble Sjømannskirken akkurat det sosiale samlingspunktet som vi hadde hørt det kunne være, påpeker Merete. BOBLE. Alle tjenestemenn som reiser ut i NATO-stabsstillinger sendes på et forberedende kurs, med informasjon om alt fra flytteprosess og forsikringsordninger til skolevalg for barna. Men blir man noen gang forberedt på å flytte hjem? Vi er jo spente på hvordan det blir. Man lever i en liten boble, med mange ressurssterke foreldre. Alle vennene til barna våre er vant med å ha en forelder hjemme, noe som er veldig ulikt det livet man reiste fra. Men vi gleder oss til å se barn som leker ute i gatene, sier Kristian. I forhold til den opprinnelige planen er de langt på overtid. I sommer stod et nybygd hus ferdig på Askøy utenfor Bergen. Vi skulle egentlig flyttet hjem i juni. Men vi har god tid og setter ikke livet på vent. Da er det bedre at det nye huset må vente på oss et par år til. 14 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 15

9 TEMA Jobbliv i utlandet Ut på tur? Nøkkelen til et vellykket utenlandsopphold ligger i gode forberedelser og en positiv holdning til de utfordringene man møter underveis. Her er sjømannsprest Steinar Rishaugs sju råd til deg som skal reise ut med familie. 1ALLE MÅ VILLE. Det er viktig å ha et solid utgangspunkt som familie og at alle er innstilt på en utstasjonering. Den som blir tilbudt jobb vil sannsynligvis tenke: Nå eller aldri! For noen kan det å være hjemmeværende, og disponere dagene selv, også være svært attraktivt. Men noen blir lei av ikke å jobbe. Mange har sin identitet knyttet til sitt yrke. Når man ikke lenger har det, kan det føles som tapt identitet. Følelsen av å ha verdi å bety noe kan bli en utfordring. Man kan gå lei av golf og kanapeer. For noen vil det være viktig å finne en jobb, studere eller delta i ideelt arbeid, for eksempel i Sjømannskirken. 2 VÆR ÆRLIG. Et utenlandsopphold berører alle, derfor er god kommunikasjon i forkant og underveis viktig. Man bør unne seg tid til snakke om hvordan dette vil bli for alle, hva er fordelene og hva er ulempene. Snakk med andre som har utenlandserfaring. Noen har opplevd å flytte utenlands, for så å oppdage at partneren var på reise det meste av tiden. Hadde det da vært bedre å bo i Norge? Tenk «worst case» og vær kritisk, men løsningsorientert. Det er bedre å bli gledelig overrasket, enn å sitte langt hjemmefra og føle seg lurt. 3VÆR FORBEREDT. Barn kan få fantastiske og lærerike år i utlandet. Men gi dem realistiske forestillinger om livet utenlands, de store endringene og tilpasningene de må gjennom. Barn forlater omgangskretsen og språket de er fortrolige med. De møter kanskje en ny og vanskelig kultur, motsatt rollemønstre og får en annen sosial status i fellesskapet. For «Det er bedre å bli gledelig overrasket, enn å sitte langt hjemmefra og føle seg lurt» Steinar Rishaug noen er utflyttingen også et adjø med drømmen. Er du 14 år og målet ditt er en plass på alpinlandslaget, hjelper det ikke mye at pappa har tatt deg med noen år til Saudi Arabia. Som en ung gutt sa: «Det er ikke så veldig vanskelig å være tenåring utenlands. Problemet er at foreldrene mine ikke finner ut av det å være tenåringsforeldre.» 4SØK HJELP. De fleste utstasjonerte jobber mye. Derfor er det viktig å verne om fridagene. Å ta vare på familien og forholdet innebærer en ny utfordring når alle er i en ny verden. Den hjemmeværende partneren får større oppgaver i forhold til eventuelle barn. Tidligere delte man kanskje ansvaret. Vær klar over slitasjen dette kan medføre overfor partner og barn og vær samtidig klar over hvilket ansvar den arbeidende partner har døgnet rundt. Søk hjelp når konflikter oppstår! Eller enda bedre; søk hjelp for å unngå dem! Som familieterapeut ser jeg at også bedriftene har enorm gevinst av at samliv og familieliv prioriteres. Fungerer ikke familien, fungerer ikke den ansatte. 5HA EN PLAN-B. Mennesker har ulike evner til å tilpasse seg, avhengig av tid og sted. Det handler om å tilegne seg kultur og språk. Noen vil tilpasse seg raskere enn andre. Andre ser det kanskje ikke som et mål å tilpasse seg i det hele tatt. Utfordringen blir stor i en familie dersom et av medlemmene sliter mer enn andre. Ekte nysgjerrighet er viktig, men vær realistisk. Det vil komme tøffe perioder og da må man aldri være redd for å søke hjelp. Det er også lurt å ha en back up-plan: Hva gjør vi hvis dette ikke fungerer? 6VÆR TYDELIG. Våre liv kan være forskjellige og ta ulike retninger, men det som er felles er at vi alle må leve med våre relasjoner. Mange erfarer at disse relasjonene gjør noe med oss. Som regel går det bra, men i andre faser «rykker det» i relasjonsfølelsene. Det kan være ved død, sykdom, skilsmisse, endringer og overganger. Mange opplever det som et eventyr å flytte utenlands. Men det kan virke som om røttene våre krever næring etter en stund. Plutselig kan man kjenne seg langt borte og få en følelse av å være på feil sted. Dermed endrer livsopplevelsen seg, og trivselen kan utebli. 7 VÆR TÅLMODIG. Mange erfarer gjennom et utenlandsopphold at Norge ikke er verdens navle likevel. De ser at andre samfunn har gode tradisjoner og flotte verdier. Det er uendelig mye å lære og mye å bli inspirert av. Vær tålmodig. Det er ikke unormalt at man opplever en nedtur tre seks måneder etter at man har flyttet ut. Jeg tror man har mye igjen for «å stå løpet ut». Man må ikke like alt, men som regel er det ikke så svart/hvitt som ved første øyekast. Ting tar tid! Også i det å finne seg til rette under andre himmelstrøk. Men gevinsten er enorm! Så gled deg og ta utfordringen! FAKTA Steinar Rishaug har mange års erfaring som prest, familieterapeut og relasjonsrådgiver. Han har i tillegg mastergrad om pendling og nære relasjoner. Rishaug er i dag ambulerende sjømannsprest i Asia Øst. 16 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 17

10 TEMA Jobbliv i utlandet Foto: Øyvind Sæthre «Kanskje er Sjømannskirken det eneste stedet hvor andre forstår utfordringene man kjenner på» Arnfinn Eng Illustrasjon: Rasmus Juul TRYGG LANDING Sjømannskirken spiller en viktig rolle for mange nordmenn som flytter til utlandet. Norske arbeidstakere er dyre å sende til utlandet spesielt med familie. Det er derfor en økende trend at norske bedrifter i stadig større grad har arbeidere på rotasjon. Men uansett om man reiser med eller uten familie, så kan oppstarten være tøff. Sjømannskirken blir for mange et naturlig samlingssted, og «Ny i byen» arrangeres ofte sammen med ambassader, handelskamre, bedrifter og norske klubber og skoler. Sjømannskirkeansatte kan svare på mye, introduserer nyankomne for andre, og forteller om aktiviteter og fora for fellesskap. De blir også brukt som samtalepartnere både i oppstarten og underveis. Når man er ny er det, i tillegg til mange spørsmål, også mye frustrasjon. Da er det godt å ha noen som kan lytte. Det er mange barnefamilier som kommer for kortere engasjement, og de er i en sårbar fase med mye nytt. Spesielt kan overgangen for barna være tøff. Derfor fokuserer vi vårt arbeid på denne gruppen, forteller sjømannsprest i Houston, Arnfinn Eng. Erfaringer viser også at jo færre nordmenn som bor på stedet, desto større betydning får Sjømannskirken. Det samme gjelder når kulturell avstand og avstand hjem øker. Møtepunktene blir en frisone hvor man kan ta opp ting som er vanskelig å prate om andre steder. Kanskje er Sjømannskirken det eneste stedet hvor andre forstår utfordringene man kjenner på, påpeker Eng. PÅ TOPP FLEST 5UTSTASJONERTE 1. Statoil Forsvaret UD Det norske Veritas Sjømannskirken 159 PÅ JOBB I UTLANDET Det er frivillig for nordmenn som bor og jobber i utlandet å registrere seg hos norske myndigheter. Det finnes heller ingen nøyaktig oversikt over antall utstasjonerte. Tallene er derfor anslag, hentet fra reise- og næringslivet, UD, eiendomsbransjen og Sjømannskirkens egne enheter. HER JOBBER FLEST NORDMENN London Houston San Francisco New York Dubai Singapore Brussel Geneve Okpo Aberdeen 18 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 19

