EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 30 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 30 ISSN 1022-9310. 22. årgang 28.5.2015 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER"

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN Nr årgang EFTAs overvåkningsorgan 2015/EØS/30/01 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 301/14/COL av 16. juli 2014 om 98. endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi EFTA-domstolen III EU-ORGANER 1. Kommisjonen 2015/EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/07 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7563 CommScope/ TE BNS) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7564 Mahle Behr/Delphi Thermal Systems Business) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7586 Flextronics/Certain Assets Belonging to Alcatel-Lucent Italia) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7598 Dr. Oetker/ Coppenrath & Wiese) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7635 Lindsay Goldberg/ VDM Metals Group) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte Melding fra den franske regjering vedrørende europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner (Kunngjøring i forbindelse med søknader om enerett til leting olje og gass, kalt Gélannes-lisensene )... 59

2 2015/EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/ /EØS/30/15 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet og om oppheving av direktiv 89/336/EØF (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet (Offentliggjøring av titler og referanser for europeiske standarder i henhold til direktivet) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 90/385/EØF av 20. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aktive implanterbare medisinske innretninger (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 93/42/EØF av 14. juni 1993 om medisinsk utstyr (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/79/EF av 27. oktober 1998 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 av 9. mars 2011 om fastsettelse av harmoniserte vilkår for markedsføring av byggevarer og om oppheving av rådsdirektiv 89/106/EØF (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF av 16. juni 1994 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/42/EF av 17. mai 2006 om maskiner, og om endring av direktiv 95/16/EF (omarbeiding) (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk)

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/1 EFTA-ORGANER EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN 2015/EØS/30/01 nr. 301/14/COL av 16. juli 2014 om 98. endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN (HERETTER KALT OVERVÅKNINGSORGANET) HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØSavtalen), særlig artikkel og protokoll 26, under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen), særlig protokoll 3 del I artikkel 5 nr. 2 bokstav b), artikkel 24 og artikkel 1, og ut fra følgende betraktninger: I henhold til artikkel 24 i overvåknings- og domstolsavtalen skal Overvåkningsorganet håndheve EØSavtalens bestemmelser om statsstøtte. I henhold til artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i overvåknings- og domstolsavtalen skal Overvåkningsorganet utferdige meldinger eller retningslinjer om spørsmål som EØS-avtalen omhandler, dersom EØS-avtalen eller overvåknings- og domstolsavtalen uttrykkelig bestemmer det eller Overvåkningsorganet anser det nødvendig. Den 9. april 2014 vedtok Europakommisjonen Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi ( 1 ). Retningslinjene fastsetter vilkårene som statsstøtte til miljøvern og energi kan erklæres å være i. De får anvendelse fra 1. juli Retningslinjene er relevante for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det må sikres ensartet anvendelse av statsstøttereglene for EØS i hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, i tråd med målet om ensartethet fastsatt i EØS-avtalens artikkel 1. Ifølge avsnitt II under overskriften GENERELT i vedlegg XV til EØS-avtalen skal Overvåkningsorganet, etter samråd med Europakommisjonen, vedta tilsvarende nye retningslinjer som dem Europakommisjonen vedtar. Det er holdt samråd med Europakommisjonen. Det er holdt samråd med EFTA-statene ved brev om dette av 26. juni 2014 ( 1 ) EUT C 200 av , s

4 Nr. 30/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Saksbehandlingsreglene på statsstøtteområdet endres ved at det innføres nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi De nye retningslinjene er vedlagt dette vedtak, og utgjør en integrert del av vedtaket. Artikkel 2 Bare den engelske utgaven av vedtaket har gyldighet. Utferdiget i Brussel 16. juli 2014 For EFTAs overvåkningsorgan Oda Helen Sletnes President Helga Jónsdóttir Medlem av kollegiet

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/3 INNLEDNING VEDLEGG DEL III HORISONTALE REGLER Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi ( 1 ) 1. VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER 1.1 Anvendelsesområde 1.2 Støttetiltak som omfattes av retningslinjene 1.3 Definisjoner Innholdsfortegnelse 2. MELDEPLIKTIG MILJØVERN- OG ENERGISTØTTE 3. VURDERING AV FORENLIGHET I HENHOLD TIL EØS-AVTALENS ARTIKKEL 61 NR. 3 BOKSTAV C) 3.1 Felles vurderingsprinsipper 3.2 Generelle bestemmelser om forenlighet 3.3 Støtte til energi fra fornybare kilder 3.4 Energieffektivitetstiltak, herunder kraftvarme og fjernvarme og fjernkjøling 3.5 Støtte til ressurseffektivitet, særlig støtte til avfallshåndtering 3.6 Støtte til fangst og lagring av CO 2 (CCS) 3.7 Støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter og i form av redusert finansieringsstøtte til energi fra fornybare kilder 3.8 Støtte til energiinfrastruktur 3.9 Støtte til tilstrekkelig produksjonskapasitet 3.10 Støtte i form av ordninger for handel med utslippstillatelser 3.11 Støtte til flytting av foretak 4. VURDERING 5. ANVENDELSE 6. RAPPORTERING OG OVERVÅKNING 7. REVISJON ( 1 ) Disse retningslinjene tilsvarer Europakommisjonens retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi vedtatt 9. april 2014 (EUT C 200 av , s. 1 55).

6 Nr. 30/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Innledning 1) For å hindre at statsstøtte vrir konkurransen på det indre marked og påvirker handel mellom avtalepartene på en måte som strider mot felles interesser, fastsettes det i artikkel 61 nr. 1 i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØS-avtalen ) at statsstøtte er forbudt. I henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 2 og 3 kan imidlertid statsstøtte i visse tilfeller være forenlig med EØS-avtalens virkemåte. 2) I henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) kan EFTAs overvåkningsorgan (heretter kalt Overvåkningsorganet ) betrakte støtte som har til formål å lette utviklingen av visse næringsgrener i EØS som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, når støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. 3) Målene for miljøpolitikken bør tas i betraktning ved vurdering av om statsstøtte i miljøsektoren er forenlig med EØS-avtalens virkemåte, særlig med henblikk på å fremme bærekraftig utvikling, jf. artikkel og niende betraktning i preambelen til EØS-avtalen. Konkurransepolitikk og miljøpolitikk utelukker følgelig ikke hverandre, men kravene til miljøvern må innlemmes i definisjonen og gjennomføringen av konkurransepolitikken, særlig for å fremme bærekraftig utvikling. 4) Europakommisjonen (heretter kalt Kommisjonen ) har vedtatt nye Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi (heretter kalt Kommisjonens retningslinjer ). Kommisjonens retningslinjer er et instrument for å gjennomføre en rekke politiske beslutninger truffet av Den europeiske union, herunder Europa 2020-strategien( 2 ), klima- og energipakken( 3 ), flaggskipinitiativet Et ressurseffektivt Europa ( 4 ), veikartet for ressurseffektivitet( 5 ) samt meldingen En politisk ramme for klima og energi i perioden ( 6 ) (heretter kalt 2030-rammen ), som fastsetter energi- og klimamålene som skal nås innen Flere rådskonklusjoner har dessuten oppfordret til en utfasing av miljøskadelige subsidier( 7 ). Kommisjonens retningslinjer vurderer derfor negative virkninger av miljøskadelige subsidier, samtidig som det tas hensyn til behovet for å håndtere kompromisser mellom ulike områder og politikker avdekket av disse politiske instrumentene. Støtte til uttrekking av fossilt brensel er for eksempel ikke omfattet av disse retningslinjene. 5) Overvåkningsorganet bemerker at disse politiske instrumentene, sam en rekke lovbestemmelser som det vises til i disse retningslinjene, ikke nødvendigvis vil bli innlemmet i, eller faller utenfor virkeområdet for, EØS-avtalen( 8 ). Overvåkningsorganet vil med sikte på å sikre ensartet anvendelse av statsstøttereglene og like konkurransevilkår i hele EØS, allikevel generelt anvende de samme referansepunktene som i Kommisjonens retningslinjer ved vurdering av miljøstøttes forenlighet med EØS-avtalens virkemåte, samtidig som det tas hensyn til EFTA-statenes særlige rettslige stilling. Dette innebærer at disse retningslinjene viser til relevant EU-rett og eventuelle vedtatte politiske dokumenter. Overvåkningsorganet understreker at slike henvisninger til EU-retten ikke gir noen formodning om at EFTA-statene er forpliktet til å etterkomme denne retten når de berørte rettsakter ikke er innlemmet i EØS-avtalen( 9 ). Disse tekstene er bare et grunnlag for å vurdere statsstøttetiltaks forenlighet med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3. ( 2 ) KOM(2010) 2020 endelig av ( 3 ) Vedtak 406/2009/EF av 23. april 2009 (EUT L 140 av , s. 136) og direktiv 2009/28/EF av 23. april 2009 (EUT L 140 av ), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IV gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 162/2011 (EUT L 76 av , s. 49 og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av , s. 49). ( 4 ) KOM(2011) 21 av ( 5 ) KOM(2011) 571 endelig av ( 6 ) Melding fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité samt Regionutvalget En klima- og energipolitisk ramme for perioden (KOM(2014) 15 endelig) av ). ( 7 ) Europarådets konklusjoner av 23. mai 2013 bekreftet behovet for å fase ut miljøskadelig eller økonomisk skadelig støtte, herunder til fossilt brensel, for å gjøre det lettere å investere i ny og intelligent energiinfrastruktur. ( 8 ) Regelverk om fastsettelse av EU-standarder, for eksempel, vil muligens ikke innlemmes i EØS-avtalen. EU-regelverk om avgiftsharmonisering faller også utenfor virkeområdet for EØS-avtalen. ( 9 ) For eksempel er direktiv 2003/96/EF om omarbeiding av Fellesskapets ramme for avgifter på energiprodukter og elektrisitet (EUT L 283 av , s. 51, sist endret ved direktiv 2004/75/EF, EUT L 157 av , s. 100) ikke gjennomført av EFTAstatene.

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/5 6) I disse retningslinjene angir Overvåkningsorganet vilkårene for når støtte til energi og miljø kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). 7) I sin melding om modernisering av statsstøtte( 10 ) kunngjorde Kommisjonen tre mål med moderniseringen av statsstøttekontroll: a) å fremme bærekraftig, klok og inkluderende vekst på et konkurransedyktig indre marked, b) å rette Kommisjonens forhåndsgransking på saker med størst innvirkning på det indre marked og c) samtidig styrke samarbeidet med medlemsstatene ved anvendelse av statsstøttereglene, å rasjonalisere reglene og sørge for raskere vedtak. 8) Meldingen etterlyste særlig en felles metode for gjennomgåelse av de ulike retningslinjene og rammene for å styrke det indre marked, øke effektiviteten i offentlige utgifter ved å sørge for at statsstøtten bedre fremmer mål av felles interesse, grundigere kontroller av støttens incentivvirkning, å begrense støtten til et minimum og å unngå støttens mulige negative virkninger på konkurranse og handel. Disse prinsippene har også Overvåkningsorganet gjennomført. Vilkårene for forenlighet fastsatt i disse retningslinjene bygger på disse felles vurderingsprinsippene. 1. Virkeområde og definisjoner 1.1 Anvendelsesområde 9) Disse retningslinjene gjelder statsstøtte gitt til miljøvern- eller energiformål i alle sektorer som omfattes av EØS-avtalen, i den grad tiltakene omfattes av avsnitt 1.2. De gjelder derfor også de sektorer som er underlagt særlige EØS-regler for statsstøtte (f.eks. transport( 11 ) og kull), så sant ikke annet er fastsatt i de aktuelle reglene. 10) Disse retningslinjene får ikke anvendelse på: a) utforming og framstilling av miljøvennlige produkter, maskiner eller transportmidler med henblikk på drift med bruk av færre naturressurser, og tiltak som er truffet ved anlegg eller andre produksjonsenheter for å forbedre sikkerhet eller hygiene( 12 ); b) finansiering av miljøverntiltak knyttet til luft, vei, jernbane, innlands vannvei og infrastruktur for sjøtransport; c) bortfall av investeringsgrunnlag (såkalte stranded costs som definert i retningslinjene for analyse av statsstøtte tilknyttet stranded costs( 13 ); d) statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon( 14 ), som er underlagt reglene fastsatt i Retningslinjene for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon( 15 ); e) statsstøtte til tiltak for biologisk mangfold( 16 ). ( 10 ) KOM(2012) 209 av ( 11 ) Disse retningslinjene berører ikke retningslinjene for statsstøtte til jernbaneforetak (vedtatt ved vedtak 788/08/COL). Jernbaneretningslinjene åpner mulighet for ulike støtteformer, herunder støtte for å redusere eksterne kostnader ved jernbanetransport. Slik støtte dekkes av avsnitt 6.3 i jernbaneretningslinjene, og har som mål å redegjøre for det faktum at jernbanetransport gjør det mulig å unngå eksterne kostnader sammenlignet med konkurrerende transportmåter. Forutsatt at alle vilkårene i avsnitt 6.3 i jernbaneretningslinjene er oppfylt, og forutsatt at støtten gis uten forskjellsbehandling, kan avtalepartene gi støtte for å redusere eksterne kostnader. ( 12 ) Miljøstøtte er generelt mindre konkurransevridende og mer effektiv dersom den gis til brukerne av miljøvennlige produkter enn til produsenter av miljøvennlige produkter. I tillegg kan bruken av miljømerking av og miljøkrav til produkter være en annen måte å gi brukerne muligheten til å gjøre informative kjøpsbeslutninger på, og til å øke etterspørselen etter miljøvennlige produkter. Når robuste miljømerkinger og pålitelige miljøkrav er velutformede, anerkjente, klare, pålitelige og oppfattes som relevante av forbrukerne, kan de være et kraftfullt redskap for å veilede og forme (forbruker) atferd i retning av mer miljøvennlige valg. Bruk av pålitelig merking/sertifisering med tydelige kriterier og som underkastes ekstern (tredjemanns) kontroll, vil være en av de meste effektive måtene for foretak å vise kundene og berørte parter at de oppfyller høye miljøstandarder. I lys av dette inkluderer ikke Overvåkningsorganet særlige regler for støtte til utforming og framstilling av miljøvennlige produkter i virkeområdet for disse retningslinjene. ( 13 ) Vedtatt ved vedtak nr. 262/02/COL. ( 14 ) I disse retningslinjene fastsettes en bonus for miljøinnovasjonsprosjekter som er meget miljøvennlige og meget innovative investeringer. ( 15 ) Vedtatt ved vedtak nr. 271/14/COL. ( 16 ) Denne støtten kan behandles etter reglene for tjenester av allmenn økonomisk betydning, se sak SA (2012/N) og NN8/2009.

8 Nr. 30/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Miljø- og energistøtte kan ikke gis til foretak i vanskeligheter, som i disse retningslinjer defineres i gjeldende retningslinjer for statsstøtte til krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter( 17 ), som endret eller erstattet. 12) Når Overvåkningsorganet vurderer støtte som er gitt til et foretak som er gjenstand for et betalingskrav etter ett av Overvåkningsorganets tidligere vedtak om at en støtte er ulovlig og uforenlig med EØS-avtalens virkemåte, vil det ta hensyn til det støttebeløpet som gjenstår å tilbakebetale( 18 ). 1.2 Støttetiltak som omfattes av retningslinjene 13) Overvåkningsorganet har kartlagt en rekke miljø- og energitiltak som på visse vilkår kan anses som forenlige med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c): a) støtte som går lenger enn EU-e, eller som hever miljøvernnivået i fravær av EU-standarder (herunder støtte til anskaffelse av nye transportmidler) b) støtte til tidlig tilpasning til framtidige EU-standarder c) støtte til miljøvernundersøkelser d) støtte til sanering av forurensede anlegg e) støtte til energi fra fornybare kilder f) støtte til energieffektivitetstiltak, herunder kraftvarme og fjernvarme og fjernkjøling g) støtte til ressurseffektivitet, særlig avfallshåndtering h) støtte til fangst, transport og lagring av CO 2, herunder enkeltdeler i kjeden for fangst og lagring av CO 2 (heretter kalt CCS ) i) støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter j) støtte i form av reduserte bidrag til finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder k) støtte til energiinfrastruktur l) støtte til tiltak for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet m) støtte i form av utslippstillatelser n) støtte til flytting av foretak 1.3 Definisjoner 14) I disse retningslinjer menes med: 1) miljøvern ethvert tiltak som er utformet for å utbedre eller forhindre skade på fysiske omgivelser eller naturkilder forårsaket av en støttemottakers virksomhet, for å redusere risikoen for slik skade eller som skal føre til mer effektiv bruk av naturressurser, herunder energieffektivitetstiltak og bruk av fornybare energikilder, 2) energieffektivitet en mengde spart energi fastsatt ved å måle og/eller anslå forbruk før og etter gjennomføring av et energieffektivitetstiltak, samtidig som en normalisering av ytre vilkår som påvirker energiforbruk, sikres, 3) EU-standard a) en obligatorisk standard i Unionen som fastsetter de miljømessige nivåene som enkeltforetak skal oppnå( 19 ), eller ( 17 ) Retningslinjer for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, vedtatt ved vedtak 305/04/COL. ( 18 ) Se i denne sammenheng forente saker T-244/93 og T-486/93, TWD Textilwerke Deggendorf GmbH mot Kommisjonen [1995] Sml. II ( 19 ) Standarder eller mål som er fastsatt på unionsplan som er bindende for avtalepartene, men ikke for enkeltforetak, betraktes følgelig ikke nødvendigvis som EU-standarder.

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/7 b) forpliktelsen i henhold til direktiv 2010/75/EU( 20 ) til å bruke de beste tilgjengelige teknikker (heretter kalt BTT ), og sikre at utslippsnivåer for forurensende stoffer ikke er høyere enn de ville vært ved bruk av BTT; i tilfeller der utslippsnivåer forbundet med BTT er fastslått i gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til direktiv 2010/75/EU, vil disse nivåene få anvendelse i disse retningslinjer; når disse nivåene uttrykkes som et område, får grensen der BTT først oppnås, anvendelse; 4) miljøinnovasjon alle former for innovasjonsvirksomhet som fører til eller som har som mål å forbedre miljøvernet i betydelig grad, herunder nye produksjonsprosesser, nye produkter eller tjenester og nye styrings- og forretningsmetoder, der bruken sannsynligvis vil forhindre eller i vesentlig grad redusere risikoene for miljøet, forurensning og andre negative virkninger fra bruken av ressurser gjennom hele livssyklusen til tilknyttet virksomhet. I denne definisjonen anses følgende ikke som nyskaping: i. mindre endringer eller forbedringer, ii. iii. iv. økt produksjons- eller tjenesteytende evne gjennom tillegg av produksjons- eller logistikksystemer som er svært like de som allerede er i bruk, endringer i forretningspraksis, organisering av arbeidsplassen eller forhold til utenverdenen som er basert på organisasjonsmessige metoder som allerede er i bruk i foretaket, endringer i ledelsesstrategi, v. fusjoner og oppkjøp, vi. avslutte bruken av en prosess, vii. alminnelig utskiftning eller utvidelse av kapitalvarer, viii. endringer som skyldes utelukkende endringer i faktorpriser, tilpasning, ordinære sesongmessige eller andre sykliske endringer, ix. omsetning av nye eller betydelig forbedrede produkter 5) fornybare energikilder energi fra fornybare, ikke-fossile kilder i form av vindenergi, solenergi, aerotermisk, geotermisk og hydrotermisk energi, havenergi, vannkraft, biomasse, gass fra fyllplasser, gass fra renseanlegg og biogass, 6) biomasse den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester fra landbruk (også plantestoffer og animalske stoffer), skogbruk og tilhørende næringer, herunder fiskeri og akvakultur, samt biogasser og den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, 7) biodrivstoff flytende eller gassformig brensel til transport, produsert av biomasse, 8) flytende biobrensel flytende brensel produsert av biomasse til andre energiformål enn transport, herunder elektrisitet og oppvarming og kjøling, 9) bærekraftig biodrivstoff et biobrensel som oppfyller kriteriene til bærekraft fastsatt i artikkel 17 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF( 21 ) om å fremme av bruk av energi fra fornybare kilder og eventuelle senere endringer av direktivet( 22 ), 10) samarbeidsordning en ordning som oppfyller vilkårene i artikkel 6, 7 og 8 i direktiv 2009/28/EF, ( 20 ) Direktiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av , s. 17). ( 21 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009 om å fremme av bruken av energi fra fornybare kilder (EUT L 140 av , s. 16), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IV nr. 41 gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 162/2011 (EUT L 76 av , s. 49 og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av , s. 56). ( 22 ) Bærekraftkriteriene gjelder også flytende biodbrensel i direktiv 2009/28/EF.

10 Nr. 30/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) energi fra fornybare energikilder energi produsert ved anlegg som bare bruker fornybare energikilder, samt andelen uttrykt i brennverdi av energi produsert fra fornybare energikilder ved hybridanlegg som også bruker konvensjonelle energikilder, og det omfatter fornybar elektrisitet som brukes til å fylle lagringssystemer, men ikke elektrisitet som produseres som et resultat av lagringssystemer, 12) kraftvarme, eller kombinert varme og kraft (CHP), samtidig produksjon i én prosess av termisk energi og elektrisk og/eller mekanisk energi, 13) høyeffektiv kraftvarme kraftvarme som oppfyller definisjonen av høyeffektiv kraftvarme som fastsatt i artikkel 2 nr. 34 i direktiv 2012/27/EU( 23 ), 14) energieffektiv fjernvarme og fjernkjøling fjernvarme og fjernkjøling som overholder definisjonen av effektive systemer for fjernvarme og fjernkjøling i artikkel 2 nr. 41 og 42 i direktiv 2012/27/EU( 24 ). Definisjonen omfatter produksjonsanlegg for varme og kjøling og det nettet (herunder tilknyttede anlegg) som er nødvendig for å distribuere varme/kjøling fra produksjonsenhetene til kundens lokaler, 15) miljøavgift en avgift med et særlig avgiftsgrunnlag som har en klar negativ virkning på miljøet eller som har til formål å legge avgift på bestemte aktiviteter, varer eller tjenester slik at miljøkostnadene kan medtas i deres pris og/eller slik at produsenter og forbrukere styres mot aktiviteter som er mer miljøvennlige, 16) minste avgiftssats i Unionen det minstenivået for avgifter som er fastsatt i Unionens regelverk, og når det gjelder energiprodukter og elektrisitet, det minstenivået for avgifter som er fastsatt i vedlegg I til rådsdirektiv 2003/96/EF( 25 ), 17) små og mellomstore bedrifter ( SMB ) foretak som oppfyller vilkårene fastsatt i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 om definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter( 26 ), 18) store foretak og store bedrifter foretak som ikke omfattes av definisjonen av SMB, 19) individuell støtte støtte som gis enten på grunnlag av en støtteordning eller ekstraordinært, 20) støtteandel brutto støttebeløp uttrykt som en prosentdel av de støtteberettigede kostnadene, før avdrag av skatt og eventuelle avgifter; når støtten gis i en annen form enn et tilskudd, skal støttebeløpet være støttens tilskuddsekvivalent; verdien av støtte som utbetales i flere avdrag, skal beregnes på tildelingstidspunktet; renten som benyttes ved diskontering og for å beregne støttebeløpet i et mykt lån skal være referanserenten som gjelder på det tidspunktet støtten vedtas; støtteandelen beregnes per mottaker, 21) driftsfordel når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, særlig kostnadsbesparelser eller ytterligere utfyllende produksjon direkte knyttet til den ekstra investeringen i miljøvern og, eventuelt, fordeler som følger av andre støttetiltak, uansett som disse utgjør statsstøtte eller ikke, herunder driftsstøtte som er gitt på grunnlag av de samme støtteberettigede kostnadene, innmatingspriser eller andre støttetiltak, 22) driftskostnad når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, særlig tilleggsproduksjonskostnader slik som vedlikeholdskostnader som følger av den ekstra investeringen i miljøvern, 23) materielle eiendeler, når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, investeringer i grunn som er helt nødvendige for å oppfylle miljømålene, investeringer i bygninger, anlegg og utstyr beregnet på redusere eller fjerne forurensning og ulemper, samt investeringer for å tilpasse produksjonsmetodene med sikte på å verne miljøet, ( 23 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av , s. 1). ( 24 ) EUT L 315 av , s. 1. ( 25 ) Rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. oktober 2003 om omarbeiding av Fellesskapets ramme for avgifter på energiprodukter og elektrisitet (EUT L 283 av , s. 51). ( 26 ) EUT L 124 av , s. 36. Overvåkningsorganets retningslinjer for støtte til svært små, små og mellomstore bedrifter (SMB), vedtatt ved vedtak 94/06/COL, innlemmer definisjonen fastsatt i kommisjonsrekommandasjonen.

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/9 24) immateriell eiendel, når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, utgifter til teknologioverføring gjennom kjøp av driftstillatelser eller patentert og ikke-patentert sakkunnskap, der disse utgiftene oppfyller følgende vilkår: a) de må anses som en avskrivbar eiendel, b) de må være kjøpt på markedsvilkår fra et foretak der kjøperen ikke har noen direkte eller indirekte kontrollfullmakt, c) de skal inngå i foretakets eiendeler og forbli i støttemottakerens foretak og brukes der i minst fem år; dette vilkåret gjelder ikke dersom den immaterielle rettigheten er teknisk utdatert; dersom den selges i løpet av disse fem årene, skal overskuddet av salget trekkes fra de støtteberettigede kostnadene, og hele eller deler av støttebeløpet skal tilbakebetales, 25) internalisere kostnader det prinsippet at alle miljøvernutgifter bør inngå i det forurensende foretakets produksjonskostnader, 26) forurenser den som direkte eller indirekte skader miljøet etter som skaper forhold som fører til slik skade( 27 ), 27) forurensning skade forårsaket av en forurenser som direkte eller indirekte skader miljøet, eller som skaper forhold som fører til slik skade på fysiske omgivelser eller naturressurser, 28) prinsippet om at forurenser betaler at kostnadene for tiltak for å håndtere forurensning bør dekkes av forurenseren som forårsaker forurensningen, 29) forurenset område et område der det er bekreftet forekomst, forårsaket av mennesker, av farlige stoffer i et slikt omfang at de utgjør en betydelig risiko for menneskers helse eller miljøet, idet det tas hensyn til nåværende og godkjent framtidig bruk av grunnen, 30) ekstraordinær støtte støtte som ikke gis på grunnlag av en støtteordning, 31) energiinfrastruktur fysisk utstyr eller anlegg som befinner seg i EØS eller knytter EØS til en eller flere tredjestater og omfattes av følgende kategorier: a) Når det gjelder elektrisitet: i) infrastruktur for overføring, som definert i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 2009/72/EF ( 28 ); ii) infrastruktur for distribusjon, som definert i artikkel 2 nr. 5 i direktiv 2009/72/EF( 29 ), iii) lagring av elektrisitet, definert som anlegg brukt til lagring av elektrisitet på fast eller midlertidig grunnlag, i infrastruktur eller geologiske områder over eller under jorden, forutsatt at de er direktekoplet til høyspenningsoverføringsledninger som er utformet for en spenning på 110 kv eller mer, iv) alt av utstyr eller anlegg som er avgjørende for at systemene definert under i) iii) skal kunne drives på en sikker, pålitelig og effektiv måte, herunder beskyttelses-, overvåknings- og kontrollsystemer på alle spenningsnivåer og understasjoner, og v) intelligente nett, definert som utstyr, ledninger, kabler eller anlegg, både for transport og distribusjon av lav og middels spenning, med sikte på toveis digital kommunikasjon, i sanntid eller nær sanntid, interaktiv og intelligent overvåkning og styring av produksjon, transport, distribusjon og forbruk av elektrisitet i et elektrisitetsnett med sikte på å utvikle et nett som effektivt integrerer alle atferden og handlingene til brukere som er tilknyttet nettet produsenter, forbrukere og de som er både produsenter og forbrukere for å sikre et økonomisk effektivt, bærekraftig elektrisitetssystem med lave tap og høy kvalitet og forsyningssikkerhet samt sikkerhet, ( 27 ) Rådsrekommandasjon av 3. mars 1975 med hensyn til kostnadsfordeling og tiltak av offentlige myndigheter i miljøsaker (EFT L 194 av , s. 1). ( 28 ) Direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for energi (EUT L 211 av , s. 52). ( 29 ) Direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for energi (EUT L 211 av , s. 52).

12 Nr. 30/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) når det gjelder gass: i) overførings- og distribusjonsrørledninger for transport av naturgass og biogass, som utgjør en del av et nett, unntatt høytrykksrørledninger som brukes til oppstrømsdistribusjon av naturgass, ii) underjordiske lagringsanlegg som er koplet til høytrykksrørledninger for gass omhandlet under i), iii) anlegg for mottak, lagring og ny omdanning til gass eller dekompresjon, for flytende naturgass ( LNG ) eller komprimert naturgass ( CNG ), og iv) utstyr eller anlegg som er avgjørende for at systemet skal kunne drives på en sikker, pålitelig og effektiv måte, eller muliggjøre toveiskapasitet, herunder kompressorstasjoner, c) når det gjelder olje: i) rørledninger som brukes til transport av råolje, ii) pumpestasjoner og lagringsanlegg som er nødvendige for driften av råoljerørledninger, og iii) utstyr eller anlegg som er avgjørende for at det berørte systemet skal kunne drives på en riktig, sikker og effektiv måte, herunder beskyttelses-, overvåknings- og kontrollsystemer og tilbakeflytutstyr, d) når det gjelder CO 2 : rørledningsnett, herunder tilhørende pumpestasjoner, for transport av CO 2 til lagringsanlegg, med sikte på å injisere CO 2 i en egnet underjordisk geologisk formasjon for permanent lagring, 32) finansieringsunderskudd forskjellen mellom positive og negative kontantstrømmer i løpet av investeringens levetid, diskontert til deres nåverdi (vanligvis ved hjelp av kapitalkostnaden), 33) fangst og lagring av CO 2, eller CCS, teknologi som fanger karbondioksid (CO 2 ) fra industrianlegg for fossilt brensel eller biomasse, herunder kraftverk, transporterer det til et egnet lagringssted og injiserer CO 2 -et inn i egnede geologiske underjordiske formasjoner for permanent lagring, 34) tilstrekkelig produksjonskapasitet et nivå for produsert kapasitet som anses å dekke avtalepartens etterspørsel i en gitt periode, basert på bruken av en konvensjonell statistikkindikator som brukes av organisasjoner som er anerkjent for å spille en vesentlig rolle for dannelsen av et felles elektrisitetsmarked, for eksempel ENTSO-E, 35) produsent et foretak som produserer elektrisk kraft i kommersielt øyemed, 36) tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet en ordning som har som mål å sikre at visse nivåer for produksjonskapasitet er oppfylt på nasjonalt plan, 37) balanseansvar ansvar for avvik mellom produksjon, forbruk og kommersielle transaksjoner hos en balanseansvarlig part i en bestemt balanseavregningsperiode, 38) standardbalanseansvar balanseansvar uten forskjellsbehandling på tvers av teknologier som ikke fritar en produsent for dette ansvaret, 39) balanseansvarlig part en markedsdeltaker eller dennes valgte representant med ansvar for dens manglende balanse, 40) manglende balanser avvik mellom produksjon, forbruk og kommersielle transaksjoner hos en balanseansvarlig part i en bestemt balanseavregningsperiode, 41) balanseavregning oppgjørsordning med sikte på å få tilbake balansekostnadene for balanseansvarlige parters manglende balanse,

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/11 42) balanseavregningsperiode tidsenheter som brukes for å databehandle balanseansvarlige parters manglende balanse, 43) anbudskonkurranse en likebehandlende anbudskonkurranse som er åpen for deltakelse fra et tilstrekkelig antall foretak og der støtten gis på grunnlag av enten det opprinnelige anbudet som er framlagt av anbudsgiveren, eller en likevektspris. I tillegg er budsjettet eller volumet som er knyttet til en anbudskonkurranse, en bindende begrensning som fører til en situasjon der ikke alle anbudsgivere kan motta støtte, 44) igangsetting av arbeid enten igangsetting av byggearbeidet i forbindelse med investeringen eller den første bindende forpliktelsen til å bestille utstyr, eller andre forpliktelser som gjør investeringen ugjenkallelig, alt etter hva som inntreffer først. Kjøp av grunn samt forberedende arbeid, slik som innhenting av tillatelser og gjennomføring av forundersøkelser, anses ikke som igangsetting av arbeid. I forbindelse med foretaksovertakelser betyr igangsetting av arbeid tidspunktet for overtakelsen av eiendelene direkte knyttet til det kjøpte anlegget, 45) demonstrasjonsprosjekt et prosjekt som viser en teknologi som den første i sitt slag i EØS, og som representerer en betydelig innovasjon som går langt utover det nåværende utviklingstrinn i teknikken, 46) støttede områder områder utpekt i et godkjent regionalstøttekart for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020 ved anvendelse av artikkel 61 nr. 3 bokstav a) og c) i EØS-avtalen, 47) regionalstøttekart listen over områder som en avtalepart har utpekt i vilkårene fastsatt i retningslinjene for regional statsstøtte ( 30 ). 2. Meldepliktig miljøvern- og energistøtte 15) Individuell støtte som gis på grunnlag av en støtteordning er fortsatt underlagt meldeplikten i henhold til artikkel 62 nr. 3 i EØS-avtalen, dersom støtten overstiger følgende meldingsterskler( 31 ) og ikke gis på grunnlag av en anbudskonkurranse: a) investeringsstøtte: når støttebeløpet overstiger 15 millioner euro for ett foretak, b) driftsstøtte til produksjon av fornybar elektrisitet og/eller fornybar kraftvarme: når støtten gis til anlegg for fornybar elektrisitet på steder der den resulterende produksjonskapasiteten for fornybar elektrisitet per sted overstiger 2050 megawatt ( MW ), c) driftsstøtte til produksjon av biobrensel: når støtten gis til et anlegg for produksjon av biobrensel på steder der den resulterende produksjonen overstiger tonn per år, d) driftsstøtte til kraftvarmeproduksjon: når støtte gis til kraftvarmeverk der den resulterende produksjonskapasiteten for kraftvarme overstiger 300 MW; støtte til varme fra kraftvarmeverk vil bli vurdert i forbindelse med melding basert på elektrisitetskapasitet, e) støtte til energiinfrastruktur: når støttebeløpet overstiger 50 millioner euro for ett foretak per investeringsprosjekt, f) støtte til fangst og lagring av CO 2 : når støttebeløpet overstiger 50 millioner euro per investeringsprosjekt, g) støtte i form av et tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet: når støttebeløpet overstiger 15 millioner euro per prosjekt per foretak. 16) Avgiftsfritak, nedsatte miljøavgifter og fritak for finansiering av energi fra fornybare kilder som hører inn under avsnitt 3.7, vil ikke være underlagt vilkårene for individuelt meldt støtte. Støtte som gis i form av skattestøtte som ikke omfattes av avsnitt 3.7 i disse retningslinjene, vil bli vurdert individuelt dersom tersklene i nevnte avsnitt overstiges. Dette gjelder uansett om den individuelle støttemottakeren samtidig drar fordel av avgiftsfritak eller nedsatte avgifter i henhold til avsnitt 3.7. ( 30 ) EUT C 209 av , s. 1. Vedtatt ved vedtak 407/13/COL. ( 31 ) For beregning av kapasitetsgrensen må det for hvert prosjekt tas hensyn til den samlede enhetskapasiteten som er støtteberettiget.

14 Nr. 30/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Disse retningslinjene fastsetter kriteriene for forenlighet av støtteordninger og individuell støtte til miljøvern- og energimål som er underlagt meldingsplikt i henhold til artikkel 62 nr. 3 i EØSavtalen. 3. Vurdering av forenlighet i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) 18) Statsstøtte til miljøvern- og energimål vil anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte i henhold til avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), dersom den på grunnlag av de felles vurderingsprinsippene fastsatt i dette kapittel fører til et økt bidrag til miljø- eller energimålene i EØS uten å påvirke vilkårene for samhandel negativt i et omfang som strider mot felles interesser. De særlige ulempene i støttede områder vil tas i betraktning. 19) Dette kapittel presiserer hvordan Overvåkningsorganet vil anvende de felles vurderingsprinsippene fastsatt i avsnitt 3.1 ved vurdering av støttetiltak som omfattes av virkeområdet for disse retningslinjene, og fastsetter eventuelle særlige vilkår for individuell støtte (enten på grunnlag av en støtteordning eller ekstraordinær). 20) I avsnitt 3.2 angis de generelle vilkårene for forenlighet som gjelder alle støttetiltak som omfattes av virkeområdet for disse retningslinjene, med mindre mer spesifikke avsnitt i kapittel 3 angir eller endrer disse generelle vilkårene for forenlighet. Avsnitt 3.2 gjelder følgelig særlig for følgende tiltak som ikke inngår i de mer spesifikke avsnittene i kapittel 3: a) støtte til miljøvernundersøkelser, b) støtte til utbedring av forurensede anlegg, c) støtte til foretak som går lenger enn EU-e eller øker miljøvernet i fravær av EU-standarder, d) støtte til tidlig tilpasning til framtidige EU-standarder. 3.1 Felles vurderingsprinsipper 21) Ved vurdering av om et meldt støttetiltak kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, analyserer Overvåkningsorganet vanligvis om støttetiltakets utforming sikrer at støttens positive virkning når det gjelder å nå et mål av felles interesse, er større enn støttens negative virkning på handel og konkurranse. 22) I meldingen om modernisering av statsstøtte av 8. mai 2012( 32 ) ble det etterlyst identifikasjon og definisjon av felles prinsipper for Kommisjonens vurdering av alle støttetiltaks forenlighet med det indre marked. Overvåkningsorganet følger også denne metoden. Overvåkningsorganet vil i denne forbindelse anse et statsstøttetiltak som forenlig med EØS-avtalens virkemåte bare dersom det oppfyller følgende kriterier: a) Bidrag til et veldefinert mål av felles interesse: Et statsstøttetiltak sikter mot et mål av felles interesse i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 (avsnitt 3.2.1) b) Behov for statlig inngripen: Statsstøttetiltaket er rettet mot en situasjon der støtte kan gi en faktisk forbedring som markedet ikke kan sørge for selv, for eksempel ved å utbedre en veldefinert markedssvikt (avsnitt 3.2.2) c) Støttetiltakets hensiktsmessighet: Det foreslåtte støttetiltaket er et hensiktsmessig politisk instrument for å nå målet av felles interesse (avsnitt 3.2.3) d) Incentivvirkning: Støtten endrer det berørte foretakets opptreden slik at det inngår i ytterligere virksomhet som det ikke ville ha gjort uten støtten, eller det ville ha utøvd den på en begrenset eller annen måte (avsnitt 3.2.4) e) Støttens forholdsmessighet (begrensning av støtten til et minimum): Støttebeløpet er begrenset til det minimum som kreves for å oppmuntre til ytterligere investering eller virksomhet i det berørte området (avsnitt 3.2.5) ( 32 ) KOM(2012) 0209 endelig av

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/13 f) Unngåelse av utilbørlige negative virkninger på konkurranse og handel mellom avtaleparter: Støttens negative virkninger er tilstrekkelig begrensede slik at tiltakets virkning er overveiende positivt (avsnitt 3.2.6) g) Innsyn i støtten: Avtalepartene, Overvåkningsorganet, markedsdeltakere og allmennheten har enkel tilgang til alle relevante rettsakter og til relevante opplysninger om støtten som gis innenfor rammen av disse rettsaktene (3.2.7) 23) Visse kategorier av støtteordninger kan dessuten være gjenstand for et krav om en vurdering i etterkant som beskrevet i kapittel 4. I slike tilfeller kan Overvåkningsorganet begrense varigheten av støtteordningene (vanligvis til høyst fire år) med mulighet til å forlenge dem senere gjennom en ny melding. 24) Dersom et statsstøttetiltak eller vilkårene knyttet til tiltaket, herunder hvordan det finansieres når finansieringsmetoden utgjør en integrert del av statsstøttetiltaket, medfører et uunngåelig brudd på EØS-retten, kan støtten ikke erklæres forenlig med EØS-avtalens virkemåte( 33 ). På området energi, for eksempel, må eventuelle avgifter som har som mål å finansiere statsstøttetiltaket særlig etterkomme artikkel 10 og 14 i EØS-avtalen( 34 ). 3.2 Generelle bestemmelser om forenlighet Bidrag til et mål av felles interesse: Allmenne vilkår 25) Hovedmålet med miljøvernstøtte er å øke miljøvernnivået sammenlignet med det nivået som ville vært nådd uten støtten. Europa 2020-strategien fastsetter mål for bærekraftig vekst for å støtte overgangen til en ressurseffektiv og konkurransedyktig lavkarbonøkonomi. En lavkarbonøkonomi med en betydelig andel variabel energi fra fornybare kilder krever en endring av energisystemet, særlig betydelige investeringer i energinett( 35 ). Hovedmålet med støtte i energisektoren er å sikre et konkurransedyktig, bærekraftig og sikkert energisystem i et velfungerende europeisk energimarked( 36 ). 26) Avtaleparter som har til hensikt å gi miljø- eller energistøtte, må gi en presis definisjon av målet som etterstrebes og forklare tiltakets forventede bidrag til å nå målet. 27) Miljøundersøkelser kan bidra til å nå et felles mål når de er direkte knyttet til investeringer som er støtteberettigede i henhold til disse retningslinjene, også dersom resultatene av en forundersøkelse fører til at investeringen som undersøkes ikke foretas Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 28) For å vise at støtte som meldes individuelt bidrar til bedre miljøvern, kan avtalepartene anvende en rekke indikatorer, særlig følgende: a) utslippsreduserende teknologier mengden klimagasser eller forurensende stoffer som permanent ikke slippes ut i atmosfæren (som fører til redusert tilført fossilt brensel) b) gjeldende EU-standarder: den absolutte mengden og relative størrelsen på økningen i miljøvernnivået utover, det vil si en reduksjon i forurensning som ikke ville vært oppnådd gjennom uten statsstøtte c) framtidige EU-standarder: økningen i takten som framtidige standarder gjennomføres i, det vil si en reduksjon i forurensning som starter på et tidligere tidspunkt. ( 33 ) Se sak C-156/98 Tyskland mot Kommisjonen [2000] Sml. I-6857, nr. 78 og sak C-333/07 Régie Networks mot Rhone Alpes Bourgogne [2008] Sml. I-10807, nr På området energi se også forente saker C-128/03 og C-129/03 AEM og AEM Torino [2005] Sml. I-2861, nr ( 34 ) Sak C-206/06 Essent, [2008] Sml. I-5497, nr For anvendelse av de tilsvarende bestemmelsene i EU-retten på ordninger med utslippstillatelser, se kommisjonsbeslutning K(2009) 7085 av , statsstøtte N 437/2009 Støtteordning for å fremme produksjon av kraftvarme i Romania, EUT C 31 av , s. 8, betraktning ( 35 ) KOM(2011) 112 endelig Et veikart for omstilling til en konkurransedyktig lavkarbonøkonomi, KOM(2011) 571 endelig Veikart til et ressurseffektivt Europa. ( 36 ) KOM(2010) 639 endelig Energi meldingen.

16 Nr. 30/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Behov for statlig inngripen Allmenne vilkår 29) Mens det er allment akseptert at konkurransedyktige markeder er tilbøyelige til å gi effektive resultater med tanke på priser, produksjon og bruk av ressurser, kan statlig inngripen gi mer effektive markeder ved markedssvikt( 37 ). Statlige tiltak kan på visse vilkår absolutt utbedre en markedssvikt, og dermed bidra til å nå et mål av felles interesse, i den utstrekning markedet ikke klarer å sørge for effektiv produksjon selv. For å vurdere om statsstøtte er effektivt for å nå målet av felles interesse, må problemet som skal løses kartlegges først. Statsstøtte bør gis i situasjoner der støtten kan gi en reell forbedring, som markedet ikke kan sørge for selv. 30) For å opprette retningslinjer som sikrer at støttetiltakene oppnår et felles mål, bør avtalepartene kartlegge markedssvikten som hindrer økt miljøvern eller et rimelig og bærekraftig indre energimarked som fungerer godt. Markedssvikter i forbindelse med miljø- og energimål kan være forskjellige eller like, men kan hindre et optimalt resultat og kan føre til et ineffektivt resultat av følgende grunner: a) Negative eksterne virkninger: De er oftest forekommende for miljøstøttetiltak, og oppstår når forurensning ikke prises riktig, det vil si at det berørte foretaket ikke bærer hele kostnaden for forurensningen. I dette tilfellet kan foretak som handler av egen interesse mangle tilstrekkelige incentiver til å ta hensyn til de negative eksterne virkningene som følger av produksjon, enten når de bestemmer seg for en bestemt produksjonsteknologi eller når de bestemmer produksjonsnivå. Produksjonskostnadene som foretaket bærer er med andre ord lavere enn kostnadene som samfunnet bærer. Foretakene mangler derfor incentiv til å redusere sitt forurensningsnivå eller til å treffe enkelttiltak for å beskytte miljøet. b) Positive eksterne virkninger: Det faktum at en del av fordelen fra en investering vil tilfalle andre markedsdeltakere enn investoren, vil føre til at foretak underinvesterer. Positive eksterne virkninger kan inntreffe for eksempel ved investering i miljøinnovasjon( 38 ), systemstabilitet, nye og innovative fornybare teknologier og innovative tiltak knyttet til tilbud og etterspørsel, eller ved tiltak knyttet til energiinfrastruktur eller tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet som mange avtaleparter drar fordel av (eller et større antall forbrukere). c) Asymmetrisk informasjon Dette skjer typisk i markeder der det er avvik mellom tilgjengelig informasjon på den ene siden av markedet og tilgjengelig informasjon på den andre siden av markedet. Dette kan for eksempel inntreffe når eksterne finansielle investorer mangler informasjon om prosjektets sannsynlige fortjeneste og risikoer. Det kan også inntreffe ved infrastruktursamarbeid over landegrensene, der den ene parten har en informasjonsulempe sammenlignet med den andre parten. Selv om risikoen eller usikkerheten i seg selv ikke fører til en markedssvikt, er problemet med asymmetrisk informasjon knyttet til graden av slik risiko og usikkerhet. Begge er tilbøyelige til å være høyere for miljøinvesteringer som vanligvis har en lengre avskrivningsperiode. Dette kan føre til en kortsiktig tankegang, noe som forverres av finansieringsvilkårene for slike investeringer, særlig for små og mellomstore bedrifter. d) Manglende samordning: Dette kan hindre et prosjekts utvikling eller effektive utforming på grunn av motstridende interesser og incentiver blant investorene, kostnadene ved å inngå avtale samt usikkerhet rundt samarbeidets resultat og nettvirkninger, for eksempel ubrutt forsyning av elektrisitet. De kan for eksempel oppstå i forholdet mellom en huseier og en leietaker i forbindelse med anvendelsen av energieffektive løsninger. Samordningsproblemer kan ytterligere forverres ved informasjonsproblemer, særlig knyttet til asymmetrisk informasjon. Samordningsproblemer kan også stamme fra behovet for å nå en kritisk masse før det er kommersielt attraktivt å starte et prosjekt, noe som kan være et særlig relevant aspekt ved infrastrukturprosjekter på tvers av landegrensene. ( 37 ) Termen markedssvikt viser til situasjoner der markeder sannsynligvis ikke vil produsere effektive resultater, dersom det ikke foretas statlige inngrep. ( 38 ) Typiske eksempler på positive eksterne virkninger er tiltak for ytterligere å forbedre naturvern eller biologisk mangfold, for å sørge for økosystemtjenester eller eksterne virkninger som et resultat av generell opplæring.

17 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/15 31) Bare det at det finnes en markedssvikt i en viss sammenheng, er ikke nok til å berettige statlig inngripen. Annen politikk og andre tiltak kan allerede være på plass for å håndtere fastslåtte markedssvikter. Eksempler på dette er sektorregulering, obligatoriske forurensningsstandarder, prisfastsettelsesordninger slik som EU-ordningen for handel med utslippskvoter samt CO 2 - avgifter. Ytterligere tiltak, herunder statsstøtte, kan bare rettes mot gjenværende markedssvikt, det vil si den markedssvikten som ikke er avhjulpet gjennom annen politikk og andre tiltak. Det er også viktig å vise hvordan statsstøtte forsterker annen politikk og andre tiltak som er på plass og som sikter mot å avhjelpe den samme markedssvikten. Behovet for statsstøtte er derfor mindre dersom støtten motvirker annen politikk som er rettet mot den samme markedssvikten. 32) Overvåkningsorganet vil anse at støtten er berettiget dersom avtaleparten viser at støtten på en effektiv måte er rettet mot en (gjenværende) markedssvikt som ikke er avhjulpet Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 33) Mens markedssvikt kan forekomme generelt og støttetiltak i prinsippet kan være godt utformet for å gi et effektivt markedsresultat, kan ikke alle berørte foretak konfronteres med denne markedssvikten i samme utstrekning. For meldingspliktig individuell støtte vil derfor Overvåkningsorganet vurdere det særlige støttebehovet fra sak til sak. Det er avtaleparten som må vise at det er en markedssvikt som fortsatt ikke er avhjulpet med hensyn til den særskilte virksomheten som støttes, og om støtten er effektivt rettet mot å utbedre markedssvikten. 34) Avhengig av den konkrete markedssvikten, vil Overvåkningsorganet også ta følgende elementer i betraktning: a) Hvorvidt andre politiske tiltak allerede håndterer markedssvikten tilstrekkelig, særlig om det finnes miljøstandarder eller andre EU-standarder, EU-ordningen for handel med utslippskvoter eller miljøavgifter. b) Hvorvidt det er behov for statlig inngripen, idet det tas hensyn til støttemottakerens kostnader for gjennomføring av nasjonale standarder uten støtte, sammenlignet med kostnadene, eller fraværet av kostnader, for gjennomføring av disse e for støttemottakerens viktigste konkurrenter. c) Manglende samordning, antallet foretak som er nødvendig for å samarbeide, motstridende interesser mellom samarbeidspartene og praktiske problemer med å samordne samarbeidet, for eksempel, språkproblemer, følsomme opplysningene og standarder som ikke er harmonisert Støttetiltakets hensiktsmessighet 35) Det foreslåtte støttetiltaket må være et formålstjenlig instrument til å oppnå det aktuelle politiske målet. Et støttetiltak vil ikke anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom det samme positive bidraget til et felles mål kan oppnås gjennom andre, mindre konkurransevridende støtteformer Formålstjenlighet sammenlignet med andre politiske instrumenter 36) Statsstøtte er ikke det eneste politiske instrumentet som er tilgjengelig for avtalepartene for å fremme økt miljøvern eller for å oppnå et sikkert, rimelig og bærekraftig europeisk energimarked som fungerer godt. Det er viktig å huske på at det kan være andre, bedre egnede instrumenter å nå disse målene med. Regulering og markedsbaserte instrumenter er de viktigste verktøyene for å oppnå miljø- og energimål. Myke instrumenter, som for eksempel frivillige miljømerker og spredning av miljøvennlig teknologi, kan også spille en viktig rolle for økt miljøvern. 37) Ulike tiltak for å utbedre den samme markedssvikten kan virke mot hverandre. Dette er tilfellet når en effektiv, markedsbasert ordning er innført særskilt for å håndtere problemet med eksterne virkninger. Et ytterligere støttetiltak for å håndtere den samme markedssvikten risikerer å gjøre den markedsbaserte ordningen mindre effektiv.

18 Nr. 30/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Ulike tiltak for å utbedre ulike markedssvikter kan også virke mot hverandre. Et tiltak for å utbedre et problem med tilstrekkelig produksjonskapasitet krever en avveining mot miljømålet å fase ut støtte som er skadelig for miljøet eller økonomien, herunder fossilt brensel. På lignende måte kan et tiltak for å redusere utslipp av klimagasser øke forsyningen av variabel elektrisk kraft, som kan virke negativt på målet om tilstrekkelig produksjonskapasitet. 39) Overholdelse av prinsippet om at forurenser betaler gjennom miljøregelverk, sikrer i prinsippet at markedssvikten knyttet til negative eksterne virkninger utbedres. Statsstøtte er derfor ikke et egnet instrument og kan ikke gis så lenge støttemottakeren i henhold til EØS-retten eller nasjonal lovgivning kan holdes ansvarlig for forurensningen( 39 ) Formålstjenlighet sammenlignet med andre støttetiltak 40) Miljø- og energistøtte kan gis i ulike former. Avtaleparten bør imidlertid sikre at støtten gis i den form som sannsynligvis gir minst vridning av handel og konkurranse. I så måte må avtaleparten vise hvorfor andre, potensielt mindre vridende støtteformer, f.eks. tilbakebetalingspliktige forskudd sammenlignet med direkte tilskudd eller skattefordeler sammenlignet med avgiftsnedsettelser eller støtteformer som bygger på finansielle instrumenter som gjelds- eller kapitalinstrumenter (f.eks. lån med lav rente eller rentesubsidier, statlige garantier eller annen tilførsel av kapital på gunstige vilkår), er mindre egnet. 41) Valget av støtteform bør stå i sammenheng med markedssvikten som støttetiltaket har som mål å avhjelpe. Dersom de faktiske inntektene er usikre, for eksempel ved energieffektivitetstiltak, kan tilbakebetalingspliktige forskudd være en egnet støtteform. Når det gjelder støtteordninger som gjennomfører mål og prioriteringer i operative programmer, antas det finansieringsinstrumentet som er valgt i dette programmet å være et hensiktsmessig instrument. 42) Når det gjelder driftsstøtte, må avtaleparten vise at støtten er egnet til å oppnå målet med ordningen som støtten er rettet mot. For å vise at støtten er hensiktsmessig, kan avtaleparten forhåndsberegne støttebeløpet som et fastsatt beløp som dekker forventede tilleggskostnader i et bestemt tidsrom, for å gi foretaket et incentiv til å holde kostnadene nede og utvikle sin virksomhet på en mer effektiv måte over tid( 40 ). 43) For å vise at ordningene er formålstjenlige, kan avtaleparten dessuten vise til resultater fra tidligere vurderinger som beskrevet i kapittel Incentivvirkning Allmenne vilkår 44) Miljø- og energistøtte kan bare betraktes som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom den har en incentivvirkning. En incentivvirkning oppstår når støtten fører til at støttemottakeren endrer sin atferd for å øke miljøvernnivået, eller forbedre virkemåten i et sikkert, rimelig og bærekraftig energimarked, og støttemottakeren ikke ville ha endret atferd uten støtten. Støtten må ikke subsidiere kostnadene for en virksomhet som et foretak uansett ville ha utøvd, og skal ikke kompensere for normal forretningsrisiko ved en økonomisk virksomhet. 45) Overvåkningsorganet anser at støtten ikke har noen incentivvirkning for mottakeren i alle tilfeller der prosjektarbeidet allerede var påbegynt før søkeren fremmet sin søknad for nasjonale myndigheter. I slike tilfeller, når mottakeren begynner gjennomføringen av et prosjekt før det søkes om støtte, vil all støtte til dette prosjektet anses som uforenlig med EØS-avtalens virkemåte. ( 39 ) Overvåkningsorganet mener særlig at støtte til forurensede anlegg bare kan gis når forurenseren det vil si personen som etter gjeldende lov i hver av avtalepartene er ansvarlig med forbehold for miljøansvarsdirektivet (direktiv 2004/35/EF, innlemmet i nr. 1 i) i vedlegg XX til EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 17/2009 (EUT L 73 av , s. 55 og EØS-tillegget til EUT nr. 16 av , s. 25)) og andre relevante EØS-regler på dette området ikke kan identifiseres eller ikke kan holdes juridisk ansvarlig for finansiering av utbedring i prinsippet om at forurenseren betaler. ( 40 ) Dersom det er usikkerhet rundt den framtidige kostnads- og inntektsutviklingen og det råder sterk informasjonsasymmetri, kan imidlertid offentlig myndighet også bruke modeller for godtgjøring som ikke fullstendig bygger på forhåndsregulering, men snarere på en middelvei av regulering på forhånd og i etterkant (f.eks. gjennom en balansert deling av uforutsette gevinster).

19 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/17 46) Når avtalepartene søker om støtte, må de innføre og bruke et søknadsskjema. Søknadsskjemaet omfatter minst søkerens navn og foretakets størrelse, en beskrivelse av prosjektet, herunder beliggenhet og start- og sluttdato, støttebeløpet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet og de støtteberettigede kostnadene. I søknadsskjemaet må mottakeren beskrive situasjonen uten støtte, det vil si en situasjon som angis som et kontrafaktisk scenario, eller det alternative scenarioet eller prosjektet. I tillegg skal store foretak framlegge bevis for den kontrafaktiske situasjonen som beskrives i søknadsskjemaet. 47) Ved mottak av et søknadsskjema må bevilgende myndighet kontrollere den kontrafaktiske situasjonens troverdighet og bekrefte at støtten har den nødvendige incentivvirkningen. Et kontrafaktisk scenario er troverdig dersom det er ekte og står i forbindelse med de faktorer som skal tas i betraktning på det tidspunktet mottakeren treffer en beslutning om investeringen. Det er ikke et krav at vilkårene i nr. 45 og 46 oppfylles når støtten gis på grunnlag av en anbudskonkurranse. Incentivvirkning og tilpasning til EU-standarder 48) Overvåkningsorganet mener at støtte som gis for å tilpasse til framtidige EU-standarder i prinsippet har en incentivvirkning, også når allerede er vedtatt, men ennå ikke har trådt i kraft. I sistnevnte tilfelle har støtten en incentivvirkning dersom den oppmuntrer til at investeringen foretas lenge før trer i kraft. Støtte som gis for tilpasning til EU-standarder som allerede er vedtatt, men som ikke har trådt i kraft, vil anses å ha en incentivvirkning dersom investeringen gjennomføres og fullføres minst ett år før EU-e trår i kraft. 49) Som ett ytterligere unntak til nr. 48 kan en incentivvirkning forekomme dersom støtte gis til a) kjøp av nye transportkjøretøyer til vei-, jernbane- og sjøtransport samt til transport på innlands vannvei som oppfyller vedtatte EU-standarder, forutsatt at kjøpet skjer før disse e trer i kraft og at, når de er blitt obligatoriske, de ikke gjelder for kjøretøyer som allerede er kjøpt, eller b) ettermontering av eksisterende transportkjøretøyer til vei-. jernbane- og sjøtransport samt til transport på innlands vannveier, forutsatt at EU-e som ennå ikke hadde trådt i kraft på det tidspunktet disse kjøretøyene ble satt i drift, og som, når de blir obligatoriske, ikke får anvendelse for disse kjøretøyene. 50) Overvåkningsorganet mener at støtte til investeringer som gjør det mulig for støttemottakeren å treffe tiltak som går utover gjeldende EU-standarder, bidrar positivt til miljø- eller energimål. For ikke å avskrekke avtalepartene fra å innføre obligatoriske nasjonale standarder som er strengere enn de tilsvarende EU-e, foreligger slike positive bidrag uavhengig av om det finnes obligatoriske nasjonale standarder som er strengere enn EU-e. Dette omfatter for eksempel tiltak for å forbedre vann- og luftkvaliteten utover de obligatoriske EU-e. Slike positive bidrag foreligger også når det er vedtatt en obligatorisk nasjonal standard i fravær av EU-standarder. Incentivvirkning og energirevisjon 51) I henhold til direktiv 2012/27/EU( 41 ) ( energieffektivitetsdirektivet ) må store foretak foreta energirevisjoner hvert fjerde år. Støtte til energirevisjon for store foretak kan derfor ha en incentivvirkning bare i den grad støtten ikke kompenserer for en energirevisjon som kreves i henhold til energieffektivitetsdirektivet. Ettersom små og mellomstore bedrifter ikke er pålagt denne forpliktelsen, kan statsstøtte til energirevisjon for små og mellomstore bedrifter ha en incentivvirkning. 52) Forrige nummer berører ikke vurderingen av incentivvirkningen av statsstøtte til energieffektivitetstiltak, som er påkrevd i henhold til energirevisjonen eller som er et resultat av andre virkemidler, for eksempel energistyringsordninger og miljøstyringsordninger ( 41 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av , s. 1).

20 Nr. 30/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 53) For tiltak som må meldes individuelt, må avtalepartene på en entydig måte kunne vise Overvåkningsorganet at støtten har en incentivvirkning. De må framlegge klare bevis for at støtten har en incentivvirkning på investeringsbeslutningen på en måte som endrer mottakerens atferd, som fører til at mottakeren øker sitt miljøvernnivå, eller som fører til at det europeiske energimarked fungerer på en bedre måte. For at Overvåkningsorganet skal kunne foreta en omfattende vurdering, må avtaleparten framlegge opplysninger ikke bare om det støttede prosjektet, men også en omfattende beskrivelse av det kontrafaktiske scenarioet, der ingen av avtalepartene gir støttemottakeren støtte. 54) Fordelene ved de nye investeringene eller produksjonsmetodene er vanligvis ikke begrenset til sine miljøvirkninger eller virkninger på energimarkedet. Disse fordelene kan særlig være produksjonsfordeler( 42 ), mens risikoene er særlig knyttet til usikkerheten om hvorvidt investeringen vil være så produktiv som forventet. 55) Incentivvirkningen skal i prinsippet påvises gjennom en kontrafaktisk analyse, der nivået av forventet virksomhet med og uten støtte sammenlignes. Det handler i hovedsak om å kontrollere prosjektets lønnsomhet uten støtte, og vurdere om det faktisk ikke gir den gevinsten som selskapet ville fått ved å gjennomføre det alternative prosjektet. 56) I den forbindelse kan lønnsomheten vurderes ved bruk av metoder som er standard praksis i den berørte bransjen, og som kan omfatte metoder for å vurdere prosjektets netto nåverdi( 43 ), intern avkastning( 44 ) eller gjennomsnittlig avkastning på investert kapital. Prosjektets lønnsomhet skal sammenlignes med foretakets normale krav til avkastning i andre lignende investeringsprosjekter. Når denne avkastningen ikke er tilgjengelig, skal prosjektets lønnsomhet sammenlignes med foretakets samlede kapitalkostnader eller med den avkastningen som er vanlig i den berørte bransjen, 57) Dersom et bestemt kontrafaktisk scenario ikke er kjent, kan incentivvirkningen antas å foreligge når det foreligger et finansieringsunderskudd, det vil si når investeringskostnadene overstiger nettonåverdien av prosjektets forventede driftsoverskudd beregnet på grunnlag av en forretningsplan som er utarbeidet på forhånd. 58) Avtalepartene oppfordres særlig til å stole på aktuell, relevant og pålitelig dokumentasjon, som for eksempel offentlige styredokumenter, rapporter fra kredittkomiteen, risikovurderinger, finansielle rapporter, interne forretningsplaner, ekspertuttalelser og andre undersøkelser knyttet til investeringsprosjektet som er under vurdering. Dokumenter som inneholder informasjon om forventet etterspørsel, forventede kostnader, finansielle beregninger, dokumenter som leveres til en investeringskomité og som beskriver forskjellige investeringsscenarioer, eller dokumenter levert til finansielle institusjoner, kan bidra till å bekrefte incentivvirkningen. 59) For å sikre at incentivvirkningen har et objektivt grunnlag, kan Overvåkningsorganet i sin vurdering av incentivvirkningen sammenligne selskapsspesifikke data med data for den bransjen selskapet utøver virksomhet i, såkalt referansemåling. Avtaleparten bør når det er mulig særlig framlegge bransjespesifikk data som viser at selskapets kontrafaktiske scenario, den påkrevde lønnsomheten og den forventede kontantstrømmen er rimelige. 60) Overvåkningsorganet kan anse at det foreligger en incentivvirkning i tilfeller der et foretak kan ha et incitament til å gjennomføre et prosjekt, med støtte, også dersom det støttede prosjektet ikke oppnår den lønnsomheten som vanligvis kreves. Dette kan for eksempel berettiges med tanke mer vidtrekkende fordeler som ikke framgår av prosjektets lønnsomhet i seg selv. I slike tilfeller blir bevisene som framlegges til støtte for en incentivvirkning særlig viktige. ( 42 ) Produksjonsfordeler som har en negativ innvirkning på incentivvirkningen, er økt kapasitet, produktivitet, effektivitet eller kvalitet. Andre fordeler kan knyttes til produktprofilen eller merkingen av produksjonsmetoder som kan ha en negativ innvirkning på incentivvirkningen, særlig på markeder med konkurransetrykk for å opprettholde et høyt miljøvernnivå. ( 43 ) Et prosjekts netto nåverdi er forskjellen mellom positive og negative kontantstrømmer i løpet av investeringens levetid, diskontert til deres nåverdi (vanligvis ved hjelp av kapitalkostnaden), det vil si det berørte foretakets normale avkastning i andre lignende investeringsprosjekter. Når denne referanseverdien ikke er tilgjengelig, kan selskapets samlede kapitalkostnader eller den avkastningen som er vanlig i den berørte bransjen anvendes for dette formål. ( 44 ) Avkastningen på investert kapital bygger ikke på bokføringsinntekter et gitt år, men tar hensyn til framtidige kontantstrømmer som en investor forventer å motta i løpet av investeringens levetid. Den defineres som diskonteringsrenten der nettonåverdien av en kontantstrøm er lik null.

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012 8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse EØS-KOMITEE S BESLUT I G nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007 21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/367 KOMMISJONSBESLUTNING 2012/EØS/35/22 av 7. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 90/377/EØF med hensyn til metoden som skal anvendes ved

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 40 6.

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005 av 8. juli 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 15 15. årgang 20.3.2008 4. Den rådgivende komité

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 44 ISSN 1022-9310. 22. årgang 6.8.2015 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 44 ISSN 1022-9310. 22. årgang 6.8.2015 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 44 22. årgang 6.8.2015 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004 Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med

Detaljer

19.1.1995 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

19.1.1995 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.1/ NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 1 2. årgang 19.1.1995 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 5 ISSN 1022-9310. 22. årgang 22.1.2015 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 5 ISSN 1022-9310. 22. årgang 22.1.2015 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2015/EØS/5/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 5 22. årgang EØS-komiteens beslutning nr. 153/2014 av 9. juli 2014 om endring

Detaljer

2013/EØS/62/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.6910 Gazprom/Wintershall/Target Companies)... 32

2013/EØS/62/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.6910 Gazprom/Wintershall/Target Companies)... 32 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 62 20. årgang 7.11.2013 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997 15.3.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 14/47 KOMMISJONSVEDTAK av 27. mai 1997 om spørreskjemaene til medlemsstatenes rapporter om gjennomføringen av visse direktiver om avfall

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

UOFFISIELL OVERSETTELSE

UOFFISIELL OVERSETTELSE NOR/312R0360.grk OJ L 114/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 360/2012 of 25 April 2012 on the application of Articles 107 and 108 of the Treaty on the Functioning of the European Union to de minimis

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS 13.10.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.38/ EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 38 1. årgang 13.10.1994

Detaljer

Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3151 ThyssenKrupp/Sofedit)... 1

Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3151 ThyssenKrupp/Sofedit)... 1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9337 Nr. 24 10. årgang 4. Den rådgivende komité for

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 1. juli 1999

KOMMISJONSVEDTAK. av 1. juli 1999 17.5.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 26/83 KOMMISJONSVEDTAK 2001/EØS/26/22 av 1. juli 1999 om framgangsmåten for samsvars for byggevarer i henhold til artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 800/2008. av 6. august 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 800/2008. av 6. august 2008 Nr. 10/81 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 800/2008 2014/EØS/10/09 av 6. august 2008 om erklæring av visse støttekategoriers forenlighet med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 og 88 (forordning

Detaljer

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 1 NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 632/2014 of 13 May 2014 approving the active substance flubendiamide, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b (kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003 Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF 2006/EØS/30/12 av 24. september 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II, III og VI til rådsdirektiv

Detaljer

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember 2001. om visse typer sukker beregnet på konsum(*)

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember 2001. om visse typer sukker beregnet på konsum(*) Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37, under henvisning

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 40 ISSN 1022-9310. 20. årgang 11.7.2013 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 40 ISSN 1022-9310. 20. årgang 11.7.2013 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 40 20. årgang 11.7.2013 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 64, 23.10.2008. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 81/2008. av 4. juli 2008

Publisert i EØS-tillegget nr. 64, 23.10.2008. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 81/2008. av 4. juli 2008 Publisert i EØS-tillegget nr. 64, 23.10.2008 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 81/2008 av 4. juli 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) og protokoll 37 EØS-KOMITEEN HAR under henvisning

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. desember 2005

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. desember 2005 Nr. 23/393 KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/23/43 av 20. desember 2005 om harmonisering av frekvensbåndet 169,4-169,8125 MHz i Fellesskapet(*) [meddelt under nummer K(2005) 5003] (2005/928/EF) KOMMISJONEN FOR

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008. av 17.

10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008. av 17. 10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 53/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2015/EØS/53/01 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008 av 17. desember 2008 om gjennomføring av europaparlaments-

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.49/00 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 49 3. årgang 3. Parlamentarikerkomiteen

Detaljer

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008 Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF 2015/EØS/49/49 av 4. april 2008 om opprettelse av et system for identifikasjon og sporing av eksplosive varer til

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 33 9.

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0144.beja OJ L 45/14, p. 7-11 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 144/2014 of 14 February 2014 approving the active substance valifenalate, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 74 ISSN 1022-9310. 21. årgang 11.12.2014 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 74 ISSN 1022-9310. 21. årgang 11.12.2014 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 74 21. årgang 11.12.2014 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2008. av 4. juli 2008. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2008. av 4. juli 2008. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2008 av 4. juli 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/864 of 4 June 2015 amending Regulation (EC) No 340/2008 on the fees and charges payable to the European

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/864 of 4 June 2015 amending Regulation (EC) No 340/2008 on the fees and charges payable to the European COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/864 of 4 June 2015 amending Regulation (EC) No 340/2008 on the fees and charges payable to the European Chemicals Agency pursuant to Regulation (EC) No 1907/2006

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 62 ISSN 1022-9310. 22. årgang 15.10.2015 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 62 ISSN 1022-9310. 22. årgang 15.10.2015 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 62 22. årgang 15.10.2015 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4484 Danske

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4484 Danske NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 1 14. årgang 4. Den rådgivende komité for EØS

Detaljer

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004 Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.2.2008 KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF 2008/EØS/10/6 av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 54 8.

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 20 EØS-ORGANER EF-ORGANER. 4. årgang 8.5.1997. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 20 EØS-ORGANER EF-ORGANER. 4. årgang 8.5.1997. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 20 4.

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 330/2010. av 20. april 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 330/2010. av 20. april 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 2 (kommisjonsforordning (EU) nr. 330/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 31 ISSN 1022-9310. 11. årgang 17.6.2004 EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 31 ISSN 1022-9310. 11. årgang 17.6.2004 EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 31 11. årgang 4. Den rådgivende komité for

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF. av 6. mai 2009

Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF. av 6. mai 2009 Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF 2015/EØS/25/23 av 6. mai 2009 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (omarbeiding)(*)

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1006/2009. av 16. september 2009

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1006/2009. av 16. september 2009 Nr. 18/588 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1006/2009 2015/EØS/18/61 av 16. september 2009 om endring av forordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet(*)

Detaljer

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon Page 1 of 7 31992r1768 392r1768 Engelsk versjon DOKNUM: 31992R1768 392R1768 TYPE: Rådsforordning DATO: 1992-06-18 NUMMER: EØF nr 1768/92 TITTEL: RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring

Detaljer

Nr. 51/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 51/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 51/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK nr. 646/2000/EF av 28. februar 2000 om vedtakelse av et flerårig program for å fremme fornybare energikilder

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 10 9.

Detaljer

2013/EØS/22/01 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.6813 McCain Foods Group/Lutosa Business)... 1

2013/EØS/22/01 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.6813 McCain Foods Group/Lutosa Business)... 1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 22 20. årgang 2. EFTAs overvåkningsorgan 3. EFTA-domstolen

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/5/EF. av 30. januar 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/5/EF. av 30. januar 2008 Nr. 21/55 KOMMISJONSDIREKTIV 2008/5/EF 2014/EØS/21/15 av 30. januar 2008 om angivelse på etiketten til visse næringsmidler av andre obligatoriske opplysninger enn dem som er fastsatt i europaparlaments-

Detaljer

NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5

NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5 NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5 COMMISSION REGULATION (EC) No 41/2009 of 20 January 2009 concerning the composition and labelling of foodstuffs suitable for people intolerant to gluten KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008 26.3.2015 Nr. 18/43 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008 2015/EØS/18/10 av 17. oktober 2008 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 9. november 2006

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 9. november 2006 Nr. 73/37 KOMMISJONSVEDTAK 2013/EØS/73/13 av 9. november 2006 om harmonisering av radiospektrum for bruk av kortdistanseutstyr [meddelt under nummer K(2006) 5304] (2006/771/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 73 20. årgang ISSN 1022-9310 19.12.2013 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 73 20. årgang ISSN 1022-9310 19.12.2013 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2013/EØS/73/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 73 20. årgang 19.12.2013 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/44/EF av 5.

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 59 8.

Detaljer

Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001. av 12. januar 2001

Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001. av 12. januar 2001 Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på statsstøtte

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 26 EØS-ORGANER EFTA-ORGANER. 7. årgang 8.6.2000. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 26 EØS-ORGANER EFTA-ORGANER. 7. årgang 8.6.2000. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 26 7. årgang 8.6.2000 4. Den rådgivende

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 43 ISSN 1022-9310. 21. årgang 24.7.2014 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 43 ISSN 1022-9310. 21. årgang 24.7.2014 EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 43 21. årgang 2. EFTAs overvåkningsorgan 3. EFTA-domstolen

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011 NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Brussel, XXX C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av forordning (EF) nr. 1702/2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 11 15. årgang 28.2.2008 4. Den rådgivende komité

Detaljer

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1261/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

19.9.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 15. november 2000

19.9.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 15. november 2000 Nr. 47/215 KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2002/EØS/47/28 av 15. november 2000 om minstekrav til kvalitetssikring av lovfestet revisjon i Den europeiske union(*) [meddelt under nummer K(2000) 3304] (2001/256/EF)

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0562.irja OJ L 168/12, p. 21-23 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 562/2012 of 27 June 2012 amending Commission Regulation (EU) No 234/2011 with regard to specific data required for risk

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 20/94 av 28. oktober 1994 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

23.3.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF. av 26. mai 2003

23.3.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF. av 26. mai 2003 Nr. 15/77 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF 2006/EØS/15/15 av 26. mai 2003 om 25. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring

Detaljer

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 115/2010 av 10. november 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 24 ISSN 1022-9310. 18. årgang 28.4.2011 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 24 ISSN 1022-9310. 18. årgang 28.4.2011 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 24 18. årgang 28.4.2011 2. EFTAs overvåkningsorgan

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF. av 18. september 2000

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF. av 18. september 2000 Nr. 3/593 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF 2002/EØS/03/173 av 18. september 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som institusjon for elektroniske penger og om tilsyn med slik virksomhet(*)

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. /

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / av [ ] om fastsettelse av krav og administrative framgangsmåter i forbindelse med drift av luftfartøyer

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 37 15. årgang 26.6.2008 4. Den rådgivende komité

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

NOR/310R1103.cfo OJ L 313/10, p. 3-7 Commission Regulation (EU) No 1103/2010 of 29 November 2010 establishing, pursuant to Directive 2006/66/EC of

NOR/310R1103.cfo OJ L 313/10, p. 3-7 Commission Regulation (EU) No 1103/2010 of 29 November 2010 establishing, pursuant to Directive 2006/66/EC of NOR/310R1103.cfo OJ L 313/10, p. 3-7 Commission Regulation (EU) No 1103/2010 of 29 November 2010 establishing, pursuant to Directive 2006/66/EC of the European Parliament and of the Council, rules as regards

Detaljer

26.6.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 14. desember 2004

26.6.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 14. desember 2004 Nr. 38/445 KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2008/EØS/38/55 av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjøring til medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper(*) (2004/913/EF) KOMMISJONEN FOR DE

Detaljer