Helse- og sosial beredskapsplan

Transkript

1 2013 Helse- og sosial beredskapsplan Sonni Schumacher Kommuneoverlege Hammerfest Kommune Sist revidert: Neste revisjon: vår 2015, ansvarlig: kommuneoverlegen.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL PRAKTISK DEL... 4 Beredskapsnivåer VARSLINGSPLAN/VARSLINGSLISTE OG SKADESTED OVERORDNET VARSLING VED KATASTROFE /MELDING OM ULYKKER Innkalling av mannskap Utrykning Skadested Samleplass Ambulansekontrollpunkt (AKP) Ledelse og kommunikasjon OVERSIKT OVER PERSONELL RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT Hovedprinsipper for planlegging og omstilling Organisering av helsetjenesten i krisesituasjoner Organisering av pleie og omsorgstjenesten i krisesituasjoner Transporttjeneste RESSURSOVERSIKT INFORMASJON NORMALISERING TILTAKSKORT/ INNSATSPLANER/ HANDLINGSKORT AVTALER DEL ADMINISTRATIV DEL Lovgrunnlag Definisjon Hovedprinsipper for planlegging og omstilling Iverksettelse av beredskapstiltak Virkeområde og formål Målsetting Ansvar 3.1 Beredskapsprinsipper Organisering og ledelse Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap Organisering av Helse- og Omsorg i en normalsituasjon Organisering av Helse- og Omsorg i en beredskapssituasjon Samordning av planer Krav til samordning av beredskapsplaner Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv Rutiner for oppfølging av beredskapsarbeidet i kommunen Kontroll og oppfølging ved katastrofer / øvelser Handtering av avvik Forsyningstrygghet og infrastruktur Hva ligger i begrepet forsyningstrygghet? Infrastruktur og viktige tjenester Forsyningssikkerhet Risiko- og sårbarhetsanalyse

3 8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse grunnlag for beredskapsplan Økonomiske konsekvenser Kompetanse, opplæring og øvelser Krav om kompetanse, opplæring og øvelser VARSLING LISTE OVER UTRYKNINGSPERSONELL Fordelingsliste for Helse- og sosial beredskapsplan

4 DEL 1 PRAKTISK DEL Beredskapsnivåer GRØNN Vanlig drift dvs. de oppgaver som normalt tilligger beredskapsleder GUL Det etableres redusert kriseledelse utover kontortid som forberedelse for problemhåndtering RØD Full beredskap operasjonssenter etableres og bemannes Rådmannen eller ordfører utløser beredskap og beredskapsnivå. PRESISERING AV «PRAKTISK DEL» Punkt 1: omhandler varsling og håndtering av akuttsituasjonen på skadestedet. Punkt 3: omhandler omlegging/omdisponering av kommunal drift innen helse- og pleie og omsorgssektoren. Denne er relevant ved store hendelser som krever langvarig (dager) omlegging av drift. 4

5 1. VARSLINGSPLAN/VARSLINGSLISTE OG SKADESTED Varslingsliste med telefonnummer ligger som et vedlegg til planen. 1.1 OVERORDNET VARSLING VED KATASTROFE /MELDING OM ULYKKER Organisasjonskart for katastrofer/ ulykker HRS Hovedredningssentralen Kollektiv redningsledelse LRS Lokal redningssentral SKL Skadestedsleder Øverste lokale politi/ lensmann FB Fagleder Brann FH Fagleder Helse Lege FO Fagleder Orden Politi Brann og redningsarbeid Operativleder Helse Ambulanse AKP=Ambulanse Kontroll Punkt Samleplass for skadde/ sykehus Venteplass for hjelpepersonell Melding om ulykke skal i første omgang gå til politi (112), AMK (113) og 110- sentralen. Den instansen som får meldingen først varsler 112, 113 og 110. All kommunikasjon mellom nødetatene går nå på kanal 5. 5

6 Med ord meldes ulykkestype og antatt skadeomfang. Øvelse meldes som øvelse. Ved medisinske katastrofer/ulykker skal kommunehelsetjenesten gi medisinsk hjelp på skadestedet, samt yte støtte i form av medisinske- og personellmessige ressurser forøvrig. Politiet har ansvaret for den koordinerende delen av redningsaksjoner i fredstid, dvs., at politiet oppretter Lokal redningssentral (LRS) og har det operative ansvaret. 1.2 Innkalling av mannskap Etter klarsignal fra Politimester, Kommuneoverlege, Fagleder Helse eller Rådmann, og ellers når katastrofemeldingen er entydig, skjer innkalling av personell etter følgende prosedyre: AMK (113)*: Anroper VAKTHAVENDE ALLMENNLEGE, som blir hentet av ambulanse der han/hun befinner seg og kjørt til skadestedet. AMK åpner aksjonssamband Vurderer, sammen med vakthavende lege, å varsle Hammerfest legevakt ved større ulykke med behov for flere leger. Hammerfest legevakt har SMS varslingssystem for utkalling av fastleger. Vurderer, sammen med vakthavende lege, å anmode om utkalling av sykehusets utrykningsteam. *Etter avtale med administrativ ansvarlig for AMK-Finnmark Agneta Jensen, juni 2013 Legevakta: Legene Ved større ulykker/ hendelser er det vakthavende lege og AMK som tar avgjørelsen om å kalle inn flere leger. Legevakta ringer kommuneoverlegen/ ass. kommuneoverlege og/ eller kommunalsjef for helse og omsorg, disse orienterer hverandre. Ved mindre hendelser med behov for 1-2 ekstra leger ringes legene direkte enten av overnevnte eller av legevakta. Ved store hendelser med behov > 3 leger sendes det ut en felles SMS/UMS til alle legene i kommunen om hendelse og møtested. Virksomhetsleder for legetjenesten er ansvarlig for at legevakta til en hver tid har oppdaterte telefon- og ansattlister. Kommunalsjef for Helse og Omsorg Ringer PLO faglig ansvarlig, denne er ansvarlig for videre innkalling av 2 sykepleiere fra institusjonene som skal møte på sykehjemmet Ringer virksomhetsleder for legetjenesten, denne er ansvarlig for videre innkalling av hjelpepersonell fra Bryggen/ Skarven/ Allmed 6

