Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP)
|
|
- Svanhild Johannessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli En del av InterCity- utbyggingen 04B Komplett detalj- og reguleringsplan OD JMS JMS 03B Komplett detalj- og reguleringsplan OD JMS JMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan OD JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan OD JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Espa Sørli anleggsfasen (MOP) Antall sider 53 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 30 Enterprise: UEH-03 UEH-30-A Drifts dokument-/tegningsnummer: 04B Revisjon drift: NA NA
2 Side: 2 av 53 FORORD Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen i Stange kommune er et viktig element i denne satsingen. Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. MOP skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Plandokumentene for Stange gjelder strekningen mellom Espa og Sørli, selv om utbyggingsparsellen er fra Kleverud til Sørli. MOP omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) iht. NS 3466.Foreliggende dokument ivaretar dette kravet og er Jernbaneverkets plan for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlag er videreført i dette dokumentet: Kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll Sørli Plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund Espa Retningslinjer for miljø i InterCity Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen Miljøbudsjett for Kleverud - Sørli MOP redegjør for miljømål og -krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema innenfor ytre miljø: Naturmiljø Støy og vibrasjoner Landskap og visuelt miljø Utslipp til luft, vann og grunn Kulturminner og kulturmiljø Avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett Setninger og stabilitet Massehåndtering, massetransport og deponier Hydrologi og vassdrag Foreliggende MOP for parsell Espa - Sørli er utarbeidet som et vedlegg til reguleringsplanen, og har vært på høring i perioden Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, Med vennlig hilsen Anne Braaten Prosjektsjef Venjar Sørli Jernbaneverket
3 Side: 3 av 53 Innhold 1 PROSJEKTBESKRIVELSE PROSJEKTETS FORMÅL DET FERDIGE ANLEGGET GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER OVERORDNEDE MÅL FOR MILJØARBEIDET I JERNBANEVERKET HOVEDMÅL OG STRATEGIER FOR MILJØARBEIDET I INTERCITY PRINSIPPER FOR MILJØARBEID I JERNBANEVERKET MILJØRISIKOANALYSE BAKGRUNN OG HENSIKT MED DENNE MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP) MILJØSTYRINGSDOKUMENTER LOVKRAV OG RAMMEBETINGELSER STYRING AV ENTREPRENØRENES VIRKSOMHET MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK NATURMILJØ LANDSKAP OG VISUELT MILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURRESSURSER MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER STØY OG VIBRASJONER UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN AVFALLSHÅNDTERING MATERIALVALG, ENERGIBRUK OG MILJØBUDSJETT SETNINGER OG STABILITET HYDROLOGI OG VASSDRAG LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER... 52
4 Side: 4 av 53 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plandokumentene for Stange gjelder strekningen mellom Espa og Sørli, selv om utbyggingsparsellen er fra Kleverud til Sørli. 1.1 Prosjektets formål Gjennom behandlingen av Meld.St.26 ( ) Nasjonal transportplan , ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. 1.2 Det ferdige anlegget Figur 1: Oversiktskart med planavgrensning (rød stiplet linje)
5 Side: 5 av 53 Planområdet for utbyggingsparsellen Espa-Sørli omfatter området for nytt dobbeltspor med tilhørende anlegg fra Espa over jernbanebru til ny Tangen stasjon. Derfra går det i dagsone frem til det knyttes til eksisterende Dovrebane ved Sørli tømmerterminal. Brua over Tangenvika blir på 1120 m og blir Norges lengste jernbanebru. På Tangen bygges en ny stasjon vest for dagens stasjon. Den nye traseen blir ca. 16 km og vil forkorte strekningen med ca. to km. Fremtidig bruk av dagens jernbane på strekningen er ikke endelig avklart. Det legges opp til en prosess på dette mellom Jernbaneverket og Stange kommune. Aktuelle strekningsvise løsninger for fremtidig bruk av nedlagt bane er skissert i planbeskrivelsen til kommunedelplanen for Tangen. 1.3 Generelt om anleggsarbeidene Som følge av prosjektet er det behov for 12 nye konstruksjoner i jernbanetraseen fra Espa til Sørli, og i tillegg et par konstruksjoner på tilgrensende veger. For oversikt over arealbeslag se kapittel 3.5 Naturressurser, og for masseberegninger se kapittel 3.6 Massehåndtering, massetransport og deponier Anleggsatkomst fra Espa På Espa blir anleggsadkomst til nordre tunnelpåhugg via adkomstvegen til den nedlagte trappefabrikken. Denne adkomsten bygges som en permanent adkomst til beredskapsplassen og benyttes for utførelse av alle arbeidene øst for fv Det anlegges eventuelt også en enkel anleggskryssing i plan av eksisterende spor ved Espa stasjonsområde for tilkomst til bygging av første søyleakse vest for dagens jernbane. Eventuelt bygges denne søylen med tilkomst fra flåte Anleggsatkomst fra Tangen Den søndre hovedadkomsten fra E6 til anleggsområdet vil gå gjennom Tangen. For hverdager (reelle arbeidsdager) er det anslått at anleggsarbeidet vil innebære en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 25 lastebiler per døgn gjennom Tangen sentrum. Anleggstrafikken vil i hovedsak bestå av betong- og stålleveranser. Det lokale vegnettet vil bli bygget noe om for å redusere ulempene. Eksisterende bru for fv. 222 over Vikselva er trang med kun et smalt fortau. Det foreslås derfor at det bygges ny gang- og sykkelveg over Vikselva som vil knytte sammen eksisterende gang- og sykkelveger på begge sider av brua. Fra fv. 222 blir det bygget en ny adkomstveg til ny Tangen stasjon. Denne vegen bygges som innledende arbeider og all anleggstrafikk til jernbaneanlegget skal benytte denne vegen. For å bygge anlegget sørover fra Tangen stasjon bygges en egen anleggsveg som følger traseen. Brua over Tangenvika skal bygges fra nordsiden og dette vil kreve et betydelig anleggsområde. Ved Søndre Oddenvika anlegges et kaianlegg for lektere. All transport av materialer og utstyr for brubygginga vil gå gjennom Tangen. Foruten den store brua skal det også bygges en jernbanekulvert som vilt- og driftsvegkryssing, samt en vegkulvert ved Helset. Nordover fra Tangen stasjon bygges også en anleggsveg i anleggsbeltet. Anlegget fram til kryssing av fv. 204 Vardebergvegen består vekselvis av relativt lave fjellskjæringer og fyllinger, og det blir internkjøring av masse fra uttak til fylling og lokalt deponi. Det skal bygges en jernbanekulvert for viltkryssing ved Pilegrimsleden.
6 Side: 6 av 53 Ny bru for Vardebergvegen over jernbanen bygges i samme trasé som eksisterende veg, men vegen må heves. Lokalt må vegen legges om i anleggsperioden. Adkomst for bygging av veg og bru vil være via fv Ved Kjellsvea skal det bygges ny jernbanebru over fv Vegen blir lagt om og senket under brua. Adkomst for brubygging og bygging av omlagt veg vil være via fv. 222 fra Tangen Anleggsatkomst fra Sørli Den nordre strekningen av anlegget får hovedadkomst fra E6 via vegen til Sørli tømmerterminal. Ved Sørli bygges en planskilt anleggskryssing av eksisterende jernbane. Nordre strekning går fra Sørli i nord til kryssing av fv. 222 ved Kjellsvea i sør. Strekningen går hovedsakelig gjennom skogsområder, og består av vekselvis fjellskjæringer og lave fyllinger. Det bygges anleggsveg i eller langs traseen, og massetransporten skal gå internt fra uttak til fylling i linja eller lokal deponering. Ved kryssing av Jernsætervegen og Nerlivegen bygges jernbanekulvert som kombinert viltog vegovergang. Vegene legges om lokalt i byggeperioden. For Stensrudkroken bygges en undergang beliggende i dagens veglinje. Vegen må legges om lokalt under byggeperioden Anleggstrafikk på offentlig vegnett Fra E6 blir det tre adkomster til anlegget: For adkomst til Espa benyttes fv. 229 Espavegen fra Espa vegkryss og/eller Skaberud vegkryss. For adkomst til anlegget fra Tangen til Kjellsvea benyttes fv. 222 fra Tangen vegkryss og gjennom Tangen sentrum. Like nord for sentrum bygges en ny adkomstveg over Måsåbekken til ny Tangen stasjon. Denne vegen benyttes kun for anleggstrafikk i anleggsperioden. Det blir også noe trafikk videre nordover på fv. 222 for bygging av konstruksjoner og omleggingsveger ved Vardebergvegen og Kjellsvea. For adkomst til nordre del av anlegget benyttes fv. 232 Sørlivegen fra Kolostuen vegkryss Rigg- og anleggsområder For anleggsområdet ved Espa etableres et riggområde på det fremtidige arealet for beredskapsplass ved den nedlagte Trappefabrikken i Labbdalen. For bygging av ny bru over Tangenvika etableres et riggområde ved nordre bruhode ved Oddenvika. For anleggsområdet mellom nordre bruhode og Kjellsvea etableres en hovedrigg på arealet som skal bli fremtidig ny parkeringsplass for Tangen stasjon. Det vurderes også mulighet for å etablere en bolig- og kontorrigg øst for fv. 222, nord for Fredheim, i et areal som er avsatt til boligformål i kommunedelplanen for Tangen. Etablering av dette riggområdet vil kreve dispensasjon fra kommuneplanen og vil eventuelt bli behandlet som en byggesak. For nordre del av anlegget kan det etableres rigg nord for Sørli tømmerterminal der anleggsadkomsten tar av fra vegen. I tillegg etableres mindre rigger innenfor anleggsbeltet for eksempel ved konstruksjonene.
7 Side: 7 av 53 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER 2.1 Overordnede mål for miljøarbeidet i Jernbaneverket Jernbaneverket prioriterer arbeidet med miljø høyt, i tråd med nasjonale mål og regjeringens ambisjoner for statlige virksomheter. På overordnet nivå har Jernbaneverket følgende hovedmål for miljø: Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn. Jernbaneverkets føringer for arbeidet med ytre miljø i 2014 finnes i Nasjonal Transportplan , Jernbaneverkets handlingsprogram , og tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet. Nasjonal Transportplan har følgende hovedmål for miljø: "Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet." Til dette hovedmålet er det fastsatt etappemål 4 med tilhørende konkrete indikatorer/resultatmål, og som skal fungere som styringsparametere. Etappemålene er som følger: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S ( ), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Bidra til å redusere tapet av naturmangfold. Begrense inngrep i dyrket jord. Tiltakshierarkiet: Figur 2: Hierarki over tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter 1. Modifisert fra Fischer (2012)
8 Side: 8 av 53 For å blant annet redusere tapet av naturmangfold og begrense inngrep i dyrket jord følger Jernbaneverket tiltakshierarkiet som vist i Figur 2. Negativ påvirkning på et naturområde skal ideelt sett unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå inngrep skal det foretas avbøtende og restaurerende tiltak. Dersom det imidlertid er umulig å unngå at verdifulle områder utsettes for negative konsekvenser kan krav om økologisk kompensering i slike tilfeller utløses. 2.2 Hovedmål og strategier for miljøarbeidet i InterCity Miljøstyringssystem for prosjektene i InterCity skal følge retningslinjer og krav beskrevet i Miljøstyring i Jernbaneverket, og skal bygges opp iht. ISO Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten. Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity og delmål for ulike miljøtema (se kapittel 3). Målene skal relateres til prosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge prosesser for og utarbeide detaljerte relevante miljøoppfølgingsplaner som er nødvendig for å gjennomføre arbeidene. InterCitys Miljømål: Hovedmål: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Ingen skade på ikke frigitte kulturminner. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO 2-ekv/år). Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap. Effektmål: InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. For å kunne følge med på utviklingen over tid og sikre bedre styring og kontroll, er det i kapittel 3 i denne miljøoppfølgingsplanen definert mål basert på InterCitys miljøpolitikk og prosjektenes vesentlige miljøaspekter. Jernbaneverket har utarbeidet retningslinjer for miljø i InterCity som er integrert i denne miljøoppfølgingsplanen. Retningslinjen detaljerer beskrivelsene i det overordnede styringssystemet og er tilpasset behovet til miljøstyring for InterCity-strekningene. 2.3 Prinsipper for miljøarbeid i Jernbaneverket Jernbaneverket etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og bidrar til å oppfylle regjeringens hovedmål for miljø for jernbanen. Jernbaneverket har et miljøstyringssystem bygd på Jernbaneverkets styringssystem og prinsippene i ISO Miljøstyringssystemet sikrer kontinuerlig forbedring av Jernbaneverkets miljøprestasjon på en systematisk måte. Jernbaneverket anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere forurensning og annen negativ miljøpåvirkning.
9 Side: 9 av 53 Jernbaneverket gjennomfører systematisk miljøopplæring slik at alle ansatte og leverandører har kunnskap om miljøkonsekvenser av deres aktivitet. Jernbaneverket samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøsamarbeid med leverandører og interessenter. Jernbaneverket vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og anskaffelser. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. Jernbaneverket fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med berørte, samfunn, myndigheter, øvrig Jernbaneverk og andre interessenter. Jernbaneverket innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Jernbaneverket sørger for at miljø ivaretas i alle faser av prosjektet og skal være fast på agendaen i sentrale møter og alle tverrfaglige møter under prosjektering og bygging. I Jernbaneverket er miljøkompetanse tilstede når miljøtema diskuteres. Når beslutninger som angår miljø tas skal nødvendig miljøkompetanse involveres for å skaffe tilveie tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 2.4 Miljørisikoanalyse I Miljøstyring i Jernbaneverket (STY , rev 005) er det beskrevet at miljørisikovurdering skal gjennomføres for alle aktiviteter som kan gi negativ miljøpåvirkning, slik som forurensning av vann, grunn og luft eller påvirkning på naturmangfold eller naturressurser. Miljørisikovurderingen skal angi oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt og hvilke miljøkonsekvenser aktivitetene kan gi. Ved vurdering av miljørisiko skal det benyttes anerkjente metoder for risikovurdering, og det skal defineres miljørisikoakseptkriterier. Med anerkjente metoder for risikovurdering menes her standarder for risikostyring slik som ISO , Norsk Standard NS 5815:2006 og/eller 5814:2008. Miljørisikoakseptkriterier skal som et minimum tilsvare lovpålagt krav, og for øvrig følge Jernbaneverkets policy for bruk av ALARP-prinsippet som beskrevet i Sikkerhetshåndboken. Der det foreligger uakseptabel risiko, skal det utarbeides tilhørende planer med forebyggende tiltak og beredskap for å redusere risikoforholdene. Tiltakene gjennomføres uten unødig opphold Krav i Jernbaneverket Foruten krav gitt i Miljøstyring i Jernbaneverket, NS 5814 og NS 5815 er følgende styringsdokumenter førende for miljørisikovurdering i Jernbaneverket: STY Sikkerhetshåndboken instruks for risikovurdering (rev 003). STY Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000). STY Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003). CP-00-Q E - Retningslinje miljø for InterCity strekningene.
10 Side: 10 av Gjennomføring av miljørisikovurdering for prosjektet Iht. krav til miljørisikovurdering i Jernbaneverket skal det for prosjektet Venjar - Sørli gjennomføres en tidlig miljørisikovurdering. Den 17. juni ble det avholdt et ROS-seminar med fokus på fareidentifikasjon. Den ble det avholdt en egen miljørisikoanalyse etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger og anbefalt praksis (Verktøy for risikovurdering ytre miljø) som et supplement til ROS-analysen. Det henvises til UEH-30- Q ROS Analyse Espa-Sørli for utfyllende beskrivelse av deltakere, gjennomføring og resultat. Miljørisikovurderingen benyttes som grunnlag i denne miljøoppfølgingsplanen. En oppsummering av miljørisikoanalysen sammen med de aktuelle forebyggende tiltak for å redusere risikoforholdene er inkludert i de aktuelle miljøtema i kapittel 4. I tillegg kan prosjektets konsekvensutredning (KU) ses på som forenklet miljørisikoanalyse 5, hvor konsekvenser for tiltaket og avbøtende tiltak er presentert. Prosjektets KU skal omfatte alle relevante tema innenfor ytre miljø. Denne miljøoppfølgingsplanen inkluderer da aktuelle tiltak fra konsekvensutredningen og miljørisikoanalysen. 2.5 Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen angir de tiltak Jernbaneverket vil benytte for å gjennomføre prosjektet i henhold til de kvalitetskrav og hovedmål som er satt for miljøoppfølging. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. En miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere planfaser ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen er fulgt opp med konkrete tiltak i MOP for å ivareta miljøhensyn. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og kontrakt med entreprenør. 5 Hanne Vatnem Olsen, Miljørisikoanalyse Regelverk, teori og metoder, Masteroppgave, NTNU 2010
11 Side: 11 av Miljøstyringsdokumenter Miljøprogram for prosjektering Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Programmet skal håndtere den miljøpåvirkning og miljørisiko som tidligere utredninger, blant annet konsekvensutredningen, har vist at følger utbyggingen og det ferdige anlegget, og på dette grunnlag anvise krav til og tiltak i prosjektering. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer, konsekvensutredningen og reguleringsplaner for prosjektet, Jernbaneverkets miljøhåndbok og miljørisikoanalyse for prosjektet. Det ble utarbeidet plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund - Espa 6 (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen). Denne er sammen med kommunedelplan 7 og retningslinjer for miljø i InterCity benyttet som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle kvalitetskrav og mål fra disse er videreført i miljøoppfølgingsplanen anleggsperioden (dette dokumentet) Se kapittel Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP). Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes foruten ytre miljøplan kommunedelplan og retningslinjer for Miljø InterCity først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalysen, miljørisikoanalysen og miljøbudsjett for InterCity-utbyggingen. Ved enkelte tilfeller (f.eks. totalentreprise) kan ansvar for utarbeidelse av detaljert MOP for byggeplanfasen og videre oppfølging bli tillagt totalentreprenør. Denne MOP skal være en del av kontrakten med totalentreprenøren. De definerte kvalitetskravene under hvert miljøtema i kapittel 3 kan da fungere som kvalitetskrav/funksjonskrav for endelig miljøløsning til totalentreprenøren driftsfasen For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være: Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder. Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av massestabilitet. Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm. Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og kommunen
12 Side: 12 av Lovkrav og rammebetingelser En liste over lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer som er benyttet i miljøoppfølgingsplanen er vist i kapittel 4. Da de ulike miljøtema henviser til ulike lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre nasjonale føringer er henvisning til disse vist under hvert miljøtema. Det er hovedsakelig referert til hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen nasjonal føring som gir grunnlag for de ulike kvalitetskravene i hvert kapittel. Det er videre i tabellene med tiltak referert til hvilket kvalitetskrav som er førende for de ulike tiltakene. Henvisningene kan da benyttes til å finne hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen føring som ligger til grunn for de ulike tiltakene. De fleste tiltak oppført i miljøoppfølgingsplanen er tiltak som skal/må gjennomføres av Jernbaneverket eller entreprenør, basert på lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer. Noen tiltak er merket med bør, og det er ikke avklart om tiltaket må gjennomføres. Aktuelle tiltak vil gjennomgås og vurderes videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget. Rammebetingelser skal vektlegges etter følgende prioritering: 1. Eksterne rammebetingelser til JBV a. Lover b. Forskrifter c. Nasjonale føringer 2. Eksterne rammebetingelser til prosjektet a. Fra Fylket b. Fra Kommunen 3. Jernbaneverkets rammebetingelser til prosjektet a. Styringsdokumenter 4. Prosjekteringsforutsetninger i prosjektet 2.8 Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer: Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Det vil bli etablert et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at kvalitetskrav og miljømål oppfylles. Miljøstyring: Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO eller tilsvarende. Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Entreprenørens miljøplan: Entreprenøren skal utarbeide en detaljert miljøplan for ytre miljø som skal synliggjøre hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter samt at alle miljøkrav i kontrakten blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll, rapporteringsrutiner og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav.
13 Side: 13 av 53 Systematisk miljøarbeid i bedriften: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Dette innebærer at følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. Systematisk miljøarbeid i kontrakten: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende må beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene. Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp. Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts og myndighetskrav. Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Dokumentasjon med planer: Entreprenøren skal utarbeide planer for ytre miljø som skal sendes til Jernbaneverket og kommunen. Aktuelle planer er beskrevet i kapittel 3 under de aktuelle miljøtema.
14 Side: 14 av 53 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK 3.1 Naturmiljø Kvalitetskrav (resultatmål) 1. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og rødlistearter (planter/dyr) registrert i området. 8 9, Hindre påkjørsel av vilt. 11, Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene. 4. Sårbare områder, viktige naturtypelokaliteter og viktige økologiske funksjoner ved anleggsområdene skal sikres mot skade Sikre kantvegetasjon og benytte stedegen vegetasjon langs vassdrag og ved revegetering av områder Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven angir en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Tilstand og problemstillinger Planområdet omfatter hele eller deler av ni naturtypelokaliteter, hvorav en utvalgt naturtype, hul eik ved Olstad (Kjellsvea). Seks av disse naturtypelokalitetene tillegges stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712, de tre øvrige har middels verdi. I tillegg vil søndre del av planområdet omfatte deler av et område som er vurdert som et særlig viktig viltområde (Borch og Nøkleby 1997), men som ikke er tatt inn i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). 8 LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ( ) 9 LOV Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 10 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven) 11 LOV Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 12 FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) ( ) 13 St.meld. nr 16 ( ) Nasjonal transportplan UEH-30-A Detaljreguleringsplan for Espa Sørli
15 Side: 15 av 53 Brenntjern er en naturtype med stor verdi. Effektene på Brenntjern er noe usikre. Arealet som reguleres til anleggssone inntil tjernet er imidlertid snevret inn så langt det lar seg gjøre. Det legges til rette for revegetering i en sone på 5 m nærmes tjernet og for å opprettholde dagens vannstand i tjernet etter at anlegget er ferdigstilt. Tre naturtypelokaliteter med middels verdi for naturmiljø antas også å bli mer eller mindre ødelagt pga. arealbeslag/gjenfylling. Tiltaket vil ødelegge eller gi betydelig forringelse av flere viktige naturmiljøer og -kvaliteter av stor verdi, samt noen med middels verdi. Flere andre lokaliteter antas å bli noe mindre påvirket. En viktig lokalitet for en art unntatt offentlighet vil bli ødelagt. Flere forekomster av rødlistede arter vil bli berørt av tiltaket. Det gjelder spesielt solblom (VU-sårbar) i beitemarka ved Kjellsvea, men også lavarten årelær (VU-sårbar) som er registrert sentralt i traseen. Flere andre rødlistede arter forekommer i plan- og influensområdet, og bidrar til verdien mht. naturmiljøet på denne strekningen. Plan- og influensområdet er vurdert til å ha «stor verdi» iht. kategoriene i Statens vegvesens håndbok V712. Etter innspill ved offentlig ettersyn er det befart ytterligere to lokaliteter for mulig påvisning av salamander, (O.Wold 2016). Det ble observert småsalamander ved en av lokalitetene sør for Helset. Traseen går i stor grad gjennom store sammenhengende skogområder med innslag av dyrka mark. Av hjortevilt er det først og fremst elg og rådyr som finnes i området, men hjort er også etablert sør i Stange og bestanden er økende. Av hensyn til beiteskader er elgstammen noe redusert gjennom rettet avskyting de senere årene. Det er relativt høy tetthet av rådyr på strekningen, spesielt i kulturlandskapet ved Tangen og nærmere Stange. Rødrev, grevling og hare finnes også i området. Det er ikke kjente ulverevir her, men enkelte streifulver vandrer gjennom området hvert år. Det varierer noe fra år til år hvorvidt det er gaupe i området. Det er ingen spesielt markerte vilttrekk på tvers av jernbanetraseen mellom Tangen og Sørli. Landskapet består for en stor del av sammenhengende skog med mindre innslag av dyrka mark Miljørisikovurdering (naturmiljø) Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i områder med verdifulle naturkvaliteter. Det er identifisert risiko for flere sårbare områder; sårbar flora ved Brenntjern, sårbar flora ved Kjellsvea, sårbar fauna i Måsåbekken og friluftsområdene ved Fururabben med tilgrensede jorder. I videre prosjekteringsarbeid må det fokuseres på å minimere inngrepet i naturtypelokaliteten ved Brenntjern, samt å sikre vannføringen og viktig kantvegetasjon i Måsåbekken. For Fururabben må det søkes etter løsninger som sikrer god sammenheng i naturlige ferdselslinjer. Måsåbekken er en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfase.
16 Side: 16 av 53 Det finnes en utvalgt naturtype (hul eik) i samme område. Denne ser ut til å kunne bevares. Det finnes også forekomst av en art som er unntatt offentlighet. Dennes sikres i samråd med en biolog. Stikkrenner og kulverter kan være et vandringshinder for fisk. Dette kan medføre reduserte gytemuligheter for fisken, og dermed en negativ påvirkning på fiskebestandene Tiltak (naturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 4 Det skal tas spesielt hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. 2 Hindre påkjørsel av vilt Vurdere fluktrampe for vilt. 3 Unngå at stikkrenner og kulverter blir et vandringshinder for fisk. 3 Sørge for tilstrekkelig vannføring i Måsåbekken i anleggsfasen. 3 God økologisk og kjemisk tilstand for berørte vannforekomster Oppfølging og ansvar I anleggsfasen skal det generelt tas hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. En art unntatt offentlighet vil kreve spesielle tiltak mht. naturinngrep i traseen mellom 106,0 km og 107,0 km. Avbøtende tiltak må utføres før anleggsstart, og tiltak må planlegges og gjennomføres i samråd med fagpersoner. Den rødlistede arten solblom forekommer i betydelig antall i naturbeitemark ved Kjellsvea. Plantene skal flyttes til egnet sted i nærområdet før anleggsarbeidet igangsettes. Ved påvist småsalamanderlokalitet inntil eksisterende adkomstveg sør for Helset bør inngrep, fylling eller tiltak som endrer hydrologien må unngås. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal bygges gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. Viltkryssinger (faunapassasjer) skal etableres i henhold til teknisk plan og prinsipper som er vist i formingsveilederen. Det skal legges til rette for revegetering av arealene på hver side av faunapassasjene ved Furnesbakken, Havreløkken, Nerlivegen og Jernsætervangen slik at det sikres et sammenhengende, naturlig vegetasjonsbilde i fremtidig situasjon. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Behov for fluktrampe(r) for vilt vurderes nærmere i byggeplanfasen. Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget. Veilederen skal følges i byggeplanfasen. Omlegging av Måsåbekken skal gjennomføres utenom gyteperioder, og det må sørges for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfasen. Etablering av vannkulverter for Måsåbekken skal utføres på en måte slik at tiltaket ikke er til hinder for at fisk kan gå opp i bekken. Utforming av omlagt bekkeløp skal ivareta gyte- og oppvekstområde for fisk. Prinsipper gitt i veileder fra Miljødirektoratet Slipp fisken fram! skal legges til grunn. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsarbeidet skal ikke være til hinder for at berørte vannforekomster skal kunne oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften. 15 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven).
17 Side: 17 av 53 4 Det skal tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter. 4 Inngrepet i naturtypelokaliteten ved Brenntjern skal minimeres. 4 Beredskap for å undersøke berørte områder for naturmangfold. 4 Utarbeide overvåkningsprogram 5 Utføre revegetering av områder med inngrep. Inngrep i naturområder og naturtypelokaliteter skal minimeres. Det gjelder lokalitet 2001 Tangenvika - Måsåbekken, 2003 Slåttsvea, 12 Øst for Furubakken, BN (138) på kartet. En hul eik ved Olstad/Kjellsvea har status som «utvalgt naturtype» og er markert med hensynssone i plankartet for å unngå inngrep ved utbygging av jernbanen. Det tillates ikke inngrep innenfor hensynssonen. Eika med nære omgivelser skal beskyttes fysisk i anleggsperioden. For friluftsområdene ved Fururabben med tilgrensede jorde må det søkes etter løsninger som sikrer god sammenheng i naturlige ferdselslinjer. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Ved anleggsarbeider langs Brenntjern skal det tas særlige hensyn til plante- og dyrelivet i tjernet og dets omgivelser. Tiltak ved Brenntjern for å skåne salamanderen, er å gjennomføre utfyllingen i randsonen på vinteren (utenfor ynglesesong). Entreprenør skal ha beredskap for å undersøke områder for naturmiljø i anleggsperioden og evt. utarbeide oppfølgende undersøkelser der det er nødvendig. Ved funn av sårbare arter/naturmiljø skal arbeidet stanses og byggherre/myndigheter varsles. Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i områder med verdifulle naturkvaliteter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal etableres et overvåkingsprogram for naturmiljø for anleggsfasen og driftsfasen. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene Anleggsområdene skal i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand så snart som mulig etter inngrepet. Øvrige arealer skal tilrettelegges for naturlig revegetering eller skal plantes til med skog etter avtale med grunneier. Beholde og reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke, blant annet langs vassdraget ved Måsåbekken og Labbelva. Ta vare på stedegne bunner i/ved Labbelva og legg tilbake etter anleggsfasen. Frøbank i naturområder tas vare på og legges tilbake på områder der de har de samme vekstbetingelsene for å klare seg. Frøbank fra skogsområder skal legges tilbake på massedeponi i skogsområder. Eksisterende kantvegetasjonen skal i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig- og botaniker kompetanse. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
18 Side: 18 av Landskap og visuelt miljø Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene Midlertidige inngrep skal begrenses i tid og areal til det som er fastsatt i reguleringsplanen, og gjøres så skånsomt som mulig Rammer og regelverk Plan- og bygningsloven ( 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av omgivelsene. Landskapskonvensjonen 17 stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Jernbaneverkets formingsveileder for InterCity Dovrebanen, UEH-00-A Nytt dobbeltspor Eidsvoll Hamar, skal følges. Formingsveilederen skal bidra til helhetlig utforming og optimal landskapstilpasning av jernbanen med tilhørende konstruksjoner og anlegg. Sideterrenget skal tilrettelegges for vegetasjonsetablering, innenfor rammene av sikkerhet langs banen og i tråd med beskrivelse i formingsveilederen. Et generelt krav, som gjelder for flere miljøtema, er at anleggsvirksomheten skal foregå innenfor de rammene som er gitt i reguleringsplanen, dvs. permanente jernbanearealer og midlertidige anleggsområder Tilstand og problemstillinger Nytt dobbeltspor mellom Espa og Sørli berører et variert landskap med ulike karaktertrekk. Ved Espa og Tangenhalvøya dannes et landskapsrom der Mjøsa/Tangenvika er en samlende vannflate. Landskapet rundt møter vannflaten med en variert strandsone der strender, knauser og svaberg avløser hverandre. Fra Tangenhalvøya og nordover er landskapet kupert med gran- og furukledte koller og åser som gradvis brytes opp av jorder og innmark nærmere tettstedet Tangen. Denne variasjon mellom skog- og jordbrukslandskap vedvarer fram til kryssingen med fv Videre nordover overtar skoglandskapet igjen. Generelt vil anleggsvirksomheten påvirke det visuelle miljøet i større grad enn driftsfasen. Både midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker, tekniske installasjoner mv vil kunne oppleves negativt av omgivelsene. Anleggsområdene skal begrenses i utstrekning så mye som mulig, men samtidig ha en utstrekning som sikrer sikker anleggsdrift mtp. SHA hensyn (målkonflikt). Riggområdet ved brukaret på Tangenhalvøya ligger i en eksponert strandsone. Bevaring av de visuelt fremtredende kollene og strandsonen - samt revegetering med stedegen vegetasjon er avgjørende for at tiltaket forankres til landskapet visuelt. Ved brukaret på Espa 16 LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 17 Den europeiske landskapskonvensjonen ( ) 18 Reguleringsbestemmelser for Dovrebanen Espa Sørli
19 Side: 19 av 53 vil strandsone, øvrig landskap og den småskala bebyggelsen preges av et storskala samferdselsanlegg. Fyllinga vest for Tangen sentrum vil skape en visuell barriere fra Tangen sentrum. Terrenget i fyllinga utformes slik at den visuelle barrieren reduseres. Ved riktig bruk av beplanting kan barrieren bli ytterligere dempet og fyllinga kan visuelt bli en del av det bakenforliggende skogsterrenget Miljørisikovurdering (landskap og visuelt miljø) Det er ikke funnet risiko som påvirker landskap og visuelt miljø i anleggsfasen, utover de inngrep som er forutsatt i reguleringsplan (midlertidig omdisponering av områder). Det forutsettes at grensene for anleggsområdene blir overholdt og at berørte områder blir satt i stand Tiltak (landskap og visuelt miljø) Krav Tiltak/krav 1 Holde orden i anleggsområdet. 1 Skjerme riggområder for innsyn, uønsket ferdsel på området og lysforrurensing fra området til berørte naboer. 1,2 Midlertidig anleggsområder, deponiområder og anleggsveier skal istandsettes og tilbakeføres til naturlig terreng/dagens bruk når anlegget er ferdig. 2 Avgrense anleggsområdet i utstrekning og tid. Oppfølging og ansvar Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsområder tillates inngjerdet. Riggområdet skjermes der det er aktuelt med gjerde og/eller beplantning. Unngå sjenerende lysforurensning. Lys fra riggområdet skal forsøkes stilles slik at det ikke virker sjenerende for naboer og omgivelser, samt brukerne av stier, veier, sykkel- og gangveier rett utenfor riggområdet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner og formingsveileder, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler som byggherren har inngått. Massedeponier og anleggsområder istandsettes innen to år etter at ny jernbane er tatt i bruk. Ved tilbakeføring av fylling i Mjøsa ved landkaret på Tangenhalvøya gis terrenget en naturlig utforming slik at det fremstår som et attraktivt naturområde for rekreasjon og friluftsliv. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Rigg- og anleggsområder avgrenses i utstrekning og tid, og merkes opp i kart og tegninger. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av Jernbaneverket.
20 Side: 20 av Kulturminner og kulturmiljø Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Kulturminner som blir berørt av anleggsvirksomhet, skal sikres, undersøkes og dokumenteres i tråd med Kulturminneloven og Riksantikvarens vedtak Inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, utover det som er avklart.19, 20 i reguleringsplanen, skal unngås 3. Det skal ikke bli noe skade på ikke frigitte kulturminner Rammer og regelverk Etter kulturminnelovens 3 må ingen, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Det er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette. Kulturminnelovens ( 9) setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging forårsaker inngrep i automatisk fredete kulturminner. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger fra før Registeret bygger på en landsomfattende registrering av hus, som ble satt i gang i 1970-åra. Riksantikvaren er ansvarlig for kontrollregistreringer, som blir gjennomfør med intervall på fem år Tilstand og problemstillinger Det er kulturminner fra forhistorisk tid og nyere tid som blir berørt av tiltaket. I planområdet på sørsiden av Mjøsa, ved Espa, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Men flere gårdstun med SEFRAK-registrerte bygninger, samt Pilegrimsleden, ligger innenfor planområdet. I planområdet på nordsiden av Mjøsa, fra Tangenhalvøya til Sørli, er det registrert automatisk fredete kulturminner. Flere av disse blir direkte berørt av tiltaket. Hedmark fylkeskommune gjennomfører registreringer iht. kulturminneloven 9 i planområdet, men rapportarbeidet er ikke ferdigstilt per 20. januar I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til middels verdi, med unntak av steinalderboplassene som ligger i strandsonen langs Viksvika og en lokalitet med aktivitetsspor fra bronsealder (fiskegjerde eller en katisse) på Vestgård, like nordvest for Brenntjennet. Disse er vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi, først og fremst på grunn av stor kunnskapsverdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er vurdert til liten og middels verdi, med unntak av kunstnerhjemmet Fredheim som er vurdert til stor lokal verdi. 19 LOV Lov om kulturminner (kulturminneloven) 20 St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan ICP-00-Q Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 22
21 Side: 21 av 53 Det er generelt mange kulturminner fra nyere tid i området, hovedsakelig bygninger, gamle stier og veifar. Disse kulturminnene forteller om gårdsutviklingen i nyere tid og det skal så langt som mulig søkes å bevare disse i størst mulig grad Miljørisikovurdering (kulturminner og kulturmiljø) Det er potensial for funn av automatisk freda og nyere tids kulturminner. Arkeologiske undersøkelser må gjennomføres. Det er viktig å ha en beredskap dersom hittil ukjente automatisk fredete kulturminner blir avdekket ved grave- og anleggsarbeider. I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier og anleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Anleggsfasen vil i større grad enn driftsfasen legge beslag på områder med kulturminneverdier. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs, og midlertidige tiltak vil gi like store negative konsekvenser som det permanente tiltak vil gi Tiltak (kulturminner og kulturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Automatisk fredete kulturminner som er frigitt skal utgraves av arkeolog. 1, 2 Kulturminner fra nyere tid kan sikres med justering av grensene for tiltak, og ved at en opprettholder historiske veglinjer 1, 2, 3 1, 2, 3 i kulturlandskapet. Inngrep i automatisk fredete kulturminner, inkludert sikringssone, skal unngås. Entreprenørene skal ha beredskap og følge fastsatte rutiner ved funn eller tvil om funn av kulturminner. 3 Riggområder, anleggsveier og deponiområder legges slik at de ikke forårsaker skader på ikke frigitte kulturminner. Oppfølging og ansvar Før iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminnene (ID nr. gitt i Reguleringsbestemmelsene). Det skal tas kontakt med Hedmark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av arkeologiske utgravinger kan fastsettes. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Dersom det ikke lar seg gjøre med justering av tiltak skal det gjøres en vurdering om berørte kulturminner kan dokumenteres eller flyttes til en annen egnet tomt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Registrerte automatisk fredete kulturminner, med sikringssone, skal være kartfestet og markert på tegninger før anleggsstart. Automatisk fredet kulturminne med id. nr er fredet iht. kulturminneloven. Det tillates ikke inngrep innenfor båndleggingssona. Kulturminnene med sikringssone skal sikres med midlertidige gjerder før anleggsstart for å unngå inngrep. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Entreprenør skal (ved funn eller tvil om funn) varsle byggherre og Hedmark Fylkeskommune eller deres representant dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatiske fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent. Arbeidet skal stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og arkeologisk kompetanse tilkalles. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Plassering detaljeres videre i byggeplanfasen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP)
(UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli En del av InterCity- utbyggingen 03B Komplett detalj- og reguleringsplan 03.03.2016 OD JMS JMS 02B Komplett detalj- og
DetaljerIC Espa Sørli Planforum Hedmark 2. desember 2015
IC Espa Sørli Planforum Hedmark 2. desember 2015 Reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane mellom Espa og Sørli i Stange kommune Ny trasé på strekningen Espa-Fv. 222 Norges lengste jernbanebru over Tangenvika
DetaljerKjøreplan. Møteleder : Hilde Marie Braaten
Kjøreplan Møteleder : Hilde Marie Braaten Velkommen v/anne Braaten 5 min Presentasjon av planforslaget v/jarle Kristian Tangen og Richard Limbodal (3D-pilot) 30 min Konsekvenser av planforslaget med hovedvekt
Detaljer2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert
ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELER REGULERINGSPLAN FOR RV. 3 GRUNDSET NORD AREALPLAN-ID 2015009 Bestemmelser datert: 04.03.2016 Vedtatt av kommunestyret, sak /16:...2016 Tilhørende dokumenter: - Planbeskrivelse
DetaljerPlanen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering
BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal
DetaljerUtbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP)
(UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset En del av InterCity- utbyggingen 03B Komplett detalj- og reguleringsplan
Detaljer1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:
LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-
DetaljerRv. 4 Sandvoll-Amundrud
Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerPLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen
PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste
DetaljerReguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune
REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal
DetaljerPlanbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune
REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Høringsutkast VÅLER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER
DetaljerVANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE
VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering.
DetaljerReguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune
Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området
Detaljer2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert
ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR RV. 3 GRUNDSET NORD AREALPLAN-ID 2016 _ Bestemmelser datert: 27.06.2016 Vedtatt av kommunestyret, sak /16:...2016 Tilhørende dokumenter: - Planbeskrivelse
DetaljerHolmestrand kommune. Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke. Tverrslag/rømningstunnel FIBO plan ID: Reguleringsbestemmelser 2.
Holmestrand kommune Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke Tverrslag/rømningstunnel FIBO plan ID:2010009 Reguleringsbestemmelser 2. gangsbehandling 18.05.2011 Vedlegg til Dok. nr.: UVB-53-A-16403 Jernbaneverket
DetaljerVANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU
VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 2011005. DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR UTVIDET MASSEDEPONI VED LANGEMYR
Statens vegvesen LARVIK KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR UTVIDET MASSEDEPONI VED LANGEMYR Dato for siste revisjon: 12.12.2014 Kommunestyrets godkjenning: Behandlinghistorikk:
DetaljerKOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)
KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3
DetaljerHolmestrand kommune. Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke. Tverrslag/rømningstunnel FIBO plan ID Reguleringsbestemmelser Offentlig ettersyn
Holmestrand kommune Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke Tverrslag/rømningstunnel FIBO plan ID 0702-2010-013 Reguleringsbestemmelser Offentlig ettersyn 24.02.2011 Vedlegg til dok. nr.: UVB-53-A-16403 Jernbaneverket
DetaljerReguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune
Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området
DetaljerPlanbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune
REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Grinder Noret x
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER
DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet
DetaljerDETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG
DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 25.11.2013 Dato for godkjenning av bygningsrådet
DetaljerDETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17
Vedlegg 2 Bestemmelser Anne Kjersti Løvstad, Statens vegvesen DETALJREGULERING Fv. 82 delstrekning A Sortland-Holmen Sortland kommune vesdtatt 15.06.2017 kommunestyresak 038/17 Region nord Midtre Hålogaland
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid/ varsel om endring av reguleringsplan for dobbeltspor Kleverud - Sørli, PlanID 303, jf. Planog bygningslovens
Til berørte parter 26.04.2018 Vår ref: 536944-01 Varsel om oppstart av planarbeid/ varsel om endring av reguleringsplan for dobbeltspor Kleverud - Sørli, PlanID 303, jf. Planog bygningslovens 12-14. I
DetaljerReguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.
DetaljerFauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru
Fauske kommune PlanID: 2015002 Dato: 07.03.2016 Dato for siste revisjon: 10.05.2016 Dato for kommunestyrets vedtak: Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru 1 GENERELT 1.1
DetaljerProsjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad
DETALJREGULERINGSPLAN Bestemmelser Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus PlanID : 01061056 Kommune: Fredrikstad Region øst Moss kontorsted 27. mai 2013 Dato for siste revisjon : Dato for
DetaljerForslag til reguleringsplanbestemmelser
Forslag til reguleringsplanbestemmelser Detaljreguleringsplan for plan 1902_1845 Reguleringsplan og konsekvensutredning Fv. 91 Breivikeidet bru Hov Dato: 20.04.2016 Dato for siste revisjon: 15.12.2016
DetaljerELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbestemmelser. Levanger kommune
ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT 960272 Reguleringsplan Planbestemmelser Sæter overgangsbru Levanger kommune 01A Revidert oversendelse Bane NOR 08.06.2017 INTIL JSS LiLun 00A Oversendelse
DetaljerPlanbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid
Innhold Planbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid 0123-2018-0001 1 Formålsparagraf... 2 2 Reguleringsformål... 2 2.1 Bebyggelse
DetaljerHøringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Utbedring Tranga. Rakkestad kommune
REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Rv. 111 Utbedring Tranga Rakkestad kommune Region øst Moss kontorsted Juni 2018 Innhold 1 Formålsparagraf... 3 2 Reguleringsformål... 3 2.1 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg
DetaljerReguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Vestfoldbanen parsell 5 Nytt dobbeltspor Holm - Holmestrand - Nykirke
Holmestrand kommune Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Vestfoldbanen parsell 5 Nytt dobbeltspor Holm - Holmestrand - Nykirke Holmestrand stasjon i fjell 1. gangs behandling Reguleringsbestemmelsene
DetaljerPLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 885 PASVIKVEIEN LANGVASSEID-SVANVIK
PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 885 PASVIKVEIEN LANGVASSEID-SVANVIK Dato for behandling i utvalg for plan og samferdsel Vedtatt i bystyret Under k-sak nr.. Formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER
DetaljerKjøreplan. Møteleder : Hilde Marie Braaten
Kjøreplan Møteleder : Hilde Marie Braaten Velkommen v/anne Braaten 5 min Presentasjon av planforslaget v/jarle Kristian Tangen og Richard Limbodal (3D-pilot) 30 min Konsekvenser av planforslaget med hovedvekt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato
DetaljerDetaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm
VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon
Detaljer«E6 Kolomoen Arnkvern»
«E6 Kolomoen Arnkvern» Byggeplan Hæhre prosj.nr: TEKNISK NOTAT Utarbeidet av: Dok.nr /Tema: NO-PL-03 Tittel: i Hamar Mindre reguleringsendring på strekningen Stange grense Åkersvika vegkryss Dato: Fra:
DetaljerPlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte
REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID 2017004 - Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte Planforslaget er datert: 24.04.2019 Dato for siste revisjon: 24.04.2019 Reguleringsplan datert:
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN
DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:
DetaljerRevidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap
Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE
PORSGRUNN KOMMUNE/STATENS VEGVESEN REGION SØR REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE Bystyrets egengodkjenning: 21.06.07, sak 47/07
DetaljerRv. 4 Sandvoll-Amundrud
Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.1.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.1.2019 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST
Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre
DetaljerELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbestemmelser Kopperå overgangsbru Meråker kommune
ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT 960272 Reguleringsplan Planbestemmelser Meråker kommune 01A Revidert oversendelse Bane NOR 22.05.2017 INTIL JSS LILUN 00A Oversendelse Bane NOR 05.05.2017
DetaljerFra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi
Velkommen! Fra Jernbaneverket: Olav Nordli, kommunikasjonsrådgiver (ordstyrer) Anne Braaten, prosjektsjef Jarle Tangen, prosjekteringsleder Gunnar Sletten, fagansvarlig Dagrun Mysen Kulbotten, grunnerverv
DetaljerPLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:
REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID: 0105 32009 Sarpsborg kommune HØRINGSUTGAVE Region øst Moss kontorsted 2016-01-29
DetaljerPlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune
REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID 2017004 Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune Planforslaget er datert: 03.12.2018 Dato for siste revisjon: Dato for vedtak
DetaljerDEL AV MERÅKERBANEN - HELL
STJØRDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN - DETALJREGULERING - Mindre endring DEL AV MERÅKERBANEN - HELL Plan ID: 2-033 B PLANBESKRIVELSE Dato for siste revisjon: 04.05.2011 MULTICONSULT Oppdrag: REGULERINGSPLAN
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014
DetaljerDetaljregulering planovergangstiltak Bjørånes gangsbehandling. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/24 Planutvalget
Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 21.05.2017 Referanse: 2016/875-6921/2017 Arkiv: 4/83 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf. 47458630 Detaljregulering planovergangstiltak Bjørånes - 1. -gangsbehandling
DetaljerHøringsutgave. Statens vegvesen PLANBESTEMMELSER. Fv. 115 Skjønnerød-Nordby. Våler kommune. Plan-ID: 0137/62
Høringsutgave Statens vegvesen PLANBESTEMMELSER Fv. 115 Skjønnerød-Nordby Våler kommune Plan-ID: 0137/62 Region øst Moss kontorsted 11.04.2019 Innhold 1 Formålsparagraf... 3 2 Reguleringsformål... 3 2.1
DetaljerRe kommune. Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke. Reguleringsbestemmelser 2. gangs behandling. Jernbaneverket
Re kommune Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke Reguleringsbestemmelser 2. gangs behandling 05.11.2010 Vedlegg til dok. nr.: UVB-53-A-17403 Jernbaneverket Re kommune Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan
DetaljerPlanbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune
REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: 2016003 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Kirkenær Åsnes grense.
DetaljerStatens vegvesen. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen omregulering på Verpen - kommentarer til merknader til planen
Statens vegvesen Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 SÆTRE Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Anne-Grethe Nordahl / 15/209265-21 Sverre Wittrup
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt: dd.mm.20åå Datert: Arkivsak: åå/xxx Gjennomføringsfrist:
REGULERINGSBESTEMMELSER 0217-20170002 Infrastruktur Svartskog Plantype: Detaljregulering Vedtatt: dd.mm.20åå Datert: 27.04.2018 Arkivsak: åå/xxx Gjennomføringsfrist: Mindre endring nr. 1 Vedtatt: dd.mm.20åå
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 21.01.2015
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. NOT_NAT001 Omregulering Tjernli - Fagnotat naturmangfold
KUNDE / PROSJEKT E6 Arnkvern-Moelv, Reguleringsplan Tjernli PROSJEKTNUMMER 10202670-004 PROSJEKTLEDER Andreas Hanssen Vang OPPRETTET AV Frode Løset KS Jannike Jensen Bettum DATO 16.05.2018 REV. DATO NOT_NAT001
DetaljerEIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan (detaljregulering), jf pbl 12-7, for Dovrebanen Kommesrud Kråkvål
EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan (detaljregulering), jf pbl 12-7, for Dovrebanen Kommesrud Kråkvål Planen er datert: 15.06.12, sist rev. Bestemmelsene er datert: 15.06.12, sist
DetaljerELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbestemmelser. Meråker kommune
ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT 960272 Reguleringsplan Planbestemmelser Kvernmoen overgangsbru Meråker kommune 03A Revidert oversendelse Meråker kommune 14.12.2017 INTIL JSS LiLun 02A
DetaljerPLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN
PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og
DetaljerPlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN
7986/2015 Ørland kommune PlanID 1621 2013 04 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV 245 - UTHAUGSVEIEN REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for
DetaljerDetaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm
VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2004003 Arkivsak: Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon av plankart
DetaljerDETALJREGULERING FV. 98 LEAIBBOSJOHKA RÁTTOVUOTNA/SMALFJORD
DETALJREGULERING FV. 98 LEAIBBOSJOHKA RÁTTOVUOTNA/SMALFJORD DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Nasjonal arealplan-id: 20252015001 Planforslaget er datert: 20.07.2017 Offentlig ettersyn
DetaljerLIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV.285 ASDØLA BRU
LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV.285 ASDØLA BRU 1. FORMÅLET MED PLANEN Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 12.02.2019. 1-1. Planens formål Hensikten med planen er å regulere
Detaljer1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING
1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING Dato: 30/12/2013 Revidert: 12/03/2014 Vedtatt: 1.1 Plantype Planen er en detaljregulering etter Plan og bygningslovens 12 3 1.2 Formål Reguleringsplanen skal legge
DetaljerDETALJREGULERING NERDALEN AVLØPSRENSEANLEGG
BESTEMMELSER Arkivsaksnummer: Plan ID: R_281 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjenning av kommunestyret: Bestemmelsene gjelder for området som på plankartet er vist med reguleringsgrense.
DetaljerMiljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark. Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene
Miljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene 1.11.2018 Vegprosjektet E18 Rugtvedt Dørdal Oppstart juni 2017, åpning des 2019. 16,5 km 4 felts
DetaljerMandal kommune PLAN ID 1002_ Revidert Dato:
Detaljreguleringsplan for E39 Søgne øst Mandal øst Reguleringsbestemmelser Detaljregulering 02.02.2017, revidert 07.06.2017 1 Planens hensikt Planens hensikt er regulering av E39 som fire felts motorvei
DetaljerReguleringsplan Fana gnr 96, Fanavegen Fv 546 ved Kirkevoll skole, undergang Plan ID Reguleringsbestemmelser BERGEN KOMMUNE
BERGEN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FANA. KIRKEVOLL. GNR.96. BNR.28 M.FL. FANAVEGEN X KROKEIDEVEGEN, TRAFIKKSIKRING. PLAN ID 62470000 jf. plan- og bygningslovens 12 7 Plan ID: 62470000 Saksnr. 201128064 Dato:
DetaljerDETALJREGULERING. VEDLEGG 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning D. Reinsnes-Forfjord
VEDLEGG 2 Bestemmelser Anne Kjersti Løvstad, Statens vegvesen DETALJREGULERING Fv. 82 delstrekning D Reinsnes-Forfjord Sortland kommune vedtatt 15.06.2017 kommunestyresak 039/17 Andøy kommune Region nord
DetaljerPLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta
PLANBEKRIVELE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta Forord Dette detaljreguleringsplanforslaget er utarbeet av Arendal kommune ved planavdelingen på forespørsel fra avd. for kommunalteknikk.
Detaljerplan til vedtak PLANBESTEMMELSER E6 Vuolmmašjohka bru med tilstøtende veger Porsanger kommune Region nord Vadsø kontorsted
D PLANBESTEMMELSER plan til vedtak Norge i bilder E6 Vuolmmašjohka bru med tilstøtende veger Porsanger kommune Region nord Vadsø kontorsted REGULERINGSBESTEMMELSER for E6 Vuolmmašjohka bru med tilstøtende
DetaljerPORSGRUNN KOMMUNE/STATENS VEGVESEN REGION SØR
PORSGRUNN KOMMUNE/STATENS VEGVESEN REGION SØR REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE Dato for siste revisjon: 30.06.08 Bystyrets egengodkjenning:
DetaljerBESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076
BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Forfatter: Forslagsstiller til planforslag: Dato: 01.02.2017 Reguleringsplan Garasjeanlegg Jernbanegata Plan ID 1719_2016016 Agraff AS Levanger kommune SAMMENDRAG MED
DetaljerReguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400
Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR «Rv.23 Oslofjordforbindelsen Hurum grense - Vassum»
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR «Rv.23 Oslofjordforbindelsen Hurum grense - Vassum» FROGN KOMMUNE Plan nr. 103-0200 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon
DetaljerREGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24
REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede
DetaljerForholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding
1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,
DetaljerHvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?
Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan
DetaljerKonsekvensutredning Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski
Konsekvensutredning Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski AGENDA: -Velkommen -Follobanens trasé -3D-video -Konsekvensutredning -Miljøbudsjett Terje Vegem 26. mai 2011 Follobanen Oslo-Ski FLERE TOG RASKERE TOG
Detaljermulticonsult.no E6 Gyllan-Røskaft Reguleringsplan
E6 Gyllan-Røskaft Reguleringsplan Agenda Oppsummering av tidligere vurderinger Presentasjon av planen med film og kart Tiltak og konsekvenser Gjennomgang av modell med mulighet for spørsmål 2 Planområdet
DetaljerDETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1)
DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID 108-2016_FIGS1) FORSLAG TIL BESTEMMELSER HØRINGSUTKAST Dato for siste revisjon: 24.05.2017 Dato
DetaljerAVTALE ETTERBRUK M.V. AV NEDLAGT JERNBANE FOR STREKNINGEN ESPA SØRLI
AVTALE OM ETTERBRUK M.V. AV NEDLAGT JERNBANE FOR STREKNINGEN ESPA SØRLI mellom Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar Org.nr: 971 033 533 og Stange kommune Postboks 214, 2336 Stange Org.nr: 970 169 717
DetaljerBråten bru. PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14
PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Områderegulering for E18 Tvedestrand Arendal Vedtatt: 10.6.2014 Planident: 914_135 Bråten bru Tvedestrand kommune
DetaljerRv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler
R EG U LE R I N G S PL A N Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler Hp 05 km 0,5-11,5 Modum TEKNISKE DATA Fra profil: 900-11500 Dimensjoneringsklasse: S5 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 9150 Region
DetaljerBefaring Hamar 2. mars 2017 Kommunedelplan Intercity Sørli-Brumunddal Anne Karin Torp Adolfsen, Fylkesråd
Befaring Hamar 2. mars 2017 Kommunedelplan Intercity Sørli-Brumunddal Anne Karin Torp Adolfsen, Fylkesråd Bestillinga fra departementet Hva fylkeskommunen har valgt å anbefale og hva Fylkeskommunen er
DetaljerPLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen
Detaljregulering for fortau Trolldalen Tangen Nasjonal planid: 01061173 PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen (Kilde: Sweco Norge AS) Reguleringsbestemmelsene
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerPLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI
STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Sist revidert: 04.09.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Plankart sist revidert: 30.01.2013 Planen opphever
DetaljerPLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM Plan id: Trondheim kommune: r20130015 Planforslaget er datert: 10.09.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene:
DetaljerPLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører
STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Planen opphever del av/plan nr Sist revidert: Plankart sist revidert:
DetaljerPlanbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune
Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo
DetaljerMasseuttak og -deponi på Drivenes
TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert
DetaljerPlanbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien
Nasjonal planid: 01061155 Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien (Kilde: Kartinnsyn, Fredrikstad kommune) Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Fredrikstad bystyre +
Detaljer