Styret. Kjell Reiten 1. Alf Inge Remen Ansatte 2. Terje Stensland Ansatte 3. Levi B. Mikalsen Ansatte

Transkript

1 Årsrapport 2007

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2007 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av: John Ekroll, styreleder Marit Thorstensen Rauma Kommune Heidi Skaug, nestleder Morten Leergaard Rauma Kommune Eva Karin Gråberg Per Arne Skomsø Rauma Kommune Torbjørn Rødstøl Svanhild Dahle Rauma Kommune Kjell Reiten 1. Alf Inge Remen Ansatte 2. Terje Stensland Ansatte 3. Levi B. Mikalsen Ansatte Observatør: Varamedlemmer: Valgt av: Alf Inge Remen 1. Terje Stensland Ansatte 2. Levi B. Mikalsen Ansatte Bak fra venstre: Alf Inge Remen, Eva Karin Gråberg, Heidi Skaug, Bjørn Dybhavn. Foran fra venstre: Kjell Reiten, John Ekroll, Torbjørn Rødstøl. Foto forsidebilde: Solcelledrevet lukestyring i Taskedalen. 2

3 Styrets Heading beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt fjortende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kv i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. Rauma Energi AS har tre datterselskap. Rauma Energi Kraft AS opprettet , Rauma Energi Bredbånd AS opprettet Disse selskapene skal dekke kundenes behov for kraft, kommunikasjon og samhandling gjennom en fremtidsretta og sikker struktur. Rauma Energi Eiendom AS opprettet er et eiendomsselskap lokalisert på Øran. Selskapet leier ut lokaler til Shell Marketing AS, Posten Norge BA - Åndalsnes Omdeling, Sæther Transport, og Norgesgruppen. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 4,0%, en nedgang på 0,7% sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært registrert ulykker eller alvorlige skader i Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriften har gjennomført kurs førstehjelp, oppfølging av fravær og gjennomført vernerunde i samarbeid med BHT. Rauma Energi er IA bedrift. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 14 saker. De viktigste: Oppfølging av rapporter og undersøkelser BHT, Revidering av Internkontrollsystemet, Endring av prosedyre for rapportering av uhell og skader og Arbeidsmiljøet i bedriften. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 27 ansatte er 3 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. Hovedtema for årets vernerunde var stoffkartoteket. Konklusjonen etter vernerunden var at det er ryddige forhold, datablad er på plass og plassering av stoffer følger retningslinjene. FREMTIDIG UTVIKLING Styret vedtok å sende søknad om opprustning av Verma kraftverk med påbygging av det gamle inntaket. Dette er i tråd med det NVE kan akseptere i henhold til vernevedtaket fra Søknaden ble innsendt i mai Det ble søkt om konsesjon for Herje kraftverk i januar Det er ikke kommet svar på søknaden. Det blir opplyst at NVE har alt for liten kapasitet til å behandle de søknadene som kommer inn. Av 400 søknader som forelå i 2007 ble det behandlet ca 50. Selskapet ser fram til å få starte på opprustningen i Verma, samt utnytte fallrettene i Herje. Resultatet i selskapet er også i 2007 meget godt. Utsiktene fremover er helt avhengig av at en får realisert de utbyggingsplanene som foreligger. RE har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. NVE har bestemt at det skal utbygges med toveis kommunikasjon til alle husstander i Norge innen For Rauma Energi vil dette innbefatte en investering på ca 15 mill. Styret har vedtatt prosjektet, og planleggingen er godt i gang. De nærmeste åra vil selskapet få en vesentlig utskifting av medarbeidere ved at flere går over i pensjonistenes rekker. Dette berører i vesentlig grad driftsavdelingen, men også andre avdelinger vil bli berørt. Det har vist seg at rekruttering til denne bransjen i dag er svært vanskelig på grunn av de store nedbemanninger som ha pågått i mange år, spesielt i de større selskapene. Utdanning av nye medarbeidere til bransjen har vært svært laber. Ungdommen har valgt andre fagområder, og vår bransje har blitt tapere. Denne trenden er viktig å snu, en utfordring som bransjen nå har tatt tak i. Resultatet ser en ikke før om noen år. Intensjonsavtalen mellom Rauma Energi AS og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune er viktig for gjennomføringen av viktige prosjekt. I intensjonsavtalen er partene enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi AS bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. Selskapet har kjøpt fallretter for utbygging av ett minikraftverk, og kan tilby tjenester for drift og vedlikehold av private anlegg. Avtalen med Rauma kommune om full bredbåndutbygging til kommunens lokasjoner og videre utbygging i kommunen er en suksess. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og utbygging av fibernett til privatkunder er vår hovedmålsetting. Første utbyggingsprosjektet med Høykom-midler ble oppstartet sommeren 2007 og vi har levert anbud på utbygging i andre områder i kommunen. Den økonomiske rammen for nettdriften startet ny reguleringsperiode i De nye rammevilkårene legger opp til effektivitetsmålinger, sammenligning med andre nettselskap og en sammenstilling av inntektsramme som bygger på egne kostnader og kostnadsnorm i bransjen. Driften må avpasses inntektsrammen for å få til en tilfredsstillende avkastning på nettkapitalen. For Rauma Energi er effektiviteten beregna til 96 %. Det nye regimet har ført til at inntektsrammen for RE er blitt vesentlig forbedret. RE er en av tre bedrifter fra Romsdal som er blant Norges sunneste viser en landsomfattende undersøkelse gjennomført av Lindorff Decision. Kravene er blant annet at omsetningen må være over 50 mill, videre må selskapet ha en kjernesunn økonomi og god orden i regnskaps- og betalingsrutiner. Det må heller ikke være registrert betalingsanmerkninger eller revisoranmerkninger på bedriften. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2007 er omsetning på 71,2 mill kroner. For konsernet ble omsetningen 95,7 mill kroner. Dette er en reduksjon i omsetning på ca 2% i morselskapet og ca 5% i konsernet. Driftsresultatet ble i 2007 på 24,7 mill kr i morselskapet, og 32,6 mill kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 3,5 mill. og 4,9 mill. lavere enn i 2006, mens resultatet etter skatt viser en beskjeden nedgang på ca kr Resultatet er konsernets nest beste, og dette skyldes dels godt arbeid, større produksjon og noe økning av inntektsrammen. Netto finansposter i morselskapet er høyere enn året før, vesentlig på grunn av høyere konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS. Det er i 2007 tatt inn kr 1,0 mill kroner mindre enn tillatt ramme i nettinntekt. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 43,7 mill kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån på 60 mill kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som gir en årlig renteinntekt på 4,2 mill kroner til Rauma kommune. Investeringene i varige driftsmidler var på 10,6 mill kroner mot 6,5 mill i Økningen gjelder investeringer i eiendomsselskapet og er finansiert uten å ta opp nye lån. Sum varige driftsmidler i konsernet var på 179,1 mill kroner pr Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av PricewaterhouseCoopers AS Molde. Oppdragsansvarlig revisor er statsautorisert revisor Roald Viken. Finansiell risiko: Markedsrisiko: Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko: Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr etter skattekostnad. Foreslått utbytte kr Avsatt til annen egenkapital kr Selskapets frie egenkapital pr var kr Åndalsnes, den Kjell Reiten Styremedlem 3

4 Resultatregnskap Rauma Energi AS Morselskap Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, DRIFTSKOSTNADER End.beh. egentilv.anl.midl Kjøp av overf.tj/elkraft Lønnskostnader 3, Avskrivning på driftsmidler Nedskrivning av driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av aksjer i datterselskaper Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Sum disponert Åndalsnes, 30. april 2008 Kjell Reiten Styremedlem 4

5 Heading Balanse Rauma Energi AS Morselskap Konsern Eiendeler Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler 10, Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Lån til fortak i samme konsern Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Lager av varer og annen beholdning Sum investeringer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler

6 Balanse Rauma Energi AS Morselskap Konsern Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 à Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld 10, Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

