EID KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

Transkript

1 EID KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: Møtetid: Kl. 13:30 Møtestad: Sophus Lie, Operahuset Nordfjord Saksnr.: 014/16-031/16 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Eli Førde Aarskog H Gunvald Ludvigsen V Tore Hjelle H Kirsti Ohrvik Olsen V Ugilde Sak Følgjande varamedl. møtte Alfred Bjørlo 017/16 Møteleiar: Alfred Bjørlo Frå adm. møtte: Elin Leikanger Utlevert i møtet: Orientering: Norsk Fjordhestsenter v/kjell Magne Åshamar i sak 017/16 Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Alfred Bjørlo Ida Elisabeth Ohrvik Olsen Siri Sandvik

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 014/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 015/16 Godkjenning av møteprotokoll 016/16 Referatsaker 017/16 Orienteringssaker frå ordførar til formannskapet /16 Orienteringssaker frå rådmann til formannskapet /16 Høyring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunane 020/16 Rapport over kommunens finansforvaltning pr /16 Klenkarberget Sommarcamp - Samarbeidsavtale /16 Kommunedelplan for breiband Vedtak 023/16 Oppstart av arbeid med planstrategi /16 Bustadsosial handlingsplan Godkjenning kravsspesifikasjon Prestealleen /16 Budsjettendring mottak av flyktningar 026/16 Seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Organisering og finansiering av hjelpetilbod. 027/16 Søknad om kjøp av tilleggsareal - Sentrumshagen 028/16 Søknad om kjøp av tilleggsareal 029/16 Overordna beredskapsplan for Eid kommune 030/16 Kommunereforma: Høyring av innbyggjarane 031/16 Grovavfallsplass Leivdalen

3 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 16/505 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET F-014/16 VEDTAK: Innkalling og sakliste vert godkjent.

4 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 16/506 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Møteprotokollen frå møte den vert godkjent FORMANNSKAPET F-015/16 VEDTAK: Møteprotokollen frå møte den vert godkjent.

5 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson REFERATSAKER Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 16/504 Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 16/745 I Kunnskapsdeparteme ntet Høyring om kortere ventetid på barnehageplass 2 16/779 X Vurdering kring nytt inntektssystem frå utslag for Gloppen og Eid 3 16/882 I Justis- og beredskapdepartemen tet 4 16/895 I Norges Blindeforbund Sogn og Fjordane 5 16/913 I Justis- og beredskapsdeparteme ntet 6 16/1189 I Det Kongelige kommunal- og moderniseringsdept. 7 16/1368 I Klima- og miljødepartementet 8 16/1462 I Sogndal fotball v/ Svein Olav Haugen 9 16/1643 I Sogn og Fjordane fylkeskommune 10 16/1662 I Samferdselsdepartem entet Høyring - dekning av tomteerstatning under naturskadeforsikringsordning en Søknad om økonomisk støtte til produksjon av lydavis for synshemma i Eid kommune Høyring - forskrift om klageordning for berørte kommuner - tenestestruktur i politi- og lensmannetaten Høyring - etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslege tvistar mellom stat og kommune mv. Høyring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Søknad om støtte til Kommuneprosjektet Sogndal fotball Tannhelseutgreiinga fase II - høyringsbrev Forslag til ny taubaneforskrift - Høyring

6 11 16/925 U Formannskapet Oppfølging av vedtak i formannskapet /2705 I Justis- og beredskapsdeparteme ntet 13 16/2708 I Luftambulansetjenest en ANS (Helseforetakenes Nasj Høyring - Evalueringen av offentleglova Høyring - ambulanseflytjenesten 2019 til /2809 I Utdanningsdirektorat et Høringer endringer i forskrift til friskoleloven 15 16/2473 I Gloppen kommune Kommunereforma: Tema og dato for folkeavrøysting m m 16 16/2863 I Vågsøy kommune Kommunedelplan for helse og omsorg i Vågsøy , varsel om planoppstart og høring av planprogram 17 16/2891 I Utdanningsdirektorat et Høyring forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Refererte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre FORMANNSKAPET F-016/16 VEDTAK: Refererte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

7 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ABJ Avgjerd av: Saksbehandler: Alfred Bjørlo Arkiv: 080 Objekt: Arkivsaknr 16/154 Orienteringssaker frå ordførar til formannskapet Norsk Fjordhestsenter eigarstruktur RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Orienteringa vert teken til vitande FORMANNSKAPET Orientering Norsk Fjordhestsenter v/kjell Magne Åshamar. Ordførar Alfred Bjørlo (V) reiste spørsmål om ugildskap i saka grunna at ektefelle er dagleg leiar ved Norsk Fjordhestsenter. Bjørlo vart kjend ugild og gjekk frå orienteringa. Sigurd Reksnes (Sp) fungerte som setteordførar under orienteringa. Møtet vart lukka med heimel i 31-5: «Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument»

8 Dokumentet som var grunnlaget for orienteringa er ikkje unnateke innsyn i henhold til Offentleglova. Møtet vart opna etter orienteringa og ordførar Alfred Bjørlo slutta seg til møtet. F-017/16 VEDTAK: Orienteringa vert teken til vitande. Rådmannen får fullmakt til å svare på brev frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune jmf. drøftingane i formannskapet. Åslaug Krogsæter -rådmann-

9 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ÅKR Avgjerd av: Saksbehandler: Åslaug Krogsæter Arkiv: 080 Objekt: Arkivsaknr 16/155 Orienteringssaker frå rådmann til formannskapet RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Orienteringa vert teken til vitande FORMANNSKAPET F-018/16 VEDTAK: Inga orientering. Åslaug Krogsæter -rådmann-

10 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ÅKR Avgjerd av: Saksbehandler: Åslaug Krogsæter Arkiv: 23 Objekt: Arkivsaknr 15/2309 Høyring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunane Prenta vedlegg: Framlegget frå regjeringa finn du på følgjande nettadresse: Kva saka gjeld: Uttale til regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem Bakgrunn for saka: Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) har sendt på høyring forslag til nytt inntektssystem frå 2017 med høyringsfrist 1. mars Eid kommune har fått utsett høyringsfrist til 4. mars slik at formannskapet kunne handsame uttalen utan endring i møteplanen. Saka går difor ikkje vidare til kommunestyret. KMD vil presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017 som blir offentleggjort den 11. mai 2016 Regjeringa sitt framlegg til endringar i inntektssystemet til kommunane er oppsummert slik i høyringsnotatet: 1.2 Oppsummering av forslagene til endring I høringsnotatet legges det fram et forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. Det er utført nye analyser av variasjonene i kommunenes utgifter på alle sektorer som inngår i utgiftsutjevningen, og det foreslås endringer i alle delkostnadsnøklene i tråd med disse.

11 Norske kommuner er svært ulike i størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Dette påvirker både behovet for og kostnadene ved å tilby kommunale tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å sette kommunene i stand til å gi innbyggerne likeverdige og gode tjenester. For at kostnadsnøklene skal fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold bør disse oppdateres jevnlig. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). I hovedsak dekker basiskriteriet i dag administrative kostnader ved å være en kommune, det vil si kostnader knyttet til smådriftsulemper som ikke skyldes avstander og bosettingsmønster. Kompensasjonen for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen differensieres deretter med strukturkriteriet. Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillige og jo høyere blir kompensasjonen. Det betyr at kommuner som på grunn av store reiseavstander er ufrivillig små fortsatt vil motta full kompensasjon. Kommuner som frivillig er små vil ikke lenger motta full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevningen. Denne endringen gjelder bare smådriftsulemper på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå, for eksempel ved å gi et desentralisert skoletilbud i en kommune med spredt bosetting, vil fortsatt kompenseres fullt ut. I dag får alle kommuner i Nord-Norge og 14 kommuner i Nord-Trøndelag Nord- Norge- og Namdalstilskudd med et fast beløp per innbygger. Kommuner i Sør-Norge kan motta distriktstilskudd Sør-Norge hvis kommunen har distriktsutfordringer målt ved distriktsindeksen. Dette tilskuddet gis delvis med et beløp per kommune og delvis per innbygger. Kommuner med færre enn innbyggere, både i Nord- og Sør- Norge, får småkommunetilskudd med et fast beløp per kommune. Kommuner i Nord- Norge kan motta både Nord-Norge- og Namdalstilskudd og småkommunetilskudd, mens kommuner i Sør-Norge mottar enten småkommunetilskudd eller distriktstilskudd Sør-Norge. For å forenkle tilskuddsstrukturen foreslår regjeringen å slå sammen disse tre tilskuddene til to ny tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Det foreslås å knytte dette småkommunetillegget tettere opp til distriktspolitikken for øvrig enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen. På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Tilskudd som gis, helt eller delvis, med et fast beløp per kommune innebærer at det gis betydelig høyere tilskudd pr innbygger i små kommuner enn i større kommuner. Dette gir mellomstore og større kommuner dårligere forutsetninger for å gi gode tjenestetilbud enn små kommuner. Videre er dette problematisk ved at kommuner som slår seg sammen vil miste tilskudd. Selv om kommunene kompenseres for dette gjennom inndelingstilskuddet kan det svekke insentivene til sammenslutning. Regionalpolitiske tilskudd bør derfor i større grad fordeles pr. innbygger, slik at kommunene får et mer likeverdig mulighet for å gi gode tjenester uavhengig av størrelse. De regionalpolitiske elementene i systemet bør også gis en klarere begrunnelse og forankring i den øvrige regionalpolitikken.

12 1.2.1 Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenester, barnevern, sosialhjelp, samt administrasjon/landbruk/miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som omfattes av utgiftsutjevningen. For hver sektor som inngår i utgiftsutjevningen er det en delkostnadsnøkkel i kostnadsnøkkelen. Delkostnadsnøklene vektes sammen til en samlet kostnadsnøkkel på grunnlag av sektorenes relative størrelse (målt etter andel regnskapsførte utgifter). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått og oppdatert alle delkostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. Departementet har tatt utgangspunkt i dagens kostnadsnøkler, utført nye analyser av de ulike sektorene med et oppdatert datagrunnlag, og foreslår i dette notatet endringer i alle delkostnadsnøklene. Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gradert kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementets forslag til modell er nærmere omtalt i kapittel 5, og den enkelte kommunes verdi på strukturkriteriet er vist i vedlegg 1. Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd

13 Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet med rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Saksutgreiing: Hovudlinene omtalt nedanfor i pkt 1 og 2 er henta frå KS sitt notat datert Hovudendringar: Pkt 1: Nye kostnadsnøklar som gjev endring i utgiftsutjamninga Alle kommunar mottek utgiftsutjamning ut frå 26 forskjellige kriterium. Desse vil få noko endra vekting og endra samansetning frå Dette er ei endring/revidering som skjer om lag kvart 4. år. Pkt 2: Nytt strukturkriterium som gjev endring i basistilskotet, tre alternativ Alle kommunar mottek eit basistilskot som i 2016 utgjer kr 13,2 mill (likt pr kommune). Dette er foreslått endra. Det vert rekna ut eit nytt strukturkriterium ut frå kor lang gjennomsnittleg reiseavstand det er for ein innbyggjar i ein kommune for å nå 5000 personar. Gjennomsnittet for alle kommunen sine innbyggjarar blir kommunen sin verdi. Eid kommune sin verdi er 8,9 km og Gloppen sin verdi er 13,7 km. Det er ikkje bestemt kva avstand som skal danne grensa for fullt basistilskot, men det ligg føre tre forslag: 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Utrekningar som KS og andre har utført (m.a. NTNU Trondheim), syner at eit avstandskriterium på 25,4 km eller høgare, gir den mest tiltenkte effekten for å oppnå kommunesamanslåing på kommunar under innbyggjarar. Difor trur denne ekspertisen at det vil bli 25,4 km som vil bli valt som avstandskriterium dersom strukturkriteriet vert innført. Har ein kortare avstand til 5000 innbyggjarar enn det fastsette avstandskriteriet, vil