11 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Basar og boklansering NEDERLAND 13. november åpner julebasaren med lansering av jubileumsboken om sjømannskirken i Rotterdam. Sjømannsprest Ole Andreas Holen har samlet sentrale begivenheter, portretter, anekdoter og bilder fra Sjømannskirkens 100 år i havnebyen. «Sjømannskirken er en svært viktig og inkluderende havn for mange nordmenn i utlandet» Leif Ove Andsnes, klassisk pianist Foto: Inge Mørland Sjømannskirkens vugge restaureres TIDENES 60-ÅRSPRESANG Nylig vant trebarnsfaren Rune Halvorsen på Bøler i Oslo toppgevinsten i Sjømannskirkens lotteri. Jeg satt på kjøkkenet med de ni loddene jeg hadde kjøpt, mens kona lå på sofaen og sov. Jeg pleier alltid å skrape sakte, for å gjøre det litt spennende for meg selv. Men da Rune var kommet til det åttende loddet, uten å ha vunnet så mye som en ostehøvel, ble han lei, og skrapte fortere og fortere. Da tallet dukket opp tre ganger, ble jeg helt skjelven. Jeg løp inn i stua og vekket kona, og vi turte nesten ikke tro at det var sant! 60-årsdagen til Rune bestemte de seg for å feire i Stockholm. Mens vi var der fikk kona beskjed om at hun endelig var kreftfri. Det ble mye fantastisk å feire på en gang! Selv står han for tiden i operasjonskø, og er sykemeldt fra lagerjobben på Romnes AS. Rune Halvorsen ville støtte Sjømannskirken og vant en halv million. Vi har aldri hatt god råd. Så da vi vant, fikk både kona og jeg endelig fikset tennene våre. Det er jo så dyrt i disse dager. Men nå kunne vi troppe opp hos tannlegen å betale med et smil, ler Rune. Og så har vi lovet barn og barnebarn USA-tur neste år. Da drar familien til Manhattan, det blir moro. Vi skal selvfølgelig innom sjømannskirken, for jeg har aldri vært i en sjømannskirke. Jeg kjenner kun til organisasjonen gjennom media og telefonselgere. NORGE Tre måneder før Sjømannskirken offisielt ble grunnlagt 31. august 1864, startet sunnmøringen Sevrine Klungsøyr den første sjømannsmisjonsforening. Det var etter et besøk i Bergen, hvor Sevrine hadde hørt Johan C. H. Storjohann snakke om misjon overfor sjømenn. Sevrine hadde fem sønner i utenriksfart og tanken på sjømannsmisjon traff henne. Hjemme i Tjørvåg innkalte Sevrine til det første foreningsmøtet i Tonninggarden. Siden ble det dannet flere misjonsforeninger, på det meste 3500, og kvinnenes bidrag ble helt avgjørende for Sjømannskirkens økonomi. Nå blir dette historiske huset restaurert av Katrin Torvholm og Arnfinn Karlsen (bildet). Begge to er opptatt av den store historien som «det lille røde huset» forteller. Her har det vært skole og rådsmøter. Det var plassen for organisasjonsarbeid og foreningsliv. Og så er det altså stedet der Sjømannskirkens foreningsliv hadde sin vugge. Foto: Torill Myren, Sunnmørsposten NORD- MENN «DOWN UNDER» AUSTRALIA En ny bok bidrar til å kaste lys over det faktum at mange nordmenn utvandret til andre verdensdeler enn Nord-Amerika. Det er umulig å fastslå nøyaktig antall, men trolig har rundt nordmenn reist til Australia og blitt boende der fra gullrushet i 1850-årene og fram til i dag. I tillegg kommer studenter, arbeidere, sjøfolk og andre som senere har vendt hjem igjen, sier historiker og forfatter Fredrik Lund. Boken «Nedenunder og hjem» er et resultat av flere års leting etter spor av «det norske Australia». Norsk sjøfart, sammen med norske forretningsforbindelser, la også grunnlaget for norske og skandinaviske menigheter. Deriblant Sjømannskirken, som ble gjenåpnet i Sydney for ti år siden. I slutten av oktober holder Fredrik Lund foredrag i sjømannskirken om sine funn «down under». 20 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 21

12 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden To kirkejubileer i Spania SPANIA Sjømannskirkene i Torrevieja og på Lanzarote feirer henholdsvis 10 og 25 år i høst. I Torrevieja markeres jubileet i Prinsesse Märtha Louises kirke med et variert festprogram fra oktober. Åtte dager senere inviteres nordmenn på Lanzarote til feiring fra 29. oktober 2. november. Se kirkenes nettsider for mer informasjon. SIGNA TUR Lovord er love-word vi må love å gi hverandre (i det minste hver andre dag) VISSTE DU AT forsinkelser, kø og sikkerhetskontrollen på flyplassen er det som irriterer nordmenn på jobbreise aller mest. Støyende barn, manglende WiFi og uhøflige medpassasjerer er også store irritasjonsmomenter, ifølge en spørreundersøkelse Via Egencia har foretatt blant 7000 av sine kunder. Foto Freja Anckers SUVENIRER MED MENING Sølvsmeden Yrsa Anckers har laget en eksklusiv smykkeserie til inntekt for Sjømanns kirken. I flere år hadde den svenske 51-åringen eget verksted nord for Stockholm. Men reumatismen satte en stopper for virksomheten. Nå bor Anckers på Tenerife i vinterhalvåret, hvor klimaet er så godt at hun så smått har begynt å ta opp igjen arbeidet. En viktig del av hverdagslivet hennes er den svensk-norske sjømannskirken i Los Cristianos. Det var her ideen om hjertevarme-smykkene kom. Diakonal medarbeider Elin Brastein mente det ville være en god idé å lage en smykkeserie til Sjømannskirken i anledning 150-årsjubileet, sier Anckers. Og slik ble det. Jeg valgte vaffelhjertet som symbol for å vise hjertevarmen Sjømannskirken sprer over hele verden. Foreløpig selges smykkene over disk i kirken på Tenerife og via nettbutikken livskonst.net. Halvparten av inntektene skal gå til den kirken som selger dem. Kjøper du smykker via nettet kan du selv velge hvilken sjømannskirke overskuddet skal gå til. Yrsa Anckers har allerede fått gode tilbakemeldinger på smykkeserien. Noen ønsker å bære smykkene for å vise sin tilhørighet til Sjømannskirken, mens andre gir det i gave, samtidig som man støtter kirkens arbeid. Smykkene blir på en måte en suvenir med mening. Illustrasjonsfoto: Thinkstock Slagene ved Stiklestad NORGE 13. september ble det arrangert Sjømannskirken Open på Trones i Verdal. Blant deltagerne var det flere kjente personligheter, som fotballspiller Rune Bratseth og skihopperne Bjørn Wirkola og Hroar Stjernen. Flere sjømannskirker rundt i verden har sin egen golfturnering som en av mange måter å skaffe inntekter til driften, forteller initiativtager Sigmund Fløttum. Han jobber som konsulent i Norgesarbeidet og er i tillegg medlem i Stiklestad Golfklubb. Det var kjempetrivelig at Sjømannskirken la sin golfturnering hit til Stiklestad. Jeg har vokst opp med organisasjonen og selv sett hva Sjømannskirken kan gjøre for mennesker som trenger hjelp. Derfor håper jeg det kan bli en god tradisjon med Sjømannskirken Open her, sier Tore Halvorsen i Stiklestad golfklubb. Medlemmer av Sjøbygda Sjømannsmisjonsforening sto for vaffelserveringen. Det lokale næringslivet stilte med flotte premier og sponsing av golfrekvisita til deltakerne. Hele overskuddet på kroner gikk til Sjømannskirkens arbeid. 22 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 23

13 EN HUMANITÆR KATASTROFE Norske sjøfolk deltar i dramatiske redningsaksjoner i Middelhavet. TEKST INGE MØRLAND FOTO NORSK SJØMANN Tallet på mennesker som desperate forsøker å krysse Middelhavet fortsetter å øke. Bare i løpet av det siste året har mennesker forsøkt å komme seg til Europa illegalt via sjøveien. Trolig har over 3000 båtflyktninger, voksne og barn, mistet livet. Mange er reddet av den italienske marinen, eller av skip i området. I følge Norges Rederiforbund har norske sjøfolk hittil i år reddet rundt 1500 mennesker utenfor Libya-kysten. FLYTENDE FLYKTNINGLEIRER. Våre skip er nå i førstelinja. Så godt som daglig er våre sjøfolk øyenvitner og aktører til den pågående humanitære katastrofen, som har eskalert voldsomt de siste månedene, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, til Dagbladet. Det gjør veldig sterkt inntrykk å se mange mennesker ligge og flyte i vannet. Mange av dem har «Det gjør veldig sterkt inntrykk å se mange mennesker ligge og flyte i vannet» Sturla Henriksen også druknet før skipene kom til. Vi har en solid norsk tradisjon med å hjelpe mennesker i nød, og det vil vi fortsette å gjøre, men nå er omfanget så stort at det må håndteres på en annen måte, sier Henriksen. Kyniske menneskesmuglere spekulerer i å sende båtflyktninger ut i skipsleia med skrøpelige båter. De kjører rett mot sivile lasteskip og offshorefartøy for å bli reddet. Andre båter blir senket av smuglerne, og lar flyktningene svømme i vannet i påvente av å bli plukket opp. Til enhver tid er det mellom ti og tretti norskkontrollerte skip i farvannet mellom Italia, Libya og Tunisia. Fartøyer med sjøfolk omgjøres brått til flyktningleir for mennesker. Hege Bengtsson, generalsekretær i Det norske maskinistforbundet, sier til Dagbladet at stadig flere norske sjøfolk opplever katastrofen på kroppen. De er glade for å hjelpe båtflyktningene, men møtene med døde og desperate mennesker setter også sterke spor hos mannskapet som forsøker å redde dem. TØFF PÅKJENNING. Det bekrefter sjømannsprest Morten Høst overfor Maritim Logg. Sjømannskirken er med i rederienes beredskapsgruppe, og Høst har flere ganger møtt norske sjøfolk i Middelhavet for debrifing og samtaler om det de har opplevd. Jeg blir stolt på vegne av Norge og våre sjøfolk, når jeg møter disse mannskapene. De har vært gjennom noen sterke opplevelser, der de har vært med på å redde liv. Han understreker at sjøfolkene har dratt ut på det de trodde var rutineoppdrag i oljeindustrien. Det er tydelig at disse hendelsene styrker moralen og samholdet i mannskapsgruppen. Det er likevel viktig at de får snakket ut sammen, og at de også blir ivaretatt av rederi, familie og venner, påpeker Høst. 24 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 25

14 KRISEHÅNDTERING I SOSIALE MEDIER Nødløgnens tid i krisekommunikasjon er forbi, mener beredskapsleder Petter Skants i Sjømannskirken. TEKST DAG FOLKESTAD FOTO ØYVIND SÆTHRE Rekordmange deltok på Sjømannskirkens seminarturné om sosiale mediers plass i moderne krisehåndtering. Beredskapsleder Petter Skants besøkte ti norske byer i høst, og over 500 deltakere møtte opp. Bud & Hilsen deltok på seminaret i Bergen. BEVISSTGJØRING. Sosiale medier får stadig større plass i de fleste menneskers dagligliv. Vi ser at de også brukes ved kriser og katastrofer, og nødløgnens tid i krisekommunikasjon er forbi. Du klarer ikke å holde ting skjult, for med sosiale medier er det alltid noen som får fortalt «resten av verden» det du prøver å holde hemmelig, sier Skants til en lydhør forsamling. Det er bedre å være ærlig, erkjenne at ting har skjedd og gå videre. De fleste seminardeltakerne 26 BUD & HILSEN jobber i bedrifter hvor kunnskap om beredskap og krisehåndtering er viktig. Vi har elever som reiser verden rundt, og har derfor en beredskapsavtale med Sjømannskirken. Det gir oss en trygghet å vite at vi får hjelp om det skulle skje noe når vi er på reise. Elevene våre er aktive i sosiale medier, dermed må vi som ledere være bevisste på dette. Informasjon om hendelser sprer seg veldig fort har vi sett her i dag, sier rektor ved Nordhordland Folkehøgskole, Jan Inge Wiig Andersen. MOSES OG TWITTER. Petter Skants viste blant annet til at det tok tre måneder fra Roald Amundsen nådde Sydpolen i 1912 til verden fikk vite det. 22. juli 2011 ble hele verden oppdatert direkte fra Utøya, via sosiale medier som Twitter, Instagram og Facebook. «Seminaret