OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 33/09 PS 34/09 Innhold Referatsaker Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 35/09 Priser og stipend 2009 PS 36/09 PS 37/09 PS 38/09 PS 39/09 PS 40/09 Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune Høring om endring i barnehageloven som følge av ny formålsbestemmelse. Organisering av opplæring på alternative arenaer sett i sammenheng med satsing på læringsmiljø i Levanger kommune Spillemidler til idrettsanlegg - Rullering av handlingsprogram/prioritering av søknader Tilsynsrapport fra UDI v/ enhetsleder innvandrertjenesten Gunvor Galaaen. Virkemiddelbruk og utfordringsbildet i NAV v/nav-leder Jan Arve Strand Status i arbeidet med ruspolitisk plan v/prosjektleder Vibeke Veie-Rosvoll Høring om endring i opplæringsloven v/kommunalsjef Trude Nøst Etter driftskomitemøtet, kl , vil det bli avholdt dialogmøte mellom driftskomiteen og KFU/FAU, jfr. egen utsendt innkalling. Levanger, den 26. november 2009 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 33/09 Referatsaker 13/09 Oversendelse av endelig rapport fra tilsyn barnevernstjenesten 14/09 Avslutning av systemrevisjon barnevernstjenesten 15/09 Oversendelse av rapporter fra tilsyn ved Leira mottak PS 34/09 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 57

3 Levanger kommune Sakspapir Priser og stipend 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Frode Asbjørn Hallem Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Kulturpris 2009 tildeles: Ildsjelpris 2009 tildeles: Kulturstipend 2009 tildeles: Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kulturpris/-stipend - innsats-/ildsjelspris - Retningslinjer for tildeling 2. Driftskomiteens vedtak i sak 31/07, valg av arbeidsgruppe 3. Forslag til kandidater kulturpris/-stipend og innsats/ildsjelspris 2009 med begrunnelser. 4. Tidligere prismottakere Saksopplysninger: Kulturpris, Ildsjelpris og Kulturstipend ble annonsert i Levanger-Avisa med frist Arbeidsgruppa bestående av Britt Tønne Haugan, Heidi Flaten og Kjell Bullen avholder møte med kulturadministrasjonen tirsdag 24. november og legger frem sin innstilling med begrunnelse i møte i Driftskomiteen Ved fristens utløp hadde det kommet inn ni forslag på Kulturpris, sju forslag på Ildsjelpris og tre søknader på Kulturstipend. Registrerte forslag pr : Foreslått til å motta kulturpris: Eva-Gunn Eide Asbjørn Eklo Johan Gustad Oddbjørn Hagen Sheila Lian Side 3 av 57

4 Liv Laugsand Martin Friberg Ingrid Elise Andersen Alf B. Rostad Foreslått til å motta ildsjelprispris: Musikkteateret Huldra med Solveig S. Kolaas, Ingrid Elise Andersen og May- Britt Norum Sheila Lian Arne Dag Pettersen Martin Friberg Kjellrun Skjerve Gunnar Jarle Sorte Bøndene i Munkeby Søknad om kulturstipend: Sissel Vera Pettersen Cecilie Andersen Maja Roel Side 4 av 57

5 Innherred samkommune Sakspapir Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold Arkivref: 2008/628 - /031 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Verdal arbeidsmiljøutvalg Driftskomiteen i Verdal Levanger Arbeidsmiljøutvalg Levanger Administrasjonsutvalg Verdal Administrasjonsutvalg Levanger formannskap Verdal formannskap Levanger kommunestyre Verdal kommunestyre Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Vedlegg: 1 Evalueringer delprosjektene - Kvalitetskommuneprogrammet 2 Kvalitetskommuneprogrammet fra prosjekt til drift 3 Referat fra møte i styringsgruppa 30. oktober 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 5 av 57

6 Saksopplysninger: Verdal kommune og Levanger kommune har deltatt i kvalitetskommuneprogrammet siden oppstarten i Nærmere 140 kommuner har i løpet av de siste to årene arbeidet i programmet. Innsatsområdene har kommunene selv valgt, hovedsakelig basert på allerede eksisterende utviklings- og prosjektarbeid på det tidspunktet det ble søkt om deltakelse. Delprosjektene har i stor grad hatt sin egen prosjektorganisering, og mål- og framdriftsplan. Våre kommuner har hatt en omfattende portefølje i sitt kvalitetskommuneprogram, og følgende delprosjekter har vært lagt inn i denne: Redusert uønsket deltid (begge kommuner) Redusert sykefravær (Levanger) Medarbeiderskap (begge kommuner) Helhetlige oppvekstplaner (Verdal) Elektronisk kvalitetssystem (begge kommuner) Kvalitetskommuneprogrammets sentrale mål har vært å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet. Dette blant annet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggeren merker en forbedring. Den bærende ideen er at det er mer å hente i et konstruktivt trepartssamarbeid lokalt i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Det har vært et sentralt og gjennomgående mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Som en del av programmet, er det blitt arrangert nasjonale og lokale nettverkssamlinger 1-2 ganger i året. I tillegg er det arrangert to store kvalitetskonferanser som har samlet alle deltakerkommunene. Utgiftene til nasjonale og regionale samlinger er blitt dekket av programmet sentralt, mens kommunene selv har måttet dekke utgifter til sine utviklingsprosjekter. Sykefraværsprosjektene og Medarbeiderskap i Levanger har fått tildelt midler fra kommunens IA-fond i prosjektperioden, mens Prosjekt redusert uønsket deltid delvis har fått bevilgninger over budsjettene i begge kommuner i 2007 og Prosjektet Kvalitetssystemer er delvis finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes i løpet av 2009 (tidlig 2010), men flere av prosjektene i våre kommuner videreføres og vil delvis bli avsluttet i løpet av Resultater og evaluering av delprosjektene er vedlagt. Det er verdt å nevne at Verdal kommune fikk en gledelig anerkjennelse for sitt arbeid med helhetlige oppvekstplaner ved å bli tildelt Pris for fremragende kvalitetsarbeid på Kvalitetskonferansen i august Vurdering: Generelt kan man si at det er arbeidet aktivt i alle delprosjekter, og det er gjort betydelig utviklingsarbeid som har bidratt til gode erfaringer og resultater. Likevel er det en gjennomgående utfordring at prosjektene i for liten grad har hatt gode nok målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Dette er et område som må få en tydelig forbedring i videre utviklingsarbeid. Det anses som viktig for våre kommuner å videreføre mye av arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving Side 6 av 57

7 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Helhetlige oppvekstplaner i Verdal er et delprosjekt som følger egen prosjektplan etter 2009, og som til dels allerede er lagt inn i driftsorganisasjonen. Denne omhandles derfor ikke her. Det er en gjennomgående vurdering i de fleste prosjektene, at arbeidet i større grad bør fortsette i en form som legger tiltak og rapportering i driftsorganisasjonen - og ikke som enkeltstående prosjekter ved siden av drift. For å oppnå mer effektfulle tiltak, bør aktørene i kjernevirksomheten i organisasjonen i enda større grad involveres og ansvarliggjøres. Arbeidet bør sees i sammenheng med kommune(del)planer, økonomiplan, og budsjettprosess, og ikke minst legges inn som en del av ordinær rapporteringsstruktur (årshjulet). Det vil være viktig for det videre arbeidet at relevante folkevalgte og partssammensatte organer diskuterer og beslutter i hvilken grad og i hvilke faser de skal og bør involveres i det framtidige kvalitets- og utviklingsarbeidet. Side 7 av 57

8 Levanger kommune Sakspapir Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det innføres ikke ordning med Driftsstyrer for resultatenhetene i Levanger kommune. 2. Dagens ordning med samarbeidsutvalg forsterkes ved at samarbeidsutvalgene gis utvidet mandat: a) Samarbeidsutvalgene i skolene bør behandle følgende tema: i) Skolens virksomhetsplan inkl. pedagogisk utviklingsarbeid. ii) Kompetanse- og rekrutteringsplaner. iii) Elevundersøkelser/foreldreundersøkelser. iv) Bygningsmessige forhold og uteområder. v) Årsrapport, inkl. kvalitets- og avvikssystem, kvalitetsmelding. vi) Foreldresamarbeid/-involvering. SU skal ha minimum 2 møter pr år. I tillegg skal det avholdes minimum ett skolemiljøutvalgsmøte pr år. Det tilrås at rektor er disponibel ved behov i første del av alle FAU-møter. På bakgrunn av erfaringer er det ønskelig at rektorer og FAUer møter DK to ganger årlig, slik som i dag. b) Samarbeidsutvalg i pleie og omsorgsenhetene bør behandle følgende tema: i) Driftsutfordringer ii) Brukerundersøkelser iii) Tjenesteutvikling og aktivitetstiltak iv) Årsrapport inklusiv kvalitetssystem/avvikssystem v) Bygningsmessige forhold/teknisk utstyr vi) Samhandling og samarbeid mellom tjenesten og bruker/pårørende interesser vii) Kompetanse og rekrutteringsutfordringer-/tiltak viii) HMS status og utviklingstiltak ix) Trivselstiltak for beboerne x) Prosjekter som angår tjenesteutvikling og kvalitet xi) Samarbeidsutvalget disponerer bruken av de gavemidler og fond som av private er gitt til det enkelte distrikt SU skal ha minimum 2 møter pr år. Som brukerrepresentanter kan både brukerne selv og deres pårørende velges. I tillegg avholdes minimum 1 felles møte for alle SU ved PO, hvor kommunalsjef helse og enhetslederne for PO-distriktene deltar. Det er ønskelig at dette felles møtet også gjøres tilgjengelig for leder og nestleder i DK. 3. Ordningen evalueres etter 2 år, dvs i begynnelsen av Side 8 av 57

9 Hjemmel/bakgrunn for saken: Sak 3/07 i kommunestyret Kommunelovens 11 og 20 punkt 4. Opplæringslovens Vedlegg: 1 Høringsbrev - Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune 2 Høringsnotat. Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune. 3 Høringsuttalelse fra Breidablikktunet, Nesset-Frol 4 Høringsuttalelse fra Kommunalt foreldreutvalg for skolene i Levanger kommune 5 Høringsuttalelse fra SU ved Ytterøy skole 6 Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet i Levanger 7 Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalgene ved LBAS og Ytterøy helsetun 8 Høringsuttalelse fra SU ved Frol oppvekstsenter 9 Høringsuttalelse fra SU ved Nesset u Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: BAKGRUNN: I kommunestyret ble det fattet følgende vedtak: B. Etter Kommunevalget høsten 2007 iverksettes følgende: 1. Antallet komiteer og antallet representanter forblir som i dag. 2. PUK erstattes med FUP (faste utvalg for plansaker). 3. Utviklingssaker legges til formannskapet. 4. Planer som ikke behandles etter plan- og bygningsloven behandles i DK. 5. En eventuell opprettelse av driftsstyrer utredes med sikte på å få til en prøveordning. Driftsstyrer kan etableres med hjemmel i kommunelovens 11 og 20 punkt 4. I tillegg Opplæringslova 11 punkt 1 for skolene. Rådmannen nedsatte en utredningsgruppe våren 2009 for å se på saken. Følgende personer deltok i gruppen: Jon Marius Vaag Iversen, trainee (leder av gruppen) Torje Munkeby, enhetsleder ved Åsen barne- og ungdomsskole Torkjel Øyen, avdelingsleder ved Frol oppvekstsenter Mandatet besto i å utrede behovet for driftsstyrer i Levanger kommune og å drøfte alternativer. Gruppen la fram et notat som ble grunnlag for sak til driftskomiteen den (PS 14/09). Rådmannen trakk saken i møtet grunnet innsigelser fra tillitsvalgte om at saken ikke var drøftet med tillitsvalgte før den politiske behandlingen. Driftskomiteen kom med følgende anmodning: Driftskomiteen ber om at det før behandling blir gjort nødvendige drøftinger og at saken høres i alle råd og utvalg som berøres av saken. Side 9 av 57

10 Saken ble drøftet i forum for tillitsvalgte den Forum for tillitsvalgte ga et tydelig signal om å balansere høringsnotatet slik at man fikk fram muligheten for å videreføre eksisterende struktur med samarbeidsutvalg, men da med et tydeligere mandat. Saken ble også drøftet i enhetsledermøte den De samme signalene kom fram i dette møtet. I etterkant ble det utformet et høringsnotat som ble sendt ut på høring i organisasjonen med høringsfrist Rådmannens høringsnotat er vedlegg til saken. Høringsnotatet inneholder det utredningsgruppen har funnet av erfaringer med bruk av driftsstyrer i resten av landet, noe som stort sett er positive erfaringer. Rådmannen gir i høringsnotatet en oppsummering og anbefaling. Det anbefales ikke å innføre driftsstyrer i Levanger kommune. Økt brukerinnflytelse/foreldremedvirkning kan oppnås uten å etablere driftsstyrer med egen beslutningsmyndighet. Det anbefales at dagens SUordning utnyttes bedre ved at utvalgene gis et tydeligere mandat. Forslag til organisering i høringsnotatet er som følger: Oppvekst: Det forventes at rektor benytter samarbeidsutvalget i større grad. Følgende tema/saksområder anbefales behandlet i samarbeidsutvalget: - Skolens virksomhetsplan inkl. pedagogisk utviklingsarbeid. - Kompetanse- og rekrutteringsplaner. - Elevundersøkelser/foreldreundersøkelser. - Bygningsmessige forhold. - Uteområder. - Årsrapport, kvalitetsmelding. - Foreldresamarbeid/-involvering. Samarbeidsutvalget skal ha disse sakene som tema og følge opp dette i sine møter. SU bør ha minimum 2 møter pr år. I tillegg tilrås det at rektor er disponibel ved behov i første del av alle FAU-møter. På bakgrunn av erfaringer er det ønskelig at rektorer og FAUer møter DK to ganger årlig, slik som i dag. Pleie og omsorg: Enhetslederne utfordres til å benytte samarbeidsutvalgene enda mer bevisst. Følgende tema/saksområder anbefales behandlet i samarbeidsutvalget: - Driftsutfordringer - Brukerundersøkelser - Tjenesteutvikling og aktivitetstiltak - Årsrapport inklusiv kvalitetssystem/avvikssystem - Bygningsmessige forhold-/teknisk utstyr - Samhandling og samarbeid mellom tjenesten og bruker/pårørende interesser - Kompetanse og rekrutteringsutfordringer-/tiltak - HMS status og utviklingstiltak - Trivselstiltak for beboerne - Prosjekter Side 10 av 57

11 Side 11 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste - Samarbeidsutvalget disponerer bruken av de gavemidler og fond som av private er gitt til det enkelte distrikt Samarbeidsutvalget skal ha disse sakene som tema og følge opp dette i sine møter. SU bør ha minimum 2 møter pr år. I tillegg minimum 1 felles møte for alle SU, hvor kommunalsjef helse og enhetsledere for PO-distriktene deltar. Det er ønskelig at dette felles møtet også gjøres tilgjengelig for leder og nestleder i DK. Høringsuttalelser: Fra samarbeidsutvalget ved Breidablikktunet, distrikt Nesset-Frol: Ønsker å videreføre dagens ordning. Ønsker å få en presisering slik at brukerrepresentanter kan være representert ved pårørende. Ønsker å videreføre praksis med ett møte pr mnd. Støtter forslaget om ett felles møte pr år. Ber om at retningslinjene for utvalgene blir oppdatert i tråd med vedtaket. Fra Kommunalt foreldreutvalg for skolene i Levanger kommune(kfu): Kommentarer til høringsnotatet: Svakhet at saken kommer lenge etter at utredningen ble bestilt av kommunestyret. KFU mener at driftsstyrer presenteres for negativt i høringsnotatet, hva gjelder kostnader og krav til kompetanse. KFU viser til at de ved en samling for Foreldreutvalget for grunnskolen ble vist til at modellen med driftsstyrer er egnet for kommuner som har styringsform med bruk av enhetsledere. Konklusjon: KFU støtter rådmannens forslag om å videreføre SU, men med et tydeligere mandat. Mener det bør være 3-4 møter pr år. Støtter forslag til tema. Mener det må være likt for alle SU i kommunen. Ønsker evaluering etter ett års drift hvor en del av evalueringen tar opp om det er hensiktsmessig å delegere noe av rektors fullmakter til samarbeidsutvalgene. Fra Samarbeidsutvalget ved Ytterøy skole: Samarbeidsutvalget er et viktig rådsorgan for skolen. Støtter rådmannens anbefalinger i høringsnotatet. Et eventuelt utvidet minstetall møter for samarbeidsutvalget ut over forslaget i høringsnotatet anbefales ikke, da det vil kunne gå på bekostning av antall møter i Skolemiljøutvalget. Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet i Levanger: Skeptisk til driftsstyrer da det svekker rektors råderett og ansattes rett til medbestemmelse. Stiller seg bak rådmannens forslag om at rektor skal benytte seg av samarbeidsutvalgene i større grad og også de tema som rådmannen har foreslått. Mener møtefrekvensen bør være minimum 3 møter pr år. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalgene ved LBAS og Ytterøy helsetun: Utvalgene ønsker å videreføre dagens ordning og møtefrekvens. Ønsker å fortsette som rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. Ønsker å revidere reglementet slik at de tema som rådmannen foreslår i høringsnotatet skal være tema for møtene tas inn i reglementet. Fra SU ved Frol oppvekstsenter: Foreldre og elever ved Frol ønsker ikke å ha avgjørende myndighet og ansvar i saker som har økonomiske konsekvenser. Støtter at SU skal brukes mer aktivt.

12 Side 12 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Mener det bør være minimum 3 møter pr år. Støtter rådmannens anbefalinger i høringsnotatet om at det er uhensiktsmessig å innføre driftsstyrer for skolene i Levanger. Fra samarbeidsutvalget ved Nesset U: Støtter rådmannens anbefalinger i høringsnotatet. Vurdering: Utredningen fra gruppen har vist at det er positive erfaringer med driftsstyrer i en del kommuner i landet. En utfordring med etablering av driftsstyrer er at overføring av myndighet krever spesiell kompetanse. Dagens sammensetning av samarbeidsutvalgene tilfredsstiller ikke kravet til slik kompetanse viss det skulle ha vært etablert driftsstyrer ved alle enhetene. Enhetsleder innehar denne kompetanse for nettopp å ha den myndigheten som driftsstyret ellers ville ha fått overført til seg. Rådmannens syn er at enhetens økonomi og budsjettansvar må ligge hos enhetsleder. Det samme gjelder ansvaret for personalsaker. Det økonomiske handlingsrommet på hver enkelt enhet er såpass begrenset, at dette ansvaret må ligge hos enhetsleder. Enhetens budsjett består hovedsaklig av lønn til personale, noe driftsstyret i utgangspunktet ikke har myndighet over. Enhetens budsjett ut over dette er minimalt. Enhetsleder skal inneha en viss økonomisk kompetanse som er nødvendig for at ressursene skal fordeles mest mulig effektivt. De sakene som driftsstyrene i norske kommuner har behandlet avviker ikke nevneverdig fra de sakene samarbeidsutvalgene i Levanger kommune behandler i dag. Under dagens ordning behandler samarbeidsutvalget disse sakene som et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. De er dermed med i prosessen og har rett til å uttale seg i alle saker som angår enheten, men de er ikke ansvarlig for å fatte avgjørelser. Rådmannen mener det er uhensiktsmessig å innføre driftsstyrer i Levanger. Økt brukerinnflytelse/foreldremedvirkning kan oppnås uten å etablere driftsstyrer med egen beslutningsmyndighet. Det anbefales at dagens SU-ordning utnyttes bedre ved at utvalgene gis et tydeligere mandat. Rådmannen har merket seg at høringsinstansene støtter anbefalingene i høringsnotatet, men at flere mener at minste antall møter bør økes til tre. Rådmannen ser at dette kan ha mye for seg, og det er behovet som vil avgjøre hvor mange møter som settes opp. Viss behovet en periode skulle være lite, så bør det minimum være 2 møter pr år. Et minsteantall møter vil ikke være til hinder for å ha flere møter pr år. En del samarbeideutvalg innen pleie og omsorg har månedlige møter. Dette vil det fortsatt være rom for. Rådmannen har merket seg at det kommunale foreldreutvalget påpeker at det har gått lang tid fra kommunestyret gjorde sitt vedtak til saken ble utredet. Det er flere grunner til dette, jfr. ovenstående. Rådmannen har videre merket seg at det kommunale foreldreutvalget mener at høringsnotatet framstiller driftsstyrer for negativt. Rådmannen mener at notatet er balansert i det man har presentert erfaringer fra andre kommuner og evalueringer av disse ordningene som har vært positive. Det er nødvendig å påpeke de utfordringer som kan ligge i modellen med driftstyrer og å anslå hva som kan være kostnadene med en slik modell.

13 Rådmannen mener at begrepet brukerrepresentasjon innen pleie og omsorg må kunne forstås slik at både brukerne selv og deres pårørende også kan velges inn som brukerrepresentanter. De tema som er foreslått i høringsnotatet foreslås lagt inn i reglementene for samarbeidsutvalgene. Det anbefales at ordningen evalueres etter 2 år, dvs i begynnelsen av Side 13 av 57

14 Side 14 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

15 NOTAT Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune BAKGRUNN: I kommunestyret ble det fattet følgende vedtak: B. Etter Kommunevalget høsten 2007 iverksettes følgende: 6. Antallet komiteer og antallet representanter forblir som i dag. 7. PUK erstattes med FUP (faste utvalg for plansaker). 8. Utviklingssaker legges til formannskapet. 9. Planer som ikke behandles etter plan- og bygningsloven behandles i DK. 10. En eventuell opprettelse av driftsstyrer utredes med sikte på å få til en prøveordning. Driftsstyrer kan etableres med hjemmel i kommunelovens 11 og 20 punkt 4. I tillegg Opplæringslova 11 punkt 1 for skolene. Opplæringslova 11-1: Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. Kommuneloven 11: 11. Styre for institusjon o.l. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte eller brukerne ved vedkommende institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Side 15 av 57

16 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de samme organer eller personer som er tildelt valgkompetanse. Kommuneloven Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi rådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre kan omorganiseres og nedlegges i valgperioden, og det kan foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske. FAKTA: For å se på denne problemstillingen, satte rådmannen ned en utredningsgruppe bestående av: Jon Marius Vaag Iversen, trainee (leder av gruppen) Torje Munkeby, Åsen barne- og ungdomsskole Torkjel Øyen, Frol oppvekstsenter Mandatet besto i å utrede behovet for driftsstyrer driftsstyrer i Levanger kommune og å drøfte alternativer. Omfang av bruk av driftsstyrer i Norge Driftstyrer er hovedsaklig aktuelt for oppvekstsektoren, og det er i skoler slike styrer er utbredt. En del barnehager har også innført brukerstyrer, enten alene eller sammen med en nærliggende skole. Ut fra undersøkelser og søk, har man kun funnet 2 tilfeller av driftsstyrer i Pleie og omsorg. Driftstyrer eksisterer i en del norske kommuner (20 % i 2004), og det er gjort evalueringer i flere av disse, særlig i de største byene hvor det er gjennomført. Oslo har gjennomført to evalueringer. Den første resulterte i noen endringer som i sin tur ble evaluert noen år senere. Driftsstyrer er mer vanlig i andre land. I Danmark er ordningen fastlagt på nasjonalt nivå. I Sverige var det i 2003 etablert brukerstyrer i 35 % av kommunene, etter at dette ble gjort mulig i Forskjell mellom samarbeidsutvalg og driftsstyrer Forskjellen mellom et samarbeidsutvalg og et driftsstyre ligger i organets myndighet. Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. Driftsstyret er et styre med beslutningsmulighet. Noen kommuner har i stedet for driftstyrer, delegert beslutningsmyndighet til samarbeidsutvalget i gitte saker. Flere kommuner har i forkant av et forsøk eller en innføring av driftsstyrer formulert målsetninger: Side 16 av 57

17 - Styrke det lokale selvstyre ved å overføre ansvar og myndighet til den enkelte skole. - Legge forholdene til rette for optimal bruk av skolens samlede ressurser. - Gi brukerne og ansatte reell innflytelse på skolens virksomhet. - Legge forholdene best mulig til rette for å nå målene i læreplaner og annet planverk. Driftstyrene skal sikre den enkelte skole større frihet til og ansvar for skolens samlede ressurser for å nå skolens lokale og overordnede mål. Driftstyrene skal etter målsetningen bidra til helhetstenkning, styrke samarbeidet mellom skole og hjem og være et bindeledd i arbeidet med en kvalitativt bedre skole med eleven i sentrum. Disse formuleringene er identisk med oppsatte mål for ordningen i Oslo, men flere kommuner har kopiert denne formuleringen, eller gjort minimale endringer. Fokus på økt lokalt selvstyre og et bedre skole-hjem-samarbeid er i alle ordninger sentrale mål. De fleste driftstyrene ble etablert sent på 1990-tallet og starten på vårt årtusen. I denne prosessen og etter dette, har det skjedd en del endringer i kommunal organisering. I Levanger Kommune har rektor i dag størsteparten av den myndigheten et driftsstyre er tiltenkt. Innføring av driftsstyrer vil dermed frata rektor en del myndighet og ikke være i tråd med tanken om å gi skolene økt myndighet. Det kan imidlertid ses på som et forsøk i å styrke dette nivået i organisasjonen. Noen evalueringer kan tilsi at skolene har større myndighet og en større påvirkningskraft oppover i systemet gjennom innføring av driftstyrer. Andre evalueringer sier at kommunene har mislyktes i akkurat dette. Sammensetning i norske driftsstyrer Sammensetningen i norske driftstyrer varierer mellom kommuner. I Oslo er sammensetningen slik - 2 foreldre/foresatte - 2 ansatte - 3 medlemmer innstil av bydelsutvalget i bydelen der skolen ligger - 2 representanter fra elevrådet (møte, tale og forslagsrett med visse begrensinger) - Rektor er styrets sekretær, uten stemmerett I Stavanger og Hamar har kommunen oppnevnt samarbeidsutvalget som styre og sammensetningen er lik den i samarbeidsutvalget: - 2 representanter for foreldre/foresatte - 1 eller 2 representanter for undervisningspersonalet - 1 representant for andre ansatte - 2 representanter for elevene - 2 representanter for kommunen, den ene rektor som også er styrets sekretær I Kristiansand består styret av: - 3 foreldrerepresentanter - 3 representanter fra ansatte(2 undervisningspersonell og 1 fra andre ansatte) - 1 politiker oppnevnt av kommunen Side 17 av 57

18 - 2 elever (møte, tale og forslagsrett med visse begrensinger) - Rektor er styrets sekretær Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Andre kommuner har også varianter av sammensetning som dekkes av disse eksemplene ovenfor. Antall eksterne representanter varierer fra 1 til 3. Politikere er som regel representert og ofte er også en representant fra administrasjonen representert. Foreldrerepresentanter varierer fra 2 til 3. Ansatterepresentanter varierer fra 2 til 3 og det varierer også hvorvidt det skal utnevnes en representant for andre ansatte enn undervisningspersonell. Elevene er representert, men disse har ikke stemmerett. Evalueringen fra Oslo viser at endring fra 1 til 3 eksterne medlemmer ga bedre balanse i styret. Det er også en ekstra garanti for at driftstyret ikke gjør vedtak som går utenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra overordnet myndighet. Det blir imidlertid kritisert at disse medlemmene kun er opptatt av økonomi og effektiv ressursutnyttelse og mindre opptatt av skolens innhold. Tema i norske driftsstyrers møter Hvilke oppgaver driftsstyrene har, og i hvilke saker driftsstyrene har myndighet varierer også mellom kommunene. Nesten alle styrene har ansvar for skolens budsjett og økonomi. I Kristiansand har imidlertid kommunen delegert denne oppgaven til enhetsleder/rektor. Dette bryter med tanken bak driftsstyrer. Økonomien ved en grunnskole er imidlertid relativt knapp og handlingsrommet er begrenset. At dette delegeres til rektor, kan derfor sikre en mer effektiv behandling, ved bruk av mindre ressurser. Dette strider derfor mot et av målene bak driftstyrene Det varierer også hvorvidt styrene blir blandet inn i skolens pedagogiske hverdag. Personalsaker skal delegeres til rektor. Viktige oppgaver for norske driftstyrer har vært: - Vedta skolens strategiske plan og virksomhetsplan - Se til at skolen driver skolebasert vurdering - Se til at skolen har en plan for skole-hjem-samarbeid - Behandle saker angående skolens fysiske og psykososiale miljø - Vedta skolens ordensreglement - Være en høringsinstans - Leder er med i intervjupanelet ved ansettelse av rektor - Utbyggingsprosjekter - Vedta skolens budsjett Ressursbruk ved opprettelse av driftsstyrer Driftstyrenes medlemmer mottar møtegodtgjørelse. Praksis for hvem som mottar dette og størrelsesorden varierer noe. Godtgjørelsesreglementet for Levanger kommune tilsier møtegodtgjørelse i størrelsesorden 500 Kr per møte for representantene. Det er imidlertid et spørsmål om hvem som skal få denne godtgjørelsen. I Oslo betales alle representanter likt. Elevene får også godtgjørelse direkte til elevrådet. Andre steder får elevene halve godtgjørelsen i egen lomme, og den andre halvdelen går direkte til elevrådene. Politikerrepresentantene får godtgjørelse og foreldre får det. Ansatterepresentantene blir valgt av de ansatte og mottar som regel godtgjørelse for møtene. Hvorvidt ansatte mottar møtegodtgjørelse varierer med om oppgavene blir gitt som et tillegg til de vanlige Side 18 av 57

19 Side 19 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste arbeidsoppgavene eller som det blir avsatt tid i arbeidstiden til dette. Møteaktiviteten i norske driftstyrer ligger på 6-10 møter per år. Regneksempel: 8 medlemmer*10 møter*500kr= per skole. I Levanger har vi 11 skoler. Dersom vi deler barne- og ungdomstrinn har vi *15= Driftsstyrets leder må i tillegg kjøpes fri ved flere anledninger. Leder kan også få utbetalt et engangsbeløp for jobben som leder. I tillegg frikjøp av medlemmene, da møtene kan holdes på dagtid. Det vil derfor komme ytterligere vesentlige utgifter ved innføring av driftsstyrer. Dette vil si at innføring av driftstyrer medfører en betydelig budsjettpost. Dersom ansattrepresentanter og elever ikke skal få møtegodtgjørelser halveres beløpet. Dersom driftstyret er felles for barne- og ungdomsskolen der disse er samlokalisert, blir også beløpet noe mindre. Rektor er ikke med i beregningen. Driftstyrenes sammensetning og møteaktivitet gir variasjoner i godtgjørelsen. I tillegg kommer utgifter knyttet til opplæring. De direkte kostnadene ved å innføre driftstyrer må ses i sammenheng med det budsjettet driftstyret eventuelt skal forvalte. Driftstyret har ingen beslutningsmyndighet over lønninger og personalet. Dette må delegeres til rektor. Kostnadene må også ses i sammenheng med målsetningen om at innføring av driftsstyrer skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. Rektor har i andre kommuner, stort sett fungert som en sekretær for styret, uten myndighet ut over det. Likevel har det vist seg at rektor har fått en styrende rolle i forhold til driftsstyrets arbeid. Det er rektor som forbereder saker, og rektor blir sett på som det medlemmet med kompetanse og kunnskap om skolen og sektoren. Rektor blir pekt på som det naturlige utgangspunktet for arbeidet i driftsstyret. Ved etableringen av driftsstyrer i stavanger ble det formulert en målsetning om å styrke rektors rolle gjennom innføring av driftstyrer. Selv om det i realiteten betyr redusert myndighet for rektor viser noen evalueringer at dette har vært positivt. En rektor uttalte at ordningen har fungert skjerpende for ledelsen. Rektorer i denne kommunen har også uttalt at man står sterkere overfor sentraladministrasjonen med et driftstyrevedtak i ryggen enn om man står alene. Rektor har derfor i praksis en sentral og styrende rolle i driftsstyret, selv om han i realiteten er uten myndighet. Konklusjoner fra tidligere evalueringer Hovedkonklusjonene fra tidligere evalueringer av driftsstyrene er i utgangspunktet positive. Særlig gjelder dette punktet om brukerinnflytelse. Elevenes følelse av å være med i beslutningsprosessen er positivt. Og et av hovedmålene med en innføring av driftstyrer nemlig et bedre skole- og hjemsamarbeid synes å være innfridd. I de tidlige innføringene av driftsstyrer i Oslo var foreldre tilfredse med økt innflytelse. De andre medlemmene av driftsstyrene mente imidlertid ikke at foreldrene hadde fått noen økt innflytelse. Argumentasjonen bak dette er at driftsstyrene ikke behandler saker som angår skolens innhold. Forsøket ved Paradis skole i Bergen ble evaluert positivt. Det ble lagt særlig vekt på viljen som var til stede for å prøve ut ordningen. Andre suksessfaktorer som ble trukket

20 fram i evalueringen var: Kompetanse, styrets forståelse av egen rolle, arbeidsdeling mellom styre og rektor, desentralisering og demokrati. Med kompetanse trekkes frem styrets sammensetning. I styret sitter folk med bred erfaring fra styrearbeid, med skolefaglig kompetanse og forskningskompetanse innenfor pedagogikk. Det understrekes at det vil være en stor utfordring å skaffe slik kompetanse. Også i evalueringen fra Oslo understrekes denne utfordringen. Det er vanskelig å skaffe kompetanse som er god nok til å ha beslutningsmyndighet til å styre en skole. I Sund kommune blir ordningen evaluert negativt. Ordningen har ikke bidratt til å øke det demokratiske elementet i skolen. Alle evalueringer konkluderer utelukkende med at innføringen av driftstyrer skaper engasjerte foreldre og styrker samarbeidet mellom foreldrene og skolen. Driftsstyret har gitt foreldregruppen gode muligheter til å påvirke beslutninger som gjelder skolen. Hovedfokus på driftstyrer i norske kommuner ligger på skoler. Man kan likevel tenke seg ordninger andre steder i organisasjonen. Barnehager og SFO har vært nevnt. Men også innen pleie og omsorg kan man tenke seg slike ordninger. Slike styrer må imidlertid ha brukerfokus slik at andre steder i organisasjonen er det vanskelig å tenke seg hvordan en slik ordning kan utformes. SYNSPUNKTER: Rådmannens syn er at enhetens økonomi og budsjettansvar må ligge hos enhetsleder. Det samme gjelder ansvaret for personalsaker. Det økonomiske handlingsrommet på hver enkelt enhet er såpass begrenset, at dette ansvaret må ligge hos enhetsleder. Enhetens budsjett består hovedsaklig av lønn til personale, noe driftsstyret i utgangspunktet ikke har myndighet over. Enhetens budsjett ut over dette er minimalt. Enhetsleder skal inneha en viss økonomisk kompetanse som er nødvendig for at ressursene skal fordeles mest mulig effektivt. En utfordring med etablering av driftsstyrer er at overføring av myndighet krever spesiell kompetanse. Dagens sammensetning av samarbeidsutvalgene tilfredsstiller ikke kravet til slik kompetanse viss det skulle ha vært etablert driftsstyrer ved alle enhetene. Enhetsleder innehar denne kompetanse for nettopp å ha den myndigheten som driftsstyret ellers ville ha fått overført til seg. De sakene som driftsstyrene i norske kommuner har behandlet avviker derimot ikke nevneverdig fra de sakene samarbeidsutvalgene i Levanger kommune behandler i dag. Under dagens ordning behandler samarbeidsutvalget disse sakene som et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. De er dermed med i prosessen og har rett til å uttale seg i alle saker som angår enheten, men de er ikke ansvarlig for å fatte avgjørelser. Oppvekst: Evalueringene ved skolene er i utgangspunktet positive. De sier imidlertid ingenting om økonomi og ressursutnyttelse. Det som er hovedgrunnlaget for disse evalueringene er økt brukerinnflytelse/ foreldreinnflytelse i skolen. Rådmannen mener det er uhensiktsmessig å innføre driftsstyrer for skolene i Levanger. Økt brukerinnflytelse/foreldremedvirkning kan oppnås uten å etablere driftsstyrer med egen beslutningsmyndighet. For eksempel kan dagens SU-ordning utnyttes bedre. Side 20 av 57

21 Rådmannen kommer med følgende forslag: Det forventes at rektor benytter samarbeidsutvalget i større grad. Følgende tema/saksområder anbefales behandlet i samarbeidsutvalget: - Skolens virksomhetsplan inkl. pedagogisk utviklingsarbeid. - Kompetanse- og rekrutteringsplaner. - Elevundersøkelser/foreldreundersøkelser. - Bygningsmessige forhold. - Uteområder. - Årsrapport, kvalitetsmelding. - Foreldresamarbeid/-involvering. Samarbeidsutvalget skal ha disse sakene som tema og følge opp dette i sine møter. SU bør ha minimum 2 møter pr år. I tillegg tilrås det at rektor er disponibel ved behov i første del av alle FAU-møter. På bakgrunn av erfaringer er det ønskelig at rektorer og FAUer møter DK to ganger årlig, slik som i dag. Pleie og omsorg: Rådmannen mener at det på samme måte som for oppvekst, er uhensiktsmessig å innføre driftsstyrer for pleie- og omsorg i Levanger kommune. Det er 5 samarbeidsutvalg for pleie- og omsorg i Levanger kommune i dag, og de fyller formålet ut fra de målsetninger som er gitt. Etablering av driftsstyrer med egen beslutningsmyndighet over ressursbruk, prioriteringer, fordeling og planlegging vil i større grad gi et styringssystemet som vil sementere fokus på hver enhet, og ta fokus vekk fra en samlet tjeneste uavhengig av den enkelte enhet. Dette kan gå på bekostning av nødvendig felles ressursutnyttelse, overordnet fleksibilitet i tildeling av ressurser, uavhengig av geografi og bosted ved tilbud om tjenester og plass. På bakgrunn av evalueringene innen oppvekst, så utfordrer rådmannen enhetslederne til å benytte samarbeidsutvalgene enda mer bevisst. Følgende tema/saksområder anbefales behandlet i samarbeidsutvalget: - Driftsutfordringer - Brukerundersøkelser - Tjenesteutvikling og aktivitetstiltak - Årsrapport inklusiv kvalitetssystem/avvikssystem - Bygningsmessige forhold-/teknisk utstyr - Samhandling og samarbeid mellom tjenesten og bruker/pårørende interesser - Kompetanse og rekrutteringsutfordringer-/tiltak - HMS status og utviklingstiltak Side 21 av 57

22 - Trivselstiltak for beboerne - Prosjekter - Samarbeidsutvalget disponerer bruken av de gavemidler og fond som av private er gitt til det - enkelte distrikt Samarbeidsutvalget skal ha disse sakene som tema og følge opp dette i sine møter. SU bør ha minimum 2 møter pr år. I tillegg minimum 1 felles møte for alle SU, hvor kommunalsjef helse og enhetsledere for PO-distriktene deltar. Det er ønskelig at dette felles møtet også gjøres tilgjengelig for leder og nestleder i DK. Side 22 av 57

23 Side 23 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

24 Side 24 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

25 Fra: Mottatt: :34:34 Til: Tittel: SV: Høring om tydeliggjøring av mandat for samarbeidsutvalg innen pleie- og omsorg samt skole i Levanger kommune Høringsuttalelse fra Kommunalt foreldreutvalg i Levanger kommune (KFU Levanger) om tydeliggjøring av mandat for samarbeidsutvalg innen skole i Levanger kommune Innledning KFU Levanger utaler seg kun vedrørende mandatet for samarbeidsutvalg (SU) innen skole. KFU Levanger gjennomførte sitt årsmøte avtroppende leder dvs. undertegnede, fikk da mandat av årsmøtet til å levere KFU Levangers høringsuttalelse i saken. Høringsbrevet og notatet fra kommunen ble sendt alle medlemmer i KFU Levanger per e-post Synspunkter og forslag til høringsuttalelsen skulle levers undertegnede innen Mottatte synspunkter og forslag er innarbeidet i etterfølgende høringsuttalelse. Våre kommentarer Til notatet: 1. Det er en svakhet ved notatet at det har tatt halvannet år fra utredningen ble krevd av kommunestyret til denne utredningen foreligger. For oss som foreldre innebærer det at de foreldrerepresentanter i FAUer og daværende FGiL som i sin tid arbeidet for å få en slik utredning, ikke lengre er aktive som foreldrerepresentanter. Vår kompetanse innenfor saken er derfor ikke tilfredsstillende. Dette er en realitet vi ber kommuneadministrasjonen legge vekt på dersom ønsket om reell brukermedvirkning skal være en realitet i senere høringer. Medvirkning i utredningsarbeidet eller informasjon om arbeidet fra utrederne underveis kan være bedre måte å sikre reell medvirkning på. 2. KFU Levanger vet at praksisen mht bruk av SU er ulik ved grunnskolene i kommunen i dag. Enkelte skoler har SU som oppleves å fungere tilfredsstillende, noen arbeider med å få det dit, mens andre ikke har et SU som fungerer. For foreldre som går inn i FAU for et par år, er det avgjørende å gå inn i en praksis som fungerer, og er gjennomtenkt. Kommunens politiske del ved Driftskomiteen og administrasjonen har også vært tydelig på viktigheten av reell brukermedvirkning fra foreldrene. KFU Levanger mener dette legitimerer sterkere styring mht organisering og mandat for SUene. 3. KFU Levanger finner det riktig å si at vi reagerer på måten Driftsstyremodellen i notatet blir gjort mindre mulig for Levanger gjennom a. de beregninger som er gjort av de økonomisk kostnadene. Her har man brukt en verst tenkelig -framstilling som ikke står seg. KFU Levanger nevner helt enkelt at det ikke skal være to SU på skoler med ungdomsskole og barneskole opplæringsloven snakker kun om et SU per skole (= oppvekssenter med Levangers organisering). En møtefrekvens på 10 møter/år er helt urealistisk; 6 møter/år kan kanskje være aktuelt, men vi antar at kvartalsvise møter kan være tilstrekkelig. Rådmannens forslag til krav om at SU skal møtes 2 ganger/år sier vel sitt. Kostnadene ved modellen er derfor ikke realistisk framstilt. b. måten kompetansen hos medlemmene i et Driftsstyre er problematisert på. Selvsagt er det ikke alle som har samme god nok kompetanse med seg for å sitte i et styre. KFU Levanger ser ikke grunn til tro at vi i Levanger er verre eller bedre stilt enn andre kommuner på dette området. Vi tror dessuten at opplæring av styremedlemmer er mulig og nødvendig, og foreldrerepresentanter vil i et styre være der for å ivareta foreldrenes ansvar iht opplæringsloven og det mandat Driftsstyret vil være gitt av kommunen. c. i notatets punkt Forskjell mellom samarbeidsutvalg og driftsstyrer siste avsnitt, står det: Innføring av driftsstyrer vil dermed frata rektor en del myndighet og ikke være i tråd med tanken om å gi skolene økt myndighet. Dette er en påstand som KFU Levanger mener er en helt uriktig. Et Driftsstyre vil på samme måte som en rektor ha skolen som sitt myndighetsområde. Det flyttes altså ikke myndighet vekk fra skolen ved innføring av Driftsstyre. d. på den regionale samlingen Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) arrangerte på Stjørdal okt. 08 ble det trukket fram at modellen med Driftsstyrer viser seg egnet i kommuner som har valgt styringsform med bruk av enhetsledere. Dette har Levanger, og styringsformen er ikke problematisert i notatet. Det er en vesentlig svakhet med notatet; KFU Levangers opplevelse er at rektorenes ansvar i dag er svært omfattende, og nettopp derfor bør det kritisk vurderes om noe av ansvaret med fordel kan ivaretas av andre. Vi mener denne formen for argumentasjon undergraver troverdigheten i notatet. KFU Levanger vil ikke gå videre i sine kommentarer rundt dette. KFU Levanger finner det likevel nødvendig å si at vi mener kommunens utredning ikke holder mål mht å gi høringsinstansene et saklig grunnlag for å vurdere muligheten for å innføre Driftsstyremodellen når alternativene vi skal vurdere og uttale oss om blir framstilt så lite nyansert i notatet. Side 25 av 57

26 Konklusjoner 1. KFU Levanger støtter rådmannens forslag om at dagens SU beholdes, og at det er et behov for å tydeliggjøre utvalgets mandat og møtefrekvens. 2. Rådmannen beskriver hensikten som en forventning til at rektor benytter samarbeidsutvalget i større grad. KFU Levanger støtter dette, men sier også at: a. KFU Levanger mener SU bør ha 3-4 møter i året for å kunne sikre hensikten. b. KFU Levanger mener også Driftskomiteen bør tydeliggjøre en forventning til SU og rektorene. 3. KFU Levanger støtter rådmannens forslag til tema/saksområder som anbefales behandlet i SU. En slik tydeliggjøring mener vi vil legitimere SU bedre for SU selv og foreldre, elever og ansatte. a. KFU Levanger ønsker at dette skal evalueres etter 1 år. Evalueringen må si noe om: i. er de beskrevne tema/saksområder hensiktsmessige for SU? KFU Levanger mener fastsatte tema/saksområder bør være likt i kommunen, men at hver skole også kan ta inn andre tema/saksområder hvis ønskelig ii. kan noen tema/saksområder delegeres SU som styringsområder fra kommunen? KFU Levanger mener dette kan være nødvendig for å styrke SU til å bli opplevd som meningsfullt. Dette kan gjøres med hjemmel i Opplæringsloven 11-1 uten at SU må bli Driftsstyre. I realiteten vil det si at SU får delegert ansvar som i dag ligger på rektor for et eller flere tema/saksområder. Etter fullmakt Atle Busch Tidligere leder KFU Levanger Side 26 av 57

27 Side 27 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

28 Side 28 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

29 Side 29 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

30 Side 30 av 57 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

31 Fra: Geir Mottatt: :44:16 Til: Trude Marian Nøst Tittel: Høring - Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat Hei Trude! Su behandlet saken i går, og fattet følgende vedtak: Sak : Høring Samarbeidsutvalg med tydeligere mandat i Levanger kommune Vedtak: SU slutter seg til Rådmannens forslag på s 7 i høringsdokumentet; Det forventes at rektor benytter samarbeidsutvalget i større grad. Følgende tema/saksområder anbefales behandlet i samarbeidsutvalget: Skolens virksomhetsplan inkl. pedagogisk utviklingsarbeid. Kompetanse og rekrutteringsplaner. Elevundersøkelser/foreldreundersøkelser. Bygningsmessige forhold. Uteområder. Årsrapport, kvalitetsmelding. Foreldresamarbeid/-involvering Samarbeidsutvalget skal ha disse sakene som tema og følge opp dette i sine møter. SU bør ha minimum 2 møter pr år. I tillegg tilrås det at rektor er disponibel ved behov i første del av alle FAUmøter. På bakgrunn av erfaringer er det ønskelig at rektorer og FAUer møter to ganger årlig, slik som i dag. Med vennlig hilsen Geir Mediås Rektor Nesset ungdomsskole/ gme@levanger.kommune.no Tlf / Side 31 av 57

32 Levanger kommune Sakspapir Høring om endring i barnehageloven som følge av ny formålsbestemmelse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune slutter seg til departementets forslag om mindre endringer i lov om barnehager som følge av vedtatt endring i formålsparagrafen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat om endringer i barnehagelov... Høringsnotat om forslag til endringer i... Saksopplysninger: Formålsbestemmelsen for barnehagen ble endret 5.desember 2008, og lyder slik: 1 Formål: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." Denne formålsbestemmelsen trår i kraft på det tidspunkt Kongen bestemmer, men har ikke trådt i kraft enda. Stortingets vedtak om å endre formålsparagrafen i barnehageloven medfører et behov for endring i andre bestemmelser i loven før den trer i kraft. Dette Side 32 av 57