FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima"

Transkript

1 Foto: NGI FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?

2 Sammendrag CIENS arrangerte 7.februar 2012 et seminar «Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima- Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?» Bakgrunnen for at seminaret var en erkjennelse av manglende kunnskap om forventet effekter av klimaendringer knyttet til flere tilfeller av ekstremvær. Hyppigere og mer intense nedbørepisoder kan gi flere og mer alvorlige flommer og skred kan utløses oftere og på nye lokaliteter. Vi vet for lite om hvilke endringer i flom- og skredrisiko vi kan forvente i et endret klima og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Tiltak og beredskap må være basert på kunnskap! I workshopen deltok 35 forskere og andre fagpersoner som gjennom foredrag og gruppearbeider belyste og diskuterte kunnskapsbehovet inne flom og skred. Hovedvekt lå på naturfagene, men også samfunnsfagene var tungt representert i forhold til virkemidler og konsekvenser. representert. Målsettingen med seminaret var å oppnå en sterkere konsolidering av kunnskapen i CIENS instituttene og NGI rettet mot temaet flom og skred og å starte arbeidet med å utvikle en strategisk plattform for videre arbeid og posisjonering. Etter seminaret etablerte CIENS en arbeidsgruppe under ledelse av Anders Solheim NGI. Andre deltakere i gruppen har vært Hege Hisdal NVE, Anders Elverhøi og Nils Roar Sælthun begge UiO Institutt for Geofag, Brit Lisa Skjelkvåle NIVA, Toril Engen-Skaugen Met.no, Ronny Klæboe TØI, Martin Lund-Iversen NIBR og Jon Museth NINA. Resultatet av arbeidsgruppen er dokumentert i dette notatet. Notatet presenterer problemstillingene, drøfter utdannings- og kunnskapsstatus, samarbeidspotensialet i Oslo- miljøet og finansieringsmuligheter. Arbeidsutvalget foreslår at CIENS etablerer en faglig struktur f.eks. et faglig forum for «Skred og flom». NGI må være deltaker selv om de ikke er med i CIENS. Sentrale oppgaver for en slik faglig enhet vil være etablering av faglig møteplass, informasjonsutveksling, etablering av studentoppgaver og være en pådriver for videreutvikling av forskning og utdanning og initiere prosjektsøknader. Arbeidsgruppens notat behandles videre i CIENS med sikte på å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger. Oslo, juni 2013 Haakon Thaulow CIENS Forskningsforum

3 Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra? Problemstilling- hensikt med notatet Skred og flom er naturfenomener som på hver sin måte truer mennesker og menneskelig aktivitet. I perioder med unormale eller ekstreme meteorologiske forhold vil flom ofte medføre visse typer skred, og når skred og flom opptrer samlet fører dette til store materielle skader og ofte med tap av menneskeliv. Selv om denne type naturfenomener opptrer jevnlig, og vi har en landsdekkende varsling av flom og noen skredtyper, er det fortsatt en utfordring å varsle med stor nøyaktig tidsmessig så vel som geografisk. Internasjonal forskning viser at konsekvensene av ekstremvær og dermed skred og flom, er avhengig av hvor godt forberedt myndigheter, virksomheter og befolkning er på at uventete situasjoner kan oppstå, og hvilken motstandsdyktighet som er bygget inn i infrastruktur. Vi er inne i en periode med klima i endring og vi vet for lite om effekten av disse endringene særlig med hensyn på endret skredrisiko og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Det er spesielt mangel på kunnskap om hvordan vi skal koble den naturvitenskapelige viten om flom og skred med de mer samfunnstrettete aspekter, jfr. risiko, sårbarhet og kostander. Instituttene i CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn) og NGI (Norges geotekniske institutt) i Osloregionen utgjør et sterkt fagmiljø som samlet dekker de aller fleste aspektene innenfor temaet flom og skred, både innen naturfagene og samfunnsfagene. De 10 kunnskapsmiljøene som står bak dette dokumentet har som mål å samarbeide tett om felles problemstillinger, både i forhold til FoU, og til utdanning. På denne måten kan problemstillingene synliggjøres og bidra til at samfunnet er bedre rustet til å møte framtidens utfordringer. Ved at miljøene også omfatter etater og konsulentbedrifter ligger det godt til rette for at FoU resultater raskt kan anvendes både i forvaltningen og i praktisk rådgiving for samfunnet. På denne måten kan FoU miljøene i Osloregionen bidra til at vi skal kunne leve med farene for flom og skred. Etter mange episoder med ekstremvær, flom og skred i 2011 og 2012, er det betydelig politisk fokus på området. Olje- og energidepartementet fremmet en stortingsmelding om tiltak mot flom og skred i mars 2012 (St. meld nr.15 ( ) Hvordan leve med farene - om flom og skred og Miljøverndepartementet har fulgt opp NOU-en om Klimatilpasning (NOU 2010:10). St. meld 33 ( ) Klimatilpasning i Norge ble lagt frem av Miljøverndepartementet 7. maii KLIF`s rapport om klimatiltak ( Klimakur ) og med klimameldingen (St. meld nr. 21( ) Norsk klimapolitikk settes fokuset på utslippsreduksjoner. De foreslåtte tiltak for å redusere flom- og skredskader i dag og i fremtiden, bør være kunnskapsbaserte, problemdrevne og

4 løsningsorienterte. Statlig farekartlegging viser at mer enn mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom eller skred. Forskningsmidler rettet mot klimaeffekter og klimatilpasning har ikke fått det løftet Klima21- utvalget la opp til, jfr. Statsbudsjettet for I tillegg sier Stortingsmelding 15, om flom og skred, at det ikke er nye bevilgninger knyttet til meldingen. Dette gjør det ennå mer nødvendig å samle og koordinere forskningsressursene. Her har Oslo-regionen både et ansvar og muligheter. Mange miljøer har utviklet kompetanse som det må bygges videre på, og som kan styrkes ved økt grad av samarbeid i regionen. Et godt eksempel er det vellykkete samarbeidet mellom NGI og UiO innen forskning og utdanning rettet mot skred i regi av SFF-en International Center for Geohazards (ICG). Dette dokumentet beskriver kort den samlede kompetansen og peker på mulige tema for samarbeid. Hensikten med dokumentet er først og fremst å: Fremstå som et samlet, tverrfaglig miljø som kan argumentere overfor regionale og sentrale og lokale myndigheter, samt næringslivet, i forhold til problemer som må løses innen temaet flom og skred. Synliggjøre (for politikere, bevilgende myndigheter, NFR og departementene samt medier) hvilken samlet kompetanse Oslo miljøet besitter. Påvirke nasjonale strategier og utlysninger gjennom felles innspill og være et underlag for posisjonering i forhold til utlysinger av forskningsmidler innen flom- og skredproblematikk. Både i forhold til NFR og EU vil det kunne være en styrke å fremstå samlet i stedet for 10 individuelle institutter. Utdannings- og kunnskapsstatus Som det fremgår av sammenstillingene for de 10 kunnskapsmiljøene (nedenfor), spenner de bredt, både naturvitenskapelig og innenfor samfunnsfag og økonomi. Det er svært få problemstillinger som ikke kan dekkes, enten av en institusjon alene eller i felleskap. At samfunnssektoren er såpass sterkt representert, ved CICERO, TØI og NIBR, er en styrke for Oslomiljøet og kan gjøre veien kortere til direkte samfunnsanvendelse av forskningsresultater. NVE driver egen FoU-aktivitet innen flom og skred og kan gjennom sitt forvaltningsansvar for disse områdene bidra med kunnskap om forvaltningsmessig relevans for ulike initiativ. NGI har en anvendt profil i sin forskning, med et uttrykt mål om anvendelse av FoU-resultater raskt i praktiske prosjekter knyttet til naturfarer. De aktuelle kunnskapsmiljøene er alle forskjellige og har i all hovedsak forskjellig faglig hovedfokus. En viss grad av faglig overlapp finnes mellom miljøene, men på en måte som utfyller hverandre og er nyttig for samarbeid, heller enn at det er et problem. Imidlertid er det et problem at det er få arenaer der organisasjonene kan drive idéutveksling og utnytte den faglige synergien. Til tross for at Oslomiljøene dekker de fleste relevante områder, kan også kompetansehull identifiseres. De siste års kraftige hendelser knyttet til stormer og lokalt bygevær, har satt fokus på flom i urbane områder samt stormflo langs kysten. Klimaendringer med økt forekomst av kraftige lokal nedbør og havnivåstigning forventes å øke utfordringene. Dette er også områder der forvaltningsansvaret er uklart. Oslomiljøet dekker i liten grad urbanhydrologi. Når det gjelder stormflo, har NGI bygget opp kompetanse knyttet til gruppa for flodbølgeberegninger. Etter de siste års kraftige stormer er stormflo også omtalt i Stortingsmelding 15.

5 Innen flom er det behov for mer helhetlig tenking rundt sikring. Biologiske forhold, etablering av buffersoner og restaurering av vassdrag er viktige stikkord her. Betydningen av intakt landskap er også identifisert som et viktig element i forskning rundt flom og skred i St. meld. nr. 15 ( ). Her bør Oslomiljøet ha en klar fordel dersom man klarer å samle krefter fra de forskjellige organisasjonene med dette som hovedfokus. Fig 1: Oversikt over fagmiljøene relevant for skred og flom i CIENS inkludert NGI (NVE omtale: avsluttes med FoU innen flom og skred) Som en utfordring kan også påpekes at det stadig er betydelig avstand mellom naturfagene og samfunnsfagene, selv om det konstateres en positiv utvikling her, bl.a. gjennom CIENSsamarbeidet. Dette gjelder så vel innen utdanning som i forskning (og også i oppdragsprosjekter). Noen viktige stikkord her er risikoadferd og -aksept, beslutningssystemer og kost/nytte analyser. Med mulig unntak av temaet urban hydrologi og drenering, er det ingen store kompetansehull blant de miljøene som er representert i dette dokumentet. Samlet har fagmiljøene noen utfordringer, også fordi det utdannes for få kandidater innenfor enkelte viktige fagfelt (nedenfor). Den største utfordringen er å få til et bedre og mer utstrakt samarbeid på prosjektbasis mellom miljøene, der kompetansen finnes, og på tvers av faggrensene. Der kompetanse mangler og ikke kan skaffes innen gruppa, bør man være åpen for å hente slik kompetanse utenfra.

6 Universitetet i Oslo bidrar gjennom å utdanne kandidater med god og bred naturfaglig kompetanse, samt å ha fokus på klimaendringer, både de langsiktige og naturlige så vel som de menneskeskapte endringene (Fig. 2). Fig. 2 Eksempler på relevante utdanningsprogram ved Institutt for geofag. Tilsvarende program finnes også på doktorgradsnivå. I nevnte stortingsmelding om flom og skred poengteres nettopp dagens mangel på fagfolk og behovet for å øke utdanningskapasiteten innen disse temaene. Meldingen påpeker også ganske riktig at i bunnen av en økt spesialistutdanning er grunnleggende forståelse av klimasystemene og av de hydrologiske og geologiske prosessene innen flom og skred viktig. Her har UiO sterke fagmiljøer og utdanningstilbud innen alle relevante fagfelt og bør kunne være en sterk aktør i å bidra til at behovet for kompetanse dekkes. Imidlertid ligger det også en del utfordringer hos universitetet i, til en viss grad, å tilpasse utdanningen til behovet fra omverdenen. Flere forhold som kan bedre denne situasjonen er som følger: Samarbeid på tvers av faggrenser (institutt- og fakultetsgrenser). Skred og flom har per i dag lite fokus i for eksempel de samfunnsvitenskapelige miljøene ved Universitetet i Oslo. Det er viktig at disse fagmiljøene engasjeres til å gå inn i denne type problemstillinger. Det er en utfordring å definere relevante tverrfaglige problemstillinger for master- og doktorgradsoppgaver som dekker flere fagfelt. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom koplede oppgaver, der samfunnsvitere og naturvitere angriper og løser hver sine deler av en felles problemstilling, i samarbeid. Denne type prosjektarbeid ville kreve tverrfaglighet på veiledersiden så vel som hos studentene. Slike prosjekter vil danne grobunn for at tverrfaglighet er en naturlig måte å jobbe på. Juridiske aspekter er også et tema i denne sammenhengen, i og med at juridiske forhold knyttet til ansvar og forsikring ved naturskade ofte er uavklarte spørsmål. Systematisk informasjonsutveksling mellom UiO og instituttene/etatene. Universitet må få innblikk i aktuelle problemstillinger fra institutter og direktorater og på sin side informere om egen utdannings- og forskningsaktivitet, slik at det kan tilrettelegges for relevante master- og doktorgardsoppgaver.

7 Økning i antall master- og doktorgradskandidater innenfor emnene flom og skred. Forskningsinstituttene bør i større grad bistå med veilederkompetanse, samt med å definere relevante oppgaver. Et viktig tiltak vil være økt formell kopling mellom instituttene og UiO gjennom II er stillinger. Økt fokus på grunnutdanning i basisfag som fysikk og matematikk. Dette gjelder for eksempel den fysiske bakgrunnsforståelsen knyttet til skredskreddynamikk og hydrologiske prosesser og modellering av skred- og flomprosesser. Utvikling av master- og doktorgradsprogram. Gjennom SFF-en International Center for Geohazards (ICG) har UiO og NGI utviklet et eget master- og doktorgradsprogram innen geofarer (geohazard). Denne type program bør videreutvikles til ikke bare å dekke de naturvitenskaplige aspekter, men også ta inn over seg de samfunnsvitenskapelige aspekter. Samarbeid i Oslo-miljøet Det er flere gode eksempler på samarbeidsprosjekter, som går på tvers av fagdisipliner, mellom Oslo-miljøene de siste årene. Innenfor NORKLIMA programmet har flere av instituttene samarbeidet om prosjekter med fokus på skred som GeoExtreme, GeoTrans, og nå det pågående InfraRisk. Videre er det store EU-prosjektet SAFELAND (fokus på skred, ledet av NGI) et prosjekt som kan tjene som en modell. Prosjektet har over 30 partnere fra 13 forskjellige land, og det legges stor vekt på samfunnsmessige forhold som demografi. Deler av dette prosjektet kan evt. nedskaleres til norske forhold. Metodikk, samarbeidsforhold, resultater og ideer fra dette prosjektet kan videreføres for Norge. I et stort EU-prosjekt som fokuserte på bl.a. flom og klimaendringer (WATer and global CHange- WATCH) deltok både UiO og NVE. Flere problemstillinger herfra følges opp i nye internasjonale og nasjonale prosjekter. NVE deltar dessuten i et EU-COST-action om flom. Videre foregår det også samarbeid innen mer operative funksjoner/tjenester både internasjonalt innen flomforvaltning og klimatilpasning (EU-prosjektet SAWA og EWENT (Extreme Weather Impacts on Transport Networks in Europe) og nasjonalt, for eksempel innen flomvarsling (NVE og Meteorologisk institutt) og regional snøskredvarsling (met.no, NVE og NGI). Innen generell klimatilpasning er prosjektet Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN) et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid prosjektet (avsluttet i 2012) ble ledet av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og i tillegg deltok CIENS-medlemmene CICERO, NIBR og Meteorologisk institutt. Et mer utstrakt samarbeid mellom miljøene i Oslo vil best kunne utvikles gjennom konkrete prosjekter. Disse vil sjelden kunne omfatte alle 10 organisasjoner, men kanskje mer typisk 2-5 av organisasjonene. Det er derfor viktig å få til flere prosjekter slik at man på sikt får til et bredt samarbeid mellom flest mulig. Et økt samarbeid, som blant annet innebærer kopling mellom naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige miljøer, kan være med på å gjøre forskningen mer anvendbar, og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen. Institutter og etater med nær kobling mot sine deler av forvaltningen kan bidra i formidling av viktige forskningsresultater til samfunnet, og tilrettelegge kunnskapen bedre for anvendelse i beslutningsapparatet. Dette kan bidra til med utstrakt bruk av faglige råd fra ekspertnivået til beslutningstakere og til å klargjøre ansvar og roller i utforming av strategier for å håndtere samfunnsmessig risikoen knyttet til flom og skred. Et samlet og sterkt Oslo miljø innen flom og skred vil også kunne påvirke fremtidige utlysninger av forskningsmidler i større grad, ved å levere felles innspill.

8 Finansieringsmuligheter Relevante utlysninger fra Norges forskningsråd er den mest relevante finansieringsmuligheten. Miljøene må her posisjonere seg i forhold til kommende utlysninger. Særlig er det nye klimaprogrammet (etter NORKLIMA) interessant. Her er første utlysning kommet, men programmet starter opp med full tyngde i 2014.I tillegg bør de ti miljøene, med et mer utstrakt samarbeid, også kunne fremstå som en sterk aktør i fremtidige søknader til EU. Finansiering fra andre kilder, som industri samt statlige- og kommunale prosjekt, kan også være en mulighet. Veien fremover Med bedre intern kommunikasjon og et mer utstrakt samarbeid, vil de ti miljøene utgjøre en sterk og samlet tverrfaglig enhet, som dekker sentrale aspekter ved fagfeltet. Viktig tiltak for å nå disse målene vil være å etablerere et felles faglig forum for «Skred og Flom» under CIENS. NGI må her være med selv om NGI ikke er medlem i CIENS. Sentrale oppgaver for forumet vil være: 1. Etablere en fast faglig møteplass i form av faste møter/lunsjseminarer 2. Utveksling av informasjon om relevante konferanser og søknader 3. Etablere felles rutiner for studentoppgaver, sommerjobber, hospitering eller lignende. 4. Bidra til å definere problemstillinger for felles, tverrfaglige studentoppgaver. 5. Utarbeide felles informasjonsmateriell inkludert en webside. 6. Være en pådriver for videreutvikling av samarbeidet innen forskning og utdanning innen skred og flom og initiere prosjektsøknader. En rask organisering og mobilisering er helt nødvendig for å kunne posisjonere miljøene i forhold til det nye klimaprogrammet i Forskningsrådet (KLIMAFORSK) og EUs Horizon 2020, som begge starter i Et helt essensielt tiltak er at det under CIENS opprettes en organisert faglig struktur faglig møteplass - som ivaretar de sentrale oppgavene 1 6.

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet AdaptCRVA Et prosjekt i programmet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet Foto: www.luth.no SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet Sammendrag Organisering av klimaforskningen i Bergen Det forventes et økende behov for forskningsbasert

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning Fiskehelse Forskningsbasert utdanning Hvordan kan vi styrke utdanningen? FISKEHELSESTUDIET- 5 årig Opprettet ved UiB og UiT i 1990 - Kunnskapsbehov Utdanningen i fiskehelse har en naturvitenskapelig basis

Detaljer

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene

Detaljer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken 1. Presentasjon av mulig pilot-prosjekt 2. Klimatilpasningsmeldingen UniCS: Mission, Objectives and Scope Improve knowledge of present and future climate, climate

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Senter/program for konkurransepolitikk Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Forhistorie Sterk fagmiljø for næringsøkonomisk forskning i Bergen Aksen NHH, UiB, SNF Mangeårige NFR- prosjekter

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer