FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima"

Transkript

1 Foto: NGI FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?

2 Sammendrag CIENS arrangerte 7.februar 2012 et seminar «Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima- Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?» Bakgrunnen for at seminaret var en erkjennelse av manglende kunnskap om forventet effekter av klimaendringer knyttet til flere tilfeller av ekstremvær. Hyppigere og mer intense nedbørepisoder kan gi flere og mer alvorlige flommer og skred kan utløses oftere og på nye lokaliteter. Vi vet for lite om hvilke endringer i flom- og skredrisiko vi kan forvente i et endret klima og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Tiltak og beredskap må være basert på kunnskap! I workshopen deltok 35 forskere og andre fagpersoner som gjennom foredrag og gruppearbeider belyste og diskuterte kunnskapsbehovet inne flom og skred. Hovedvekt lå på naturfagene, men også samfunnsfagene var tungt representert i forhold til virkemidler og konsekvenser. representert. Målsettingen med seminaret var å oppnå en sterkere konsolidering av kunnskapen i CIENS instituttene og NGI rettet mot temaet flom og skred og å starte arbeidet med å utvikle en strategisk plattform for videre arbeid og posisjonering. Etter seminaret etablerte CIENS en arbeidsgruppe under ledelse av Anders Solheim NGI. Andre deltakere i gruppen har vært Hege Hisdal NVE, Anders Elverhøi og Nils Roar Sælthun begge UiO Institutt for Geofag, Brit Lisa Skjelkvåle NIVA, Toril Engen-Skaugen Met.no, Ronny Klæboe TØI, Martin Lund-Iversen NIBR og Jon Museth NINA. Resultatet av arbeidsgruppen er dokumentert i dette notatet. Notatet presenterer problemstillingene, drøfter utdannings- og kunnskapsstatus, samarbeidspotensialet i Oslo- miljøet og finansieringsmuligheter. Arbeidsutvalget foreslår at CIENS etablerer en faglig struktur f.eks. et faglig forum for «Skred og flom». NGI må være deltaker selv om de ikke er med i CIENS. Sentrale oppgaver for en slik faglig enhet vil være etablering av faglig møteplass, informasjonsutveksling, etablering av studentoppgaver og være en pådriver for videreutvikling av forskning og utdanning og initiere prosjektsøknader. Arbeidsgruppens notat behandles videre i CIENS med sikte på å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger. Oslo, juni 2013 Haakon Thaulow CIENS Forskningsforum

3 Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra? Problemstilling- hensikt med notatet Skred og flom er naturfenomener som på hver sin måte truer mennesker og menneskelig aktivitet. I perioder med unormale eller ekstreme meteorologiske forhold vil flom ofte medføre visse typer skred, og når skred og flom opptrer samlet fører dette til store materielle skader og ofte med tap av menneskeliv. Selv om denne type naturfenomener opptrer jevnlig, og vi har en landsdekkende varsling av flom og noen skredtyper, er det fortsatt en utfordring å varsle med stor nøyaktig tidsmessig så vel som geografisk. Internasjonal forskning viser at konsekvensene av ekstremvær og dermed skred og flom, er avhengig av hvor godt forberedt myndigheter, virksomheter og befolkning er på at uventete situasjoner kan oppstå, og hvilken motstandsdyktighet som er bygget inn i infrastruktur. Vi er inne i en periode med klima i endring og vi vet for lite om effekten av disse endringene særlig med hensyn på endret skredrisiko og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Det er spesielt mangel på kunnskap om hvordan vi skal koble den naturvitenskapelige viten om flom og skred med de mer samfunnstrettete aspekter, jfr. risiko, sårbarhet og kostander. Instituttene i CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn) og NGI (Norges geotekniske institutt) i Osloregionen utgjør et sterkt fagmiljø som samlet dekker de aller fleste aspektene innenfor temaet flom og skred, både innen naturfagene og samfunnsfagene. De 10 kunnskapsmiljøene som står bak dette dokumentet har som mål å samarbeide tett om felles problemstillinger, både i forhold til FoU, og til utdanning. På denne måten kan problemstillingene synliggjøres og bidra til at samfunnet er bedre rustet til å møte framtidens utfordringer. Ved at miljøene også omfatter etater og konsulentbedrifter ligger det godt til rette for at FoU resultater raskt kan anvendes både i forvaltningen og i praktisk rådgiving for samfunnet. På denne måten kan FoU miljøene i Osloregionen bidra til at vi skal kunne leve med farene for flom og skred. Etter mange episoder med ekstremvær, flom og skred i 2011 og 2012, er det betydelig politisk fokus på området. Olje- og energidepartementet fremmet en stortingsmelding om tiltak mot flom og skred i mars 2012 (St. meld nr.15 ( ) Hvordan leve med farene - om flom og skred og Miljøverndepartementet har fulgt opp NOU-en om Klimatilpasning (NOU 2010:10). St. meld 33 ( ) Klimatilpasning i Norge ble lagt frem av Miljøverndepartementet 7. maii KLIF`s rapport om klimatiltak ( Klimakur ) og med klimameldingen (St. meld nr. 21( ) Norsk klimapolitikk settes fokuset på utslippsreduksjoner. De foreslåtte tiltak for å redusere flom- og skredskader i dag og i fremtiden, bør være kunnskapsbaserte, problemdrevne og

4 løsningsorienterte. Statlig farekartlegging viser at mer enn mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom eller skred. Forskningsmidler rettet mot klimaeffekter og klimatilpasning har ikke fått det løftet Klima21- utvalget la opp til, jfr. Statsbudsjettet for I tillegg sier Stortingsmelding 15, om flom og skred, at det ikke er nye bevilgninger knyttet til meldingen. Dette gjør det ennå mer nødvendig å samle og koordinere forskningsressursene. Her har Oslo-regionen både et ansvar og muligheter. Mange miljøer har utviklet kompetanse som det må bygges videre på, og som kan styrkes ved økt grad av samarbeid i regionen. Et godt eksempel er det vellykkete samarbeidet mellom NGI og UiO innen forskning og utdanning rettet mot skred i regi av SFF-en International Center for Geohazards (ICG). Dette dokumentet beskriver kort den samlede kompetansen og peker på mulige tema for samarbeid. Hensikten med dokumentet er først og fremst å: Fremstå som et samlet, tverrfaglig miljø som kan argumentere overfor regionale og sentrale og lokale myndigheter, samt næringslivet, i forhold til problemer som må løses innen temaet flom og skred. Synliggjøre (for politikere, bevilgende myndigheter, NFR og departementene samt medier) hvilken samlet kompetanse Oslo miljøet besitter. Påvirke nasjonale strategier og utlysninger gjennom felles innspill og være et underlag for posisjonering i forhold til utlysinger av forskningsmidler innen flom- og skredproblematikk. Både i forhold til NFR og EU vil det kunne være en styrke å fremstå samlet i stedet for 10 individuelle institutter. Utdannings- og kunnskapsstatus Som det fremgår av sammenstillingene for de 10 kunnskapsmiljøene (nedenfor), spenner de bredt, både naturvitenskapelig og innenfor samfunnsfag og økonomi. Det er svært få problemstillinger som ikke kan dekkes, enten av en institusjon alene eller i felleskap. At samfunnssektoren er såpass sterkt representert, ved CICERO, TØI og NIBR, er en styrke for Oslomiljøet og kan gjøre veien kortere til direkte samfunnsanvendelse av forskningsresultater. NVE driver egen FoU-aktivitet innen flom og skred og kan gjennom sitt forvaltningsansvar for disse områdene bidra med kunnskap om forvaltningsmessig relevans for ulike initiativ. NGI har en anvendt profil i sin forskning, med et uttrykt mål om anvendelse av FoU-resultater raskt i praktiske prosjekter knyttet til naturfarer. De aktuelle kunnskapsmiljøene er alle forskjellige og har i all hovedsak forskjellig faglig hovedfokus. En viss grad av faglig overlapp finnes mellom miljøene, men på en måte som utfyller hverandre og er nyttig for samarbeid, heller enn at det er et problem. Imidlertid er det et problem at det er få arenaer der organisasjonene kan drive idéutveksling og utnytte den faglige synergien. Til tross for at Oslomiljøene dekker de fleste relevante områder, kan også kompetansehull identifiseres. De siste års kraftige hendelser knyttet til stormer og lokalt bygevær, har satt fokus på flom i urbane områder samt stormflo langs kysten. Klimaendringer med økt forekomst av kraftige lokal nedbør og havnivåstigning forventes å øke utfordringene. Dette er også områder der forvaltningsansvaret er uklart. Oslomiljøet dekker i liten grad urbanhydrologi. Når det gjelder stormflo, har NGI bygget opp kompetanse knyttet til gruppa for flodbølgeberegninger. Etter de siste års kraftige stormer er stormflo også omtalt i Stortingsmelding 15.