14 ein få tilsvarande %-vis trekk i basistilskotet. Trekket som kommunane får, vil bli lagt på toppen av rammetilskotet og fordelt til alle kommunane med eit likt beløp per innbyggjar. Endringane i utgiftsutjamninga under pkt 1 vil kome, uavhengig av kommunesamanslåing eller ikkje. Dette er ei justering som skal skje frå KMD om lag kvart 4. år. Konsekvensar for Eid kommune Sidan denne uttalen kjem på eit tidspunkt der vi er i forhandlingar om kommunesamanslåing med Gloppen kommune, finn vi det svært relevant å sjå på utslag av framlegget til nytt inntektssystem for kommunane aleine og for ein evt. ny kommune på ca innbyggjarar. Utslag for Eid og Gloppen ved å stå åleine frå 2017, utan vedtak om samanslåing Grenseverdi strukturkriterie 25,4 km: Tal i 1000 kr Dagens utgiftsutjamning 2016 Rev utgiftsutjamning 2017 Rev utgiftsutjamning 2017 Inntekts- før med Kommune systemet herav struktur- herav struktur- herav GH 2016 basistilskot kriterie basistilskot kriterie basistilskot Eid Gloppen Sum Sum endring samanlikna med GH 2016: Herav endring for Eid kommune: Herav endring for Gloppen kommune: Endring i vekting og samansetning av kostnadsnøklane som dannar grunnlag for utgiftsutjamninga (nemnt under pkt 1 ovanfor), vil gje Eid og Gloppen ein samla reduksjon i utgiftsutjamninga på kr 5,4 mill. Dersom endringane vert vedtekne slik det ligg føre i høyringa, vil denne reduksjonen kome uavhengig av kommunesamanslåing. Dersom også strukturkriteriet vert innført, vil desse to kommunane få eit redusert basistilskot. Reduksjonen vil bli størst for Eid kommune, sidan denne kommunen har kortast avstand til 5000 innbyggjarar. Det samla trekket i basistilskota for alle kommunane, vil bli delt ut att med eit likt beløp per innbyggjarar til alle kommunane i landet. Samla inntektsreduksjon for Eid og Gloppen blir på om lag kr 14,9 mill dersom desse vel å stå åleine utan vedtak om kommunesamanslåing før Grenseverdi strukturkriterie 16,5 km: Tal i 1000 kr Sum endring samanlikna med GH 2016: Herav endring for Eid kommune: Herav endring for Gloppen kommune: Dersom avstandskriteriet vert sett til 16,5 km, vil reduksjonen i inntekta bli som vist i tabellen over. Kollonna til høgre er sum effekt av både endring i kostnadsnøklane og innføring av strukturkriteriet. Grenseverdi strukturkriterie 13,3 km: Tal i 1000 kr Sum endring samanlikna med GH 2016: Herav endring for Eid kommune: Herav endring for Gloppen kommune:

15 Dersom avstandskriteriet vert sett til 13,3 km, vil reduksjonen i inntekta bli som vist i tabellen over. Kollonna til høgre er sum effekt av både endring i kostnadsnøklane og innføring av strukturkriteriet. Utslag for ei ny kommune Eid+Gloppen med vedtak før Dersom Eid og Gloppen gjer vedtak før om å slå seg saman frå 2020, vil den nye kommunen miste dei to basistilskota som kommunane har kvar for seg, og få 1 stk basistilskot ut frå distriktsindeksen for den nye kommunen. I tillegg vil det bli noko endring i distriktstilskotet. Effekten av dette er vist i tabellane nedanfor, med strukturkriteriet på hhv 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Endring i rammetilskotet før inndelingstilskot, strukturkriterie 25,4 km: Sum for kva kommunane åleine får i nytt Endring ved Ny kommune 2017 inntektssystem 2017 samanslåing Basistilskot Endring distriktstilskot Endring i rammetilskotet før inndelingstilskot, strukturkriterie 16,5 km: Endring tilskot Endring ved samanslåing: Endring i rammetilskotet før inndelingstilskot, strukturkriterie 13,3 km: Endring tilskot Endring ved samanslåing: Inndelingstilskot og eingongstilskot Ved vedtak innan om kommunesamanslåing frå 2020, vil den nye kommunen få eit inndelingstilskot tilsvarande 1 stk basistilskot etter dagens inntektssystem (kr 13,2 mill) som kompensasjon for at ein mistar eine basistilskotet. Dette inndelingstilskotet får kommunen årleg i 15 år. Deretter blir det trappa ned til null med 1/5 dei neste 5 åra. Dersom vedtak om samanslåing kjem etter , vert inndelingstilskotet redusert til 1 stk basistilskot tilsvarande inntektssystemet frå I tillegg til inndelingstilskotet vil den nye kommunen motta eit eingongstilskot på kr 25 mill som reformstønad og til dekning av utgifter ved samanslåinga. Også dette tilskotet krev vedtak om samanslåing før Vurdering: Rådmannen si vurdering går fram av framlegg til uttale. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet i Eid kommune vedtek følgjande høyringsuttale til regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem:

16 Dette er ein uttale frå Eid kommune som nettopp har framforhandla ein intensjonsavtale med Gloppen kommune om kommunesamanslåing frå Dersom det blir gjort positivt vedtak om dette i juni 2016, vil det bli ei samanslåing av to kommunar som i dag har eit folketal kvar på hhv 6015 og 5784 per Den nye kommunen vil då bli ein kommune med ca innbyggjarar. Generelt Regjeringa si målsetting er eit inntektssystem som gjev eit likeverdig kommunalt tenestetilbod over heile landet. Sidan det nye inntektssystemet blir lagt fram i samanheng med kommunereforma, er det også grunn til å forvente at inntektssystemet skal bygge opp om målsettinga med denne reforma om «større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet». Stimulansen for å få til større og meir robuste kommunar er i hovudsak endringane som gjeld inndelingstilskotet og dei distriktspolitiske verkemidla. KS sine utrekningar av korleis verknadene blir med regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet viser ei massiv overføring av midlar til dei største kommunane. Dette viser kort og godt at framlegget til strukturkriteriet er eit bomskot, som ikkje på nokon måte oppmuntrar kommunar som det ville vere naturleg å slå saman, til å gjere dette. Samstundes får kommunar som ikkje har behov for å slå seg saman, t.d. Oslo, kraftig auke i overføringane knytt til struktur. Eit system som fører til slike endringar, når grunngjevinga er å oppmuntre til samanslåing av små og mellomstore kommunar, er feilslått. I dagens inntektssystem (2016) får Gloppen og Eid til saman kr 26,4 mill i basistilskot. Etter kommunesamanslåing beståande av desse to kommunane, vil den nye kommunen få kr 6,3 mill i basistilskot ved innføring av strukturkriteriet med grenseverdi på 25,4 km. I tillegg vil den nye kommunen få det eine basistilskotet på kr 13,2 mill som inndelingstilskot i 15 år, med deretter nedtrapping på 5 år. Det 21. året vil då tapet vere om lag kr 20,1 mill (26,4 mill 6,3 mill). Vår vurdering er at tapet frå dagens ordning blir for stort for små og mellomstore kommunar, medan store kommunar som ikkje slår seg saman med nokon, vil tene mykje fordi dei får overta det dei mindre tapar i basistilskot og strukturkriteriet. Vi meiner altså at framlegget til strukturkriteriet ikkje heng i hop med målsettinga, og meiner regjeringa må kome tilbake med eit framlegg som gir den effekten regjeringa er ute etter. Kva er effektivt? KOSTRA-tala viser klart at kommunar på vår storleik, altså med til innbyggarar, er effektive når det gjeld administrasjon og kostnader til administrativ og politisk leiing. Likevel er det med regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem desse kommunane som får inndrege mest midlar i den omfordelinga det no blir gjort framlegg om. Dette viser også at regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet verken stimulerer til samanslåingar eller effektivisering. Eid og Gloppen er i dag to veldrivne kommunar kvar for seg, men som likevel kan bli ein endå betre kommune i lag. Dessverre må vi konstatere at regjeringa sitt framlegg til inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar oss til samanslåing. Det einaste «positive» i framlegget er at vi ved eit raskt vedtak om samanslåing sikrar oss ei overgangsordning som gjev oss betre tid til å redusere drifta. Slik er det med svært mange kommunar som av ulike årsaker kunne vore slegne saman. Vi meiner eit nytt inntektssystem må gje klare økonomiske fordelar med kommunesamanslåing. Det er eit dårleg utgangspunkt for ei varig og vellukka samanslåing at

17 denne er gjort fordi vi «ikkje hadde råd til å la vere», i staden for at dette vil gje ein betre kommune for innbyggarane våre. Vi arbeider for tida med å leggje fram ein intensjonsavtale om samanslåing der innbyggjarane skal få gi sitt syn på dette i ei rådgjevande folkerøysting i mai. Vi veit enno ikkje om vi lukkast med dette. Dersom vi ikkje lukkast, og dersom strukturkriteriet vert innført, vil dette ta «knekken» på mellomstore kommunar som har kort avstand til innbyggjarar (under 13,3 km), og som av ulike årsakar ikkje får slått seg saman med andre kommunar. Til dømes Eid kommune vil kome i ein håplaus situasjon dersom ein står «åleine» etter og strukturkriteriet vert innført frå Alternativ til innføring av strukturtilskot Den nye kommunen må få garanti på å behalde 1 stk basistilskot etter dagens ordning (kr 13,2 mill), og strukturkriteriet vert ikkje innført. Då vil tapet etter år 20 vere 1 stk basistilskot etter dagens ordning, kr 13,2 mill. Slik er det reglane har vore tidlegare for dei som slår seg saman. Når ein då samtidig beheld eit inndelingstilskot på kr 13,2 mill, har den nye kommunen fått ein garanti på å behalde inntekta som i dag i 15 år framover! Undervegs i desse 15 åra kan ein jobbe både politisk og administrativt for å påverke at nedtrappinga etter 15 år ikkje blir så stor som det er førespegla. Konklusjon Vi meiner framlegget til nytt inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar til fornuftige og nødvendige endringar i kommunestrukturen. Tvert imot vil systemet slik det er presentert føre til at kommunar slår seg saman fordi dei ikkje «har råd til å la vere». I tillegg vil ei slik omfordeling av inntekter i favør av store kommunar som framlegget legg opp til føre med seg ei nedbygging av kommunale tenester over store deler av landet. Slik sett vil ikkje det nye inntektssystemet bidra til å oppfylle regjeringa si målsetting om eit likeverdig kommunalt tenestetilbod. Vi meiner regjeringa må arbeide fram meir målretta ordningar for å stimulere til ein kommunestorleik på minst innbyggjarar FORMANNSKAPET F-019/16 VEDTAK: Formannskapet i Eid kommune vedtek følgjande høyringsuttale til regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem: Dette er ein uttale frå Eid kommune som nettopp har framforhandla ein intensjonsavtale med Gloppen kommune om kommunesamanslåing frå Dersom det blir gjort positivt vedtak om dette i juni 2016, vil det bli ei samanslåing av to kommunar som i dag har eit folketal kvar på hhv 6015 og 5784 per Den nye kommunen vil då bli ein kommune med ca innbyggjarar. Generelt Regjeringa si målsetting er eit inntektssystem som gjev eit likeverdig kommunalt tenestetilbod over heile landet. Sidan det nye inntektssystemet blir lagt fram i samanheng med kommunereforma, er det også grunn til å forvente at inntektssystemet skal bygge opp om

18 målsettinga med denne reforma om «større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet». Stimulansen for å få til større og meir robuste kommunar er i hovudsak endringane som gjeld inndelingstilskotet og dei distriktspolitiske verkemidla. KS sine utrekningar av korleis verknadene blir med regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet viser ei massiv overføring av midlar til dei største kommunane. Dette viser kort og godt at framlegget til strukturkriteriet er eit bomskot, som ikkje på nokon måte oppmuntrar kommunar som det ville vere naturleg å slå saman, til å gjere dette. Samstundes får kommunar som ikkje har behov for å slå seg saman, t.d. Oslo, kraftig auke i overføringane knytt til struktur. Eit system som fører til slike endringar, når grunngjevinga er å oppmuntre til samanslåing av små og mellomstore kommunar, er feilslått. I dagens inntektssystem (2016) får Gloppen og Eid til saman kr 26,4 mill i basistilskot. Etter kommunesamanslåing beståande av desse to kommunane, vil den nye kommunen få kr 6,3 mill i basistilskot ved innføring av strukturkriteriet med grenseverdi på 25,4 km. I tillegg vil den nye kommunen få det eine basistilskotet på kr 13,2 mill som inndelingstilskot i 15 år, med deretter nedtrapping på 5 år. Det 21. året vil då tapet vere om lag kr 20,1 mill (26,4 mill 6,3 mill). Vår vurdering er at tapet frå dagens ordning blir for stort for små og mellomstore kommunar, medan store kommunar som ikkje slår seg saman med nokon, vil tene mykje fordi dei får overta det dei mindre tapar i basistilskot og strukturkriteriet. Vi meiner altså at framlegget til strukturkriteriet ikkje heng i hop med målsettinga, og meiner regjeringa må kome tilbake med eit framlegg som gir den effekten regjeringa er ute etter. Kva er effektivt? KOSTRA-tala viser klart at kommunar på vår storleik, altså med til innbyggarar, er effektive når det gjeld administrasjon og kostnader til administrativ og politisk leiing. Likevel er det med regjeringa sitt framlegg til nytt inntektssystem desse kommunane som får inndrege mest midlar i den omfordelinga det no blir gjort framlegg om. Dette viser også at regjeringa sitt framlegg til strukturkriteriet verken stimulerer til samanslåingar eller effektivisering. Eid og Gloppen er i dag to veldrivne kommunar kvar for seg, men som likevel kan bli ein endå betre kommune i lag. Dessverre må vi konstatere at regjeringa sitt framlegg til inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar oss til samanslåing. Det einaste «positive» i framlegget er at vi ved eit raskt vedtak om samanslåing sikrar oss ei overgangsordning som gjev oss betre tid til å redusere drifta. Slik er det med svært mange kommunar som av ulike årsaker kunne vore slegne saman. Vi meiner eit nytt inntektssystem må gje klare økonomiske fordelar med kommunesamanslåing. Det er eit dårleg utgangspunkt for ei varig og vellukka samanslåing at denne er gjort fordi vi «ikkje hadde råd til å la vere», i staden for at dette vil gje ein betre kommune for innbyggarane våre. Vi arbeider for tida med å leggje fram ein intensjonsavtale om samanslåing der innbyggjarane skal få gi sitt syn på dette i ei rådgjevande folkerøysting i mai. Vi veit enno ikkje om vi lukkast med dette. Dersom vi ikkje lukkast, og dersom strukturkriteriet vert innført, vil dette ta «knekken» på mellomstore kommunar som har kort avstand til innbyggjarar (under 13,3 km), og som av ulike årsakar ikkje får slått seg saman med andre kommunar. Til dømes Eid kommune vil kome i ein håplaus situasjon dersom ein står «åleine» etter og strukturkriteriet vert innført frå 2017.

19 Alternativ til innføring av strukturtilskot Den nye kommunen må få garanti på å behalde 1 stk basistilskot etter dagens ordning (kr 13,2 mill), og strukturkriteriet vert ikkje innført. Då vil tapet etter år 20 vere 1 stk basistilskot etter dagens ordning, kr 13,2 mill. Slik er det reglane har vore tidlegare for dei som slår seg saman. Når ein då samtidig beheld eit inndelingstilskot på kr 13,2 mill, har den nye kommunen fått ein garanti på å behalde inntekta som i dag i 15 år framover! Undervegs i desse 15 åra kan ein jobbe både politisk og administrativt for å påverke at nedtrappinga etter 15 år ikkje blir så stor som det er førespegla. Konklusjon Vi meiner framlegget til nytt inntektssystem ikkje på nokon måte oppmuntrar til fornuftige og nødvendige endringar i kommunestrukturen. Tvert imot vil systemet slik det er presentert føre til at kommunar slår seg saman fordi dei ikkje «har råd til å la vere». I tillegg vil ei slik omfordeling av inntekter i favør av store kommunar som framlegget legg opp til føre med seg ei nedbygging av kommunale tenester over store deler av landet. Slik sett vil ikkje det nye inntektssystemet bidra til å oppfylle regjeringa si målsetting om eit likeverdig kommunalt tenestetilbod. Vi meiner regjeringa må arbeide fram meir målretta ordningar for å stimulere til ein kommunestorleik på minst innbyggjarar. Åslaug Krogsæter -rådmann-

20 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 OST Finansutvalet /16 OST Kommunestyret OST Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Ole Starheim Arkiv: 250 Objekt: Arkivsaknr 16/498 Rapport over kommunens finansforvaltning pr Prenta vedlegg: Rapport over kommunens finansforvaltning pr Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommunelova 52 Forskrift om kommuners finansforvaltning Kommunens finansreglement, sist vedteke Saksutgreiing: Kommunelova 50 og 52, og forskrift om kommuners finansforvaltning stiller krav til kommunane både vedkomande finansforvaltninga og rapportering av dette til kommunestyret. Kommunens finansreglement, sist vedteke K-sak 014/15, stiller krav til rapportering i kapitla 6.5, 7.7 og 8.9: Rådmannen skal ved tertialrapporteringar pr. 30. april og 31. august leggje fram rapport for kommunestyret som syner status for finansforvaltninga. I tillegg skal rådmannen så snart råd etter årets utgang leggje fram ein rapport for kommunestyret som syner utviklinga gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten som følgjer denne saka er utarbeidd etter forskrift og etter kommunens eige reglement.

21 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret i Eid tek rapporten om kommunens finansforvaltning pr til vitande FINANSUTVALET FSU-003/16 VEDTAK: Rapporten om kommunens finansforvaltning pr vert teken til vitande FORMANNSKAPET F-020/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kommunestyret i Eid tek rapporten om kommunens finansforvaltning pr til vitande. Åslaug Krogsæter -rådmann-

22 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Oppvekst- og kulturutvalet /16 HSI Formannskapet /16 HSI Kommunestyret HSI Avgjerd av: Saksbehandler: Harald Sivertsen Arkiv: Objekt: Arkivsaknr 16/330 Klenkarberget Sommarcamp - Samarbeidsavtale Vedlegg: Prosjektrapport datert 25. august Kva saka gjeld: Klenkarberget Sommarcamp og Eid kommune har i fleire år hatt ein samarbeidsavtale om økonomisk stønad for drift av Sommarcampen. Den siste avtalen var for perioden No ønskjer Klenkarberget Sommarcamp å inngå ein ny samarbeidsavtale med Eid kommune. Bakgrunn for saka: Haugen idrettslag har i ni år drive Klenkarberget Sommarcamp for barn mellom 6 og 13 år. Samarbeidspartnarar til Sommarcampen har vore Eid kommune og lokalt næringsliv. I år 2015 nytta 184 born tilbodet, og Sommarcampen var open i fire veker. Drifta, er som før, avhengig av kommunal støtte for å kunne vidareføre drifta. Det er ønskjeleg med ein fleirårig avtale. Saksutgreiing:

23 Det er Haugen idrettslag sitt hovudstyre som står som arrangør og er ansvarleg for drifta av tiltaket. Målet er å gje barn og unge gode sommarminne, gje foreldra ei trygg plassering for barna, gje ungdomar viktige og meiningsfulle sommarjobbar og gje tilbod i ei tid der dei fleste aktivitetstilbod har feriestengt. Sommarcampen er for barn og unge frå heile Eid kommune, men også for tilreisande barn. Bemanning pr. 40 barn er to pedagogar og to assistentar. Dei tilsette har skriftlege arbeidskontraktar, skriv under teieplikt og leverer politiattest ved tilsetjing. Campen har sidan starten utvikla tilbodet, og ein har hatt både Forskarfabrikk og Camp Adventures på Brekka. Sommarcampen legg til rette for at barna skal få fysisk utfolding i naturen og i nærmiljøet. Dei som deltek får mellom anna oppleve fjellturar, fisking, bading, matlaging, sykkelturar, utflukter, gardsbesøk m.m. Dette er aktivitetar som den tradisjonelle skule- og fritidsordninga ikkje klarer å tilby. Økonomiske konsekvensar: For budsjettåret 2016 ligg det inne følgjande kommunale støtteordningar: Kva Sum Driftsstøtte Kr ,- Forsterka bemanning Kr ,- Redusert foreldrebetaling Kr ,- Sum Kr ,- I 2015 hadde Sommarcampen eit overskot på kr ,-. Sommarcampen er ikkje ute etter å profittmaksimere tilbodet, men vil gje så mange barn som mogleg gode og aktive sommardagar. Deler av overskotet vert nytta til å kjøpe inn nødvendig utstyr, som igjen kjem borna til gode. Vurdering: Eid kommune meiner at Sommarcampen på Haugen er eit godt tiltak. Det stettar både barna sitt behov for auka fysisk aktivitet og foreldra sitt behov for trygg omsorg for barna. Her får barna eit godt og variert tilbod der uteaktivitetane spenner over eit mangfald av opplevingar. Positive aktivitetar som barna utfører i fellesskap skaper samhald og identitet. Barn med særskilde behov er også godt ivaretekne i dette tilbodet. Det er positivt at tilbodet ligg utanfor skulane sine område når det er skulefri og sommarferie. Ungane får då ei anna erfaring i eit nytt miljø. Rådmannen vurderer det som attraktivt for barna i Eid kommune at Haugen IL driv eit godt og utvida fritidstilbod i deler av sommarferien. Det er fleire positive sideeffektar av Sommarcampen. Mellom anna så hadde 16 aktivitetsleiarar og 4 framandspråklege flyktningar sommarjobb der i Dette er både god arbeidstrening for ungdommane og god språkpraksis for flyktningane. Rådmannen vurdere ei treårig avtale som tenleg for begge partar. Då er dei kommunale økonomiske tilskota fastlagde, og Haugen idrettslag kan planleggje i ein fleirårig tidshorisont.

24 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Eid kommune og Klenkarberget Sommarcamp inngår ei treårig samarbeidsavtale, gjeldande for somrane 2016, 2017 og Sommarcampen pliktar å gjennomføre arrangementet fire veker etter skuleslutt så lenge samarbeidsavtala gjeld. 3. Eid kommune dekkjer driftsstøtte til Sommarcampen med årleg kr ,-. 4. Eid kommune gjev Sommarcampen lønnskompensasjon for forsterka bemanning med årleg kr ,-. 5. Eid kommune stiller med støttekontaktar for barn som har behov for særskild oppfølging og tilrettelegging. Sommarcampen skal integrere desse barna og støttekontaktane i gruppene. Tilsetjingsavtale med Eid kommune for kvart tilfelle. 6. Eid kommune dekkjer deltakaravgift for deltakande barn frå Eid kommune med kr.700,- pr. barn pr. veke. 7. Maksimal driftsstønad til rimelegare foreldrebetaling vert sett til kr ,- pr. år. 8. Sommarcampen står fritt til å setje foreldrebetaling ut frå ei samla vurdering av tilbod og økonomi. 9. Begge partar kan seie opp avtala innan 1. februar i inneverande år som arrangementet skal gjennomførast OPPVEKST- OG KULTURUTVALET Senterpartiet ved Ann-Magritt Hopland Eikås la fram eit tilleggspunkt i høve rådmannen sine 9 punkt. Punkt nr 10. Eid kommune ber om at Klenkarberget SommarCamp opnar for påmelding av born busett i Eid kommune først, deretter opnar ein opp for at andre kommunar kan melde seg på. Ein stemte først for rådmannen si tilråding utan Senterpartiet sitt tilleggspunkt. Samrøystes vedteke. Ein stemte så for tilleggspunktet til Senterpartiet. Punkt nr 10. Eid kommune ber om at Klenkarberget SommarCamp opnar for påmelding av born busett i Eid kommune første, deretter opnar ein opp for at andre kommunar kan melde seg på. Punkt nr. 10 fall med 4 mot 5 stemmer. OK-010/16 VEDTAK: Som tilrådinga frå rådmannen. Samrøystes.

25 1. Eid kommune og Klenkarberget Sommarcamp inngår ei treårig samarbeidsavtale, gjeldande for somrane 2016, 2017 og Sommarcampen pliktar å gjennomføre arrangementet fire veker etter skuleslutt så lenge samarbeidsavtala gjeld. 3. Eid kommune dekkjer driftsstøtte til Sommarcampen med årleg kr ,-. 4. Eid kommune gjev Sommarcampen lønnskompensasjon for forsterka bemanning med årleg kr ,-. 5. Eid kommune stiller med støttekontaktar for barn som har behov for særskild oppfølging og tilrettelegging. Sommarcampen skal integrere desse barna og støttekontaktane i gruppene. Tilsetjingsavtale med Eid kommune for kvart tilfelle. 6. Eid kommune dekkjer deltakaravgift for deltakande barn frå Eid kommune med kr.700,- pr. barn pr. veke. 7. Maksimal driftsstønad til rimelegare foreldrebetaling vert sett til kr ,- pr. år. 8. Sommarcampen står fritt til å setje foreldrebetaling ut frå ei samla vurdering av tilbod og økonomi. 9. Begge partar kan seie opp avtala innan 1. februar i inneverande år som arrangementet skal gjennomførast FORMANNSKAPET F-021/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Eid kommune og Klenkarberget Sommarcamp inngår ei treårig samarbeidsavtale, gjeldande for somrane 2016, 2017 og Sommarcampen pliktar å gjennomføre arrangementet fire veker etter skuleslutt så lenge samarbeidsavtala gjeld. 3. Eid kommune dekkjer driftsstøtte til Sommarcampen med årleg kr ,-. 4. Eid kommune gjev Sommarcampen lønnskompensasjon for forsterka bemanning med årleg kr ,-. 5. Eid kommune stiller med støttekontaktar for barn som har behov for særskild oppfølging og tilrettelegging. Sommarcampen skal integrere desse barna og støttekontaktane i gruppene. Tilsetjingsavtale med Eid kommune for kvart tilfelle. 6. Eid kommune dekkjer deltakaravgift for deltakande barn frå Eid kommune med kr.700,- pr. barn pr. veke. 7. Maksimal driftsstønad til rimelegare foreldrebetaling vert sett til kr ,- pr. år. 8. Sommarcampen står fritt til å setje foreldrebetaling ut frå ei samla vurdering av tilbod og økonomi. 9. Begge partar kan seie opp avtala innan 1. februar i inneverande år som arrangementet skal gjennomførast. Åslaug Krogsæter -rådmann-

26 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Teknisk-og samfunnsutval /16 ELE Formannskapet /16 ELE Kommunestyret ELE Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Cecilie Marie Åshamar Arkiv: Objekt: N60 Arkivsaknr 15/1060 Kommunedelplan for breiband Vedtak Prenta vedlegg: 1. Kommunedelplan for breiband Uttale til planforslaget a. Torheim grendahus v/anne Marie Torheim b. Statens Vegvesen c. Heggjabygda grendalag v/kari Rogdo d. Per Ole Hjelle e. Stårheim bygdelag v/astrid Grete Torheim f. Eid venstre v/gunvald Laurits Ludvigsen Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova (pbl.) Kva saka gjeld: Vedtak av kommunedelplan for breiband , etter plan- og bygningslova. Bakgrunn for saka: Forslag til kommunedelplan for breiband har leie ute til offentleg ettersyn i perioden 21. desember 2015 til 1. februar 2016, jf. vedtak i formannskapet, F-sak 218/15.

