Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Eldreråd. Utvalg: Møtested: Rådhuset, 3300 Hokksund. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldreråd Dato: Tidspunkt: 10:00 Rådhuset, 3300 Hokksund Eventuelle forfall meldes til sekretær i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakene er utlagt til alm. gjennomsyn i Servicesenteret, Rådhuset, hver dag i kontortiden. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 24/13 t.o.m. nr. 25/13 til behandling. Rådmannen I ØVRE EIKER, Øyvind Hvidsten. Torunn Ruud Olsen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 24/13 Kommune-nettverk for pilotering av velferdsteknologi. Saksordfører: Kai Solberg PS 25/13 Eventuelt

3

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: F00 Kommune-nettverk for pilotering av velferdsteknologi. Saksordfører: Kai Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/13 Fagkomite 4: Omsorg /13 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Mange kommuner ønsker å komme i gang med velferdsteknologi, men vet ikke hvordan. Noen har forsøkt seg med mer eller mindre godt resultat. Det har vist seg at løsningene innen velferdsteknologi har vært vanskelig å implementere i en driftssituasjon, noe som kan begrense skalering i bruk av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjeneste. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelser i institusjon. (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ) Kommunene er fra sentrale myndigheter oppfordret til å jobbe systematisk og på alternative måter for å bedre effektiviteten, og det pekes på behov for økende bruk av teknologi som en løsning. De fleste kommuner har lite kunnskap om teknologien som finnes og begrenset kompetanse på hvordan den kan utnyttes i helse- og omsorgstjenestene. I tillegg har det vært en utfordring at teknologibransjen i liten grad har samarbeidet seg i mellom, med kunde og sluttbruker. Arena Helseinnovasjon er en organisasjon for leveranse av systemløsning/verdikjeder innen velferdsteknologi. De samarbeider med næringsliv, høgskoler, universitet, frivillig organisasjon og offentlig sektor for å utvikle løsninger på morgendagens helse- og omsorgsutfordringer. Bedriftene tilhørende Arena Helseinnovasjon har utviklet en del ny teknologi i et større prosjekt sammen med Drammen kommune. Kommunene Lier, Risør og Holmestrand har i samarbeid med Arena Helseinnovasjon dannet et kommunenettverk. Hensikten er at alle kommunene tester ut samme teknologi parallelt i samme periode, men på ulike brukergrupper. I august ble kommunene Kongsberg og Nore og Uvdal også deltakere i prosjektet. En forskergruppe fra Vitensenteret helse og teknologi ved Høgskolen i Buskerud har fått finansiert en følgeforskning gjennom RFF Oslofjordfondet. De ser spesielt på problematikken rundt opplæring og organisasjonsendring som en konsekvens av innføringen av velferdsteknologi. En av 1

5 forskerne vier hele sin doktorgrad til å følge prosjektene der Arena Helseinnovasjon implementerer teknologi i kommunene, inkludert digitalt tilsyn. Kommunene Øvre Eiker, Røyken, Svelvik, Modum, Ringerike og Nedre Eiker er blitt forespurt om deltakelse i pilotprosjektet Digitalt tilsyn og kommunenettverket. Overordnet hensikt med pilotprosjektet er: - Å dokumenter effekter av enkeltløsninger - Avdekke omkringliggende faktorer som virker inn på resultat og effekt av de teknologiske løsninger - Kunne dokumentere tilbake til leverandørene om at løsningene fungerer, eventuelt tilbakemeldinger om behov for justeringer - Øke kommunens kunnskap og kompetanse om bruk av teknologi i tjenesteytingen med felles læringsarena De ulike prosjekter skal bindes sammen i et læringsnettverk som blir viktig for erfaringsdeling mellom kommunene. Prosjektet skal i tillegg involvere frivillig organisasjon for å vurdere om bruk av frivillige kan kompensere for redusert sosial kontakt. Prosjektet vil også involvere pårørende ved at noen alarmer kan først gå til pårørende. Første pilot hadde tema sikkerhet på natt som omfattet ulike sensorer i private hjem og på institusjon. I neste fase skal modellen utvides ved å identifisere flere tjenester som kan støttes av teknologi og utvide tilsynet også til å gjelde dag. Pilotperioden beregnes til 8-9 mnd. Det søkes felles økonomisk bistand til utstyr og gjennomføring fra Helsedirektoratets helhetlige velferdsteknologiske program. Kommunen vil i utgangspunktet måtte dekke de reelle utgifter til utstyr og montering som er kommunens eiendom etter pilotperioden er over. Helse og omsorgsseksjonen i Øvre Eiker har tatt i bruk velferdsteknologi på en beskjeden måte og skal kommunen være en fremtidsrettet kommune og takle morgendagens utfordringer, bør kommunen satse større på denne type teknologi. Den teknologien og kunnskap vi vil få gjennom prosjektet vil gjøre at vi kan implementere dette i nytt sykehjem og videre ut til hjemmeboende. Velferdsteknologi kan gi netto innsparinger eller frigjøre årsverk som kan brukes på det økende antallet brukere som vil komme i framtiden. Sundmoen omsorgsboliger er et godt utgangspunkt for et pilotprosjekt innen velferdsteknologi. Dette er et bygg med alt på en flate og det er gode forhold for utbygging av nettverk. Her er det 12 leiligheter som er knyttet til hjemmetjenesten i Hokksund, hjemmetjenesten utfører de sammen oppgavene i omsorgsboligen som de gjør ute i distriktet hos de hjemmeboende brukerne. Eksempler på teknologiske løsninger i hjemmet ligger som vedlegg. Innføring av velferdsteknologi innebærer endringer for ansatte, pårørende, frivillige og for organisering av seksjonen. Det vil innebære ressursmessige endringer, ettersom målet er å kanalisere de menneskelige ressursene dit de trengs mest. Teknologien skal ikke erstatte menneskene som arbeider innenfor omsorgstjenesten, men snarere betraktes som nødvendig støtte og supplement dersom sektoren skal klare å opprettholde kvaliteten på tjenestene i framtiden. Vedlegg 1 Intensjonsavtale mellom Øvre Eiker kommune og Arena Helseinnovasjon 2 Velferdsteknologi i kommunen 2

6 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Arena Helseinnovasjon og løsningen til Care Tech Arena Helseinnovasjon Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune blir deltakere av pilotprosjektet Digitalt tilsyn for utprøving av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Investeringskostnader til kjøp av teknologisk utstyr dekkes av vedtatt investeringsbudsjett Utstyr Omsorg. Begrunnelse Kommunen vil stå overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Helse- og omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskapning i forhold til velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg i hverdagen. Den enkelte kan bo lenger i sitt eget hjem og det kan gi en positiv samfunnsøkonomisk gevinst. Samtidig kan det skape nye arenaer for samarbeid mellom nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører og næringslivet. 3

7 Intensjonsavtale mellom Øvre Eiker kommune og Arena Helseinnovasjon (AH!) (Denne avtalen er inngås individuelt pr kommune og AH! under forutsetning at man inngår i et nettverk av kommuner som skal teste samme funksjonaliteter og dele erfaring)