7 Kontantstrømanalyse Heading Morselskap Konsern KONTANTSTRØMOPPSTILLING OPErasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/ gevinst ved salg av eiendeler Ordinære avskrivninger Nedskrivning/reversering anleggsmidler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensj.ordn Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i vareleverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Korrigert skatt tidligere år Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger på lånefordring konsern Utbetalinger på lånefordring konsern Innbetalinger ved salg av aksjer og obl Utbetalinger ved kjøp av aksjer, obligas. / konsernbidrag til DS Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Innbetalinger gjeld konsernselskaper Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld Utbetalinger av konsernbidrag til MS Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter pr Kontanter og kontantekvivalenter pr Bankinnskudd m.v

8 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for ,9 % av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved Berild kraftverk, er implementert f.o.m. regnskapsåret 2007, se note 5. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. BD Eiendom AS er fusjonert inn i Rauma Energi Eiendom AS pr , se note 7. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). Note 2 Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt. 8 S E G ME NT R E G NS K A P F elles P roduks jon Dis tribus jons - T ele- Ø vrig Avs temning S um virks omhet nett virks omhet virks omhet E liminering s els kap DR IF T S INNT E K T E R E nergis alg Nettinntekter Andre drifts inntekter S um drifts inntekter DR IF T S K O S T NA DE R Nettap K jøp av overførings tjenes ter L ø nns kos tnader Andre drifts kos tnader Av- og neds krivninger S um drifts kos tnader F ordeling av netto felles kos tnader DR IF T S R E S UL T AT

9 Heading Noter Note 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader Lønninger Arb.g.avgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn og annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for Rauma Energi AS i 2007 utgjør kr ,- ekskl mva. Konsulentbistand fra revisor er kostnadsført med kr ,- eks. mva. Konsern All lønn kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS, bortsett fra styrehonorar, som kostnadsføres i det enkelte datterselskap. Dette utgjør kr i ekstra lønnskostnad på konsern-nivå i forhold til Rauma Energi AS for Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at Multiemployer plans regnskapsføres i tråd med regler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler og kostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer plan. En slik beregning inneholder både kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de to ordningene. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : kr , : kr ,- Økning i 2007 kr ,- Det ble i 2005 avsatt kr ,- som gjelder tidligere manglende avsetning på pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale adm.dir. Beløpet ble ført mot annen egenkapital da dette ble ansett å være en korreksjon av tidligere ført avsetning. Det er i 2006 og 2007 ikke gjort ytterligere avsetning for pensjonskostnad til adm.dir. Sammensetning av årets pensjonskostnad: Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad Endring avsetning pensjonsforpliktelse Årets pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,75 % Diskonteringsrente 5,50 % Årlig lønnsvekst 4,50 % Årlig økning i grunnbeløpet 4,25 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene år. Medlemsstatus pr i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 27 Antall oppsatte: 10 Antall pensjoner: 24 Note 5 - Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Betalbar skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, og har MNOK 14,3 i fremførbar negativ grunnrenteinntekt pr Den negative grunnrenteinntekten er redusert med årets positive grunnrenteinntekt på MNOK 3,7. Utsatt skatt knyttet til negativ grunnrente er implementert fom Årets kostnad på kr ,- er en del av årets skattekostnad. Virkningen av prinsippskiftet, kr ,- er ført mot annen egenkapital ihht god regnskapsskikk. Årets skattekostnad: Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt ihht forskjells-skjema Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Endring betalbar skatt mindreinntekt Endring tidligere skatteoppgjør (-) Naturresursskatt (fratrekkes fellesskatt til staten) Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) Betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt på korrigering mindreinntekt Betalbar skatt i årets skattekostnad Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat Grunnrenteskatt Sum betalbar skatt i balansen Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt: Verma Kraftverk Berild Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt 4,9 % 7,2 % Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: 9

10 Noter Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats: 28 % 28 % Utsatt skattefordel forskjells-skjema Fremførbar negativ grunnrente Skattesats 30 % Utsatt skattefordel grunnrente Sum utsatt skattefordel i balansen Årets skattekostnad konsern: Selskap Betalbar skatt Skattekostnad Rauma Energi AS Rauma Energi Kraft AS Rauma Energi Bredbånd Rauma Energi Eiendom Sum Skatt av konsernbidrag Avskriving utsatt skatt Sum skatt konsern Note 6 - Mer-/mindreinntekt Årets endringer fremkommer slik: Inngående saldo Inngående saldo merinntekt Inngående saldo mindreinntekt 0 Inngående saldo renter merinntekt Inngående saldo renter mindreinntekt 0 Korreksjoner Inngående saldo merinntekt Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter merinntekt Inngående saldo renter mindreinntekt 0 Korrigert inngående saldo Inngående saldo merinntekt 0 Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter merinntekt Inngående saldo renter mindreinntekt 0 Årets bevegelse mer-/mindreinntekt Tilbakeføring merinntekt 0 Tilbakeføring mindreinntekt 0 Tilbakeføring renter merinntekt Tilbakeføring renter mindreinntekt 0 Årets merinntekt 0 Årets mindreinntekt Årets avsetning renter merinntekt 0 Årets avsetning renter mindreinntekt Utgående saldo Utgående saldo merinntekt 0 Utgående saldo mindreinntekt Utgående saldo renter merinnntekt 0 Utgående saldo renter mindreinntekt Alle nettselskaper er garantert en minimumsavkastning på 2%. I forrige reguleringsperiode ( ) oppnådde Rauma Energi en gjennomsnittlig NVE-avkastning på 0,76%. Rauma Energi har fått kompensert for denne differansen mellom minimumsavkastning og oppnådd avkastning gjennom en korreksjon av mer-/mindreinntekt. Korreksjonen er ført direkte mot egenkapital ihht regnskapsloven og god regnskapsskikk. Note 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskaper, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Anskaffelses Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført tidspunkt stemmeandel egenkapital resultat verdi i mor Rauma Energi Kraft AS % Rauma Energi Eiendom AS % Rauma Energi Bredbånd AS % Avgitt konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr , er resultatført i morselskap som inntekt på investering i datterselskap. Rauma Energi AS kjøpte i desember 2006 selskapet BD Eiendom AS. Kjøpesummen var , og selskapets egenkapital var på oppkjøpstidspunktet ,-. Merverdi i forhold til bygg og beliggenhet er balanseført i konsernregnskapet. BD Eiendom AS ble pr fusjonert inn i Rauma Energi Eiendom AS til regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. 10

11 Heading Noter Note 8 - Aksjer og verdipapirer m.v. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer Sum Differansen mellom anskaffelseskost og balanseført verdi består av årets nedskriving av aksjepost ihht RSKL 5-3. Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Rauma Energi AS Lån til foretak i konsern Andre fordringer Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l : Gjeld til kredittinstitusjoner Rauma Energi AS Gjeld til kredittinstitusjoner Konsernet Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner med mer, Berild Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr 11 - Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr ,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr ,- som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr 12 - Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler (alle tall i NOK 1000) VARIGE DRIFTSMIDLER Rauma Energi AS Datter Konsern Anskaffelseskost Fallrettigheter Maskiner Anlegg/bygg Bygninger, løsøre, tomt Merverdi Totalt Ansk kost Tilgang i året Avgang i året Ansk. Kost Av- og nedskrivinger Samlede av og nedskrivinger Bokf verdier Årets ord avskr Årets nedskr Øk levetid 5-15 år år 5-20 år 5 år Avskr plan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær Investeringer eks merverdi Driftsmiddel/investering Maskin, inventar o.l Anlegg og bygninger Sum

12 Noter Note 13 - Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Rauma Energi AS Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Rauma kommune Antall aksjer: Eierandel: 100 % Stemmeandel: 100 % Pålydende pr. aksje: Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet. Note 15 - Endring egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Årets utbytte Årets føringer direkte mot EK: Korrigering av mindreinntekt tidligere år Skatte-effekt av endring mindreinntekt tidligere år Prinsippskifte utsatt skatt negativ grunnrenteinnt Egenkapital Konsern Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Avsatt utbytte Føringer direkte mot EK i morselskapet Egenkapital Byggeaktiviteten har vært stor i Rauma i året som gikk. Her er Eyolf Sæbø i god driv i Frydenlund Vest. 12