27 Saksutgreiing: I samband med offentleg ettersyn kom det inn 6 uttaler til planforslaget. Desse er samanfatta og kommentert i saksutgreiinga under. 1. Torheim grendahus v/anne Marie Torheim, : Torheim grendahus ynskjer at tilgangen til breiband vert betre på Torheim, og at kommunen tek ei aktiv rolle i arbeidet med å få det til. Breiband er viktig for å vere ei attraktiv bygd å bu og drive næring i. Kommentar: Tatt til orientering. 2. Statens Vegvesen, : Statens vegvesen har ingen kommentar i forhold til sjølve kommunedelplanen, men opplyser om krav knytt til tiltak ved riksveg og fylkesveg og tilhøve som vil lette utbygging i samband med sjølve utbyggingsprosjekta. Kommentar: Tatt til orientering. 3. Heggjabygda grendalag v/kari Rogdo, : Heggjabygda grendalag ynskjer at tilgangen til breiband vert betre i Heggjabygda, og at kommunen tek ei aktiv rolle i arbeidet med å få det til. Breiband er viktig for å vere ei attraktiv bygd å bu og drive næring i, spesielt med tanke på den teknologiske utviklinga i landbruket. Kommentar: Tatt til orientering. 4. Per Ole Hjelle, : Hjelle ynskjer tilgang til fiber langs gangvegen frå Nordfjordeid til Hjelle, spesielt til skulen og bustadfelta på Hjelle. Syner til at breiband ved Hjelle skule fleire gongar har vore ute av drift. Breiband er viktig for å vere ei attraktiv bygd å bu og drive næring i, spesielt med tanke på den teknologiske utviklinga i landbruket. Kommentar: Tatt til orientering. 5. Stårheim bygdelag v/astrid Grete Torheim, : Stårheim bygdelag ynskjer at tilgangen til breiband vert betre på Stårheim, helst fiber, og at kommunen tek ei aktiv rolle i arbeidet med å få det til. Breiband er viktig for å vere ei attraktiv bygd å bu og drive næring i. Bygdelaget meiner at også statlege og fylkeskommunale aktørar bør vurdere trekkerør i samband med utbetring av riksvegar og fylkesvegar. Bygdelaget sluttar seg elles til mål og strategiar i planen. Kommentar: Tatt til orientering. Når det gjeld ynskje om krav til statlege og fylkeskommunale aktørar, må slike krav innarbeidast i statlege og fylkeskommunale planar. 6. Eid venstre v/gunvald Laurits Ludvigsen, : Av omsyn til behov innanfor samfunnsutviklinga ynskjer Eid venstre at Eid kommune tek ei aktiv rolle i arbeidet med å få meir breibandutbygging i kommunen. Syner til at ein del av

28 ordbruken kan ha ein utilsikta negativ klang, t.d. passiv rolle. Meiner at behovet for stillingsressurs kunne vore belyst tidlegare i utkastet. Kommentar: Tatt til orientering. Økonomiske konsekvensar: Vedtak av kommunedelplanen vil ikkje gje økonomiske konsekvensar før handlingsdelen vert innarbeidd i kommunen sin samla handlingsdel og økonomiplan. Dei økonomiske konsekvensane vil difor bli handsama som eiga sak, jf. årleg rullering av handlingsdel og økonomiplan. Vurdering: Fleire av innspela handlar om at aktørane i lokalsamfunnet ynskjer at kommunen tek ei meir aktiv rolle i breibandutbygginga. Breibandutbygging er heilt klart viktig for samfunnsutviklinga i kommunen. I handlingsdelen er det lagt inn tiltak der kommunen kan ta ei større rolle som pådrivar, dersom det skulle vere rom til å prioritere ressursar til dette. Grunna avgrensa tilgang på ressursar for å løyse utfordringane knytt til breibandutvikling vil rådmannen tilrå at kommunedelplanen for breiband vert vedteke slik den ligg føre. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: I medhald av plan- og bygningslova vert kommunedelplan for breiband vedteke slik den ligg føre TEKNISK-OG SAMFUNNSUTVAL Fellesframlegg frå utvalet: Tillegg til rådmannen si tilråding: Teknisk- og samfunnsutvalet ber om at Eid kommune tek initiativ til å opprette Breibandsforum Eid der bygdelaga er representert. TSU-021/16 VEDTAK, INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: I medhald av plan- og bygningslova vert kommunedelplan for breiband vedteke slik den ligg føre. Teknisk- og samfunnsutvalet ber om at Eid kommune tek initiativ til å opprette Breibandsforum Eid det bygdelaga er representert. Vedtaket var samrøystes FORMANNSKAPET Felles tilleggsframlegg:

29 Eid kommune skal ha ei aktiv rolle i samband med breibandsutbygging i kommunen. Kommunestyret ber rådmannen om å stille til rådvelde sekretariatsbistand for breibandsforumet. Det vart røysta over innstillinga frå teknisk- og samfunnsutvalet og tilleggsframlegget, som vart samrøystes vedteke. F-022/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: I medhald av plan- og bygningslova vert kommunedelplan for breiband vedteke slik den ligg føre. Kommunestyret ber om at Eid kommune tek initiativ til å opprette Breibandsforum Eid det bygdelaga er representert. Eid kommune skal ha ei aktiv rolle i samband med breibandsutbygging i kommunen. Kommunestyret ber rådmannen om å stille til rådvelde sekretariatsbistand for breibandsforumet. Åslaug Krogsæter -rådmann-

30 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Oppvekst- og kulturutvalet /16 CMÅ Teknisk-og samfunnsutval /16 CMÅ Helse-og sosialutval /16 CMÅ Formannskapet /16 CMÅ Kommunestyret CMÅ Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Cecilie Marie Åshamar Arkiv: 14 Objekt: Arkivsaknr 16/331 Oppstart av arbeid med planstrategi Prenta vedlegg: 1. Prosjektplan for arbeidet med planstrategi Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova (pbl.) Kva saka gjeld: Oppstart av arbeid med planstrategi og godkjenning av prosjektplan for arbeidet. Bakgrunn for saka: Kommunestyret skal seinast eitt år innan konstituering vedta ein kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova Saksutgreiing: Det er utarbeidd ein prosjektplan for arbeidet med planstrategien, jf. vedlegg 1.

31 Planstrategien skal gi oversyn over planbehovet og ei prioritering av planarbeidet i kommunestyreperioden. I planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om det er behov for revisjon av gjeldande kommuneplan eller delar av denne, jf. plan- og bygningslova I praksis vert planstrategien nytta til å gjere slike vurderingar for overordna planar. I prosjektplanen er det lagt opp til at det i arbeidet med planstrategien skal takast stilling om kommunen skal utarbeide reguleringsplanar og eventuelt kvar. Dette har tidlegare vore teke som einskilde saker. Planstrategien er eit nyttig verktøy for å prioritere mellom ulike planarbeid i perioden. Her får kommunestyret høve til å prioritere det planarbeidet som dei meiner er viktigast for å skape den ynskte utviklinga i kommunen. I prosjektplanen er det lagt opp til at aktørar i lokalsamfunnet får vere med å bidra i arbeidet med kunnskap om utviklingstrekk og utfordringar som så vert lagt til grunn ved vurderinga av planbehovet. Nasjonale og regionale myndigheiter og aktørar i lokalsamfunnet får anledning til å dele sine synspunkt til dette arbeidet ved to høve: 1. Innspel til planstrategiarbeidet før forslag til planstrategi er utarbeidd 2. Uttale til planstrategiforslaget etter at forslaget til planstrategi er utarbeidd Det er gjort nærare greie for dette i prosjektplanen. Økonomiske konsekvensar: Arbeidet med planstrategi inngår i drifta og medfører ikkje økonomiske konsekvensar utover dette. Vurdering: Rådmannen tilrår at arbeidet med planstrategi vert starta opp og at prosjektplanen for arbeidet vert godkjent slik den ligg føre. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Arbeidet med kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova 10-1, vert starta opp. 2. Prosjektplanen for planstrategiarbeidet vert godkjent OPPVEKST- OG KULTURUTVALET OK-011/16 VEDTAK: Samrøystes 1. Arbeidet med kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova 10-1, vert starta opp.

32 2. Prosjektplanen for planstrategiarbeidet vert godkjent TEKNISK-OG SAMFUNNSUTVAL TSU-024/16 VEDTAK: 1. Arbeidet med kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova 10-1, vert starta opp. 2. Prosjektplanen for planstrategiarbeidet vert godkjent HELSE-OG SOSIALUTVAL Samrøystes vedtak HSO-006/16 VEDTAK: 1. Arbeidet med kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova 10-1, vert starta opp. 2. Prosjektplanen for planstrategiarbeidet vert godkjent FORMANNSKAPET F-023/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Arbeidet med kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningslova 10-1, vert starta opp. 2. Prosjektplanen for planstrategiarbeidet vert godkjent. Åslaug Krogsæter -rådmann-

33 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Teknisk-og samfunnsutval /16 ROP Formannskapet /16 ROP Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandler: Roger Oppedal Arkiv: Objekt: Arkivsaknr 16/144 Bustadsosial handlingsplan Godkjenning kravsspesifikasjon Prestealleen 33 Prenta vedlegg: Utkast til kravspesifikasjon totalentreprise Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Bustadsosial handlingsplan Eid kommune Lov og forskrift for offentlege anskaffelser. Kommunale reglar for investeringsprosjekt. Kva saka gjeld: Godkjenning av kravspesifikasjon for totalentreprise for 9 bustadar/leilegheter Bakgrunn for saka: I bustadsosial handlingsplan er det i kap 8,2 punkt 7 i tabell over tiltak sagt at Prestealleen 33 skal vurderast riven eller opprusta. Formannskapet hadde oppe rivingsspørsmålet i 2015, ein valde då å utsette saka til romprogrammet blei utarbeidd. Romprogram vart vedteke i KS-010/16 Vedtak: 1. Eksisterande bygg i Prestealleen 33 skal rivast.

34 . 2. Framlegg til romprogram for bygging av 9 husvære vert godkjendt 3. Nybygg skal lysast ut som totalentreprise. Saksutgreiing: Teknisk og samfunnsutval er politisk styringsgruppe for prosjektet. Det er oppretta ei prosjektgruppe som har følgjande samansetjing: Kommunalsjef Elin Leikanger (prosjektansvarleg) Prosjektleiar Roger Oppedal Avd.leiar flyktningetenesta Rune Engeseth Driftsjef Tore Nyhammer-Taklo NAV leiar Bodil Førde Lov og forskrift om offentlege anskaffelser gjev klare føringar på korleis innkjøp mv skal/kan gjennomførast. Dette regelverket må kommunen følgje. Prosjektgruppa har utarbeidd ein kravspesifikasjon for bygging av nye bustader som totalentreprise. Det er lagt vekt på at bustadane skal vere robuste, ha nøktern standard og låge livssykluskostnader. Økonomiske konsekvensar: Prosjektet blir fullfinansiert i gjennom midlane som er avsett til bustadsosiale føremål i Vurdering: Kravspesifikasjonen er eit godt grunnlag for at kommunen skal kunne skaffe tenlege bustadar i samsvar med vedteken tiltaksplan i bustadsosial handlingsplan RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kravspesifikasjon for bygging av 9 bueiningar i Prestealleen vert godkjent. Rådmannen får fullmakt til å kvalitetssikre og komplettere konkurransegrunnlaget fram til utlysinga TEKNISK-OG SAMFUNNSUTVAL TSU-015/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Kravspesifikasjon for bygging av 9 bueiningar i Prestealleen vert godkjent.

35 Rådmannen får fullmakt til å kvalitetssikre og komplettere konkurransegrunnlaget fram til utlysinga. Vedtaket var samrøystes FORMANNSKAPET F-024/16 VEDTAK: Kravspesifikasjon for bygging av 9 bueiningar i Prestealleen vert godkjent. Rådmannen får fullmakt til å kvalitetssikre og komplettere konkurransegrunnlaget fram til utlysinga. Åslaug Krogsæter -rådmann-

36 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ELE Kommunestyret ELE Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Elin Leikanger Arkiv: 151 Objekt: Arkivsaknr 16/401 Budsjettendring mottak av flyktningar Prenta vedlegg: 1. Møtebok KS 184/15 Busetting av flyktningar i Opplæringstilbod for flyktningar Kva saka gjeld: Saka gjeld budsjettendring som følgje av vedtak i KS-sak 184/15 og endra budsjettføresetnader. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i KS-sak 184/15 å auke mottak av flyktningar i 2016 frå 30 til 40. Dette er ikkje innarbeidd i budsjettet for 2016, og det går fram av vedtaket pkt 1 at «Budsjettendring knytt til auka mottak vert lagt fram som eiga sak på nyåret, basert på utgreiingane ovanfor». Det er viktig at budsjettendring vert vedteke no, særleg for å få plass naudsynt bemanning i vaksenopplæring til nytt skuleår. Saksutgreiing: KS-sak 184/15 gjer greie for praktiske og økonomiske konsekvensar ved auka mottak i Inntekter vart rekna ut på bakgrunn av tilskotssatsar for Nye tilskotssatsar ligg no føre, og inntektene vil verte endra slik: Auka integreringstilskot kr Auka tilskot til vaksenopplæring kr I alt kr

37 Flyktningetenesta inkl. vaksenopplæringa Konsekvensar er i grove trekk gjort greie for i tidlegare saksutgreiing. Det må tilsetjast ein rektor i vaksenopplæringa, her føreset ein at administrasjonsressursen skal vere 60 %. Rektor skal undervise i 40 % stilling. I tillegg vert det oppretta 1,4 nye årsverk i tenesta, som frå før har stillingsressursar tilsvarande 4,7 årsverk. Eid kommune og Sogn og Fjordane Fylkeskommune/Eid vidaregåande skule samarbeider no om å gje eit opplæringstilbod for innvandrarar med ungdomsrett til vidaregåande opplæring. Innhald i tilbodet går fram av sak KS-184/15. Avtale mellom kommunen og fylkeskommunen er ikkje framforhandla enno, så økonomiske konsekvensar er ikkje klare. I denne saka føreset administrasjonen at to årsverk ved vaksenopplæringa vert disponert til undervisning ved EVS. Det vert også avsett kr til husleige mv. Auka mottak av flyktningar vil medføre auka utgifter til introduksjonsløn og etableringsstøtte. I tidlegare sak er det også peika på at det er trong for å lease ein bil til flyktningetenesta. Auka kostnader i Flyktingetenesta utgjer til saman kr Barneverntenesta Konsekvensar er gjort greie for i tidlegare sak. Kommunal eigendel utgjer ca kr pr mnd pr einsleg mindreårig, På årsbasis utgjer dette ein netto kostnadsauke på kr 1,2 mill. I dette ligg bemanningsauke på eitt årsverk, auka utgifter til livsopphald, etablering, husleige mv. for 10 nye brukarar. NAV Mottak av flyktningar inneber auka ressursbehov i NAV-tenesta. Dei to første åra etter busetjing er det flyktningetenesta som har hovudansvar for oppfølginga, men etter at introduksjonsperioden er avslutta tek NAV over ansvaret. NAV har også ansvar for oppfølging av flyktningar som har permisjon frå introduksjonstilbodet (td. fødselspermisjon) Dette krev kapasitet til sakshandsaming og rettleiing. I den grad flyktningane ikkje er klare for arbeidslivet, aukar også behovet for sosialhjelp. NAV-kontoret har no overteke ansvaret for aktivitetssenteret i LA-bygget, og skal utvikle dette tilbodet til å omfatte eit breitt spekter av brukarar. I dag er det 1,6 årsverk i aktivitetssenteret, noko som berre dekkjer behov knytt til vernepleia sine brukarar. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakarar var tema (grunngjev spørsmål) i KS-sak 12/16, og administrasjonen vurderer at aktivitetssenteret kan verte eit viktig verkemiddel for å kunne tilby eit breitt arbeids- og aktivitetstilbod for arbeidstakarar som har vanskar med å kome inn på den ordinære arbeidsmarknaden. Framdrift i dette arbeidet vil vere avhengig av kva ressursar som vert stilt til rådvelde for arbeidet. Rådmannen si vurdering er at det vil vere eit framtidsretta tiltak om ein no nyttar høve til å styrke NAV-tenesta, og gjer framlegg om å nytte kr Helsestasjonen Helsestasjonen har til no ikkje vorte styrka som følgje av auka mottak av flyktningar. Gode førebyggjande helsetenester er særleg viktig for denne gruppa, som ofte manglar grunnleggjande kunnskap om helsefremjande og førebyggande tiltak. Utvikling av

38 helsestasjonen er også eit statleg satsingsområde, som i avgrensa grad har vorte følgd opp av Eid kommune. Rådmannen gjer difor no framlegg å styrke helseavdelinga med kr Økonomiske konsekvensar: Auka inntekter kr vert disponert slik: Flyktningetenesta kr Barneverntenesta kr NAV kr Helseavdelinga kr kr Vurdering: Vurderingane ovanfor er gjort på grunnlag av vedtak i sak KS-184/15, med mottak av 40 flyktningar. Familiegjenforening vil truleg innebere eit høgare mottak enn dette, og også høgare inntekter til kommunen. Rekneskapen for 2015 syner at integreringstilskotet vart 1 mill høgare enn budsjettert, noko som skuldast familiegjenforening. Ved fordeling av inntekter har administrasjonen lagt vekt på å styrke NAV og helseavdelinga. Desse avdelingane har ein stor auke i arbeidsomfang og ressursbehov som følgje av mottak av flyktningar, utan at budsjett og bemanning har vorte styrka tidlegare. Auka tilskot gjev rom for å gjere dette no. Administrasjonen har framleis ikkje fullt oversyn over kva flyktningar vi skal ta imot i Trong for styrking i andre avdelingar (skule, barnehage) er difor ikkje vurdert. Vi veit at % av asylantar i mottak er einslege, så det vert truleg ikkje nokon stor auke i tal barn i barnehage og skule. Barn som vert busett etter familiegjenforening vil utløyse auka integreringstilskot, noko som gjev rom for styrking av desse tenestene ved seinare budsjettendringar. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Auka inntekter frå integreringstilskot kr og tilskot til vaksenopplæring kr vert disponert slik: Ansvar Vedteke budsjett Auka utg. red. innt. Auka innt Red. utg. Revidert budsjett Integreringstilskot Helseavdelinga Flyktningetenesta NAV Barneverntenesta

39 FORMANNSKAPET F-025/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Auka inntekter frå integreringstilskot kr og tilskot til vaksenopplæring kr vert disponert slik: Ansvar Vedteke budsjett Auka utg. red. innt. Auka innt Red. utg. Revidert budsjett Integreringstilskot Helseavdelinga Flyktningetenesta NAV Barneverntenesta Åslaug Krogsæter -rådmann-

40 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Helse-og sosialutval /16 KKR Formannskapet /16 KKR Kommunestyret KKR Avgjerd av: Kommunestyret. Saksbehandler: Kari Krogh Arkiv: Objekt: F74 Arkivsaknr 15/2078 Seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Organisering og finansiering av hjelpetilbod. Prenta vedlegg: Brev frå SYS-IKL til kommunane, dagsett Sak til Fylkesmøtet i KS Sogn og Fjordane, Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Stortingsmelding nr 15 ( ): «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner» Lov om kommunale helse- og omsorgstenester, 2012 Akuttmedisinforskrifta, 2015 Kva saka gjeld: Organisering og finansiering av overgreps-/valdsmottak i Sogn og Fjordane frå Avklaring av omgrep og fordeling av ansvar: Omgrepa nedanfor vert ofte samanblanda og feil framstilte, både i media og i impliserte, ansvarlege instansar. Det er difor viktig å definere nokre hovudomgrep: SYS-IKL: Overgrepsmottak, seksuelle overgrep (SO): Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt. Kommunane har fram til 2016 hatt ansvaret når det gjeld undersøking og oppfølging av dei som har vore utsette for seksuelle overgrep. Frå 2013 har kommunane i Sogn og Fjordane kjøpt denne tenesta av SYS-IKL. Frå

41 Vald i nære relasjonar (VNR): Overgrepsmottak/felles løysing: SMISO: Senter mot incest og seksuelle overgrep: Krisesenteret i Florø: 1. januar 2016 er ansvaret for undersøking og oppfølging av dei som har vore utsette for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka. Når det gjeld barn er fordelinga i Helse Vest slik: dei som er over 16 år vert teken hand om av SOmottaket, dei som er under 16 år vert tekne hand om av barneavdelinga ved Haukeland Universitetssykehus. Ansvaret for undersøking og oppfølging av dei som er utsette for vald i nære relasjonar (VNR) har lege - og skal framleis liggje - til kommunane og legevaktene. Nemninga «overgrepsmottak» omfattar seksuelle overgrep. Men SYS-IKL og KS har i sine dokument til kommunane brukt samleomgrepet «overgrepsmottak» når det gjeld drift/felles løysing av SO og VNR, noko som kan verke misvisande. (Det må denne samanhengen presiserast at vald i nære relasjonar ofte også omfattar seksuelle overgrep, og då har helseføretaket ansvaret). Dette er ei privat stifting som vert driven med offentlege midlar. Senteret ligg i Førde, og har som oppgåve å drive både med førebygging - og oppfølging av dei som har vore utsette for incest og seksuelle overgrep og deira pårørande. Kommunane betalar eit tilskot pr. år. Eid kommune betalar (2016) kr ,-. Senter for valdsutsette kvinner og barn (og menn). Eid kommune betalte i 2015 kr ,- i tilskot til senteret. Denne saka handlar ikkje om SMISO og Krisesenteret, men det er viktig å kunne skilje mellom dei ulike instansane og tilboda innafor same fagfeltet. Bakgrunn for saka: Med bakgrunn i Stortingsmelding nr.15 ( ) «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner», vart det gjort vedtak i Stortinget i mai 2014 om at helseføretaka skulle ta over ansvaret for SO-saker, medan kommunane ved legevaktene skulle ha ansvaret for VNR. Intensjonen med reforma var å skape eit robust og likeverdig tilbod for overgrepsutsette menneske i heile landet, uavhengig av bustad. Helse Førde og SYS-IKL har, i samråd med Fylkesstyret i KS, kome med eit framlegg til ein modell der undersøking og oppfølging av både SO og VNR i fylket vert drifta av SYS- IKL frå Utgiftene vert delte mellom kommunane og helseføretaket etter estimerte tal på saker for dei ulike pasientgruppene. Kvar kommune må no ta stilling til følgjande: -om dei vil sentralisere VNR til SYS-IKL -dersom ja, om dei vil godta den føreslegne organiserings- /kostnadsfordelingsmodellen for både SO- og VNR-saker. Saksopplysningar: Den gjorde kommunestyret i Eid vedtak (sak 031/12) om å slutte seg til eit felles SO-mottak frå 2013 for alle kommunane i fylket, knytt til Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt. Frå har Helse Førde det heile og fulle ansvaret for dette hjelpetilbodet.

42 Når det gjeld hjelpetilbodet i VNR-saker, er det kommunane som har hatt, og som framleis skal ha, ansvaret. Dei lokale legevaktene og Nordfjord legevakt (og lokalt politi) handterer akuttsakene, og heimkommunane har ansvaret for vidare psykososial støtte og fagleg oppfølging. Mange reiser også direkte til krisesenteret i Florø. Nordfjordkommunane har ikkje oversyn over omfang og tal på desse sakene. I den nye akuttmedisinforskrifta (2015) står det at legevaktslegar og personell innan 5 år må skaffe seg ein viss grunnkompetanse innan VNR, ved å gjennomføre eit 4-timars e- læringskurs innan feltet. Dette kurset gjev ei innføring i problematikken, men inga opplæring i sentrale moment og krav til t.d. tryggleiksvurdering og handtering/oppfølging av overgrepsutsette menneske. Uansett kjøp av tenester hos SYS-IKL må legar i legevakt tileigne seg ein viss formell grunnkompetanse. Det er dei som i første omgang tek imot pasientane, oftast i samarbeid med politiet. Det er særs viktig å avklare og synleggjere ansvaret og oppgåvene til både politi og helsepersonell, for å kunne sikre både helsa og rettstryggleiken til pasientane i slike akutte situasjonar. Økonomi: Tilskotet frå Eid kommune til SYS-IKL/SO : I 2013 var på kr ,- (delar av året). I 2014: kr ,-. I 2015: ,- I 2016 er ordninga budsjettert med kr ,- (SMISO + SO). Ordninga er budsjettert på ansvar 1110, teneste Utgiftene når det gjeld SO/SYS-IKL har vore fordelt som følgjer: 25% delt likt og 75% delt etter folketal. Framlegg til kostnads- og fordelingsmodell frå 2016: Dersom Eid kommune knyter seg til ordninga (felles organisering av SO og VNR), vert kostnaden i 2016 på kr ,-. Betalinga vert delt mellom kommunane og helseføretaket. Grunnlaget for berekninga - og delinga av utgiftene - er dei tal saker for dei ulike pasientgruppene som ein kjenner pr i dag. Grunnlaget for fordelinga av saker er opplysningar frå overgrepsmottaket om tal SO-saker - og opplysningar frå politiet i Sogn og Fjordane om tal VNR-saker. Ved SO-mottaket har det vorte handsama ca 15 saker pr år, og politiet meiner dei har ca 25 VNR-saker pr år som må til ei kvalifisert rettsmedisinsk undersøking for naudsynt sporsikring. Dei har difor gått ut frå denne fordelinga for det første driftsåret I motsetting til fordelinga ovanfor, er røynslene frå dei overgrepsmottaka som har hatt begge sakstyper over ei viss tid, at om lag 70% av sakene er SO-saker, 30% er VNR-saker. Helse Førde skal dekkje ein prosentdel av dei totale utgiftene tilsvarande den prosentdelen som SO-saker utgjer av totale saker. Kommunane dekkjer ein prosentdel av dei totale utgiftene tilsvarande den prosentdelen VNRsakene utgjer av totale saker. Fordeling av den kommunale utgiftsdelen mellom kommunane vert 25% fast og 75% etter folketal, som tidlegare. Total kostnad saker - kostnad Helse Førde saker - kostnad kommunane kontroll

43 25% fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal Folketal pr Kostand kostnad Sogn og Fjordane pr kommune pr år pr kommune pr mnd 1401 Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremange Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Vurdering: Organisatoriske og faglege vurderingar: Når det gjeld seksuelle overgrep - og vald i nære relasjonar som omfattar seksuelle overgrep, må det igjen understrekast at det er helseføretaket som har ansvaret for mottak, behandling og oppfølging av pasientane. Media har framstilt kommunane som ansvarlege for at «overgrepsmottaket» i Førde evt. kan bli lagt ned, og at dei som er utsette for seksuelle overgrep ikkje vil få forsvarleg hjelp. Desse pasientane er - uansett organiseringsmodell - Helse Førde sitt ansvar. Kommunane har ansvar for VNR-sakene, og desse pasientane får oppfølging og hjelp av legevaktslegane i kommunane og i interkommunal legevakt. Desse pasientane er i ein svært sårbar og belastande akuttsituasjon. Dei har kanskje i lang tid hatt ein liv prega av frykt, avmakt, skam og vald. I ei travel legevakt kan det vere vanskeleg å ha tid nok til å støtte, rettleie og hjelpe utsette personar til å ta naudsynte val for å kome seg ut av ein vanskeleg livssituasjon. Men kommunen har på dette tidspunktet få haldepunkt når det gjeld å vurdere omfanget av og kvaliteten på tilbodet som vert gjeve lokalt. Det er difor behov for ei nærare kartlegging og analyse av ovannemnde problemstillingar. For å kunne gjere desse faglege og økonomiske vurderingane er det behov for ei «omrømingstid» i 2016: kva tilbod og val av organiseringsmodell som i framtida vil vere best for dei valdsråka, både med tanke på medisinsk oppfølging, rettstryggleik og psykososial oppfølging.

44 Økonomiske vurderingar: Talgrunnlaget som SYS-IKL og Helse Førde baserer kostnadsfordelinga på i eit samla overgreps-/valdsmottak - verkar noko usikkert, jfr. at fordelinga av tal saker er omvendt i høve til erfaringar frå andre samla overgreps-/valdsmottak. Kommunane vil såleis truleg få ein relativt stor kostnad for ein beredskap og ei teneste som få pasientar nyttar seg av. I framlegg til vedtak i sak til Fylkesmøtet i KS (vedlegg), vert kommunane tilrådde å slutte seg til den felles ordninga i Førde. Og dei som har gjort «negative» vedtak vert oppmoda om å vurdere saka på ny. Administrasjonen rår til at kommunen vert med i SYS-IKL-ordninga i 2016, for å kunne ha tid til nærare faglege og økonomiske vurderingar av kva som i framtida (frå 2017) vil fungere best for dei personane som vert råka. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Eid kommune sluttar seg til ei felles løysing i Sogn og Fjordane av drift av overgrepsog valdsmottak ved SYS-IKL, lokalisert til Førde. Ordninga skal førebels gjelde for Tilskotet for 2016, kr ,-, skal dekkjast over ansvar 1110, teneste HELSE-OG SOSIALUTVAL RÅDMANNEN HAR LAGT FRAM EI NY TILRÅDING I SAKA, JFR. VEDLAGDE NOTAT: 1. Eid kommune ønskjer ikkje å slutte seg til hjelpeordninga for Vald i nære relasjonar (VNR), lokalisert til Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt i Førde. 2. Midlane som er sette av til ei fellesløysing i budsjettet (ansvar 1110, teneste 24113), kr ,- skal flyttast til Eid legekontor (ansvar 3200, teneste 24111), og nyttast til pålagd opplæring til fastlegar og støttepersonell i legevakt (jfr. akuttmedisinforskrifta). Utvalet røysta over det nye framlegget til rådmannen, som vart samrøystes vedteke. HSO-005/16 VEDTAK: 1. Eid kommune ønskjer ikkje å slutte seg til hjelpeordninga for Vald i nære relasjonar (VNR), lokalisert til Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt i Førde. 2. Midlane som er sette av til ei fellesløysing i budsjettet (ansvar 1110, teneste 24113), kr ,- skal flyttast til Eid legekontor (ansvar 3200, teneste 24111), og nyttast til pålagd opplæring til fastlegar og støttepersonell i legevakt (jfr. akuttmedisinforskrifta).

45 FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Rådmannen si opprinnelege tilråding vert fremja på nytt: 1. Eid kommune sluttar seg til ei felles løysing i Sogn og Fjordane av drift av overgrepsog valdsmottak ved SYS-IKL, lokalisert til Førde. Ordninga skal førebels gjelde for Tilskotet for 2016, kr ,-, skal dekkjast over ansvar 1110, teneste Framlegg frå Arild Nøstdal (V) til nytt punkt 3 til rådmannen si opprinnelege tilråding: 3. Kommunestyret syner til vedlagt notat frå Kommunalsjefnettverket for helse- og omsorgstenester i Nordfjord om mulig samarbeid mellom kommunene i Nordfjord om ei lokal løysing for å yte hjelp til valdsutsette (VNR-tilbod) knytt til til fastlegane i Nordfjord, Nordfjord Legevakt, Nordfjord sjukehus og Nordfjord Psykiatrisenter. Kommunestyret ber om at ei slik felles løysing vert utgreia vidare med sikte på mulig etablering frå Det vart røysta over innstillinga frå helse- og sosialutvalet som fekk 0 stemmer.. Fellesframlegget (rådmannen sitt opprinnelege framlegg), vart samrøystes vedteke. Det vart deretter røysta over framlegg frå Arild Nøstdal til nytt punkt 3, som fekk 5 stemmer og vart vedteke. F-026/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRE: 1. Eid kommune sluttar seg til ei felles løysing i Sogn og Fjordane av drift av overgrepsog valdsmottak ved SYS-IKL, lokalisert til Førde. Ordninga skal førebels gjelde for Tilskotet for 2016, kr ,-, skal dekkjast over ansvar 1110, teneste Kommunestyret syner til vedlagt notat frå Kommunalsjefnettverket for helse- og omsorgstenester i Nordfjord om mulig samarbeid mellom kommunene i Nordfjord om ei lokal løysing for å yte hjelp til valdsutsette (VNR-tilbod) knytt til til fastlegane i Nordfjord, Nordfjord Legevakt, Nordfjord sjukehus og Nordfjord Psykiatrisenter. Kommunestyret ber om at ei slik felles løysing vert utgreia vidare med sikte på mulig etablering frå 2017.

46 Åslaug Krogsæter -rådmann-

47 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 TNT Kommunestyret TNT Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Tore Nyhammer-Taklo Arkiv: Objekt: 45/18 snr. 9 Arkivsaknr 15/1343 Søknad om kjøp av tilleggsareal - Sentrumshagen Prenta vedlegg: Signert avtale Søknad om kjøp av tilleggsareal Situasjonsplan frå byggesak Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Reguleringsplan sentrumshagen Vegnorm for Eid kommune Kva saka gjeld: Søknad om kjøp av tilleggsareal - Sentrumshagen Bakgrunn for saka: Ønskje om sikring av uteareal og bygningskropp, då veggrunn ihht eigedomsgrense ligg kun 1 meter frå bygning. Vurdering: Dette er ein søknad om kjøp av tilleggsareal for å sikre eit trygt uteområde for seksjon 9 i Sentrumshagen. Dagens eigedomsgrense er tett inntil bygningskroppen som heng i hop med svingradius for vegen då den vart prosjektert. Denne radiusen er større enn kva som er behov for etter dagens bruk. Vegen har idag naudsynt svingradius, men siktsoner må vurderast får å sikre trygg ferdsel gjennom kurva.

48 Ved eit sal av tilleggsareal til søkjar vil Eid kommune stille krav om kva tiltak ein kan etablere for å sikre naudsynt sikt gjennom kurva. Dette tilleggsarealet er vurdert som trafikkareal og tilsvarande sal i sentrum den siste tid har blitt selt for 100 kr/kvm. Eid kommune kan selje dette tilleggsareal med henvising til kommunal Vegnorm pkt «Krav til frisikt ved eksisterande kryss mellom adkomstveg og samleveg» for å sikre siktsoner. Vegnorma definerer avstand mellom vegkant og byggegrense(2 m)og høgder på tiltak og type tiltak som kan etablerast i siktsoner som dette omsøkte areal er definert som. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Avtale mellom Eid kommune og Thomas Bjørlo datert om kjøp av tilleggsareal, vert godkjend slik den ligg føre. 2. Kjøpar må bere kostnader til dispensasjonar/omregulering, oppmåling og tinglysing FORMANNSKAPET F-027/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Avtale mellom Eid kommune og Thomas Bjørlo datert om kjøp av tilleggsareal, vert godkjend slik den ligg føre. 2. Kjøpar må bere kostnader til dispensasjonar/omregulering, oppmåling og tinglysing. Åslaug Krogsæter -rådmann-

49 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 TNT Kommunestyret TNT Avgjerd av: Saksbehandler: Tore Nyhammer-Taklo Søknad om kjøp av tilleggsareal Arkiv: Objekt: 44/188 Arkivsaknr 15/1694 Prenta vedlegg: 1.Søknad frå Berit lunde om kjøp av tilleggsareal. 2. Signert avtale 3. Reg plan Myklebuståsen Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Reguleringsplan for Myklebuståsen. Kva saka gjeld: Søknad om kjøp av tilleggsareal til gnr 44 bnr 404. Bakgrunn for saka: Bustadhus på gnr 44 bnr 404 vart bygt i austre kant av friområde som skil Myklebuståsen og Holten byggefelta. Tomta var i utgangspunktet på vel 900 kvm i nokså bratt terreng. Hus og garasje er plassert i mot nord-vest som gjev redusert uteareal vest for hus og garasje. Heimelshaver har over tid etablert uthus og hage på friareal som dei no ønskjer å kjøpe ut og innlemme i resten av tomten. Frå området vest og ovanfor bnr 404 kjem det ein gangsti ned på friområdet, denne gangstien kjem eigar av bnr 404 ikkje i konflikt med. Berit Lunde ønskjer å utvide eiga tomt vestover og søkjer difor om å få kjøpe totalt ca 200 m2. Saksutgreiing:

50 Arealet som Berit Lunde søkjer om er regulert som friområde. For å frådele areal til Berit Lunde er det naudsynt med dispensasjon frå reguleringsplanen, skal området bebyggast må området omregulerast/ eller dispenserast. Vest for parsellen ligg det og vass-, avløp- og overvatnledningar, desse skal ikkje byggast ned. Kommunen må og ha rett til å drifte/vedlikehalde leidningane. Grunnprisen i Myklebuståsen er på kr 15,10. Ved evt sal må kjøpar dekke kostnadane til dispensasjonar/omregulering, oppmåling og tinglysing. Vurdering: Det er forståeleg at Berit Lunde ønskjer å eige grunnen som er vedlikeholdt og ettersett av ho. Berit Lunde bør få kjøpe arealet som ligg vest for eigen tomt og inntil gangstien. Det er ikkje ønskeleg at friområdet vert redusert meir. Areal som omtalt ovanfor er rekna til om lag 200 m2 og er synt på skisse datert RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Berit Lunde får kjøpe eit tillegg til gnr 44 bnr 404 på om lag 200 m2. 2. Kjøpar må dekke kostnader til dispensasjonar/omregulering, oppmåling og tinglysing. 3. Eid kommune har rett til å drifte og vedlikehalde rørnett som går over og ved arealet. Rørtrase skal ikkje byggast ned med byggverk eller murar nærare rørtrace enn 4m FORMANNSKAPET F-028/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Berit Lunde får kjøpe eit tillegg til gnr 44 bnr 404 på om lag 200 m2. 2. Kjøpar må dekke kostnader til dispensasjonar/omregulering, oppmåling og tinglysing. 3. Eid kommune har rett til å drifte og vedlikehalde rørnett som går over og ved arealet. Rørtrase skal ikkje byggast ned med byggverk eller murar nærare rørtrace enn 4m. Åslaug Krogsæter -rådmann-

51 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ELE Kommunestyret ELE Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Elin Leikanger Arkiv: Objekt: X20 Arkivsaknr 16/499 Overordna beredskapsplan for Eid kommune Prenta vedlegg: Overordna beredskapsplan Eid kommune framlegg datert Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Sivilbeskyttelseslova Forskrift om kommunal beredskapsplikt Kva saka gjeld: Saka gjeld godkjenning av ny beredskapsplan for Eid kommune. Bakgrunn for saka: Gjeldande beredskapsplan vart utarbeidd i 1999, med bakgrunn i ROS-analyser frå same år. Planen er revidert og oppdatert i ettertid. Ved tilsyn i 2014 hadde fylkesmannen merknad knytt til at det ikkje var utarbeidd tiltakskort til planen. Kommunen utarbeidde nye overordna ROS-analysert i 2015, i samarbeid med Selje og Vågsøy. Kriseleiinga har i ettertid av dette arbeidd med revidering av beredskapsplanen. Det er ønskjeleg at kriseleiinga sine fullmakter vert klargjort tydelegare. Saksutgreiing: Krav om beredskapsplan går fram av beredskapsforskrifta 4:

52 Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. c) En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven Økonomiske konsekvensar: Det vert gjort framlegg om at kriseleiinga får fullmakt til å disponere inntil kr 2 millionar til naudsynt hjelp til kriseramma, jf pkt 1.6 i plandokumentet. Vurdering: Det er første del av beredskapsplanen som vert lagt fram for politisk handsaming. Denne delen inneheld dei punkta som beredskapsforskrifta stiller krav om. Ressursoversyn, varslingslister og tiltakskort vert ikkje lagt fram. Ressursoversyn og varslingslister er utarbeidd, men opplysningane her er ikkje av ålmenn interesse. Namn, telefonnummer etc er i stadig endring, og må oppdaterast med jamne mellomrom. Tiltakskort er førebels ikkje utarbeidd. Desse skal utarbeidast med bakgrunn i kommunen sine ROS-analysar. Administrasjonen har gjort ein ny gjennomgang av dei felles ROS-analysane for Eid, Selje og Vågsøy, og kjem til å legge fram ein ny rapport som omhandlar berre Eid kommune. Denne rapporten vil verte lagt til grunn for utarbeidinga av tiltakskort. Tiltakskorta er «rutineskildringar» for kriseleiinga, og det er ikkje lagt opp til at desse skal godkjennast politisk. Beredskapsplanen legg opp til at rådmann og ordførar får følgjande fullmakter i krisesituasjonar: a. Utøve kommunal mynde som situasjonen krev

53 b. Mellombels stanse enkelte av kommunen sine verksemder for å omdirigere personell og andre ressursar c. Disponere inntil 2 millionar kroner til naudsynt hjelp til kriseramma til forpleining og husrom, skadeavgrensning, og naudsynte sikringstiltak for å verne liv, verdiar og miljø, hjelpe ved akutt behov for opprydding og utbetring av materielle skadar d. Rammebeløpet i pkt. 3 2 millionar kan overskridast ved påtrengande behov, og når relevant folkevald organ ikkje kan kallast saman. e. Alle utgifter som påløper etter delegert mynde skal førast på eige prosjekt i rekneskapen f. Oversyn over forbruk av midlar skal så snart som mogleg leggjast fram til godkjenning i formannskap/kommunestyre Beredskapsplanen skal reviderast og oppdatertast minimum ein gong i året. Oppdatering vil hovudsakleg gjelde endringar i ressursoversyn, varslingslister og tiltakskort. Det vil difor vere tenleg om fullmakt til revidering vert delegert til rådmannen. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Framlegg til overordna beredskapsplan for Eid kommune, datert vert godkjend slik den ligg føre. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne årleg revidering og oppdatering av beredskapsplanen 2. I krisesituasjonar har ordfører og rådmann følgjande fullmakter: a. Utøve kommunal mynde som situasjonen krev b. Mellombels stanse enkelte av kommunen sine verksemder for å omdirigere personell og andre ressursar c. Disponere inntil 2 millionar kroner til naudsynt hjelp til kriseramma til forpleining og husrom, skadeavgrensning, og naudsynte sikringstiltak for å verne liv, verdiar og miljø, hjelpe ved akutt behov for opprydding og utbetring av materielle skadar d. Rammebeløpet i pkt. 3 2 millionar kan overskridast ved påtrengande behov, og når relevant folkevald organ ikkje kan kallast saman. e. Alle utgifter som påløper etter delegert mynde skal førast på eige prosjekt i rekneskapen f. Oversyn over forbruk av midlar skal så snart som mogleg leggjast fram til godkjenning i formannskap/kommunestyre FORMANNSKAPET F-029/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Framlegg til overordna beredskapsplan for Eid kommune, datert vert godkjend slik den ligg føre. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne årleg revidering og oppdatering av beredskapsplanen 2. I krisesituasjonar har ordfører og rådmann følgjande fullmakter: g. Utøve kommunal mynde som situasjonen krev h. Mellombels stanse enkelte av kommunen sine verksemder for å omdirigere personell og andre ressursar

54 i. Disponere inntil 2 millionar kroner til naudsynt hjelp til kriseramma til forpleining og husrom, skadeavgrensning, og naudsynte sikringstiltak for å verne liv, verdiar og miljø, hjelpe ved akutt behov for opprydding og utbetring av materielle skadar j. Rammebeløpet i pkt. 3 2 millionar kan overskridast ved påtrengande behov, og når relevant folkevald organ ikkje kan kallast saman. k. Alle utgifter som påløper etter delegert mynde skal førast på eige prosjekt i rekneskapen l. Oversyn over forbruk av midlar skal så snart som mogleg leggjast fram til godkjenning i formannskap/kommunestyre Åslaug Krogsæter -rådmann-

55 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 ÅKR Kommunestyret ÅKR Avgjerd av: Saksbehandler: Åslaug Krogsæter Arkiv: 024 Objekt: Arkivsaknr 14/997 Kommunereforma: Høyring av innbyggjarane Prenta vedlegg: Intensjonsavtale for Nordfjord kommune Eid og Gloppen éin kommune? utfordringar og utgreiingsprogram Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommunelova Vallova Kva saka gjeld: Prosess for høyring av innbyggjarane i Eid sitt syn på intensjonsavtalen om kommunesamanslåing med Gloppen frå Bakgrunn for saka: Kommunestyret i Eid gjorde følgjande vedtak i sak om kommunereform hausten 2014: KS-124/14 VEDTAK: 1. Kommunestyret viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med kommunereforma. Eid kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Kommunestyret er budd på at tal kommunar i regionen vert redusert, og vil arbeide for at vi i framtida får godt samsvar mellom kommunal organisering og bu- og arbeidsområde.

56 3. Eid kommune skal nytte naudsynt tid til å vurdere kommunen sine utfordringar, og få innsikt i dei faktorane som enno ikkje er kjende (oppgåvefordeling, inntektssystem), og tek difor sikte på å følgje løp 2 for gjennomføring. Kommunestyret ønskjer primært at alle kommunane i Nordfjord samarbeider om dei utgreiingane som må gjerast i forkant av eit vedtak om ny kommunestruktur. 4. Kommunestyret er opptekne av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar, rådgjevande folkerøysting el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. 5. Mandat og førebels prosjektplan for vidare arbeid med kommunereforma vert godkjend slik den ligg føre. Dei tilsette får delta med to representantar i styringsgruppa. Vi lukkast ikkje med å oppfylle ønsket i pkt 3 om ei felles utgreiing for alle kommunane i Nordfjord. Vi har difor delteke i to utgreiingsprosessar. Den eine i lag med Vågsøy og Selje, og den andre i lag med Gloppen, Hornindal og Stryn. Eid kommunestyre gjorde i møte følgjande vedtak i KS-sak 135/15: 1. Kommunestyret i Eid set ned eit forhandlingsutval på tre personar med mandat til å sluttføre intensjonsavtalen for kommunereformprosessen i Nordfjord Ytre/Midtre og i Nordfjord Indre/Midtre. Etter forhandlingar i dei to prosjekta i kommunereformprosessen i Nordfjord Ytre/Midtre og i Nordfjord Indre/Midtre står ein no att med alternativet Gloppen og Eid som ein mogleg framtidig felles kommune vart det underteikna ein intensjonsavtale for Nordfjord kommune som samstundes vart presentert for dei to kommunestyra i felles møte. Gloppen kommunestyre har gjort vedtak om at det skal haldast ei rådgjevande folkeavrøysting i kommunen I pkt 4 i vedtaket i KS-124/14 vert følgjande sagt om prosessen: «Kommunestyret er opptekne av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar, rådgjevande folkerøysting el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast.» Saksutgreiing: I denne saka skal det takast stilling til korleis innbyggjarane i Eid skal høyrast i spørsmålet om ein framtidig felles kommune for Eid og Gloppen. Om medverknad og innbyggjardialog Medverknad og innbyggjardialog i samband med ei avgjerd om nye kommunegrenser kan skje på ulike måtar. Ulike metodar har ulike styrker og svakheiter. Aktuelle metodar kan vere: Folkerøysting Opinionsundersøking/ innbyggjarundersøking Folkemøte, konferansar, seminar og andre former for møte Fokusgrupper Høyring (som i vanlege plansaker) Referansegrupper og innbyggerpanel

57 Informasjonsmateriell av ulike typar (brosjyrer, nett-informasjon, samarbeid med lokalavis etc) Rådgjevande folkerøysting Ei rådgjevande folkerøysting er den tradisjonelle måten å høyre folk på i samband med ei kommunesamanslåing, og har den store styrken i at alle innbyggjarar i kommunen blir invitert med på lik line til å seie sitt syn. Avvikling av lokale rådgjevande folkeavrøystingar er innarbeidd praksis i det norske lokaldemokratiet, sjølv om slike folkeavrøystingar ikkje er lovregulerte. For å synleggjere dette er det etablert eit prinsipp for lokale folkeavrøystingar i kommunelova, 39b. Det følgjer av lova at det er kommunestyret sjølv som bestemmer når og korleis ei folkeavrøysting skal gjennomførast. Vallova har ingen reglar for gjennomføringa av lokale folkeavrøystingar. Kommunal- og regionaldepartementet tilrår likevel at kommunane bør ta utgangspunkt i føresegnene i vallova og gjere desse gjeldande så langt det passar. Det er etter departementet si vurdering naturleg at dei prinsippa som vallovgjevinga er baserte på, både nasjonalt og internasjonalt, vert lagde til grunn også når det vert gjennomført folkeavrøystingar. Veneziakommisjonen vedtok i mars 2007 «Code of good practice for referendums». Denne er basert på internasjonale prinsipp for valgjennomføring. Det inneber mellom anna at kommunen bør sikre at prinsippa for ålmenn røysterett og hemmeleg avrøysting vert etterlevde, slik kravet er ved ordinære val. Innbyggjarundersøking Opinionsundersøking/innbyggjarundersøking er ein eir anleg r kt eto e enn olker tingar or ente inn n p nkt og opp atningar i like aker. pinion n er kingar kan legga t opp lik at ei gir eit repre entati t inntr kk a olk ine n p nkt e relati t eil arginar - gitt at ein trekk ut eit stort nok og representativt utval av folk i kommunen. Slik sett kan ei opinionsundersøking gi eit minst like representativt uttrykk for folkemeininga som ei folkerøysting. Ei opinionsundersøking kan likevel ikkje erstatte ei folkerøysting dersom målet er at alle innbyggjarane i kommunen skal få høve til å seie si meining utan å vere avhengig av å bli "trekt ut" som del av utvalet i ei opinionsundersøking. Informasjon og dialog Det er avgjerande at innbyggjarane får høve til medverknad i spørsmål som gjeld framtida for kommunen. Det blir difor viktig å gi god informasjon og høve til deltaking i dialog og debatt før innbyggjarane skal gi sitt råd til kommunestyret. Det skal lagast ein plan for korleis dette skal skje. Denne planen må forankrast i kommunereformutvalet og gjennomførast i samarbeid og dialog med Gloppen kommune. Prosess for gjennomføring av rådgjevande folkerøysting Dersom det skal gjennomførast ei rådgjevande folkerøysting må følgjande punkt avklarast: Gjennomføring Tid og stad for avrøysting Førehandsrøysting Avrøystingstema, røystesetel Røysterett Manntal