er en bevisstgjøring på at kriser lever parallelle liv i sosiale medier» Carina Takseth Det samme skjer i Syria og på Gaza i dag. Informasjon spres raskt, alle kan få det med seg uansett hvor de er, i det hendelsen skjer. Seminaret er laget for å vise muligheter og utfordringer som sosiale medier gir de som skal håndtere krisen, det være seg bedrifter, institusjoner eller organisasjoner. Verden er i dramatisk endring når det kommer til massekommunikasjon, påpeker Skants, og tar oss med tilbake til Sinaifjellet: Profeten Moses formidlet budskapet fra steintavlene til flere tilhørere med stemmen. På 1400-tallet gjorde Gutenbergs trykkekunst det mulig å kommunisere skriftlig med mange på en gang. Men det er sosiale medier som er det mest revolusjonerende. Her snakker alle med alle, og hvem som helst kan kommentere andres budskap. Dermed vil spekulasjoner raskere spre seg, med u Vær ærlig, uttrykk medfølelse, og kom raskest mulig ut med fakta, er rådet fra beredskapsleder Petter Skants i Sjømannskirken. BUD & HILSEN 27

15 VIDVINKEL KARSTEN ISACHSEN PREST OG FORFATTER 1 To arbeidsplasser 2 Er du villig til å utvide ditt innvendige landskap? u 3 4 mindre den som «eier» ulykken, altså bedriften som er i en krisesituasjon, driver åpen kommunikasjon, understreker Skants. MYE Å LÆRE. Benedicte Breistein fra GC Rieber Shipping og Carina Takseth i GC Rieber har møtt opp for å lære mer om hvordan sosiale medier fungere, i en krisesituasjon. Dette er et kjempeinteressant tema, og det er noe man gjerne ikke har tenkt så mye på. Jeg er her for å se oss selv i det store bildet om vi skulle oppleve en krisesituasjon, hvordan vil vi håndtere det, undrer Breistein. Seminaret er en bevisstgjøring på at kriser lever parallelle liv i sosiale medier, legger Takseth til. Det har vi sett både gode og dårlige eksempler på. Det kan vi lære av. p Rektor ved Nordhordland Folkehøgskole, Jan Inge Wiig Andersen (1), Benedicte Breistein (2) fra GC Rieber Shipping og Carina Takseth (3) i GC Rieber lærte alle noe nytt under Sjømannskirkens seminar om kriser og sosiale medier (4). 150 ÅRS UTVIKLING. Norwegian Hull Club er medarrangør på seminaret i Bergen, og er representert ved Hildegunn Nilssen. Hun skryter av Sjømannskirkens beredskapskompetanse, og måten organisasjonen holder tritt med nye medier. Dette er noe våre kunder innen shipping har etterspurt. Det er et viktig tema, for sosiale medier er ikke alltid lette å håndtere i en krisesituasjon. 219 bedrifter, høgskoler og organisasjoner har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Petter Skants synes det er ekstra stas å kunne holde et seminar om sosiale medier i 2014, 150 år etter at Sjømannskirken ble grunnlagt. Det viser at vi kan følge med i tiden. I 1864 skrev sjøfolkene knapt nok brev, i dag kan de twitre fra Kapp Horn, og det leses umiddelbart på andre siden av kloden. SE OVERSIKTEN over hvem som har beredskapsavtaler med Sjømannskirken på side RÅD BRUK SOSIALE MEDIER VED EN DRAMATISK HENDELSE, MEN BE ANSATTE HOLDE SEG UNNA TIL PÅRØRENDE ER VARSLET I krise situasjoner bør bedriften følge disse rådene på sine sosiale medie plattformer: Vær proaktiv Vær ærlig Uttrykk medfølelse Vær raskest mulig ute med fakta Vær ekstra varsom ved bruk av tall Bruk et hverdagslig, personlig språk Vær konsistent på tvers av kanalene Jeg har en fjellgård i Skurdalen, og for en del år siden hadde jeg en praktikant, en gutt på 18 år. Han var det mest upresise jeg i mine levedager har vært borti. Han holdt ingen avtaler! Han skulle vært født et kvarter før. Og jeg irriterte meg enormt og prøvde å få ham til å skjerpe seg, men det hjalp ikke. Så kom jeg til et punkt hvor jeg sa til meg selv: Det at han er så upresis, det er hans problem. Det at jeg blir så utrolig irritert, det er i grunnen mitt problem. Så bestemte jeg meg for å skifte arbeidsplass: I stedet for å prøve å gjøre noe med hans irriterende atferd, ga jeg i hvert fall midlertidig opp det. Og så gikk jeg over på den andre arbeidsplassen: Jeg bestemte meg for å gjøre noe med min egen irritabilitet. Du har alltid to arbeidsplasser innen rekkevidde. Den ene har å gjøre med ditt forhold til andre, og den andre har å gjøre med ditt forhold til deg selv og til dine egne følelser. Jeg prøver hver eneste dag å være innom begge disse arbeidsplassene. Jeg prøver å følge med på hva som skjer mellom meg og mennesker jeg møter. Så hva gjorde jeg? På fjellgårder kan vi gjøre litt utradisjonelle ting, så jeg bestemte meg for å gi gutten en halvtimes slingringsmonn på enhver avtale. Klokken fem skulle heretter bety mellom fem og halv seks. Men jeg sa det ikke til ham! Jeg bare gjorde opp det med meg selv. Du kan si at jeg utvidet mitt innvendige landskap og gjorde plass til en upresis 18-åring. Hvorfor gjorde jeg det? Jo, jeg kom til å tenke på at jeg selv kanskje har to, tre eller fire feil Så jeg kunne jo alltids unne ham en liten spesialitet! Det ble veldig artig i dagene som fulgte, for han fortsatte å være upresis. I tillegg ble han i stigende grad meget forvirret og sendte meg de fule blikkene. For han så at jeg ikke lenger ble sint, og det forsto han «Jeg irriterte meg enormt og prøvde å få ham til å skjerpe seg» ikke. Men faktum var at jeg ble ikke sint. Jeg hadde utvidet mitt innvendige landskap og gjort plass til en upresis 18-åring. Jeg hadde løst den følelsesmessige siden av saken, og det er såmenn ikke den minste. Her har jeg lyst til å føye til i en parentes: Hvis noen av dere jevnlig har med tenåringer å gjøre, så må dere jevnlig være villige til å utvide det innvendige landskapet. For tenåringer er plasskrevende! Det skjedde noe mot slutten av uken som jeg ikke hadde regnet med: Han begynte å bli presis. Det hadde jeg faktisk ikke regnet med. Det var liksom ikke så moro lenger. Han så at det beit ikke. Det er et språk i menneskers atferd, og hans upresishet hadde noe å gjøre med maktbalansen oss imellom. Han hadde funnet et sted hvor han kunne ta igjen. Du har alltid to arbeidsplasser innen rekkevidde: Andres irriterende atferd. Jeg kan justere min egen irritabilitet. De fleste velger som oftest den første arbeidsplassen, og glemmer at den andre finnes. 28 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 29

16 ETTERTANKE «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» Efeserne 2, 8 SPØR PRESTEN Bærer du på spørsmål om livet, om døden, om tro eller tvil? I Sjømannskirkens nettkirke kan du kontakte prestene på e-post nettpresten@ nettkirken.no eller via chat på Prestene har taushetsplikt. KRISTIAN ALL DENNE NØD! DEN RIVER OG SLITER I MEG HVOR SKAL DEN MANNEN I KVELD? AAAH! HVA SKAL JEG GJØRE?! OG SE HER. DET ER JO BARE ET BARN! JEG KLARER IKKE SE DET HER LENGER. HM CATCHY!!! Foto: Don Shor BERIT BJØRNERUD SJØMANNSPREST OFFSHORE TRO SOM TÅLER For noen år siden skulle jeg kjøpe ny sofa. Det ble ikke overlatt til tilfeldighetene! Sofaen skulle være god å sitte i. Den måtte være passe stor. Det skulle ha en tidløs farge. Og den måtte ha et møbelstoff som tålte hard bruk. Og sånn ble det. Jeg fikk en sofa som jeg trives godt med. Den er pen å se på og god å sitte i. Men først og fremst tåler den livet mitt. Den er «brukandes» i forskjellige anledninger. Jeg kan ligge henslengt alene eller jeg kan sitte sammen med andre. Den har hørt latteren min og den har fått tårene mine. Den tåler virkelig hard bruk! Sånn tenker jeg at det må være med troen min også. Den må tåle hard bruk. Den må tåle livet sånn som det er, sånn som det ble og sånn som det kan bli. Det må være en tro som kan passe inn i det livet som er både sammensatt og krevende. Det har ikke alltid vært like lett å finne en sånn tro. Noen ganger har det vært fristende å kaste hele troen over ripa. Den skaper av og til flere spørsmål enn svar. Men jeg har ikke gitt opp letinga etter en tro som holder når livet knaker i sammenføyningene. Men så er det ikke jeg som fant troen, men Gud som fant meg. Og ga meg troen. I gave. Jeg slapp å betale dyrt for en tro som tåler hard bruk. Jeg har fått troen som presang; troen på at Gud tåler meg som jeg er, at han tar imot meg sånn som jeg er. Med raushet. I sin hellighet. Det er nåde. Livets labyrint I blant kjennes livet som en ubegripelig labyrintvandring som ikke gir mening. Og ofte kan ikke veien ses tydelig før i etterpåklokskapens lys. I blant er det godt å tenke på at til og med Jesu liv måtte ses i retrospekt. Hele kristendommen er bygd på ønsket om å forstå og ta imot det hans liv var og gav. Han skapte ringer i vann, en bevegelse som aldri har tatt slutt. Hver gang et menneske døpes brer disse ringene seg enda videre, og vi kan aldri helt få oversikt over hans vandring i verden. PERNILLE ASTRUP, NETTPREST 30 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 31

17 HVEM FÅR TOPPJOBBEN? Nå begynner prosessen med å finne ny generalsekretær i Sjømannskirken. TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON RASMUS JUUL En av Kirke-Norges mest spennende jobber er ledig. Etter at Audun Myhre fratrådte i mars, seiler flere navn opp som aktuelle kandidater til general sekretærjobben i Sjømannskirken. På hovedstyremøtet i oktober ble premissene for rekruttering av ny toppleder lagt. Vi håper å ansette ny general sekretær før jul slik at vedkommende kan være på plass på nyåret, sier styreleder Kjell Nordstokke. Etter et turbulent halvår har styret hastverk med å finne en ny mann eller kvinne som kan føre organisasjonen videre. IKKE TEOLOG-KRAV. Hovedstyret vil benytte et eksternt rekrutteringsfirma i søke- og ansettelsesprosessen, slik det også ble gjort i Nordstokke håper mange gode kandidater melder seg. Til tross for uroen har arbeidet i Sjømannskirken gått sin gang. Det har heller ikke vært noen tvil om organisasjonens «Det ville vært flott om vi fikk en kvinnelig generalsekretær» Kjell Nordstokke mål og oppgaver. Derfor håper jeg mange ser på stillingen som både attraktiv og spennende. Hvilke kvalifikasjoner søker dere etter? Generalsekretæren skal først og fremst bringe organisasjonen sammen og videre. Det handler om evne til å tenke strategisk, til å tolke utfordringene vi står overfor som muligheter for fornyet innsats, og til å samle alle medarbeiderne i Sjømannskirken, både ansatte og frivillige, sier Nordstokke. Tradisjonelt har generalsekretæren i Sjømannskirken vært teolog. Er det en forutsetning også nå? Det er ikke et krav, selv om det åpenbart gir mange kvalifikasjoner for stillingen. Vi ønsker å være åpne for et større tilfang av kandidater, men samtidig gjør vi det klart at generalsekretæren må ha kirkefaglig kompetanse og solid kjennskap til den typen kirkelig virksomhet som Sjømannskirken representerer, sier Nordstokke. Han utelukker ikke at det for første gang i historien kan bli en kvinnelig toppsjef i Sjømannskirken. Det ville vært flott om vi fikk en kvinnelig generalsekretær. Men Hovedstyret har ikke gjort dette til en prioritert sak. Den kandidaten med de beste kvalifikasjonene, og som er best egnet, vil bli foretrukket. KREVENDE UTFORDRINGER. På generalforsamlingen i august sa Nordstokke at Sjømannskirken fortsatt står overfor krevende lederutfordringer. Det er klart at det innebærer ledelses- og organisatoriske utfordringer når en generalsekretær fratrer. Det viser at Sjømannskirken rommer spenninger som det må arbeides med på en konstruktiv måte, og at det må bygges tillit mellom de ulike arbeidslagene. Dette arbeidet er vi godt i gang med, sier Nordstokke og understreker at dette verken er «oppsiktsvekkende» eller «foruroligende». Det er helt naturlig at en orga- u 32 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 33