Tilstandsrapport for bergensskolen 2015/2016 kvalitetsmelding for grunnskolen

Transkript

1 Byrådssak 317/16 Tilstandsrapport for bergensskolen 2015/2016 kvalitetsmelding for grunnskolen LIGA ESARK Hva saken gjelder: I 2004 vedtok bystyret i Bergen at det skulle legges frem årlige kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Byrådet har som følge av vedtaket utarbeidet omfattende kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Meldingene har omfattet både «tellinger og fortellinger» og vært en tilstandsrapport som har vist status og utfordringer i bergensskolen, og på den måten lagt grunnlaget for en årlig debatt i bystyret i Bergen om bergensskolens innhold og kvalitet. Senere vedtok Stortinget at alle kommuner skulle legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, der det ble slått fast at den årlige tilstandsrapporten minimum skulle omhandle frafall, læringsresultater og læringsmiljø. Til dette formålet utarbeidet utdanningsdirektoratet et verktøy som kan benyttes som mal for utarbeiding rapporten. Å utarbeide en kvalitetsmelding er ressurskrevende, og byrådet har derfor to ganger tidligere (for 2010 og 2014) brukt Utdanningsdirektoratets mal til å utarbeide en enklere tilstandsrapport, basert på de obligatoriske indikatorene som ligger i Utdanningsdirektoratets mal. Tilstandsrapporten oppfyller opplæringslovens krav til rapportering, men er mindre omfattende enn de tradisjonelle kvalitetsmeldingene som har vært utarbeidet for bergensskolen. Byrådet har også for skoleåret 2015/2016 valgt å bruke direktoratets mal til å lage en tilstandsrapport. Dette med bakgrunn i at byrådsavdelingen dette året har hatt andre større og ressurskrevende planarbeider i prosess, som skolebruksplan, barnehagebruksplan, idrettsplan og ny kvalitetsutviklingsplan for skole. En medvirkende årsak er også at det i ny kvalitetsutviklingsplan Sammen for kvalitet læring, som bystyret skal behandle parallelt med tilstandsrapporten, er gjort en overordnet analyse av status og utfordringer i bergensskolen. Kvalitetsutviklingsplanen angir følgelig også langsiktige strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Sett i sammenheng med at ny kvalitetsutviklingsplan leveres samtidig, og at det der er foreslått strategier og tiltak for å møte bergensskolens utfordringer framover, inviteres bystyret derfor kun til å ta tilstandsrapporten til orientering. Tilstandsrapporten kan sees som et supplement til analysen som gjøres i kvalitetsutviklingsplanen, og gir detaljerte data for skoleåret 2015/2016, men inneholder ikke forslag til strategier og tiltak. Årets tilstandsrapport er utvidet med enkelte tema og indikatorer som ikke er obligatoriske, men som bystyret etterspurte forrige gang det ble levert en tilstandsrapport. Ikke alle merknadene er tatt til følge her, fordi noe av det bystyret etterspurte vil omtales i andre saker som Skolebruksplan og kommende bystyresak om SFO. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i bystyresak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar Tilstandsrapport for bergensskolen 2015/2016 til orientering. Dato: 13. september 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett 2

3 Saksutredning: 1 Bakgrunn I 2004 vedtok bystyret i Bergen at det skulle legges frem årlige kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har som følge av vedtaket utarbeidet omfattende kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Meldingene har omfattet både «tellinger og fortellinger» og vært en tilstandsrapport som har vist status og utfordringer i bergensskolen, som har omfattet både «tellinger og fortellinger», og på den måten lagt grunnlaget for en årlig debatt i bystyret i Bergen om bergensskolens innhold og kvalitet. Senere vedtok Stortinget at alle kommuner skulle legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, der det ble slått fast at den årlige tilstandsrapporten minimum skulle omhandle frafall, læringsresultater og læringsmiljø. Til dette formålet utarbeidet utdanningsdirektoratet et verktøy som kan benyttes som mal for utarbeiding rapporten. Å utarbeide en kvalitetsmelding er ressurskrevende, og BBSI har derfor to ganger tidligere (for 2010 og 2014) brukt Utdanningsdirektoratets mal til å utarbeide en enklere tilstandsrapport, basert på de obligatoriske indikatorene som ligger i Utdanningsdirektoratets mal. Tilstandsrapporten oppfyller opplæringslovens krav til rapportering, men er mindre omfattende enn de tradisjonelle kvalitetsmeldingene som har vært utarbeidet for bergensskolen. Byrådet har også for skoleåret 2015/2016 valgt å bruke direktoratets mal til å lage en tilstandsrapport. Dette med bakgrunn i at byrådsavdelingen dette året har hatt andre større og ressurskrevende planarbeider i prosess, som skolebruksplan, barnehagebruksplan, idrettsplan og ny kvalitetsutviklingsplan for skole. En medvirkende årsak er også at det i ny kvalitetsutviklingsplan Sammen for kvalitet læring, som bystyret skal behandle parallelt med tilstandsrapporten, er gjort en overordnet analyse av status og utfordringer i bergensskolen. Kvalitetsutviklingsplanen angir følgelig også langsiktige strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Sett i sammenheng med at ny kvalitetsutviklingsplan leveres samtidig, og at det der er foreslått strategier og tiltak for å møte bergensskolens utfordringer framover, inviteres bystyret derfor kun til å ta tilstandsrapporten til orientering. Tilstandsrapporten kan sees som et supplement til analysen som gjøres i kvalitetsutviklingsplanen, og gir detaljerte data for skoleåret 2015/2016, men inneholder ikke forslag til strategier og tiltak. Årets tilstandsrapport er utvidet med enkelte tema og indikatorer som ikke er obligatoriske, men som bystyret etterspurte forrige gang det ble levert en tilstandsrapport. Ikke alle merknadene er tatt til følge her, fordi noe av det bystyret etterspurte er dekket/vil omtales i andre saker som Skolebruksplan og kommende bystyresak om SFO. 2 Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren lærertetthet viser gjennomsnittlig lærertetthet. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Målet omtales ofte som gruppestørrelse 1. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, 3