7 Ringer virksomhetsleder i hjemmetjenesten (se vedlagte telefonliste) 1.3 Utrykning Tomannsbetjent ambulanse rykker straks ut til skadestedet sammen med vakthavende allmennlege. Vakthavende allmennlege tar med seg: *Egen legevaktskoffert *Akuttsekk *Mobiltelefon *Radio m/ekstra batteri og personsøker, bruk kanal 5. Fagleder helse: den lege som først ankommer skadestedet. Dette vil ofte være vakthavende allmennlege. Dersom vakthavende lege er uerfaren, kan annen allmennlege eller sykehuslege overta faglederansvaret om nødvendig. AMK styrer ambulanseressurser i området til skadestedet etter behov og prioritering. AMK melder til klinikk Hammerfest ved behov for sykehusets utrykningsteam med kirurg/anestesi lege og anestesi/operasjons sykepleiere. 1.4 Skadested Personellet som kommer først fram: Sikrer skadestedet Danner seg et raskt overblikk over situasjonen. Melder skadeomfang og skadetyper til AMK og videre til LRS. Samtidig kunngjøres foreløpig behov for: Personell/ sanitetsmateriell Frigjøringsutstyr/ brannslukning Redningshelikopter/ bistand fra sykehuset/ sivilforsvaret/røde Kors m.m. Deretter starter livreddende førstehjelp etter prioritering/triagering mellom de skadde. Viktige funn og tiltak noteres etterhvert som pasienten flyttes videre gjennom evakueringskjeden via evt. framskutt samleplass, ambulansekontrollpunkt og videre til sykehuset. Fagleder Helse: Disponerer sanitetspersonell og materiell Fordeler utstyr og personell som ankommer skadestedet til skadested/samleplass; fortrinnsvis gjøres dette slik at mannskapene organiseres i sanitetsgrupper med lege eller sykepleier som leder. Hver gruppe får ansvar for et gitt område av skadeplassen. Tilbakemelding skjer regelmessig fra hver gruppe til Fagleder Helse. Operativ leder Helse: 7

8 Utpekes av Fagleder helse Leder på vegne av ambulansesjefen helsetjenesten sin operative innsats på skadestedet når 2 eller flere ambulanser er i aksjon. Skadestedsleder (SKL): Utpekes av politimesteren Har ansvar for å sikre skadestedet, regulere trafikken og sikre kommunikasjon mellom skadestedet og 110, 112, 113 og LRS. Skadestedsleder sørger for registrering av tilstrømmende innsatspersonell og loggføring av trafikken over ambulansekontrollpunkt (AKP). 1.5 Samleplass I samarbeid mellom Skadestedsleder og Fagleder Helse opprettes samleplass så nært skadestedet som mulig, på en hensiktsmessig og sikkert sted, og med god tilgang til videre transport. Samleplass skal markeres og inndeles standardmessig i felter. Fungerende innsatsgruppe sivilforsvaret (FIG) har under ledelse av skadestedsleder ansvaret for å organisere samleplassen, og å hjelpe helsepersonellet etter behov. Skadestedsleder skal utpeke en person som forestår registreringen av pasienter som kommer til samleplassen. Stabiliserende førstehjelp ytes og hypotermi motvirkes. Lege forestår prioriteringen mellom de skadde og gir instruks om foreløpig behandling som skal iverksettes i hvert enkelt tilfelle. Fagleder Helse bestemmer i hvilken rekkefølge den videre forflytningen av de tilskadekomne skal skje. Hammerfest kommune stiller Isbjørnhallen til disposisjon som mottakssenter for uskadde evakuerte, pårørende og presse, Mottakssentret åpnes etter beskjed fra politiet/lrs. Se vedlagte tiltakskort (1-4) og romplan for Isbjørnhallen. Ved mindre hendelser brukes museet som samlingssted for pårørende, viser til overordnet beredskapsplan. 1.6 Ambulansekontrollpunkt (AKP) AKP opprettes så nært samleplass som mulig. All pasienttransport over AKP registreres. Nødvendig personell følger syketransport. 1.7 Ledelse og kommunikasjon Politimesteren oppretter ved behov lokal redningssentral (LRS) på politikammeret. Herifra samordnes all innsats. Helseansvaret i LRS dekkes av lege oppnevnt av Fylkeslegen. 8

9 Beredskapslederen i kommunen får informasjon om ulykken gjennom LRS/ kollektiv redningsledelse. Kommuneoverlegen er med i kommunens beredskapsledelse, som ledes av rådmannen, og møte der ved behov. Ass. kommuneoverlege og smittevernlege bistår kommuneoverlegen i kommunens kriseledelse, og har stedfortrederfunksjon. Kommuneoverlegen er ansvarlig for kommunikasjon mot sykehusets katastrofeledelse. 2. OVERSIKT OVER PERSONELL Følgende helsepersonell kan beordres av rådmannen etter helseberedskapsloven 4-1, jf. 1.4 første punktum. a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2 og 3, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester, d) mattilsynet, e) offentlige næringsmiddellaboratorier, f) private næringsmiddellaboratorier, g) vannverk h) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. 3. RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT 3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling Beredskapslederen gir melding til sykehuset ved katastrofeledelsen/klinikksjefen og AMK om at kommunens beredskapsplan starter. Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har til daglig. Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. Ved større katastrofer i egen kommune, må vi være forberedt på psykososialt krisearbeid og etterarbeid. 9