8 INTENSJONSAVTALENS HENSIKT Denne avtalen beskriver intensjonene om pilotprosjekt mellom AH! og Øvre Eiker kommune, og samarbeid de andre ulike kommunene som inngår i gjennomføring av pilotprosjekter for utprøving av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Intensjonen er at kommunen sammen med de andre deltakerkommunene, gjennom sin deltakelse i pilotene skal skaffe seg erfaring med bruk og drift av velferdsteknologi og nødvendig organiseringstilpasning med mål om forbedringer i kommunenes tjenestetilbud. AH! arbeider kunnskaps- og/eller forskningsbasert, og skal gjennomføre pilotprosjekter i samarbeid med kommunene for å teste og videreutvikle teknologiske løsninger. Enkeltløsninger testes ut for å få et best mulig sluttprodukt som favner flest mulig kommuner og er tilpasset mangfoldet avhengig av kompetanse, størrelse og brukergrupper. Kommunene vil inngå i et læringsnettverk i prosjektperioden, der erfaringer deles og drøftes. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. INTENSJONSAVTALENS BAKGRUNN Det eksisterer en bred oppfatning om at velferdsteknologi kan bli et sentralt verktøy for kommunene i møte med de fremtidige helse- og omsorgsutfordringene: Nye yngre brukergrupper Flere eldre med hjelpebehov Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov Knapphet på personell Utfordringer med samhandling mellom kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten og medisinsk oppfølging. Utfordringene er for omfattende til at de kan løses med å gjøre mer av det samme som allerede gjøres i helse- og omsorgssektoren. Kommunene er fra sentrale myndigheter oppfordret til å jobbe strategisk og på alternative måter for å bedre effektiviteten. I tillegg skal tjenestekvaliteten bevares og den forebyggende innsatsen i helse- og omsorgstjenestene økes. Gjennom Stortingsmeldinger, rapporter fra Teknologirådet og en rekke forskningsmiljøer pekes det på økende bruk av teknologi som en løsning. De fleste kommuner har imidlertid lite kunnskap om teknologien som finnes og begrenset kompetanse på hvordan den kan utnyttes i helse- og omsorgstjenestene. I tillegg har det vært en utfordring at teknologibransjen i liten grad har samarbeidet seg i mellom og med kunde og sluttbruker. Innkjøp og drift av hensiktsmessige løsninger har derfor vært vanskelig, ikke minst pga. manglende tilgang på systemløsninger. AH! er en organisasjon som organiserer tverrfaglig leverandørsamarbeid. AH! har lenge stimulert samarbeidet med næringsliv, akademia og offentlig sektor for nettopp å utvikle 2

9 løsninger på morgendagens helse - og omsorgsutfordringer. Nye verdikjeder er utviklet på tvers av bransjer der ulike konsortier samarbeider om å utvikle systemløsninger med eksisterende og ny teknologi som gjør det mulig å kombinere administrative løsninger, smarthusteknologi, hjelpemiddelteknologi og medisinsk teknologi. MÅL Den enkelte kommune samarbeider med AH! om målbare mål for pilotprosjektet og hvilke produkter som skal testes ut, med hvilken hensikt. Pilotene vil bestå i begrenset antall teknologier i hver enkelt kommune. Første pilot vil ha som tema sikkerhet på natt. Dette vil kunne omfatte i Private hjem; sengesensor og dørsensor som brukes på natt for å avdekke om demente er ute og går. På institusjon for å vite om beboerne er på rommet sitt om natten eller for lytting for å slippe å måtte gå inn på rommene, noe som svært ofte vekker beboerne. Løsningene testes så for å vurdere det teknologiske enkeltproduktet, og for å avdekke eventuelle omkringliggende faktorer som påvirker effekten av å ta i bruk teknologi. Overordnet hensikt og målsetting med pilotprosjektene vil være følgende: Å dokumentere effekter av enkeltløsninger Avdekke omkringliggende faktorer som virker inn på resultat og effekt av de teknologiske løsningene. Kunne dokumentere/gi referanser tilbake til leverandørene om at løsningene fungerer, eventuelt tilbakemeldinger om behov for justeringer. Øke kommunenes kunnskap og kompetanse om bruk av teknologi i tjenesteytingen med felles læringsarena. LÆRINGSNETTVERK Figuren viser hvordan den enkelte kommune samarbeider med AH! om gjennomføring av pilotprosjekter og hvordan de ulike pilotene blir bundet sammen i et felles læringsnettverk i prosjektperioden. 3

10 At prosjektene bindes sammen i et læringsnettverk blir viktig for erfaringsdeling mellom kommunene og for komparative observasjoner. Det legges opp til 3 felles workshops i pilotperioden arrangert av AH! med utveksling av erfaringer og evaluering. Pilotprosjektene og læringsnettverket skal følgeforskes og alle erfaringer vil dokumenteres i en sluttrapport. INTENSJONSAVTALENS VARIGHET Pilotperioden beregnes til 8-9 mnd. Første gruppe med kommuner er alt i gang og er ferdige jan Kommunene som kommer med i runde 2 og som omfattes av denne avtalen starter opp Q3/ og er ferdige Q KONTRAKT Før piloten settes i gang skal det utarbeides en bindende kontrakt mellom partene. Denne vil ha en generell del som er felles for alle kommunedeltakerne, og i tillegg et vedlegg pr kommune som beskriver piloten i den gjeldene kommune samt de økonomiske forpliktelsene. FINANSIERING Det er pilotnettverkets intensjon å søke felles økonomisk bistand til utstyr og gjennomføring av enkeltpilotene med bakgrunn i at prosjektet vil være et samfunnsmessig viktig bidrag til kunnskap om velferdsteknologi tatt i bruk i kommuner. Bistand vil søkes fra ulike finansieringskilder som støtter utviklingsarbeid; KS, Husbanken, fond osv. Kommunene vil i utgangspunktet ta høyde for å måtte dekke bedriftenes reelle utgifter til utstyr og montering pga. det er ikke mulig å forutse hvor mye finansiering som er mulig å skaffe. Utstyret vil bli kommunens eiendom etter pilotperioden er over. Kommunene er ikke forpliktet å bruke utstyret etter pilotperioden. Ordinær avtale om drift må eventuelt inngås i egen avtale etter pilotperioden. Arena Helseinnovasjon: Dato / Signatur: Kommune Dato / Signatur: 4

11 Intensjonsavtale (Memorandum of Understanding (MoU)) En intensjonsavtale er en avtale som beskriver partenes hensikter og som i utgangspunktet ikke er ment å være rettslig bindende, men som inngås som grunnlag for senere bindende kontrakt. Det er en avtale som inngås mellom partene for å regulere et mulig samarbeid og der hensikten er å komme frem til en endelig, bindende avtale. En intensjonsavtale må uttrykke selve «intensjonen», og bør i tillegg minst inneholde en konfidensialitetsklausul, tidsramme for forhandlinger, begrensninger i forhold til forhandlingsmuligheter med andre parter i samme tidsrom og eventuelt rammer for de videre forhandlingene. Avtalen vil primært binde partene til en prosess, ikke til et bestemt utfall/resultat og medfører normalt ingen plikt om å komme frem til endelig avtale. Likevel kan en slik avtale også inneholde bestemmelser som i høyeste grad er bindende, for eksempel knyttet til hemmelighold. Uansett vil det være uryddig og svært vanskelig å gå tilbake på en intensjon nedfelt i en MoU i en senere forhandling om avtale. Selv om en avtale om felles hensikt/intensjon i utgangspunktet ikke er bindende, kan en part likevel bli erstatningsansvarlig. Det kan skje dersom det kan bevises at parten inngikk avtalen uten å ha en ærlig hensikt om å seriøst søke å oppnå intensjonen og de øvrige grunnvilkår for erstatningsansvar må anses som oppfylt, herunder at motparten kan sannsynliggjøre å ha lidt et økonomisk tap. 5

12 Velferdsteknologi i Kommunen Av Kim Bråten

13 Innovasjon i omsorg Innovasjon og omsorg er ord hentet fra to ulike verdener. Mange vil nærmest oppfatte dem som ild og vann, og derfor Være skeptiske til å stille disse begrepene sammen. Et slikt begrepspar har imidlertid en spenning i seg som både påkaller Nysgjerrighet og utfordrer til å tenke nytt. Innovasjon er et begrep for forandring Og nyskapning med relevans på alle livets og samfunnets områder. Hagen utvalget Innovasjon i omsorg NOU 2011:11

14 Hvorfor? Det som er viktig og huske på med teknologi og i dette tilfelle velferdsteknologi er at det kun er et hjelpemiddel, og på ingen måte kan eller bør erstatte den omsorgen som vi tilbyr våre brukere, men den kan være med og heve sikkerheten og komforten vi tilbyr. Flere steder i landet har kommuner begynt å ta i bruk velferdsteknologi, i vår kommune har vi også gjort dette, men på en litt mer beskjeden måte. Eksempler på det vi tilbyr i dag: - Trygghetsalarmer - Isbjørn varslingssystem - GSM baserte trygghetsalarmer Skal Øvre Eiker kommune kunne fortsette å være en fremtidsrettet kommune bør vi begynne å satse større på denne type teknologi. Den teknologien vi kan få i dag vil kunne implementeres i et nytt sykehjem og da gjelder det og høste egne erfaringer. Frem i tid vil det bli færre personer til å utføre tjenester pr. bruker. Hvis vi da kan bruke enkle hjelpemidler i form av velferdsteknologi for å lette arbeidet til de som utfører tjenestene, vil de kunne dekke flere brukere og gi mer omsorg. Det som er noe av problemet med dagens løsninger er at disse ofte ikke snakker samme språk, her har Arena Helseinnovasjon sett på muligheten for å gjøre kommunikasjonen mulig.

15 Hvor? Hvis vi ser på Sundmoen omsorgsboliger har vi et godt utgangspunkt for et pilot prosjekt innen Velferdsteknologi. Leilighetene ligger sentralt og har god dekning i forhold til data- og telefonnettverk. Dette er et moderne bygg med alt på en flate, det er gode forhold for utbygging av nettverk (trådløst eller kablet). Ingen tykke vegger med betong eller mur som kan blokkere eventuelle signaler. Det er 12 leiligheter og de er knyttet til hjemmetjenesten i Hokksund, hjemmetjenesten utfører her de samme oppgavene som de ville gjort ute i distriktene hos de hjemmeboende brukerne der. I brukergruppen som er på Sundmoen omsorgsboliger er det stor variasjon av behov, dette vil gjøre slik at vi kan teste ulike typer teknologi hos beboerne, alt etter som hva den enkelte har behov for.

16 Hvordan? Ved å ta utgangspunkt i den enkeltes brukers behov, vil vi kunne individuelt tilpasse boligen med forskjellige løsninger. Men vi burde også kunne levere en standard pakke til hver bolig. Eksempel på standardpakke: - Komfyrvakt - Brannvarsler - Lekkasjedetektor Eksempel på individuelltilpassing: - Bruker A: o Standardpakke o Fallsensor o Bevegelsessensor - Bruker B: o Standardpakke o Døråpner o Vindusalarm o Trygghetsalarm Senario: En Bruker på omsorgsboligen går fra leiligheten sin med ovnen på, dette er noe som kan skje oss alle. Når brukeren har gått ut av leiligheten og det ikke lenger registreres noen bevegelser i den, vil det gå en alarm til hjemmesykepleien (eventuelt pårørende) om at ovnen står på og ingen er i leiligheten, de vil da kunne ta opp en oversikt over leiligheten. For så og skru av ovnen fra en datamaskin/nettbrett. Dette var et senario som er kjent for de fleste av oss, det er også tatt ut fra en reel hendelse vi hadde på Sundmoen omsorgsbolig for kun et par år siden, det resulterte i at en fra hjemmesykepleien gikk inn og reddet ut personen og begge måtte til legevakt. Dette kunne hvert unngått ved bruk av velferdsteknologi.

17 Eksempler på teknologiske løsninger På dette bildet ser man forskjellige muligheter for omgivelseskontroll, alle sensorer kan fjernstyres fra en pc eller et nettbrett.

18 Her er det samlet et knippe tilleggstjenester som kan tas i bruk for og sikre brukeren ytterligere, f.eks. Digitalt legemøte og kommunikasjonsmodulen kan brukes til enkle videosamtaler med familie, venner, hjemmetjenesten og mange flere. Det kan også settes opp en dagsplanlegger som blir litt som en Outlook kalender som gir påminnelser om avtaler, medisiner pluss mye mer.

19 Tilleggsinformasjon Hvis du vil lære mer om velferdsteknologi kan du finne mer informasjon her; NOU for Innovasjon i Omsorg 2011:11 Arena Helseinnovasjon og løsningen til Care Tech Nettverksaktiviteter Arena Helseinnovasjon

20 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Torunn Ruud Olsen Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 033 Eventuelt Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 25/13 Eldreråd Saksopplysninger/vurderinger Reglement for Øvre Eiker Eldreråd: Revidering se vedlagte forslag Eldredagen 1. oktober: Program klart. Annonseres i Eikerbladet. Åpent møte om eldreomsorgen i Øvre Eiker Program fastsettes. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Begrunnelse 1