MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 6

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDKOMITEEN FOR MILJØ- OG AREALFORVALTNING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Det er reservert rom til gruppemøte fra kl Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf (Ingebjørg) e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 6 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Arne Broberg Nestleder Asbjørn Jarle Holth FO Medlem Steinar Larsen Medlem Anne Katrine Korneliussen Medlem Elsa Lill Piltingsrud Strande Medlem Mari Johnsen Viksengen Medlem Ole-Gunnar Øhren Medlem Viggo Emil Elstad Medlem Lise H Kihle Gravermoen Varamedlem Ivar Eskestrand Asbjørn Jarle Holth Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 36/13 13/38 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE /13 13/39 REFERATSAKER 16 38/13 12/465 KLAGE PÅ VEDTAK - OPPRYDDING I AVLØP ØVRE HEN 22

2 39/13 12/465 GNR 271/79 OG 271/78 VEDTAK OM RETTING AV AVLØPSFORHOLD ØVRE HEN 43 40/13 13/40 DELEGASJONSSAKER 47 41/13 13/672 OPPDRAGSBESKRIVELSE; BARNEHAGEPLAN I RINGERIKE KOMMUNE 50 42/13 13/705 UTTALELSE TIL STATNETTS PROSJEKT "NETTPLAN STOR-OSLO" 55 43/13 12/3201 HENSMOEN GRUSUTTAK - POLITISK OPPSTART 71 44/13 11/ GANGSBEHANDLING REGULERINGSPLAN ULLERÅLSGATE EVENTUELT Ringerike kommune, ARNE BROBERG LEDER

3 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE Arkivsaksnr.: 13/38 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 3 av 170

4 RINGERIKE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR 5 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Innkalte: TEMAMMØTE. Ringerike kommunes kartløsning på internett. Presentasjon og muligheter v/knut Ivar Kollstrøm ORIENTERING: Planene for Soknedalsveien 5-27 (HMA-sak 34/13) v/halvorsen & Reine A/S (Katharina Solnødal og Helen Nordheim) Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Arne Broberg Nestleder Asbjørn Jarle Holth FO Medlem Steinar Larsen Medlem Anne Katrine Korneliussen Medlem Elsa Lill Piltingsrud Strande Medlem Mari Johnsen Viksengen Medlem Ole-Gunnar Øhren Medlem Viggo Emil Elstad Medlem Lise H Kihle Gravermoen Varamedle Ivar Eskestrand Asbjørn Jarle Holth Barnas representant var ikke til stede. Tilstede fra administrasjonen: Kommunalsjef Knut E. Helland Fra miljø- og arealforvaltning: Arne Hellum, Grethe Tollefsen og Knut Ivar Kollstrøm Behandlede saker: Fra og med sak 26/13 til og med sak 35/13 Møteprotokollen godkjennes: Arne Broberg (sign.) Asbjørn Holth (sett) Viggo Elstad (sign.) Møtesekretær: Ingebjørg Flatin Side 4 av 170

5 Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/13 13/38 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE /13 13/39 REFERATSAKER 28/13 12/2336 VEINAVN FV VESTRE ÅDAL 29/13 13/18 NYE VEINAVN /13 11/3851 GNR.274/27 - JUTERUD - FRADELING AV KÅRBOLIG KLAGE PÅ AVSLAG 31/13 13/69 GNR. 50/154 - LUDVIG GRØNVOLDSVEI 33 - SØKNAD OM DISPENSASJON 32/13 13/40 DELEGASJONSSAKER - 33/13 12/ ROGNERUD FJELLTAK - POLITISK OPPSTART 34/13 12/5314 SOKNEDALSVEIEN POLITISK OPPSTART 35/13 12/3589 NÆRINGSOMRÅDE I ASBJØRNSENS GATE - PRINSIPPSAK Side 5 av 170 Side 2 av 12

6 26/13 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE Vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 6 av 170 Side 3 av 12

7 27/13 REFERATSAKER Vedtak: Følgende saker er tatt til orientering: A Møteprotokoll fra TRAFIKKRÅDET s møte Rådmannen bes følge opp vedtak i trafikkrådets sak 19/13: TRA-sak 19/13 -Hønenkrysset Trafikksikkerhet: 1. Påkjøringsrampe mot Hønefoss etableres. 2. Utvide vegbanen på rv. 241 fra krysset og bakover til fotgjengerfelt/fartsdump ( event. lenger) i retning Klekken slik at trafikken til Hønefoss og Oslo får to kjørefelt inn mot krysset B Brev fra Miljø- og arealforvaltning, datert vedr. Øvre Begnamoen 8 bruksendring. C Rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeide i Ringerike og Hole kommuner Behandling: A: Tatt til orientering med følgende tillegg: Rådmannen bes følge opp vedtak i trafikkrådets sak 19/13: Hønenkrysset Trafikksikkerhet: 1. Påkjøringsrampe mot Hønefoss etableres. 2. Utvide vegbanen på rv. 241 fra krysset og bakover til fotgjengerfelt/fartsdump ( event. lenger) i retning Klekken slik at trafikken til Hønefoss og Oslo får to kjørefelt inn mot krysset B og C: Tatt til orientering. Side 7 av 170 Side 4 av 12

8 28/13 VEINAVN FV VESTRE ÅDAL Vedtak: Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning vedtar at Fv. 172 Vestsideveien endrer navn til: Vestre Ådal Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning vedtar at Fv. 172 Vestsideveien endrer navn til: Vestre Ådal Side 8 av 170 Side 5 av 12

9 29/13 NYE VEINAVN 2013 Vedtak: Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning vedtar følgende nye navn: 1. Bjørketråkket 2. Pumpehusveien 3. Ekornrudveien 4. Elvebakken 5. Gråhattveien 6. Treknattliveien Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning vedtar følgende nye navn: 1. Bjørketråkket 2. Pumpehusveien 3. Ekornrudveien 4. Elvebakken 5. Gråhattveien 6. Treknattliveien Side 9 av 170 Side 6 av 12

10 30/13 GNR.274/27 - JUTERUD - FRADELING AV KÅRBOLIG KLAGE PÅ AVSLAG Vedtak: Hovedkomiteen (HMA) ønsker at saken behandles etter begge lovverk før saken legges fram på nytt for komiteen. Behandling: Endringsforslag som ble enstemmig vedtatt: Hovedkomiteen (HMA) ønsker at saken behandles etter begge lovverk før saken legges fram på nytt for komiteen. Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune kan ikke se at de forhold som påpekes i klagen gir grunnlag for å endre tidligere vedtak. Klagen tas ikke til følge 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Side 10 av 170 Side 7 av 12

11 31/13 GNR. 50/154 - LUDVIG GRØNVOLDSVEI 33 - SØKNAD OM DISPENSASJON Vedtak: Hovedkomiteen viser til innsendte søknad fra Jon Tveit Skuterud og til rådmannens saksframlegg. 1. Etter en samlet vurdering finner hovedkomiteen at fordelene ved å gi dispensasjon fra reguleringsplanen er klart større enn ulempene, og at hensynene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Tiltaket behandles som dispensasjonssak, og det anses ikke nødvendig med regulering. 2. Hovedkomiteen innvilger dispensasjon fra reguleringsplanen for overskridelse av antall boenheter med hjemmel i plan- og bygningslovens Myndighet til å viderebehandle tiltaket og sette betingelser, delegeres til administrasjonen. Se vedlagte orientering om klageadgang. Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Hovedkomiteen viser til innsendte søknad fra Jon Tveit Skuterud og til rådmannens saksframlegg. 1. Etter en samlet vurdering finner hovedkomiteen at fordelene ved å gi dispensasjon fra reguleringsplanen er klart større enn ulempene, og at hensynene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Tiltaket behandles som dispensasjonssak, og det anses ikke nødvendig med regulering. 2. Hovedkomiteen innvilger dispensasjon fra reguleringsplanen for overskridelse av antall boenheter med hjemmel i plan- og bygningslovens Myndighet til å viderebehandle tiltaket og sette betingelser, delegeres til administrasjonen. Se vedlagte orientering om klageadgang. Side 11 av 170 Side 8 av 12

12 32/13 DELEGASJONSSAKER - Vedtak: Delegasjonssakene tas til orientering. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig. Forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til orientering. Side 12 av 170 Side 9 av 12

13 33/ ROGNERUD FJELLTAK - POLITISK OPPSTART Vedtak: 1. Kommunen vedtar å utsette oppstart av 0605_380 detaljregulering for Rognerud fjelltak alternativ 2, i påvente av at kommunen har utredet bruk av sand-, grus- og pukkressursene i Ringerike. 2. Hovedkomiteen (HMA) ber om at denne utredningen sees opp mot bynære rekreasjonsområder. Behandling: Forslag fra Steinar Larsen (Ap): 1. Kommunen vedtar oppstart av 0605_380 detaljregulering for Rognerud fjelltak, alternativ Kommunen vedtar å legge planprogram, datert januar 2013, for detaljreguleringa ut på høring og offentlig ettersyn. 3. Ved 1. gangs behandling av detaljreguleringa skal planbeskrivelse og konsekvensutredning for planen foreligge, jf. plan og bygningsloven 4-2. Elsa Lill P. Strande (H) fremmet forslag til nytt punkt 2: Hovedkomiteen ( HMA) ber om at denne utredningen sees opp mot bynære rekreasjonsområder. Punktvis avstemming: 1. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens og Larsens forslag, ble rådmannens forslag vedtatt mot 1 stemme (Larsen Ap). 2. P. Strande forslag ble enstemmig vedtatt. Dette som hovedkomiteens (HMA) innstilling til formannskapet. Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar å utsette oppstart av 0605_380 detaljregulering for Rognerud fjelltak alternativ 2, i påvente av at kommunen har utredet bruk av sand-, grus- og pukkressursene i Ringerike. Side 13 av 170 Side 10 av 12

14 34/13 SOKNEDALSVEIEN POLITISK OPPSTART Vedtak: 1. Kommunen vedtar oppstart av 0605_330 områderegulering for Soknedalsveien Det tas sikte på å oppheve de deler av gjeldende reguleringsplan 0605_ Molvaldområdet som overlappes av ny plan, ved vedtak av 0605_330 områderegulering for Soknedalsveien Kommunen vedtar å legge planprogram, datert , for område-/detaljreguleringa ut på høring og offentlig ettersyn. 3. Ved 1. gangs behandling av områdereguleringa/ detaljreguleringa skal planbeskrivelse og konsekvensutredning for planen foreligge, jf. plan og bygningsloven Ved fastsetting av planprogrammet skal det redegjøres for alternative utbyggingsstrategier som er vurdert. Behandling: Katharina Solnødal og Helen Nordheim fra firma Halvorsen & Reine A/S var til stede og orienterte om planene. Avstemming: Rådmannens forslag ble enstemmig som hovedkomiteens (HMA) innstilling til formannskapet. Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar oppstart av 0605_330 områderegulering for Soknedalsveien Det tas sikte på å oppheve de deler av gjeldende reguleringsplan 0605_ Molvaldområdet som overlappes av ny plan, ved vedtak av 0605_330 områderegulering for Soknedalsveien Kommunen vedtar å legge planprogram, datert , for område-/detaljreguleringa ut på høring og offentlig ettersyn. 3. Ved 1. gangs behandling av områdereguleringa/ detaljreguleringa skal planbeskrivelse og konsekvensutredning for planen foreligge, jf. plan og bygningsloven Ved fastsetting av planprogrammet skal det redegjøres for alternative utbyggingsstrategier som er vurdert. Side 14 av 170 Side 11 av 12

15 35/13 NÆRINGSOMRÅDE I ASBJØRNSENS GATE - PRINSIPPSAK Vedtak: 1. Næringsområdet i Asbjørnsens gate skal fortsatt kunne nyttes til næringsvirksomhet, men over tid bør det omregulering til boligformål. Imidlertid stiller komiteen seg positiv til kornsiloens ønske om en buffersone. 2. Dersom det skal skje større bygge- og anleggstiltak i området, må det utarbeidet en helhetlig reguleringsplan for området. 3. Saken tas med som et innspill til arbeidet med kommuneplanen Behandling: Endringsforslag fra hovedkomiteen (HMA): 1. Næringsområdet i Asbjørnsens gate skal fortsatt kunne nyttes til næringsvirksomhet, men over tid bør det omregulering til boligformål. Imidlertid stiller komiteen seg positiv til kornsiloens ønske om en buffersone. 2. Rådmannens forslag punkt 2 strykes. Nytt punkt 2: Dersom det skal skje større bygge- og anleggstiltak i området, må det utarbeidet en helhetlig reguleringsplan for området. 3. Som rådmannens forslag (punkt 4) Avstemming: Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt som komiteens (HMA) innstilling til formannskapet. Forslag til vedtak: 1. Næringsområdet i Asbjørnsens gate skal fortsatt kunne nyttes til næringsvirksomhet. 2. På sikt bør det utarbeides en helhetlig reguleringsplan for næringsområdet i Asbjørnsens gate for å håndtere interessemotsetninger i området, samt gi et bedre og mer oppdatert styringsverktøy. 3. Dersom det skal skje større bygge- og anleggstiltak i området må det reguleres. 4. Saken tas med som et innspill til arbeidet med kommuneplanen. Side 15 av 170 Side 12 av 12

16 REFERATSAKER Arkivsaksnr.: 13/39 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: Følgende sak tas til orientering: A Referatsak - svar på diverse spørsmål Side 16 av 170

17 Side 17 av 170

18 Side 18 av 170

19 Side 19 av 170

20 Side 20 av 170

21 Side 21 av 170

22 KLAGE PÅ VEDTAK - OPPRYDDING I AVLØP ØVRE HEN Arkivsaksnr.: 12/465 Arkiv: M45 Saksnr.: Utvalg Møtedato 457/12 Bygningsrådet /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: 1. Klage på vedtak med saksnummer 12/465-4 er todelt, der det klages på selve innholdet i vedtaket og saksbehandling. 2. Klagen på at vedtak ble fattet uten at det ble gitt tilsvar på brev fra gis medhold. Vedtak av saksnummer 12/465-4 om retting av avløpsforhold erklæres derfor ugyldig. 3. Hvorvidt myndighetenes krav om opprydding i kloakk i dagen skal opprettholdes behandles i egen sak. Sammendrag Sommeren 2012 ble det oppdaget kloakk i dagen på eiendom 271/8-41 som tilhører Norske Skogindustrier. Det ble sendt ut vedtak om opprydding i kloakkforhold til eier av eiendom 271/78 og 271/ Vedtak ble fattet på delegert myndighet. Eier av tomt 271/79 klager nå på dette vedtaket. Innledning / bakgrunn I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustrier sin tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Eier av tomten (Norske Skogindustrier) opplyser at de ikke kjenner til årsaken og opphavet til lekkasjen. Det foreligger ingen avtaler eller erklæringer som kunne kastet lys på saken. Det har i lengre tider vært planlagt å bygge ut det offentlige avløpsnettet i området. I Ringerike kommunes Hovedplan for avløp er denne utbyggingen planlagt å påbegynnes i 2014 og prosjektering av dette er i gang. Uansett er utbyggingsstart og fremdrift fremdeles svært usikker. Vedtaket i brev av var (utdrag av brevet, selve brevet følger vedlagt): 1. Avløpsforhold på tomt 271/79 og 271/78 må rettes til å tilfredsstille krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg gitt i forurensingsforskriftens kap 12 og Ringerike kommunes lokale forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (FOR nr 1048). Side 22 av 170

23 Sak 38/13 2. I påvente av avgjørelsen rundt kommunal ledning kan midlertidige løsninger, etter avtale med Ringerike kommune, aksepteres. Frist for komplett innsendt søknad om utslippstillatelse settes til Beskrivelse av saken Historikk I juli 2011 tok Norske Skogindustrier kontakt med Ringerike kommune angående kloakklekkasje i dagen, som hadde blitt oppdaget i forbindelse med opprydningsarbeider på tomten til gamle impregneringsverket på Hen. Kloakklekkasjen er nord på eiendom 271/8/15. Første gang grunneiere på Hen ble gjort oppmerksom på at kommunen kommer til å gjennomføre tilsyn på eiendommene var i brev Det ble her også oppfordret til å innsende relevante opplysninger. Ringerike kommune gjennomførte tilsyn på alle bebodde bygninger i området forsommeren/sommeren Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen. Den ene er eiendom gnr 271/78,en enebolig som fører gråvann i ledning dit. Den andre er eiendom 271/79 som fører alt avløpsvann etter slamavskiller dit. På eiendom 271/79 er det oppført et boligbygg med 5 boenheter. Det foreligger ingen gyldige utslippstillatelser på de aktuelle bygningene. I brev ble de to aktuelle grunneierne informert om tilstanden og varslet om et kommende vedtak. Det ble oppfordret til å ta kontakt med kommunen for å oppklare eventuelle spørsmål. Det fant sted flere telefonsamtaler ble det sendt epost med tilbakemelding og spørsmål angående brevet fra fra advokat Harald Heggen Brørby på vegne av grunneier Ole Ronnie Bangsjordet (Gnr 271/79) ble det sendt ut vedtak om opprydding i saken. På spørsmål fra advokat Harald Heggen Brørby ble det gitt utsettelse på klagefristen til for alle involverte parter mottok Ringerike kommune brev fra advokat Harald Heggen Brørby på vegne av grunneier Ole Ronnie Bangsjordet. Det var usikkert om brevet skulle oppfattes som klage og det ble spurt om presisering av dette. Bekreftelse på klage ble mottatt i brev Klager ble gjort oppmerksom på at saken først kan behandles i Klagen er gitt oppsettende virkning, dvs at vedtaket er utsatt inntil avgjørelse over klagen er tatt. Side 23 av 170

24 Sak 38/13 Innhold i klagen: Klagen består av to dokumenter, brev datert mottatt og brev datert , mottatt Klagens innhold kan deles opp i følgende underpunkter: Klage på Saksbehandling: 1. I brev fra påpekes det at brev fra med vesentlige spørsmål, ikke ble besvart av kommunene før vedtak ble fattet. 2. I brev fra mener klager at rådmannen skulle ha innhentet uttalelse fra Norske Skog AS angående arbeidene på eiendommen. I brev fra tilføres det at også kommunens eiendomstjeneste skulle ha gitt uttalelse angående tidligere eierforhold. Klage på innholdet i selve vedtaket: 3. I brev fra tas det opp at eiendommen i 1999 ble solgt av kommunen til Ole Ronnie Bangsjordet. Klager stiller spørsmål ved tilstanden til eiendommens kloakkløsning allerede den gangen og kommunens ansvar i denne sammenhengen. 4. I begge brevene stilles det spørsmål ved ansvarsforholdene i forurensingene og hvorvidt Norske skog kan ha forårsaket forurensningen gjennom oppryddingsarbeidet. Juridiske forhold Alle innbyggere i Norge har en «plikt til å unngå forurensning» etter Forurensingslovens 7 (LOV nr. 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall). Kommunen som forurensningsmyndighet kan kreve opprydning av avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing. Dette er hjemlet i - Forurensingslovens 18 (LOV nr. 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall) - Forurensingsforskriftens kap 12 (FOR nr. 931 Forskrift om begrensning av forurensning - lokal forskrift fra 2009 (FOR nr 1048: Utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ringerike kommune, Buskerud). Forvaltningsloven gir rammer for saksbehandling i offentlig forvaltning (LOV nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker) Tidligere behandlinger og vedtak Vedtak det klages over er sak 12/465-4 Alternative løsninger Hvorvidt det har blitt begått saksbehandlingsfeil er ikke helt entydig, siden svar på brev fra ikke hadde hatt noe innflytelse på vedtaket om opprydding. Hovedkomiteen for Side 24 av 170

25 Sak 38/13 miljø og arealforvaltning (HMA) kan derfor velge å ikke ta klagen til følge. Alternativt vedtak vil da kunne se slik ut: 1. Klage på vedtak med saksnummer 12/465-4 er todelt, der det klages på selve innholdet i vedtaket og saksbehandling. 2. Klagen gis ikke medhold. 3. Saken sendes for endelig behandling til Fylkesmannen i Buskerud Dersom HMA velger å vedta den alternative løsningen, vil rådmannen komme tilbake med egen sak når resultatet fra Fylkesmannen foreligger. Rådmannen har i samme møte som behandling av denne klagen lagt frem en egen sak (saksnr 12/465-15) om retting av avløpsforhold på Øvre Hen. Denne saken forutsetter at klage på saksbehandling gis medhold og vil derfor ikke være relevant å behandle i denne omgang dersom klage ikke gis medhold. Rådmannens vurdering Vurdering av innhold i klagen: Saksbehandling: 1. Rådmannen ser seg enig i at det var uheldig at vedtak ble fattet uten at det ble gitt tilsvar på brev fra Det er ikke et tydelig brudd på forvaltningsloven men rådmannen forstår at det kan vurderes som brudd på forvaltningsloven. Rådmannen vurderer at klager bør gis medhold i klagen på dette punktet. Rådmannen har til orientering besvart nevnte brev i brev av (følger vedlagt). 2. Arbeidene på som ble gjennomført på eiendommen følger tiltaksplanen for oppryddingen etter Norske skog Follum, som er et offentlig tilgjengelig dokument, vedtatt av Klima og Forurensingsdirektoratet i Rådmannen har også innhentet muntlige uttalelser om fremdriften og arbeidet rundt lekkasjen. Norske Skogindustrier har oppgitt at det ikke har blitt foretatt arbeider i gjeldende område. Rådmannen har vært på flere befaringer for å kunne skape seg et helhetlig bilde av situasjonen. Rådmannen har, for å skape seg et helhetlig bilde av situasjonen også hatt kontakt med kommunens eiendomsforvaltning. Det er viktig å skille kommunen som eiendomsforvalter og som forurensningsmyndighet, det er derfor vurdert at tidligere eierforhold anses å være et privatrettslig spørsmål som ikke relevant i saken. Det vurderes dithen at det ikke er brudd på forvaltningsloven og rådmannen vurderer at det ikke bør gis medhold i klagen på dette punktet. Selve vedtaket: 3. Ansvarsforhold mellom selger og kjøper er av privatrettslig karakter. Det anbefales at eier av eiendom 271/79 henvender seg til eiendomsforvaltningen i Ringerike Side 25 av 170

26 Sak 38/13 kommune. Kontaktinformasjon til saksbehandler kan gis ved henvendelse. Rådmannen vurderer at klager ikke bør gis medhold i klagen på dette punktet. 4. Det hersker ingen tvil om at kloakken kommer fra eiendommene 271/78 og 79. Klager stiller heller ikke spørsmål ved dette. Rådmannen vurderer det dithen at det er et privatrettslig spørsmål om tredje part er ansvarlig for at kloakken ble et akutt problem. Kommunen som forurensningsmyndighet er nødt til å forholde seg til det faktum at kloakken kommer fra eiendommene 271/78 og 79 og dermed skaper forurensing is strid med forurensingslovens 7. Rådmannen vurderer at klager ikke bør gis medhold i klagen på dette punktet Løsningene på eiendommene tilfredsstiller ikke dagens krav til rensing (I likhet med flere eiendommer på Hen). I utgangspunktet har kommunen mulighet til å pålegge alle eiere av avløpsanlegg, som ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing, oppgradering av anlegg. Men siden det er planlagt kommunal kloakk i området, anser rådmannen det som uforholdsmessig å pålegge alle tomter på Hen oppgradering for så å pålegge tilkobling til offentlig nett om bare noen få år. Grunnforhold i området tilsier også at kommunal ledning er det beste alternativet. Eiendom 271/78 og 271/79 er unntak, siden det her er en akutt forurensningssituasjon som går ut over tredje person. Når kommunal kloakk etableres, vil alle eiendommer bli pålagt tilkobling til denne. I den forbindelse kan det i enkelttilfeller vurderes om tilkoblingsavgift skal frafalles. Ringerike kommune er tilsynsmyndighet for små avløpsanlegg. Situasjonen slik den er i dag er uholdbar både for myndighet, grunneier og omliggende naboer på grunn av helsefare, forurensningsfare og fare for forurensing av overflate- og grunnvann. Rådmannen er gått i gang med tilsyn og kartlegging av små avløpsanlegg i kommunen. I fremtiden vil dette arbeidet føre til en mengde av pålegg og vedtak. Erfaringer fra andre kommuner viser at opp til 80 % av eksisterende anlegg kan være i for dårlig teknisk stand. Saken har derfor også et prinsipielt aspekt og kan skape presedens for mange saker fremover. Krav om opprettholdelse av kravene fremsatt i vedtaket som nå erklæres ugyldig vil tas opp i egen sak (saksnr 12/465-15) Saksdokumenter Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler Trykte vedlegg: 1. Opprydding i avløp Øvre Hen varsel om tilsyn 2. Varsel om vedtak 3. Inngående brev fra Advokat Harald Brørby Heggen mottatt (A ) 4. Vedtak Opprydding i avløp øvre Hen 5. Foreløpig svar på brev fra Side 26 av 170

27 Sak 38/13 6. Klage på vedtak mottatt ( PDF ) 7. Svar på brev fra og etterspørsel av presisering av klage (SVAR-Ole Ronnie Bangsjordet. Brev til kommunen) 8. Presisert klage mottatt (VS: OLE RONNIE BANGSJORDET. VEDTAK OM RETTING AV AVLØPSFORHOLD KLAGE) Utrykte vedlegg: 1. Tiltaksplan for opprydning etter gamle treimpregneringsverk Moelven Hen AS (Norske Skogindustrier) Ringerike kommune, Virksomhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Astrid Ehrlinger Wenche Grinderud Rådmann Side 27 av 170

28 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning TIL HUSSTANDER - ØVRE HEN Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M OPPRYDDING I AVLØP - ØVRE HEN Ved arbeidet med opprydningen av impregneringsverket Moelven Hen AS har det blitt oppdaget kloakklekkasje på eiendommen. Det har hittil ikke vært mulig å finne opprinnelsen av denne lekkasjen. Derfor skal alle husstander i området sende inn informasjon om type og beliggenhet av avløpsanlegget på vedlagt svarskjema. På vedlagt situasjonskart ber vi om at alle deler (kummer/infiltrasjonsgrøfter/sprede grøfter, rørgate osv) avmerkes. Hvis plassering og/eller type av avløpsanlegg er ukjent, er det anleggseiers eget ansvar å innhente denne informasjonen gjennom foretak med relevant kompetanse (f eks. rørlegger eller videokjøring). Dette hjemles i forurensningslovens 49. Informasjonen som sendes inn til kommunen vil følges opp av et kommunalt tilsyn på anlegget. Når tidspunkt for tilsyn er satt vil dette varsles separat til den enkelte anleggseier. Det gjøres oppmerksom på at tilsynet er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet. Det betyr at gebyret skal dekke utgiftene som kommunen har med tilsynet. Jo bedre informasjon kommunen mottar i forkant av et tilsyn, desto mer effektivt vil selve tilsynet kunne gjennomføres. Informasjonen som fremkommer av dette arbeidet vil også komme til nytte ved prosjektering av kommunal ledning som skal legges mellom øvre og nedre del av Hen. Denne ledningen er i utredningsfasen og start av anleggsfasen er planlagt å være tidligst i Arbeidet med ledningen vil påbegynnes på nedre Hen. Vi har full forståelse for at denne situasjonen er vanskelig. Hvis dere naboer i fellesskap tar initiativet, vil kommunen stille opp på et informasjonsmøte dersom dette er ønskelig. Frist for innsending av svarskjema og kart settes til POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Storgt adresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 28 av 170

29 2 Ved spørsmål ber vi om henvendelse til: Johan Johnsen Astrid Ehrlinger Servicetorget Liste over adressater: Eiers navn: OLE RONNIE BANGSJORDET TRYGVE HANSEN JAN ENGEBRET HEEN JOHN JENSEN TOM BANGGREN ARILD ODDGEIR AASLI JON ASPEN Eiers adresse: HENSVEIEN 171, 3516 HØNEFOSS HENSVEIEN 169, 3516 HØNEFOSS STORETJERNVEIEN 41, 3516 HØNEFOSS HENSVEIEN 163, 3516 HØNEFOSS HENSVEIEN 33, 3516 HØNEFOSS HENSVEIEN 161, 3516 HØNEFOSS HENSVEIEN 166, 3516 HØNEFOSS Kopi av brevet: ERIK CHRISTOFFER HEEN NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA v/ Gjermund Røkke HENSVEIEN 176, 3516 HØNEFOSS Postboks 329, 1326 LYSAKER Med hilsen Side 29 av 170

30 3 Saksbehandler: Johan Johnsen telefon: Side 30 av 170

31 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Jon Aspen Hensveien Hønefoss Ole Ronnie Bangsjordet Hensveien Hønefoss Norske Skogindustrier ASA v/thomas Zandjani Postboks Lysaker Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M VARSEL OM VEDTAK - OPPRYDDING I AVLØP ØVRE HEN I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustrier sin tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Eier av tomten (norske skogindustrier)opplyser at de ikke kjenner til årsaken og opphavet til lekkasjen. Det foreligger ingen avtaler eller erklæringer som kunne kastet lys på saken. Opprydningen etter gamle impregneringsverket på Hen har stoppet opp i avvente av denne saken. Ringerike kommune gjennomførte tilsyn på alle bebodde bygninger i området. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen. Dette gjelder gnr 271/78 som fører gråvann i ledning dit og 271/79 som fører alt avløpsvann etter slamavskiller dit. Det foreligger ingen gyldige utslippstillatelser på de aktuelle bygningene. Det har i lengre tider vært planlagt å bygge ut det offentlige avløpsnettet til også å omfatte øvre Hen. I Ringerike kommunes Hovedplan for avløp er denne utbyggingen planlagt å påbegynnes i 2014 og prosjektering av dette er i gang. Uansett er utbyggingsstart og fremdrift fremdeles svært usikker. Eier av tomt 271/8-41 har i epost til Ringerike kommune opplyst at det ikke vil aksepteres midlertidige løsninger som ikke er prosjektert til å vare i minimum 10 år. Ringerike kommune er tilsynsmyndighet for små avløpsanlegg. Situasjonen slik den er i dag er uholdbar både for myndighet, grunneier og omliggende naboer pga helsefare, forurensningsfare, lukt mm. Det varsles derfor om vedtak etter forureninsningslovens 7 om retting av forholdene. POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Storgt adresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 31 av 170

32 2 Retting vil innebære: prosjektering av tiltak for å rydde opp i situasjonen gjennom ansvarlig foretak søknad om utslippstillatelse etter forurensingsforskriftens kap12 gjennomføring av tiltak Retting kan gjennomføres av de to partene separat, men det anbefales å finne felles løsning. Økonomiske forhold er av privatrettslig karakter og vil måtte avklares av partene selv, men vi vil anbefale en fordeling basert på personekvivalenter eller lignende. Hvis retting innebærer utslipp eller ledning på annenmanns grunn vil dette måtte tinglyses. Vi forstår at dette er en vanskelig situasjon for partene og vi beklager at det har tatt oss lang tid å komme frem til en avgjørelse om hvordan saken skal håndteres. Ringerike kommune vil derfor gjerne stille til møter mellom partene og for informasjon hvis dette er ønskelig. Vi ber om at det til dette formålet tas kontakt med undertegnende saksbehandler. Med hilsen Gunnar Hallsteinsen Virksomhetsleder Saksbehandler: Astrid Ehrlinger Epost: astrid.ehrlinger@ringerike.kommune.no telefon: kopi: Ringerike kommune, teknisk drift v/jostein Nybråten Side 32 av 170

33 ADVOKAT HARALD HEGGEN BRØRBY A/S MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Ringerike kommune Vår ref: Miljø- og arealforvaltning Dato: Sendes kun pr. epost til Sak nr. 12/465-3 lnr /12, ark.kode m45. Ole Ronnie Bangsjordet. Det vises til Deres brev av Ole Ronnie Bangsjordet har tatt kontakt med meg. 1 Kommunen solgte sin eiendom til Ole Ronnie Bangsjordet i Mener kommunen at avløpet var mangelfullt på det tidspunkt? Dersom det var mangelfullt, burde det være kommunens ansvar å rydde opp. Dette kan betraktes både som en kommentar til årsaken til forurensningen og som en foreløpig reklamasjon til Ringerike kommune. 2 Dersom kommunen mener at avløpet var forskriftsmessig i 1999, uten at det har blitt strengere krav til avløp, er spørsmålet hva som er årsaken til at avløpet nå ikke fungerer med dagens spredegrøfter. Hva er dokumentert av utskifting av eksisterende masser? Har det blitt høydeforskjeller som gjør at avløpet har stoppet? Hva er dokumentert av Norske Skog i den forbindelse? 3 Samtlige hus i området har spredegrøfter, og det er rimelig at det skjer en likebehandling. 4 For øvrig må alle være enig i at avløp ikke må være forurensende. Vennlig hilsen Harald Heggen Brørby Advokat Adresse: Blomsgate 3 Telefon: Bankkontonr: Hønefoss Mobiltlf: Klientkontonr: e-post: Harald@adv-brorby.no Telefax: Org. nr. : MVA Trude@adv-brorby.no Side 33 av 170

34 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Jon Aspen Hensveien Hønefoss Ole Ronnie Bangsjordet Hensveien Hønefoss Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M GNR 271/79 og 271/ 78 VEDTAK OM RETTING AV AVLØPSFORHOLD I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustriers tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Ringerike kommune gjennomførte tilsyn på alle bebodde bygninger i området. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen. Det foreligger ingen gyldige utslippstillatelser på de aktuelle bygningene. Ringerike kommune er tilsynsmyndighet for små avløpsanlegg. Situasjonen slik den er i dag er uholdbar både for myndighet, grunneier og omliggende naboer pga helsefare, forurensningsfare, lukt mm. Vedtak 1. Avløpsforhold på tomt 271/79 og 271/78 må rettes til å tilfredsstille krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg gitt i forurensingsforskriftens kap 12 og Ringerike kommunes lokale forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (FOR nr 1048). 2. I påvente av avgjørelsen rundt kommunal ledning kan midlertidige løsninger, etter avtale med Ringerike kommune, aksepteres. Frist for komplett innsendt søknad om utslippstillatelse settes til Dette vedtaket er gitt med hjemmel i forurensningslovens 7 og Ringerike kommunes delegasjonsreglement. Med hilsen Gunnar Hallsteinsen Virksomhetsleder Saksbehandler: Astrid Ehrlinger telefon: Kopi: Norske Skogindustrier AS v/thomas Zandjani POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502HØNEFOSS Storgt e-postadresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 34 av 170

35 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Advokat Harald Heggen Brørby A/S Blomsgate HØNEFOSS Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M SVAR - VEDR. OPPRYDDING I AVLØP Viser til epost mottatt vedrørende avløpssituasjonen på Hen. Du vil motta et eget brev som kommenterer punktene som nevnes i ovennevnte epost. Det påpekes at vedtaket som er fattet i saken står ved like. For øvrig vil vi henvise til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.6 med senere endringer (forurensingsloven), Forskrift om begrensning av forurensing av (FOR nr 931) kap 13 og lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ringerike kommune, Buskerud (FOR nr. 1048). Med hilsen Gunnar Hallsteinsen Virksomhetsleder Saksbehandler: Astrid Ehrlinger telefon: epost: astrid.ehrlinger@ringerike.kommune.no kopi: Ole Ronnie Bangsjordet, Hensveien 171, 3516 Hønefoss POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Storgt adresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 35 av 170

36 Side 36 av 170

37 Side 37 av 170

38 Side 38 av 170

39 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Advokat Harald Heggen Brørby Blomsgate HØNEFOSS Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M OPPRYDDING I AVLØP ØVRE HEN GNR 271/79 Viser til vedtak om retting av avløpsforhold av saksnummer 12/465-4 og deres brev fra samt deres brev fra Slik riktig påpekt i deres brev fra er vedtaket det henvises til fra ikke fra Av ulike grunner har dessverre både deres brev fra og blitt ubesvart til nå. Vi beklager dette. I de to brevene blir det tatt opp lignende spørsmål og vi vil prøve å svare på disse så godt som mulig. Vedrørende enkeltvedtaket om retting av avløpsforholdene Vedtak fra er hjemlet i forurensingslovens 7 om «plikt til å unngå forurensning» og dette baserer seg utelukkende på situasjonen med kloakk i dagen. Det som kan sies med sikkerhet er at avløpsløsningen i dag ikke er i tråd med krav til rensing etter gjeldende lov og regelverk. Med hjemmel i forurensingslovens 18, forurensingsforskriften fra 2004 og lokal forskrift fra 2009 har kommunen hjemmel til å kreve oppgradering av disse, uavhengig av om det foreligger gyldig utslippstillatelse. Det er riktig at avløpssituasjonen på Hen generelt ikke er tilfredsstillende. Området er prioritert for å få lagt kommunal ledning for bortføring av kloakk. Kommunen er derfor villig til å akseptere at det i området er utidsmessige løsninger i en tidsbegrenset periode fremover, og ikke kreve opprydning ved samtlige husstander. Vedtak om pålegg om retting av avløpssituasjonen på eiendom 271/79 og 271/78 er fattet på bakgrunn av situasjonen med kloakk i dagen, noe som bare er aktuell for de to husstandene som har fått pålegget. POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Storgt adresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 39 av 170

40 2 Nytt avløpsanlegg skal i utgangspunktet tilfredsstille krav om rensing i gjeldende regelverk (jmfr pkt 1 i vedtaket), men på bakgrunn av ovennevnte situasjon er kommunen villig til å akseptere midlertidige løsninger (jmfr med pkt 2 i vedtaket). Privatrettslige forhold Deres brev tar både opp vedtaket og privatrettslige forhold. Kommunen må skille mellom det som knytter seg til kommunens rolle som forurensningsmyndighet og det som eventuelt gjelder reklamasjon ift kjøp av eiendom. Når det gjelder eventuell reklamasjon så opplyses at det foreligger lite historisk informasjon om avløpsforholdene på eiendom 271/79. Selv om avløpsløsningen da eiendommen ble solgt trolig var en lignende som i dag, er det ingen indikasjoner på at det var kloakk i dagen på tidspunktet eiendommen ble solgt fra kommunen til Bangsjordet. Kommunens miljø- og arealforvaltning går ikke nærmere inn på dette da det er et forhold som eventuelt må tas opp med kommunens eiendomstjeneste. Om ønskelig kan vi ved henvendelse opplyse om hvem som er rette vedkommende. Spørsmål om opprydningen på Norske Skog Follum kan ha forårsaket lekkasjen er også av privatrettslig karakter og det bes om at det tas kontakt med Norske Skog om den siden av saken. Klage Det er noe uklart om brevet fra skal oppfattes som en klage på vedtaket fra og i så fall på hvilke konkrete punker det klages. Vi ber også om tilbakemelding på om denne eventuelle klagen opprettholdes. Hvis vi ikke mottar videre tilbakemelding innen antar vi at det ikke klages på vedtaket fra Denne vil da opprettholdes. Med hilsen Gunnar Hallsteinsen Virksomhetsleder Saksbehandler: Astrid Ehrlinger telefon: epost: astrid.ehrlinger@ringerike.kommune.no Side 40 av 170

41 Side 41 av 170

42 Side 42 av 170

43 GNR 271/79 OG 271/78 VEDTAK OM RETTING AV AVLØPSFORHOLD ØVRE HEN Arkivsaksnr.: 12/465 Arkiv: M45 Saksnr.: Utvalg Møtedato 457/12 Bygningsrådet /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: 1. Avløpsforhold på tomt 271/79 og 271/78 må rettes til å tilfredsstille krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg gitt i forurensingsforskriftens kap 12 og Ringerike kommunes lokale forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (FOR nr 1048). 2. I påvente av avgjørelsen rundt kommunal ledning kan midlertidige løsninger, etter avtale med Ringerike kommune, aksepteres. 3. Frist for komplet innsendt søknad om utslippstillatelse settes til Frist for gjennomført opprydning settes til Ved senere pålegg om tilkobling til offentlig kloakknett skal det vurderes om tilkoblingsavgiften reduseres/frafalles. Vedtaket kan påklages. Skriftlig klage må leveres kommunen senest 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Sammendrag I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustriers tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen, eiendom 271/78 og 271/79. Som forårsaker av forurensingen pålegges eiere av eiendommene å gjennomføre opprydning i kloakksituasjonen. Behandling av denne saken er kun relevant dersom Hovedkomiteen for miljø og arealforvaltning gir medhold på klage på vedtak opprydding i avløp Øvre Hen (sak 12/465-14). Klagesaken behandles i samme møte som herværende sak. Dersom HMA ikke gir medhold i klagesaken, vil rådmannen komme tilbake med egen sak når resultatet fra behandlingen hos Fylkesmannen i Buskerud foreligger. Disse sakene henger sammen. Rådmannen har valgt å legge de frem som 2 saker både fordi de behandler ulike temaer men også fordi det i ettertid vil være lettere å følge historikken. Side 43 av 170

44 Sak 39/13 Innledning / bakgrunn I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustriers tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Ringerike kommune gjennomførte tilsyn på alle bebodde bygninger i området. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen. Det foreligger ingen gyldige utslippstillatelser på de aktuelle bygningene. Opprinnelig vedtak om opprydding i forholdene ble fattet og opphevet av HMA grunnet saksbehandlingsfeil. Kloakksituasjonen på Hen er generelt dårlig med mange eldre anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing. Det er planlagt kommunal ledning. Planlagt oppstart av prosjektet er Ringerike kommune er tilsynsmyndighet for små avløpsanlegg. Situasjonen slik den er i dag er uholdbar både for myndighet, grunneier og omliggende naboer pga helsefare, forurensningsfare, lukt mm. Det ble gitt vedtak om opprydding i saken dokument med saksnummer 12/ Dette vedtaket ble påklaget at eier av eiendom 271/79. Klagen er behandlet av hovedkomiteen for miljø og arealforvaltning (HMA) i samme møte som denne saken. Denne saken er kun relevant å behandle dersom HMA har gitt medhold i klagesaken. Beskrivelse av saken I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustriers tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen, eiendom 271/78 og 271/79. Ny løsning skal i utgangspunktet tilfredsstille dagens krav til rensing. Med hensyn til at det er planlagt kommunal ledning i området i løpet av de neste fem år, kan midlertidige løsninger aksepteres. Eier av eiendommen som lekkasjen er på i dag har krevd at en midlertidig løsning må være dimensjonert for minimum 10 år. Tidligere behandlinger og vedtak Opprinnelig vedtak i saken 12/465-4 Medhold i klage og ugyldighetserklæring av vedtak i Hovedkomiteen for miljø og arealforvaltning , sak 12/ Strategi for opprydning i spredte avløp sak 34/11 i HMA saksnummer 11/152-2 Side 44 av 170

45 Sak 39/13 Alternative løsninger Forurensningssituasjonen er tydelig og skaper akutt helsefare i tillegg til problemer som lukt med risiko for forurensing av overflatevann og vassdrag. Ringerike kommune som forurensningsmyndighet har tilsynsansvar og har plikt til å gripe inn. Hvis Hovedkomiteen ikke ønsker å pålegge grunneiere å rydde, vil dette kunne bli utført av kommunen selv. Dvs prosjektering og utførelse av løsning. Det påpekes at det finnes over 4000 private avløpsanlegg i Ringerike kommune. I henhold til sak 34/11 i HMA er rådmannen i gang med tilsyn og opprydding i spredt bebyggelse, noe som vil kunne resultere i mange lignende saker som denne. I tilfelle kommunen velger å rydde opp i saken med egne ressurser vil dette kunne skape presedens. Rådmannens vurdering Situasjonen med kloakk i dagen på eiendom 271/8-41 er uheldig og skaper risiko for helsefare, lukt og fare for forurensing av overflate- og grunnvann. Befaringer og tester med fargepulver har vist entydig at eiendommene 271/78 og 271/79 fører utslipp til lekkasjen. Etter prinsippet av «forurenser betaler» virker det hensiktsmessig at pålegg om opprydding gis. På Hen (og dermed også øvre Hen) er kloakksituasjonen generelt dårlig. Rådmannen er klar over at det er mange andre eiendommer i området som har anlegg som ikke tilfredsstiller dages krav til rensing. Det er planlagt kommunal kloakk i området og rådmannen anser det derfor ikke som hensiktsmessig å pålegge alle eiendommene i området å oppgradere de private anleggene, når pålegg om tilknytting sannsynligvis bare er noen få år unna. Eiendommene 271/78 og 79 er et unntak i så måte at det her foreligger akutt utslipp som går ut over tredje part og foregår på annen manns grunn. Når kommunal kloakk kommer, vil alle eiendommer bli pålagt tilkobling til denne. I den forbindelse kan det vurderes om tilkoblingsavgiften skal frafalles i enkelte tilfeller. Saksdokumenter Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler Trykte vedlegg: 1. Opprydding i avløp øvre Hen vedtak fra Ringerike kommune, Virksomhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Astrid Ehrlinger Wenche Grinderud Rådmann Side 45 av 170

46 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Jon Aspen Hensveien Hønefoss Ole Ronnie Bangsjordet Hensveien Hønefoss Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /12 M GNR 271/79 og 271/ 78 VEDTAK OM RETTING AV AVLØPSFORHOLD I forbindelse med opprydningsarbeider i forurensede masser på Norske Skogindustriers tomt gnr 271/8-41 mm ble det oppdaget en kloakklekkasje på eiendommen. Ringerike kommune gjennomførte tilsyn på alle bebodde bygninger i området. Med hjelp av fargepulver og gjennomgang av gamle dokumenter er det funnet frem til to bygninger som fører utslipp eller deler av utslipp til lekkasjen. Det foreligger ingen gyldige utslippstillatelser på de aktuelle bygningene. Ringerike kommune er tilsynsmyndighet for små avløpsanlegg. Situasjonen slik den er i dag er uholdbar både for myndighet, grunneier og omliggende naboer pga helsefare, forurensningsfare, lukt mm. Vedtak 1. Avløpsforhold på tomt 271/79 og 271/78 må rettes til å tilfredsstille krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg gitt i forurensingsforskriftens kap 12 og Ringerike kommunes lokale forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (FOR nr 1048). 2. I påvente av avgjørelsen rundt kommunal ledning kan midlertidige løsninger, etter avtale med Ringerike kommune, aksepteres. Frist for komplett innsendt søknad om utslippstillatelse settes til Dette vedtaket er gitt med hjemmel i forurensningslovens 7 og Ringerike kommunes delegasjonsreglement. Med hilsen Gunnar Hallsteinsen Virksomhetsleder Saksbehandler: Astrid Ehrlinger telefon: Kopi: Norske Skogindustrier AS v/thomas Zandjani POSTADRESSE KONTORADRESSE TELEFAX TELEFON Postboks 123 Sentrum 3502HØNEFOSS Storgt e-postadresse: postmottak@ringerike.kommune.no Side 46 av 170

47 DELEGASJONSSAKER Arkivsaksnr.: 13/40 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til orientering. Side 47 av 170

48 Side 48 av 170

49 Side 49 av 170

50 OPPDRAGSBESKRIVELSE; BARNEHAGEPLAN I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/672 Arkiv: A10 &30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Forslag til vedtak: Arbeidet med barnehageplan som det framgår av vedlagte oppdragsbeskrivelse vedtas Sammendrag Tilstrekkelig med barnehageplasser er avgjørende viktig for innbyggerne. Antallet barnehageplasser må utvides i tråd med målene om befolkningsvekst. Ringerike kommune har de siste årene vært på etterskudd og kommet i situasjoner der raske straksløsninger løsninger har blitt vedtatt og iverksatt for å imøtekomme lovkravet. Vedlagt følger en oppdragsbeskrivelse med mål og framdrift for å utarbeide en barnehageplan for Ringerike på kort og lang sikt. Innledning / bakgrunn Våren 2012 ble nedlagte Heggen skole vedtatt å skulle bli midlertidig barnehage. En del helt nødvendige arbeider ble utført i høyt tempo slik at barnehagen ble klar til oppstart av barnehageåret 2012/2013. Kommunen har en lovmessig plikt til å ha barnehageplasser til alle som søker innen fastsatt frist, og som fyller ett år innen 1. september det året det søkes barnehageplass. Planlegging av barnehageplasser har ikke holdt tritt med behovet. For å stå rustet i framtida, er det viktig å ha en barnehageplan som planlegg8ngsverktøy. Når kommunestyret i kommunal planstrategi har vedtatt et mål om innbyggere i Ringerike i 2030, må antallet barnehageplasser i kommunen tilpasses dette. Det betyr minst 500 nye plasser. Forholdet til overordnede planer Kommunalplanstrategi uttrykker et mål om befolkningsvekst. Det skal planlegges mot innbyggere i Juridiske forhold Barnehageloven 12A gir alle barn som fyller vilkårene rett til plass. Kommunen er juridisk fortpliktet til at dette blir ivaretatt. Lov om barnehager 12a. Rett til plass i barnehage Side 50 av 170

51 Sak 41/13 Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Tilføyd ved lov 8 aug 2008 nr. 73 (ikr. 1 jan 2009 i flg. res. 26 sep 2008 nr. 1048). Økonomiske forhold Bygging og drift av barnehager er en betydelig offentlig utgift uavhengig av eierskap. Kommunen er pliktig til å dekke kapitalutgifter også til private utbyggere. Når det gjelder driftskostnadene, er kommunens utgifter omtrent de samme uavhengig av eierskap. Behov for informasjon og høringer Politikerne legger ut barnehageplanen på høring etter førstegangsbehandling. Rådmannens vurdering Rådmannen mener det er viktig for Ringerike kommune å framstå som en attraktiv kommune både for innbyggenre og potensielle innflyttere. Å kunne tilby barnehageplasser til de som trenger det, er med på gjøre kommunen attraktiv og er positivt i omdømmesammenheng. Rådmannen er opptatt av å finne gode løsninger på kort sikt, samt å utvikle en mer langsiktig barnehageplan fram mot Saksdokumenter Oppdragsbeskrivelse elektronisk vedlagt. Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Saksbehandler: Geir Svingheim Side 51 av 170

52 Ringerike kommune Skoleløsning OPPDRAGSBESKRIVELSE BARNEHAGEPLAN For: Ringerike kommune Prosjektnavn: Barnehageplan Planlagt sluttdato:01/05-14 Utfylt av: Geir Svingheim / Marianne Mortensen Dato: A ORGANISERING OPPDRAG Tittel Navn Virksomhet/enhet Oppdragsgiver Hovedkomiteen for Ringerike kommune Politisk oppvekst og kultur Oppdragseier Kommunalsjef Marianne Mortensen Rådm. ledergruppe Oppdragsleder Styringsgruppen Marianne Mortensen Rådm. ledergruppe Øvrige kontaktpersoner Spesialrådgiver Geir Svingheim Rådmannens stab PROSJEKTGRUPPE Tittel Navn Virksomhet/enhet Prosjektleder Spesialrådgiver Geir Svingheim Rådmannens stab Prosjektmedarbeider Økonomirådgiver 1 medarbeider Budsjett og analyseavdelingen Prosjektdeltakere 1 medarbeider Barnevernet 2 medarbeidere Miljø/Areal 1 medarbeider Eiendom STYRINGSGRUPPE Tittel Navn Virksomhet/enhet Leder Marianne Mortensen Rådm. ledergruppe Deltakere Wenche Grinderud Rådmann Knut E Helland Rådm. ledergruppe Kirsten Orebråten Rådm. ledergruppe Torbjørn Hansen Rådm. ledergruppe REFERANSEGRUPPE Tittel Navn Virksomhet/enhet Leder Politiker HOK Nestleder Politiker HMA Tillitsvalgt (pedagogene) Utdanningsforbundet Tillitsvalgt Fagforbundet (andre ansatte) Ansattsrepresentant Barnehagestyrer Bestemmes på styrermøte Kommunalsjef barnehager Marianne Mortensen Rådm. ledergruppe Referansegruppen gir innspill til styringsgruppen Prosjektgruppen får oppdrag fra og rapporterer til styringsgruppen Rådmannen lager saksfremstilling og innstilling 1 Side 52 av 170

53 Ringerike kommune Skoleløsning B PROSJEKTBESKRIVELSE Bakgrunn for prosjektet PLAN FOR Å FRAMSKAFFE TILSTREKKELIG MED BARNEHAGEPLASSER I RINGERIKE KOMMUNE Vedtak i HOK Sak: 43/12: 1. HOK tar informasjonen om barnehageplasser til orientering. 2. HOK anbefaler at det utarbeides en barnehageplan, som ivaretar Ringerike kommunes strategi i forhold til barnehageutvikling m.h.t. struktur, lokalisering og barnehagedekning både på kort og lang sikt. EFFEKTMÅL: En utredning fram til en barnehageplan som gir grunnlag for politiske vedtak på både kort og lang sikt. Lovkravet om barns rett til barnehageplass blir ivaretatt Det vurderes avsatt relevante arealer til barnehager i alle aktuelle reguleringssaker RESULTATMÅL: En barnehageplan som gir en oppdatert kartlegging av dagens situasjon viser framskrevet behov for barnehageplasser i tråd med befolkningsvekst vedtatt i kommunal planstrategi beskriver framtidige løsninger med ulikt eierskap plan på kort sikt; de nærmeste 5 årene plan på lang sikt; innenfor tidsperspektivet for kommunal planstrategi fram til 2030 og innbyggere C AKTIVITETSPLAN Tiltak Fase Fase 1 Start- Dato mars 2013 Beskrivelse Ansvarlig Evaluering Avsluttet Politisk behandling - mandat Rådmann Klargjøre mandat og prosess Fase Prosjektperiode Pr.gr Kartlegge status og planlegge på kort og på lang sikt Fase Politisk behandling/høring Rådmann April 2014 Fase Politisk sluttbehandling Rådmann Referansegruppen møtes i september 2013 ved oppstart, og ved overgang til ny fase Styringsgruppen har månedlige møter med prosjektleder, evt. hele prosjektgruppen Politisk behandling o Mars 2013 mandat og prosess o April 2014 Politisk behandling i komiteene + høringsperiode o Juni 2014 endelig behandling etter høringsrunde 2 Side 53 av 170

54 Ringerike kommune Skoleløsning D RESSURSRAMMER ØKONOMI BUDSJETTRAMMER (beløp i 1000 kr) Kostnader Inntekter/Finansiering Tekst Beløp Tekst Beløp Arbeid tidsforbruk for prosjektleder og øvrige deltakere Prosjektleder: 25 % 15/8-13/ ,- Prosjektmedarbeidere: 5 dager ,- Andre prosjektdeltakere: 15 dager ,- Referansegruppe /styringsgr Andre kostnader: Kurs, reiser, innkjøp etc. Ekstern konsulent vurderes ift ,- deler av prosjektet SUM BUDSJETT ,- E AVKLARING Hva Navn på støtteperson Støtter i forhold til Ønsket resultat Rolle Levering Beskrivelse Geir Svingheim Prosjektledelse Prosess-støtte Utredning som gir politikerne et godt grunnlag for behandling av barnehageplan på kort og lang sikt Prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Prosjektplan Evalueringer av prosjektplan Sluttrapport Tidsbruk Ca. 15 % stilling fra 1/ / Avhengig av godt samarbeid med oppdragsgiver, styringsgruppe, prosjektgruppe for å kunne gjøre dette innenfor rammen som er skissert.. 3 Side 54 av 170

55 UTTALELSE TIL STATNETTS PROSJEKT "NETTPLAN STOR-OSLO" Arkivsaksnr.: 13/705 Arkiv: T32 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning / Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Det ønskes én og ikke to linjetraseer gående gjennom Ringerike kommune. 2. Linjen Ådal-Sogn er i dag den linjen som er minst gunstig for Ringerike kommune. 3. Da deler av traseen Ringerike-Smedstad fremdeles vil bestå ønskes det at det sees på en løsning for en felles linjeløsning med EB nett. 4. Dersom det vurderes å flytte på linjeføringen vil Rådmannen være behjelpelig med å finne en passende trase. Sammendrag Ringerike kommune skal komme med en uttalelse angående Statnetts prosjekt «Nettplan Stor-Oslo». Det er to linjer som går på tvers gjennom Ringerike kommune, hvor Statnett nå vurderer å oppgradere én og å legge ned den andre. Ringerike kommune har vurdert konsekvenser ved de to ulike traseene og rådmannen foreslår en uttalelse basert på det. Innledning Statnett har igangsatt prosjektet «Nettplan Stor-Oslo». Bakgrunnen for dette prosjektet er å kunne møte fremtidens krav til forsyningssikkerhet. Dagens sentralnett i og rundt Oslo er både gammelt og har nådd sin kapasitet og forsyningssikkerhet. Beskrivelse av saken Ringerike kommune mottok fra Statnett en alternativ analyse for Nettplan Stor-Oslo. Frist for uttalelse var satt 15. februar Det er avholdt informasjonsmøte mellom Statnett, Ringerike kommune og et utvalg av representanter for berørte næringer, grunneiere og organisasjoner Statnett innvilget utsettelse av fristen slik at det blir tid til tilfredsstillende politisk behandling av saken. Det går i dag tre høyspenttraseer gjennom Ringerike kommune, men det er kun de to søndre traseene som Statnett ønsker uttalelse om med tanke på oppgradering. Dette er traseen Ringerike-Smestad og traseen Ådal-Sogn. Disse traseene er del av et større forsyningsnett for Oslo. Ved å bygge ut forsyningskapasiteten inn til Oslo vil Statnett kunne legge ned den ene linjen, ved å oppgradere den andre. Statnett ønsker derfor innspill på hvilken trase Ringerike ønsker å bevare. Side 55 av 170

56 Sak 42/13 Videre saksgang Statnett vil samle inn alle innspill, og på bakgrunn av det og faglige og samfunnsøkonomiske vurderinger vil det bli lagt frem et overordnet valg av løsning. Ved neste høringsrunde fra NVE som er konsesjonsgiver vil Ringerike kommune kunne komme med ytterlige uttalelser. Vurderinger Dagens to traseer berører i dag ulike interesser i kommunen, alt fra markaområder, våtmarksområder, jorder, boligbebyggelse, industri og skog. De to traseene berører i dag ulike interesser og har derfor ulike konsekvenser. Felles for traseene er at de går gjennom store LNF områder i Ringerike kommune, og at de går gjennom Hønefoss: Ringerike-Smestad traseen (alt. B) berører i dag den søndre delen av Hønefoss, med boligområder og Ringerike Sykehus som de mest berørte partene. Ådal-Sogn traseen (alt. A) berører i dag den nordre delen av Hønefoss og Sokna, hvor boligområder til en mindre grad blir berørt, men berører flere større interesser innen næring og industri. Denne traseen inneholder også to kraftlinjer. Etter avholdt informasjonsmøte med Statnett kom det frem at deler av traseen Ringerike-Smedstad som går fra Vaker til Sandaker, ble solgt til EB nett 1, og er ikke lenger i Statnetts eie. Dette strekket brukes nå i et regionalt nettverk. Dette fører til at uansett valg av trase vil Ringerike kommune sitte igjen med linjen som går fra Vaker til Sandaker. I møtet ble det også lagt frem at det er mulig å endre litt på traseene når man skal sette opp den nye linjen. Det er to alternativer som det ønskes uttalelse på; alternativet Ådal-Sogn, heretter kalt alternativ A og alternativet Ringerike-Smedstad, heretter kalt alternativ B. Konsekvensene hvis alternativ B beholdes og oppgraderes, er at de to kraftlinjene som går i alternativ A forsvinner. Alternativ B ligger i et område med en del bolig og sykehuset, og det båndlegger forholdsvis sentrumsnære arealer som vil være aktuelle for utvikling i fremtiden. Det er også en risiko for at det vil bli to kraftlinjer i samme område fordi EB nett eier deler av linja, som igjen vil medføre at enda større arealer blir båndlagt i disse viktige områdene. Denne linjen går også over våtmarksområdene i Steinsfjorden som er listet opp i Ramsarkonvensjonen. Når alternativ B velges, forsvinner de båndlagte områdene og linjene gjennom industriarealene i alternativ A. Konsekvenser hvis alternativ A beholdes og oppgraderes, er at vi fremdeles vil ha to linjer som går gjennom Hønefoss på to ulike steder, de oppkjøpte linjene for EB nett vil fremdeles stå, samt at linjen i alternativ A vil være der. Denne linjen båndlegger større industriområder 1 EB Nett eier regionalnettet i Buskerud fylke og tilstøtende områder i Oppland, Vestfold og Hordaland. Videre eier selskapet distribusjonsnettene i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Side 56 av 170

57 Sak 42/13 både i Hønefoss og på Sokna, som f.eks. Follum, Myrvang pukkverk og Soknabruket. Ved valg av denne linjen vil det visuelle inntrykket bli noe mindre en dagens, da man vil erstatte de to kraftlinjene som går her i dag med en kraftlinje. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at det mest ønskelige er at det er kun én trase gående gjennom Ringerike kommune uten å anbefale en bestemt trase. På den måten, vil Statnett fortsatt ha en viss frihet når de arbeider med sine trasevalg. Forhåpentligvis vil dette også bidra til raskere avklaringer. Linjen Ådal-Sogn er per i dag den linjen som er samfunnsmessig minst gunstig for Ringerike kommune. Dersom linjen Ringerike-Smedstad velges ønsker Ringerike kommune at det sees på en løsning for felles linjeføring som tilfredsstiller både Statnett og EB nett. Dersom Statnett vurderer å flytte litt på eksisterende linjeføring vil rådmannen være behjelpelig med å finne en passende trase som påvirker Ringerike kommune minst mulig. Saksdokumenter Trykte vedlegg: 1. Kart over linjer 2. Høringsbrev fra Statnett: Innspill til alternativanalyse for Nettplan Stor-Oslo 3. Uttalelse fra Viken Skog SA 4. Uttalelse fra John Myrvang AS Utrykte: 1. Alternativanalyse for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Analysen ligger også tilgjengelig på: Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Virksomhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Pål Louis Yarra Side 57 av 170

58 Side 58 av 170

59 Ifølge adresseliste Innspill til alternativanalyse for Nettplan Stor-Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Kristin Melander Vie / Deres ref./deres dato: / Vår ref./ dok. id.: Vår dato: Vedlagt følger alternativanalysen for ny sentralnettsløsning for Oslo og Akershus. Rapporten presenterer et utvalg alternative løsninger for fremtidens kraftforsyning i hovedstatsregionen. Etter planen skal Statnett våren 2013 velge løsninger for et fremtidig sentralnett slik at vi kan gå videre og konsesjonssøke prosjekter etter hvert som det blir behov. Vi ber med dette om innspill på innholdet i rapporten slik at vi får et best mulig grunnlag for å velge hvilke alternativer og prosjekter vi skal søke konsesjon på senere. Det er spesielt viktig at vi får gode innspill på innholdet i kapittel 9 i rapporten. Her beskriver vi alternative løsninger for fire ulike geografiske områder: Hallingdalen, Nordmarka, strekningen Oslo- Lillehammer, og for Oslo-Øst og tilgrensede kommuner. (For mer detaljerte kart enn de som finnes i rapporten, se kartløsningen på nettsiden.) Vi ønsker mest mulig informasjon om arealbruk som kan påvirkes av kraftledninger i områdene som beskrives i dette kapittelet. Skissene er foreløpige, og viser et utvalg av mulige alternativer. Med bakgrunn i innspill fra omgivelsene vil Statnett videreutvikle alternativene, og eventuelle andre kombinasjoner av disse, mot løsninger for kraftnettet i Stor-Oslo som det skal søkes konsesjon for. Vi tar også i mot innspill knyttet til mulige tiltak på forbrukssiden eller muligheter for ny produksjon av kraft i regionen som er beskrevet i kapittel 7. Rapporten fra alternativanalysen ligger på prosjektets nettside Ta kontakt dersom dere ønsker å få rapporten tilsendt i papirversjon. Med vennlig hilsen Statnett SF Kyrre Nordhagen Prosjektleder Kristin Melander Vie Prosjektutvikling og konsesjon Statnett SF Husebybakken 28B 0379 OSLO Postadresse PO Box 5192 Maj OSLO Telefon / Telefaks / Foretaksregister NO MVA Side 59 av 170

60 Vedlegg 1 Link til rapporten: Vedlegg 2 Adresseliste: Akershus Fylkeskommune Asker kommune Bellona Buskerud Fylkeskommune Bærum kommune Bærum Natur- og Friluftsråd Den norske turistforening DNT Oslo og Omegn Ringerikes turistforening Hadeland Turlag DNT Gjøvik og Omegn Lillehammer og Omland Turistforening Det norske skogselskap Direktoratet for Naturforvaltning EB Nett Eidsiva Energi Eidsvoll kommune El og It forbundet Enebakk kommune Flå kommune Forum for Natur og Friluftsliv Akershus Friluftlivets Fellesorganisasjon Frogn kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Oppland Gjerdrdum kommune Gjøvik kommune Gol kommune Gran kommune Groruddalen Miljøforum Hurum kommune Industri Energi Jevnaker kommune Jernbaneverket Klima - og forurensningsdirektoratet Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo Lier kommune Lillehammer kommune Lillomarkas Venner Lunner kommune Lørenskog kommune Nannestad kommune Natur og Ungdom Natur og Ungdom Oslo Natur og Ungdom Akershus Nes kommune Nes kommune Akershus Nittedal kommune Dok. id: Side: 2/3 Side 60 av 170 :

61 Norges Bondelag Norges Bondelag, Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Jeger- og fiskerforbund, Oslo Norges Jeger- og fiskerforbund, Akershus Norges Jeger- og fiskerforbund, Buskerud Norges Jeger- og fiskerforbund, Oppland Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Oppland Naturvernforbundet i Buskerud Norges skogeierforbund Norsk elbilforening Oppland Fylkeskommune Oslo og omland friluftsråd Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bymiljøetaten, Oslo kommune Bydel Alna, Oslo kommune Bydel Bjerke, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Nordre Aker, Oslo kommune Bydel Stovner, Oslo kommune Bydel Ullern, Oslo kommune Bydel Vestre Aker, Oslo kommune Bydel Søndre Norstrand, Oslo kommune Ringerike kommune Rælingen kommune Røyken kommune Ruter Selskapet for Oslo Byes vel Skedsmo kommune Ski kommune Skiforeningen Statens Strålevern Statens Vegvesen Region Øst Sørum kommune Ullensaker kommune Vestby kommune Vestre Toten kommune Østmarkas Venner Ås kommune Norges vassdrags- og energidirektorat Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Dok. id: Side: 3/3 Side 61 av 170 :

62 Side 62 av 170

63 Side 63 av 170

64 Side 64 av 170

65 Side 65 av 170

66 Side 66 av 170

67 Side 67 av 170

68 Side 68 av 170

69 Side 69 av 170

70 Side 70 av 170

71 HENSMOEN GRUSUTTAK - POLITISK OPPSTART Arkivsaksnr.: 12/3201 Arkiv: REG 379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning / Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar oppstart av 0605_379 detaljregulering for Hensmoen grusuttak og legger planprogrammet datert 26. februar 2013 på høring. 2. Ved 1. gangs behandling av detaljreguleringa skal planbeskrivelse og konsekvensutredning for planen foreligge, jf. plan og bygningsloven 4-2. Sammendrag Bakgrunnen for planarbeidet er at John Myrvang AS ønsker utvidelse av sitt grusuttak på Hensmoen. Samtidig ønsker også NorStone AS etablering av grusuttak på nabotomta. Dette inngår i en felles detaljreguleringsplan. Planområdet er avsatt til masseuttak i kommuneplanen og planarbeidet følger opp 3 i kommuneplanbestemmelsene om at det må utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning før utviding eller etablering av masseuttak kan finne sted. Et utkast til planprogram har vært på forhåndshøring i forkant av politisk oppstart, og hovedtrekkene i uttalelsene er frykt for tap av friluftsområder og forringelse av bomiljø, samt at alternativ 1 omfatter områder som ikke er avsatt til masseuttak i kommuneplanen. Innledning Planarbeidet starter opp grunnet John Myrvang AS sitt ønske om å utvide eksisterende grustak og NorStone AS sitt ønske om å etablere grustak. Kommunen ønsker å få området regulert for å kunne sette krav til blant annet istandsetting og hensyn til bomiljø. Beskrivelse av saken Dagens situasjon Det er i dag grustak og friluftsområder i planområdet. Området brukes til orientering, turgåing og lek. Nordøst for området er det næring, industri og boliger. I sør og sørvest er det boligområder. Side 71 av 170

72 Sak 43/13 Utviklingsbehov og mulige planformål Det aktuelle formålet i planen er steinbrudd/massetak. Arealet i planområdet er tilstrekkelig til denne aktiviteten. I tillegg til at John Myrvang AS og NorStone AS ønsker å ta ut grus, er det et generelt ønske om å ta ut masser for å utvikle næring i kommunen og for å bidra til å møte etterspørselen i markedet. Forhåndshøring I etterkant av oppstartsmøtet ble det foretatt en begrensa forhåndshøring hos utvalgte offentlige myndigheter og interne parter i Ringerike kommune, se vedlagt høringsbrev vedlegg 2. Hensikten med forhåndshøringa var å avklare planavgrensing. Se «plantype og avgrensing». Det kom inn totalt 15 uttalelser. Disse følger vedlagt i sin helhet som utrykte vedlegg. Hovedtrekkene i uttalelsene er referert og kommentert i eget vedlegg (nr 3). Hovedsakelig omfatter uttalelsene frykt for tap av friluftsliv og naturverdier og forringelse av bomiljø, samt at deler av alternativ 1 ikke er avsatt til masseuttak i kommuneplanen. Gjeldende planverk Planområdet er avsatt til masseuttak i kommuneplanen, med medfølgende bestemmelse om at reguleringsplan må utarbeides før utvidelse eller etablering av masseuttak kan finne sted. Området er uregulert. Plantype og avgrensning Planen fremmes som en detaljregulering. John Myrvang AS og NorStone AS er forslagstiller. Oversiktskart på side 6 i planprogrammet viser foreslått planavgrensning. Planområdet er på 900 daa. I forhåndshøringa var to forslag til alternativer lagt fram. Alternativ 1 omfatta områder opp til Storetjern. Alternativ 2 omfatter i hovedsak områdene som er avsatt til masseuttak i kommuneplanen. Det er gått videre med alternativ 2 til oppstart. Begge alternativene foreslo en buffersone til næringsområdet i nordøst på 30 meter. Buffersona er økt til 50 meter i forslaget som legges fram til oppstart. Alternativ 1 omfatter området som er kartlagt og verdisatt som meget viktig ressurs på NGU sitt ressurskart. Kommuneplanen omfatter altså ikke hele området der det er registrert meget viktige ressurser. Dette vil bli tema i utredning om grus og pukk som startes opp i løpet av våren. Resultatene fra utredninga kan påvirke kommuneplanrevideringa slik at området som avsettes til masseuttak kan utvides. Eiendomsforhold og parter Det er hovedsakelig to grunneiere i planområdet, Erik Chr. Heen (gbnr. 271/8) og Sven Brun (gbnr. 92/2/2). I tillegg til nevnte eiendommer vil gbnr. 271/286 hvor John Myrvang AS er hjemmelshaver, deler av Nymobakken, samt gbnr. 271/122 hvor Asbjørn Granheim er grunneier, inngå i planområdet. Side 72 av 170

73 Sak 43/13 John Myrvang AS har avtale med grunneier Heen og NorStone AS har avtale med grunneier Brun. Forslagsstillerne har avtale med «sin» grunneier, og avtale seg imellom, som omtaler utviklingsformål og finansiering. Forslagsstillerne har sammen engasjert de to konsulentene fra Asplan Viak, Hjalmar Tenold og Tiffany Nygård. Det er diskutert å ta gbnr 271/137 nordvest for planområdet, hvor det er tilsvarende drift, med i planarbeidet men dette er ikke gått videre med. Planprogram for Hensmoen grusuttak Forslag til planprogram er utarbeidet av Hjalmar Tenold og Tiffany Nygård i Asplan Viak på vegne av John Myrvang AS og NorStone AS. Programmet omfatter beskrivelse av dagens situasjon, bakgrunn og mål for planarbeidet, planstatus, overordnede lover/ forskrifter/ retningslinjer, hvilke temaer som skal konsekvensutredes og redegjørelse for medvirkning i den videre planprosessen. De viktigste utredningstemaene er naturmiljø, landskap, forurensing, friluftsliv og samfunnsmessige konsekvenser. Forholdet til overordnede planer I kommuneplanens arealdel vedtatt er hele området, med unntak av små områder i utkanten av planområdet, avsatt til masseuttak med bestemmelse om at det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning ved utvidelse av eksisterende eller etablering av nye uttak. Deler av det aktuelle området er i Grønn plakat for Hønefoss angitt som område med stor verdi. I henhold til retningslinjer for saksbehandling skal det i plansaken inngå en vurdering av tiltakets konsekvenser for grønnstrukturen. Juridiske forhold Generelt om krav til planprogrammet I forskrift om konsekvensutredninger 9 er det redegjort for innholdet i planprogram for overordnede planer. Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslag til planprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Side 73 av 170

74 Sak 43/13 I tillegg til avklaring etter plan- og bygningsloven i form av en vedtatt reguleringsplan, må det også søkes om driftskonsesjon etter mineralloven. Denne søknaden kan ikke godkjennes før vedtatt reguleringsplan foreligger. Naturmangfoldloven De miljørettslige prinsippene 8 12 i naturmangfoldloven, av , skal legges til grunn som retningslinjer ved alle enkeltvedtak, herunder vedtak av område og detaljreguleringer. Det skal i saksdokumentene redegjøres for hvordan disse er fulgt opp. Det skal i saken fremgå hva slags kunnskap om naturmangfold beslutningen bunner i. Det er søker som har hovedansvaret for å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget. Dersom kunnskapsgrunnlaget skulle vise seg å være mangelfullt, skal tiltaket vurderes i henhold til føre var prinsippet. Man skal i saken innta en økosystemtilnærming og samlet belastning av tiltak i området skal vurderes. Økonomiske forhold Planen utløser trolig ingen økonomiske belastninger for Ringerike kommune. Behov for informasjon og høringer Planprogrammet angir i kapittel 6.2 hvordan kravet om informasjon og medvirkning i planprosessen skal ivaretas. Dette innebærer blant annet at i tillegg til de ordinære høringsperiodene vil det tas kontakt med lag og foreninger som antas å bli særlig berørt under utarbeidelsen av planforslaget. Det skal også avholdes et åpent møte under høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Alternative løsninger To alternative avgrensinger er vurdert. Se «plantype og avgrensing». Interessekonflikter Interessekonflikter skal belyses. I denne situasjonen er det i hovedsak tre potensielle konfliktområder der ulike interesser og behov må avveies. - Deler av området brukes i dag til friluftsliv. Det må tilrettelegges for tilsvarende bruk og opparbeides fasiliteter (stier, løyper) med tilsvarende kvalitet i nærheten av området. - Nært planområdet er det flere boliger. Drift av grusuttak medfører støy, støv og anleggstrafikk, noe som gir konsekvenser for bomiljøet i nærheten. Det må gjøres tiltak som reduserer disse konsekvensene. - I områdene rundt planområdet finnes flere virksomheter innenfor samme bransje. Ved etablering av ny virksomhet i denne bransjen må konsekvenser for markedet utredes. Side 74 av 170

75 Sak 43/13 Felles for disse tre interessekonfliktene er at behovet for ressursen må utredes for å sikre at de samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av virksomheten sammenlagt er mer positive enn den negative konsekvensen kan bli for friluftsliv, bomiljø og næringsliv. Rådmannens vurdering Tiltaket Plantype og avgrensing Detaljregulering, som ble anbefalt på oppstartsmøtet, anbefales fortsatt for denne planen. Ved forhåndshøring var to alternative avgrensinger foreslått. Det er gått videre med det minste alternativet på bakgrunn av innkomne uttalelser. Det har vært en god prosess hvor innkomne uttalelser etter forhåndshøring er forsøkt hensyntatt. Forhold til gjeldende plan Området er avsatt til masseuttak i kommuneplanen, og det stilles krav til reguleringsplan ved utvidelse eller etablering av masseuttak. Tiltaket er altså i tråd med overordna plan og arealbruken er allerede avklart. Eksisterende grøntstruktur/ fjerning av eksisterende grøntstruktur Friluftsområder må bevares eller erstattes i størst mulig grad. Dagens bruk av områdene og andre områder med potensiale til å erstatte tapte områder må utredes. Samferdsel og teknisk infrastruktur Tiltaket vil medføre økt tungtransport langs Hensmoveien og Nymobakken. Det må utredes om dagens kryss Hensmoveien - E16 har nok kapasitet og om det må gjøres avbøtende tiltak med tanke på trafikksikkerhet for boligområdene på Vågård. Påvirkning av landskapsbildet Masseuttak kan ha stor fjern- og nærvirkning på landskapsbildet. Det er viktig å vurdere denne virkningen og gjøre avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak kan være kontinuerlig istandsetting som styres gjennom reguleringsplan og driftsplan. Naturmangfold Temaet må utredes godt og i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Spesielt må 8-12 i naturmangfoldloven oppfylles. Samfunnsmessige konsekvenser Rådmannen ønsker ikke å gå inn på spørsmål om det er behov i markedet for dette tiltaket eller om hvilken konsekvens tiltaket får for etablerte arbeidsplasser i bransjen. Utvikling av en livskraftig næringsklynge i bransjen ses på som positivt. Side 75 av 170

76 Sak 43/13 Bomiljø Det må fokuseres på bokvalitet for naboer og det må utføres tiltak som reduserer negative konsekvenser for bomiljø i nærområdet. Spesielt støy og støv fra drift og transport må minimaliseres. Idrett og friluftsliv Områder og løyper/stier som er tilrettelagt i dag må erstattes. Det må tilrettelegges for tilsvarende bruk og opparbeides fasiliteter (stier, løyper) med tilsvarende kvalitet i nærheten av området. Forurensing Alle typer forurensing må utredes og tiltak som reduserer forurensinga må utføres. Spesielt må det fokuseres på støy, støv og forurensing til grunn og vassdrag. Vurdering av planprogrammet Kapittel 5 i planprogrammet omfatter temaer som skal utredes i arbeidet med planen. Rådmannen mener lista peker på de viktigste utredingstemaene. Opplegg for medvirkning i planprosessen følger plan- og bygningsloven. I tillegg vil det tas kontakt med lag og foreninger under utarbeidelsen av planforslaget, og det skal avholdes et åpent møte under høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Framdriftsplanen som er presentert i planprogrammet er realistisk og for de fleste utredningstemaene er det satt av god tid på riktige årstider. Utredningstemaer beskrevet i planprogrammet legger et godt nok grunnlag for å kunne oppfylle de miljørettslige prinsippene 8 12 i naturmangfoldloven. Samlet vurdering av tiltak og planprogram Rådmannen mener det er en fordel at dette grusuttaket omfattes av en reguleringsplan slik at konsekvenser for de ulike utredningstemaene kommer fram og at driftsplan og istandsettingsplan blir fastsatt. I løpet av planprosessen vil muligheten for medvirkning være god, og naboene kan være med på å sette krav til avbøtende tiltak slik at forringelse av bomiljø minimaliseres. I tillegg blir utviklinga av området med de konsekvenser det medfører mer forutsigbar for forslagsstiller, naboer og andre brukere av området. Områdets ressurser er allerede bevart gjennom kommuneplanen. Rådmannen mener også det er viktig å belyse at utviding av grusuttaket medfører tap av friluftsområder og kan forringe bomiljø i nærområdene. Avbøtende tiltak bør være ett av fokusområdene i det videre planarbeidet. Side 76 av 170

77 Sak 43/13 På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen oppstart av planarbeid med plan 379 Hensmoen grusuttak. Saksdokumenter Trykte 2. Planprogram for 0605_379 områderegulering for Hensmoen grusuttak, datert 26. februar Brev med melding om forhåndshøring 4. Oppsummering av uttalelser fra forhåndshøring med forslagstillers og rådmannens kommentarer Utrykte 5. Referat fra oppstartsmøte 6. Uttalelser fra forhåndshøring i sin helhet 7. Energi og klimaplanen for Ringerike kommune, vedtatt Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler. Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Enhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Avdelingsleder areal og byplankontoret: Grethe Tollefsen Saksbehandler: Ingeborg Faller Side 77 av 170

78 John Myrvang AS / NorStone AS PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen Utgave: 1 Dato: Side 78 av 170

79 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: John Myrvang AS / NorStone AS Rapporttittel: PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen Utgave/dato: 1 / Oppdrag: Planprosess Hensmoen Oppdragsleder: Tenold Hjalmar Skrevet av: Tiffany Nygård/Hjalmar Tenold Kvalitetskontroll: Hjalmar Tenold Asplan Viak AS John Myrvang AS / NorStone AS Side 79 av 170 Asplan Viak AS

80 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 2 FORORD John Myrvang AS og NorStone AS har startet arbeidet med å utarbeide en felles reguleringsplan for sand og grus på Hensmoen. Planen fremmes som privat forslag til detaljregulering for eksisterende og fremtidig grusuttak avsatt i kommuneplanens arealdel. Formålet med planarbeidet er å sikre grusressursen, som er registrert som nasjonalt viktig i NGU s grus- og pukkdatabase, legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning. Dette innebærer at det skal utarbeides forslag til planprogram, som sendes på høring til offentlige myndigheter og berørte parter, samt legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig kunngjøres varsel om oppstart av planarbeid. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser for planarbeidet og utredningstema som har betydning for tiltaket. I forkant av den formelle planprosessen med regulering av grusuttaket på Hen ble det etter avtale med Ringerike kommune utarbeidet en forstudie for videre uttak av grusressursen på Hen. Hensikten med forstudien var å vurdere mulige konsekvenser av en utvidet uttaksgrense i forhold til arealet som er avsatt i kommuneplanen. Forstudien ble sendt på høring til naboer, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. I løpet av høringsperioden har det kommet inn 15 uttalelser. Uttalelsene er i hovedsak negative til en utvidet uttaksgrense, og begrunner dette blant annet med hensynet til friluftsliv, bebyggelse og nærmiljø, bekymring for økte støy-/støvplager samt at utvidelsesarealet ikke er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen. Fylkesmannen fremhever at avklaringer om en slik arealdisponering bør håndteres i kommuneplanen. Tiltakshaver ønsker derfor å gå videre med et uttaksalternativ som i hovedsak samsvarer med areal avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen. Planprogrammet er utarbeidet av Asplan Viak AS i samråd med John Myrvang AS og NorStone AS. Grunneierne har også vært involvert i arbeidet. Sandvika, 26. februar 2013 Hjalmar Tenold Oppdragsleder Tiffany Nygård Prosjektmedarbeider John Myrvang AS / NorStone AS Side 80 av 170 Asplan Viak AS

81 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 om planarbeidet Bakgrunn og formål Krav om konsekvensutredning planområdet og tiltaket Innhold og avgrensning Tiltaket Geologi ressursens kvalitet forholdet til gjeldende kommuneplan/reguleringsplan overordnete lover, forskrifter og retningslinjer for planarbeidet Lover Forskrifter Retningslinjer viktige hensyn og utredningsbehov Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Vanntema Transport og trafikk Sysselsetting samfunnsmessige konsekvenser Sikkerhet og istandsetting planprosess Fremdrift Informasjon og medvirkning...18 John Myrvang AS / NorStone AS Side 81 av 170 Asplan Viak AS

82 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 4 1 OM PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for planarbeidet er ønsket om å sikre areal for fremtidige sand- og steinressurser satt av til nåværende og fremtidig område for råstoffutvinning i kommuneplanen for Ringerike kommune Arealet sikres ved at det fremmes privat forslag til detaljregulering for eksisterende virksomhet og fremtidig masseuttak. Formålet er også å ivareta hensynet til miljø og samfunn jf. plan- og bygningslovens 4-1. Heen Grustak ligger på Hensmoen, 6 km nord for Hønefoss. Området knytter seg til hovedvegsystemet via Hensmoveien og E16. Adkomst til uttaksområdet er fra Nymobakken. Figur 1: Planområdet ligger på østsiden av Begna ca. 6 km nord for Hønefoss. Tiltakets lokalisering er vist med sort sirkel Virksomheten ble etablert i 1935, og drives i dag av John Myrvang AS på gbnr. 271/8. Grustaket er et av de største på Østlandet, og har sin hovedleveranse til større betongprodusenter på Ringerike, Oppland og Oslo-regionen. Grustaket leverer tilslag til John Myrvang AS / NorStone AS Side 82 av 170 Asplan Viak AS

83 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 5 betong- og asfaltproduksjon og har også spesialisert seg på rund natursingel og rund elvestein. Totalt leveres over 30 forskjellige varer fra Heen Grustak. Årlig uttaksmengde er tonn. Heen Grustak har i dag 16 årsverk, herav 7 egne ansatte sjåfører. I tillegg er det 3 industribedrifter innenfor planområdet som til sammen sysselsetter 55 personer. Figur 2: oversikt over deler av dagens uttaksområde, sett fra øst mot vest. NorStone AS har inngått avtale om etablering av grustak med grunneier på tilgrensende eiendom gbnr. 92/2/2. NorStone AS er Norges største produsent av pukk- og grusprodukter og leverer tilslag til betong og asfalt, rørdekningspukk til offshore, samt andre spesialprodukter. NorStone AS produserer årlig over 8 millioner tonn pukk- og grusprodukter i en rekke ulike sorter og kvaliteter fra deres produksjonssteder. Landbruksdepartementet ga i juni 1978 konsesjon i henhold til konsesjonsloven for uttak av sand på del av gbnr. 92/2. Arealet inngår i planområdet. Ringerike kommunestyre anbefalte i mars samme år Landbruksdepartementet om å gi konsesjonen. 1.1 Krav om konsekvensutredning For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet (Plan- og bygningslovens 4-1). Reguleringsplanen skal inneholde en planbeskrivelse med konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. I Forskrift om konsekvensutredninger ( 2 bokstav f og vedlegg 1) beskrives tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse. Planforslaget faller inn under dette kriteriet ved at volumet av resterende uttaksområde er anslått til ca. 30 millioner faste m 3. I henhold til forskrift om kvensutredninger 8 skal planprogram forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. I tillegg er Direktoratet for Mineralforvaltning høringspart. Planprogram fastsettes av kommunen jf. forskrift om konsekvensutredninger 7. John Myrvang AS / NorStone AS Side 83 av 170 Asplan Viak AS

84 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 6 2 PLANOMRÅDET OG TILTAKET 2.1 Innhold og avgrensning Planområdet består i dag av grustak og industrivirksomhet knyttet til driften av grustaket, i tillegg til skogsområder. Nærhet til E16 gjør grusforekomsten gunstig lokalisert med hensyn til transport ut til forbrukerne. Asplan Viak vil stå for planarbeidet på vegne av John Myrvang AS hvor Erik Chr. Heen er grunneier (gbnr. 271/8) og for NorStone AS hvor Sven Brun er grunneier (gbnr.92/2/2). I tillegg til ovenfor nevnte eiendommer vil industriområde gbnr. 271/286 hvor John Myrvang AS er hjemmelshaver, deler av Nymobakken samt boligtomten gbnr. 271/122 som grenser til masseuttaket inngå i planområdet, se figur 3 nedenfor. Figur 3: Forslag til planområde er i hovedsak avsatt til nåværende og fremtidig masseuttak i kommuneplanens arealdel. John Myrvang AS / NorStone AS Side 84 av 170 Asplan Viak AS

85 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 7 På bakgrunn av utarbeidet forstudie for videre uttak av grusressursen på Hen samt innkomne høringsuttalelser og dialog med Ringerike kommune, er det avklart at forslag til planområde som vist i figur 3 kan danne grunnlag for det videre planarbeidet. Avgrensningen inkluderer: 1. Uttaksområdet tilsvarer arealer avsatt i kommuneplanen til nåværende og fremtidig masseuttak 2. En mindre utvidelse i sør som er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. 3. En mindre utvidelse i nordøst mot industriområdet som er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. 4. Planen skal inkludere område for råstoffutvinning og industriformål på gbnr. 271/286 Figur 4: Dagens situasjon og forslag til planområde med rød stiplet linje. Planområdet grenser til skogsområder. Nord for området ligger Hensmoen industriområde, øst for området E16 og sørøst for området ligger boligområde på Nymoen. Boligområde på Hen ligger vest for planområdet, mens boligområde på Vågård ligger nordøst for planområdet. John Myrvang AS / NorStone AS Side 85 av 170 Asplan Viak AS

86 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen Tiltaket Det lages én felles reguleringsplan for areal vist i figur 3. Det tas sikte på at planområdet reguleres til følgende hovedformål: Bebyggelse og anlegg: råstoffutvinning og industri Samferdselsanlegg og infrastruktur: veg og adkomstforhold Grønnstruktur Hovedinnhold i planen er regulering av område til råstoffutvinning samt å regulere eksisterende industriområde. Adkomst til området vil være fra Nymobakken som i dag. Uttaksdybde John Myrvang AS tar i dag ut sand nordover ned til ca kote 170, det vil si at det i dag er ca 30 meters dybde i grustaket. For en maksimal utnyttelse av ressursen vil det vurderes muligheten for å øke uttaksdybden ned til kote 150 eller dypere. Gunnvannsspeilet skal beskyttes ved at det avsettes tilstrekkelig avstand mellom uttaksnivå og grunnvannsspeil. Uttaksdybden vil avklares nærmere i planarbeidet. Volum Planområdet er beregnet til å inneholde ca 45 millioner tonn. Forutsetningen er uttak ned til kote 150 innenfor det arealet som er avsatt til eksisterende og fremtidig uttaksområde for råstoffutvinning i kommuneplanen. Tidsperspektiv Dagens virksomhet på Hensmoen tar ut mellom og tonn pr år. En ny aktør i tillegg vil trolig øke uttaksmengden med tonn slik at totalt uttak vil ligge på ca tonn pr år. Med volumer som nevnt ovenfor vil driftsperioden strekke seg over mange år og uttaksmengden vil sannsynligvis øke ytterligere. Gitt et gjennomsnittlig årlig samlet uttak på tonn vil levetiden være 90 år. Levetiden er et anslag ut fra stipulert årlig uttak og vil derfor være usikker. Gjennomføring, istandsetting og etterbruk For å ivareta den naturlige skråningen og «platåkanten» mot Begna skal reguleringsplanen beskrive hvordan dette blir ivaretatt. Tre traséer for eksisterende kraftlinjer berører planområdet (se fig 4). I reguleringsplanens beskrivelse skal det fremkomme hvordan sanduttaket kan gjennomføres uten at det vil gå på bekostning av strømtilførsel til abonnentene. Arbeidet gjøres i samarbeid med energiselskapet. Den lange tidshorisonten tilsier at det er vanskelig å fastsette etterbruken etter at grustaket er ferdig tatt ut. Mulig etterbruk kan imidlertid, avhengig av kommunens behov, for eksempel være utbyggingsområder (næring/industri), deponiområde eller LNF/friluftsområde. Kommuneplanen er det rette verktøyet for å avklare etterbruken på grunn av den lange driftsperioden. Reguleringsplanen skal vise hvordan uttaksområdet skal settes i stand. Det skal vurderes om og eventuelt hvordan etappevis istandsetting av uttaksområdet kan gjennomføres. For sand/grus er det viktig å ha tilgang til store områder for å kunne blande ulike kvaliteter til ulikt forbruk/produkt. John Myrvang AS / NorStone AS Side 86 av 170 Asplan Viak AS

87 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen Geologi ressursens kvalitet For å gi kommunene et bedre grunnlagsmateriale i arealplanleggingen og de beste forutsetningene ved avveininger mot andre verdier knyttet til arealbruken, har NGU startet et arbeid med å klassifisere forekomstene i Grus- og Pukkdatabasen som meget viktig, viktig, lite viktig eller ikke vurdert. Forekomster av nasjonal eller regional interesse har fått en spesiell koding og er klassifisert ut fra gitte kriterier som nevnt nedenfor. Forekomster av nasjonal interesse: Forekomster med mulighet for betydelig eksport, også uåpnede. Forekomster med mulighet for betydelige leveranser til et stort hjemmemarked. Forekomster med mulighet for oppstart og drift innen et tidsperspektiv på minst 50 år. Forekomster av regional interesse: Forekomster med mulighet for leveranser til en større region Forekomster med mulighet for leveranse per båt Forekomster hvor tilsvarende kvalitet eller volum ikke finnes i området. Forekomster med spesielt god kvalitet til veg- og betongformål. Forekomsten på Hensmoen har en god bergarts- og mineralsammensetning. Sand og grus fra forekomsten er spesielt godt egnet til betongformål. Forekomsten på Hensmoen rangeres som nasjonalt viktig. John Myrvang AS / NorStone AS Side 87 av 170 Asplan Viak AS

88 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 10 3 FORHOLDET TIL GJELDENDE KOMMUNEPLAN/REGULERINGSPLAN Innenfor foreslått planområde er gbnr. 271/8 avsatt til nåværende og fremtidig område for råstoffutvinning samt LNF-områder i gjeldende kommuneplan (vedtatt ). Tilgrensende eiendom gbnr. 92/2/2 er avsatt til fremtidig område for råstoffutvinning og LNFområder. Gbnr. 271/286 er avsatt til industri, mens boligen på gbnr. 271/122 er vist som LNF-område. Planområdet grenser til LNF-områder og er uregulert. Storetjern Vågård Hen Fremtidig uttaksområde Eksisterende uttaksområde Nymoen Figur 5: Utsnitt av kommuneplanen. John Myrvang AS / NorStone AS Side 88 av 170 Asplan Viak AS

89 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 11 4 OVERORDNETE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET I konsekvensutredningen skal det gjøres rede for forholdet til nasjonale miljømål, retningslinjer og bestemmelser og hvordan planforslaget har tatt hensyn til disse. 4.1 Lover Plan- og bygningsloven skal bestemme uttaksvolum og ivareta hensynet til miljø og samfunn. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) sikrer blant annet Direktoratet for mineralforvaltning retten til å forlange driftskonsesjon ( 43) med driftsplan og at direktoratet skal føre tilsyn med driften. For øvrig sikrer driftskonsesjonen økonomisk sikkerhet for opprydning og istandsetting samt bergteknisk kompetanse for driften. Forurensningsloven ivaretar utslipp til luft, jord og vann. Lov om kulturminner (kulturminneloven) skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten 9. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene ( 8-12). 4.2 Forskrifter Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Forskrift til mineralloven omhandler driftskonsesjonen Forurensningsforskriften, kapittel 30, sikrer miljøoppfølging i driftsperioden. 4.3 Retningslinjer T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen John Myrvang AS / NorStone AS Side 89 av 170 Asplan Viak AS

90 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 12 5 VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV Konsekvensutredningen skal vurdere konsekvenser av tiltaket som beskrevet i kapittel 2.2 opp mot dagens situasjon. Temaene som skal konsekvensutredes omtales nedenfor. Det foreligger ingen alternative lokaliseringer til grusuttaket. 5.1 Landskap Generelt Temaet landskap omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene (nær- og fjernvirkning). Metode Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Landskapet verdivurderes. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapet i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvenser for landskapet vil være fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til dagens situasjon ut fra å sammenholde verdi- og omfangsvurderingene. Det skal lages en 3D-modell av tiltaket. Aktuelle problemstillinger Nær- og fjernvirkning skal vurderes ved å undersøke hvordan tiltaket ser ut fra bestemte standpunkter fra 3D-modellen. Utredningsbehov Det må utarbeides en landskapsanalyse inklusiv 3D-modell som viser nær- og fjernvirkning i driftssituasjonen og ved avslutning av uttaksområdet. Utredningen skal beskrive eventuelle avbøtende tiltak som kan være istandsetting og sikring av skjermsoner/vegetasjonssoner. 5.2 Nærmiljø og friluftsliv Generelt Analysen skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Metode Relevante forhold knyttet til friluftsliv og nærmiljøet skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner, ressurspersoner, grunneiere og naboer, samtaler med kommune samt befaring i området. Influensområdet for henholdsvis friluftsliv og nærmiljø skal identifiseres. Aktuelle problemstillinger Skogsområdet mellom Storetjern og dagens uttaksområde benyttes til friluftsformål og orientering. Det går flere skogsbilveger og stier i området som er godt egnet til turgåing. I området arrangeres jevnlig tur-orientering, karusell-løp og det tradisjonsrike Jonsokløpet. Området er også velegnet til presisjons-orientering. Lilletjern benyttes til bading. John Myrvang AS / NorStone AS Side 90 av 170 Asplan Viak AS

91 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 13 Planområdet ligger i nærheten av flere boligområder (Hen, Nymoen, Vågård). Annen bebyggelse i nærheten av uttaksområde er Hensmoen industriområde som sysselsetter flere personer. Utredningsbehov Utredningen skal dokumentere områdets bruk og tiltakets konsekvenser for friluftsliv og nærmiljø. Fossekallen IL og Ringerike O-lag kontaktes for å avklare bruken av området. Utredningstemaet må ses i sammenheng med kapittel 5.6 om forurensning (støy og støv). Avbøtende tiltak må vurderes. 5.3 Naturmiljø Generelt Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Kartleggingen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Metode Kartleggingen skal gjennomføres basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold (DN-håndbok , , ); se Eventuelle viktige områder for biologisk mangfold og fauna beskrives, verdivurderes og vurderes opp mot foreslått arealbruk. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon og nye registreringer i felt gjennomføres. Aktuelle problemstillinger Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i kommunens kartdatabase, men Lilletjern er undersøkt og identifisert som en naturtypelokalitet; grytehullssjø med intakt lavlandsmyr. Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C). Lilletjern ligger utenfor planområdet. Utredningsbehov Det må gjennomføres en biologisk kartlegging av de deler av planområdet som fortsatt kan ha potensiale for funn av verdifullt naturmangfold. Det skal gjennomføres viltkartlegging. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 5.4 Naturressurser Generelt Grustaket drives på en ressurs som er viktig for den regionale bygg- og anleggsvirksomheten. Eksisterende grustak leverer tilslag til betong- og asfaltproduksjon og har også spesialisert seg på rund natursingel og rund elvestein. Totalt leveres over 30 forskjellige varer fra Heen Grustak. Metode Det hentes informasjon fra NGU sin database og det benyttes resultater fra tidligere undersøkelser utført av John Myrvang AS / NorStone AS. John Myrvang AS / NorStone AS Side 91 av 170 Asplan Viak AS

92 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 14 Aktuelle problemstillinger Videre grusuttak vil redusere størrelsen av det geologiske landskapsmangfoldet på Hensmoen, men dødislandskapet rundt grytehullssjøene Lilletjern og Storetjern, som er vurdert å ha nasjonal kvartærgeologisk verdi, ligger utenfor planområdet. Utredningsbehov - Ressursens egnethet som byggemateriale vurderes - Det regionale behovet for sand/grus som byggeråstoff beskrives - Ressursens kvalitet og størrelse beskrives - Ressursens varighet basert på årlig uttaksmengde beskrives. - Eventuelle kvartærgeologiske verdier beskrives 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Generelt Det er ikke registrert kulturminner i kommunens kartdatabase. Det skal foretas arkeologisk registrering i henhold til kulturminnelovens 9. Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Metode Det legges opp til at Buskerud fylkeskommune som er kulturminnemyndighet skal gjennomføre arkeologisk registrering av planområdet. Aktuelle problemstillinger Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer, samt visuelle aspekter ved kulturlandskapet vektlegges under temaet landskapsbilde. Utredningsbehov Arkeologiske registreringer i forbindelse med tiltaket skal gjennomføres. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt mm) må oppfylles i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. 5.6 Forurensning Generelt Utredningstemaet skal belyse planforslagets virkning på omgivelsene med hensyn til støy og støv. Metode Registreringer, støyberegninger og beskrivelse av støybelastningene fra uttaksområdet vurderes opp mot retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Støyberegninger gjennomføres ut fra Nordisk Beregningsmetode for industristøy. Forurensningsforskriftens kapittel 30 legges til grunn for støv. Aktuelle problemstillinger Utvidelse av grustaket medfører lengre levetid for uttaksområdet og økt produksjonsvolum da det blir 2 virksomheter som skal drive parallelt. Dette vil medføre noe økt støy og støv over flere antall år som kan virke sjenerende for naboer. John Myrvang AS / NorStone AS Side 92 av 170 Asplan Viak AS

93 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 15 Støv dannes som følge av uttak av sand/grus og intern transport til og fra anlegget og spres i nærmiljøet. Utredningsbehov Det er behov for å utføre støyberegninger for samlet aktivitet på området. Det skal utarbeides støykotekart. Beregningsresultatene vurderes opp mot retningslinjene i rundskriv T- 1442/2012. Tiltak mot støy skal vurderes og i nødvendig grad fastsettes i planen. Eventuelle tiltak mot støv skal beskrives. Det skal redegjøres for hvordan støvnedfall eventuelt kan være et problem for omgivelsene. 5.7 Vanntema Generelt Hensmoen er en stor breelvavsetning bygd opp til marin grense og består av grove, lagdelte masser. Lilletjern og Storetjern ligger i dødisgroper som såkalte grytehullsjøer. Grunnvannsnivå i avsetningen vil normalt korrespondere med elva (Begna), dvs. ligge noe høyere enn elva med en gradient ut mot denne. Langs øvre del av avsetningen ligger Begna på ca. kote 147. Metode Det må gjennomføres registreringer med tilhørende analyser. Aktuelle problemstillinger Storetjern som ligger nord for uttaksområdet er drikkevannskilde for ca. 30 husstander. Lilletjern er identifisert som en naturtypelokalitet og benyttes til bading. Uttak ned til kote 150 vil redusere den naturlige beskyttelsen av grunnvannsmagasinet under uttaksområdet. Utredningsbehov Det skal vurderes om masseuttaket vil gi noen konsekvenser for Storetjern og Lilletjern inklusive myrområdene rundt tjernene. Fremtidig uttaksnivå må avklares i forhold til grunnvannsnivå og eventuell påvirkning av grunnvannsressursen må identifiseres. Eventuell fare for forurensning beskrives i ROS-analysen. 5.8 Transport og trafikk Generelt Nymobakken er adkomstveg til bebyggelsen omkring grustaket. All trafikk til og fra grustaket går via Nymobakken. Dagens uttak av sand har de siste år ligget på ca tonn. Omtrent halvparten av uttaksmengden blir levert til bedrifter på Hensmoen (Unicon og Spenncon) og den resterende del blir fraktet med bil ut på E16 til forbrukerne. Metode Trafikkmengder beskrives for dagens situasjon og beregnes/vurderes for fremtidig situasjon. John Myrvang AS / NorStone AS sine aktiviteter samt eventuell ny fremtidig aktivitet innenfor planområdet sees i sammenheng med generell trafikk i området. Aktuelle problemstillinger Planforslaget vil medføre økt trafikk med tunge kjøretøy da det er to virksomheter som skal drive parallelt. Trafikkbildet vil også vare over flere år. Transport fra anlegget kan medføre ulemper for myke trafikanter. John Myrvang AS / NorStone AS Side 93 av 170 Asplan Viak AS

94 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 16 Trafikksituasjonen etter at grusuttaket er avsluttet er det ikke grunnlag for å gi nærmere vurdering av nå. Utredningsbehov Omfanget av den samlede trafikkgenerering for dagens og fremtidig virksomhet skal beskrives og vurderes opp mot vegens standard. Det skal gjennomføres en vurdering av krysset E16 - Hensmoveien med tanke på den trafikkøkningen tiltaket medfører. Trafikksikkerhet og forholdet til trafikksikre skoleveger skal vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 5.9 Sysselsetting samfunnsmessige konsekvenser Generelt Tiltaket er svært viktig for de nabobedrifter som på grunn av sanduttaket har etablert seg på Hensmoen. Disse bedriftene er Unicon (betongproduksjon 16 ansatte inkludert transportarbeid), Spenncon (ferdigvareproduksjon -186 ansatte og 15 ansatte på transportarbeid) og asfaltproduksjon (Kolo Veidekke -17 ansatte og 6 ansatte på transportarbeid). Dette utgjør til sammen ca. 240 årsverk. I tillegg er service etablert i området på grunn av sandressursens nabobedrifter. Tiltaket vil gi økt sysselsetting da det etableres en ny aktør i området. Metode Bruke statistisk oversikt fra John Myrvang AS / NorStone AS supplert med kommunale (og eventuelle regionale data). Utredningsbehov Det gjøres en enkel vurdering av sysselsetting og bidrag i kommunaløkonomisk sammenheng Sikkerhet og istandsetting ROS-analyser er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å kartlegge risiko og sårbarhet. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-3 skal risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging. Funn fra analysene skal integreres og følges opp i reguleringsplanen. ROS-analysen vil vedlegges planforslaget. Reguleringsplanen skal vise hvordan uttaksområdet skal settes i stand. Det skal vurderes om og hvordan etappevis istandsetting av uttaksområdet kan gjennomføres. John Myrvang AS / NorStone AS Side 94 av 170 Asplan Viak AS

95 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 17 6 PLANPROSESS Tabellen viser forslag til framdriftsplan for planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning. 6.1 Fremdrift FASER kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Kvartal kvartal kvartal Planprogram Kunngjøring x Høring/off. ettersyn x Bearbeiding av merknader, justering av planprogram x x Oversendelse endelig planprogram Fastsetting av planprogram (Ringerike kommune) x x Temautredninger Landskap x x Nærmiljø og friluftsliv x x Naturmiljø x x x Kulturmiljø og kulturminner x x x Naturressurser x x Forurensing (støy, støv) x x Vanntema x x x Transport og trafikk x x Samfunnsmessige konsekvenser -sysselsetting x x Sikkerhet / istandsetting x x Reguleringsplan med konsekvensutredning Planutkast (kart og bestemmelser) x x x Utarbeiding planforslag med KU x Kommunal behandling x Høring/off. ettersyn x Eventuell revisjon av planforslag x Vedtak av reguleringsplan m/ku x x John Myrvang AS / NorStone AS Side 95 av 170 Asplan Viak AS

96 PLANPROGRAM for grusuttak på Hensmoen 18 Til fremdriftsplanen bemerkes: - I henhold til forskrift om Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven 8, Forelegging av planprogram, siste ledd, skal planprogram, forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. - Temautredninger og planutkast kan påbegynnes parallelt med sluttbehandlingen av planprogrammet. Planskissen utgjør grunnlag for arbeidet med konsekvensvurderingene. - Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning kunngjøres. Kommunen sender planforslaget til aktuelle myndigheter og interesseorganisasjoner for uttalelse samt legger det ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen skal være minst 6 uker. - Tiltakshaver bistår med eventuelle supplerende undersøkelser og revisjon av planen etter høring. 6.2 Informasjon og medvirkning Plan- og bygningslovens 4-1 og 5-1 (barn og unge) setter krav til medvirkning i planprosessen. Også i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger ( 6) skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Grunneiere og naboer i nærområdet til uttaksområdet antas å være de sterkest berørte gruppene. Det vil tas kontakt med lag og foreninger under utarbeidelsen av planforslaget. Det skal avholdes et åpent møte under høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Planarbeidet legges til rette for elektronisk presentasjon. John Myrvang AS / NorStone AS Side 96 av 170 Asplan Viak AS

97 Side 97 av 170

98 Side 98 av 170

99 Side 99 av 170

100 Side 100 av 170

101 Side 101 av 170

102 Side 102 av 170

103 Side 103 av 170

104 Side 104 av 170

105 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 Oversikt over innkomne uttalelser Offentlige instanser 1. Direktoratet for mineralforvaltning Buskerud fylkeskommune, kulturminner Fylkesmannen i Buskerud Statens Vegvesen Astrid Ehrlinger, miljøvernrådgiver Ringerike kommune Organisasjoner og næringsliv 6. Fossekallen IL og Ringerike O-lag Hen Vel Vågård Vel Norges Miljøvernforbund Private 10. Asbjørn Granheim Beboere på Hen Berit og Jan Engebret Heen Beboere på Nymoen Roy Arild Heen Statens Vegvesen Side 105 av 170

106 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 1. Direktoratet for mineralforvaltning dato : I brev om forhåndshøring er det blant annet referert til forskrift om konsekvensutredning. I samme forskrift 8 går det fram at planprogrammet skal forelegges Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning) før sluttbehandling og vedtak av planprogrammet. Vi ber om at dette blir tatt med i fremdriftsplanen for beskrivelsen av planprosessen. Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 2. Buskerud fylkeskommune dato : Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen. Det er en fordel at registrering av automatisk fredete kulturminner foretas på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen. Slike registreringer må foretas på bar og frostfri mark. Utgifter til slik granskning må dekkes av tiltakshaver jfr. lovens 10. Utviklingsavdelingen ber om tilbakemelding og skriftlig aksept på vårt budsjett dersom befaring ønskes på varselstadiet. Dersom man velger å utsette registreringen til planen er ute til offentlig ettersyn, kan dette forsinke saksgangen fram mot endelig kommunalt vedtak. Vi ber om at navn og adresse på mottaker for faktura sendes til postmottak@bfk.no. Forslagsstillers kommentar: Undersøkelsesplikten i henhold til Kulturminneloven vil bli oppfylt. I hht til avtale mellom tiltakshaverne skal kostnader i fmb undersøkelser på gnr/bnr 92/2 sendes: NorStone, Postboks 425 Alnabru, 0614 Oslo refr Kostnader knyttet til undersøkelser på gnr/bnr 271/8 dekkes av Myrvang/Heen med fakturaadresse John Myrvang AS, PB 1085, Flattum, 3503 Hønefoss. Asplan Viak AS følger opp tema ved å legge inn bestilling av undersøkelsene hos Buskerud fylkeskommune ved kulturminneavdelingen. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 106 av 170

107 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 3. Fylkesmannen i Buskerud dato : Miljømessige forhold Fylkesmannen viser til relevante overordnede miljøpolitiske føringer som må synliggjøres og legges til grunn for planarbeidet, og minner om at Miljøvernavdelingen vil kunne fremme innsigelse dersom de anser at viktige miljøfaglige tema ikke er tilstrekkelig utredet eller at planforslaget er i strid med nasjonal miljøpolitikk. Vassdrag og rekreasjon Fylkesmannen ber om at vassdragsinteressene i influensområdet blir vektlagt ved valg av alternativ og videre planutforming. Inngrep i nærområdene til tjernene vil redusere landskapsog rekreasjonsverdien. Naturmiljø Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Fylkesmannen minner om at også geologiske verdier omfattes av naturmangfoldloven og at planarbeidet må synliggjøre og ivareta viktige kvartærgeologiske verdier. Landskap Fylkesmannen ber om at det blir lagt stor vekt på å begrense uheldige landskapsvirkninger ved avgrensning og utforming av grusuttak samt innregulering av skjermsoner. Det må også legges vekt på å sikre en etappevis og god istandsetting. Nærmiljø og støy Drift av masseuttak medfører ulemper for omgivelsene i form av støy- og støvutslipp, samt ulemper fra transport med tunge kjøretøyer. Disse forholdene reguleres i hovedsak av forurensingsregelverket, jf. Forskrift om begrensing av forurensinger. Fylkesmannen viser spesielt til 30-2 i forskriften som omhandler virksomheter som må ha særskilt utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Det forutsettes derfor at det blir gjennomført en nærmere vurdering av utslippsforholdene, og om det er nødvendig å søke om utslippstillatelse. Fylkesmannen viser også til at støyhensyn for eksisterende støyømfintlig bebyggelse må ivaretas i tråd med Miljøverndepartementets oppdaterte retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012 som gjelder fra 2. juli Retningslinjen omhandler også støyforhold i rekreasjonsområder. Støyfaglige utredninger må følge saken ved offentlig ettersyn og eventuelle nødvendige støytiltak må innarbeides i planen. Transport fra anlegget kan også føre til ulemper for andre trafikanter, særlig med tanke på gående og syklende langs denne vegen. Dette bør vurderes nærmere, særlig med tanke på trafikksikkerhet for barn i området. Konklusjon alternativer Fylkesmannen anser at utvidelser av masseuttak primært bør vurderes gjennom arbeidet med kommuneplanen. Dette vil sikre overordnete og helhetlige vurderinger av arealutviklingen i området. Alternative uttaksområder vil også i større grad kunne synliggjøres på Side 107 av 170

108 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 kommuneplannivå. Fylkesmannen viser til at begge alternativene for avgrensning av reguleringsplanen vil gi muligheter for masseuttak i svært lang tid fremover, omtrent 100 år. Fylkesmannen kan ikke se at det er synliggjort et behov for å sikre større arealer enn det som allerede er avklart i kommuneplanen. Dette tilsier en avgrensning av reguleringsplanområdet i tråd med alternativ 2. Fylkesmannen viser også til at en avgrensning i tråd med alternativ 1 vil være uheldig ut fra nasjonale føringer for vassdragsområder og hensynet til geologiske interesser, landskap og nærrekreasjon. Miljøvernavdelingen gjør oppmerksom på at et forslag til reguleringsplan i tråd med alternativ 1 vil kunne bli møtt med innsigelse. Juridiske forhold Kommunen ber om en tilbakemelding på valg av plantype og foreslår områderegulering for alternativ 1 og detaljregulering for alternativ 2. Fylkesmannen mener at kommunens forslag til valg av plantype er hensiktsmessige sett i lys av omfanget av reguleringsområdene i alternativ 1 og 2. Kommunen må gjøre en nærmere vurdering av hvilket alternativ som er ønskelig i denne aktuelle saken. Landbruks- og næringsmessige forhold Fylkesmannen kan ikke se at planforslaget kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. Forslagsstillers kommentar: På bakgrunn av overnevnte kommentarer vil tiltakshaver gå videre med alternativ 2 i planprogrammet. Ytterligere utvidelser utover alternativ 2 ønsker tiltakshaver at blir behandlet ved en senere kommuneplanrevisjon. Alternativ 2 innebærer en reduksjon av buffersonen mellom uttaksområdet og industriområdet fra 80 til 50 meter samt at en mindre del av LNF-areal i sør inkluderes. Øvrige merknader tas til etterretning. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 108 av 170

109 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 4. Statens Vegvesen, myndighet dato : For Vegvesenet er det viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler. Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares. Hensynet til gode løsninger for kollektivtrafikk og universell utforming må ivaretas. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Vegvesenet ber om at disse forholdene dokumenteres og tas hensyn til i det videre planarbeidet, og ber om det legges særlig vekt på å dokumentere at krysset Hensmoveien - E16 tilfredsstiller krav i vegnormalene med tanke på økningen i antall tunge kjøretøy som skal ut på europaveien. Det må vurderes om det er behov for utbedring av dagens kryss med trafikktall fremskrevet minst 20 år. Støyhensyn for eksisterende støyømfintlig bebyggelse må ivaretas i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 som gjelder fra Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver ønsker å gå videre med alternativ 2 som i hovedsak er i henhold til gjeldende kommuneplan. Som en del av det videre planarbeidet skal det gjennomføres en vurdering av krysset E16 - Hensmoveien med tanke på den trafikkøkningen tiltaket medfører. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 5. Astrid Ehrlinger, miljøvernrådgiver Ringerike kommune dato : Det er for tiden flere planer under arbeid som omfatter omdisponering av bynære og velbrukte friluftsområder i Ringerike kommune. Ved gjennomføring av alle disse planene vil Ringerike miste stort sett alle større og tilrettelagte bynære friluftsområder. Det er svært viktig å tydeliggjøre konsekvensen av dette med hensyn til friluftsliv og Ringerike som attraktiv bostedskommune. Furumoene er en ganske karakteristisk naturtype for Ringerike. Det er viktig å belyse planene både med hensyn til forandring av landskapspreget i det store bildet og med hensyn til naturmangfoldloven, især 10 om samlet belastning. Forslagsstillers kommentar: Deler av Hensmoen er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 109 av 170

110 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 6. Fossekallen IL og Ringerike O-lag dato : Hensmoen er en av flere grusmoer på Ringerike som er særlig attraktive til friluftsliv og idrett. Bruken av alle disse moene er stor og er en viktig ressurs for Ringerike - ikke minst i folkehelsesammenheng. Det er foreslått og dels vedtatt store utbyggingstiltak på alle disse moene; Eggemoen, Kilemoen, Hvervenkastet- og Hensmoen. Viktige områder for friluftsliv og idrett vil gå tapt og verdien av restområdene redusert. Hensmoen er et svært mye brukt område til orientering. Fossekallen har kart over området, som nylig er revidert, og området er et kjerneområde for orientering i Fossekallen. Her arrangeres jevnlig tur-orientering, trening, karusell-løp og det tradisjonsrike Jonsokløpet. Området er også særdeles velegna til presisjons-orientering - orienteringsidrettens tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser. Gode stier og veier uten stein og hull, gjør skogsområdet godt tilgjengelig med rullestol. I år arrangerte Fossekallen Norgesmesterskap i presisjonsorientering i området. Vi ber om at bruk av området til friluftsliv og idrett blir registrert og vektlagt i det videre planarbeidet. Det bør legges vekt på etablering av buffersoner og ferdselsmuligheter. Krav om tilbakeføring av området til LNFR-område etter uttak bør utredes. Vi forstår det slik at det er aktuelt med uttak fra to ulike steder, og ber om at mulige økte ulemper ved det vurderes nøye. Etter vårt syn bør det absolutt ikke åpnes for grusuttak ut over det store området som allerede er avsatt til dette i Kommuneplanen. Området rundt Vesletjern og Stortjern er unikt i forhold til vår bruk. Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver ønsker å gå videre med alternativ 2. I løpet av planarbeidet vil Asplan Viak AS ta kontakt med Fossekallen IL og Ringerike O-lag for å registrere aktiviteten i området. Rådmannens kommentar: Rådmannen informerer om at bruk av friluftsområdene på Hensmoen kartlegges i egen utredning (Bynære friluftsområder i Hønefoss kartlegging og verdisetting), oppstart HMA 18. februar. For øvrig er uttalelsen tilstrekkelig kommentert. 7. Uttalelse fra Hen Vel dato : Av hensyn til bebyggelsen, friluftsområdene og kraftig forringelse av verdien på boligeiendom, samt støy- støv og tap av områdene som i dag brukes flittig til turområde, ber beboerne på Hen og Nymoen om at kommunen viser ansvar og ivaretar innbyggernes interesser. Ved å tillate masseuttak så nære husene vil det medføre kraftig forringelse av verdi på eiendommene og at omgivelsene rundt husene vil bli vesentlig forringet. Når det gjelder Lilletjern og Storetjern forventes at det blir grundig undersøkt om dette er kulturminner og faren for at dette blir ødelagt. Hen Vel formaner sterkt at dette området i alternativ 1 forblir urørt. Behovet for å sikre fremtidige naturressurser respekteres, men Hen Vel ber om at det blir tatt hensyn til alle berørte parter i saken. Side 110 av 170

111 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 Forslagsstillers kommentar: Planarbeidet skal dokumentere at driften av masseuttaket kan gjennomføres innenfor gjeldende lover og forskrifter (for eksempel støy, støv). Tiltakshaver vil gå videre med alternativ 2, og berører således ikke Storetjern og Lilletjern. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 8. Uttalelse fra Vågård Vel dato : Det er ikke sendt ut melding til beboerne på Vågård til tross for at planen viser at et eventuelt grustak vil grense bare noen hundre meter fra byggefeltet i Sørflatveien, og ca. 150 meter fra innkjørselen til bygda. Innkjørsel til Vågård fra E16 er i dag via Bertel O Steens bilforretning og over brua som krysser E16. Dette er i dag en meget trafikkert vei, og siden et eventuelt nytt grustak (NorStone) på Bruns eiendom vil anlegges ca. 150 meter fra brua sier det seg selv at dette vil bli den nye ferdsel til dette grustaket. Dette både på grunn av tilgjengelighet og standard på veien. Det bemerkes at veien allerede i dag er godt trafikkert av biler fra Myrvangs Grustak. Ved salg av boliger i vårt område er det nærhet til byen og flotte friluftsområder som er argumenter fra selgers side. Et stort grustak som nabo vil forringe verdien på boligene betraktelig. Friluftsområdet er flittig brukt av mange - ikke bare bygdas folk men også folk fra nærområdene. Det er et utall av turstier, både merkede og umerkede. Fossekallen IL og Ringerike O-lag kan nevnes som noen av de som flittig benytter seg av området. De har sågar lagt til rette for at rullestolbrukere kan komme seg fram i skogen. For å nevne andre er det nulløp og Ringeriksmaraton i skogsområdet. Bedriftene på Hensmoen benytter også områdets trimløyper. Det er derfor stor skepsis til to fremtidige drivere på Hensmoen. Begrensinger for hvor man kan bevege seg på Hensmoen vil etterhvert bli merkbart. Dette ser en allerede i dag da utvidelsen av Myrvang Grustak har akselerert og har nådd kanten mot Hen og Begna (vest). Samtidig som uttak av grus akselererer og det etableres industri, vil det skje en rask forringelse av friluftsområdet. Dette ser vi allerede er skjedd på blant annet Eggemoen, Kilemoen og Hvervenmoen. Ved etablering av ekstra uttaksområde ved siden av det eksisterende frykter vi ytterligere støy fra anleggsmaskiner etc. Huseiere som er nærmest pr i dag kan ofte høre virksomheten i grustaket. En spør seg også om det er utredet hva støvplager kan bety for oss beboere. Vågård Vel går derfor imot et eventuelt nytt grustak nær bebyggelsen i Sørflatveien. Ser en dette prosjektet fra miljøvernside er det betimelig å spørre om dette i det hele tatt er tatt hensyn til. Er Hensmoen en dokumentasjon på hvordan landet ble formet under og etter istiden? Skal all dokumentasjon forringes med tanke på våre etterkommere? Området rundt Vesletjern og Stortjern er unikt som friluftsområde for oss som bor i nærheten. Vågård Vel ber innstendig Side 111 av 170

112 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 om at Ringerike kommune uansett går imot alternativ 1 i søknaden til ny reguleringsplan. Området som allerede ligger inne i kommuneplanen er meget stort og det bør settes et tak på årlig uttak slik at dette ikke akselererer uten kontroll. Videre må det stilles krav til at områdene etter endt uttak av grus rehabiliteres og beplantes. Om en ser på samfunnsnytten av disse enorme grusuttakene gir det oss i Ringerike kommune svært lite tilbake i form av arbeidsplasser i forhold til naturforringelsen. Vågård Vel er kjent med at det også er satt av grusressurser innerst på Eggemoen. Kanskje burde disse planer vært fremskyndet, eventuelt for å (holde igjen) på uttakene på Hensmoen. Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver vil gå videre med alternativ 2, og berører således ikke områdene rundt Storetjern og Lilletjern, og gjenstående arealer på Hensmoen vil fortsatt muliggjøre et rikt omfang av friluftslivsaktiviteter. Planarbeidet skal dokumentere at driften av masseuttaket kan gjennomføres innenfor gjeldende lover og forskrifter (for eksempel støy, støv). Det skal gjennomføres en trafikkutredning som en del av planarbeidet som blant annet omhandler trafikksikkerhet og kapasitet i Nymobakken. Aktiviteten på Hensmoen ved grusuttakene vil utgjøre ca. 60 årsverk. I tillegg er bedrifter som Unicon, Østlandske Spennbetong, transportvirksomhet og service etablert i området på grunn av sandressursen. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 9. Norges Miljøvernforbund (NMF) dato : Norges Miljøvernforbund søkte om utsatt frist fra 14. desember 2012 til å gi høringsuttalelse. Ringerike kommune satte ny frist til 7. januar Merknaden er datert 23. januar 2013 men er sendt fra NMF 5. februar 2013 og registrert inn hos Ringerike kommune 6. februar NMF mener primært at området bør vernes for ytterligere masseuttak. Alternativ 1 er «fullstendig uakseptabel». Det uttales at området med Storetjern og Lilletjern vil bli ødelagt. Lilletjern er grytehullsjø dannet av dødisgrop med intakt myrområde. Alternativet vil og gi store skader for lokalbefolkningen i form av tapte friluftsområder og støy vil ødelegge for livskvaliteten. Alternativ 2 er et for omfattende inngrep. Det påpekes at NINA har vurdert avsetningen på Hensmoen til å ha høg verdi for Østlandet. For å kunne akseptere at deler av alt 2 benyttes til masseuttak må det være et ufravikelig krav om revegetering. Arealet til uttaksområdet bør halveres ved at masseuttaket trekkes lenger bort fra boligområdene. Buffersone mot industrifeltet må ikke tillates redusert i bredde. Side 112 av 170

113 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 Forslagsstillers kommentar: Merknadens kommentarer til alt 1 kommenteres ikke siden alternativet forlates av tiltakshavere i den kommende plansak. I all hovedsak er alternativ 2 avsatt til område for råstoffutvinning i gjeldende kommuneplan. Rapporten fra NINA som det refereres til sier NMF at Hensmoen har høy verdi for Østlandet, men ikke hva slags verdi (trolig menes kvartærgeologisk verdi). Tiltakshaverne mener også at Hensmoen har høy verdi for Østlandet å forsyne bygge- og anleggssektoren og samfunnet med byggeråstoff. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 10. Asbjørn Granheim, eier gbnr 271/122 dato : Granheim mener at avstanden fra eiendomsgrensen til grusuttaket bør være meget stor slik at eiendommen ikke blir omringet av grustak både i vest og nord. Dersom grusuttaket til NorStone AS blir fraktet ut på eksisterende utkjørsel hos John Myrvang AS, vil dette medføre økt støy og trafikk, og verdiforringelse av eiendommen. Forslagsstillers kommentar: Det foreslås at avstanden til eiendomsgrensen er lik avstanden til industriområdet, dvs. 50 meters buffersone. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 11. Beboere på Hen dato : Ifølge Direktoratet for Naturforvaltning har kommunen et spesielt ansvar for å ivareta mulighetene til friluftsliv lokalt. Det planlagte masseuttaket er derfor i strid med det statlige prinsippet om at kommunen skal ivareta allemannsretten til befolkningen. Dersom kommunen godkjenner Myrvang/NorStone sine planer, mister vi allemannsretten til skogen vår, og hverken våre barn, barnebarn eller oss voksne har lenger et nærmiljø hvor vi kan utøve friluftsliv. I det aktuelle området som er tiltenkt som masseuttak er det stier som blir flittig brukt av både mennesker som bruker området til rekreasjon, men også tråkk etter elg, rådyr og hare. Vesletjern blir brukt til bading av både liten og stor og stupetårn er satt opp. Skogen er rik på sopp og bær, og er et yndet område for alle som bor i nærmiljøet. Uttak av sand og grus har foregått på Hen og Nymoen i snart 80 år. De stadige utvidelsene av pukkverkene på Ringerike Side 113 av 170

114 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 er ikke forenelig med innbyggernes verdisyn som setter naturen i høysetet. Det planlagte masseuttaket til Myrvang i nevnte område vil danne et krater som vil bli synbart helt fra Åsbygda. Pukkverk er det verste man kan ha til nabo, og bør ikke ligge i områder der mennesker bor. Dersom Norge stiller de samme kravene som andre land i Europa når det gjelder drift av grustak, vil vi unngå de store miljøutfordringene som denne bransjen representerer, og sikre at de kommende generasjoner også har glede av den vakre naturen på Ringerike. Ifølge forstudien som er utarbeidet av Asplan Viak vil boligområdet på Hen bli mindre attraktivt på grunn av økte miljøulemper som støy og støv. Dersom kommunen godkjenner Myrvangs ekstreme planer går vi ut fra at Ringerike kommune erstatter verdiforringelsen av våre boliger? Istedet for videre utvidelse av pukkverket, oppfordrer vi kommunen på det sterkeste til å utarbeide en plan som stopper ytterligere ødeleggelser av naturen på Hensmoen, og følger opp denne planen om avslutning av driftsperioden for Myrvang i dette verdifulle området. Vern av naturminne Skogen på Hensmoen hvor det er planlagt et enormt grustak er et naturområde som er formet etter siste istid. Storetjern og Vesletjern er såkalte grytehullssjøer og ligger svært utsatt til dersom Myrvang får godkjent sine planer. Områder som dette på Hensmoen er gitt nasjonal verdi i en evaluering av det landsomfattende registreringsmaterialet Kvartærgeologiske verneverdige områder i Norge (Lars Erikstad). lstedet for å ødelegge dette sjeldne naturminnet bør Ringerike kommune sørge for at Storetjern og Vesletjern ivaretas for ettertiden ved å si nei til ytterligere utvidelse av grustaket til John Myrvang AS. Østre Hen Vannverk (ØHV) ØHV har Storetjern som drikkevannskilde og har hatt denne bruksretten i over 60 år. Et enormt masseuttak er ikke forenelig med driften av vannverket. Terrengendringene kan medføre store konsekvenser for drikkevannet, og dersom Myrvang graver dypt nok kan det dannes giftstoffer som for eksempel sulfider. Ifølge forstudien til Asplan Viak kan et masseuttak påvirke vannstanden i både Storetjern og Vesletjern. Sistnevnte tjern er til orientering den eneste reservevannskilden ØHV har per i dag. Forslagsstillers kommentar: Foreslått uttaksområde vil ikke frata mulighetene for lokalt friluftsliv og fri ferdsel i utmark. Tiltakshaver vil gå videre med alternativ 2, og berører således ikke grytehullssjøer og drikkevannskilden. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 114 av 170

115 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg Berit og Jan E Heen dato : Vi bor i Storetjernveien 41 og er således sterkt påvirket av en eventuell utvidelse av eksisterende grustak. Vår eiendom ligger i nær tilknytning til det området som grunneier/john Myrvang AS og NorStone AS ønsker omregulert. Vi vil bli sterkt skadelidende dersom området omreguleres i så stor grad som forslaget viser. De kontrakter som var tinglyst da vår eiendom ble etablert i 1977 gjaldt et avgrenset område. Fra 1978 og frem til1995 ser det ut til at det har gått fra en festekontrakt, til en tinglyst leieavtale og nå ønsker grunneier/john Myrvang AS og NorStone AS å utvide i enda større grad. Vi finner grunn til å etterspørre informasjon om hvordan den tinglyste leieavtalen (fra 1995) ble formelt behandlet i kommunen. Det stilles spørsmål til hvorvidt det er nødvendig å omregulere et så stort område, da det fremgår av saken at området først vil være maks utnyttet om lag 80 år frem i tid. Det fryktes at dersom man allerede omregulerer et så stort område på nåværende tidspunkt vil det være særdeles vanskelig å endre en slik omregulering på et senere tidspunkt. De to alternativer som er foreslått omregulert innebærer også at vi mister vårt primære turområde, og på sikt vil bli utsatt for fare, støv og støy. Vi forutsetter at kommunen behandler alternativene og setter begrensninger som i mye større grad ivaretar beboernes interesser, særlig når det gjelder avstand til grustaket. Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver vil gå videre med regulering av alternativ 2, og mener at resterende areal fortsatt gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Grustaket vil på sikt komme nærmere eiendommen, og tiltak for å sikre akseptable støy- og støvforhold skal vurderes. Rådmannens kommentar: Arealet i alternativ 2 er avsatt i kommuneplanens arealdel. Det er derfor ikke mulig å regulere området til andre formål slik det henvises til. Angående festekontrakten/leieavtalen har vi ikke funnet informasjon om dette. Vi kommer tilbake til dette ved et seinere tidspunkt. For øvrig er uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. 13. Beboere på Nymoen dato : Som beboere på Nymoen har vi en del merknader til forslaget om ny reguleringsplan: 1. Dersom Hensmoen bygges ned med grustak, vil dette føre til en betydelig reduksjon av salgsverdien til våre eiendommer. Nærhet til byen og Hensmoen som friluftsområde er de viktigste argumentene som benyttes ved salg av eiendom i vårt område. 2. På tørre dager med mye vind fra nord og vest er det allerede i dag betydelige støvplager for mange beboere på Nymoen. Ved de utvidelser det nå legges opp til, vil disse støvplager økes betydelig. Side 115 av 170

116 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg 3 3. Hensmoen er det viktigste friluftsområdet for flere hundre mennesker på Nymoen, Vågård og Hen. 4. Hensmoen er et viktig mosjonsområde for ansatte ved bedriftene på Hensmoen, med flere merkede trimløyper. 5. Hensmoen er et viktig rekreasjonsområde for beboere i Hønefoss og omegn, grunnet nærheten til byen og at det er et terreng det er lett å gå i. Dette er spesielt viktig for eldre og handicappede. Betydningen av Hensmoen som rekreasjonsområde vil øke i årene fremover, da man ser lignende forringelser av andre bynære rekreasjonsområder, som Hvervenmoen, Eggemoen og Kilemoen. 6. Det er meget stor skepsis til to fremtidige drivere på Hensmoen. Det vil føre til et ekstra uttaksområde i tillegg til dagens grustak til Myrvang. Det vil umiddelbart sette klare begrensninger for hvor man kan være på Hensmoen. Med to drivere vil også uttaket av grus på Hensmoen akselerere og en raskere forringelse av Hensmoen som friluftsområde. 7. Med tanke på miljøvern, er det viktig å bevare grusmorenene som ble avsatt under forrige istid for fremtidige generasjoner. Dette er en god dokumentasjon på hvordan vår del av landet ble formet under og etter istiden. Hensmoen er et godt eksempel på dette. Et gigantisk grustak på Hensmoen vil gi varig ødeleggelse av muligheten til å se hvordan landskapet ble formet. 8. Ved videre utvidelser av grustaket til Myrvang, er det meget viktig at kanten mot Hen og Begna i vest ikke graves ut, da dette er en viktig forbindelsesvei for mosjonister mellom Hensmoen og moen syd for dagens grustak. Utgraving av denne kanten, kan kanskje gi klimatiske endringer på nordre del av Nymoen, på grunn av innsig av rå luft fra Begna. Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver vil gå videre med regulering av alternativ 2, og mener at resterende areal fortsatt gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Planarbeidet skal dokumentere at driften av masseuttaket kan gjennomføres innenfor gjeldende lover og forskrifter (for eksempel støy og støv). Skråningen i vest mot Begna vil ikke bli berørt. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 116 av 170

117 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg Roy Arild Heen dato : Å regulere grusuttak mellom Storetjern og Vesletjern vil ødelegge området og der bør/må det få lov til og være friluftslivsområde. Hvis det skal reguleres størst mulig område bør området mellom biltilsynet og E16 være med i stedet for tjernene. Tjernene bør «fredes» med omkringliggende områder (eks 50 m fra vannkant i alle retninger). Må reguleres lengere unna bebyggelsen enn den røde streken (alternativ 1) som er mot Storetjernveien. Må lages en støy/støvvold mot bebyggelsen som er like høy som buskene. Hva med støvplager hvis grustaket kommer for nære bebyggelsen, på varme sommerdager kan det støve mye når det blåser. Det bør være en plan som sier noe om at utgravd areal skal dekkes til med «buskvekster/jord» for at det skal støve minst mulig og dette må følges opp fra kommunen. Utgraving må tas systematisk etter grensen slik at ikke områdene blir stående åpne og støve unødvendig mye. Det er bare å se i skråningen i grustaket mot elven, hvorfor det ikke har blitt tatt ut all massen og pyntet opp. I dette området er det ikke støvplager for noen, men det må ikke bli slik mot bebyggelsen, her må kommunen sette retningslinjer i fra starten av og følge opp. Bør pålegges å ta dypere slik at ikke arealene blir så raskt ødelegges. Det bør lages nye stier i områdene rundt, for eksempel nederst i Vælsvannet, Vågård, da det blir borte store arealer med friluftsområde og stier som er populære og viktige. Hvis grusen er så «spesiell», hvorfor blir det da bygget industri oppå grusen? Det finnes arealer nok å bygge på hvis det er planer. For eksempel pukkverk i fjellområdene rundt først, så industritomter etterpå. Hva med Eggemoen som grustak? Vi har litt vanskelig adkomstveg i Storetjernveien ned bakken til Hen. Det var mye krangel for å få ordnet veg ved siden av Vesletjern for noen år siden, en krangel jeg håper vi slipper og få opp igjen. Her må kommunen være med og regulere inn en ny veg hvis vegen kommer i konflikt med reguleringsplanen. Det skal bygges en ny kraftstasjon på Hensfossen og der er det visstnok problemer med og bli kvitt steinen, kanskje det hadde vært mulig og samkjøre disse prosjektene? Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver vil gå videre med regulering av alternativ 2, og mener at resterende areal fortsatt gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Grustaket vil på sikt komme nærmere eiendommen, og tiltak for å sikre akseptable støy- og støvforhold skal vurderes. I henhold til grunneier foreligger en avtale om vinterveg over moen. Denne vegen vil ikke bli påvirket av planarbeidet. Rådmannens kommentar: Det stilles krav om plan for istandsetting av området etter endt uttak. For øvrig er uttalelsen tilstrekkelig kommentert. Side 117 av 170

118 379 Hensmoen grusuttak politisk oppstart Vedlegg Statens vegvesen, nabo dato : Hønefoss trafikkstasjon har 25 kontorarbeidsplasser og et betydelig antall kunder innom stasjonen daglig. Eventuelle støy- og støvulemper vil ramme både ansatte på stasjonen og kunder. Den planlagte utvidelsen av Hensmoen grustak vil kunne bety både økt støy, støvplager og mulige rystelser i grunnen, særlig hvis buffersonen på 80 meter reduseres. Statens vegvesen ønsker primært at buffersonen beholdes som i dag. En buffersone på kun 30 m anses som altfor snever. For trafikant og kjøretøy er de to alternativene som er inntegnet i forstudien likeverdig i forhold til Statens vegvesens behov. Forslagsstillers kommentar: I samarbeid med Ringerike kommune foreslår tiltakshaver å øke buffersonen fra 30 til 50 meter. Rådmannens kommentar: Uttalelsen er tilstrekkelig kommentert. Side 118 av 170

119 2. GANGSBEHANDLING REGULERINGSPLAN ULLERÅLSGATE 9 Arkivsaksnr.: 11/4618 Arkiv: REG 368 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/12 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning /12 Trafikkrådet /13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: _368 detaljregulering for Ullerålsgate 9 med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Deler av reguleringsplan nr. 7 for Hønefoss, stadfestet , som blir berørt av ny regulering, inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Sammendrag Intensjonen av planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av 3 eneboliger i Ullerålsgate 9. Planforslaget legger opp til 3 eneboliger i en forsiktig kontrast til eksisterende bebyggelse i Ullerålsgate når det kommer til arkitektonisk utforming. Ullerålsgate består i dag av flere stilarter arkitektonisk, og planforslaget legger opp til en forsiktig brytning og kontrast til eksisterende miljø i gaten. Planforslaget har etter 1. gangsbehandling i Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning endret seg noe for å imøtekomme innsigelser fra Fylkesmannen i Buskerud. Det er etter PBL 12-5 lagt inn arealformål 3 grønnstruktur i belte av nedre del av planområdet for å sikre allmenn tilgjengelighet til Randselva. Det er gjort vurderinger på støy i forbindelse med planarbeidet for å sikre at boenhetene imøtekommer innspill fra Fylkesmannen som går på støyutredning. Det skal beskyttes mot støy på uteareal i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442, tabell 2. Minimum 50 % av rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet, herunder minst ett soverom, må sikres vindu i fasade med støynivå i tråd med grenseverdiene i tabell 3 i T Innledning Hensikten med detaljreguleringen er å tilrettelegge for fortetting i et sentrumsnært område med opprettelse av 3 nye eneboliger. Tidligere behandlinger og vedtak Planforslaget ble 1.gangsbehandlet av Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning og vedtatt sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i møte , sak 120/12. Side 119 av 170

120 Sak 44/13 Beskrivelse av saken Planforslaget Planforslaget som foreligger til behandling består av - Plankart Detaljregulering for Ullerålsgate 9 i målestokk 1:500, datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Beskrivelse av tiltaket fremgår av planforslaget med tilhørende beskrivelse. Gjeldende reguleringsplaner Deler av planområdet er i dag regulert i reguleringsplan nr. 7 for Hønefoss, stadfestet Planområdet er i denne reguleringsplanen regulert til bolig. Endringer etter 1.gangsbehandling De viktigste endringer etter 1.gangsbehandling er: Det er gjort endringer i reguleringsbestemmelser og plankart for å imøtekomme innsigelse fra Fylkesmannen I Buskerud. Planforslaget har etter 1. gangsbehandling i Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning endret seg noe for å imøtekomme innsigelser fra Fylkesmannen i Buskerud. Det er etter PBL 12-5 lagt inn arealformål 3 grønnstruktur i belte av nedre del av planområdet for å sikre allmenn tilgjengelighet til Randselva. Det er gjort vurderinger på støy i forbindelse med planarbeidet for å sikre at boenhetene imøtekommer innspill fra Fylkesmannen som går på støyutredning. Det skal beskyttes mot støy på uteareal i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442, tabell 2. Minimum 50 % av rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet, herunder minst ett soverom, må sikres vindu i fasade med støynivå i tråd med grenseverdiene i tabell 3 i T I tillegg er det gjort mindre endringer som ledd i kvalitetssikring av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser. Høringsuttalelser: Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 4 uttalelser. Disse følger som uttrykte vedlegg. Hovedtrekkene i uttalelsene er referert nedenfor. Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud, dato: Uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud går på følgende forhold: Støy på fasade Avklaring av tilknytning til fjernvarme Grønnstruktur langs elva Naturmangfold og landskap Barn og unges interesser Side 120 av 170

121 Sak 44/13 Fylkesmannen har innsigelse til manglende bestemmelser for å sikre støyforhold utenfor rom for støyfølsom bruk. Fylkesmannen har også innsigelse pga. at kommuneplanens grønnstruktur langs elva ikke er tilstrekkelig sikret i reguleringsforslaget. Grøntstruktur langs elven: Fylkesmannen mener at planforslaget ikke ivaretar hensynet til overordnet viktig grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel og føringer for ivaretakelse av allmennhetens interesser langs vassdrag. Naboene protesterer også på foreslått løsning, og ønsker at allmennhetens interesser sikres iht. kommuneplanen. Barn og unges interesser: Fylkesmannen påpeker at nærmeste lekeplass ligger 500 m fra planområdet mens kommuneplanens retningslinjer sier at nærlekeplass skal ligge maks. 150 fra. Videre vises det til RPR for barn og unges interesser det stilles krav om arealmessig erstatning dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at behovet for lekearealer ikke oppfylles. Støy på fasade: Fylkesmannen mener at støyutredningen viser at boligene vil få støy over anbefalte grenseverdier ved fasader mot Ullerålsgate, og viser til at kommunen har anledning til å vurdere å akseptere avvik fordi området har gangavstand til kollektivknutepunkt. I så fall må dette nedfelles i bestemmelsene. Statens vegvesen sier at det kan være behov for tiltak mot støy mot vei. Energi og klima: Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tilknytningsplikt til fjernvarme skjer ved at kravet inntas i planbestemmelsene. Fylkesmannen mener at pga. det begrensede arealet og nærheten til sentrum tilsier at kommunen bør vurdere om nye boenheter bør etableres i form av leiligheter i stedet for eneboliger. Juridiske forhold: Fylkesmannen har kommentarer til rekkefølgekrav vedr. nabogavl og manglende samsvar mellom plankart og bestemmelser. Forslagstillers kommentar: Grøntstruktur langs elven: Forslagsstiller foreslår at Fylkesmannens innspill ivaretas i planforslaget ved at sonen mot elva reguleres til «et grønt arealformål» i tråd med Fylkesmannens innspill. Barn og unges interesser: Hønefoss skole med sine lekeplasser og ballbaner ligger i ca. 250 meters gangavstand fra planområdet. Planområdet er ikke benyttet til lek i dag, og forslag til detaljregulering medfører derfor ikke behov for erstatning av lekeareal. Støy på fasade: Forslagsstiller foreslår at reguleringsbestemmelsenes 2.10 oppdateres som følger: Side 121 av 170

122 Sak 44/ :«Det skal beskyttes mot støy på uteareal i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442, tabell 2. Minimum 50 % av rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet, herunder minst ett soverom, må sikres vindu i fasade med støynivå i tråd med grenseverdiene i tabell 3 i T Støy og evt. avbøtende tiltak skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse». Energi og klima: Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at det skal varmes opp med vannbåren varme (Radiatoranlegg). Hvis Hønefoss fjernvarme legger frem fjernvarmeledninger frem til Ullerålsgate vil boligene bli tilknyttet fjernvarmenettet. Alle boliger vil få mekanisk, balansert ventilasjonsanlegg med virkningsgrad over 80 %. Juridiske forhold: Betegnelsene på plankart og bestemmelser må samsvare før 2. gangs behandling. Forslagsstiller mener at loven gir grunnlag for rekkefølgekrav som gjelder tiltak utenfor planområdet, men forslagsstiller har ingen kommentar til at kravet tas ut av bestemmelsene. Rådmannens kommentar: Innspillene er tilstrekkelige kommentert av forslagstiller og er innarbeidet i det reviderte planforslaget. Det er gjort endringer i planbeskrivelse og bestemmelser for å imøtekomme innsigelsene fra Fylkesmannen. Innsigelsene er nå blitt trukket. Se eget vedlegg. Uttalelse fra Odd Palerud, dato: , Asbjørn Gomnes og Tom Pettersen Holtangen Vel ved Kari Strand Hjerpseth og Bekkegata Vel ved Cecilie P. Øyen datert Parkering: Odd Palerud, Asbjørn Gomnes og Tom Pettersen mener at det vil være til sammen 6 boenheter innenfor planområdet. Videre mener naboer at manglende parkering for bileilighet vil føre til gateparkering som vil vanskeliggjøre utkjøring fra naboens utkjørsel. Fortau/trafikksikkerhet: Velforeningen og naboene Odd Palerud, Asbjørn Gomnes og Tom Pettersen mener at ut- og innkjøring til carport, slik det er vist i illustrasjonsprosjektet er en lite trafikksikker løsning. Det etterspørres også snuplass på egen grunn. Sol og skyggeforhold: Odd Palerud mener at Sol- og skyggediagrammene ikke fanger opp at terrenget er fallende, og mener at konsekvensene for Ullerålsgate 11 derfor blir feil. Utnyttelse: Naboene mener at planen åpner for en for høy utnyttelse, at forslagets arkitektoniske utforming ikke harmonerer med strøket for øvrig. Side 122 av 170

123 Sak 44/13 Odd Palerud har følgende innspill: Flate tak og bebyggelsesstrukturen der 2 av boligene ligger med kortsiden mot gata, bryter med eksisterende bebyggelsesmønster og takform i området. Mener boligen nærmest Ullerålsgate burde ligge med langfasaden mot gate, dette ville gi en bedre situasjon for hans eiendom i Ullerålsgata 11B. Det bør bygges kun to hus, begge med langsiden mot gata. Terrasser gir uønsket innsyn til hans eiendom i Ullerålsgata 11B, og at en konsekvens av dette vil være at det må bygges skjermer, og at en slik fasade, uten åpninger, ikke vil bli noen hyggelig nabo. Mener at å bygge nærmere nabogrense krever tillatelse fra nabo. Mener utnyttelsen er for høy i forhold til området for øvrig. Naboene Asbjørn Gomnes og Tom Pettersen deler Paleruds innspill om utnyttelse og bebyggelsens karaktér. Forslagstillers kommentar: Parkering: Parkeringsbestemmelsene for sentrumsområdet angir krav om 2 parkeringsplasser for boliger over 80 m². Innenfor illustrasjonsprosjektet er det mulig å innrede hybelleilighet i underetasjen Det er mangel på utleieleiligheter for bl.a. studenter, så det der for viktig at planen åpner for etablering av hybel/hybelleilighet dersom fremtidige eiere ønsker det. Gateparkering er for øvrig vanlig i området. Fortau/trafikksikkerhet: Frisiktsforholdene ved utkjøring vil være tilnærmet lik som for utkjøring fra Ullerålsgate 11, 13 og 15. Trafikksikkerhet for myke trafikanter vil bli bedre ved at det på sikt muliggjøres etablering av fortau langs Ullerålsgate. Tomtas topografi gjør at det ikke er mulig med snuplass på egen grunn. Dette er da heller ikke etablert for eksisterende bolig. Rent formelt kan ikke forslagsstiller se at det iht forskrift om parkering for Ringerike kommune ( 5)er krav om snuplass på egen grunn. Sol og skyggeforhold: Diagrammer som viser sol- og skyggeforhold er utarbeidet for tidspunkter som vanligvis kreves i plansaker. Soldiagrammer for desember gir lite informasjon om ettermiddagssolen i Hønefoss da solen i perioden 1. desember til 15. januar går ned før kl Lokalt i Ullerålsgaten går den ned noe tidligere pga. lokale topografiske forhold. (Se vedlegg 1 soloppgang og solnedgang i Hønefoss) Med foreslått bebyggelse vil nabo i Ullerålsgate få noe endrede solforhold, men ikke mer enn det som må påregnes i et sentrumsnært område. Utnyttelse: Vedr. utforming og bebyggelsens karaktér, så vises det til innsendt beskrivelse til reguleringsplanen der det er redegjort for at bebyggelsen langs Ullerålsgate ikke har noen enhetlig arkitektur, og at den sammensatte arkitekturen gjør at foreslått bebyggelse ikke utgjør så stor kontrast som naboene bemerker. Størrelsen på bebyggelsen, høyder og måten Side 123 av 170

124 Sak 44/13 bebyggelsen danner rom langs gaterommet er i tråd med volumer, høyer og bebyggelsesstruktur i området for øvrig. I samråd med kommunen ble antall enheter før innsending av planen redusert fra 4 til 3. Forslagsstiller mener at bebygd areal/utnyttelse av tomta ikke er vesentlig høyere enn for enkelte andre tomter i området (For eksempel klagers eiendom i Ullerålsgate11B). Utnyttelsen er i tråd med gjeldende føringer for fortetting i sentrumsnære områder, og det vises for øvrig også til Fylkesmannen som i sin uttalelse foreslår at kommunen bør vurdere om arealet heller skal reguleres til leiligheter. Dette for å få til en høy utnyttelse så sentralt i byen. Ang. avstand til nabogrense, så kan en i reguleringsplan foreslå å bygge nærmere nabogrense enn 4 m. Dersom planen godkjennes, kan det bygges i tråd med reguleringsplanen uten godkjenning fra nabo. Nabo i Ullerålsgate 11B har for øvrig bygd i nabogrense mot planområdet og mot nabo i Ullerålsgate 13. (Det henvises til sak 146/80 i Ringerike Bygningsråd som belyser denne saken.) Rådmannens kommentar: Innspillene er tilstrekkelige kommentert av forslagstiller og er innarbeidet i det reviderte planforslaget. Innsigelser Fylkesmannen i Buskerud fremmet innsigelse til planforslaget ved offentlig ettersyn. Etter ytterligere utredninger og derpå justeringer i reguleringsbestemmelsene og plankart er innsigelsene nå trukket. Innkomne innsigelser til planen fremgår av ovenstående høringsuttalelser og rådmannens kommentarer til disse. Forholdet til overordnede planer I kommunedelplanens arealdel vedtatt er området avsatt til bolig. Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med overordnete planer. Juridiske forhold I henhold til plan- og bygningslovens legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Saken behandles først i Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning og formannskapet. Økonomiske forhold Planen utløser trolig ingen økonomiske belastninger for Ringerike kommune. Planforslaget legger til rette for at det kan bygges fortau på et senere tidspunkt i Ullerålsgate fra Hønengata. Finansiering må utredes og avklares i egen sak. Side 124 av 170

125 Sak 44/13 Rådmannens vurdering: Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne merknader fremgår av ovenstående kommentarer. Innsigelser Det er gjort endringer i planforslaget for å imøtekomme innsigelsen fra Fylkesmannen i Buskerud. Innsigelsen er nå trukket (se vedlegg) og kommunestyret kan gjøre endelig planvedtak. Samlet vurdering: Planforslaget er godt bearbeidet og ved de revideringene som er gjort i planarbeidet vil planen bidra til økt tilskudd på boliger i et område som er ettertraktet i Hønefoss sentrum. Rådmannen er positiv til utvikling av Ullerålsgaten 9 som vil kunne gi sentrumsnære boliger i et ellers godt etablert boområdet. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at reguleringsforslaget 0605_368 Ullerålsgate 9 vedtas slik det det nå foreligger. Saksdokumenter: Trykte vedlegg: 1. Plankart 0605_368 Detaljregulering for Ullerålsgate 9, målestokk 1:500, merket 2.gangsbehandling 2. Forslag til reguleringsbestemmelser, merket 2.gangsbehandling, datert Planbeskrivelse datert Revidert illustrasjonsprosjekt datert Brev fra Fylkesmannen i Buskerud. Innsigelse datert Anmodning om trekking av innsigelse datert Brev fra Fylkesmannen i Buskerud. Trekking av innsigelse datert Utrykte vedlegg: 8. Saksframlegg til 1.gangs behandling av planforslaget, HMA , sak 120/ Saksprotokoll fra 1.gangs behandling av planforslaget, HMA , sak 120/ Reguleringsplan nr 7 for Hønefoss stadfestet (tidligere plan) 11. Grønn plakat for Hønefoss, vedtatt Kommunedelplan for gående og syklende i Hønefossområdet, vedtatt Kommuneplanens arealdel , soneplan Hønefoss, vedtatt , med tilhørende bestemmelser. 14. Energi og klimaplanen for Ringerike kommune, vedtatt Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler. Ringerike kommune, Virksomhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Lars Magnus Walløe Wenche Grinderud Rådmann Side 125 av 170

126 1: EUR89 32: UTM(EUREF89) - SONE 32 Detaljregulering for Ullerålsgate 9 Plan nr. 368 Elveveien 81, 1366 Lysaker - Tlf Side 126 av 170

127 RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, areal- og byplankontoret REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr. 368 ULLERÅLSGATE 9 2. Gangsbehandling. Utarbeidet av Link Arkitektur AS 24.04,2012 Sist revidert gangs behandling i planutvalget , sak 120/12 Offentlig høring gangs behandling i planutvalget DATO, sak SAKNR Formannskapet DATO, sak SAKNR Vedtatt av kommunestyret DATO, sak SAKNR Endringsliste: Nr endring dato sign 01 1,2 og of 1. Reguleringsformål Området som er regulert er innenfor den reguleringsgrense som er vist på plankartet. Området reguleres til følgende formål, jf. Pbl 12-5: 1. Bebyggelse og anlegg, -Boligbebyggelse- frittliggende småhusbebyggelse (felt BBF1, BBF-2 og BBF-3) 3. Grønnstruktur -Friområde (felt F) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone -Naturområde i sjø og vassdrag (felt BNS) I parentes i hvert underpunkt i reguleringsbestemmelsene vises det til underpunkter 1-14 i plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg 2.1 Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse (felt BBF-1, BBF-2 og BBF-3) 1. Formål (1) Området skal nyttes til formål boligbebyggelse (jf. pbl 12-5, pkt. 1). Side 127 av 170

128 2. Boligtype (1,5) Innen området skal det oppføres 3 boliger i form av frittliggende småhusbebyggelse (jf. pbl 12-7, pkt.1). 3. Utnyttingsgrad (1) Grad av utnytting beregnes som maks. BRA. Maks tillat grad av utnytting er angitt på plankartet. (jf. pbl 12-7, pkt. x). 4. Byggegrense og intern avstand mellom eneboligene (2) Bygninger, evt. murer og markterrasser skal plasseres innenfor byggegrense og formålsgrense mot vei. Trapper og murer i terrenget (jfr. 4.1) kan ligge utenfor byggegrense, men skal ha minimum avstand til nabogrense til gnr. 317 bnr. 12 og gnr. på 1 m. Eneboligenes hovedbygningskropper skal ha en intern avstand på min 4,0 m. Avstand mellom garasje og tilgrensende bolig skal være på min 1m. 5. Byggehøyde (1) Maks gesimshøyder er angitt på plankartet. Over kote 83,3 kan det etableres trappeoppbygg for tilgang til uteareal på tak. Trappeoppbygg kan ha en maks. gesimshøyde på 2, 2 m over maks. gesimshøyde angitt på plankartet. Boliger i felt BBF-2 og BBF-3 skal trappes ned fra 3 til 2 etasjer mot elva. 6. Takform/utforming (1) Bygningene skal ha flate tak, men trapp over gesimshøyde på C+ 83,3 kan ha skråtak. 7. Uteareal (2) I tillegg til uteareal på bakkeplan kan det etableres uteareal på balkonger, markterrasser og takterrasser. 8. Parkering(7) Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser for hver eneboligtomt. 9. Vannbåren varme (8) Boligene skal tilrettelegges for vannbåren varme. 10. Støytiltak (3 og 4) Det skal beskyttes mot støy på uteareal i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442, tabell 2. Minimum 50 % av rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet, herunder minst ett soverom, må sikres vindu i fasade med støynivå i tråd med grenseverdiene i tabell 3 i T Støy og evt. avbøtende tiltak skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. Dersom støy på fasade utenfor soverom overskrider grenseverdiene, etableres balansert ventilasjon som avbøtende tiltak. 11. Byggesøknad (1 og 2) Søknad om rammetillatelse skal sendes inn samlet for alle 3 eneboligene Sammen med søknad om rammetillatelse skal det sendes inn en utomhusplan i målestokk 1:200 som redegjør for den ubebygde delen av tomta inkl. nytt fortau, parkering, frisikt, sykkelparkering, utearealer for boligene, vegetasjon og evt. murer, gjerder og lokale støyskjermingstiltak. Planen skal også vise at overvann håndteres på egen grunn. Side 128 av 170

129 Sammen med søknad om igangsettingstillatelse skal det fremlegges forslag til tiltak for å hindre avrenning til elva under anleggsperioden. 3 Grønnstruktur 3.1 Friområde (2, 4, 6) Eksisterende stedegen kantvegetasjon skal bevares. Ved nyplanting skal den stedegne kantvegetasjonen forsterkes. Det skal etableres en sti langs elva som skal være tilgjengelig for allmennheten. Det kan etableres gjerde som avgresning mellom friområdet og boligbebyggelsen. 4 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 4.1 Naturområde i sjø og vassdrag Det tillates ikke tiltak innenfor naturområde i sjø og vassdrag. 5. Rekkefølgebestemmelser 1. Brannvern (10 Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for bygninger før det er dokumentert at brannvannforsyningen tilfredsstiller brannvesenets krav. 2. Utomhusarealer (10) Før det gis midlertidig brukstillatelse skal utearealene være opparbeidet iht. godkjent utomhusplan. Dersom boligene ferdigstilles vinters tid, skal utearealene ferdigstilles senest nærmeste1. mai etter at brukstillatelse er gitt. 3. Oppgradering av nabogavl (10) Tilstøtende gavlfasade på nabobygg på gnr. 317 bnr. 12 skal oppgraderes med tilsvarende fasadematerialer som nabobyggets fasade mot Ullerålsgate. Dette skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for nye boliger. Side 129 av 170

130 4223- Planbeskrivelse hmm PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN ULLERÅLSGATE 9 Side 130 av 170 1

131 4223- Planbeskrivelse hmm Kort presentasjon av tiltaket/ planområdet a. Bakgrunn for planarbeidet- historikk Eiendommen ligger langs nordsiden av Randselva og er i dag bebygd med en enebolig. Boligen er i dårlig forfatning og er ikke bebodd. Eiendommens har en svært sentrumsnær beliggenhet, samtidig som utnyttelsen av tomten er lav. Tomtens sentrumsnære beliggenhet, tomtens lave utnyttelse og tomtekvaliteter, gjør at tomten anses å være egnet for fortetting. En fortetting som ønsket krever ny detaljplan. b. Hovedintensjonen i planen Eiendommen er i dag bebygd med en enebolig som planlegges revet. Hensikten med detaljplanen er å tilrettelegge for fortetting i et sentrumsnært område med 3 eneboliger. Kantvegetasjon langs elva sikres og allmennhetens rett til å gå langs elvekanten ivaretas. c. Forslag til planavgrensning d. Eiendomsforhold Tomten eies av siv.ing MNIF Jan Solberg. e. Tiltakshaver(e)/ konsulent Tiltakshaver: Konsulent: Hole Utbyggings- og Eiendomsselskap AS v/jan Solberg Fossveien 5, 3510 Hønefoss Tel.: Link arkitektur AS v/oddveig Foss, Elveveien 81, 1326 Lysaker, 2 Side 131 av 170

132 4223- Planbeskrivelse hmm Tel.: / Dagens situasjon a. Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet ligger i nordre bydel i Hønefoss og inngår i et eksisterende boligområde beliggende langs elva Randselva. Tomta er i dag bebygd med en enebolig og carport som er i meget dårlig forfatning. Bebyggelsesstruktur: Bebyggelsen i denne delen av Ullerålsgate er hovedsakelig boliger. Bebyggelsesstrukturen langs nordsiden av Ullerålsgata har stor variasjon og fremstår som en usammenhengende/uensartet bebyggelsesstruktur, fra frittliggende eneboliger med stor hage mot gaten, boliger med forhager og gjerder mot gata og næringsbygg med asfaltflater for parkering mot gata. På sørsiden av Ulleråsgata er det med ensartet bebyggelsesstruktur mot Ullerålsgate ved at boligene har en tydelig organisering langs gaterommet der de fleste boligene ligger med fasadelivet i grensen mot gata. Dette bidrar til en oppstramming og urbanisering av gaterommet. Bebyggelsen er delvis sammenhengende, delvis står boligene enkeltvis og gir siktlinjer fra gata ut til elvelandskapet. Felles for bebyggelsesstrukturen på begge sider av gata, er at bebyggelsen har sin hovedhenvendelse mot gata. For bebyggelsen sør for Ullerålsgate betyr det for enkelte boliger at en vender ryggen til Randselva, mens andre boliger også har henvendelse mot elva. Bebyggelsesstrukturen i området Volum, høyder og arkitektonisk uttrykk: Boligene langs Ullerålsgate er svært forskjellige mht. antall etasjer, takform, voluoppbygging og stilart, og området er preget av at det er bygd ut over tid. Høydene varierer fra 1 etg. + Side 132 av 170 3

133 4223- Planbeskrivelse hmm saltak til 2 etasjer + underetasje + saltak., og takformene varierer fra saltak, valmet tak til mansardtak, og takvinkelen er varierer også. Bebyggelsen nærmes Hønengata har flatt tak. Det er også stor variasjon i materialbruk; mur/tegl, pussede flater, plater, stående og liggende panel. Bebyggelsen vis-a-vis planområdet Ullerålsgata øst for planområdet Side 133 av 170 4

134 4223- Planbeskrivelse hmm Ullerålsgate øst for planområdet. Ullerålsgate 11 til høyre (hvitt hus skal rives) 5 Side 134 av 170

135 4223- Planbeskrivelse hmm Fra Ullerålsgate 11 sett vestover b. Samferdsel og teknisk infrastruktur Tomta har i dag direkte atkomst fra Ullerålsgate. Det er opparbeidet et smalt fortau langs deler av Ullerålsgata, men langs planområdet er fortau ikke opparbeidet. Det er opparbeidet fortau langs Versterngata og Hønengata frem til Hønefoss barneskole, og der Ullerålsgate munner ut i Hønengata, er det også opparbeidet egen gangvei fram til skolen. Parkering i boligområdet langs Ullerålsgate skjer delvis på egen eiendom, delvis i gaterommet. Det er brannkum i Ullerålsgata like ved planområdet. c. Grønnstruktur/ vegetasjonstyper Det er frodig og variert vegetasjon kantvegetasjon langs elva. Skråningen ned til elva er bratt og lite tilgjengelig. Elveskråningen inngår i de private boligtomtene, og pga. eiendomsstrukturen er arealene langs elva privatiserte. 6 Side 135 av 170

136 4223- Planbeskrivelse hmm Planområdet d. Vann og vassdrag, strandsone m.v Planområdet grenser til Randselva. Randselva danner meandersvinger og planområdet ligger i en yttersving. Arealet nærmest elva består av en kombinasjon av opparbeidet hageareal og naturlig kantvegetasjon. Elvekanten er vanskelig tilgjengelig, og det er ikke tilrettelagt for tilgjengelighet for allmennheten langs elva i dag. Planområdet e. Landskap/ landskapskarakter Planområdet ligger i overgangen mellom det flate urbane bylandskapet i nordre bydel og i hellingen ned mot det blågrønne landskapsrommet langs Randselva. Tomta har fjernvirkning sett fra landskapsrommet rundt Randselva. Side 136 av 170 7

137 4223- Planbeskrivelse hmm Oversiktsbilde f. Topografi, høyde, helning/ retning Tomta består av et flatt parti mot Ullerålsgata og en sørvendt skråning med mot elva. Tomta har gode boligkvaliteter mht. sol og utsikt. Høydeforskjell mellom elva og det flate partiet er på ca. 10 m. g. Grunnforhold og flomfare Se pkt. 4g. h. Sol-/ vindforhold, lokalklima Planområdet er sørvendt og har gode solforhold. St. Hanshaugen, i vest begrenser kveldssola noe vår, høst og vinter. Pga. beliggenheten langs elva, vil kaldluftsdrag langs elva kunne bli merkbart vinters tid, samtidig som drenasjen bidrar til utlufting/god luftkvalitet. i. Miljøforhold (jord, luft, vann, støy) Planområdet ligger i en boliggate med svært begrenset trafikk. Tomta har vært benyttet til boligtomt, og det er derfor lite trolig at det foreligger jordforurensning på tomta. j. Kulturminner Iht. Riksantikvarens nettsted askeladden.ra.no er det ingen registrerte kulurminner i eller i nærheten av planområdet. k. Lekeplasser Nærmeste lekeplass er på Holttangen sørøst for planområdet, ca. 500 m fra planområdet. l. Dyre og planteliv Side 137 av 170 8

138 4223- Planbeskrivelse hmm I Direktoratet for naturforvaltnings naturbasekart, (artsforekomst og naturtype) er Randselva registrert som beiteområde for stokkand vinters tid (merket med mørkegrønn skravur på kart over). Artforekomsten og elva er vektet som viktig og av nasjonal interesse. m. Nærhet til kollektivtrafikk Hønefoss busstasjon og jernbanestasjon ligger ca. 1 km i luftlinje fra planområdet. 3. Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer a. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen (1995) Retningslinjen stiller bl.a. krav til at det skal tilrettelegges arealer for barn og unge, og at disse arealene skal være skjermet for støy, luftforurensing og trafikkfare. Utearealer for barn og unge er ivaretatt innenfor tomta. Utearealene er skjermet for støy, luftforurensning og trafikkfare. Lekeplass/balløkker for større barn ivaretas på arealer på Holttangen og Hønefoss skole. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Retningslinjen gir planmessige føringer som tilsier at det skal tas sikte på å begrense biltrafikk ved å prioritere utbygging med høy arealutnyttelse innenfor byggesonen og å legge til rette for god tilgjengelighet for kollektive reisemidler. Foreslått fortetting i umiddelbar nærhet til sentrumssonen er i tråd med ovennevnte RPR ved at forslaget bidrar til å begrense transportbehovet. b. Nasjonal transportplan (se Planforslaget har ingen konsekvenser i forhold til Nasjonal transportplan. c. Stortingsmelding nr. 29 I Stortingsmeldingen fremgår det bl.a. at i byer og tettbygde områder skal det legges større vekt på å utvikle et miljøvennlig utbyggingsmønster og transportsystem, med sikring av grønne områder. Byutviklingen må legge til rette for at kollektivtransporten kan ta en større andel av transportarbeidet. Boligbygging må i større grad finne sted innenfor allerede bebygde områder. Kvalitet i bebyggelse, utemiljø og stedsforming må sikres og sammen med lokale tjenester og aktiviteter danne ramme for et godt hverdagsliv og oppvekstmiljø. Planforslaget ivaretar alle disse målsettingene: Side 138 av 170 9