10 3.2 Organisering av helsetjenesten i krisesituasjoner Legetjenesten: I Hammerfest er det tre legesenter, Skarven legesenter Strandgt 52 5 fastleger, 1 turnuslege 5 helsesekretærer Bryggen legesenter Strandgt 52 4 fastleger, 1 turnuslege 4 helsesekretærer Allmed legesenter Breidablikk 33 4 fastleger, 1 turnuslege 4 helsesekretærer. I en krisesituasjon, hvor det er behov for å omdisponere ressurser, gjøres dette ved at legesentrene bistår med både leger og hjelpepersonell. Hvert legesenter skal ha 1 lege og 1 hjelpepersonell igjen på sentret, resten av personellet kan benyttes til krisen. Bryggen og Skarven legesentre er lokalisert i samme bygg og her vil det i en situasjon med stort frafall være nødvendig med et samarbeid. Legetjenesten vil prioritere legetjenester til øyeblikkelig hjelp, men dette må løpende vurderes. Gjenværende helsesekretærer på legesentrene vil i denne situasjonen klare å betjene leger og svare på henvendelser i en slik situasjon. Legevakta: Legevakta må styrkes med en lege i bakvakt både på dagtid og ettermiddag/kveld/natt. Det er samarbeid om legevakt med Kvalsund kommune. Det er legevaktslegen som beordrer lege 2 på vakt etter vakanslista. Som en stor kommune må vi være forberedt på å bistå mindre kommuner i en krisesituasjon: Kvalsund/ Måsøy/ Hasvik kommuner. Dersom en slik situasjon oppstår, må eventuell bistand vurderes av kommuneoverlegen. Helsesøstertjenesten: Det er 7 helsesøstre (6 årsverk) i Hammerfest kommune. I en krisesituasjon må tjenesten redusere sitt tilbud. 4 helsesøstre kan frigis til krisearbeid. Dersom det blir behov for massevaksinering, for eksempel ved en pandemi, vil dette bli utført av gjenværende personell, se egen pandemiplan. Tjenesten har en kontoransatt/sekretær som også kan benyttes til sentralbordoppgaver i legetjenesten dersom det blir behov for dette. Ergo- og fysioterapitjenesten: Ikke aktuelt å gjøre vurdering av denne tjenesten. Personellet kan vurderes benyttet til andre oppgaver i en krisesituasjon eller pandemisituasjon. Helse-Finnmark Det må etableres et nært samarbeid med Hammerfest sykehus ved en Krisesituasjon, se pkt. 3.1 s. 9. Dersom det i en krisesituasjon må legges inn mange skadde på Hammerfest sykehus, kan Rypefjord sykehjem ta imot pasienter fra sykehuset, se pkt s. 12 og vedlagte samarbeidsavtale. 10

11 Prioriterte oppgaver: Legetjeneste: Akuttmedisinsk beredskap Annen øyeblikkelig-hjelp tjeneste. Halvøyeblikkelig-hjelp (det vil si tilstander som ikke kan vente i mere enn et par dager) Smittevern Smitteverntiltak i.h.t smittevernplanen Vaksinering ved behov (helsesøster), Isolering evt. evakuering, Råd og veiledning, Samarbeid med Hammerfest sykehus om nødvendig. Pleie og omsorg: Institusjoner, utvidet kapasitet, flere sengeplasser. Hjemmesykepleie, utvidet kapasitet, økt bemanning. Psykososialt støttearbeid: Aktivisering av Kriseteamet i kommunen i henhold til gjeldende retningslinjer, se vedlegg. NAV: Råd og veiledning Økonomisk bistand Oppgaver: skaffe midlertidig husvære Helsesøstertjenesten Vaksinering Psykososialt støttearbeid Oppgaver som må nedprioriteres: Ordinær saksbehandling, kontorarbeid og saker som kan vente. Rutinekontroller ved skolehelsetjenesten, helsestasjonstjenesten o.l. Ordinær tilsynslegetjeneste. Ordinær kurativ virksomhet i legetjenesten, drives kun dersom alle andre behov for legetjenester i krisesituasjonen er dekket. 3.3 Organisering av pleie og omsorgstjenesten i krisesituasjoner 1. Ansvarlig for planlegging og tiltak i krisesituasjoner: 11

12 I henhold til overordnet plan for beredskapsledelse for Hammerfest kommune er følgende personer ansvarlig for planlegging og tiltak heretter kalt kriseledelse i pleie og omsorgssektoren. Navn: Stilling Mobil: Privat tlf.: Violet Karoliussen Kommunalsjef Linda M. Jensen Pleie- og omsorgsfaglig ansvarlig Gunn Britt Trondsen Rådgiver Trine Nylund Virksomhetsleder Turid F. Løkke Virksomhetsleder Mads Valleraunet Virksomhetsleder Aud Lillian Utstrand Virksomhetsleder Kommunikasjon mellom personene internt i gruppen for beredskapsledelsen løses ved bruk av mobiltelefoner. Kommunikasjon mellom beredskapsledelsen og hjemmetjenesten løses ved bruk av mobiltelefoner tilhørende beredskapsledelsen i Helse og Omsorg i tillegg til følgende alarmnummer til hjemmetjenesten: eller Utvidelse av pleiekapasitet og andre tiltak/oppgaver i forhold til krisesituasjoner: Utvidelse av bestående helseinstitusjoner: Rypefjord sykehjem kan ta imot 20 ekstra pasienter i løpet av 4 6 timer. Disse pasientene forutsettes å komme fra Hammerfest sykehus, dvs. at det dreier seg om de friskeste pasientene på sykehuset. (De som ville vært utskrivningsklar i løpet av en uke.) Utvidelse av kapasiteten ved kommunens institusjoner vil også måtte benyttes ved evakuering av egne innbyggere. Dette kan gjelde ved strømbrudd, rasfare, langvarig uvær og lignende. Sykehusets ansvar/oppgaver: Hammerfest sykehus ordner med transport av pasientene. Sykehuset sørger for medikamentforsyning til pasienter som overflyttes. Sykehuset stiller videre med medisinsk og kirurgisk personell der det er behov for spesiell behandling. Sykehuset har ansvar for behandling av sine pasienter ved sykehjemmet. Kommunehelsetjenesten sørger for annen behandling og pleie. 3. Evakuering gjøres på følgende måte: Flytting av pasienter og kommunens innbyggere med behov for pleie og omsorg til institusjoner: 12

