Samarbeidsprosjekt mellom friluftsorganisasjonane og Møre og Romsdal fylkeskommune

Transkript

1 Samarbeidsprosjekt mellom friluftsorganisasjonane og Møre og Romsdal fylkeskommune Årsrapport 2011

2 SAMANDRAG 2011 har vore eit år prega av planlegging og tilrettelegging for det vidare arbeid. Vi har kome i gong med arbeidet på alle dei 4 arbeidspakkene i prosjektet. Det er lagt eit godt grunnlag for arbeidet vidare i 2012 og åra framover. AP 1 - kartlegging og nettverksbygging av dei organisasjonar som har friluftsliv som interessefelt i fylket vårt - Her har vi kome godt i veg med arbeidet og ser allereie resultat av arbeidet. Samstundes ser vi at det her er eit stort potensiale for å utvide dette arbeidet med å innvolvere fleire i friluftslivsfamilien i fylket vårt. Vi vil gå vidare med dette arbeidet i 2012 og reknar med at vi har hatt kontakt med alle dei aktuelle organisasjonar innan året AP 2 - avklaring av samarbeidsform mellom fylkeskommunen og friluftslivsorganisasjonane i fylket vårt Vi har ein god diskusjon og dialog om samarbeidsform mellom fylkeskommunen og friluftslivsorganisasjonane i fylket vårt. Vi har henta inn informasjon om alternative samarbeidsformer frå ulike delar av landet. Når det gjeld samarbeidsform mellom fylkeskommunen og organisasjonane på prinsipielt grunnlag og i einskild-saker treng vi likevel å arbeide vidare med dette i AP 3 - synleggjere behovet for areal til friluftsliv i Møre og Romsdal Her er vi godt i gang og denne delen av prosjektet føler vi at vi har fått til mest konkret samarbeid med fylkeskommunen (og kommunane). Vi ser vår rolle å greie ut behovet for friluftsområde i heile fylket vårt uavhengig av halding i kommunanes administrative- og politiske leiing. Dette delen av prosjektet ser vi fram til å fortsette å arbeide med i 2012 og vi vil berre takke fylkeskommunen og kommunane for det gode arbeidet som er gjort i AP 4 - leggje ut informasjon om gode friluftslivsanlegg på våre nettsider- I tråd med plana for prosjektet har vi fokusert på type friluftslivsanlegg tursti/turveg med tilstøtande element, då dette er den mest aktuelle tilrettelegginga for friluftslivsrørsla. Etter kvart framover mot nyttår og inn i 2012 vil vi leggje fram informasjon om andre typer friluftslivsanlegg som døme for dei som ønskjer opparbeid slike anlegg i framtida. Det blir spanande og sjå kor langt vi kjem med tilrettelegging av området i Det har i løpet av året vore ein positiv prosess med tanke på samarbeidet og kommunikasjonen om friluftsliv mellom fylkeskommunen og dei ulike aktørane innan friluftsliv i Møre og Romsdal. Det kan enno bli betre, og det blir viktig å bygge vidare på dei positive relasjonane vi har er i ferd med å byggje opp. Vi ser fram til det vidare arbeidet innan friluftsliv, og håper og trur vegen vidare blir bare betre og betra (les universielt utforma). Side 1

3 Samarbeidsprosjekt mellom friluftsorganisasjonane og Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald SAMANDRAG 1 GENERELT 3 ARBEIDSPAKKE 1 KARTLEGGING OG NETTVERKSBYGGING AV DEI ORGANISASJONAR SOM HAR FRILUFTSLIV SOM INTERESSEFELT I FYLKET VÅRT 6 ARBEIDSPAKKE 2 AVKLARE SAMARBEIDSFORM MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG FRILUFTSLIVSORGANISASJONANE I FYLKET VÅRT 8 ARBEIDSPAKKE 3 SYNLEGGJERING AV BEHOVET FOR AREAL TIL FRILUFTSLIV I MØRE OG ROMSDAL 14 ARBEIDSPAKKE 4 NETTBASERT INFORMASJON OM GODE FORSLAG FOR TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV PÅ RETT STAD MED DET RETTE TILTAKET 16 OPPSUMMERING 20 Side 2

4 Samarbeidsprosjekt mellom friluftsorganisasjonane og Møre og Romsdal fylkeskommune Å R S R A P P O R T GENERELT Ansvarleg: FNF Møre og Romsdal Mottakar: Møre og Romsdal fylkeskommune Første rapport: Andre rapport: Sluttrapport: Prosjektnamn: Utvikle samarbeidet innan friluftsliv mellom organisasjonane og Møre og Romsdal fylkeskommune Tema: Friluftsliv Planlagt startdato: Planlagt sluttdato: Kostnad prosjekt: kr ( 2011) + kr (2012) = kr Oppdragsgivar: Oppdragstakar: Møre og Romsdal fylkeskommune Forum for Natur og Friluftsliv i Møre og Romsdal Prosjektet er eit delprosjekt som inngår i Fylkesplanen Forklaring: Fylkesplanen: Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Styrke samarbeidet som fylkeskommunal sektor har med frivillig verksemd. Utført av: Ingbjørn Bredeli Dato: Side 3

5 Organisering Prosjektgruppe Prosjektleiar: FNF Møre og Romsdal FNF-koordinator Ingbjørn Bredeli Prosjektdeltakere: Geir Haugli Friluftsrådet Ålesund og Omland Ingolf Mork Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Øystein Folden Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Atle Frantzen Romsdals og Molde turistforening Åsa Fredly/Roger Hustad NJFF Møre og Romsdal Referansepersonar/-gruppe: Ref. grupper vil vere dynamiske og vil takast inn ved behov. B. Prosjektbeskrivelse Prosjektskildring Fylkeskommunane fekk nye oppgåver ved årsskifte 2009/2010 ved forvaltningsreforma (Ot.prp. nr ) knytt til natur- og friluftslivsområda. Dette samt Fylkesplanen i Møre og Romsdal gjev grunnlaget for dette prosjektet. Prosjektet har ein samansett struktur ved at ein ønskjer å følgje opp fleire resultatmål i fylkesplanen og sjå desse i samanheng. Hovudmål med dette prosjektet er at ein ønskjer å få til eit optimalt samarbeid mellom organisasjonane og fylkeskommunen innan friluftsliv samstundes som ein tek fylkesplanen på alvor ved det som blir uttrykt om berekraftig forvaltning; Ønskje om ei langsiktig, berekraftig forvalting av areal- og naturressursane skal vere grunnlaget for heilskapleg areal- og miljøvernpolitikken i Møre og Romsdal. Fylkesplana har fokus på å legge betre til rette for friluftsliv for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette blir gjort tydeleg i resultatmål: Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for kultur- og idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Den same fylkesplanen seier også noko om frivilligheit: For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape ein offensiv frivilligpolitikk saman med kommunal sektor. Blant flaggsakene i fylkesplana er; Det er kult å vere frivillig. Deltaking i organisasjonslivet vert generelt oppfatta som noko positivt, fordi den enkelte på den måten kan finne fram til sitt eige potensiale til å bli eit skapande individ, både medmenneskeleg, intellektuelt, politisk og sosialt. Eit levande organisasjonsliv og god dugnadsand er dessutan av stor verdi for lokalsamfunna i Møre og Romsdal. I fylkesplanen seier ein også noko om program, planar, prosess og partnarskap: Side 4

6 Fylkesplanen skal følgjast opp gjennom handlingsprogram og handlingsplanar for det enkelte satsingsområde, samt eventuelle enkeltståande prosjekt og tiltak som blir sett å vere føremålstenlege. Skal fylkesplanen bli det slagkraftige verktøyet vi ønskjer den skal vere, må planen kople saman ulike sektorar, forvaltningsnivå, verkemiddel og aktørar. Fylkesplanen sine handlingsprogram skal derfor utarbeidast i partnarskap mellom Møre og Romsdal fylke, regional stat, kommunar, næringsliv og organisasjonar. FNF Møre og Romsdal ser at det norske samfunn har endra seg i negativ retning dei siste 10 åra knytt til fysisk aktivitet. Endringane innanfor arbeid, utdanning, helse, fritid og livsstil har ført til ein mindre aktiv befolkning. Vi meiner at den største endringa som har skjedd den siste tida og som vi må ta inn over oss, er at ein større del av befolkninga er blitt inaktive. Ein direkte konsekvens av dette er at vi må rette meir fokus på lav-terskel-tilbod som treff notidas nordmann. Tida er inne til å innsjå at vi har skapt eit samfunn der mesteparten av befolkninga er så inaktive at tilretteleggingstiltaka må fokuserast på denne brukargruppa som er som tidleg-pensjonistar og rekne. Dette vil seie ei dreiing mot folkehelsearbeid. FNF Møre og Romsdal ønskjer i fellesskap med myndigheitene og setje i verk tiltak innan feltet friluftsliv og naturoppleving som kan bidra til ei positiv samfunnsutvikling innan helse og fritidsaktivitet. Vi veit at friluftsliv og natur er dei viktigaste av alle variable for å betre det norske folks helse og vi ser vårt ansvar til å bidra til dette. Dei friviljuge friluftslivs- og naturvernorganisasjonane er for lite på banen i samfunnsutviklinga knytt til folkehelse. Ein er i liten grad med i formaliserte samarbeidsorgan. Friluftsliv er ofte lite organisert og er ein aktivitet som skjer ute. Granskingar viser at friluftsliv og den daglege bevegelsen som til dømes rørsle til og frå skule / arbeidsplass, er den største kjelda til fysisk aktivitet blant folk. Bygging av anlegg for fysisk aktivitet har vore knytt til konkurranseanlegg (idrettsanlegg) og har ikkje alltid stått i samsvar med behovet i befolkninga. Derfor er det svært viktig å sjå kritisk på hvilke etableringer som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarane i fylket samt våre besøkande. Samstundes ønskjer vi å leggje til rette for friluftsliv ut frå naturens premissar og ikkje ut frå berre økonomiske motiv. Spørjeundersøkingar i Møre og Romsdal viser at det å bevege seg ute i naturen både til fots og sykkel er det dei aller fleste gjev opp som hovudaktivitet. Det er likevel svært mykje som står att når det gjelder tilrettelegging for aktivt friluftsliv i Møre og Romsdal, spesielt dersom ein samanliknar med den organiserte idretten. Utfordringa blir da å legge til rette for at flest mogleg skal ha lyst og moglegheit til å vere aktive ute i naturen. Side 5

7 Effektmål For fylkeskommunen Prosjektet skal føre til at friluftsliv-organisasjonane blir tekne med i vurderinga i fylkeskommunal planleggingsarbeid og prosessar og at ein har både faste og fleksible møtepunkt. Dei frivillige friluftslivsorganisasjonane Prosjektet skal føre til at samarbeidet mellom dei frivillige organisasjonane innan friluftsliv har blitt betre. Ein har oppnådd at dei frivillige organisasjonane har blitt delaktig i samfunnsbygginga på ein aktiv medverkande måte. Den enkelte innbyggjar Prosjektet skal føre til at det har blitt eit betre tilbod for utøving av friluftsliv i fylket vårt, då spesielt på lågterskeltilbod.. Organisasjonane og det offentlege Prosjektet skal føre til betre samarbeid i friluftslivsarbeidet i Møre og Romsdal fylke. Objektmål/ resultatmål Kartlegging og nettverksbygging av dei organisasjonar som har friluftsliv som interessefelt i fylket vårt Avklare samarbeidsform mellom fylkeskommunen og friluftslivsorganisasjonane Synleggjering av behovet for areal til friluftsliv i Møre og Romsdal Nettbasert informasjon med gode forslag for tilrettelegging for friluftsliv på rett stad med det rette tiltaket ARBEIDSPAKKE 1 KARTLEGGING OG NETTVERKSBYGGING AV DEI ORGANISASJONAR SOM HAR FRILUFTSLIV SOM INTERESSEFELT I FYLKET VÅRT FNF er eit breitt samansett samarbeidsforum for frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonar på fylkesnivå, som skal fange opp viktige saker som har verdi for natur og friluftsliv i det enkelte fylke. FNF Møre og Romsdal har pr. dato 8 organisasjonar som er tilknytt ved ein tilslutningserklæring. Pr hadde følgjande organisasjonar i Møre og Romsdal knytt seg til FNF Møre og Romsdal med tilknytningserklæringa; Naturvernforbundet i Møre og Romsdal NJFF Møre og Romsdal 4 H Møre og Romsdal Nordmøre og Romsdal Friluftsråd Ålesund og Omland Friluftsråd Molde og Romsdal Turistforening Side 6

8 I løpet av året 2011 har vi halde kontaktmøte eller gjort førespurnad med følgande organisasjonar i vårt fylke; Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Ålesund og Sunnmøre Turistforening, KFUK-KFUMspeidarane, Norges speiderforbund, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Av desse har vi vald å stadfeste samarbeidet ved at organisasjonane har skrevet under på tilknytningserklæringa (sjå figur 1). Desse organisasjonane har skrevet under tilknytningserklæringa i 2011 (pr dato); Kristiansund og Nordmøre Turistforening ( ) Ålesund og Sunnmøre Turistforening ( ) Figur 1. Tilknytningserklæring ÅST og FNF FNF Møre og Romsdal arbeider med følgande organisasjonar akkurat no for å sjå på deira tilknytning til oss; Norsk Folkehjelp, WWF-Norge, Kristen Idrettskontakt, Forbundet KYSTEN, Norges Turmarsjforbund, Norges Klatreforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Padleforbund, Syklistenes Landsforening, Kgl. Norske vel. Det er opp til organisasjonane i det enkelte fylke å avgjere kor breitt samarbeidet skal vere i FNF. I FNF Møre og Romsdal har vi vald å samarbeide med alle som har naturvern- og friluftsliv som interessefelt. Vi vil difor ha møter med alle som har interesse for naturvern- og friluftsliv i løpet av prosjektperioden. Dei ulike organisasjonane har ulik grad av samorganisering innan kommunen og over kommunegrensene. Dette samt at vårt fylke er geografisk utstrakt gjer at vi må drive oppsøkande verksemd for mange av organisasjonane. Vi har sett dette i system ved å skrive protokoll frå kvart møte og samanfatte dette i samla form ved medlemstal og liknande for dei ulike organisasjonar. Side 7

9 FNF har dei siste åra arbeidd med å byggje opp eit nettverk blant organisasjonane og forvaltninga i fylket. Nokre av organisasjonane har FNF god kontakt med, men vi må gjere ein innsats ovanfor dei lag og organisasjonar som vi ikkje har hatt dialog med til no. Arrangere møter og få felles prosjekt med alle dei grøne organisasjonane som ønskjer samarbeid. Ta del i kvar andre sine aktivitetar. Vi kartlegg dei organisasjonane som pr. dato tek aktivt del i arealplansaker då det er eit langsiktig mål at det er minst to natur- og friluftsorganisasjonar som deltar aktivt i arealplansaker i kvar kommune. FNF stimulerer til ein kompetanse-bygging av desse organisasjonane som gjer dette mogleg. Førebels konklusjon FNF er godt på veg med organisasjonsbygginga av organisasjonar som har interessefelt friluftsliv- og naturvern i fylket vårt. Nokre av dei organisasjonane vi har teke kontakt med er ikkje tradisjonelt rekna som grøne organisasjonar ut frå vedtekter og tradisjonar, men når ein ser på kva dei faktisk driv med og areal dei bruker, fell dei under vår paraply. Alle organisasjonar vi tek kontakt med har uttrykt seg positivt på at FNF ser over dei tradisjonelle båsane som dei frivillige organisasjonar har levd i. Samstundes ser vi at eigenarten til dei ulike organisasjonane og friheitsgradene dei til ein kvar tid ønskjer seg, gjer at vi ikkje må gå for langt knytt til at FNF er ein paraplyorganisasjon og ikkje noko anna. FNF skal først og fremst stimulere til at kvar organisasjon blir i stand til å vere aktive i sine miljø og synlege i samfunnsdebatten, ikkje å samle alle dei grøne organisasjonane for å få fram berre ei meining. ARBEIDSPAKKE 2 AVKLARE SAMARBEIDSFORM MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG FRILUFTSLIVS-ORGANISASJONANE I FYLKET VÅRT FNF Møre og Romsdal har sidan etableringa i 2001 hatt ein god kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune. Samstundes har FNF-satsinga vore prega av at ein først i 2010 fekk ein 100 % ressurs til å arbeide for felles-paraplyen. FNF bad i 2010 fylkeskommunen om kvartalsvise møte for å formalisere kontaktpunkta og sette kontaktpunkta i system med dei frivillige organisasjonane. Slik vi tolka fylkeskommunen fann ein kvartalvise møte for ofte utan at ein har sagt nærmare kva fylkeskommunen sjølv ønskjer. Av alle dei tema vi har teke opp med fylkeskommunen og som vi har sett trykk på i den seinare tid, er det to tema som er ekstra vektlagt; driftsvilkåra til organisasjonane og arealsaker. Vi ser spesielt kontaktflata innan arealsaker som viktige. Etter forvaltningsreforma føler vi oss fram på korleis ein får den største og beste kontaktflata. Ein ser at i einskilde høve må ein arbeide tett opp til kommunen, og dette knyt ein også til målet til FNF om å ha minimum 2 organisasjonar i kvar kommune som driv med areal som tema. Men dei prinsipielle tema må nødvendigvis FNF ta opp på ein meir ressursvenleg måte på eit overordna plan. Det er pr dato tre regionale innfallsportar til plan i fylket vårt; Regionalt planforum i Møre og Romsdal, dei regionale forum og plannettverket. Regionalt planforum i Møre og Romsdal har pr. dato ikkje opna for deltaking for organisasjonane. Dette forumet har månadlege møter og tek opp saker som er forankra i planog bygningslova: 5-3 Regionalt planforum I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Regional planmyndighet oppretter regionalt planforum. Side 8

10 Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter. Regional planmyndighet har ansvar for planforumets ledelse og sekretariat. Planforum skal drøfte konkrete plansaker og medverke til gjensidig informasjon og avklaring av konkrete spørsmål og sektorinteresser. Det skal også sikre samordning av ulike interesser og syn, raskare avklaring og ein meir samstemt praksis i plansaker. Regionalt planforum skal styrke planlegginga generelt og førebyggje konfliktar. Alle kommuneplanar som skal rullerast bør leggjast fram i regionalt planforum. Også kommunale planstrategiar, interkommunale planar, enkelte kommunedelplanar og større reguleringsplanar vil vera aktuelle å ta opp. Det same gjeld regionale planstrategiar, regionale planar, regionale planbestemmingar og andre saker av overordna prinsipiell karakter. Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Plan- og analyseavdelinga er sekretariat og ansvarleg for innkalling, drift, møteleiing og referat. Kommunane deltek på den måten dei sjølve finn tenleg ut frå saken dei har meldt inn. Det fins etablert tre regionale forum i fylket vårt pr dato; på Nordmøre (Orkidè-kommunane). Sjustjerna på Søre Sunnmøre og eit regionalt forum for Ålesund/ Nøre Sunnmøre (ÅRU). Romsdal manglar enno eit slikt regionalt forum slik vi tolkar det. FNF vart invitert til eit møte i Orkidè hausten Det er etablert fire regionale plannettverk i fylket: Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Dette er uformelle nettverk for planleggarar (politikarar) og andre som er involvert i plan i regionen. Dei fire nettverka har kvar 2-3 årlege samlingar, der vertskapsrolla vekslar mellom kommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune har eit koordinerande ansvar for plannettverka og leiar nettverkssamlingane. Forutan å vera ein sosial møteplass er plannettverka ein fagleg arena der kommunane kan utveksla erfaringar med planarbeid og gje kvarandre innspel til pågåande plansaker. Det er eit poeng å få formidla gode planeksempel og kjende utfordringar/fallgruver. Nettverkssamlingane er også ein arena for opplæring og rettleiing i planfaglege eller planrelaterte tema. Fylkeskommunen stiller med fagkompetanse og føredragshaldarar frå eigen organisasjon og/eller andre kompetansemiljø. Tema for samlingane kan spelast inn både frå kommunane, fylkeskommunen og frå andre regionale etatar som har interesser i kommuneplanlegging. Vi har ønska å sjå på ulike modellar for samarbeid mellom fylkeskommunen og friluftsorganisasjonar som fins i landet. Vi har innleia eit samarbeid med tre andre fylkeslag av FNF, i Nordland, Rogaland og Buskerud. Vi har her sett på korleis fylkeskommunen samarbeider med organisasjonane. Ved å sjå på korleis samarbeidet er økonomisk og praktisk vil vi evaluere ulike typar samarbeid. Dette samstundes som vi tenkjer kommunal kontakt då korkje fylkeskommunen eller organisasjonane fungerer utan eit forhold til kommunane. Vi vil i det følgjande presentere kort korleis vårt eige samarbeid fungerer og så dei respektive fylka Nordland, Rogaland og Buskerud: Side 9

11 Møre og Romsdal Økonomi: FNF får på line med dei største frilviljuge organisasjonane eit fast årleg tilskot frå fylkeskommunen. Driftstilskotet til alle dei friviljuge organsiasjonane auka frå kr i 2010 til kr i 2011 (sjå figur 2). I 2011 veit vi om eit prosjekt som fekk tilskot, nemleg dette prosjektet her. Organisasjon Medlemstal Omsøkt beløp Driftstilskot 2010 Driftstilskot årleg utan søknad etter søknad årleg utan søknad etter søknad FNF Kristiansund Nordmøre Turistforening Ålesund og Sunnmøre Turistforening Molde og Romsdal Turistforening NJFF Nordmøre og Romsdal Friluftsråd Ålesund og Omland Friluftsråd Naturvernforbundet H Natur og ungdom M&R Sunnmøre krets av Norges Speiderforbund Romsdal og Nordmøre krets av N. Speid.f Sunnmøre krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Nordmøre og Romsdal krets av Norges KFUK-KFUM-speidere TOTALT Driftstilskot totalt (fast og etter søknad) Figur 2. Driftstilskot frå fylkeskommunen i 2010 og 2011 til FNF-organisasjonane i Møre og Romsdal Plan: I Møre og Romsdal er ikkje FNF med i regionalt planforum, plannettverk eller noko anna systematisk samarbeidsforum med fylkeskommunen knytt til plan. FNF er rettnok med i ei referansegruppe for friluftssaker utan at det laga noko mandat for denne referansegruppa. FNF får til uttale berre ein brøkdel av alle dei plansaker som til ein kvar tid er til høyring i fylket. Dei store og overordna planar er det som fungerer best, medan å følgje med på alle dei små plansakene er umogleg. Dette då det krevs at ein held seg oppdatert i høve til 36 kommunar med sine nettsider i mangel av ein oversiktleg nettstad. FNF-Møre og Romsdal har i sin strategi vald å koordinere og drive utviklingsarbeid og jobbe for betre rammebetingelsar for organisasjonane og arbeider sekundært med einskilde saker. Om ein jobbar med einskilde saker, er dette då av prinsipiell karakter som ein vonar skal ha stor overføringsverdi. FNF har vald å bygge opp engasjementet og kompetanse i medlemsorganisasjonane lokalt for å jobbe med dei mange lokale sakene. Nordland Økonomi: FNF Nordland får 2011 følgande tilsagn fra Nordland fylkeskommune: Driftstilskot kr ,- Prosjekter ettårig kr ,- Prosjekter flerårig kr ,- Når det gjeld medlemsorganisasjoner har dei ingen oversikt over kva dei har motteke av diverse fylkeskommunale tilskot. Fylkeskommunen har eit mylder av ulike ordningar og det er ikkje laga ein oversikt for kvar enkelt medlemsorganisasjon. FNF Nordland har inngått Side 10

12 partnerskapsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Denne avtalen baner vegen for programsatsning som fylkeskommunen langt på vei finansierer gjennom prosjekttilskot. Plan: FNF Nordland er ikkje med i Regionalt Planforum. Dei har tilgang på Planforums sakslister og held seg orientert om hva saker som står på agendaen. FNF kjem ikkje med innspel i alle saker. Dei har gjennom sin strategiplan definert kva saker som FNF skal prioritere: FNF Nordland skal påverke i plansaker og enkeltsaker som har konsekvensar for naturverdiar, friluftsliv og klima. Viktige prinsippsaker skal ha høgaste prioritet: Sikre inngrepsfri natur/villmark, unngå tap av biologisk mangfald, sikre strandsona, forsvare allemannsretten og sikre fysisk aktivitet/naturoppleving i stadsutviklinga. Strategi i planperioden: FNF Nordland skal jobbe vidare med å opprette lokale nettverksgrupper hos sine medlemsorganisasjonar slik at desse kan overta det meste av arbeidet med uttaler og påverke i disse sakene. FNF Nordlands arbeidsutval/kontor skal i hovudsak jobbe med overordna/fylkesvise saker FNF-Nordland har vald ein strategi som går på å byggje opp engasjementet og kompetanse i deira medlemsorganisasjonar lokalt for å jobbe med mange av desse sakene. Har og utarbeidd malar for fråsegner som organisasjonane nytter lokalt. I tillegg har dei teke tak i gode eksempelsaker som dei har brukt som case under kompetansebygginga. Altså learning by doing. Nettverksbygging er deira stikkord. Sende dei engasjerte folka på kurs og seminar. Senk tersklane så mykje som mogleg for å skrive fråsegner sjølv lokalt. Bruk FNF-ressursen til å koordinere og drive utviklingsarbeid og jobbe for betre rammebetingelsane for organisasjonane. Rogaland Økonomi: FNF Rogaland skal få kr , fom Dei må søkje kvart år og be om utbetaling. Midlane er ennå ikkje kome (i skrivande stund), men er visstnok på veg. Stavanger Turistforening inngjekk partnarskapsavtale sist vinter ein gong. Usikkert om Haugesund Turistforening har dette. HT har derimot eit prosjekt, Friluftsliv for alle, som har fått ein del støtte. NJFF får noko for eit par prosjekt dei har på gong. Naturvernforbundet i Rogaland får prosjektstøtte og det varierer kvart år. Kommunane får FYSAK midlar - noko av dette går vidare til organisasjonar. FNF-R har også fått RUP midlar nokre gonger. Plan: FNF-Rogaland sit ikkje i planforumet og tror heller ikkje dette er naturlig for dei. Dei sjekker sakslista frå tid til annan, men det er mykje som ikkje kjem til planforumet. Dei vel bevisst å ikkje følge med på alt. Dei ønskjer heller ikkje overlesse organisasjonane med info. Det er betre å inspirere med støtte og kompetansebygging slik at medlemmer i organisasjonane kan melde inn saker som er viktige for dei. Elles er dei med i referansegrupper for dei regionale planane som er viktigst for dei og nokre få kommunale og interkommunale planer. Konsesjonssaker er også prioritert, men sender ikkje kommentarar til alt - berre dei mest kritiske. Det er sjeldan forumet involverer seg i lokale reguleringssaker. Buskerud Økonomi: FNF Buskerud får kr. 0,- i driftstilskot av fylkeskommunen. Ingen av deira organisasjonar får noko i driftstilskudd. For 2011 fikk dei nokren titusnar til forskjellige prosjekt i NJFF. Dei tre Side 11

13 turistforeningenene i fylket og friluftsrådet har partnarskapsavtaler på konkrete prosjekter. Disse avtalene er avgrensa til 2 års varighet. Plan: I Buskerud er FNF ikkje med i regionalt planforum. Når det gjeld innspel til plansaker i fylket, så har dei ikkje kapasitet til å følgje med på dette eingong. 30% stilling held ikkje til det. FNF eller organisasjonane har uttalt seg i høve til store og overordna planar, som f.eks. forvaltningsplaner for nasjonalparkar og reservat, plan for universell utforming, m.m. I Buskerud har dei definert FNF-stillingen som ein rein kontorstilling, dvs. at dei jobbar lite politisk og har liten møteaktivitet. FNF-koordinatoren følgjer med på så mykje ein kan av plansaker, og informerer organisasjonane om det som dukker opp. Førebels konklusjon på innhenting av denne oversikten er at de ulike FNF i landet har vidt forskjellige livsvilkår organisatorisk for sitt virke. Likedan ser det ut til at dei ulike organisasjonane som FNF skal arbeide for også har lite handfast å halde seg til på sin økonomi. Vi meiner å sjå eit bilde av at mange av fylkeskommunane (og sikkert andre tilskotspartar elles også) heller vil dele ut midlar til prosjekt framfor dele ut midlar til drift. Dette til tross for at dei friviljuge organisasjonane heller vil har faste driftstilskot og utan å måtte søkje årleg. I Møre og Romsdal har vi ein gunstig situasjon ved at fylkeskommunen deler ut midlar hovudsakleg til drift. Dette prinsipielle synet set organisasjonane pris på sjølv om ein sjølvsagt godt kunne tenkt seg auka rammer i tråd med den organiserte aktiviteten (les idretten). På landsbasis over midlar til friluftsliv, ligg Møre og Romsdal sånn om lag midt på treet i høve til folketalet (sjå figur 3). I høve til folketal bruker våre tre samarbeidsfylker Nordland, Rogaland, Buskerud respektive om lag 29 kr, 18 kr og 2 kr pr innbyggar i 2010 medan tal for vårt fylke er 4 kr pr innbyggar. Det betyr berre at det er potensiale til forbetring knytt til friluftslivets levevilkår i Møre og Romsdal. Dette har FNF fulgt opp i samband med budsjettet for 2012 i form av eit brev til fylkeskommunen av der vi ber om auka rammer for dei grøne organisasjonar for Side 12