4 hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Begge målene på lærertetthet er heftet med noe usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Bergen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode 4

5 Diagrammet viser at i Bergen har lærertettheten på trinn blitt høyere i løpet av de siste årene. Det vil si at elevgruppene i snitt har blitt mindre. I de andre store byene ser man ikke samme utvikling, der har gruppestørrelsen på trinn økt noe de siste tre årene. Bergen har i snitt en høyere lærertetthet på barnetrinnet enn de andre store byene som det er naturlig å sammenligne seg med. I Oslo var den 15,8, Trondheim 14,9 og Stavanger 15,0 (skoleåret 2015/2016). 1 Det har vært både en kommunal og statlig satsing for å øke lærertetten for de yngste elevene og dermed styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Fra høsten 2015 ble det tildelt øremerkede statlige midler for å øke lærerinnsatsen på trinn, denne tildelingen økte noe fra høsten Midlene blir i Bergen i hovedsak fordelt til levekårsutsatte skoler (38 årsverk), men også til skoler med nyankomne innvandrere på trinn (10 årsverk). Den kommunale satsingen innenfor tidlig innsats har gått over flere år. I Bergen kommune hadde satsingen et budsjett på 10 mill. kr. i 2014, 2015 og Midlene har gått til styrking av lærerressurser i form av 2 timer i uken pr. klasse fra jul i 1. klasse til jul i andre klasse. Det har også fulgt med veiledning og kompetanseheving av de lærerne det gjelder. Lærertettheten på trinn har derfor økt i Bergen, som tabellen under viser. Fra elevgrupper med en gjennomsnittsstørrelse på 15.2 skoleåret 2011/2012 til 14, 7 skoleåret 2015/2016. Utvikling i lærertetthet, gruppestørrelse 1, Bergen 2012/ / / / / / /2016 Gjennomsnittlig 15,2 15,3 14,7 15,0 14,7 gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn. Gjennomsnittlig 15,3 14,8 14,5 14,8 14,8 gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,3 16,6 16,6 16,2 16,3 Kilde: GSI På ungdomstrinnet har Bergen den laveste lærertettheten av storbyene, det vil si de største elevgruppene, med et snitt på gruppestørrelse på 16,3, mens Trondheim, Stavanger og Oslo har hhv. 14,4, 16,0 og 15,7 (skoleåret 2015/2016). Lærertettheten i det som betegnes ordinær undervisning trinn (gruppestørrelse 2) var i Bergen 18, 4. I Oslo var den 20,5, i Trondheim 18,1 og i Stavanger 19,0 (skoleåret 2015/2016). Også her har gruppestørrelsen blitt noe mindre i snitt hvis en ser på de tre siste årene. Utvikling i lærertetthet, gruppestørrelse 2, Bergen 2012/ /2016: 2011/ / / / / ,0 19,0 18,7 18,8 18,4 Lærertetthet ordinær undervisning, Kilde: Skoleporten Omfordeling av lærerressurser på bakgrunn av levekår 1 Kommunegruppe 14 viser et snitt av Bergen, Trondheim og Stavanger. Oslo er ikke med i denne gruppen. 5

6 Studier av forholdet mellom lærertetthet og læringsutbytte gir ikke entydige resultater, og resultatene er til tider motstridende. Noe forskning viser imidlertid at økt lærertetthet kan være gunstig for elever som er faglig svake og for elever med foreldre som har en lav sosioøkonomisk status. Det har over flere år vært gjort en omfordeling av lærerårsverk i Bergen kommune på bakgrunn av levekår. Fra august 2016 ble ytterligere ½ prosent trukket fra elevressursen skolene tildeles, og omfordelt til skoler som ligger i områder med levekårsutfordringer. Denne siste omfordelingen utgjør 12 årsverk. De statlige midlene det refereres til foran kommer i tillegg til disse. Til sammen er det nå 62 ½ årsverk som tildeles skoler i levekårsutsatte områder. 3 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring, og elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til læringsmiljøindekser som ligger i Skoleporten. Læringsmiljøindeksene som videre omtales her er obligatoriske å ha med i tilstandsrapporten. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. Bergen kommune skoleeier 7.trinn Sammenlignet geografisk 6

7 Bergen kommune skoleeier 10. trinn, Sammenlignet geografisk 3.1 Støtte fra lærerne En god relasjon til læreren har betydning for elevers lærelyst, og en støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte for eleven. Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Spørsmål som inngår i læringsmiljøindeksen "støtte fra lærerne": Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen Opplever du at lærerne dine behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne. Elevundersøkelsen viser at bergenselevene opplever god støtte fra lærerne. På 7. trinn er det en noe bedre score for bergenselevene på denne indeksen enn de to foregående årene, mens på 10. trinn er resultatene lik scoren fra skoleåret 2015/2016. Guttene opplever jevnt over en noe bedre støtte enn jentene både på 7. og 10. trinn. 7

8 Den årlige foreldreundersøkelsen i regi av Bergen kommune behandler også dette temaet. En av påstandene som foreldre/foresatte skal ta stilling til er «Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner». Foreldrene gir i sine svar god tilslutning til denne påstanden, og foreldreundersøkelsen viste en positiv utvikling for dette utsagnet fra I skolen har en særlig i arbeidet med Leselos og Regnebyen vektlagt betydningen av positive relasjoner til elevene, sammen med det å ha blikk for den enkelte elevs situasjon, vise respekt ovenfor eleven, gi eleven tro på egne forutsetninger og gi verdsettende tilbakemeldinger. 2 Dette er gjort i sammenheng med utvikling av god klasseledelse som en støtte for programmene. Loddefjord skole Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon 3.2 Vurdering for læring Vurdering har stor innvirkning på elevenes og lærlingenes læring, og en god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Spørsmålene i elevundersøkelsen er knyttet til de prinsippene som ligger til grunn for den statlige satsingen "Vurdering for læring" som har gått over flere år. I indeksen vurdering for læring inngår følgende spørsmål: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Diagrammet viser at på 7. trinn ligger Bergen likt med kommunegruppe 14, Hordaland og nasjonalt snitt, mens på 10. trinn er scoren for Bergen lik den i de andre store byene og i Hordaland. På 7. og 10. trinn har guttene og jentene en relativt lik opplevelse av vurderingspraksisen, mens det er en markant forskjell mellom gutter og jenter på 10. trinn der guttene svarer mer positivt på hvordan de opplever vurderingspraksisen enn jentene. Gjeldende kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen 3 fremhevet vurdering som et pedagogisk fagfelt som en viktig støttefunksjon i det pedagogiske arbeidet. Fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har laget beskrivelser av sammenhengen mellom vurdering som støttefunksjon og gjeldende kvalitetsstandard for lesing og regning, og et stort antall skoler har hatt fokus på vurdering som støtte for leseutvikling og regneutvikling gjennom programmene Leselos og Regnebyen. Vurdering har også vært tema i kvalitetsoppfølgingen av skolene, og det har i perioden vært arbeidet med å utvikle 2 Fagplan Leselos, Regnebyen 3 Sammen for kvalitet 2012/ /2016 8

9 vurderingspraksis for at elever i større grad skal være aktivt deltakende i egen læringsprosess og vurdere egen læring og strategier. Allikevel er «Vurdering for læring», sammen med «Elevdemokrati og medvirkning», de to obligatoriske indeksene fra elevundersøkelsen der scoren er lavest. Dette gjelder ikke bare Bergen, men også resten av landet. 3.3 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Opplevelse av læringskulturen er for bergenselevene tilnærmet eller lik den i kommunegruppe 14, Hordaland og resten av landet. Både på 7. og 10. trinn er scoren hos guttene høyere enn hos jentene. Fagavdelingen i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har over flere år støttet skolene i arbeidet med et godt læringsmiljø gjennom veiledning i klasseledelse og gjennom arbeid med det psykososiale miljøet ved skolene. 3.4 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen er laget på bakgrunn av følgende spørsmål: Får du lekser som du greier å gjøre på egenhånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Loddefjord skole Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon Elevene i Bergen opplever samme grad av mestring som kommunegruppe 14, Hordaland og nasjonalt, og opplevelsen av mestring er relativt lik på 7. og 10. trinn. På 7. trinn opplever jenter og gutter lik grad av mestring, men på 10. trinn opplever guttene mestring i større grad enn jentene. Forskjellene her er relativt store. Sett i sammenheng med kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, og fokuset på at gutter generelt oppnår lavere karakterer enn jenter er det interessant at gutter på tiende trinn jevnt over opplever både mer støtte fra lærerne, at vurderingspraksisen og læringskulturen er bedre, og at de opplever markant bedre mestring enn jentene. 9

10 3.5 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Spørsmålene som inngår i indeksen er: Er elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? På 7. trinn er resultatene for Bergen lik fjorårets, men på 10. trinn er opplevelsen av elevdemokrati og medvirkning samlet sett litt bedre enn forrige skoleår. Elevdemokrati og medvirkning er en av de indeksene som får lavest score i elevundersøkelsen. Det gjelder ikke bare for Bergen, men også for resten av landet, resultatene fra Bergen er lik de andre store byene, Hordaland og nasjonalt. Det er særlig spørsmålet «Er elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene» som får lav score, mens spørsmålet om det blir lagt til rette for elevrådsarbeid får relativt høy score. Dette gjelder både på 7. og 10. trinn. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir rammer og føringer for elevmedvirkning og medbestemmelse. Elevene skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring, og ha mulighet for å forstå og påvirke egen læring for å kunne utvikle egne læringsstrategier. I Bergen har en særlig arbeidet med dette innenfor programmene Leselos og Regnebyen. Elevene har også deltatt på et mer overordnet nivå når det gjelder medvirkning på skolenes arbeid med fag og sosial kompetanse ved at elevrådene har hatt en aktiv rolle i de årlige kvalitetsoppfølgingene. Fagavdelingen holdt også skoleåret 2015/2016 kurs for elevrådene i forbindelse med kvalitetsoppfølgingsmøtene på skolene, og elevrådskursene har vist seg å ha stor betydning for elevens bidrag i møtet. Et velfungerende elevråd er viktig for å sikre demokratiopplæring og elevmedvirkning. Fagavdelingen ved BBSI har bedt skolene lage gode rutiner for å ivareta elevenes rett til medvirkning til egen skolehverdag da faget elevrådsarbeid ikke finnes lengre, det ble avviklet da valgfag ble innført på ungdomstrinnet. Det skal settes av tid til elevrådsarbeid, og det inkluderer for- og etterarbeid i hel klasse, tid som skal tas fra de ordinære undervisningstimene. Kurset som ble holdt i forbindelse med kvalitetsoppfølgingen for elevrådene inneholdt også en del om elevrådsarbeid generelt. Bergen kommune har videre en egen elevrådshåndbok som er utarbeidet i et samarbeid mellom Ungdommens bystyre og BBSI ved Fagavdeling barnehage og skole. 3.6 Mobbing Bergen kommune har en målsetting om å ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og annen krenkende atferd, og byrådet vil i kommende periode legge fram en handlingsplan mot mobbing med anbefalinger om hvordan arbeidet kan organiseres og styrkes. Elevundersøkelsen synliggjør at de fleste elevene trives i bergensskolen. Også foreldreundersøkelsen bygger opp under dette, der er de høyest vurderte utsagnene de som er knyttet til barnets trivsel på skolen, blant annet spørsmålet om foreldrene opplever at skolen jobber for å begrense mobbing. Det er allikevel elever i bergensskolen som ikke trives, og som opplever mobbing og krenkelser i skolehverdagen. 10

11 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. I elevundersøkelsen er det et spørsmål som ligger bak indikatoren «Mobbing på skolen»: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Diagrammet foran viser at Bergen er på nivå med de andre store byene, Hordaland og nasjonalt. Det er ingen endringer på resultatene fra forrige år, hverken på 7. eller 10. trinn, og heller ingen forskjeller på resultatene for gutter og jenter. Andel elever som har opplevd mobbing Elevundersøkelsen viser også hvor stor andel av elevene som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)(periode ): Bergen Kommunegruppe 14 Hordaland Nasjonalt 7.trinn 4,1 % 4,2 % 4,7 % 4,5 % 10.trinn 4,0 % 3,8 % 3,7 % 4,2 % Både på 7. og 10. trinn viser tallene en liten nedgang de siste tre årene. Den samme tendensen kan man se i resten av landet. Alle bergensskolene er pålagt av bystyret å arbeide aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Skolene har sosial læreplan, handlingsplan mot mobbing, samhandlingsplan eller tilsvarende. Skolene med ungdomstrinn (ungdomsskoler og kombinerte skoler) skal benytte et forskningsbasert program godkjent av Utdanningsdirektoratet. Dette ble forankret i budsjettet i skoler bruker Olweusprogrammet. 13 ungdomsskoler, 9 kombinerte skoler og 4 barneskoler (23 ungdomstrinn og 13 barnetrinn). Olweus sin egen undersøkelse fra våren 2015 viste at 18 måneder etter programstart var andelen elever på 4. til 7. trinn som rapporterer å ha blitt mobbet redusert fra 11,5 prosent til 9,0 prosent (blant de som bruker Olweusprogrammet). Når det gjelder andelen elever som sier at de har mobbet andre, var andelen redusert fra 4,1 prosent til 1,6 prosent. Olweus sin undersøkelse viste også en klar reduksjon av mobbing på ungdomstrinnet (blant bergensskolene som bruker programmet), men her var reduksjonen noe svakere enn på barnetrinnet, med en reduksjon fra 6,3 prosent til 5,3 prosent. Av antall elever som mobber andre var det en reduksjon fra 2,5 prosent til 2,1 prosent. De øvrige skolene med ungdomstrinn som ikke bruker Olweus, og en del barneskoler, bruker andre programmer som for eksempel Zero og PALS. Sosial kompetanse/psykososialt miljø har over flere år vært en del av kvalitetsoppfølgingen. Det er utarbeidet en kvalitetsstandard for sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø. I forbindelse med heldagsmøtene i kvalitetsoppfølgingen våren 2016 var det et eget møte der FAU og elevrådsrepresentanter drøftet og vurderte «sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø» ved skolen sammen med skolens ledelse og representanter for lærene. På forhånd hadde FAU gjennomgått elevundersøkelsen og brukerundersøkelsen. Vurderingskonklusjonen fra møtet ble overlevert kvalitetsoppfølgingsmøtet. På halvdagsmøtene i kvalitetsoppfølging kunne skolene velge elevenes psykososiale miljø som tema, med vekt på oppfølging av 9a-3 i opplæringsloven. 11

12 4 Resultater Her vil følgende resultater synliggjøres: nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, kartleggingsprøver i lesing og regning, karakterer i norsk, matematikk og engelsk og grunnskolepoeng. Resultatene er sammenlignet med nasjonale resultater, Hordaland og gjennomsnittet i kommunegruppe 14, som er Trondheim, Stavanger og Bergen. Der det er satt egen lokale målsettinger (gjelder lesing og regning) vil disse bli oppgitt. 4.1 Nasjonale prøver Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Loddefjord skole Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Lesing og regning har over flere år vært satsingsområder i bergensskolen. Bergen kommunes lokale mål for lesing og regning var skoleåret 2015/2016 satt til 5 % over nasjonalt snitt, dvs. 53 skalapoeng. 4 Engelsk har ikke vært et eget satsingsområde i Bergen. Det har derfor ikke vært satt lokal mål for dette faget Nasjonale prøver 5. trinn Tabellen under viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng, nasjonale prøver på 5. trinn. Det nasjonale snittet er satt til 50 skalapoeng. Bergen Stavanger Trondheim Oslo Hordaland Nasjonalt Kvalitetsstandard (lokalt mål) Lesing Regning Engelsk Bergen kommune har ikke kvalitetsstandard i engelsk Bergen kommunes lokale mål for lesing og regning var skoleåret 2015/2016 satt til 5 % over nasjonalt snitt, dvs. 53 skalapoeng. 5 Resultatene for Bergen ligger på nasjonalt snitt for engelsk og litt over nasjonalt snitt for lesing og regning. Bergenselevene scorer svært jevnt for de to kompetansene/ferdighetene lesing og regning som 4 Mål satt i kvalitetsstandard for lesing og regning 5 Mål satt i kvalitetsstandard for lesing og regning 12

13 prøvene måler. Resultatene i lesing og regning er stabile i forhold til For engelsk er resultatene ett skalapoeng svakere enn i Samlet scorer bergenselevene noe svakere enn elevene fra Stavanger og Oslo. Oslo skiller seg ut med bedre resultater enn andre i denne sammenligningen, men fritaksprosenten i Oslo er noe høyere enn for de andre, slik at en kan anta at resultatene for Oslo ville nærmet seg de andre med samme fritaksprosent. For Bergen er fritaksprosenten svakt minkende, men noe høyere enn for Trondheim. Andelen «ikke deltatt» er svært lav i Bergen. Dette tyder på at skolene gjennomfører prøvene på forsvarlig vis med god sikring. Hvis en sammenligner skalapoeng hos jenter og gutter på 5. trinn ser en at jentene scorer noe bedre enn guttene på lesing. Denne forskjellen forsterker seg til 8.trinn. I engelsk scorer guttene og jentene likt, mens i regning har guttene bedre resultater. Skalapoeng nasjonale prøver 5. trinn, gutter/jenter, Bergen Engelsk Lesing Regning Jenter Gutter Nasjonale prøver 8. trinn Tabellen under viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng, nasjonale prøver på 8. trinn. Det nasjonale snittet er satt til 50 skalapoeng. Bergen Stavanger Trondheim Oslo Hordaland Nasjonalt Kvalitesstandard (lokalt mål) Lesing Regning Engelsk Bergen kommune har ikke kvalitetsstandard i engelsk Bergen kommunes lokale mål for lesing og regning var skoleåret 2015/2016 satt til 5 % over nasjonalt snitt, dvs. 53 skalapoeng. 6 Resultatene for Bergen ligger nær eller litt over nasjonalt snitt. På 8. trinn er resultatene for bergenselevene samlet høyere i 2015 enn i 2014 for ferdighetene lesing og regning og for faget engelsk. Forskjellen er 1 skalapoeng. Dette kan virke som en liten framgang, men beregningen er gjort for et svært stort antall elever, og det skal dermed mange enkelt-forbedringer til for å flytte et snitt-tall. På 9. trinn er det ingen endringer fra 2014 til 2015 i lesing og regning. Det er ikke nasjonale prøver i engelsk på 9. trinn. Samlet scorer bergenselevene svakest av de fire storbyene som er sammenlignet. Oslo skiller seg ut med bedre resultater enn andre i denne sammenligningen, men fritaksprosenten i Oslo er såpass mye høyere enn for de andre, at en kan anta at resultatene for Oslo ville nærmet seg de andre med samme fritaksprosent. En kan regne med at det er de svakeste elevene som blir fritatt, og deres deltakelse kan en regne med ville ha endret snittresultatene ganske betraktelig. Det er imidlertid verdt å merke seg at fritaksprosenten har økt i Bergen fra 2014 til 2015, det er derfor mulig at framgangen kan tilskrives en økt fritaksprosent. 6 Mål satt i kvalitetsstandard for lesing og regning 13

14 På samme måte som en også ser nasjonalt, så gjør guttene det noe bedre enn jentene på nasjonale prøver i engelsk og regning på 8. trinn. Skalapoeng nasjonale prøver 8. trinn gutter/jenter Bergen Engelsk Lesing Regning Jenter Gutter Statistisk sentralbyrå sine analyser av nasjonale prøver fra 2015 har vist at brorparten av de elevene som skårer høyt på skalaen i både lesing og regning har høyt utdannede foreldre, og at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre presterer i gjennomsnitt lavere på disse prøvene. Analysene viser også at gutter har en større spredning i sine resultater, mens jenter som ikke oppnår høyeste mestringsnivå oftere havner på nivåer rett under. 4.2 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver i regning Kartleggingsprøvene i regning har ett formål: bedre forståelse for hva hvert enkelt barn trenger for å videreutvikle seg innenfor grunnleggende regneferdighet. I analyse av prøvene ser en mest på den elevgruppen som presterer i bekymringssonen og nær denne. Prøven er relativt lett slik at den skal kunne identifisere de elever som trenger tett oppfølging for å sikre ønsket vekst i regnekompetanse. Nasjonalt har kartleggingsprøven i regning for 2. trinn vært obligatorisk i flere år. I Bergen kommune har også kartlegging på 1. og 3. trinn vært obligatorisk siden Resultatene viser en økning i andel elevsvar i bekymringssonen fra 2013 til Dette skyldes at kartleggingsprøven i regning ble endret i Ofte opplever man da en «pukkeleffekt», dvs at en endring i prøven resulterer i en kortsiktig økt andel elevsvar i bekymringssonen. Resultatet på 1., 2. og 3.- trinns kartlegging viser at det deretter har vært en positiv og jevn nedgang i antall elevsvar i bekymringssonen fra 2014 til På 1. trinn har det vært en liten nedgang, mens 3. trinn ligger det stabilt med 20,4 % av elevsvarene i bekymringssonen. Standarden for Bergen kommune er at færre enn 15 % av elevsvarene skal være i bekymringssonen. Loddefjord skole Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon Kartleggingsprøve i regning trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) 19,4 17,2 20,3 17,9 16,1 2. trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) 8,3 7,7 19,0 15,9 15,9 3. trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) 20,4 20,4 18,9 15,4 15,2 14

15 Arbeid med analyse av resultatene på gruppenivå, elevnivå og oppgavenivå er godt i gang i bergensskolen. Bruk av Vokal som analyseredskap er til god hjelp slik at analysen hurtig kan føre til at tiltak settes inn for å øke den enkelte elevs kompetanse i regning. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i regning blir håndtert mer systematisk på skolene nå enn tidligere. De fleste skoler gjennomfører resultatmøter mellom lærere og ledelse. Skolene uttrykker likevel at sammenhengen mellom det som kommer frem i analysene og det arbeidet som skjer med det enkelte barn for å sikre økt regnekompetanse ennå ikke er systematisk nok Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøvene i lesing har ett formål: bedre forståelse for hva hvert enkelt barn trenger for å videreutvikle seg innenfor grunnleggende leseferdighet. Prøvene er konstruert kun for å avdekke elever som trenger ekstra oppfølging eller tilrettelegging i leseopplæringen. Elever som har alt rett eller nesten alt rett, er ikke nødvendigvis spesielt flinke elever. Kartleggingsprøven i leseferdighet for trinn er nasjonalt obligatorisk å gjennomføre. Resultatene viser en økning i andel elevsvar i bekymringssonen fra 2013 til Dette har samme årsak som ble beskrevet foran for regning (kartleggingsprøven i lesing ble endret i 2014). Resultatet på 1., 2. og 3.- trinns kartlegging viser at det deretter har vært en positiv og jevn nedgang i antall elevsvar i bekymringssonen fra 2014 til 2016 med unntak av 2.trinns utvikling fra 2015 til Standarden for Bergen kommune er at færre enn 15 % av elevsvarene skal være i bekymringssonen. Tabellen viser til andel elevsvar i bekymringssonen i Bergen trinn 9,8 % 14,6 % 13,2 % 11,8 % 2.trinn 12,6 % 16,0 % 11,2 % 12,2 % 3.trinn 17,0 % 17,9 % 13,9 % 13,3 % Arbeid med analyse av resultatene på gruppenivå, elevnivå og oppgavenivå er godt i gang i bergensskolen. Bruk av Vokal som analyseredskap er til god hjelp slik at analysen hurtig kan føre til at tiltak settes inn for å øke den enkelte elevs kompetanse i lesing. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing blir håndtert mer systematisk på skolene nå enn tidligere. De fleste skoler gjennomfører resultatmøter mellom lærere og ledelse. Skolene uttrykker likevel at sammenhengen mellom det som kommer frem i analysene og det arbeidet som skjer med det enkelte barn for å sikre økt lesekompetanse ennå ikke er systematisk nok. Fagavdelingen er i dialog med skoler som skårer lavere enn forventet, eller viser en negativ utvikling. 4.3 Karakterer matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 15

16 Årsmål for Bergen kommune i 2015/2016 var å ligge over nasjonalt snitt på skriftlig eksamen matematikk. Det var ikke satt lokale mål for norsk og engelsk. På matematikk-eksamen og eksamen i norsk hovedmål oppnår bergenselevene bedre resultater enn forrige skoleår. Matematikksenteret gjorde imidlertid justeringer av matematikk eksamen våren 2016 etter flere år med svake og varierende karakterer. Disse endringene ser ut til å slå positivt ut på elevenes karakterer. Karakterer, norsk, matematikk, engelsk 2012/ /2016, Bergen 2012/ / / /2016 Norsk hovedmål 4,0 4,0 4,0 3,9 standpunkt Norsk hovedmål 3,4 3,6 3,6 3,7 skriftlig eksamen Matematikk 3,6 3,7 3,6 3,7 standpunkt Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 3,4 16

17 Engelsk skriftlig standpunkt Engelsk skriftlig eksamen 4,0 4,1 4,1 4,0 4,0 4,0 4,0 3,8 4.4 Resultater fra brukerundersøkelsen, regning og lesing Brukerundersøkelsen viser at det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene (småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet) når det gjelder hvor tilfredse foreldrene er med temaområdene «Lesing og skriving» og «Regning og realfag». Foreldre på småtrinnet er mest fornøyde. Når det gjelder lesing er det i hovedsak gode resultater i det foreldrene tilbakemelder. De er i stor grad enige i påstanden om at skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes arbeid med lesing, og opplever i stor grad at skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte. Foreldrene oppgir imidlertid i mindre grad at de opplever at skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv. Temaområdet regning og realfag får til sammen en noe levere skår enn området «Lesing og skriving». Brukerundersøkelsen viste og at skoler der foreldrene oppgir høy tilfredshet med skolen har klart høyere vurdering av skolens arbeid med realfag og lese/skriveopplæring enn skoler der den generelle tilfredsheten ikke oppleves like høy. 4.5 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Bergen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode 17

18 Skoleåret 2014/2015 ble valgfag innført i ungdomsskolen, og mange elever oppnår høye standpunktkarakterer i valgfagene. Det første til en økning i grunnskolepoenog en brudd i tidsrekken slik at en ikke kan sammenligne grunnskolepoengene de to siste årene med tidligere resultater. Jentene oppnår i snitt flere grunnskolepoeng enn guttene. I snitt har jentene i bergensskolen 3,6 grunnskolepoeng mer enn gutter. Imidlertid oppnådde jentene skoleåret 2015/2016 i snitt færre grunnskolepoeng enn året før (fra 44,3 til 43,7), mens guttene økte sitt snitt (fra 39,3 til 40,1). Hvis en sammenligner gutter og jenters karakterer så oppnår jentene i snitt bedre karakterer i så å si alle fag både til standpunkt og eksamen på 10. trinn. 7 Det er bare i kroppsøving at guttene oppnår bedre standpunktkarakter enn jentene. Forskjellene er minst i matematikk skriftlig eksamen og standpunkt, der forskjellen er henholdsvis en og to desimaler. Hellen skole, Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon 5 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Bergen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Bergen kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 14 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,7 97,7 97,6 97,7 98,4 97,7 97,8 7 Eksamen i 2.språk er her holdt utenom. Her varierer resultatene mye fra år til år noe som gjør det vanskelig å sammenligne. 18

19 Hordaland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,9 97,8 98,5 98,3 97,7 97,7 97,8 97,9 98,0 Bergen kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Bergen kommune samarbeider med Hordaland fylkeskommune om tiltaket «Ka vil DU bli?». Tiltaket er en samarbeidsordning mellom alle skoler med ungdomstrinn i Bergen kommune og legger til rette for at elever får prøve ut yrker og utdanningsprogram. Hensikten er å bidra til at elevene tar mer riktige valg av videregående opplæring. Det er startet opp et prøveprosjekt i et byområde for å skape arenaer for samhandling og erfaringsutveksling mellom elever på 10. trinn og videregående skole. Målsettingen med prosjektet skal være å trygge elevene i overgangen, og at elevene skal oppleve større sammenheng mellom grunnskole og videregående. Prosjektet skal være et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Ungdommens bystyre. Samarbeidet omfatter også elever på ungdomstrinnet som ønsker å ta matematikkeksamen på videregående skole. Høsten 2015 arrangerte byrådsavdelingen ved Ka vil du bli? Konferanse om utdanningsvalg. Målgruppen for konferansen var lærere i Utdanningsvalg, rådgivere og kontaktpersoner for "Ka vil DU bli?" Ungdommens bystyre var også invitert til konferansen for å presenterer det de opplever som utfordrende ved overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, for å øke bevisstheten om dette hos nøkkelpersoner i skolen. Som en oppfølging av metodikken i Ny GIV prosjektet som ble avsluttet i 2014, får utvalgte elever på 10. trinn intensivopplæring i lesing, skriving og regning for å lette overgangen fra ungdomsskole til videregående skoler. Skoleåret 2015/16 gjennomførte ni skoler Ny GIV, en nedgang fra 14 skoler året før. Tilbakemeldingen fra skolene er at elever som tidligere ville fått tilbud om Ny GIV nå er ivaretatt gjennom andre tilbud, eller gjennom styrket oppfølging i klasserommet. Ny GIV har vært en del av ungdomsskolenes ordinære tiltaksregister, og skolene kan fortsatt tilby denne intensivopplæringen vårhalvåret på 10.trinn. Det er ikke aktuelt å følge opp Ny GIV i sin opprinnelige form fra Fagavdelingen i dag. 6 Organisering av fysisk aktivitet Fra august 2009 fikk 5.-7.trinn rett til to timer fysisk aktivitet i uken, fordelt på de tre trinnene. Kroppsøvingstimene i skolen skal være tilrettelagt for bevegelsesglede og mestring for alle elevene, og opplæringa skal gi elevene utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. Brukerundersøkelsen våren 2016 viste at foreldrenes tilfredshet med temaområdet fysisk aktivitet er et av områdene som får høyest indeksskår, og er det området som har hatt størst positiv utvikling fra året før. Foreldrene er her spurt om skolen gir barna anledning til å være fysisk aktive i hverdagen og om de opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen. Foreldrene på småtrinnet er mest fornøyde, slik er det også for de andre temaene i brukerundersøkelsen. 19

20 En intern kartlegging viser at de fleste SFO har egne organiserte og planlagte tilbud knyttet til fysisk aktivitet. De fleste SFO oppgir at barn får 2-4 timer organisert fysisk aktivitet i uken. I tillegg kommer frilek og aktiviteter ute som ikke er organisert. Kommunen står foran store oppgraderinger av skolenes bygningsmasser. I den forbindelse vektlegges det gode kvaliteter på utearealene. Kommunen har prioritert å bygge større haller når ordinære gymsaler skal bygges/rehabiliteres, og barnehagene og skolene kan årlig søke om midler til fornyelse/oppgradering av lekeplassutstyr. Loddefjord skole Foto: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon 7 Leksehjelp Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringsloven 13-7a, med tilsammen åtte timer hver uke til elever i grunnskolen. De åtte timene fordeles fritt på årstrinnene slik hver kommune avgjør. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen. Leksehjelp kan være særlig viktig for elevgrupper som sliter, og ikke får tilstrekkelig oppfølging og hjelp fra hjemmet. Bergen bystyre vedtok at fra høsten 2014 tilbys leksehjelp på trinn. For at det skal være god kvalitet på tilbudet er leksehjelpen fra 1. januar 2015 organisert og ledet av en pedagog. Skoleåret 2015/2016 var det 2936 elever som fikk leksehjelp. Det er vel 250 elever mer enn året før. Antallet elever som får leksehjelp ble imidlertid halvert da leksehjelpen ble flyttet fra 1. 4.trinn og til mellomtrinnet (høsten 2014). 8 Minoritetsspråklige elever i bergensskolen Særskilt språkopplæring Elever som starter skolegangen sin i Norge med begrensede ferdigheter i norsk, og som ikke kan ta del i den ordinære opplæringen med godt utbytte, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Avgjørelsen om hvem som har tilstrekkelig kompetanse eller ikke i norsk, og hvem som trenger morsmål- og/eller tospråklig fagopplæring krever en individuell vurdering av den enkelte elevs behov. Det avgjørende for denne vurderingen vil være om eleven har behov for en slik opplæring for å bli i stand til å følge den ordinære opplæringen ved skolen. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige og Innføringstilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever ble desentralisert fra høsten Etter å ha gjennomført en pilot på Rothaugen skole skoleåret 2013/2014, startet en opp med velkomstklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever på ytterligere fire ungdomsskoler skoleåret 2014/2015; Hop, Lynghaug, Olsvik og Åstveit. Fra 1.august 2015 ble det opprettet velkomstklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever fra trinn. Følgende skoler er innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna skole. 20

21 Elevene i velkomstklassene tilhører ordinære klasser og skal delta der i noen fag. Resten av opplæringen er i velkomstklasser med hovedfokus på særskilt norsk opplæring og tospråklig fagopplæring. Tilbudet har stort fokus på samhandling og inkludering. Skoleåret 2015 / 2016 var det til sammen 265 elever i innføringstilbud i Bergen. I tillegg kom 87 elever på 1. og 2. trinn, som får et tilrettelagt tilbud på sin nærskole. Erfaringene fra det første året med innføringsskoler på 3. til 10. trinn er stort sett svært gode. Elevene lærer raskt norsk, og inkludering i «vanlig» klasse i noen fag fører til en sosial forankring på skolen som en ikke hadde mulighet til tidligere. En utfordring er at noen av elevene får et stykke reisevei for at de skal kunne gå på en innføringsskole som har språkgruppe med deres morsmål. Dette gjelder spesielt de eldre elevene. De tospråklige lærerne driver en svært desentralisert undervisning, men det er ikke mulig å få til at alle innføringsskoler kan tilby tospråklig fagopplæring på alle språk, spesielt når det gjelder språk med få elever eller språk der det er vanskelig å skaffe nok lærere. Opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere Opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere er likt det tilbudet andre nyankomne minoritetsspråklige elever i Bergen får. Opplæringsloven fastslår at barn i grunnskolealder har rett til et grunnskoletilbud dersom det er sannsynlig at barnet kommer til å være i Norge i mer enn tre måneder. Det ble opprettet en egen klasse for 18 første- og andretrinns elever ved Landås mottak i februar 2016, fordi Landås skole som nærskole ikke hadde kapasitet til å innlemme disse i de ordinære klassene sine. Resten av de totalt 51 elevene fra Landås ble innlemmet i velkomstklasser på de fleste innføringsskolene. Slik fikk elevene på mottaket en fin mulighet til å bli kjent med andre barn i Bergen den tiden de bodde her. Ved utgangen av skoleåret var det bare 10 elever igjen på Landås mottak. I tillegg til elevene ved Landås mottak kom det også totalt 20 enslige mindreårige til mottak eller omsorgssentre i Bergen i løpet av skoleåret. Disse fikk også plass i de ordinære velkomstklassene på innføringsskolene. Det store antallet flyktninger og asylsøkere som kom i løpet av vinteren og våren fikk et godt skoletilbud kort tid etter ankomst. Dette hadde trolig ikke vært mulig uten et godt fungerende innføringstilbud. Elever og foresatte har gitt tilbakemeldinger om at skoletilbudet var svært viktig for dem, både når det gjaldt å lære norsk, bli kjent med norsk skole og norske barn og unge, og ikke minst å få fortsette sin utdanning. Kvalitetsoppfølging migrasjonspedagogikk På kvalitetsoppfølgingsmøtene skoleåret var migrasjonspedagogikk et tema for noen skoler. Kvalitetsoppfølgingen synliggjorde at flere skoler har behov for kompetanseheving i forståelse av hva elevenes rettigheter jf 2-8 innebærer i forhold til å tilrettelegge opplæring og administrative rutiner knyttet til dette. Skolene ga også uttrykk for at de trenger å følge læringsutviklingen hos elevene i innføringsklassene bedre, dette i sammenheng med arbeidet tospråklige faglærere gjør både i forhold til kartlegging, men også morsmåls- og tospråklig fagopplæring. Skolene har også enkelte utfordringer tilknyttet overgangen mellom innføringsklassen og ordinærundervisning. Elever fra innføringsklassene er sjeldent med i elevråd eller inkludert i elevundersøkelsen på skolen. Foresatte til elever i innføringsklassen har heller ikke vært med på brukerundersøkelsen/foreldreundersøkelsen. Her har skolene et forbedringspotensial. 21

22 9 Tidlig innsats og spesialundervisning 9.1 Tidlig innsats Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og det å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes, og det er viktig at barnehagene og skolene tidlig fanger opp og følger opp de som trenger hjelp og støtte. Tidlig innsats ble startet som et pilotprosjekt i Bergen kommune 2012 og byrådsavdeling for barnehage og skole gjennomfører ulike tiltak i tråd med føringene i bystyresaken Strategier for tidlig innsats : Læring for alle. Tidlig innsats i bergensskolene innebar skoleåret 2015/2016 flere tiltak: systematisk bruk av kartleggingsresultater i lesing og regning for å tidlig fange opp Skolestart Foto: Ann Kristin Loodtz, Seksjon informasjon barn som trenger ekstra støtte i lese- eller regneutviklingen, styrking av begynneropplæringen i lesing med ekstra pedagogressurser, gjennomføring av felles kompetansehevingstiltak for barnehage- og grunnskolelærere, TRAS språkkartlegging i barnehagene og 1. klasse, og videreføring av Ny GIV satsingen på ungdomstrinnet. Tidlig innsats for skole har hatt et budsjett på 6,5 mill. kr. i 2012, 9 mill. kr. i 2013 og 10 mill. kr. i 2014, 2015 og Skolene ble tildelt midler fra høsten Midlene går til styrking av lærerressurser i form av 2 timer i uken pr. klasse fra jul i 1. klasse til jul i 2. klasse. Det følger og med veiledning og kompetanseheving av de lærerne det gjelder. 9.2 Spesialundervisning Dersom elevene ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har han eller hun rett til spesialundervisning. Det er en skjønnsmessig vurdering om en elev har rett til dette. For å avgjøre dette må skolen både vurdere den ordinære opplæringen og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev. I spesialpedagogisk plan, b-sak 212/14, ble det vedtatt at det var et mål å styrke den ordinære tilpassede opplæringen slik at så mange elever som mulig kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen. I likhet med resten av landet har det også i Bergen tidligere vært en økning av andel elever som får spesialundervisning: fra en andel på 4,8 % skoleåret 2002/2003 til 7,1 % skoleåret 2012/2013. Skoleåret 2012/2013 stagnerte imidlertid veksten, og deretter har en sett en nedgang. Den samme trenden ser man også de andre storbyene og i resten av landet. Skoleåret fikk 1912 av elevene i bergensskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det utgjør 6,6 prosent av det totale elevtallet. I tillegg er det 259 elever med store lærevansker/utviklingshemming som får spesialundervisning og har fast tilhørighet på en spesialskole (Tveiterås) eller på en forsterket avdeling der det gis et særskilt tilbud til disse elevene. 22