13 Ved flytting av et mindre antall personer, eks. < 10 benyttes trafikkarealet, ekstra beboer rom, stuer og evt. behandlingsrom i institusjonene. Ved flytting av et større antall personer, eks.> benyttes Rypefjord sykehjem, 1. etasje. For å frigjøre rommene i 1. etasje flyttes beboerne der sammen med beboere i 2. etasje. Sivilforsvaret kontaktes i forhold til senger og vannforsyning, telefon Mobil Beredskapsledelsen har hovedansvaret for flyttingen, samt vurdere om det skal beordres ekstra bemanning i samarbeid med de øvrige personer i kriseledelsen ut fra vedlagte telefonliste. 4. Andre situasjoner som krever ekstraordinære tiltak: Strømbrudd: Ved strømbrudd har Rypefjord sykehjem nødstrøm. Rypefjord Alderspensjonat og Bokollektivet har ikke nødstrøm. Det benyttes gassapparat til matlaging og gasslykter som belysning. Utstyret må til enhver tid være tilgjengelig og i en slik stand at det umiddelbart kan tas i bruk. Ansvar: Virksomhetsledere ved institusjonene. Matvarer/tørrvarer: Rypefjord sykehjem skal til enhver tid ha et ekstra lager av matvarer/tørrvarer som svarer til en ukes forbruk. Ansvar: Kjøkkensjef v/rypefjord sykehjem. Medikamenter: Rypefjord sykehjem skal sørge for at det til enhver tid er nødvendige medikamenter på lager. Ansvar: Virksomhetsleder Vannforsyning: Dersom vannforsyningen rammes ved en eller flere institusjoner kontaktes vakttelefon ved teknisk sektor,(som har en plan for vannforsyning.) Telefoner: (vei, vann og avløp): mobil nr (dagtid) eller (utenom ordinær arbeidstid eller helg og høytid) Biler: Når det gjelder biler som pleie og omsorgstjenesten disponerer må disse til enhver tid være i en slik stand at de kan benyttes. Dersom man ikke kan fylle/tanke drivstoff på vanlig måte kan politiet rekvirere nødtanking av drivstoff til kommunens biler etter behov. Ansvar: kriseledelsen i pleie- og omsorg mobil nr eller Flytting fra institusjoner Når det gjelder transport/flytting av innbyggere og /eller beboere fra institusjoner skjer dette i samarbeid mellom kommunen og sivilforsvaret. Ansvar: Beredskapsledelsen i pleie og omsorg. Mobil nr: eller

14 Evakuering av pasienter, personell og materiell I utgangspunktet ønsker man ikke å flytte pasienter ut av helseinstitusjonene, men hvis evakuering av området er nødvendig, må dette selvsagt gjøres. Mulige tilflytningssteder er skoler og hoteller, Alderspensjonatets tilfluktsrom, avlastning Turistveien Transporttjeneste Ambulansetjenesten AMK Kirkenes koordinerer all ambulansetransport via ambulansebil, -båt og ambulansefly. Transportbehov Hammerfest sykehus besørger transporten for pasienter som skrives ut, og pasienter som overflyttes til Rypefjord sykehjem. Andre transportbehov Transport av befolkningen forøvrig, flytting o.1., skjer i samarbeid med politiet, kommunen og sivilforsvaret. 4. RESSURSOVERSIKT MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL: Legesentrene, hjemmesykepleien og sykehjemmet har reservelagre av medisinsk forbruksmateriell for ca. 1 måneds "vanlig" forbruk. Hvert legesenter disponerer akuttsekk og legevaktkoffert samt hjertestarter. Dette utgjør: 3 akuttsekker 3 legevaktkofferter 3 hjertestartere. MEDIKAMENTER: Det oppbevares lite medikamenter på legesentrene. Det som finnes er til ordinær behandling av: Akutte astmaanfall Anafylaksi Øyeskader, øyeinfeksjoner Sår, kuttskader Brannskader Smerter, av lett til moderat karakter Krampeanfall Hammerfest kommune har ikke ansvar for å ha noe medisinlager til en katastrofesituasjon, men kan benytte seg av lagrene ved apotekene og Hammerfest sykehus, se vedlagte avtaler. 14

15 Når det gjelder øvrig personell, lokaler og andre ressurser vises det til kommunen overordnede beredskapsplan med forskjellige delplaner, bl.a. for skoler og barnehager. 5. INFORMASJON POLITIET / Lokal Rednings Sentral (LRS) / Hoved Rednings Sentral (HRS) Det er politiet som har hovedansvaret for informasjon til befolkningen. Kommunen Det kommunale informasjonsplan trer bare i funksjon i den grad det er nødvendig eller når kommunale virksomheter/tjenesteproduksjon blir berørt på en slik måte at beredskapsledelse har behov for å informere lokalsamfunnet. Informasjonen koordineres via kommunens beredskapsledelse, og kommunens beredskapsledelse forholder seg til kommunens Informasjonsplan. Det er ordføreren som har hovedansvaret for informasjon ut fra beredskapsledelsen. Kommuneoverlegen har informasjonsansvaret for den informasjonen som skal komme fra helsesektoren. Kommunalsjef for helse og omsorg har informasjonsansvaret for informasjon fra PLO og leder for NAV Hammerfest har informasjonsansvaret for nødvendig informasjon fra NAV. Alle tilgjengelig kanaler må benyttes for å gi befolkningen nødvendig informasjon på et tidligst mulig tidspunkt under en krisesituasjon. 15

16 6. NORMALISERING Etterarbeid: Oppfølging av skadede/ pårørende, innsatspersonell og befolkningen for øvrig. Mål: å få til en rask tilbakeføring til normal drift/produksjon Det må gjøres en vurdering av behov for etterarbeid i hvert enkelt tilfelle. Ressurser kommunen har å spille på: RESSURSER ANSVAR KONTAKT Fastlegene Har hovedansvaret for den medisinske oppfølgingen av de involverte. Den enkelte pasient kontakter sin fastlege snarest mulig for å etablere kontakt. Kriseteam Aktiveres i henhold til Teamet tilbyr sin hjelp og er Egen kontaktperson i kommunen Kommunal psykiatritjeneste retningslinjer Kommer inn ved behov for langvarig oppfølging og behov for koordinering av tiltak i kommunen. Kan brukes som en ressurs i tillegg til oppfølging hos fastlege proaktive Kommunen tilbyr dette etter større ulykker/hendelser. Fastlege eller pasient kan ta kontakt. 2. linjetjenesten, VPP Krever henvising fra fastlege Innkaller pasienter etter henvisning. Evaluering Ansvarlig for evaluering etter en katastrofe/ større ulykke er leder av beredskapsledelsen i kommunen. 16

17 7. TILTAKSKORT/ INNSATSPLANER/ HANDLINGSKORT Følgende innsatsplaner/tiltakskort ligger som vedlegg: - Tiltakskort for atomulykker - Tiltakskort for iverksetting av rask informasjon til befolkningen i en krisesituasjon - Tiltakskort ved brann på sykehjem eller tilsvarende institusjoner - Tiltakskort for handling etter storm eller ekstremvær - Tiltakskort for handling ved svikt i vannforsyningen - Tiltakskort for Ulykke med farlig gods - Tiltakskort for Epidemier / Pandemier - Tiltakskort for Isbjørnhallen som mottakssenter Tiltakskort for behandling av forurenses pasienter uten mottak på legesenter 8. AVTALER Hammerfest kommune har følgende avtaler i en krisesituasjon: 1. Avtale om kjøp av medisiner i en beredskapssituasjon er gjort med Apotek 1 og Ditt Apotek Isbjørn. 2. Samarbeidsavtale med Hammerfest sykehus og Hammerfest kommune om overføring av pasienter, bruk av barnehager for plassering av unger til sykehusansatte, utveksling av planer og behov for medikamenter i en beredskapssituasjon. 3. Avtale med Hammerfest eiendom KF. om opprettelse av mottakssenter for evakuerte og pårørende senter, Isbjørnhallen. 4. Samhandlingsavtaler med nabokommuner 17

18 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 1 Lovgrunnlag Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 23. juli 2001 med hjemmel i lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 2-2 fjerde og femte ledd, 4-2 tredje ledd og 6-2 første ledd. nr Norske kommuner har en lovfestet plikt til å utarbeide beredskapsplan for den helse- og sosialtjenester kommunene har ansvaret for. Helse- og sosialberedskap skal samordnes med annen beredskapsplanverk i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Beredskapsplanleggingen skal bygge på risiko- og sårbaranalyser som tar hensyn til lokale forhold. 1.2 Definisjon En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser, og ordinære ansvarsforhold og kommandoforhold ikke strekker til, og hvor omlegging eller tilførsel av ressurser er nødvendig. 1.3 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling Planlegging av beredskap innebærer sikring av daglig drift, samt omdisponering av ressurser ved behov. Dette krever oversikt over alle ressurser, samt gjennomtenkte løsninger for omdisponering/prioriteringer. Det krever også en oversikt over de mest sannsynlige katastrofene som kan oppstå i fredstid, risiko- og sårbarhetsanalyser, som kommunen har utført i Hammerfest kommune, som er vertskommune for Hammerfest sykehus, kan regne med at Sykehuset i en katastrofesituasjon må skrive ut inneliggende pasienter. I en slik situasjon må vi kunne ta oss av "ikke-ferdigbehandlede" pasienter. Viser til vedlagt Samarbeidsavtale. 1.4 Iverksettelse av beredskapstiltak Beredskap og tiltak ved nasjonale katastrofer erklæres ved Kgl.res. Regjeringens ordre om iverksettelse av beredskap/tiltak varsles fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til fylkesmennene, som igjen varsler kommunene. Ordføreren eller den han bemyndiger, er tillagt ansvaret for den videre varslingen innen 18

19 kommunen. Fylkesmann/ordfører kan iverksette tiltak, dersom kontakten med sentrale myndigheter er brutt. Ved lokale katastrofer er det politimesteren ved Vest-Finnmark politikammer (LRS) samt rådmann, som er kommunens beredskapsleder, og som har ansvaret for meldetjeneste og iverksetting av tiltak. 1.5 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, Mattilsynet og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. 2 Målsetting Formålet med Helse- og sosialberedskapen er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg samt sosiale tjenester i kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. 3 Ansvar 3.1 Beredskapsprinsipper Ansvarsfordelingen og kriseorganiseringen i helse- og sosialforvaltningen og tjenesten hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper: - Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde. - Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå. - Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. 19

20 3.2 Kommunene Hammerfest Kommune skal yte primærhelsetjenester og sosialtjenester til dem som oppholder seg i kommunen, jf. ordningene med hjemmesykepleie, fastlege, legevakt og NAV. Ansvaret gjelder også i en krisesituasjon. For å sikre at kommunene er i stand til dette, har de iht. lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven plikt til å utarbeide beredskapsplaner. 4 Organisering og ledelse 4.1 Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskapsplanlegging og krisehåndtering i helse- og sosialsektoren. Hammerfest kommune skal ved en krise eller katastrofe kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Beredskapsplanen omfatter også informasjonstiltak. 2 Organisering av Helse- og Omsorg i en normalsituasjon Administrativ ledelse Rådmann NAV (kommunal) Kommuneoverlege (medisinskfaglig rådgiver) Kommunalsjef Helse og omsorg Kommunalsjef Barn og unge Kommunalsjef Kultur og samfunn Helsefaglig ansvarlig: kommuneoverlege Helsesøstertjenesten PLO-faglig ansvarlig 4.3 Organisering av Helse- og Omsorg i en beredskapssituasjon 20

21 Kommuneoverlege Ass. Kommuneoverlege Kriseteam Legevaktslege Smittevernlege Pleie og omsorg Helsesøstertjenesten Sosialtjenesten 21

22 Operativ ledelse Hovedredningssentralen (HRS) Lokal redningssentral (LRS) sentral (LRS) Lokalt sykehus Beredskapsledelsen Varslingssentraler 110, 112 og 113 Fag - leder Brann Skadesteds leder (SKL) Fag - leder Orden Fag - leder Helse Katastrofeledelse Legevakt v/ legevaktslege Kommunehelsetjenesten Kommunens Beredskapsledelse Skissen viser at kommunehelsetjeneste er en sentral aktør i krisehåndtering med henblikk på uønskede hendelser/katastrofer som berører kommunens innbyggere. 5 Samordning av planer 5.1 Krav til samordning av beredskapsplaner Beredskapsplan er samordnet med kommunenes øvrige beredskapsplaner og med planleggingen i helseforetakene, bl.a. i forhold til behovet for å øke evnen til å motta pasienter i en situasjon hvor sykehus må frigjøre kapasitet til å behandle nye pasienter. Planleggingen skal også ta høyde for beredskapsoppgavene knyttet til miljørettet helsevern, herunder samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, brannvernet og forurensningsmyndighetene. Alle planer, avtaler og oversikt over ressurser er lagret på beredskapsverktøyet CIM. Innlogging på CIM - beredskapsverktøy; Brukernavn:.. Passord:. 22

23 6 Utarbeidelse, godkjenning og revisjon Det er et lederansvar å fastsette beredskapsplaner. Lederansvaret innebærer blant annet å ta stilling til hvilke hendelser det skal iverksettes tiltak for å forebygge, og hvilke hendelser en må forberede seg på å håndtere. De folkevalgte må kjenne til planlagt helse - og sosialberedskap fordi dette viser hvilke nivå kommunen planlegger på tjenestene for i en krisesituasjon. Kommunestyret, eller det organ som har fått delegert oppgaven, skal vedta plan (eller tilsvarende) for helse- og sosialberedskap og sørge for oppdatering. Gjennomføring av forebyggende tiltak medfører ofte økonomiske konsekvenser for kommunen, og må derfor legges fram for kommunestyret til avgjørelse sammen med budsjett og økonomiplan forøvrig. Planverket for helseberedskapen skal innom kommunelegen for helsefaglig råd og grunngiving før den blir lagt fram for folkevalgte organ. 6.1 Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv. Helse- og sosial beredskapsplan skal oppdateres og rulleres hvert 2 år, ansvarlig er kommuneoverlegen. Telefonliste oppdateres 2 ganger pr. år og ansvaret ligger hos virksomhetsleder for legetjenesten. Ved signifikante endringer gjøres dette fortløpende. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres / rulleres hvert 5 år, ansvarlig er kommunal beredskapsrådgiver. Smittevernplan og Pandemiplan skal oppdateres hvert 2 år, ansvarlig er smittevernlege. 6.2 Rutiner for oppfølging av beredskapsarbeidet i kommunen Beredskapsarbeidet skal årlig undersøkes for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt. Stabslederne skal samle alle tiltak med økonomiske konsekvenser som er fremkommet, og ta disse med i behandlingen av kommunens økonomiplan/ budsjett. 6.3 Kontroll og oppfølging ved katastrofer / øvelser Dersom planverket blir berørt av katastrofer eller øvelser, må planverket oppdateres umiddelbart, og nye utgaver distribueres i henhold til fordelingsliste, se vedlegg. Beredskapsleder er ansvarlig for at det hvert år planlegges og gjennomføres øvelse for kommunal katastrofeledelse. Det må vurderes hva som er mest formålstjenlig; papirøvelser eller praktiske øvelser. 23

24 6.4 Handtering av avvik Avvik i helsemessig og sosial beredskap i kommunen kan bli avdekket i samband med ulykker eller alvorlige hendelser, øvelser, planarbeid, overvåking av daglig drift, resultatkontroll, behandling av klager og gjennom tilsyn. Kommunen har prosedyrer for hvordan avvik skal rapporteres, følges opp og rettes. 7 Forsyningstrygghet og infrastruktur 7.1 Hva ligger i begrepet forsyningstrygghet? Etter forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid 8 (inkludert merknader) omfatter forsyningstrygghet: a) infrastruktur og tjenester b) helsemateriell, inkludert legemiddel 7.2 Infrastruktur og viktige tjenester Bortfall av viktige samfunnsfunksjoner vil ha konsekvenser for helse- og sosialtjenestene. Med utgangspunkt i ROS - analyser, må planen for helse- og sosialberedskap opplyse om hvilke konsekvenser bortfall av slik infrastruktur kan få for tjenestene. Dersom kommunen har utarbeidet overordnet beredskapsplan med ROS - analyse, vil slike situasjoner ofte være omtalt der. Siden disse analysene oftest er på et overordnet nivå kan det være nødvendig å gå mer detaljert til verks for å avdekke konsekvenser av ulike hendinger med relevans for helse- og sosialtjenestene, inklusive deltjenester som sykehjem, legekontor, sosialkontor mv. 7.3 Forsyningssikkerhet Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler. 24

25 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse 8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekkede risiko og sårbarhet. Sikkerheten skal ivaretas for følgende forhold: A Analyseobjekt Konsekvensområder B Epidemi pandemi Vannverkene Flom ras Tele data Ekstremvær strømbrudd Hammerfest havn Forurensede personer Menneskers liv og helse Samfunnsmessige funksjoner Troverdighet / renommé / omdømme Miljømessige konsekvenser Økonomiske og materielle verdier Drift, produksjon og tjenesteytelse Epidemi pandemi - smitte Fekal/oral, drikkevann, luftsmitte, seksuelle overførbare sykdommer og andre smittekilder Hammerfest havn Melkøya, Polarbasen, indre havn og distriktene Ekstremvær - strømbrudd Kulde kombinert med sterk vind samt strømbrudd over en tid Tele - data Sårbarheten måles opp mot tidsintervaller i bortfall av Tele Data Vannverkene Bortfall og forstyrrelse i leveranse av drikkevann Flom - ras Stormflo, store nedbørsmengder over kort tid, snø-, stein-, leirras og dambrudd 25

26 Brann Brakkerigger bolig for innvandrere sykehjem/institusjoner høyhus utleiebolig Veitrafikk Trafikkulykke i tunell med brann bussulykke stengte veier kolonnekjøring Dambrudd Hurtig vannstigning i elever og vassdrag ødelagt infrastruktur energimangel Farlige stoffer Brann i industri med lager av farlig stoff trafikkulykke med farlig gods radioaktiv stråling / nedfall forurenset kilde brann i kjøretøy som frakter eksplosiver til NATO øvelser bakteriell forurensing av drikkevann 9 Økonomiske konsekvenser Fullmakter for beredskapsledelsen er vedtatt av kommunestyret i møte under sak nr. 99/126. I krisesituasjoner har ordfører, rådmann eller dennes stedfortreder følgende fullmakter: Disponere inntil kr. 1 millioner kroner til nødvendig hjelp til katastroferammede til forpleining m. m skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Omdisponere kommunalt personell og maskiner og utstyr til påtrengende hjelpetiltak og utføring av nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til beredskapsarbeid mv. Pålegge overtid og ekstraarbeid. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen til enhver tid krever. Gi dispensasjoner til nødvendig bruk av utstyr (delegert myndighetsutøvelse fra rådmannen) Rammebeløpet på kr. 1 millioner kan overskrides ved påtrengende behov og når kompetent bevilgende folkevalgt organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler i henhold til foranstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 26

27 10 Kompetanse, opplæring og øvelser 10.1 Krav om kompetanse, opplæring og øvelser Øvelser er viktige for å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene og evne til å håndtere hendelser man til daglig ikke får trening i. Øvelser sammen med andre etater er sentrale virkemiddel for bedre samordning av beredskapen. Beredskapssystemet skal ha en omtale av øvelser. Beredskapsplan og handteringsevne skal øves både på virksomhets - og kommunenivå og sammen med andre, som nabokommuner, helseforetak, sykehus, brann - og redningstjenesten, politiet, Sivilforsvaret, bedrifter og frivillige organisasjoner. Når man øver, bør følgende elementer være med: avklaring av leder - og ansvarsroller, informasjonsstrategi, varslingsrutiner, omsorg for rammede og andre involverte, koordinering, fullmakter og budsjett. Ansatte med spesielle roller i beredskapsarbeidet må: øve spesielt på egen rolle (definert i tiltakskort) trene på varsling, organisering og håndtering både ved interne og eksterne hendelser Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet minimum en gang i året og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse 27

28 3 VARSLING VIKTIGE TELEFONNUMMER AMK 113 Brann 110 Politi 112 Politistasjon Brannsjef Arne Myrseth / Legevakt Smittevernlege Kaj M. Wold / Mattilsynet Leder kriseteamet Kaj M. Wold / Bryggen legesenter / Skarven legesenter / Allmed legesenter / Rypefjord sykehjem Hammerfest pensjonærhjem Hjemmesykepleien / / Psykiatritjenesten (sykepleier) / Gift-informasjonssentralen Apoteket Fylkeslegen Prestetjenesten Vannverk Servicekontoret NAV Ordfører Alf E. Jakobsen / / Rådmann Leif Vidar Olsen / / Ledere: Violet Karoliussen (Helse og Omsorg) / Geir Nesse (Kultur og Samfunn) / Grethe Nissen (skole/barnehage) / Arvid Isaksen (legetjenesten) / / Vigdis Svendsen (NAV sosial) / Odd Edvardsen (Plan og utvikling) / Miljøvernrådgiver Tom E. Næss / Havnesjef Per Åge Hansen / Hammerfest sykehus UNN / Åsgård sykehus

29 LISTE OVER UTRYKNINGSPERSONELL LEGER: Jobb Mobil BRYGGEN LEGESENTER: Ass. Kommuneoverlege Kaj M. Wold Allmennlege Geir Clausen Allmennlege Karin Kolskog Allmennlege Eirik Larsen SKARVEN LEGESENTER: Allmennlege Dag Jenssen Allmennlege Lars Huneke Allmennlege Oddbjørn Bertheussen Allmennlege Nina Helberg Allmennlege Aud-Marie Tandberg ALLMED LEGESENTER: Allmennlege Daniela Ivan Allmennlege Peter Prydz Allmennlege Marit Vidringstad Allmennlege Paal Andre Skjærpe HELSESEKRETÆRER/SYKEPLEIERE I LEGETJENESTEN: Sykepleier Linda Reite Sykepleier Siv Johansen Sykepleier Anniken Sjøvold Sykepleier Grete Olsen Hustad Sykepleier Frode Mansika Helsesekretær Liv Sjursen Helsesekretær Liss Lingås Helsesekretær Lill Kristiansen Helsesekretær Rigmor Heggem Helsesekretær May Britt Bye Nilsen Helsesekretær Grete Helstrøm Helsesekretær Merete Mauno Helsesekretær Liv Hilde Gamst Helsesekretær Valborg Skog

30 HJEMMESYKEPLEIEN Navn: Telefon: Stilling: Turid Forberg Løkke / Virksomhetsleder Kari Næssvik Nesbø Teamansvarlig Anna Hansen Sykepleier Tonje Ødegård Sykepleier Wenche Kosowski / Sykepleier Hilde Einan Nilsen Sykepleier Anne Lene Sigvartsen / Sykepleier Nina Bårdsen Sykepleier Ingrid Gebhardt Reite Sykepleier Lise Leirbekk Sykepleier Karin Olsen Sykepleier Siv Holmgren Sykepleier Janne Monsen Brun / Sykepleier Ann Kristin Mathisen Sykepleier Kine Karoliussen Sykepleier Anne Jorunn Strand Pedersen Sykepleier Elisabeth Romsdal Sykepleier Kristin Normann Sykepleier Lene Brataas Sykepleier Christoffer Svendsen Sykepleier Christina Ødegård Sykepleier Linn Hanne Pedersen Sykepleier Mhretu Dessalegn Sykepleier Sandra Karlsen Sykepleier Dursun Akcakaya Sykepleier (permisjon til nov.-13) Liv Vejle PSYKIATRITJENESTEN Navn: Mobil: Hjemme: Vakttelefon Nummer Nummer Nummer Dagsentret Tjenestekontoret Medisinrom Mats Valleraunet / Linda Kristensen / Laura H. Mikalsen Elin Kristiansen / Aina Kristensen Roy Birger Johansen Line K. Johnsen Reidun Holmgren Egil Thomassen

31 Odd Kristian Wiik / Rigmor Pedersen / Kari Berg / Elisabeth Olaussen / Mona Dalsbø / Christin Olaussen / Inger Mikalsen / Nina O. Skjelbred / Ove Mathisen Ann Kristin Hansen Evy Johnsen Sonja Brun Arild Mauno Ulf Eliassen Vidar Kristoffersen RYPEFJORD SYKEHJEM Navn: Trine Nylund virksomhetsleder Gruppeansvarlige Gunn Sissel Paulsen 1. etg Siv Anette Olsen hvit 2. etg Kaisu Salomonsen KRE / Benedikte Arild Johansen Skjermet Marianne Arild nattevakt Sykepleiere Avni Ramadani Benedikte Arild Johansen Olga Zagdaja Irene Darell Kaisu Salomonsen / Line Holmgren Marianne Arild Mona Duurhuus / Rima Garbstiene Stina Bjørkly Olga Cigannika Ann Hillgunn Holst Elin Reinholdtsen Bodil Blix Fredriksen Antti Nevanpera Gunn Heidi Holmgren Lill k. Ingvaldsen Aurimas Jakimavicius

32 Diverse: Gjertrud Olsen Sekretær / / BOKOLLEKTIVET: TLF ALDERSPENSJONATET: Sykepleiere Aud Lillian Utstrand Virksomhetsleder / Randi Emaus ass for leder / Tone Mauno Gunvor Nilsen Trine Olsen / HAMMERFEST PENSJONÆRHJEM VIRKSOMHETSLEDER Størvold Bente / Hansen Ann-Berit / SYKEPLEIER Karlsen Trine Bjørkli Pedersen Stina Johanne Tofteng Nina Irgens Birkeland Marita / Marthinsen Toril Signe Ø Hansen Anette SKAIDIVEIEN Navn: Mobil: Sari Monica Mikalsen Fagleder KRISETEAMET: Kaj Mikael Wold / / Jon Atle Birkeland / / Dag Jenssen / May Britt Hansen / Ann Kristin Kjemsaas /

33 HELSESØSTRE Navn: Tone B. Strand / Margareth Gamst / Greta Larsen / Inger L. Wembstad / Siv R. Nordbakk / May Britt Hansen / Anita Jensen / BARNEVERNET Barnevernfaglig leder Andreas Breden Tangen (Utenom ordinær arbeidstid kontaktes politiet.) ERGO- FYSIOTERAPITJENESTEN Turid Lien / NAV Vigdis Holmgren Svendsen Hanne Soleng Lyngmo Jørn Arild Olsen Ketil Hansen Randi Andersen Turid Bakkeby Bente Eriksen

34 Fordelingsliste for Helse- og sosial beredskapsplan Ordførere Internpost Varaordføreren Internpost Rådmannen Internpost Ass. Rådmann Internpost Personalsjef Internpost Økonomisjef Internpost IT- leder Internpost HMS koordinator Internpost Kommunalsjefer Internpost Brannsjef Internpost Virksomhetsledere sykehjemmet Internpost Virksomhetsleder alderspensjonatet Internpost Virksomhetsleder rus- og psykiatri Internpost Virksomhetsleder hjemmetjenesten Internpost Kjøkkentjenesten Internpost Kommuneoverlege Internpost Ass. Kommunelege internpost Fastleger Internpost Helsesekretærer Internpost NAV Internpost Legevakt (Hilde Olsen) internpost Helsesøster Internpost Fagleder og rådgiver PLO Internpost 110-sentralen for Finnmark Internpost Sentralbord rådhus Internpost Hammerfest eiendom KF Internpost Sektor for barnehager Internpost Helse Finnmark v/direktør, klinikksjefer og beredskapskoordinator Fylkesmannen i Finnmark beredskapsavdelingen, Statens hus, 9815 Vadsø Politimesteren i Vest-Finnmark, Parkgata 16, 9615 Hammerfest Vest-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt, Sjøgata 8, 9600 Hammerfest Hammerfest Energi, Rossmollgata 50, 9600 Hammerfest Hammerfest havnevesen, Hamnegt. 1, Pb. 129, 9615 Hammerfest Arbeidstilsynet Storgata 74, 9008 Tromsø 34

35 Tiltakskort for atomulykke Beskrivelse av aktuelle konsekvenser, hvilke forberedelser som er gjort og hvilke tiltak som kommunen kan iverksette ved at en slik uønsket hendelse Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort i kommunen? Atomulykke med fare for spredning av radioaktiv forurensning. Det kan være en ulykke ved et atomkraftverk som forårsaker nedfall over vår landsdel, eller det kan være en ulykke hvor radioaktive stoffer blir eksponert og kan komme kommunens innbyggere til skade. Kommunens innbyggere utsettes for skadelig radioaktiv stråling Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen utgitt av Statens strålevern 1. november 2004 er gjennomgått og satt inn som vedlegg (del 5) til kommunenes Plan for beredskapsledelsen Planlagte tiltak for å redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen Kommunens ledelse skal forholde seg til de retningslinjer som blir gitt av den beredskapsorganisasjonen som blir etablert på landsbasis hvis en slik ulykke skulle inntreffe. Ellers må kommunen forsøke å takle situasjonen til beste kommunens innbyggere og i h.t. ovennevnte plangrunnlag. Merknader Tablået til høyre viser hvordan beredskapsorganisasjonen for atomulykker er bygd opp På fylkesnivå skal det etableres et Atomberedskapsutvalg (ABU) på regionalt nivå Atomberedskapsutvalget er sammensatt av ressurspersoner innen fagområder på fylkesnivå, og står i nær kontakt med Kriseutvalget for atomberedskap Kommunene bør etablere sin kriseledelsen i.h.t. Plan for kriseledelse og iverksette aktuelle tiltak som det måtte bli gitt pålegg om Departementer Kriseutvalgets rådgivere Kriseutvalg for atomberedskap Atomberedskapsutvalg (ABU) Fylkesmannen Kommunen 35

36 ATOMBEREDSKAP Statens strålevern Statens strålevern er kompetanseorganet på strålehygiene i Norge. Strålevernet har ledelse og sekretariat for den nasjonale atomulykkesberedskapen. Myndighetenes ansvar for håndtering av akuttfasen ved ulykke ivaretas av Kriseutvalget ved atomulykker. Utvalget ledes av direktøren ved Statens strålevern. Strålevernet har en beredskapsorganisasjon med døgnvakt tlf Statens strålevern beredskapsenheten Svanhovd 9925 Svanvik, har telefon / / Statens strålevern kan gjøre vurderinger av strålesituasjoner ut fra ulykkesbeskrivelse og måleresultater, og gir derav råd og veiledning via Kriseutvalget til fylkesmann/kommune. Strålevernet/Kriseutvalget vurderer bl.a. om: "Innemelding" til befolkningen er aktuell Utdeling av Jodtabletter er nødvendig Evakuering av befolkningen er nødvendig Atomberedskapsutvalget hos fylkesmannen Atomberedskapsutvalget hos fylkesmannen håndterer informasjonsbehovet i fylket og sørger for kommunikasjon mellom Strålevernet/Kriseutvalget og andre myndigheter. Atomberedskapsutvalget trer sammen når ulykken har skjedd og bidrar i arbeidet med å håndtere situasjonen Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse vil måtte ta ansvaret for å utføre de ulike tiltakene som sentrale myndigheter finner nødvendige. Kommunens kriseledelse har ansvaret for at befolkningen får beskjed om å ta Jodtabletter, når Statens strålevern har bestemt at tabletter skal tas. Dette gjøres i henhold til "Plan for utdeling av Jodtabletter" Kommunehelsetjenesten Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for den kommunale kriseledelse og for LRS ved hjelp av informasjon fra Strålevernet og Fylkesmannen. Kommunehelsetjenesten skal utøve medisinsk førstehjelp ved atomulykker som ved andre katastrofer, og etter følgende retningslinjer: Utkalling av personell etter gjeldende prosedyre Innsatspersonell skal utstyres med dekkende tøy (dress fra sivilforsvaret), hansker, gummistøvler (ta med egne hvis du har) og støvmaske (fra sivilforsvaret) Utstyret benyttes til man har skaffet informasjon om strålefaren, og beholdes på om nødvendig (Fagleder Helse og Skadestedsleder holder annet innsatspersonell orientert om strålefaren) 36