5 Innen flom er det behov for mer helhetlig tenking rundt sikring. Biologiske forhold, etablering av buffersoner og restaurering av vassdrag er viktige stikkord her. Betydningen av intakt landskap er også identifisert som et viktig element i forskning rundt flom og skred i St. meld. nr. 15 ( ). Her bør Oslomiljøet ha en klar fordel dersom man klarer å samle krefter fra de forskjellige organisasjonene med dette som hovedfokus. Fig 1: Oversikt over fagmiljøene relevant for skred og flom i CIENS inkludert NGI (NVE omtale: avsluttes med FoU innen flom og skred) Som en utfordring kan også påpekes at det stadig er betydelig avstand mellom naturfagene og samfunnsfagene, selv om det konstateres en positiv utvikling her, bl.a. gjennom CIENSsamarbeidet. Dette gjelder så vel innen utdanning som i forskning (og også i oppdragsprosjekter). Noen viktige stikkord her er risikoadferd og -aksept, beslutningssystemer og kost/nytte analyser. Med mulig unntak av temaet urban hydrologi og drenering, er det ingen store kompetansehull blant de miljøene som er representert i dette dokumentet. Samlet har fagmiljøene noen utfordringer, også fordi det utdannes for få kandidater innenfor enkelte viktige fagfelt (nedenfor). Den største utfordringen er å få til et bedre og mer utstrakt samarbeid på prosjektbasis mellom miljøene, der kompetansen finnes, og på tvers av faggrensene. Der kompetanse mangler og ikke kan skaffes innen gruppa, bør man være åpen for å hente slik kompetanse utenfra.

6 Universitetet i Oslo bidrar gjennom å utdanne kandidater med god og bred naturfaglig kompetanse, samt å ha fokus på klimaendringer, både de langsiktige og naturlige så vel som de menneskeskapte endringene (Fig. 2). Fig. 2 Eksempler på relevante utdanningsprogram ved Institutt for geofag. Tilsvarende program finnes også på doktorgradsnivå. I nevnte stortingsmelding om flom og skred poengteres nettopp dagens mangel på fagfolk og behovet for å øke utdanningskapasiteten innen disse temaene. Meldingen påpeker også ganske riktig at i bunnen av en økt spesialistutdanning er grunnleggende forståelse av klimasystemene og av de hydrologiske og geologiske prosessene innen flom og skred viktig. Her har UiO sterke fagmiljøer og utdanningstilbud innen alle relevante fagfelt og bør kunne være en sterk aktør i å bidra til at behovet for kompetanse dekkes. Imidlertid ligger det også en del utfordringer hos universitetet i, til en viss grad, å tilpasse utdanningen til behovet fra omverdenen. Flere forhold som kan bedre denne situasjonen er som følger: Samarbeid på tvers av faggrenser (institutt- og fakultetsgrenser). Skred og flom har per i dag lite fokus i for eksempel de samfunnsvitenskapelige miljøene ved Universitetet i Oslo. Det er viktig at disse fagmiljøene engasjeres til å gå inn i denne type problemstillinger. Det er en utfordring å definere relevante tverrfaglige problemstillinger for master- og doktorgradsoppgaver som dekker flere fagfelt. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom koplede oppgaver, der samfunnsvitere og naturvitere angriper og løser hver sine deler av en felles problemstilling, i samarbeid. Denne type prosjektarbeid ville kreve tverrfaglighet på veiledersiden så vel som hos studentene. Slike prosjekter vil danne grobunn for at tverrfaglighet er en naturlig måte å jobbe på. Juridiske aspekter er også et tema i denne sammenhengen, i og med at juridiske forhold knyttet til ansvar og forsikring ved naturskade ofte er uavklarte spørsmål. Systematisk informasjonsutveksling mellom UiO og instituttene/etatene. Universitet må få innblikk i aktuelle problemstillinger fra institutter og direktorater og på sin side informere om egen utdannings- og forskningsaktivitet, slik at det kan tilrettelegges for relevante master- og doktorgardsoppgaver.