14 Figur 3. Nasjonal oversikt over løyvde midlar frå fylkeskommunen til friluftsliv I fylkeskommunen sitt framlegg til regional planstrategi (høyringsfrist 15. desember 2011) står det mykje om medverknad frå organisasjonane. Vi meiner å sjå at det her er eit stort forbetringspotensiale til medverknad. Vidare er det spesifikke krav til medverknad og offentleg ettersyn jf. pl.byg.lov (Kap 5). FNF med sine organisasjonar ønskjer å ta aktivt del i både regionalt planforum og plannettverket. Dette er ei utfordring som Møre og Romsdal fylkeskommune må ta opp til vurdering. Det er godt mogleg at fylkeskommunen finn det meir føremålstenleg og halde møte på saker, men vi vonar likevel at dette kan settast i system. Vi veit at fylkeskommune arbeider med eit system for fulldigital oversending av plansaker. Det er jf. pl.byg.lov lovfesta at planar til offentleg ettersyn skal vere tilgjengeleg digitalt. Men det står ingenting om korleis dette skal gjerast tilgjengeleg digitalt. Vi ser at grad av medverknad frå dei friviljuge organisasjonane er basert på at kommuneplanar/reguleringsplanar er tilgjengeleg på alle måtar. Det hadde vore ein fordel for oversikta at fylkeskommunen ikkje berre arbeidde med å få alle plansaker tilgjengeleg fulldigitalt, men også setje seg som mål og gjere dette tilgjengeleg ved tilgang på ei nettside framfor å leite seg fram på 36 kommunale nettsider. Side 13

15 ARBEIDSPAKKE 3 SYNLEGGJERING AV BEHOVET FOR AREAL TIL FRILUFTSLIV I MØRE OG ROMSDAL Samstundes som vi skaffar kontakt med dei ulike organisasjonane som bryr seg om friluftsliv, finn vi det tenleg og diskutere korleis dei oppfattar om det er gode nok og mange nok areal avsett til friluftsliv. Sette dette i system og lage ei liste med friluftsområde med verdsetting av kvalitetar. Vidare ei ønskje-liste over friluftsområde som bør takast vare på og eventuelt opparbeidast. FNF sitt i den fylkeskommunale referansegruppa for sikring av friluftsområde. Her arbeider vi tett opp mot den einskilde søkjar på sikringssida samt dei fylkeskommunale saksbehandlarane. Vi hjelper dei kommunane som driv ein aktiv friluftslivsplanlegging (som til dømes Kristiansund kommune og deira markaplan) og gjennom eit tett samarbeid med fylkeskommunen, lage gode døme på korleis ein sikrar seg areal til friluftsliv gjennom arealplanlegginga. FNF sendte ut eit eige brev om dette den til organisasjonane i fylket (med kopi til kommunane samt FK og FM). Miljøverndepartementet har i år bestemt at det skal lagast ein nasjonal handlingsplan for sikring og opparbeiding av friluftsområde. Fylkeskommunane har ein viktig og sentral rolle i arbeidet,i kraft av den rolla fylkeskommunane har for drift og forvaltning av dei statlig sikra friluftsområda, samt for å gi fråsegner til DN i saker om sikring av nye områder. Kvar fylkeskommune gir skildringar og vurderinger om status og behov innan sitt fylke. Handlingsplanen skal synleggjere og dokumentere dagens status for dei statleg sikra friluftsområda, og utrede og vurdere behov og strategi for vidare satsing med å sikre og tilrettelegge områder for friluftsliv. Fylkeskommunane forventast å samarbeide med friluftsråda, kommunane og frivillige organisasjonar i sitt arbeid med plana. Handlingsplanen skal synleggjere og dokumentere dagens status og utrede og vurdere behov for vidare satsing for å sikre og tilrettelegge område og ferdselsårer for friluftsliv. Planen skal innehalde ein statusdel og ein utviklingsdel. I heile landet har vi i dag over 2300 statleg sikra friluftsområde. Status pr dato er at vi i Møre og Romsdal (jf Naturbasen) har sikra 121 friluftsområder for ålmenta (sjå figur 4). FNF og våre organisasjonar har allereie teke del i første fase (statusdelen) i dette arbeidet ved eit tett samarbeid med fylkeskommunen. Vi har saman med fylkeskommunen arrangert ei samling på Vestnes der alle kommunar var invitert til å kome. Vidare har vi tenkt rett etter at statusdelen er på plass (frist 1. des 2011), å orientere alle lag og organisasjonar om korleis dei kan påverke denne prosessen slik at viktige friluftsområde og ferdselsårer blir sikra for ålmenta. Side 14

16 Figur 4. Statleg sikra friluftsområde i Møre og Romsdal Det er også nødvendig at kvart fylke foretek ein vurdering av behov for sikring av nye områder: kor i fylket behovet er størst og om det er særlig behov for statleg sikring av enkelte typar friluftsområde (for eksempel ved sjø eller vassdrag eller andre område). FNF har starta eit pilotprosjekt med fem kommunar i fylket; Averøy, Midsund og Kristiansund (sjå fig 5) på Nordmøre og Sula og Ålesund på Sunnmøre. Vi køyrer her eit pilotprosjekt i desse prøvekommunane der vi ser på heile prosessen frå verdsetting av friluftslivsområde, sikring og ivaretaking av areal gjennom Plan- og bygningsloven, vurdering av tilskot frå statsposten sikring til friluftsområde for dei mest verdifulle av friluftsområda, tilrettelegging og forvaltning av desse, informasjon, rettleiing og stimulering, samt konkrete aktivitetstiltak i friluftsområda. Gjennom erfaringane vi gjer gjennom desse pilotkommunane ønskjer vi å orientere organisasjonane og kommunane om korleis ein kan kome i posisjon til å sikre dei rette areala til friluftsliv i Møre og Romsdal. Side 15

17 Figur 5. Døme på handlingsplan for sikring av friluftslivsområde i Kristiansund kommune (utkast pr des 2011) Førebels konklusjon er at det er mange moglege innfallsportar til å få fram behovet for areal til friluftsliv i Møre og Romsdal. Det vere seg frå grasrotrørsle frå til dømes eit bygdelag som vil sikre den lokale leikeplassen til ungane sine til politisk vedtekne planar for ein heil kommune for korleis ein skal sikre ålementa sitt grunnleggande behov for friluftslivsområde. FNF ser at den kommunale praksis for prosessar har mykje å seie for utfallet av saker der friluftsinteressene blir rørt. Ein har kommunar som køyrer prinsippet om at vi har sikra meir enn nokon annan kommune i fylket og treng difor ikkje sikre meir friluftslivsområde, reiselivskommunar som ser nytten knytt til sikring ut frå dei tilreisande, kommunar som tenkjer større friluftslivsområde knytt til bymarker, kommunar som får til politiske prosessar til kommunar som er heilt tause. Utfordringa i dette spekteret er å få fram heilskapen der ein får fram den oversikta som krevs knytt til at alle borgarar i fylket skal ha tilgang på grøne areal i sin nærleik. Den store utfordringa blir her å utreie og vurdere behov og strategi for vidare satsing med å sikre og tilrettelegge områder for friluftsliv i dei kommunar som er tause eller som har ein manglande fokus på friluftslivsområder for sine borgarar. FNF arbeider tett opp til fylkeskommunen på statusdelen av handlingsplana og vil saman med sine organisasjonar tilby sine tenester i det no nært foreståande arbeidet med handlingsdelen i handlingsplana. Vidare har FNF fortløpande kontakt med dei organisasjonar som ønskjer å sikre areal for friluftsliv samt dei kommunar som har teke kontakt med oss knytt til sikringssaker. ARBEIDSPAKKE 4 NETTBASERT INFORMASJON OM GODE FORSLAG FOR TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV PÅ RETT STAD MED DET RETTE TILTAKET Ofte er naturen sjølv tilrettelagt med sine vasstrengar og dyretråkk slik at me kan ferdast ute i naturen utan å gjere inngrep. Men så er det stader der det er mykje folk og områder er i så stor bruk at det er ein fordel for folket og for naturen sjølv, for å unngå naturskader og for å kanalisere bruken, at det blir gjort tilretteleggingstiltak. Vi ønskjer å leggje opp til planstyrte tilretteleggingar, dvs gjere dei rette tiltaka i naturen på dei rette stadene. Dette forutsett opne prosessar med moglegheiter for medverknad frå alle delar av samfunnet. Vidare ønskjer vi enkle tilretteleggingar for friluftsliv som gjev anlegg som går inn i landskapet og ikkje blir symbolbygg for einskildmenneske/idear. Side 16

18 Dei gode ideane blir ofte til undervegs, og ofte blir dei gode løysingane på utfordringane til undervegs. Men det er ofte også ein fordel å ha gode døme på korleis ein har løyst utfordringar knytt til tilrettelegging for friluftsliv. Sjølv om kvart friluftsområde er unikt, så er det ofte fellesnemnarar som gjer at det kan vere ein fordel å skule til andre tiltak. Vi har eit ønskje om å formidle kunnskapen om val av løysing, materialval, verktøy, teknikkar, prosedyrar, form og funksjon basert på lokale tradisjonar i bygginga av friluftslivsanlegg. Vi ønskjer som ein funksjon av alle dei gode friluftslivsanlegga som er bygd for å fremje friluftslivsaktivitet samle opp, dokumentere og gjera synleg korleis det kan gjerast som tener dei ålmene interessene. Vi ønskjer å lage dette lett tilgjengeleg på nettet på både fylkeskommunen si nettside og på organisasjonane sine nettside. Lage som ein verktykasse for dei frivillige organisasjonane som ønskjer tillaga friluftslivsanlegg i sitt nærområde. Avklare desse anlegga på førehand med fylkeskommunen knytt til økonomisk bistand og tilskotsrett etter spelemiddelordninga Vi har laga gode døme på tiltak som kan gjerast for å gjere eit friluftsområde meir brukarvenleg/attraktivt. Ein startar med gode døme på tursti og turvegar som er det viktigaste opparbeidingstiltaket. Vidare vil ein lage gode døme på andre tiltak som; Tursti frå 0,5 1,0 meter brei, tursti 1,0 1,5 m, toalett knytt til friluftsliv, treplatt til lavo, trelavo, gamme, bålhus, gapahus, høyløe, torvløe, andre typar dagsturhytte, badeplassar, badeplattformer, badebryggjer m/u stupetårn, flytebryggjer, landgang, aktivitetsområde, leirstad, friluftsleir, naturklatrestad. Førebels konklusjon Vi har laga gode døme på tiltak som kan gjerast for å gjere eit friluftsområde meir brukarvenleg/attraktivt. På nettstaden til Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal ( php?page_id=10708), Friluftsrådet Ålesund og Omland ( og FNF-Møre og Romsdal ( ligg det no fleire gode døme på tilretteleggingstiltak for friluftsliv (figur 6). Det er laga til døme for den viktigaste type opparbeiding som er tursti/turveg med element knytt til det. Vi oppfordrar fylkeskommunen til å leggje fram desse same gode døma på si nettside under ei samla fane for friluftsliv (no ligg det under to faner). Side 17

19 Figur 6. Nettsida til Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal knytt til friluftslivsanlegg Prosjektets rammevilkår - grenser - kritiske suksessfaktorar Økonomi: For at prosjektet skal lykkast, må det vere midlar tilgjengeleg for å utføre arbeidet i 2011 og Utan ei slik løysing er det berre eit halvt år arbeidsperiode. Ved avkorting av midlar, vil det vere tenleg å prioritere etter nummerering i arbeidspakkene i rekkjefølgje 1, 2, 3 og 4. Nettverk: For å få oversikt og gjennomslag må tiltaket forankrast lokalt samt i fylkeskommunen. Avgrensing: Prosjektet skal i hovudsak omfatte tiltak og tilrettelegging for økt aktivitet i naturen. Det betyr at ein held seg til ein tradisjonell definisjon av friluftsliv utan motorisert ferdsel og med minst mogleg inngrep i naturen. Side 18

20 Ressursrammer og økonomi Arbeidspakke 1 FNF- koordinator Arbeidspakke 2 FNF- koordinator Arbeidspakke 3 FNF- organisasjonane Arbeidspakke 4 FNF- organisasjonane Totalt: Kjelder Regional planstrategi Høyringsdokument Høyringsperiode 27. juni-15. desember 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal - Grunnlagsdokument til Regional planstrategi Møre og Romsdal fylkeskommune Møteprotokoll Fellesmøte i FNF Møre og Romsdal - 7. mars 2011 Programsatsning for folkehelsearbeidet i FNF Nordland og medlemsorganisasjonar FNF Nordland Brev frå Miljøverndept. til fylkeskommunane av 20. mai 2011 Nasjonal handlingsplan for sikring og tilrettelegging av viktige friluftsområder og viktige ferdselsårer for friluftsliv Brev frå Miljøverndept. til DN av Nasjonal handlingsplan for friluftsområder i Norge gjennomføring av arbeidet Forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder - DN-håndbok Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder - DN-håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder - DN-håndbok Naturbasen - data om natur og friluftsliv som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert i fagsystemet Naturbase. Dataene er samla inn av kommunane, fylkesmennene, sektormyndigheter, Norsk Polarinstitutt (NP) og DN. Innsynet er kartbasert, og du får opp eit kart over Noreg DN Håndbok Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv Side 19

21 OPPSUMMERING 2011 har vore eit bra år for prosjektet. Arbeidet har kome godt i gang og alle i styringsgruppa og prosjektgruppa har kome med viktige bidrag. Det vi er mest nøgd med er arbeidet med kartlegging og nettverksbygging av dei organisasjonar som har friluftsliv som interessefelt i fylket vårt. Her har vi kome godt i veg med arbeidet og ser allereie resultat av arbeidet. Samstundes ser vi at det her er eit stort potensiale for å utvide dette arbeidet med å innvolvere fleire i friluftslivsfamilien i fylket vårt. Vi vil gå vidare med dette arbeidet i 2012 og reknar med at vi har hatt kontakt med alle dei aktuelle organisasjonar innan året Vi er også nøgd med å ha kome ganske langt i avklaringa av samarbeidsform mellom fylkeskommunen og friluftslivsorganisasjonane i fylket vårt. Vi har henta inn informasjon om alternative samarbeidsformer frå ulike delar av landet. Førebels konklusjon på innhenting av denne oversikten er at de ulike FNF i landet har vidt forskjellige livsvilkår organisatorisk for sitt virke. Likedan ser det ut til at dei ulike organisasjonane som FNF skal arbeide for også har lite handfast å halde seg til på sin økonomi. Vi meiner å sjå eit bilde av at mange av fylkeskommunane i landet deler ut prosjektmidlar framfor driftsmidlar. I Møre og Romsdal har vi ein gunstig situasjon ved at fylkeskommunen deler ut midlar hovudsakleg til drift. På landsbasis over midlar til friluftsliv, ligg Møre og Romsdal sånn om lag midt på treet i høve til folketalet. Det betyr berre at det er potensiale til forbetring knytt til friluftslivets levevilkår i Møre og Romsdal, noko som FNF-Møre og Romsdal har fulgt opp i samband med budsjettet for 2012 i form av eit eige brev til fylkeskommunen. Når det gjeld planarbeid, meiner vi å sjå at det her er eit stort forbetringspotensiale til auka medverknad frå dei frivillige organisasjonane. Vi har peika på moglegheiten til ein meir oversiktleg fulldigital tilgjenge til plansaker på ei nettside. Når det gjeld samarbeidsform mellom fylkeskommunen og organisasjonane på prinsipielt grunnlag er vi usikre på korleis fylkeskommunen ønskjer dette. Dette vil bli spesielt fokusert på i Den delen av prosjektet vi føler at vi har fått til mest konkret samarbeid med fylkeskommunen (og kommunane) er når det gjeld å synleggjere behovet for areal til friluftsliv i Møre og Romsdal. Den nasjonale handlingsplana for sikring og tilrettelegging av friluftsområde har hjulpet til å setje eit ekstra fokus på denne kartlegginga. Vi køyrer eigne pilot-prosjekt opp mot 5 utvalde kommunar i fylket samt at vi bistår frivillige organisasjonar og kommunar som ønskjer areal sikra for føremål friluftsliv. Vi ser vår rolle å greie ut behovet for friluftsområde i heile fylket vårt uavhengig av halding i kommunanes administrative- og politiske leiing. Dette delen av prosjektet ser vi fram til å fortsette å arbeide med i 2012 og vi vil berre takke fylkeskommunen og kommunane for det gode arbeidet som er gjort i Den delen av prosjektet som vi arbeider mest hektisk med akkurat no er å leggje ut informasjon om gode friluftslivsanlegg på våre nettsider. I tråd med plana for prosjektet har vi fokusert på type friluftslivsanlegg tursti/turveg med tilstøtande element, då dette er den mest aktuelle tilrettelegginga for friluftslivsrørsla. Etter kvart framover mot nyttår og inn i 2012 vil vi leggje fram informasjon om andre typer friluftslivsanlegg som døme for dei som ønskjer opparbeid slike anlegg i framtida. Vi oppfordrar fylkeskommunen til å leggje fram desse same gode døma på si nettside under friluftsliv. Alt i alt er arbeidet med friluftslivsprosjektet i Møre og Romsdal kome eit godt stykke i Vi er nøgd med arbeidet som er gjort, og grunnlaget som er lagt for arbeidet vidare i 2012 og åra framover. Vi er også særs nøgd med at det i løpet av året har vore ein positiv prosess med tanke på samarbeidet og kommunikasjonen om friluftsliv mellom fylkeskommunen og dei ulike aktørane innan friluftsliv i Møre og Romsdal. Det kan enno bli betre, og det blir viktig å bygge vidare på dei positive relasjonane vi er i ferd med å bygge opp. Side 20