DYRKINGSSPOR VED STORDALSVATNET ETNE KOMMUNE, HORDALAND RAPPORT FRA ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER 2012

Transkript

1 DYRKINGSSPOR VED STORDALSVATNET ETNE KOMMUNE, HORDALAND RAPPORT FRA ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER 2012 RAPPORT VED KJETIL ØSTEBØ UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN SEKSJON FOR YTRE KULTURMINNEVERN 2012

2

3 Innholdsfortegnelse 1. Undersøkelsens forhistorie Undersøkelsesområdet Kulturminner og tidligere undersøkelser i Etne Registreringsundersøkelsen Hovedundersøkelsen Metodikk Hovedundersøkelsens resultater Lokalitet 7 (Askeladden id. nr ) Lagbeskrivelse og tolkning Datering Foto Tegninger Lokalitet 8 (Askeladden id. nr ) Lagbeskrivelse og tolkning Datering Foto Tegninger Lokalitet 9 (Askeladden id. nr ) Lagbeskrivelser Datering Foto Tegninger Lokalitet 11 (Askeladden id. nr ) Foto Tegninger Lokalitet 24 (Askeladden id. nr ) Lagbeskrivelse Hulvei Datering Foto Tegninger

4 7. Resymé og sammenfattende tolkning Kilder Vedlegg 1: Foreløpig paleobotanisk rapport fra De naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen, UiB. 2

5 1. Undersøkelsens forhistorie Bakgrunnen for saken var reguleringsplan for E134 Stordalstunnelen, Lauareid Håland Bakka i Etne kommune med Statens vegvesen, Region vest, som byggherre. Oppstart av planarbeid ble varslet i brev av og dreide seg om omregulering av eksisterende E134 til ny trasé. Fire alternativer ble opprinnelig fremlagt. Alternativet med tunnel mellom Nernes og Lauareid medførte minst grad av konflikt med kulturminner og dyrket mark og ble av denne grunn valgt. Hordaland fylkeskommune reiste krav om gjennomføring av arkeologiske registreringer i brev av I ettertid viste det seg nødvendig med utvidet registrering, noe som ble formidlet pr brev De arkeologiske registreringsundersøkelsene ble i all hovedsak gjennomført høsten Reguleringsplanen ble lagt frem til offentlig ettersyn Under henvisning til kulturminnelovens 9 ba fylkeskommunen om svarfrist til Etterfølgende ba fylkeskommunen i brev av om utvidet frist til Kultur- og idrettsavdelinga, Hordaland fylkeskommune sendte pr brev datert søknad om dispensasjon fra Lov om kulturminne 8-1 for lokalitetene Askeladden id. nr , id. nr , id. nr , id. nr og id. nr Frigivningsundersøkelsen ble utført av SFYK, Universitetsmuseet i Bergen i perioden Deltagere var Søren Diinhoff (prosjektleder), Kjetil Østebø (feltleder) og Cecilia Falkendal (feltassistent). 3

6 2. Undersøkelsesområdet Figur 1. Undersøkelsesområdets lokalisering ved Stordalsvatnet. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Planområdet ligger på nordsiden av Stordalsvatnet, om lag 11 km nordøst om Etne sentrum. Terrenget skrår generelt relativt bratt ned mot Stordalsvatnet, men avløses stedvis av mindre flatere partier. Det aktuelle området omfatter dyrka mark samt utmarks-/beiteområder som i dag er i ferd med å gro igjen. Kulturlandskapet i Stordalen har stor tidsdybde, noe som blant annet gir seg til kjenne gjennom en rekke rydningsrøyser, steingjerder, geiler og styvingstrær med mer. 3. Kulturminner og tidligere undersøkelser i Etne Etne kommune er rik på kulturminner, da i særlig grad med tanke på helleristninger og gravminner. Særlig høye konsentrasjoner av disse fornminnekategoriene finnes på Stødle- og Grindheimsterrassene nær Etne sentrum. Følgende gjengis tidligere kjente automatisk fredete kulturminner på gårdene berørt av den aktuelle frigivningsundersøkelse: 4

7 Nernes gnr. 50: På bruk nr. 1 ligger en gravhaug 150 m NV for tunet. I gravhaugen er det tidligere funnet et spannformet leirkar med brente bein (B4522) og en fingerring av gull (C16206) (Fett 1963, funnkart nr. 3). Karet og ringen skal være fra to ulike graver i samme haug, begge datert eldre jernalder (Askeladden id. nr ). Ved Hordaland fylkeskommunes registreringsundersøkelse i 2010 ble det videre registrert 5 lokaliteter på bruk 1, henholdsvis: Lok. 1: dyrkingsspor datert til førromersk jernalder samt overflatestrukturer (Askeladden id. nr ). Lok. 2: ovnsanlegg/kokegroper, dyrkingslag samt en røys datert overgangen bronsealder/jernalder (Askeladden id. nr ). Lok. 3: dyrkingslag (Askeladden id. nr ). Lok. 4: dyrkingslag datert tidlig middelalder samt ulike strukturer, deriblant en kokegrop datert romertid (Askeladden id. nr ). Lok 5: dyrkingsspor datert til eldre bronsealder (Askeladden id. nr ). På bruk nr. 3 har det tidligere ligget en steinring 150 m øst om tunet (Fett 1963). I brukets utmark på Hidleneset finnes en gravrøys (Askeladden id. nr ). På bruk nr. 5 ble det i 2010 registrert dyrkingslag samt en struktur (Askeladden id. nr ). Ytre Håland gnr. 52: På bruk nr. 2, på Nautaneset, finnes flere kullmiler (Hoftun 1996: 38). På bruk nr. 4 ble det i 2010 registrert dyrkingslag datert til folkevandringstid (Askeladden id. nr ). På bruk nr 6 ble det i 2010 registrert dyrkingslag med dateringer fra eldre bronsealder til yngre romertid. Indre Håland gnr. 53: På Indre Håland kjennes tre graver fra yngre jernalder, henholdsvis en brent mannsgrav med gravgaver som blant annet inkluderte klinksøm og en pilspiss (B10896) samt to ubrente mannsgraver som inneholdt gjenstander som sverd, øks og spyd (B10897 og B10898). 5

8 Gravene ble oppdaget ved veiarbeid på 1950-tallet. I tillegg kjennes en løsfunnen skjeggøks fra merovingertid (B10895), en helleristningslokalitet med 11 skålgroper (B10909) og rundt 20 myrpinner funnet i en myr nær bebyggelsen (Fett 1963). I forbindelse med planarbeid for daværende RV 11 ble det i 1995 registrert fire automatisk fredete lokaliteter på gården (Kutschera 1995). Lokalitetene ble nærmere arkeologisk undersøkt påfølgende år (Hoftun 1996). Det dreide seg da om en mulig rest av en grav (Askeladden id. nr ), en kullmile datert til romertid (Askeladden id. nr ), et aktivitetsområde datert bronsealder/eldre jernalder (Askeladden id. nr ) samt en kullmile med dateringer til romertid og middelalder (Askeladden id. nr ). På bruk nr. 2 ble det i 2010 registrert dyrkingslag antatt å ligge innenfor tidsrommet eldre bronsealder eldre jernalder (Askeladden id. nr ). På bruk nr. 4 ble det i 2010 registrert dyrkingslag (Askeladden id. nr ). 6

9 4. Registreringsundersøkelsen Figur 2. Fylkeskommunens fem registrerte lokaliteter som inngikk i frigivningsundersøkelsen. Illustrasjon: Søren Diinhoff og Kjetil Østebø. Lokalitetene som inngikk i frigivningsundersøkelsen i 2012 ble registrert ved to ulike anledninger. Lokalitet 24 ble registrert av Hordaland fylkeskommune i forbindelse med planarbeidet for RV 11 i Lokaliteten, definert som en sannsynlig forhistorisk åker, ble avgrenset ved to prøvestikk. Det ble påvist to kullholdige lag hvorav det ble tatt ut én radiokarbonprøve fra det stratigrafisk eldste laget. Kullprøven ble ikke videre behandlet. Rapport foreligger ved Espen Kutchera (Kutchera 1995). Påfølgende år utførte Bergen Museum arkeologiske undersøkelser på lokaliteten. Det ble gravd en fire meter lang sjakt samt gravd flere prøvestikk. Undersøkelsen viste et 20 cm tykt kullholdig lag, tolket som en sannsynlig åkerrest, datert til yngre bronsealder. Lagets utbredelse ble anslått til om lag 6 x 13 meter (Hoftun 1996). Lokalitet 7, 8, 9 og 11 ble registrert av Hordaland fylkeskommune i periodene , og i forbindelse med reguleringsplanen for ny E134. 7

10 Lokalitet 7 ble avgrenset ved 6 prøvestikk hvorav 4 var funnførende. I de funnførende prøvestikk ble det registrert et 5 10 cm tykt dyrkingslag datert til yngre bronsealder. Lokalitet 8 ble definert av 2 funnførende sjakter og 2 funnførende prøvestikk. På lokaliteten ble det påvist dyrkingslag datert til eldre bronsealder samt to strukturer, en mulig grav/rydningsrøys og en udefinert struktur, hvorav røysa ble datert til førromersk jernalder. Lokalitet 9 ble definert gjennom 4 sjakter. Under massive rasmasser ble det registrert spor etter forhistorisk dyrkning. Bunnlaget i sjakt 21 ble datert til sen neolitikum. Lokalitet 11 ble definert ut fra to funnførende prøvestikk. I prøvestikket ble det påvist et mulig avsviingslag og et mulig dyrkingslag. Dyrkingslaget ble datert til folkevandringstid. 5. Hovedundersøkelsen 5.1. Metodikk Den anvendte metoden ved utgravningen i Stordal var maskinell flateavdekking. Hvordan man velger å gå frem avhenger av hvilke typer kulturminner man forventer å finne, noe som baseres på tidligere registreringer samt landskapets topografi. I tilfeller hvor det utelukkende synes å dreie seg om dyrkingshorisonter, vil det være mest hensiktsmessig å legge ut sjakter. Det åpnes da om lag 3 meter brede sjakter hvor man graver gjennom de ulike jordlag ned til steril undergrunn. Flere sjakter kan gjerne kombineres slik at man får en oversikt over de jordbruksrelaterte lags utbredelse. De aktuelle lag dokumenteres fra sjaktenes profil ved foto og tegning i målestokk 1:20. Det tas ut kullprøver til radiokarbondatering samt pollen- og makrofossilprøver for vegetasjonshistoriske analyser. I tilfeller hvor det er registrert strukturer avdekkes større områder. I takt med avdekkingen blir undergrunnen renset manuelt av det arkeologiske personell slik at strukturene trer tydeligere frem. De arkeologiske strukturene blir dokumentert ved fotografering og tegning i målestokk 1:10 eller 1:20. Anleggene dokumenteres i flate før de blir snittet og dokumentert i profil. Fra de mest hensiktsmessige strukturer blir det tatt ut prøver som eksempelvis kullprøver. Åpnede felt, strukturer og profiler måles inn slik at man oppnår en nøyaktig kartfesting. Innmålingene foregår digitalt med en totalstasjon og relateres deretter til et lokalt opprettet målesystem 8

11 6. Hovedundersøkelsens resultater 6.1. Lokalitet 7 (Askeladden id. nr ) Lokalitet 7 ligger i skrånende sørøstvendt terreng like vest om tilkomstveien til gamle Håland skole. Området er i dag gresskledd og bevokst med glissen løvskog og enkelte einerbusker. Figur 3. Plantegning lokalitet 7. Illustrasjon: Kjetil Østebø. På lokaliteten ble det åpnet to sammenhengende sjakter. Hovedsjakta var 27 meter lang og orientert i nordvest sørøstlig retning. Vinkelrett på denne ble det åpnet en 11 meter lang nordøst sørvestorientert stikksjakt. Spor etter kultivering ble påvist i begge sjakter. Sporene var mest omfattende i stikksjakta hvor en 1,8 meter lang seksjon av den nordvestlige profilveggen ble dokumentert (profil 1, fig. 3). Det ble her påvist fire forhistoriske dyrkingslag (lag 7 10, fig. 7). I hovedsjakta ble det påvist ett svært fragmentert dyrkingslag. Laget strakte seg flekkvis fra sjaktas nordlige ende og om lag 23 meter mot sør. I sjaktas nordlige del var laget særs tynt, noe som skulle indikere at dette var utkanten av det 9

12 oppdyrkede areal. Dette underbygges også av den lokale topografi. Dyrkingslaget viste store likheter med lag 9 i den dokumenterte profil, og en må da også anta at det dreier seg om det samme lag. Figur 4. Lokalitet 7 sett mot sørøst før avdekking. Foto: Kjetil Østebø. Figur 5. Lokalitet 4 sett mot sørøst etter avdekking. Foto: Kjetil Østebø. 10

13 Lagbeskrivelse og tolkning Profilens stratigrafisk eldste lag, lag 10, ble datert til yngre bronsealder (fig. 7). De botaniske analysene demonstrerer hvordan lokalitetens nærområde i perioden var dekket av edelløvskog. Det ble samtidig påvist spor etter bygg samt enkelte beiteindikerende vekster (Halvorsen og Helvik 2012). Vi får inntrykk av et mindre, ekstensivt dyrket åkerområde. I de lengre periodene hvor åkeren har ligget brakk, synes området å ha blitt anvendt til beite. Lag 9 ble datert til overgangen bronsealder/jernalder. Prøvene fra nedre del av laget viste store likhetstegn med prøvene fra lag 10 og må tolkes på samme måte. Prøvene fra midtre og øvre del av laget, viste derimot en endring i polleninnholdet. Det ser ut til at korndyrkingen har opphørt, mens beiteaktiviteten har fortsatt. Lag 8 ble ikke datert, men viser tilsvarende beiteaktivitet som øvre del av lag 9 (ibid.). Lag 7 ble datert til overgangen senmiddelalder/moderne tid. De botaniske prøvene fra laget viser fortsatt spor etter beiteaktivitet, men nå ses imidlertid igjen spor etter korndyrking. Dette har derimot ikke foregått i stor skala (ibid.). Figur 6. Profil 1. Foto: Kjetil Østebø. 11

14 Figur 7. Profiltegning profil 1. Illustrasjon: Kjetil Østebø Datering Det ble tatt ut 3 prøver fra profil 1, henholdsvis VP-09 fra lag 7, VP-10 fra lag 9 og VP-11 fra lag 10. VP-09 ble datert til overgangen senmiddelalder/moderne tid (400+/-30 BP), VP-10 ble 12

15 datert til overgangen bronsealder/jernalder (2450+/-30 BP) og VP-11 ble datert til yngre bronsealder (3090+/-30 BP). Prøve nr. Profil, lag Type Beta nr. BP 2 sigma cal VP-09 Profil 1, lag 7 c Beta /-30 cal AD , cal AD VP-10 Profil 1, lag 9 c Beta /-30 cal BC , cal BC VP-11 Profil 1, lag 10 c Beta /-30 cal BC Tabell 1. Vitenskapelige prøver profil 1. «C» viser til radiokarbonprøver Foto Film 01; bilde Film 02; bilde Film 03; bilde 1-4, Film 04; bilde Tegninger Profiltegning nr. 1 13

16 6.2. Lokalitet 8 (Askeladden id. nr ) Lokalitet 8 ligger på sørsiden av RV 48. Terrenget hvor lokaliteten ligger skrår i sørlig retning og består i dag av beitemark. Den registrerte lokaliteten deles i to av et nord sørgående steingjerde. Lokaliteten avgrenses naturlig av den lokale topografi. Vest og sør om lokaliteten heller terrenget relativt bratt i vest- og sørlig retning. Øst om lokaliteten er lendet fuktig og ulendt. Figur 8. Plantegning lok 8. Stiplet linje demonstrerer omtrentlig plassering av steingjerdet. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Det ble åpnet to områder på lokaliteten, ett øst og ett vest om det ovenfor nevnte steingjerdet. Området som ble avdekket i vest målte 270 m². Fra feltets sørlige avgrensning ble det åpnet en 3 meter bred og 16 meter lang sjakt orientert nord sør. Øst om steingjerdet ble det åpnet en 3 meter bred og 17 meter lang sjakt orientert nordvest sørøst. Spor etter forhistorisk jordbruksaktivitet ble påvist i begge områder. Sporene var tydeligst i det vestre feltet hvor en 1,9 meter lang seksjon ble dokumentert av den nordlige profilvegg (profil 1, fig. 8). Det dreide seg om ett dyrkingslag, lag 4 (fig. 12). Det aktuelle laget begynte 14 meter øst om 14

17 feltets vestlige ende og fortsatte til feltets østlige ende. Laget kunne likeledes observeres i hele den nord sørgående sjakta. Det ble også påvist ett dyrkingslag i det østlige området. Laget var sammenhengende i sjaktas vestlige del, men opptrådte mer sporadisk i den østlige del. Stratigrafien i de to åpnede områdene viste store likheter og det synes overveiende sannsynlig at det dreier seg om ett og samme dyrkingslag i begge områder. Omfanget av dyrkingslaget i det østlige området, samt den lokale topografi, tilsier at vi her befinner oss ved lokalitetens østlige avgrensning. Ved fylkeskommunens registrering ble det påvist to strukturer på lokaliteten. Under hovedundersøkelsen ble det åpnet et større areal på stedet, noe som gjorde det klart at de to registrerte strukturene kun utgjorde deler av det påviste dyrkingslaget. Avdekkingen klargjorde også den tidligere topografien på stedet ytterligere. Et 1,0 1,5 meter bredt belte med grå silt demonstrerte hvordan det tidligere har løpt en bekk fra nordvest mot sørøst i det aktuelle området. Figur9. Lokalitet 8 sett mot sørøst før avdekking. Foto: Søren Diinhoff. 15

18 Figur 10. Lokalitet 8 sett mot sørvest etter avdekking. Foto: Kjetil Østebø Lagbeskrivelse og tolkning Figur 11. Profil 1. Foto: Kjetil Østebø. 16

19 Figur 12. Profiltegning profil 1. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Profilens eneste dyrkingslag, lag 4, ble datert til romertid. De botaniske analysene av laget viste hvordan det i perioden var åpen vegetasjon på stedet, men at det i nærområdet vokste noe or. Analysene gjorde det klart at det påviste dyrkingslaget må anses å representere beiteaktivitet (Halvorsen og Helvik 2010) Datering Det ble tatt ut 1 prøve fra profil 1, VP-12 fra lag 4. Prøven ble datert til 1660+/-30 BP, noe som demonstrerer hvordan stedet i romertiden ble anvendt til beitemark. Prøve nr. Profil, lag Type Beta nr. BP 2 sigma cal VP-12 Profil 1, lag 4 c Beta /-30 cal AD , cal AD Tabell 2. Vitenskapelige prøver profil 1. «C» viser til radiokarbonprøver Foto Film 01; bilde Film 02; bilde 1, 3-6 Film 03; bilde Film 04; bilde 1-10, 13 17

20 Tegninger Profiltegning nr. 2 18

21 6.3. Lokalitet 9 (Askeladden id. nr ) Lokalitet 9 ligger på innmarka til gbnr 50/2. Det aktuelle arealet består av slåttemark. Marka skrår i sørvestlig retning og er lokalisert mellom E134 i nord og gårdens tun i sørøst. Figur 13. Plantegning lok 9. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Det var opprinnelig planlagt å legge en øst vestgående sjakt langs E134 samt en nord sørgående avstikker fra denne for å avgrense den registrerte lokalitet. Det viste seg imidlertid raskt at dette ikke lot seg gjøre da de aktuelle lag var dekket av opp mot 4 meter dype rasmasser. Av sikkerhetsmessige årsaker ble det avgjort å åpne tre separate områder. Ved det vestligste og det midterste området ble det gravd i terrasser for å forhindre ras. På figur 13 vises de to områdenes avgrensning i topp og bunn. Ved det østligst avdekkede området ble ikke de samme rasmasser påtruffet. Steril undergrunn befant seg her på om lag 1 meters dybde og det ble av denne grunn avdekket et 234 m² stort område med tanke på spor etter eventuelle strukturer i undergrunnen. Ingen strukturer ble påtruffet. 19

22 Tre profiler ble dokumentert, én i det midterste området og to i det vestligste området. Figur 14. Lokalitet 9 sett mot nordvest før avdekking. Foto: Cecilia Falkendal. Figur 15. Oversikt over vestlig profil i det midtre området. Foto: Kjetil Østebø. 20

23 Figur 16. Arbeidsbilde, midtre område. Foto: Kjetil Østebø Lagbeskrivelser Figur 17. Profil 1. Foto: Kjetil Østebø. 21

24 Figur 18. Profiltegning profil 1. Originaltegning: Cecilia Falkendal. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Lag 2 var det eneste kullholdige laget i profil 1. Laget var omtrent 60 cm tykt og besto av fortorvet myr. Massene egner seg ikke for korndyrking og det ble heller ikke påvist spor av denne type aktivitet i de botaniske analysene. Pollenprøvene viste imidlertid hvordan området i den aktuelle perioden har vært dekket av oreskog. Det kan imidlertid virke som om det på et tidspunkt har blitt en åpning i vegetasjonen og at det i denne forbindelse kan ha foregått noe beiteaktivitet (Halvorsen og Helvik 2012). Tilstedeværelsen av kull vil mest trolig kunne ses i forbindelse med denne hendelsen. Botanikken antyder en mulighet for beitevirksomhet og en vil i så tilfelle måtte se åpningen av vegetasjonen som en intensjonell avsviing i denne sammenheng. De botaniske resultater var imidlertid ikke entydige og det kan derfor ikke utelukkes at hendelsen har vært tilfeldig, da eksempelvis forbundet med skogbrann eller lignende. 22

25 Figur 19. Profiltegning profil 2. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Lag 1 og lag 2 i profil 2 var kullholdige. Begge lagene besto av leire. Leire egnet seg ikke nevneverdig for tidlig korndyrking, da den tilgjengelige teknologi forutsatte lettdrevne og lettdrenerte masser. Sannsynligheten for at lagene representerer åkeraktivitet må derfor anses som minimal. Det ble ikke tatt botaniske prøver fra profilen. Nærheten til profil 1 medfører imidlertid at profil 2 vil kunne tolkes likeledes. De botaniske analysene fra profil 1 indikerte at vegetasjonen på stedet på ett tidspunkt var blitt åpnet og at det i denne forbindelse kunne ha foregått noe beiteaktivitet. De to kullholdige lagene vil dermed kunne skyldes intensjonell avsviing av vegetasjon, men det kan likevel ikke fullstendig utelukkes at kullet skyldes naturlige årsaker som eksempelvis skogbrann. 23

26 Figur 20. Profil 3. Foto: Kjetil Østebø. Figur 21. Profiltegning profil 3. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Lag 1 i profil 3 var svakt kullholdig. Laget besto av mørk brun leire iblandet noe fortorvet myr. Leire egnet seg ikke for tidlig korndyrking, da den tilgjengelige teknologi forutsatte lettdrevne og lettdrenerte jordbunnsforhold. Laget vil dermed med all sannsynlighet ikke 24

27 representere forhistorisk åkerbruk. På bakgrunn av nærheten til profil 1, vil profil 3 kunne tolkes likeledes. De botaniske analysene fra profil 1 indikerte at vegetasjonen på stedet på ett tidspunkt var blitt åpnet og at det i denne forbindelse kunne ha foregått noe beiteaktivitet. Det kullholdige laget vil dermed kunne skyldes intensjonell avsviing av vegetasjon, men det kan likevel ikke fullstendig utelukkes at tilstedeværelsen av kullet skyldes naturlige årsaker som eksempelvis skogbrann Datering Det ble tatt ut 5 dateringsprøver på lokaliteten, henholdsvis VP-02 fra profil 1, VP-05 og VP- 06 fra profil 2 og VP-06 og VP-07 fra profil 3. VP-02 ble datert til yngre bronsealder (2910+/- 30 BP), VP-04 yngre bronsealder (3080+/-30 BP), VP05 ble datert til eldre bronsealder (3430+/-30 BP), VP-06 ble datert til yngre bronsealder (2900+/-30 BP) og VP-07 ble datert til yngre bronsealder (3070+/-30 BP). Prøve nr. Profil, lag Type Beta nr. BP 2 sigma cal VP-02 Profil 1, lag 2 c Beta /-30 cal BC VP-04 Profil 2, lag 1 c Beta /-30 cal BC , cal BC VP-05 Profil 2, lag 2 c Beta /-30 cal BC , cal BC , cal BC VP-06 Profil 3, lag 1 (topp) c Beta /-30 cal BC , cal BC , cal BC Vp-07 Profil 3, lag 1 (bunn) c Beta /-30 cal BC Foto Film 01; bilde 1-17 Film 02; bilde Tegninger Profiltegning nr. 3 25

28 6.4. Lokalitet 11 (Askeladden id. nr ) Lokaliteten ligger like nordvest om gamle Håland skole. Terrenget på stedet skrår relativt bratt i sørøstlig retning. Området er tidligere beitemark, men er i dag gjengrodd av ung løvskog. Figur 22. Beliggenheten til de to sjaktene på lok 11 i forhold til Håland gamle skole, lok 7 og lok 24. Illustrasjon: Kjetil Østebø. To sjakter ble åpnet for hånd. Den vestlige sjakten målte 0,7 x 2,7 meter og ble plassert omtrent midt i den registrerte lokaliteten. Den østlige sjakten målte 0,7 x 1,6 meter og ble lagt like utenfor lokaliteten, på en mindre flate i skråningen. Ingen dyrkingslag kunne påvises. Ved Hordaland fylkeskommunes registrering i 2010 ble kull fra et prøvestikk på lokaliteten datert til folkevandringstid. Kullet må representere en enkelthendelse på stedet. Hvorvidt hendelsen skyldes naturlige eller kulturelle årsaker lar seg ikke avgjøre. 26

29 Figur 23. Lokalitet 11 sett mot vest før avdekking. Foto: Kjetil Østebø. Figur 24. Like øst om lok. 11 før avdekking. Sett mot øst. Foto: Kjetil Østebø. 27

30 Figur 25. Vestlig sjakt. Sett mot nordvest. Foto: Kjetil Østebø. Figur 26. Østlig sjakt. Sett mot nordvest. Foto: Cecilia Falkendal Foto Film 02; bilde Tegninger Plantegning nr. 3 28

31 6.5. Lokalitet 24 (Askeladden id. nr ) Lokalitet 24 ligger på en slakt nordøst skrånende flate langs innkjørselsveien til gamle Håland skole. Langs den sørøstre del av veien løper et steingjerde og en hulvei. Området har tidligere vært beitemark, men er i dag tilvokst med glissen skog. Figur 27. Plantegning lok 24. illustrasjon: Kjetil Østebø. På lokaliteten ble det åpnet to sammenhengende sjakter. Hovedsjakta var 30 meter lang og orientert i sørvest nordøstlig retning. Vinkelrett på denne ble det åpnet en 9 meter lang og 3 meter bred nordvest sørøstorientert stikksjakt. Stikksjakta ble lagt gjennom den ovenfor nevnte hulveien slik at denne kunne dokumenteres i profil. 29

32 Figur 28. Lokalitet 24 sett mot sørvest før avdekking. Foto: Kjetil Østebø. Figur 29. Lokalitet 24 sett mot sørvest etter avdekking. Foto: Kjetil Østebø. 30

33 Lagbeskrivelse Figur 30. Profil 1. Foto: Cecilia Falkendal. Figur 31. Profiltegning profil 1. Originaltegning: Cecilia Falkendal. Illustrasjon: Kjetil Østebø. Den dokumenterte seksjonen befant seg i hovedsjaktas nordlige profilvegg (profil 1, fig. 27). Det ble dokumentert kull i profilens lag 4/4b og lag 6. Det ble tatt ut én prøve fra lag 4b, VP- 13. Prøven ble datert til yngre bronsealder. De daterte lags karakter medfører at de ikke uten videre vil kunne tolkes som dyrkingslag. Tas dateringsprøven i betraktning, ser vi hvordan denne korrelerer svært bra i tid med dyrkingsaktiviteten på lokalitet 7, kun 20 meter i sørøstlig retning. Det vil være nærliggende å anta at de kullholdige lag på lokalitet 11 vil kunne ses i relasjon til generell rydningsaktivitet i området tilknyttet åkerbruket på lokalitet 7. 31

34 Hulvei Figur 32. Hulvei i profil sett mot sørvest. Foto: Kjetil Østebø. Figur 33. Profiltegning av hulvei. Illustrasjon: Kjetil Østebø. I profil fremsto hulveien kun som en svak forsenkning i terrenget. Som det kommer frem av figuren og fotoet ovenfor, var ikke de ulike lag slitt bort i nedsenkningen, men derimot kun trykket ned i undergrunnen. På det laveste punkt fremsto undergrunnen grågrønn mot 32

35 gyllenbrun for øvrig. Dette må en anta skyldes vannsig. Vi får her et inntrykk av hvor uanselige tidligere ferdselsveier vil kunne fremstå på flateavdekkinger. Ettersom hulveier kun representerer slitasje i terrenget grunnet ferdsel, vil det ikke være mulig å datere strukturen. Trolig vil veien være fra historisk tid, men det kan ikke utelukkes at den går enda lenger tilbake. Det kan her nevnes at den passerer like i utkanten av bronsealdersåkeren på lok Datering Det ble tatt ut 1 prøver fra profil 1, VP-13 fra lag 4b. Prøven ble datert til yngre bronsealder (3000+/-30 BP). Prøve nr. Profil, lag Type Beta nr. BP 2 sigma cal VP-13 Profil 1, lag 4b c Beta /-30 cal BC , cal BC , cal BC Foto Film 01; bilde 23-32, 35 Film 02; bilde 2 Film 03; bilde 5-12, Film 04; bilde Tegninger Profiltegning nr. 1 Profiltegning nr Resymé og sammenfattende tolkning Våren 2012 utførte Universitetsmuseet i Bergen arkeologiske frigivningsundersøkelser i forbindelse med reguleringsplan for ny E134 i Stordalen, Etne kommune. Den anvendte utgravningsmetoden var maskinell flateavdekking. Fem lokaliteter ble utgravd, henholdsvis lok. 7, 8, 9, 11 og 24. På lokalitet 7 ble det åpnet to sammenhengende sjakter. Det ble her påvist 4 dyrkingslag med dateringer fra yngre bronsealder til overgangen senmiddelalder/moderne tid. På lokalitet 8 ble det åpnet to områder. Det ble her påvist ett 33

36 dyrkingslag datert til romertid. Dyrkingslaget ble påvist i begge områder. På lokalitet 9 ble det åpnet tre områder. Det ble påvist kullholdige lag på stedet, men deres karakter gjør det imidlertid svært usikkert om de vil kunne tilskrives menneskelig aktivitet. På lokalitet 11 ble to mindre sjakter åpnet for hånd. Ingen kulturspor kunne påvises. På lokalitet 24 ble det åpnet to sammenhengende sjakter. Det ble ikke påvist dyrkingsspor på lokaliteten. En av sjaktene ble imidlertid plassert slik at det lot seg gjøre å dokumentere profilen til en hulvei på lokaliteten. Senere års jordbruksundersøkelser synes å antyde relativt markerte endringer i den jordbruksrelaterte arealbruk i løpet av eldre jernalder, nærmere bestemt ved overgangen eldre- /yngre romertid. En kan skille mellom gårdens innmark, dens utmark og randsonen mellom disse. Det er i randsonen de største endringer synes å ha funnet sted. Gårdens innmark har blitt anvendt til åkerbruk senest fra sen neolittisk tid, da man gjerne finner ardspor i nær relasjon til boenhetene fra denne perioden av. Ved overgangen mellom eldre- og yngre bronsealder ser det ut til at åkrene ble noe mer permanente og da samtidig gjødslet. Fra yngre romertid av ser vi klare spor etter intensiv kultivering. Gårdens utmark har blitt anvendt til beite minst tilbake til yngre bronsealder. Randsonen mellom innmark og utmark synes å ha blitt ekstensivt kultivert fra sen neolitikum og frem til og med eldre romertid. Det vil si at man i denne perioden har hatt små åkerlapper som har ligget brakk i lengre perioder i disse områdene. Fra yngre romertid av ser det ut til at randsonen gikk over til å kun bli anvendt som beite- og slåttemark. Kunnskapen om den forhistoriske bosetningen i Stordal er fremdeles svært mangelfull, men de ovenfor omtalte gravfunn gjør det imidlertid klart at det fantes rike bosetninger her i jernalderen. Gravfunnenes lokalisering samt de lokaltopografiske forhold indikerer at gårdsbosetningen i stor grad må ha vært lokalisert på de noe større flatene vi hovedsakelig finner langs dagens riksvei samt på Håland. De påviste dyrkingslokalitetene befinner seg alle i de bratte skråningene mellom Håland og riksveien, noe som vil kunne karakteriseres som bosetningenes randsone. Den utførte undersøkelsen viser tydelig hvordan det på lokalitet 7 ble dyrket korn og beitet fra yngre bronsealder og til noe inn i eldre jernalder. I løpet av eldre jernalder opphørte korndyrkingen på stedet hvorpå området utelukkende ble anvendt til beite. På lokalitet 8 finner man likeledes spor etter beiteaktivitet tilbake til eldre jernalder. 34

37 Undersøkelsens resultater støtter således svært godt opp om modellen for bronse- og jernaldergårdens arealbruk. 35

38 36

39 8. Kilder Halvorsen, Lene s. og Helvik, Ingeborg 2012: Prosjekt: E134 Stordalstunnelen Lauareid- Håland-Bakka. Foreløpig paleobotanisk rapport fra De naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen, UiB. Hoftun, Oddgeir 1996: Arkeologiske undersøkelser i samband med bygging av ny riksveg 11 på strekningen Teigland Sævareid/Lauareid Håland i Etne kommune i Hordaland. Bergen Museum, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen. Upublisert rapport. Foreligger i top. ark. ved Universitetsmuseet i Bergen. Dok. nr Fett, Per 1963: Førhistoriske minne i Sunnhordland. Etne Prestegjeld. Universitetet i Bergen, Historisk Museum. Kutschera, Espen 1995: Kulturhistoriske registreringer. RV 11 Framlegg til reguleringsplan Teigland Lauareid Håland, Etne kommune. Kulturetaten, Hordaland fylkeskommune. 37

40 38

41 Lene S. Halvorsen og Ingeborg Helvik Lauareid, Etne kommune, Hordaland Prosjekt: E134 Stordalstunnelen Lauareid-Håland-Bakka Nr. x

42 Innhold Innledning s. 2 Undersøkelsesområde og prøveuttak s. 3 Laboratoriemetoder s. 13 Resultat s. 14 Diskusjon s. 23 Sammendrag s. 23 Litteratur s. 23 Appendiks s. 23 1

43 Innledning I forbindelse med utbedring av E134 mellom Lauareid og Bakka (Prosjekt Stordalstunnelen) i Etne kommune, Hordaland ble det gjennomført arkeologiske frigivningsundersøkelser for berørte lokaliteter i regi av SFYK (Seksjon for ytre kulturminnevern) ved Universitetsmuseet i Bergen. Under tidligere registreringer i området er det registrert mange lokaliteter langs Stordalsvatnet. Figur 1 viser plassering av en del av de registrerte lokalitetene i området. Dateringene på disse spenner fra bronsealder til middelalder. Figur 1. Registrerte lokaliteter langs Stordalsvatnet. Kart fra Riksantikvarens nettside Det botaniske feltarbeidet ble gjennomført 3. mai av Ingeborg Helvik og Lene S. Halvorsen og mai av Ingeborg Helvik. 2

44 Undersøkelsesområde Det ble tatt inn prøver fra flere lokaliteter i løpet av feltarbeidet. Figur 2 viser plasseringen av lokaliteten i forhold til hverandre. Det ble samlet inn prøver under det botaniske feltarbeidet fra alle lokalitetene som vises utenom lokalitet 11. Figur 2. Oversikt over lokalitetene som er del av denne undersøkelsen. Figur: Kjetil Østebø. 3

45 Lokalitet 7, Ytre Håland Det ble tatt ut en pollenserie med tilhørende makrofossilserie fra denne lokaliteten. Prøveuttaket er vist i figur 3. Figur 3. Lok.7, profil 1. Pollen- og makrofossilprøveuttaket til venstre, arkeologenes uttak av dateringsprøver til høyre. Foto: Ingeborg Helvik. Figur: Kjetil Østebø. Detaljer om prøveuttaket er vist i tabell 1 (pollenserie 2) og 2 (makrofossilserie 2). 4

46 Tabell 1. Pollenserie 2, lok.7. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Feltprøvenummer Dybde (cm) Lag Katalognummer 31 8, , , , , PS , , , ,5 8/ , , , , , , ,

47 Tabell 2. Makrofossilserie 2, lok.7. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Prøvenummer Dybde (cm) Lag PPR Katalognummer A B C 16 19, D 19,5 21, E 21,5 23, F 23, ½ G 26 29,5 6 ½ PS2 H 29, I J K L M 37 40, N 40,5 42,5 8/ O 42,5 45, P 45, ½ Q 49 54,5 9 ½ R 54,5 59, S 59,5 62, T 62, ½ Lokalitet 8, Indre Håland Lok.8 lå tett ved veien (sørsida av E 134) i retning mot Skånevik (figur 4). Figur 4. Lok.8. Oversiktsbilde over den analyserte profilen. Bilde mot NV. Foto: Ingeborg Helvik 6

48 Det ble tatt inn pollen- og makrofossilprøver fra denne lokaliteten også. Prøveuttaket er vist i figur 5, tabell 3 (pollen) og 4 (makrofossiler). Figur 5. Lok.8. Pollen- og makrofossilprøveuttaket til venstre, arkeologenes uttak av dateringsprøver til høyre. Foto: Ingeborg Helvik. Figur: Kjetil Østebø. 7

49 Tabell 3. Lok.8. Pollenserie 3. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Feltprøvenummer Dybde (cm) Lag Katalognummer 64 55, , , , , PS , , , , , , / , Tabell 4. Lok.8. Makrofossilserie 3. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Prøvenummer Dybde (cm) Lag PPR Katalognummer AA AB AC AD PS3 AE AF AG AH 72 74, AI* 74, AJ / * Prøven er tatt rett ved stein. 8

50 Lokalitet 9, Bakke Her ble det åpnet en dyp grøft der en fikk renset opp en torvsekvens med rasmasser i toppen (figur 6). Figur 6. Lok.1 Bakke. Den analyserte profilen er markert med pil. Bilde mot SV. Foto: LSH Laginndeling med beskrivelser er gitt i tabell 5. Det ble tatt inn en pollenserie og en makrofossilserie fra denne profilen. Prøveuttaket er vist i tabell 6 (pollenserie A) og 7 (makrofossilserie A) samt i figur 7. 9

51 Figur 7. Lok.1 Bakke, profil 1. Pollen- og makrofossilprøveuttaket til venstre, arkeologenes uttak av dateringsprøver til høyre. Bilde mot V. Foto: LSH Tabell 5. Lagbeskrivelse for profil 1, lok.1. Lag Lagbeskrivelse Dybde (cm) 0 Topptorv, moderne dyrkning 0 10(20) 1 Brungrå leire, sand og stein Rasmasser. 2 Mørk brun torv med en del trebiter/pinner (lite nedbrutt). Trekullholdig. Siltig, noe steiner i laget. SN. 3 Grå siltig leire. Store, små og mellomstore steiner i laget. Noe iblanda torvrester i toppen av laget. Rasmasser. 4 Undergrunn. Oransje sand og grus

52 Tabell 6. Pollenserie A, profil 1, lok.1. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Feltprøvenummer Dybde (cm) Lag Katalognummer 1 66, , , , PSA , , , , Det ble tatt ut en makrofossilserie til høyre for pollenserien, fra cm i profilen. Tabell 7. Makrofossilserie A, profil 1, lok.1. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Pollenserie Prøvenummer Dybde (cm) Bredde (cm) Lag PPR Katalognummer , , , , PSA , ,5 93, , , ,5 100, , , ,

53 Lokalitet 24, Utlemyro Det ble samlet inn prøver fra denne lokaliteten også, men ingen av prøvene ble analysert. Figur 7 viser profilen før og etter prøveuttaket. Figur 7. Lok.24, profil 1. Pollensekvensen er avmerket. Foto: Ingeborg Helvik Tabell 8 viser pollenprøveuttaket, tabell 9 makrofossilene. Tabell 8. Lok.24. Pollenserie 1. Ingen prøver ble analysert. PollenFeltprøveDybde Lag Katalogserie nummer (cm) nummer 1 9, / , , PS1 8 26, , , , , / , , ,

54 Tabell 9. Lok.24. Makrofossilserie 1. Ingen prøver ble analysert. Pollenserie Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Lag PPR Katalognummer , PS1 5-3,5 5, ,5 8, , / , ,5 28, Laboratoriemetoder Pollenanalyse Fra de innsamlete pollenprøvene ble det tatt ut prøver på 1cm 3 som ble preparert etter standard metode (Fægri & Iversen 1989), der prøvene ble behandlet med flussyre og acetolyse. Det ble talt til en pollensum på minst 500 pollenkorn pr. prøve, men ikke mindre enn en stripe per slide. Til hjelp ved identifisering av pollenkorn ble Fægri & Iversen (1989), Moore et al. (1991), Punt & Hoen (1995) og Beug (2004) brukt i tillegg til referansesamlingen på pollenlaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Resultatene er fremstilt i prosentdiagram, der en viser den prosentvise fordelingen av hver pollentype i de forskjellige nivåene en har tatt ut prøver. Hvert nivå er nummerert med prøvenummer og opptegnet etter dybde i pollendiagrammet. Pollendiagrammet er tegnet opp ved bruk av CORE 2.0 (Kaland & Natvik 1993). I pollendiagrammet har en et totaldiagram til venstre som viser den prosentvise fordelingen mellom trær, busker, dvergbusker (bl.a. lyng) og urter. Dernest kommer kurvene for hver art av de forskjellige pollentypene oppstilt under de samme kategoriene som i totaldiagrammet. Etter prosentkurvene for alle pollentypene kommer en kolonne som viser sum pollen (ΣP), som er antallet pollenkorn talt i hver prøve. Til høyre for denne kolonnen følger kurver for forskjellige sporetyper og kullstøvpartikler. Disse er beregnet i prosent av ΣP + forekomsten av den enkelte mikrofossil. Finner en for eksempel 100 kullstøvpartikler i en prøve med 900 pollen, blir verdien for kullstøv 10 %. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005). 13

55 Makrofossilanalyse Prøvene til makrofossilanalyse ble vasket gjennom siler med maskestørrelse 2, 1 og 0,5 mm. For å fjerne minerogent materiale fra prøvene ble de flottert før prøvene ble analysert. Resultatet er vist i diagram som viser totalt antall makrofossiler. Makrofossilene er klassifisert etter om de er brent eller ubrent. Makrofossilene som ikke er frø eller plantedeler er satt utenfor summen av makrofossiler. Makrofossildiagrammene er tegnet opp ved bruk av CORE 2.0 (Kaland & Natvik 1993). Makrofossildiagrammene er konsentrasjonsdiagram. Mengden makrofossiler i diagrammet er vist som antall per liter. Til hjelp ved bestemmelsene ble Cappers et al. (2006) og referansesamlingen av makrofossiler ved Universitetet i Bergen benyttet. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005). Resultat Dateringer Lokalitet Lag Prøvenummer Materiale Betanummer Alder (ukal. BP) 7 K Nøtteskall* 7 9 K Nøtteskall* 9 K Trekull 4 K Nøtteskall* 8 4/5 K Trekull * Nøtteskall = forkulla fragment av hasselnøttskall (Corylus avellana) Pollen- og makrofossilanalyser Alder (kal. BC/AD) Arkeologisk tidsperiode Totalt ble det analysert 20 pollenprøver og 14 makrofossilprøver. Analyseresultatet er gitt hver lokalitet for seg. Lok.7 På denne lokaliteten ble det analysert 10 pollenprøver (figur 8) og 7 makrofossilprøver (figur 9). Det nederste analyserte laget er lag 10 og herfra er det analysert to pollenprøver. I prøvene er det rundt 60 % treslagspollen hvor eik (Quercus) dominerer av treslagene. Det er også en del or (Alnus), hassel (Corylus) og bjørk (Betula) samt litt furu (Pinus). Gress (Poaceae) når rundt 20 % og det er en del engsyre (Rumex acetosa) og brennesle (Urtica) i prøvene. Det er funn av bygg (Hordeum type) samt noen få åkerindikerende urter som burottype (Artemisia type), gjetertasketype (Capsella type) og hønsegress (Persicaria maculosa). I laget er det også en del bregnesporer (Dryopteris type og fugletelg Gymnocarpium dryopteris) samt rundt 50 % trekullstøv. Makrofossilprøven fra dette laget inneholder forkulla frø av bringebær og hønsegress (Persicaria sp.). 14

56 15 Figur 8. Lok. 7. Pollendiagram. Sorte kurver viser prosent, blå denne verdien x 10.

57 Neste lag (lag 9) har tre analyserte prøver. I den nederste av disse er det som i forrige lag eik som dominerer av treslagene. Det er noe mer pollen fra busker, bl.a. finnes bringebær (Rubus idaeus) og mer selje/vier (Salix) enn i forrige lag. Det er også en del forkulla bringebærfrø (og bjørnebærfrø Rubus fruticosus nederst i lag 9) i makroprøvene. Pollensammensetningen i prøven inneholder fortsatt pollen fra bygg, engsyre og hønsegress. I makrofossilprøvene er det funnet forkulla frø fra kjertelhønsegress (Persicaria lapathifolia) og engsyre i tillegg til noen fragmenter av forkulla hasselnøttskall. Det er en endring i polleninnholdet i neste prøve i lag 9 (ved ca. 50 cm i profilen). Her er det en kraftig økning i or til 50 % samtidig med kraftig økning i bregnesporer og et minimum i trekullstøv. Dette kan indikere gjengroing av vegetasjonen, men samtidig i denne prøven finner en første forekomst av smalkjempe (Plantago lanceolata) som sees på som beiteindikerende (Behre 1981). I den øverste prøven i lag 9 er det mindre treslagspollen pga. nedgang i or. Det er en liten økning i gress, engsyre, brennesle og tepperottype (Potentilla type). Spredte indikasjoner på noe fuktigere jordsmonn ser en i økninger i halvgress (Cyperaceae), mjødurt (Filipendula), vendelrot (Valeriana) og soleihov (Caltha type). De to siste kan indikere fuktig beitemark (Behre 1981, Hjelle 1999). Det er forekomst av pollen fra tjønnaks (Potamogeton type) i hele laget (utenom i nederste prøve). Tjønnaks er vindpollinert, og det er ikke utenkelig at dette er spor etter planter som har stått i Stordalsvatnet (ca. 240 m i luftlinje fra lokaliteten). Det er svak stigning i kullstøv i denne prøven, og nedgang i bregner. Det er første forekomst av sporer fra den møkkindikerende soppen Sordaria. I lag 8 er det analysert en prøve fra omtrent midt i laget. Mengden treslagspollen er uendret, men det er et skifte til hassel som dominerende treslag i pollensekvensen. Det er ellers ikke endringer i pollensammensetningen i dette laget i forhold til i forrige lag med unntak av fravær av pollen fra soleihov og møkkindikerende soppsporer. Det er noe økende mengde trekullstøv. Makrofossilprøven fra lag 8 inneholdt kun ubrente frø fra frytle (Luzula) og makrosporangier av dvergjamne (Selaginella selaginoides) samt mye sclerotier av den jordlevende soppen Cenococcum geophilum. Neste lag (lag 7) er relativt tynt, og det er analysert en pollenprøve fra den kullholdige linsa i bunnen på laget. Makrofossilprøven fra dette laget er fra torvdelen av laget over kullinsa. Det er mye or og hassel i treslagspollenet. Ellers er det funn av pollen fra både bygg og hvete (Triticum type) i prøva samt de samme beiteindikerende urtene som tidligere i tillegg til tistel (Cirsium). Ikke uventet er det rundt 90 % trekullstøv i prøven, og en finner også sporer fra Gelasinospora som er en sopp som vokser på trekull i tillegg til å være møkkindikerende (van Geel et al. 1989). I makrofossilprøven fra laget er det forkulla frø av bringebær og starr (Carex) samt hasselnøttskall. Det er kun analysert en pollenprøve også fra lag 6, og det er ikke store forandringer i polleninnholdet i denne prøven. Det er fortsatt hassel og or som dominerer blant treslagspollenet, men i denne prøven er det en nedgang i mengden gress. Blant urtene er det ellers ikke endringer fra forrige prøve, men det er økning i bregnesporer og mye mindre trekullstøv enn i forrige prøve (men relativt likt det en så i prøven fra lag 8). En finner sporer av møkkindikerende sopp i prøven. Makrofossilprøven inneholdt kun ubrente frø av bringebær, starr og siv (Juncus). 16

58 Figur 9. Lok.7. Makrofossildiagram. Sorte kurver viser konsentrasjonsverdi, grønne denne verdien x 10. Lag 5 er også et relativt tynt lag, og det er analysert en prøve herfra. Det er nedgang i treslagspollenet i dette laget noe som skyldes nedgang i hassel (or holder seg som tidligere). Det er økning i halvgress (inkluderer starr) og tepperottype og første forekomst av tungress (Polygonum aviculare). Det er nedgang i bregnesporene men samtidig nedgang i trekullstøv. Det er møkkindikerende sopp i prøven. Makrofossilprøven inneholdt kun ubrente frø av starr og siv. Den øverste analyserte pollenprøven er fra lag 2, og den stort sett det samme forholdet mellom treslagene og urtene. Det er or som dominerer blant trærne, og gress blant urtene. I forhold til forrige lag er det nå lavere verdier for halvgress og tepperottype, litt høyere for smalkjempe, første forekomst av linbendel (Spergula arvensis) og høymol (Rumex longifolius) og ellers ganske likt det en så i forrige lag. I starten var området dominert av edelløvskog rundt lokaliteten. Det sto eik, lind, alm og hassel i sørvendt skråninger. På litt fuktigere jord har det trolig også stått or, men i den første perioden har dette ikke vært det dominerende treet. En har hatt korndyrking (bygg) i området i denne perioden, og lokaliteten har trolig vært beitet. Det har så trolig vært en periode med noe mindre dyrkingsaktivitet, men lokaliteten har fortsatt vært beitet. Pollensekvensen er i denne perioden mer påvirket av or, men dette kan skyldes mindre pollenproduksjon hos eik, alm og lind mer enn at det vokser mer or på lokaliteten. 17

59 I den påfølgende perioden er det trolig beite som har vært hovedaktiviteten som har foregått på lokaliteten. Det er en periode i lag 7 der en igjen har tydelige spor etter korndyrking, men heller ikke i denne perioden har det foregått i stor skala. Lok. 8 På denne lokaliteten ble det analysert 6 pollenprøver (figur 10) og 5 makrofossilprøver (figur 11). Alle de analyserte pollenprøvene er fra lag 4 som var et kullholdig dyrkingslag. I den nederste analyserte prøven er det rundt 60 % treslagspollen, der or dominerer av treslagene. Det er en del hassel i prøven, men lite bjørk, furu og andre treslag. Av urtepollen er det gress som dominerer på 30 %, ellers er det en del engsyre og noe smalkjempe, burottype, mjødurt og engsoleie. Andre urter har kun spredte forekomster. Det er en god del bregnesporer i prøven, tilstedeværelse av den møkk- og kullindikerende soppen Gelasinospora samt rundt 80 % trekullstøv. I makrofossilprøven herfra var det kun forkulla frø av bringebær. Den neste prøven skiller seg fra den foregående ved å ha økning i or, noe nedgang i gress og bregnesporer og noe mindre trekullstøv. Makrofossilprøven herfra inneholder kun forkulla bringebærfrø. I neste prøve er det igjen mindre or (tilsvarende som i første prøve) og en kraftig økning i gress. Det er også økninger i bregnesporer og trekullstøv, samt forekomst av den møkkindikerende soppen Cercophora. I makrofossilprøven herfra er det funn av frø fra maure (Galium) og småsyre (Rumex acetosella). De tre øverste prøvene i laget viser stort sett den samme pollensammensetninga. Det er rundt 60 % treslagspollen der or dominerer, rundt 30 % gresspollen og ellers en del smalkjempe, engsyre, engsoleie og blåknapp (Succisa). Mengden bregnesporer er stort sett den samme i alle prøvene men det blir gradvis mindre trekullstøv oppover i sekvensen. Det er forekomst av pollen fra tjønnaks i de to øverste prøvene. Som på lok. 7 kan dette pollenet stamme fra planter i Stordalsvatnet (ca. 300 m i luftlinje), men det kan også ha vokst på lokaliteten f.eks. i ei grøft. Det er to analyserte makrofossilprøver fra denne delen av profilen og disse inneholdt forkulla frø av bjørnebær (Rubus fruticosus), meldestokk (Chenopodium album) og smalkjempe samt forkulla fragmenter av hasselnøttskall. I perioden som er omfattet i den analyserte sekvensen har det trolig vært relativt åpen vegetasjon i hele perioden. Det er en del or i vegetasjonen rundt, men relativt høye gressverdier viser at området nok har vært relativt åpent lokalt og det har trolig foregått beite i hele perioden. Det er ikke tegn til korndyrking på lokaliteten. 18

60 19 Figur 10. Lok. 8. Pollendiagram. Sorte kurver viser prosent, blå denne verdien x 10.

61 Figur 11. Lok.8. Makrofossildiagram. Sorte kurver viser konsentrasjonsverdi, grønne denne verdien x 10. Lok. 9, profil 1 Det ble analysert fire pollenprøver (figur 12) og to makrofossilprøver (figur 13) fra denne profilen. Det er rundt 70 % treslagspollen i den nederste analyserte pollenprøva, og det er or som dominerer med rundt 40 %. Andre treslag forekommer men med relativt lave prosenter. Blant urtene er det lave prosenter for alle, høyeste verdier finner en for mjødurt og gress. Ellers er det jevne, men lave forekomster av engsyre og brennesle. Det er maksimum for bregnesporer i prøven (over 20 %) og lite trekullstøv. I makrofossilprøven fra denne delen av sekvensen er det kun frø fra skogsvinerot (Stachys sylvatica) som er forkulla, denne planten er det også uforkulla frø fra i prøven. Av andre ubrente frø er det forekomst av bringebær og frytle. 20

62 21 Figur 12. Lok. 9. Pollendiagram. Sorte kurver viser prosent, blå denne verdien x 10.