58 Gjennomføring Gjennomføringa av rådgjevande folkeavrøystingar og oppteljing av røystene vert delegert til valstyret, og gjennomføringa bør følgje dei same rutinane og lovkrava som for kommunestyre- og fylkestingsvalet. Valstyret har dei fullmaktene som er naudsynte for å gjennomføre folkeavrøystinga. Tid og stad for av avrøysting Det er kommunestyret sjølv som bestemmer når og korleis ei folkeavrøysting skal gjennomførast. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har uttalt «at det kan være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre disse gjeldende så langt de passer». Kommunestyret, eller valstyret etter delegering, bestemmer kor mange røystekrinsar og dermed kor mange vallokale det skal vere i kommunen. Det vert tilrådd at Eid kommune nyttar dei same valkrinsane, røystestadene og røystestyre som ved kommunestyre- og fylkestingsvalet. Kommunane har frist til 1. juli 2016 til å gjere vedtak om samanslåing eller ikkje. Uavhengig av resultat frå den rådgjevande folkeavrøystinga, er det kommunestyret som formelt sett skal gjere kommunen sitt vedtak. Siste møte i Eid kommunestyre før denne fristen er torsdag 22. juni. Eid formannskap har møte torsdag 16. juni der innnstilling i saka skal leggjast fram. Tilsvarande har Gloppen kommunestyre møte fredag 17. juni, og Gloppen formannskap har møte måndag 13. juni. Det innebær at ei rådgjevande folkeavrøysting må gjennomførast innan 13. juni. Rådmannen gjer framlegg om måndag 30. mai som dato for rådgjevande folkeavrøysting om kommunesamanslåing med Gloppen kommune. Førehandsrøysting Førehandsrøystinga bør ikkje starte før det er vedteke i begge kommunane at intensjonsavtalen skal vere grunnlaget for den rådgjevande folkeavrøystinga. I Gloppen skal dette vedtakast i kommunestyret Første moglege dag for førehandsrøysting blir då tysdag 26. april. Siste dag for førehandsrøysting bør vere fredag 27. mai, som er siste fredagen før valdagen. Rådmannen tilrår at kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å fastsette tidsrommet for førehandsrøysting. Avrøystingstema og røystesetel Ved den rådgjevande folkeavrøystinga vert det tilrådd at veljarane får anledning til å svare på følgjande spørsmål: «Skal Eid og Gloppen kommune slå seg saman til ein ny kommune?» Det går fram av Venezia-kommisjonens «Code of good practice for referendums» 3.1 bokstav c at: The question put to the vote must be clear; it must not be misleading; it must not suggest an answer; electors must be informed of the effect of the referendum; voters must be able to answer the question asked solely by yes, no or a blank vote.

59 Det vert tilrådd å ta utgangspunkt i eit alternativ med JA- og NEI-setel, slik at veljaren slepp å bruke penn for å ta eit val, og ved oppteljing vil ein ikkje få tvilstilfelle der det er usikkert kva veljaren har meint. I tråd med Venezia-kommisjonens «Code of good practice for referendums» blir det også tilrådd ein BLANK setel. Røysterett Det vert tilrådd at alle som har røysterett ved kommunestyre- og fylkestingsvalet, har røysterett ved folkeavrøystinga. Det betyr konkret at følgjande har røysterett: Norske statsborgarar som: vil ha fylt 18 år innan utgangen av valåret og som ikkje har mista røysteretten etter grunnlova 53 og som er, eller ein gong har vore, folkeregisterførde som busette i Norge. Ikkje-norske statsborgarar dersom dei: har stått innført i folkeregisteret som busette i Norge dei tre siste åra før valdagen, eller er statsborgar i eit nordisk land og er blitt folkeregisterførde som busette i Norge seinast 31. januar i valåret. Eid kommune deltok i forsøket med nedsett røysterettsalder ved kommunestyrevalet hausten Å slå saman Eid og Gloppen kommune til ein ny kommune er eit vedtak som påverkar framtida, det er difor naturleg å utvide røysteretten til å omfatte også 16- og 17-åringar. Det vert tilrådd at personar som fyller 16 år eller 17 år i valåret, i tillegg til dei som har røysterett ved kommunestyre- og fylkestingsvalet, får røysterett ved den rådgjevande folkeavrøystinga. Manntal Kommunane må sende skriftleg søknad til Skattedirektoratet si rettsavdeling som minimum inneheld røysterettsvilkåra og skjeringsdato. Det er ønskjeleg at lista blir oversend som elektronisk fil og at opplysningane blir oversendt alfabetisk i same format som eit ordinært manntal med namn, personnummer, adresse, postnummer, valkrins og kommune. Dette fordi kommunane sjølve må produsere nødvendig avkryssingsmanntal. Det vert tilrådd at Eid kommune søkjer Skattedirektoratet om manntal med same røysterettskriterium som for kommunestyre- og fylkestingsvalet, inkludert dei som fyller 16 år og 17 år i Det vert tilrådd at skjeringsdatoen vert sett så nær opp til valet som praktisk muleg. Manntalet vert lagt ut til offentleg ettersyn på Eid rådhus. Økonomiske konsekvensar: Eid kommune vil få eit tilskot frå staten på kr ,- som vil kunne dekkje kostnader til både informasjon, innbyggjarundersøking og rådgjevande folkerøysting. Vurdering: Det er viktig at kommunestyret sikrar seg eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endeleg vedtak om kommunesamanslåing skal gjerast i juni Gloppen kommune har gjort vedtak om at før kommunestyret tek stilling til ei kommunesamanslåing med Eid så skal

60 innbyggjarane få gi sitt råd ved å svare på følgjande spørsmål: «Skal Eid og Gloppen kommune slå seg saman til ein ny kommune?». Rådmannen vurderer det slik at det vil vere rett å gi innbyggjarane i Eid høve til å gi råd på same måte og til same tid av omsyn til både likebehandling og legitimitet i ei sak som har stor betydning for folk si framtid. Sjølv om eg gir eit klart råd om å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting, så vil eg ikkje underslå at bruk av folkerøystingar har ein del sider ved seg som ein skal vere merksam på - og som er ei årsak til at folkerøystingar er eit relativt lite brukt verkemiddel i kvardagen i lokaldemokratiet i Noreg. Folker tingar kan a ein ten en til kape klare rontar og motsetnader i kompliserte saker der ein i eit representativt lokaldemokrati elles prøver å finne løysingar i fellesskap i ein brei dialog, med endelege vedtak i eit samla organ. Ved låg valdeltaking i ei olker ting kan et og rei a t p r l e om røysteresultatet er representativt for innbyggjarane sitt syn. Kva synspunkt har i slike tilfelle den store andelen av folk som ikkje røysta? Var dei positive, negative, usikre eller berre likegyldige? Var den låge delen som måtte fram ved vallokala eit representativt utval av dei innbyggjarane vedtaket angår, eller ikkje? Rådmannen vil difor tilrå at ein i Eid gjennomfører både ei opinionsundersøking/innbyggjarundersøking og ei rådgjevande folkerøysting - for samla sett å ha eit best mogleg avgjerdsgrunnlag før eit endeleg vedtak i kommunestyret i juni. Sidan kvar kommune får ei løyving på inntil kr frå staten for å gjennomføre ulike typar høyring av innbyggjarane sitt syn, vil det også vere økonomisk mogleg for Eid kommune å gjere begge deler. For å gi eit godt resultat, er både ei folkerøysting og ei opinionsundersøking avhengig av ein godt opplyst debatt på førehand, med god informasjon til innbyggjarane. Dette vil vere viktig i Eid kommune sitt arbeid i tida som no kjem. Det blir lagt opp til omfattande informasjonstiltak for å nå innbyggjarane, og dette vil ein kome nærare attende til og drøfte planane for i møte i kommunereformutvalet. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Det skal haldast ei rådgjevande folkeavrøysting i Eid kommune om evt. samanslåing av Eid og Gloppen til ein ny kommune. 2. Intensjonsavtalen vert grunnlag for folkeavrøysting om Nordfjord kommune. 3. Gjennomføring av ei rådgjevande folkeavrøysting i Eid kommune: a. Kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga. Gjennomføringa skal følgje same rutinar og lovkrav som for kommunestyre- og fylkestingsvalet så langt dei passar. b. Rådgjevande folkeavrøysting om kommunesamanslåing med Gloppen kommune skal gjennomførast måndag 30. mai Eid kommune nyttar dei same valkrinsane, røystestadene og røystestyre som ved kommunestyre- og fylkestingsvalet. c. Valstyret skal fastsette tidsrommet for førehandsrøysting. d. Avrøystingstema blir: «Skal Eid og Gloppen kommune slå seg saman til ein ny kommune?» Det blir laga røystesetlar med utgangspunkt i eit alternativ med JA, NEI og BLANK setlar.

61 e. Alle som har røysterett i Eid kommune etter reglane ved kommunestyre- og fylkestingsvalet, i tillegg til personar som fyller 16 år eller 17 år i valåret, kan stemme ved den rådgjevande folkeavrøystinga. f. Eid kommune søkjer Skattedirektoratet om manntal med same røysterettskriterium som for kommunestyre- og fylkestingsvalet, inkludert dei som fyller 16 år og 17 år i Det skal gjennomførast ei opinionsundersøking/innbyggjarundersøking i mai. Resultatet av denne skal offentleggjerast på same tid som resultatet av den rådgjevande folkerøystinga FORMANNSKAPET F-030/16 VEDTAK, SOM INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Det skal haldast ei rådgjevande folkeavrøysting i Eid kommune om evt. samanslåing av Eid og Gloppen til ein ny kommune. 2. Intensjonsavtalen vert grunnlag for folkeavrøysting om Nordfjord kommune. 3. Gjennomføring av ei rådgjevande folkeavrøysting i Eid kommune: a. Kommunestyret gjev valstyret i oppgåve å gjennomføre den rådgjevande folkeavrøystinga. Gjennomføringa skal følgje same rutinar og lovkrav som for kommunestyre- og fylkestingsvalet så langt dei passar. b. Rådgjevande folkeavrøysting om kommunesamanslåing med Gloppen kommune skal gjennomførast måndag 30. mai Eid kommune nyttar dei same valkrinsane, røystestadene og røystestyre som ved kommunestyre- og fylkestingsvalet. c. Valstyret skal fastsette tidsrommet for førehandsrøysting. d. Avrøystingstema blir: «Skal Eid og Gloppen kommune slå seg saman til ein ny kommune?» Det blir laga røystesetlar med utgangspunkt i eit alternativ med JA, NEI og BLANK setlar. e. Alle som har røysterett i Eid kommune etter reglane ved kommunestyre- og fylkestingsvalet, i tillegg til personar som fyller 16 år eller 17 år i valåret, kan stemme ved den rådgjevande folkeavrøystinga. f. Eid kommune søkjer Skattedirektoratet om manntal med same røysterettskriterium som for kommunestyre- og fylkestingsvalet, inkludert dei som fyller 16 år og 17 år i Det skal gjennomførast ei opinionsundersøking/innbyggjarundersøking i mai. Resultatet av denne skal offentleggjerast på same tid som resultatet av den rådgjevande folkerøystinga. Åslaug Krogsæter -rådmann-

62 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /16 TNT Kommunestyret TNT Avgjerd av: Saksbehandler: Tore Nyhammer-Taklo Grovavfallsplass Leivdalen Arkiv: Objekt: 56/13 Arkivsaknr 13/75 Prenta vedlegg: Møtebok F-83/15 Møtebok F-6/16 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Oreigningslova Kva saka gjeld: Saka gjeld oppfølging av vedtak i formannskapet, sak F-06/16: Før formannskapet tek vidare stilling til saka, får rådmannen får i oppgåve å: 1. Undersøke på nytt om der er grunnlag for å kjøpe området i Leivdalen eller å inngå ei ny leigeavtale med grunneigar 2. Gjere greie for om her er heimel for ekspropriasjon av området i Leivdalen. Bakgrunn for saka: Leigeavtale knytt til arealefor gjenbruksstasjon i Leivdalen er utgått. Grunneigar ønskjer ikkje å forlenge avtale. Kommunen må ta stilling til om arealet skal eksproprierast, eller om gjenbruksstasjon skal etablerast på annan stad i kommunen. Saksutgreiing: