Møte i Studieutvalget ved TKD onsdag 11. desember 2013 Kl i P35 - Møterom PS638

Transkript

1 Møte i Studieutvalget ved TKD onsdag 11. desember 2013 Kl i P35 - Møterom PS638 Saksnr. i møte 32/13 Sak Meldingssaker (2013/348) Møtebok fra studieutvalget TKD /13 33/13 34/13 Programrapporter for studieåret (2013/5171) utsatt sak fra forrige møte Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Master i energi og miljø i bygg (2013/5089) Eventuelt

2

3

4 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: Bachelorstudiet i produktdesign Målet for all emneevaluering har vært å gi emneleder og ansatte ved PD et god grunnlag for videre utvikling og forbedring av undervisningen (tilrettelegging av hensiktsmessige læringsprossesser) gjennom et studentperspektiv. Det har i studieåret vært praktisert ulike metoder for emneevalueringene som er gjennomført. Rapporten er basert på emneevaluering i 5 av studiets emner. 1 år BA: BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer: Det er benyttet spørreskjema i papirform, diskusjon i klassens time og samtale mellom emneleder og studentrepresentant fra klassen i form av både midtveisvurdering (gjelder verkstedsperioden) og sluttvurdering av emnet. 2 år BA: BAPD2100 Mennesker og funksjon, produkt og metode: Det ble gjennomført både en midtveisevaluering og en evaluering i etterkant av emnet der studentene ble spurt om å kommentere definerte hovedområder i emnet. BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon: Evalueringen er gjennomført ved at emneleder har skrevet ned spørsmål som studentrepresentantene har tatt opp til diskusjon uten emneleder til stede. De har også blitt oppfordret til å ta opp temaer de selv måtte ha. Emneleder har deretter hatt møte med studentrepresentanter for å gjennomgå evalueringen. Evalueringsformen var godkjent av studentrepresentantene på forhånd. 3 år BA: BAPD3100 Fordypning i produktdesign: Det er gjort en analyse av refleksjonsnotater som er innlevert som en del av emnet. Utsagn er hentet ut og kategorisert i kategoriene; positivt og negativt. BAPD3100 Dynamisk prosjektledelse: Metode? Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? 1 år BA: BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer: Verkstedsperioden: fin periode som var bra organisert (arbeidsmengde/logistikk) bra å bli kjent med 2 BA ved at baserommene ligger nært (inspirerende) Emnedel; Designerrollen: det fungerte bra med konkrete tydelige oppgaver Emnedel; Prosjekt designkontor: de fleste i klassen var fornøyde

5 2 år BA: BAPD2100 Mennesker og funksjon, produkt og metode: empatiøvelsen ble oppfattet som nyttig emnet har en tydelig «gjennomsyring» av universell design og miljøaspekt større oppgave enn tidligere, som involverer flere deler i en produktutviklingsprosess. Dette oppleves som lærerikt og spennende BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon passe mengde fagstoff og forelesninger i emnet bra læringsutbytte i emnet relevant læring i forhold til designerollen. Positivt med brdriftskontakt. nyttige og relevante forelesninger i emnet emnet er bra lagt opp/god oppbygging tilgjengelige veiledere gode verkstedskurs bra med utdeling av hefter med utvalgte kapitler fra aktuelle bøker lærer av å jobbe med andre 3 år BA: BAPD3100 Fordypning i produktdesign: fine forelesninger lært mye om materialer og prosesser vært morsomt og vokst mye lærerikt og krevende tankevekkende bedriftsbesøk lærte mye om tidsdisponering bra å selv måtte søke veiledning lærerikt med fullskala modeller god fokus på produksjonsfaget fin øvelse før BA oppgaven lært mye av å jobbe med materialer BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse: samarbeid som arbeidsform fungerer bra positivt å jobbe mot markedet/næringslivet og ekte arbeidsgivere veldig positiv erfaringer med ekstern underviser/kursholder mange har lært mye nytt om prosess, kreativitet, og problemstilling tidsrammene som ble gitt fungerte bra positivt med innkjøpte bøker På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Det ble på bakgrunn av emneevalueringene som ble gjennomført høsten 2012 gjort flere endringer på emnenivå, men også når det gjelder studiet som helhet. Er par eksempler kan nevnes; Det ble gjort en grundig revurdering av behovet for styrking av undervisningen iht. både manuelle og digitale designverktøy som; tegning, modellbygging, og ulike digitale verktøy som adobe pakken, innføring i Rhino og 3D printing (solid Works) våren 2013 og planlagt inn i bachelorløpet. Den nye fremdriften for opplæringen av designverktøyene blir gjennomført og prøvd ut fra skoleåret En emneleder med ansvar for emnene tilknyttet prosjekt designkontor ble innført skoleåret for bedre å kunne ivareta hovedtanken om å jobbe sammen i team/grupper på tvers av årstrinnene. Dette prosjektet ble igjen innført i studiet (etter å ha vært tatt ut noen år) på bakgrunn av ønske fra studentene.

6 Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Ett eksempel på en konkret tilbakemelding som ble valgt ikke å ta til følge skoleåret er; ønske om å starte verkstedsopplæringen tidligere i emnet BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer. Dette innspillet ble ikke tatt til følge fordi logistikken i perioden er lagt opp bl.a. i forhold til at andre studenter skal ha tilgang på verksteder, undervisning og veiledning. I tillegg har lærerne andre arbeidsoppgaver i perioden før verkstedsopplæringen for 1 BA. Organisering av studieløpet vurderes i kollegiets arbeid med å planlegge neste studieår. Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: Det å åpne opp for ulike former for emneevaluering på de ulike emnene har vært prøvd ut over flere år ved PD. Det sees på som hensiktsmessig at hver emneleder kan finne en form som passer i forhold til de ulike emnenes karakter. Det at emneleder også står fritt til å diskutere formen sammen med studentene har også trolig vært avgjørende for at engasjementet iht. dette har vært såpass bra. Det er også hensiktsmessig at hver emneleder velger metoder som de føler seg komfortable på slik at emneevalueringene fremstår som tydelige og informative og kan benyttes i videre planleggingsarbeid og utvikling av studiet. Det kan imidlertid være utfordrende å sammenligne og sammenfatte resultatene når formen og innholdet på evalueringene er såpass ulike. Dette krever er det jobbes både på emnenivå og på et mer overordnet nivå i planleggingsarbeidet. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Ved at vi involverer studenter i planleggingsarbeidet og avholder møter med studenter og instituttledelsen forsøker vi å holde studentene oppdaterte på endringene som foretas. Ved at det gjøres endriner fortløpende fra år til år vil de også selv oppleve endringene og utviklingen som skjer i studieprogrammene mens de fortsatt er i studieløpet. Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Store studentkull gjør at det kan være noen begrensninger iht. hvor mange «innreisende» studenter studiet kan ta imot da det ikke nødvendigvis er sammenfallende tidspunkt for studenter som reiser ut på utveksling. Baserommene er egnet til ca. 40 studenter og gir visse begrensninger iht. hvor mange som kan tas opp og tilbys studieplass. Studiet som i stor grad består av prosjektbasert undevisning gjør også at gruppearbeid som arbeidsform er mye benyttet. Dette gjør at det samtidig legges til rette for at studentene skal bli godt kjent med hverandre. Dette har vi i flere tilfeller også sett har bidratt til at det etableres samarbeid som også gjør seg gjeldende utenfor studiets rammer. Det jobbes også bevisst med dette ved at det arrangeres sosiale arrangement hvor både ansatte og studenter deltar (for eksempel årlig akekonkurranse, pølsefest på verkstedet etc.) Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Studentene kan reise på enten bilaterale avtaler som omfatter; erasmus avtaler, falultetsspesifikke avtaler, eller institusjonsavtaler. Det er lagt til rette for utreise og innreise i 4 og 5 semester.

7 Omfanget på utvekslingsperioden vil stort sett være ett semester. Minimum lengde på utvekslingsperioden er 3 mnd. I skoleåret var det 6 utreisende studenter (høst 2012) og 7 innreisende studenter. To av disse har også tatt deler av semestret på masternivå (våren 2013). Institusjonene studentene reiste til dette skoleåret var; Kwame Nkrumah` University of Science and Technology, Kumasi (Ghana), Queensland University of Technology (Australia), Edinburg Napier University og Manchester Metropolian University. Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Det har ikke vært foretatt undersøkelser annet enn på emneniva studieåret i påvente av nye retningslinjer av kvalitetsikringsarbeidet sentralt fra HIOA. Dato: 7. november 2013 (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Bente Skjelbred (studieleder skoleåret )

8 Rapport studieprogram for studieåret Studieprogram: Masterstudiet i produktdesign TKD Målet for all emneevaluering ved masterstudiet i produktdesign har vært å gi emneleder og ansatte ved PD et god grunnlag for videre utvikling og forbedring av undervisningen ved studiet gjennom et studentperspektiv. Det har i studieåret vært praktisert ulike metoder for emneevalueringene som er gjennomført. Rapporten er basert på emneevaluering i 5 av studiets emner; 1 år MA: MAPD4200 Product Aesthetics and Culture Det er benyttet evalueringsskjema, samt tilrettelagt for diskusjon i klassen. I tillegg til dette er forslag til endring basert på inntrykk og erfaringer emneteamet har gjort seg i forbindelse med emnegjennomføringen. MAPD4000 Philosophy of Science and Design Research Det ble benyttet standard spørreskjema utformet av UNIK (Universitetsstudiene på Kjeller). MAPDPRA Practical Training Det ble gjennomført et todelt dialogmøte med spørsmål formulert av emneleder, samt en åpen del med input fra studentene. Det ble også planlagt et evt. påfølgende dialogmøte kun for studentene som kunne gjennomføres ved behov. Denne ble ikke gjennomført. Formen på emneevalueringen ble planlagt i dialog med klassens studentrepresentant. 2 år MA: MAPD5100 Strategies in Product Communication Emneevalueringen er basert på møte i klassen, samt supplerende kommentarer fra studenter som ikke deltok. MAPD5900 Master`s Project in Product Design Det ble gjennomført et evalueringsmøte (dialogform) i september 2013 med involverte interne veiledere, sensorer, og en studentrepresentant som grunnlag for begynnende planlegging av emnegjennomføringen studieåret Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? 1 år MA MAPD4200 Product Aesthetics and Culture: studentene gir uttrykk for at emnet er interessant, men krevende gruppearbeid som arbeidsform fungerer bra og ønskes mer av MAPD4000 Philosophy of Science and Design Research: studentene er spesielt fornøyd med emnets relevans i forhold til påbegynt utdanningen studentene vurderer egeninnsatsen i emnet som veldig god MAPDPRA-Practical Training klare emnerammer som var greie å følge opp arbeidsformene i emnet fungerte bra

9 2 år MA MAPD5100 Strategies in Product Communication: veldig bra skriveworkshopper lærengsmetodene fungerte bra veldig bra veiledning og tilgang til veiledning MAPD5900 Master`s Project in Product Design individuell veiledning i kombinasjon med gruppeveiledning i faste veiledningsgrupper fungerte godt På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Det er på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter samt vurderinger gjort av ansatte gjort endring på rekkefølgen av noen av kursene i masterprogrammet i forkant av studieåret Dette er gjort for å kunne legge til rette for en bedre overgang og sammenheng fra bachelorstudiet til masterstudiet. Disse endringene har også lagt til rette for at studentene i større grad kan velge å gå i dybden på en tematikk i store deler av studieløpet. MAPD5900 Master`s Project in Product Design Det ble på bakgrunn av felles evaluering av emnegjennomføringen våren 2012 bestemt at vi ved instituttet i større grad skal satse på å høyne nivået på avgangsutstillingen (BA og MA). Dette sees på som hensiktsmessig både for i større grad å profilere både avgangsstudenter samt våre studier. Det er også kartlagt behov for å høyne nivået på sensorutstillingen tilknyttet emnet. Disse to utstillingene vil kunne bli sett på i sammenheng for å se på om utstillingene skal integreres som en del av emnebeskrivelsen i form av arbeidskrav, eksamensleveransen og læringsutbytterformuleringene. Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. MAPDPRA Practical Training Det ble under dialogmøtet ytret ønke om at refleksjonsnotatene skulle deles med medstudenter. Dette ønsket er ikke tatt til følge da refleksjonsnotat i dette emnet er ønsket ivaretatt som et personlig notat hvor det skal være rom for å skrive usensurert og på en slik måte at det skal kunne benyttes som veiledningsgrunnlag for veileder både i forhold til faglige problemstillinger men også i forbindelse med vurdering av om studenten er i et tilfredstillende læringsmiljø. Det vil imidlertid vurderes andre «møteplasser» som kan være egnet for å dele erfaringer av mer faglig karakter. Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: Det å åpne opp for ulike former for emneevaluering på de ulike emnene har vært prøvd ut over flere år ved PD. Det sees på som hensiktsmessig at hver emneleder kan finne en form som passer i forhold til de ulike emnenes karakter. Det at emneleder også står fritt til å diskutere formen sammen med studentene har også vært avgjørende for at engasjementet iht. dette har vært såpass bra. Det er også hensiktsmessige at hver emneleder velger metoder som de føler seg komfortable på slik at emneevalueringene fremstår som tydelige og informative og kan benyttes i videre planleggingsarbeid og utvikling av studiet. Det kan imidlertid være utfordrende å sammenligne og sammenfatte resultatene når formene på evalueringene er såpass ulike. Dette krever er det jobbes både på emneniva og på et mer overordnet nivå i planleggingsarbeidet.

10 På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Ved at vi involverer studenter i planleggingsarbeidet og avholder møter med studenter og instituttledelsen forsøker vi å holde studentene oppdaterte på endringene som foretas. Ved at vi gjør endriner fortløpende fra år til år vil studentene også selv oppleve endringene og utviklingen som skjer i studieprogrammene mens de fortsatt er i studieløpet. Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? De to kullene ved masterstudiet har f.o.m. studieåret etter en omfattende ombygging ved instituttet fått vesentlig forbedret fysisk læringsmiljø ved at arbeidsrommene er blitt større og bedre utnytte. Dette har vært veldig viktig for instituttet å prioritere. Studiet som i stor grad består av prosjektbasert undevisning gjør også at gruppearbeid som arbeidsform er mye benyttet. Dette gjør at det samtidig legges til rette for at studentene skal bli godt kjent med hverandre. Dette har vi i flere tilfeller også sett har bidratt til at det etableres samarbeid som også gjør seg gjeldende utenfor studiets rammer. Det jobbes også bevisst med dette ved at det arrangeres sosiale arrangemente hvor både annsatte og studenter deltar (for eksempel årlige akekonkuranse, pølsefest på verkstedet etc. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Det er ikke lagt til rette for utveksling slik mastreprogrammer nå er organisert. Det er imidlertid mulig å reise ut i praksisemnet, men da hovedsakelig for å skaffe seg jobbrelatert erfaring. Det lagt til rette for «innreisende» i første semestret og i ett emne 2 semester. Det var i skoleåret to innreisende studenter fra Offenback, Tyskland. Det ble i skoleåret 2012 tilbudt to studenter kvoteplass. Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Det har ikke vært foretatt undersøkelser annet enn på emnenivå studieåret i påvente av nye retningslinjer av kvalitetsikringsarbeidet sentralt fra HIOA. Dato: 7. november 2013 (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Bente Skjelbred (studieleder skoleåret )

11 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: Anvendt Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? - Relevante og «tidsriktige» fag - Høyt faglig nivå på forelesninger, - at materiale er tilgjengelig på nettet, - tilgjengelige og hjelpsomme lærere, - gode opplegg med mange obliger, - øvinger og labb, - yrkesrettet studium På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Flere yrkesrettede nye emner planlegges (Testing, og Programvarearkitektur) Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Når tilbakemeldinger spriker veldig (f.eks. «læreren går for fort frem» og «læreren går for sakte frem») Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: Dårlig. Få som svarer, slik at resultatene ikke er representativ. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Studentene får tilbakemelding gjennom faglærer. Generelt tar man hovedsakelig opp sak som har blitt nevnt av flere. Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Studentene etterlyser en klarere profil for studiet Tilgjengelige lærere. Tettere forhold (enn f.eks. universitetet). Enklere å bli kjent med medstudenter og lærere. Studentene lar være å møte opp når forelesninger/labbøvelse er for tidlig, for sent, eller mange timer

12 mellom 2 forskjellige sesjoner. Ventilasjonen skrus av om kvelden og i helgene. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Ett semester Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Studentene er stort sett fornøyde med det faglige nivået og de sosiale rundt studiet. Vi merker at mange studenter jobber deltid, noe som kan være bekymringsfult i forhold til hvor mye tid de har igjen for å gjennomføre arbeidet som kreves av studiet. Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Laurence Habib

13 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: IT Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? - Relevante og «tidsriktige» fag - Høyt faglig nivå på forelesninger, - at materiale er tilgjengelig på nettet, - tilgjengelige og hjelpsomme lærere, - gode opplegg med mange obliger, - øvinger og labb, - yrkesrettet studium På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Flere yrkesrettede nye emner planlegges (Testing, og Programvarearkitektur) Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Når tilbakemeldinger spriker veldig (f.eks. «læreren går for fort frem» og «læreren går for sakte frem») Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: Dårlig. Få som svarer, slik at resultatene ikke er representativ. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Studentene får tilbakemelding gjennom faglærer. Generelt tar man hovedsakelig opp sak som har blitt nevnt av flere. Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Tilgjengelige lærere. Tettere forhold (enn f.eks. universitetet). Enklere å bli kjent med medstudenter og lærere. Studentene lar være å møte opp når forelesninger/labbøvelse er for tidlig, for sent, eller mange timer mellom 2 forskjellige sesjoner.

14 Ventilasjonen skrus av om kvelden og i helgene. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Ett semester Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Studentene er stort sett fornøyde med det faglige nivået og de sosiale rundt studiet. Vi merker at mange studenter jobber deltid, noe som kan være bekymringsfult i forhold til hvor mye tid de har igjen for å gjennomføre arbeidet som kreves av studiet. Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Laurence Habib

15 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: data Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? - Relevante og «tidsriktige» fag - Høyt faglig nivå på forelesninger, - at materiale er tilgjengelig på nettet, - tilgjengelige og hjelpsomme lærere, - gode opplegg med mange obliger, - øvinger og labb, - yrkesrettet studium På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Flere yrkesrettede nye emner planlegges (Testing, og Programvarearkitektur) Alle de endringene som rammenplanen har påkrevd har blitt gjennomført (dette gjelder spesielt de realfagene) Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Når det går imot rammeplan («avskaffe statistikk, økonomi og ledelse, osv.») Når tilbakemeldinger spriker veldig (f.eks. «læreren går for fort frem» og «læreren går for sakte frem») Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: Dårlig. Få som svarer, slik at resultatene ikke er representativ. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Studentene får tilbakemelding gjennom faglærer når flertallet av studenter har nevnt samme sak. Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Tilgjengelige lærere. Tettere forhold (enn f.eks. universitetet). Enklere å bli kjent med medstudenter og lærere. Studentene lar være å møte opp når forelesninger/labbøvelse er for tidlig, for sent, eller mange timer

16 mellom 2 forskjellige sesjoner. Ventilasjonen skrus av om kvelden og i helgene. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Ett semester (ERASMUS) Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Studentene er stort sett fornøyde med det faglige nivået og de sosiale rundt studiet. Vi merker at mange studenter jobber deltid, noe som kan være bekymringsfult i forhold til hvor mye tid de har igjen for å gjennomføre arbeidet som kreves av studiet. Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Laurence Habib

17 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? I studieslutt-undersøkelsen for 2013 trekker studentene fram studiemiljøet ved Bygg og teknologistudiene som bra. De trekker også fram at studiet er relevant og at en del av foreleserne er svært gode. I studieslutt-undersøkelsen gir over 70% av studentene 4 poeng eller høyere på en skala fra 1 til 6. På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Omfanget av prosjektoppgave i det nye førsteklassemnet «Byggfaglig innføring» ble for stort høsten 2012 og det gikk bla. utover studentenes arbeid i andre emner. For 2013 er omfanget snevret inn og kravene konkretisert. I studieslutt-undersøkelsen er tilbakemeldinger på innleveringer og oppgaver et av temaene som får lavest score. Vi vil derfor jobbe for å bedre dette og vil gå gjennom hvordan tiden til studentassistentene disponeres. Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Det er ingen tilbakemeldinger vi ikke har valgt å ta til følge, men tilbakemelding på trangboddhet, romproblematikk, ventilasjon mm. lar seg ikke alltid løse raskt. Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: I fungerte emneevalueringen svært dårlig. Det var studentene ved de tillitsvalgte som var ansvarlig evalueringen. For studieåret har man overført ansvaret til lærerne, som evaluerer i samråd med studenttillitsvalgte. Det ser ut til å fungere bedre. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Hver enkelt lærer gir tilbakemelding til klassene i forelesning Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Jamfør punkt over er det melder studentene stadig at de synes det er for lite areal som grupperom ol. for å jobbe med oppgaver, kollokvier osv.utenom forelesninger. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold

18 av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5.semester. Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Bjørn Wangensteen

19 Rapport studieprogram for studieåret TKD Studieprogram: Bachelorstudium i ingeniørfag Energi og miljø i bygg (HINGENERGI) Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? Omfanget av prosjektoppgave i det nye førsteklassemnet «Byggfaglig innføring» ble for stort høsten 2012 og det gikk bla. utover studentenes arbeid i andre emner. For 2013 er omfanget snevret inn og kravene konkretisert. I studieslutt-undersøkelsen trekker en del fram at de synes studie mangler en tydelig rød tråd, og at noe av pensum virker utdatert. For neste studieår er vi i gang med flere ansettelser og det vil være naturlig med en gjennomgang av flere emner i den forbindelse. Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Det er ingen tilbakemeldinger vi ikke har valgt å ta til følge, men tilbakemelding på trangboddhet, ventilasjon mm. lar seg ikke alltid løse raskt. Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Oppsummering: I fungerte emneevalueringen svært dårlig. Det var studentene ved de tillitsvalgte som var ansvarlig evalueringen. For studieåret har man overført ansvaret til lærerne, som evaluerer i samråd med studenttillitsvalgte. Det ser ut til å fungere bedre. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Hver enkelt lærer gir tilbakemelding til klassene i forelesning Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Jamfør punkt over er det melder studentene stadig at de synes det er for lite areal som grupperom ol. for å jobbe med oppgaver, kollokvier osv.uenom forelesninger. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker?

20 Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5.semester. Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Bjørn Wangensteen

21 Rapport studieprogram for studieåret Elektronikk & IT TKD Studieprogram: Hva trekker studentene frem som det positive med studieprogrammet gjennom emneevalueringene? Hva er studentene spesielt fornøyd med? 1. Laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektarbeid. 2. Gode forelesere med erfaring fra næringslivet. På bakgrunn av det som har kommet fram i studentevalueringene, nøkkeltall, tilsynssensors vurderinger, øvrige studentundersøkelser, og de fagliges egne vurderinger: Hvilke endringer/tiltak er gjort, og hvilke endringer/tiltak planlegges? 1. Omdisponering av labingeniør til Medisinsk teknologi fr.o.m. januar Revidering av lab. i 2014 m.t.p. økt studentantall på Automatisering og Med.tekn. som følge av nedleggelsen av studieretning for Kommunikasjonssystemer. 3. Henvendelser fra studenttillitsvalgte med konstruktive tilbakemeldinger på områder hvor enkeltlærere kan forbedre seg er tatt opp med aktuelle faglærere. 4. Elektronikk & IT er tildelt en vesentlig del av midlene for vitenskapelig utstyr innenfor ingeniør- og teknologifag ved Institutt for industriell utvikling. 5. Timeplanlegger oppfordres til større fokus på romtildeling som følge av flere tilfeller med tildeling av for små rom ift antallet studenter. 6. I et emne er arbeidskravene (antall obligatoriske øvinger, labrapport) redusert noe, og lærebok vil bli byttet. Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. 1. I noen emner har studentene bedt om å få utdelt faglærers håndskrevne notater og løsningsforslag på regneoppgaver i lærebok utover øvingsoppgaver. Faglærers håndskrevne notater er stort sett bare leselige for ham/henne, og egner seg ikke til utdeling. Faglærer løste flere av regneoppgavene i boka og gjorde dette tilgjengelig for studentene. Hvordan fungerer emneevalueringene på studieprogrammet (metoder, anslagsvis svarprosent)? Fungerte ikke tilfredsstillende med tillitsvalgte studenter som ansvarlige for gjennomføring av emneevalueringene. Det har variert fra emne til emne hvorvidt det har blitt gjennomført og innrapportert emneevalueringer. Oppsummering: Fornuftig at ansvaret for gjennomføring og rapportering av emneevalueringene føres tilbake til emneansvarlige fr.o.m. høstsemesteret På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp?) Først og fremst via emneansvarlige og tillitsvalgte. Dette kan styrkes gjennom semesteroppfølgingsmøter mellom tillitsvalgte og institutttleder.

22 Beskriv styrker og utfordringer på fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø? Styrker: 1. Relativt gode laboratoriefasiliteter. 2. Engasjerte og dyktige lærere og laboratorieingeniører. Utfordringer: 1. Anstrengt økonomi på instituttet og fagseksjonen. 2. Nedleggelse av studieretningen Kommunikasjonssystemer. 3. Ingen labingeniør på Medisinsk Teknologi. 4. Svært begrenset med studiearbeidsplasser for studentene. 5. Timeplanleggingen funger ikke optimalt hovedsakling pga. program- og systemsvakheter. Hvilke muligheter finnes for utreise/utveksling i programmet? Er det lagt til rette for opphold av varighet på: ett år, ett semester, tre måneder eller mer, minst tre uker? Det legges til rette for studieopphold på ett år eller ett semester. Resulterer i noe tidkrevende individuelle tilpasninger, men på sikt arbeides det for mer standardiserte løp/avtaler med utvalgte universitet. 4-5 studenter som velger dette pr år, og de fleste reiser til universitet i USA. Dersom programmet har foretatt evalueringer/undersøkelser med egne indikatorer oppsummeres disse her (eksempel: Studieslutt 2013) Henviser her til egen rapport Studieslutt 2013 av Mona Sinding-Larsen ( ) basert på spørreundersøkelse blant avgangsstudentene ved Institutt for bygg- og energiteknikk, Institutt for industriell utvikling og Institutt for Informasjonsteknologi våren Viktig å fortsette med undersøkelser av denne typen. Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Roger Holm

23 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 33/ Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - Master i energi og miljø i bygg I. Forslag til vedtak: 1. Studieutvalget TKD anbefaler de tilpasninger som er gjort i forhold til implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), med de kommentarer som framkommer i møtet 2. Endring i eksamensform Emne MS803G får følgende eksamensform fra høsten 2014: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Emne MS822G får følgende eksamensform fra høsten 2014: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % 3. Endringene gjelder fra høsten 2014 for kull 2013 og Godkjenning av implementering av NKR skjer i det sentrale studieutvalget ved HiOA i januar/februar 2014 II. Saksframstilling Historikk (saksnr. 2006/2167 og 2008/173 HiO basen) Masterstudium i energi og miljø i bygg har sin opprinnelse i et samarbeid med Ålborg universitet. HiO sendte i 2006 søknad om akkreditering av eget studium, men valgte å legge planen på vent. Endelig søknad ble sendt 22. juni desember 2010 fikk HiO godkjent studiet. Første kull startet høsten Selv om det endelige programmet ble sendt inn og godkjent av NOKUT etter at NKR var fastsatt (mars 2009), fulgte ikke planen dette rammeverket da HiO ikke hadde startet implementering av NKR ennå. (Den nasjonale fristen for implementering var ) Programplanene var ikke utformet med læringsutbytter i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men brukte begrepene kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. På emneplannivå var det ikke utarbeidet læringsutbytter men et hovedmål for emnene. DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT NKR Fagmiljøet har oppdatert planen i forhold til de krav som settes i NKR, satt inn læringsutbytter på alle nivå og satt planen inn i malen i henhold til regelverket ved HiOA. Mindre endring utenom NKR I forhold til plan som ble godkjent i NOKUT, ber man om følgende endringer i eksamensform:

24 Emne MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregningsmetoder 10 sp: Fra: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Til: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Emne MS822G Energidesign og bygningsfysikk 10 sp Fra: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Til: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Birger Emblem Tove Hatlen Vedlegg: Forslag til programplan MAENERGI Oversikt/synliggjøring av læringsutbytter i programplanen (deles ut i møtet 11. desember)

25 Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI) Master s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid Godkjent av NOKUT 21. desember 2010 Sist endret i studieutvalget ved HiOA 30. januar 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2014

26 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte og kompetanse Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner studieår MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder MS804G Styring, regulering og byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon MS805G Ventilasjonsteknikk studieår MS817G Sanitasjon MS822G Energidesign og bygningsfysikk MS823G Forskning og etikk MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning MS821G Fornybar energi MS850G Masteroppgave Master i energi og miljø i bygg kull 2014 Side 2

27 1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter Masterstudiet Energi og miljø i bygg i Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, 3. Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års studium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Kompetanse og kvalifikasjoner Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet kvalifiserer for stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå. Studiet egner seg også for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse innenfor de fagområder som dette masterstudiet tilbyr. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Master i energi og miljø i bygg kull 2014 Side 3

28 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk og statistikk for opptak. Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2 tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Kvoter og rangering av søkere Jf. 7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere bachelorgrad med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Etter fullført studium har kandidaten kunnskap om: drift, vedlikehold og kompetanse til å utforme og prosjektere optimale energisystemer for bygninger, vil vektlegges. utvikling og anvendelse av nye løsninger og teknologier hvilke analytiske metoder og databaserte simuleringer av luftstrømmer og energioverføring i bygninger som kan benyttes byggets termiske komfort, atmosfæriske miljø og hvordan helse, smittevern, hygiene, mikrobiologi og renhold er koblet til denne prosessen hvilke forurensninger som i forbindelse med bygg og byggeprosjekter kan påvirke miljøet hvordan drift av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning i bygninger kan optimaliseres produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer hvordan fortynningsventilasjon, fortrengningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet og luftvekslingseffektivitet har betydning for beregning og design av ventilasjonsanlegg Master i energi og miljø i bygg kull 2014 Side 4

29 hvordan naturvitenskapelige teorier og metoder kan anvendes for en helhetlig analyse av bygningers energibruk og design av klimatekniske anlegg hvordan vitenskapelig basert kunnskap kan anvendes på en systematisk og kritisk måte for å kartlegge, formulere og analysere en aktuell problemstilling innen fagområdet lover og regler med henhold til sanitærtekniske installasjoner i bygg Ferdigheter Etter fullført studium har kandidaten tilegnet seg følgende ferdigheter: prosjektering og utforming av optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger anvendelse av vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier gjennomføring av helhetlige analyser og deltagelse i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. kritisk vurdering av analytiske metoder og simuleringer som er valgt og deres begrensninger, samt foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas innhenting og tolkning av resultater fra nyere forskningslitteratur analysering av varme- og massetransportprosessene i bygninger og i natur simuleringer av strømninger i åpne og lukkede systemer og utvikling og bruk av program for simulering av strømninger anvendelse av prosesser for optimalisert drift av klimatekniske anlegg planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekt innen energibruk og inneklima i bygg presentering av problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig, med tanke på kritisk analyse av måledata og forskningsresultater beskrivelse av prosesser matematisk, og anvendelse av reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg konstruksjon, beregning og design av varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg med minst mulig belastning for miljøet beregning av ventilasjonsbehov med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, varme- og kjølebehov design av ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte Generell kompetanse Etter fullført studium har studenten opparbeidet følgende generell kompetanse: forståelse for og bevissthet om både det indre og til dels det ytre miljøets betydning for menneskers hverdag både i nåtid og i fremtid bevissthet om hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling og utøvelse av profesjonalitet, etisk framferd og toleranse i utførelse av arbeid Master i energi og miljø i bygg kull 2014 Side 5

30 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet Energi og miljø i bygg tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Studiet vil fremme solide basiskunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Oppbygging Masterstudiet er inndelt i emner som avsluttes med eksamen. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på 4 semester. Hele 4. semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. De obligatoriske emnene i første semester er Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), Energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene er studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Studiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene Styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp), Varmeteknikk, produksjon og distribusjon (10 sp) og Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet Energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av Varmeteknikk, produksjon og distribusjon og Ventilasjonsteknikk i andre semester. Disse emnene legger videre grunnlaget for forståelsen av Sanitasjon (10 sp) i tredje semester. Sammen med emnet Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. Master i energi og miljø i bygg kull 2014 Side 6