7 Økning i antall master- og doktorgradskandidater innenfor emnene flom og skred. Forskningsinstituttene bør i større grad bistå med veilederkompetanse, samt med å definere relevante oppgaver. Et viktig tiltak vil være økt formell kopling mellom instituttene og UiO gjennom II er stillinger. Økt fokus på grunnutdanning i basisfag som fysikk og matematikk. Dette gjelder for eksempel den fysiske bakgrunnsforståelsen knyttet til skredskreddynamikk og hydrologiske prosesser og modellering av skred- og flomprosesser. Utvikling av master- og doktorgradsprogram. Gjennom SFF-en International Center for Geohazards (ICG) har UiO og NGI utviklet et eget master- og doktorgradsprogram innen geofarer (geohazard). Denne type program bør videreutvikles til ikke bare å dekke de naturvitenskaplige aspekter, men også ta inn over seg de samfunnsvitenskapelige aspekter. Samarbeid i Oslo-miljøet Det er flere gode eksempler på samarbeidsprosjekter, som går på tvers av fagdisipliner, mellom Oslo-miljøene de siste årene. Innenfor NORKLIMA programmet har flere av instituttene samarbeidet om prosjekter med fokus på skred som GeoExtreme, GeoTrans, og nå det pågående InfraRisk. Videre er det store EU-prosjektet SAFELAND (fokus på skred, ledet av NGI) et prosjekt som kan tjene som en modell. Prosjektet har over 30 partnere fra 13 forskjellige land, og det legges stor vekt på samfunnsmessige forhold som demografi. Deler av dette prosjektet kan evt. nedskaleres til norske forhold. Metodikk, samarbeidsforhold, resultater og ideer fra dette prosjektet kan videreføres for Norge. I et stort EU-prosjekt som fokuserte på bl.a. flom og klimaendringer (WATer and global CHange- WATCH) deltok både UiO og NVE. Flere problemstillinger herfra følges opp i nye internasjonale og nasjonale prosjekter. NVE deltar dessuten i et EU-COST-action om flom. Videre foregår det også samarbeid innen mer operative funksjoner/tjenester både internasjonalt innen flomforvaltning og klimatilpasning (EU-prosjektet SAWA og EWENT (Extreme Weather Impacts on Transport Networks in Europe) og nasjonalt, for eksempel innen flomvarsling (NVE og Meteorologisk institutt) og regional snøskredvarsling (met.no, NVE og NGI). Innen generell klimatilpasning er prosjektet Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN) et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid prosjektet (avsluttet i 2012) ble ledet av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og i tillegg deltok CIENS-medlemmene CICERO, NIBR og Meteorologisk institutt. Et mer utstrakt samarbeid mellom miljøene i Oslo vil best kunne utvikles gjennom konkrete prosjekter. Disse vil sjelden kunne omfatte alle 10 organisasjoner, men kanskje mer typisk 2-5 av organisasjonene. Det er derfor viktig å få til flere prosjekter slik at man på sikt får til et bredt samarbeid mellom flest mulig. Et økt samarbeid, som blant annet innebærer kopling mellom naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige miljøer, kan være med på å gjøre forskningen mer anvendbar, og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen. Institutter og etater med nær kobling mot sine deler av forvaltningen kan bidra i formidling av viktige forskningsresultater til samfunnet, og tilrettelegge kunnskapen bedre for anvendelse i beslutningsapparatet. Dette kan bidra til med utstrakt bruk av faglige råd fra ekspertnivået til beslutningstakere og til å klargjøre ansvar og roller i utforming av strategier for å håndtere samfunnsmessig risikoen knyttet til flom og skred. Et samlet og sterkt Oslo miljø innen flom og skred vil også kunne påvirke fremtidige utlysninger av forskningsmidler i større grad, ved å levere felles innspill.

8 Finansieringsmuligheter Relevante utlysninger fra Norges forskningsråd er den mest relevante finansieringsmuligheten. Miljøene må her posisjonere seg i forhold til kommende utlysninger. Særlig er det nye klimaprogrammet (etter NORKLIMA) interessant. Her er første utlysning kommet, men programmet starter opp med full tyngde i 2014.I tillegg bør de ti miljøene, med et mer utstrakt samarbeid, også kunne fremstå som en sterk aktør i fremtidige søknader til EU. Finansiering fra andre kilder, som industri samt statlige- og kommunale prosjekt, kan også være en mulighet. Veien fremover Med bedre intern kommunikasjon og et mer utstrakt samarbeid, vil de ti miljøene utgjøre en sterk og samlet tverrfaglig enhet, som dekker sentrale aspekter ved fagfeltet. Viktig tiltak for å nå disse målene vil være å etablerere et felles faglig forum for «Skred og Flom» under CIENS. NGI må her være med selv om NGI ikke er medlem i CIENS. Sentrale oppgaver for forumet vil være: 1. Etablere en fast faglig møteplass i form av faste møter/lunsjseminarer 2. Utveksling av informasjon om relevante konferanser og søknader 3. Etablere felles rutiner for studentoppgaver, sommerjobber, hospitering eller lignende. 4. Bidra til å definere problemstillinger for felles, tverrfaglige studentoppgaver. 5. Utarbeide felles informasjonsmateriell inkludert en webside. 6. Være en pådriver for videreutvikling av samarbeidet innen forskning og utdanning innen skred og flom og initiere prosjektsøknader. En rask organisering og mobilisering er helt nødvendig for å kunne posisjonere miljøene i forhold til det nye klimaprogrammet i Forskningsrådet (KLIMAFORSK) og EUs Horizon 2020, som begge starter i Et helt essensielt tiltak er at det under CIENS opprettes en organisert faglig struktur faglig møteplass - som ivaretar de sentrale oppgavene 1 6.

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Geohazards and the transport sector under climate change

Geohazards and the transport sector under climate change NORKLIMA - Brukerseminar Geohazards and the transport sector under climate change Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Samferdselsdepartementet, 20. september, 2007 Geoextreme (NGU, NGI, Bjerknes,

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Samarbeidsavtalen BKK-UiB. Utlysning av midler for tildeling i 2013.

Samarbeidsavtalen BKK-UiB. Utlysning av midler for tildeling i 2013. U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsadministrativ avdeling Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet DP1 Naturskadestrategi Gordana Petkovic, Vegdirektoratet NIFS-etatenes roller i det nasjonale arbeidet med naturfare Hva sier styrende dokumenter? Er det god forståelse for hverandres utgangspunkt? Hva

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Strategiplan for CREE i perioden

Strategiplan for CREE i perioden S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Forskningspolitisk seminar 3. november Forskningsinstituttenes

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført Arbeidsplan for NRØA for 2016-2020 Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført 21.09.16 Universitets- og høgskolerådet vedtok 21. januar 2015 en ny strategi for UHR for 2015-2019 med følgene fire mål med tilhørende

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Strategidokument for NSEP

Strategidokument for NSEP Strategidokument for NSEP 2010-2015 Bakgrunn Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er en tverrfaglig forskningsarena ved NTNU som ble etablert på bakgrunn av en femårig prosjektbevilgning

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet AdaptCRVA Et prosjekt i programmet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet Foto: www.luth.no SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 8/17 23.02.2017 Dato: 10.02.2017 Arkivsaksnr: 2014/11859 Organisering av universitetets strategiske satsinger - Forslag til organisering

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført , justert

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført , justert Arbeidsplan for NRØA for 2016-2020 Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført 21.09.16, justert 18.10.16 Universitets- og høgskolerådet vedtok 21. januar 2015 en ny strategi for UHR for 2015-2019 med følgene

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD Presentasjon av SDs forskningsstrategi Paal Iversen FoU-koordinator SD Teknologidagene Trondheim Kort om budsjettet 2012: 17,6 mill. kr til utredninger 155,5 mill. kr til samferdselsforskning 74,5 til

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer