FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima

Transkript

1 Foto: NGI FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?

2 Sammendrag CIENS arrangerte 7.februar 2012 et seminar «Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima- Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?» Bakgrunnen for at seminaret var en erkjennelse av manglende kunnskap om forventet effekter av klimaendringer knyttet til flere tilfeller av ekstremvær. Hyppigere og mer intense nedbørepisoder kan gi flere og mer alvorlige flommer og skred kan utløses oftere og på nye lokaliteter. Vi vet for lite om hvilke endringer i flom- og skredrisiko vi kan forvente i et endret klima og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Tiltak og beredskap må være basert på kunnskap! I workshopen deltok 35 forskere og andre fagpersoner som gjennom foredrag og gruppearbeider belyste og diskuterte kunnskapsbehovet inne flom og skred. Hovedvekt lå på naturfagene, men også samfunnsfagene var tungt representert i forhold til virkemidler og konsekvenser. representert. Målsettingen med seminaret var å oppnå en sterkere konsolidering av kunnskapen i CIENS instituttene og NGI rettet mot temaet flom og skred og å starte arbeidet med å utvikle en strategisk plattform for videre arbeid og posisjonering. Etter seminaret etablerte CIENS en arbeidsgruppe under ledelse av Anders Solheim NGI. Andre deltakere i gruppen har vært Hege Hisdal NVE, Anders Elverhøi og Nils Roar Sælthun begge UiO Institutt for Geofag, Brit Lisa Skjelkvåle NIVA, Toril Engen-Skaugen Met.no, Ronny Klæboe TØI, Martin Lund-Iversen NIBR og Jon Museth NINA. Resultatet av arbeidsgruppen er dokumentert i dette notatet. Notatet presenterer problemstillingene, drøfter utdannings- og kunnskapsstatus, samarbeidspotensialet i Oslo- miljøet og finansieringsmuligheter. Arbeidsutvalget foreslår at CIENS etablerer en faglig struktur f.eks. et faglig forum for «Skred og flom». NGI må være deltaker selv om de ikke er med i CIENS. Sentrale oppgaver for en slik faglig enhet vil være etablering av faglig møteplass, informasjonsutveksling, etablering av studentoppgaver og være en pådriver for videreutvikling av forskning og utdanning og initiere prosjektsøknader. Arbeidsgruppens notat behandles videre i CIENS med sikte på å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger. Oslo, juni 2013 Haakon Thaulow CIENS Forskningsforum

3 Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra? Problemstilling- hensikt med notatet Skred og flom er naturfenomener som på hver sin måte truer mennesker og menneskelig aktivitet. I perioder med unormale eller ekstreme meteorologiske forhold vil flom ofte medføre visse typer skred, og når skred og flom opptrer samlet fører dette til store materielle skader og ofte med tap av menneskeliv. Selv om denne type naturfenomener opptrer jevnlig, og vi har en landsdekkende varsling av flom og noen skredtyper, er det fortsatt en utfordring å varsle med stor nøyaktig tidsmessig så vel som geografisk. Internasjonal forskning viser at konsekvensene av ekstremvær og dermed skred og flom, er avhengig av hvor godt forberedt myndigheter, virksomheter og befolkning er på at uventete situasjoner kan oppstå, og hvilken motstandsdyktighet som er bygget inn i infrastruktur. Vi er inne i en periode med klima i endring og vi vet for lite om effekten av disse endringene særlig med hensyn på endret skredrisiko og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en rekke områder. Det er spesielt mangel på kunnskap om hvordan vi skal koble den naturvitenskapelige viten om flom og skred med de mer samfunnstrettete aspekter, jfr. risiko, sårbarhet og kostander. Instituttene i CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn) og NGI (Norges geotekniske institutt) i Osloregionen utgjør et sterkt fagmiljø som samlet dekker de aller fleste aspektene innenfor temaet flom og skred, både innen naturfagene og samfunnsfagene. De 10 kunnskapsmiljøene som står bak dette dokumentet har som mål å samarbeide tett om felles problemstillinger, både i forhold til FoU, og til utdanning. På denne måten kan problemstillingene synliggjøres og bidra til at samfunnet er bedre rustet til å møte framtidens utfordringer. Ved at miljøene også omfatter etater og konsulentbedrifter ligger det godt til rette for at FoU resultater raskt kan anvendes både i forvaltningen og i praktisk rådgiving for samfunnet. På denne måten kan FoU miljøene i Osloregionen bidra til at vi skal kunne leve med farene for flom og skred. Etter mange episoder med ekstremvær, flom og skred i 2011 og 2012, er det betydelig politisk fokus på området. Olje- og energidepartementet fremmet en stortingsmelding om tiltak mot flom og skred i mars 2012 (St. meld nr.15 ( ) Hvordan leve med farene - om flom og skred og Miljøverndepartementet har fulgt opp NOU-en om Klimatilpasning (NOU 2010:10). St. meld 33 ( ) Klimatilpasning i Norge ble lagt frem av Miljøverndepartementet 7. maii KLIF`s rapport om klimatiltak ( Klimakur ) og med klimameldingen (St. meld nr. 21( ) Norsk klimapolitikk settes fokuset på utslippsreduksjoner. De foreslåtte tiltak for å redusere flom- og skredskader i dag og i fremtiden, bør være kunnskapsbaserte, problemdrevne og

4 løsningsorienterte. Statlig farekartlegging viser at mer enn mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom eller skred. Forskningsmidler rettet mot klimaeffekter og klimatilpasning har ikke fått det løftet Klima21- utvalget la opp til, jfr. Statsbudsjettet for I tillegg sier Stortingsmelding 15, om flom og skred, at det ikke er nye bevilgninger knyttet til meldingen. Dette gjør det ennå mer nødvendig å samle og koordinere forskningsressursene. Her har Oslo-regionen både et ansvar og muligheter. Mange miljøer har utviklet kompetanse som det må bygges videre på, og som kan styrkes ved økt grad av samarbeid i regionen. Et godt eksempel er det vellykkete samarbeidet mellom NGI og UiO innen forskning og utdanning rettet mot skred i regi av SFF-en International Center for Geohazards (ICG). Dette dokumentet beskriver kort den samlede kompetansen og peker på mulige tema for samarbeid. Hensikten med dokumentet er først og fremst å: Fremstå som et samlet, tverrfaglig miljø som kan argumentere overfor regionale og sentrale og lokale myndigheter, samt næringslivet, i forhold til problemer som må løses innen temaet flom og skred. Synliggjøre (for politikere, bevilgende myndigheter, NFR og departementene samt medier) hvilken samlet kompetanse Oslo miljøet besitter. Påvirke nasjonale strategier og utlysninger gjennom felles innspill og være et underlag for posisjonering i forhold til utlysinger av forskningsmidler innen flom- og skredproblematikk. Både i forhold til NFR og EU vil det kunne være en styrke å fremstå samlet i stedet for 10 individuelle institutter. Utdannings- og kunnskapsstatus Som det fremgår av sammenstillingene for de 10 kunnskapsmiljøene (nedenfor), spenner de bredt, både naturvitenskapelig og innenfor samfunnsfag og økonomi. Det er svært få problemstillinger som ikke kan dekkes, enten av en institusjon alene eller i felleskap. At samfunnssektoren er såpass sterkt representert, ved CICERO, TØI og NIBR, er en styrke for Oslomiljøet og kan gjøre veien kortere til direkte samfunnsanvendelse av forskningsresultater. NVE driver egen FoU-aktivitet innen flom og skred og kan gjennom sitt forvaltningsansvar for disse områdene bidra med kunnskap om forvaltningsmessig relevans for ulike initiativ. NGI har en anvendt profil i sin forskning, med et uttrykt mål om anvendelse av FoU-resultater raskt i praktiske prosjekter knyttet til naturfarer. De aktuelle kunnskapsmiljøene er alle forskjellige og har i all hovedsak forskjellig faglig hovedfokus. En viss grad av faglig overlapp finnes mellom miljøene, men på en måte som utfyller hverandre og er nyttig for samarbeid, heller enn at det er et problem. Imidlertid er det et problem at det er få arenaer der organisasjonene kan drive idéutveksling og utnytte den faglige synergien. Til tross for at Oslomiljøene dekker de fleste relevante områder, kan også kompetansehull identifiseres. De siste års kraftige hendelser knyttet til stormer og lokalt bygevær, har satt fokus på flom i urbane områder samt stormflo langs kysten. Klimaendringer med økt forekomst av kraftige lokal nedbør og havnivåstigning forventes å øke utfordringene. Dette er også områder der forvaltningsansvaret er uklart. Oslomiljøet dekker i liten grad urbanhydrologi. Når det gjelder stormflo, har NGI bygget opp kompetanse knyttet til gruppa for flodbølgeberegninger. Etter de siste års kraftige stormer er stormflo også omtalt i Stortingsmelding 15.

5 Innen flom er det behov for mer helhetlig tenking rundt sikring. Biologiske forhold, etablering av buffersoner og restaurering av vassdrag er viktige stikkord her. Betydningen av intakt landskap er også identifisert som et viktig element i forskning rundt flom og skred i St. meld. nr. 15 ( ). Her bør Oslomiljøet ha en klar fordel dersom man klarer å samle krefter fra de forskjellige organisasjonene med dette som hovedfokus. Fig 1: Oversikt over fagmiljøene relevant for skred og flom i CIENS inkludert NGI (NVE omtale: avsluttes med FoU innen flom og skred) Som en utfordring kan også påpekes at det stadig er betydelig avstand mellom naturfagene og samfunnsfagene, selv om det konstateres en positiv utvikling her, bl.a. gjennom CIENSsamarbeidet. Dette gjelder så vel innen utdanning som i forskning (og også i oppdragsprosjekter). Noen viktige stikkord her er risikoadferd og -aksept, beslutningssystemer og kost/nytte analyser. Med mulig unntak av temaet urban hydrologi og drenering, er det ingen store kompetansehull blant de miljøene som er representert i dette dokumentet. Samlet har fagmiljøene noen utfordringer, også fordi det utdannes for få kandidater innenfor enkelte viktige fagfelt (nedenfor). Den største utfordringen er å få til et bedre og mer utstrakt samarbeid på prosjektbasis mellom miljøene, der kompetansen finnes, og på tvers av faggrensene. Der kompetanse mangler og ikke kan skaffes innen gruppa, bør man være åpen for å hente slik kompetanse utenfra.

6 Universitetet i Oslo bidrar gjennom å utdanne kandidater med god og bred naturfaglig kompetanse, samt å ha fokus på klimaendringer, både de langsiktige og naturlige så vel som de menneskeskapte endringene (Fig. 2). Fig. 2 Eksempler på relevante utdanningsprogram ved Institutt for geofag. Tilsvarende program finnes også på doktorgradsnivå. I nevnte stortingsmelding om flom og skred poengteres nettopp dagens mangel på fagfolk og behovet for å øke utdanningskapasiteten innen disse temaene. Meldingen påpeker også ganske riktig at i bunnen av en økt spesialistutdanning er grunnleggende forståelse av klimasystemene og av de hydrologiske og geologiske prosessene innen flom og skred viktig. Her har UiO sterke fagmiljøer og utdanningstilbud innen alle relevante fagfelt og bør kunne være en sterk aktør i å bidra til at behovet for kompetanse dekkes. Imidlertid ligger det også en del utfordringer hos universitetet i, til en viss grad, å tilpasse utdanningen til behovet fra omverdenen. Flere forhold som kan bedre denne situasjonen er som følger: Samarbeid på tvers av faggrenser (institutt- og fakultetsgrenser). Skred og flom har per i dag lite fokus i for eksempel de samfunnsvitenskapelige miljøene ved Universitetet i Oslo. Det er viktig at disse fagmiljøene engasjeres til å gå inn i denne type problemstillinger. Det er en utfordring å definere relevante tverrfaglige problemstillinger for master- og doktorgradsoppgaver som dekker flere fagfelt. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom koplede oppgaver, der samfunnsvitere og naturvitere angriper og løser hver sine deler av en felles problemstilling, i samarbeid. Denne type prosjektarbeid ville kreve tverrfaglighet på veiledersiden så vel som hos studentene. Slike prosjekter vil danne grobunn for at tverrfaglighet er en naturlig måte å jobbe på. Juridiske aspekter er også et tema i denne sammenhengen, i og med at juridiske forhold knyttet til ansvar og forsikring ved naturskade ofte er uavklarte spørsmål. Systematisk informasjonsutveksling mellom UiO og instituttene/etatene. Universitet må få innblikk i aktuelle problemstillinger fra institutter og direktorater og på sin side informere om egen utdannings- og forskningsaktivitet, slik at det kan tilrettelegges for relevante master- og doktorgardsoppgaver.

7 Økning i antall master- og doktorgradskandidater innenfor emnene flom og skred. Forskningsinstituttene bør i større grad bistå med veilederkompetanse, samt med å definere relevante oppgaver. Et viktig tiltak vil være økt formell kopling mellom instituttene og UiO gjennom II er stillinger. Økt fokus på grunnutdanning i basisfag som fysikk og matematikk. Dette gjelder for eksempel den fysiske bakgrunnsforståelsen knyttet til skredskreddynamikk og hydrologiske prosesser og modellering av skred- og flomprosesser. Utvikling av master- og doktorgradsprogram. Gjennom SFF-en International Center for Geohazards (ICG) har UiO og NGI utviklet et eget master- og doktorgradsprogram innen geofarer (geohazard). Denne type program bør videreutvikles til ikke bare å dekke de naturvitenskaplige aspekter, men også ta inn over seg de samfunnsvitenskapelige aspekter. Samarbeid i Oslo-miljøet Det er flere gode eksempler på samarbeidsprosjekter, som går på tvers av fagdisipliner, mellom Oslo-miljøene de siste årene. Innenfor NORKLIMA programmet har flere av instituttene samarbeidet om prosjekter med fokus på skred som GeoExtreme, GeoTrans, og nå det pågående InfraRisk. Videre er det store EU-prosjektet SAFELAND (fokus på skred, ledet av NGI) et prosjekt som kan tjene som en modell. Prosjektet har over 30 partnere fra 13 forskjellige land, og det legges stor vekt på samfunnsmessige forhold som demografi. Deler av dette prosjektet kan evt. nedskaleres til norske forhold. Metodikk, samarbeidsforhold, resultater og ideer fra dette prosjektet kan videreføres for Norge. I et stort EU-prosjekt som fokuserte på bl.a. flom og klimaendringer (WATer and global CHange- WATCH) deltok både UiO og NVE. Flere problemstillinger herfra følges opp i nye internasjonale og nasjonale prosjekter. NVE deltar dessuten i et EU-COST-action om flom. Videre foregår det også samarbeid innen mer operative funksjoner/tjenester både internasjonalt innen flomforvaltning og klimatilpasning (EU-prosjektet SAWA og EWENT (Extreme Weather Impacts on Transport Networks in Europe) og nasjonalt, for eksempel innen flomvarsling (NVE og Meteorologisk institutt) og regional snøskredvarsling (met.no, NVE og NGI). Innen generell klimatilpasning er prosjektet Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN) et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid prosjektet (avsluttet i 2012) ble ledet av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og i tillegg deltok CIENS-medlemmene CICERO, NIBR og Meteorologisk institutt. Et mer utstrakt samarbeid mellom miljøene i Oslo vil best kunne utvikles gjennom konkrete prosjekter. Disse vil sjelden kunne omfatte alle 10 organisasjoner, men kanskje mer typisk 2-5 av organisasjonene. Det er derfor viktig å få til flere prosjekter slik at man på sikt får til et bredt samarbeid mellom flest mulig. Et økt samarbeid, som blant annet innebærer kopling mellom naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige miljøer, kan være med på å gjøre forskningen mer anvendbar, og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen. Institutter og etater med nær kobling mot sine deler av forvaltningen kan bidra i formidling av viktige forskningsresultater til samfunnet, og tilrettelegge kunnskapen bedre for anvendelse i beslutningsapparatet. Dette kan bidra til med utstrakt bruk av faglige råd fra ekspertnivået til beslutningstakere og til å klargjøre ansvar og roller i utforming av strategier for å håndtere samfunnsmessig risikoen knyttet til flom og skred. Et samlet og sterkt Oslo miljø innen flom og skred vil også kunne påvirke fremtidige utlysninger av forskningsmidler i større grad, ved å levere felles innspill.

8 Finansieringsmuligheter Relevante utlysninger fra Norges forskningsråd er den mest relevante finansieringsmuligheten. Miljøene må her posisjonere seg i forhold til kommende utlysninger. Særlig er det nye klimaprogrammet (etter NORKLIMA) interessant. Her er første utlysning kommet, men programmet starter opp med full tyngde i 2014.I tillegg bør de ti miljøene, med et mer utstrakt samarbeid, også kunne fremstå som en sterk aktør i fremtidige søknader til EU. Finansiering fra andre kilder, som industri samt statlige- og kommunale prosjekt, kan også være en mulighet. Veien fremover Med bedre intern kommunikasjon og et mer utstrakt samarbeid, vil de ti miljøene utgjøre en sterk og samlet tverrfaglig enhet, som dekker sentrale aspekter ved fagfeltet. Viktig tiltak for å nå disse målene vil være å etablerere et felles faglig forum for «Skred og Flom» under CIENS. NGI må her være med selv om NGI ikke er medlem i CIENS. Sentrale oppgaver for forumet vil være: 1. Etablere en fast faglig møteplass i form av faste møter/lunsjseminarer 2. Utveksling av informasjon om relevante konferanser og søknader 3. Etablere felles rutiner for studentoppgaver, sommerjobber, hospitering eller lignende. 4. Bidra til å definere problemstillinger for felles, tverrfaglige studentoppgaver. 5. Utarbeide felles informasjonsmateriell inkludert en webside. 6. Være en pådriver for videreutvikling av samarbeidet innen forskning og utdanning innen skred og flom og initiere prosjektsøknader. En rask organisering og mobilisering er helt nødvendig for å kunne posisjonere miljøene i forhold til det nye klimaprogrammet i Forskningsrådet (KLIMAFORSK) og EUs Horizon 2020, som begge starter i Et helt essensielt tiltak er at det under CIENS opprettes en organisert faglig struktur faglig møteplass - som ivaretar de sentrale oppgavene 1 6.