13 13

14 Nøkkeltall KONSERN Totalrentabilitet 6,9 5,9 5,8 11,6 7,7 8,8 10,2 14,6 12,2 Res før skattekost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6,0 7,0 10,0 14,1 12,3 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 41,1 41,2 45,4 Egenkapital i % av totalkapital Driftsmargin 32,2 29,0 21,1 38,1 24,4 32,5 34,7 38,2 36,1 Driftsres i % av salgsinntekt Resultatgrad 30,2 26,9 19,9 36,7 23,5 31,4 32,9 37,1 34,1 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter Kapitalens omløpstid 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital Lividitetsgrad 1 2,0 1,9 0,7 1,5 1,8 1,4 1,6 1,6 1,8 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld Lividitetsgrad 2 1,9 1,8 0,7 1,5 1,7 1,4 1,6 1,6 1,8 Omløpsmidler - varebeholdning dividert med kortsiktig gjeld Skattesats 26,1 % 30,6 % 29,5 % 43,9 % 37,0 % 54,9 % 51,2 % 44,0 % 51,4 % 46,7 % Skattekostnad i % av res. før skatt KONSERN Driftsinntekter Driftsresultat Finanskost Res før skattekost Skattekostnad Resultat etter skatt Totalkapital Egenkapital Omløpsmidler Kort gjeld Varebeholdn Utbytte eier Utbytte % av totalkapital 2,2 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 1,8 % 2,8 % 3,7 % Salgsinntekter Driftsmargin Totalrentabilitet 45,0 16,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, DRIFTMARGIN= Her uttrykkes driftresultatet i prosent av driftsinntektene. Driftsmarginen forteller oss hvor mye det blir igjen av hver salgskrone til å dekke bedriftens øvrige kostnader. TOTALRENTABILITET (TOTALKAPITAL RENTABILITET) = Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er minimum markedsrente + risikokrav, % regnes som godt. 70,0 Egenkapitalprosent 60,0 % Skattesats konsern 60,0 50,0 % 50,0 40,0 30,0 20,0 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 10,0 % 0, ,0 % SOLIDITET (Egenkapitalprosent) = Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%. 14

15 Administrerende Heading direktør har ordet at det blir attraktivt å jobbe med oss. Etter flere år med tørke, ser det likevel nå ut til at interessen for bransjen er på veg tilbake igjen. De best kvalifiserte stiller stadig strengere krav, og de som har de beste produkta å tilby blir vinnere. Balansen mellom forbruk og tilgang på kraft i Midt-Norge er helt ut av kurs. Behovet og etterspørselen de siste åra har utviklet seg på en slik måte at underskuddet i kraftbalansen framover vil ligge på mellom 6 og 8 TWh. Dette har ført til at myndighetene har innført et eget prisområde for å dempe på forbruket, og etablere provisoriske gasskraftverk. Utsiktene for å få til ny produksjon av vind og permanent gasskraftproduksjon i området ser heller ikke ut til å nå fram på lenge. En sitter da igjen med vannkraft, og løsningen ligger sannsynligvis på opprustning av eksisterende anlegg og ny produksjon og ta i bruk de muligheter som finnes. Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Rauma Energi har hatt et svært godt år, og en positiv utvikling gjennom flere år. Resultatet har sin årsak i flere ting, men det viktigste ligger i gode medarbeidere som bidrar på hvert sitt område for selskapets og eierens beste. RE har hatt en klar strategi med å søke samarbeid med andre for å oppnå den merverdien som ligger i det. Dette har ført til flere gode samarbeidspartnere. Selskapet har til hensikt å utvikle og videreføre samarbeidet med andre. På den måten blir det også mer interessant å jobbe i selskapet. RE har store potensialer for videreutvikling og verdiskapning i kommunen. Utbyggingen av bredbåndsnettet og kraftnettet bidrar til at Rauma kommune sine innbyggere kan se frem til de beste kommunikasjonsløsninger som finnes i markedet i dag. Kraftproduksjon av vannkraft er den viktigste satsningsområdet for RE fremover. To anlegg ligger til konsesjonsbehandling i NVE. Disse anlegga er gode investerings prosjekt, og vil bety vesentlige inntekter for framtida. Først må vi få bygd ut anlegga, og det vil bety investeringer på nærmere 300 mill. Konsesjonsprosessen for vannkraftanlegg er for lang og tidkrevende. Myndighetene må snart komme på bane og ta de nødvendige grep for å komme ut av hengemyra. Rekruttering av nye medarbeidere vil i åra som kommer bli en stor utfordring. Skal energibransjen og vårt selskap bli førstevalg av nyutdanna personell, må forholdene tilrettelegges på en slik måte GENERALFORSAMLING Generalforsamling i selskapet er Rauma kommunestyre. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeieren den øverste myndighet i selskapet. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virk-somheten. Forsyningsområdet er på 1610 km2, og antall innbyggere i kommunen er ca Ledergruppen består av: Bjørn Dybhavn Jon A. Monsås Helge Gjerde Alf Vee Midtun Skjalg Hostad Adm.direktør Økonomisjef Nettsjef Markedssjef Tele- og IT-sjef Pensjonerte medarbeidere Overmontør Kjell Magne Brevik (t.h.) og montørformann Erik Mittet gikk over i pensjonistenes rekker på høsten Rauma Energi takker begge for deres solide innsats for firmaet gjennom flere tiår, både som høyt kvalifiserte medarbeidere i vår drift/produksjon og som tidligere medlemmer i selskapets styre. 15

16 Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjonen i 2007 ble i Verma MWh. Verma har også i år fungert bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. Det har ikke vært store feil og avbrudd og produksjonen er det nest høyeste som har vært registrert. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: Det har vært skiftet pakninger for styreventil for sluseventil for aggregat meter av veien ned til kraftstasjonen er oppgradert og asfaltert. Oljeprøver av trafoer viser at det er behov for tørking og regenerering og kanskje omvikling, for å utføre dette må trafoene inn til fabrikk. ABB anbefaler å ikke flytte trafoene da dette kan føre til skader på isolasjon. Vi har derfor vært ute i markedet og undersøkt om det finnes tilsvarende trafoer i reserve, men det gjør det ikke. Vi må bare håpe at trafoene og annet nedslitt utstyr for Verma holder til nytt kraftverk er satt i drift. Bli det havari på noe av utstyret kan det bli mange måneder avbrudd. Planer Verma Kraftverk 10 april var det møte på Øran med grunneierne fra Verma om planene. I mai ble ny konsesjonssøknad sendt NVE. I planene er det nå planlagt et aggregat på 22,5 MW og årlig produksjon på ca 120 GWh. Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet med adkomsttunnel fra Ormemsbrua. Fra kraftstasjonen drives det tilløpstunnel mot nåværende inntaket, siste strekning til inntaket bores det sjakt med diameter 2 meter. Nåværende inntaksdam bygges om. Avløpstunnelen får utløp ved Løkra, ved Vermefossen, eller ved dagens utløp. I forbindelse med søknaden har Istad Nett AS utført nye nettberegninger for linje/kabel fra Verma til Grytten. Ved årsskiftet hadde det ennå ikke kommet noen tilbakemelding på søknaden fra NVE. Berild Kraftverk: Produksjon i 2007 ble i Berild MWh. Berild har også i år fungert meget bra og produksjon er den største som har vært produsert siden oppstarten i NTNU holder fortsatt på med undersøkelser i Innfjordelva, og i den forbindelse ble det avholt møte på Øran i september. Saken gjaldt punkt 2 i undersøkelsen, stranding av ungfisk. Undersøkelsen for stranding av ungfisk er budsjettert til kr ,-. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: Skiftet akkumulatorer for oljeaggregater for luke og rørbruddsventil. Montert overspenningsvern i lukehus Berildvatn da det har vært problemer med div. utstyr. Steinplastring på vannsiden av dammen i Taskedalen har blitt hevet, det er fløyet opp torv for bruk til hevingen. Det er satt opp opplysningsskilt ved kraftstasjon. Det er ført fram strøm til bombua, tilhørende Bøstølveien. Planer Herje Kraftverk: I januar 2006 ble konsesjonssøknad for bygging av Herje Kraftverk sendt NVE. I forbindelse med konsesjonssøknaden ble det 30.oktober 2006 foretatt befaring med grunneiere og andre interesserte. Det ble signalisert at vi kunne forvente svar på søknaden første halvår Ved år skiftet har vi ennå ikke fått noe svar på søknaden. NVE hevder at de har sein saksgang pga mange søknader og for få saksbehandlere. Aktiviteter: Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fra Tafjord Kraftproduksjon har utført årlig kontroll av vassdragsanleggene i Verma. For vassdragene i Berild utførte vi i år kontrollen selv. I år er det satt ut 4430 settefisk etter pålegg og avtaler. Det skal lages et bokverk Norske dammer med alle dammer i Norge som er over 15 meter. Inntaksdammen på Verma kommer med her og det har blitt sendt inn stoff til boka. I oktober var det besøk ved Berild av elever fra Måndalen Ungdomsskole. I tillegg til vanlig drift og vedlikehold av produksjonsanleggene har de 2 ansatte ved produksjon også deltatt på over/underordnet vakt. For å styrke avdelingen ble det i desember søkt etter ny produksjonsmedarbeider, det kom inn 46 søknader. Ny produksjonsmedarbeider blir ansatt i januar Sammendrag: Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2007 på 131,618 GWh. Dette er ny samlet produksjonsrekord, og er ca 100 MWh mer en for rekordåret Kraftverkene har i 2007 fungert bra uten store feil og langvarige avbrudd. Vinteren 2006/2007 var det lite snø ved Vermevatn, ca 1,2 meter i april, mot 3 meter i mars Men pga mye nedbør på sommeren/ høsten ble Vermevatn akkurat fullt i begynnelsen av november da tappesesongen begynte. Man må helt tilbake til år 2000 for å finne Vermevatn fullt sist gang. Ved årsskiftet, var beholdningen i magasinene, vannstander ( fra HRV.): Vermevatn 0,85, Langvatn - 0,95, Sjøbolet -1,67 og Taskedalen -1,69 meter. Per Magnar Sæther i arbeid i lukehuset på Verma. 16

17 Produksjon Heading 150,0 Berild Verma PRODUKSJON RAUMA ENERGI AS (GWh) 100,0 50, Maskinmester Ståle Sæterbø i driftssentralen ved Rauma Energi. Turbin i Berild kraftverk. Opplysningsskilt ved Berild Kraftverk. Flyfoto fra Herje, bilde er tatt av Leren Design. 17

18 Nettdriften Heading Distribusjon - drift Forsyningsområdet strekker seg fra kystklima til innland. Nettet er dermed utsatt for varierende klimapåkjenninger. 236 km luftlinje og 73 km jordkabel forsyner 366 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 66 MW. Lavspentnettet består av 227 km luftledning og 230 km jordkabel. Lokal kraftproduksjon i distribusjonsnettet var i 2007 på 148,6 GWh, mens forbrukskunder tok ut 144 GWh. Kraftverkene ligger langt fra tyngdepunkt for forbruk, og tapet i høyspentnettet blir stort. Det foreligger planer for utbygging av flere småkraftverk som vil kreve store investeringer i fordelingsnettet. Dagens reguleringsmodell for nettvirksomheten gjør slike investeringer ulønnsomme for nettselskapet, og for kraftprodusent kan mangel på kapasitet i nettet stoppe en ellers lønnsom utbygging. I løpet av året er tilstandskontroll og befaringer gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. Nedising, trefall og stor gjenvekst av skog er kostnadsdrivere både på vedlikehold og avbrudd. De siste år har det blitt brukt store resurser på skogrydding. Høyspentnettet er nå à jour, og skogrydding på lavspentnettet er også under kontroll. Feil og avbrudd I 2007 ble det registrert kun et avbrudd forårsaket av klimatiske påkjenninger. Total mengde ikke levert energi var 22,6 MWh, hvorav 2/3 skyldes feil på overliggende nett. Leveringssikkerheten er dermed 99,98%. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Det benyttes entreprenørtjenester for egnede oppgaver som avdelingens egne mannskaper ikke har kapasitet til å utføre. Drift og beredskap samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. I hele 2007 har bedriften søkt etter faglærte montører. En montør har permisjon, to gikk av med pensjon, og situasjonen ble ytterligere forverret av langtidssykmelding. Utførte timeverk var kun 65% av forgående år. Ved slutten av året var bemanningen kritisk, men det ser nå ut til at vi i løpet av 2008 når full bemanning på montasje. Avdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbåndsutbygging, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/innkjøp og bygningsvedlikehold. Administrative system Ved inngangen av året ble nettinformasjonssystemet Netbas innkjøpt. Konvertering fra gammelt system, kvalitetskontroll av data og registrering av manglende data har vært en krevende prosess. Neste trinn er nå prosjekterings- og kommunikasjonsmodul for å kunne planlegge og dokumentere bredbånds-installasjoner. Fra innføres arbeidsordresystemet ELA. Programmet erstatter et egenutviklet system som har overvåket og styrt resursbruk mot riktige kostnadsbærere for hele bedriften. Det nye programmet har koblinger direkte mot økonomisystemet. Prosjekt/nyanlegg 2007 Også 2007 har vært preget av stor byggeaktivitet i forsyningsområdet med mange nytilknytninger og forsterkninger. De fleste tilknytninger har skjedd i bestående nett uten store investeringer i nye nettanlegg. De største enkeltanlegg var ny nettstasjon for Rauma kulturhus med hotell, og 22 kv kabler og nettstasjon for nytt produksjonsanlegg ved Marine Subsea Group AS. Planlagte reinvesteringer i nettet måtte i stor grad nedprioriteres på grunn av mangel på montasjekapasitet. Avbruddskostnader siste 4 år. Tall i NOK Feil i andre nett Feil i eget nett Montørlærling Eric Berget er i sitt ess med stolpeskoene på

19 Heading Marked Kundeservice Antall nettkunder i Rauma er ganske stabilt og ligger i underkant av Av disse er det ca. 400, eller 8 % som har annen kraftleverandør enn Rauma Energi Kraft. Dette inkluderer også større landsdekkende foretak som enten er egne aktører i markedet eller har gjort landsdekkende avtaler med en leverandør. Husholdning eller frittstående bedrifter utgjør 290 stk. eller 5,8 % av nettkundene. NUBIX For å forenkle prosessen med leverandørbytter har NVE satt frem krav om innføring av en felles internettbasert søkemulighet på nettkunder kalt NUBIX. Her kan kraftleverandører søke på nettkunder og finne nødvendige opplysninger for å kunne gjennomføre leverandørbyttet. Løsningen er tatt i bruk for både Rauma Energi og Rauma Energi Kraft. Automatisk måleravlesning Det har i løpet av året vært vurdert løsninger for toveiskommunikasjon med våre målere. Målet er å opprette kommunikasjon med alle våre målere. Dette vil forenkle mye i forbindelse med avregning, mindre korrigeringer i etterkant og muligheter for hyppigere avregninger. Valg av leverandør vil skje tidlig i 2008, men på grunn av forventede krav om funksjonalitet for sånne system fra NVE regner vi ikke med å kunne starte utbyggingen for fullt før medio Krav til kontroll av målere Justervesenet har i de siste årene pålagt netteierne en strengere kontroll med strøm-målerne. Rauma Energi har i den sammenheng inngått en avtale med Ista AS i Trondheim som er godkjent av Justervesenet til å foreta kontroll. Rauma Energi får hvert år, sammen med andre netteiere, en liste over målere som skal sendes inn for stikkprøvekontroll. Det er strenge krav til nøyaktighet og dersom en gruppe målere har for mye feil så må alle målerne av denne type byttes. I 2007 sendte vi inn 39 målere for revisjon og byttet ut 108 målere som var underkjent på bakgrunn av kontrollene i Med unntak av en måler, viste alle testede for lite forbruk. Kortmålere Rauma Energi har i mange år benyttet kortmålere hos kunder som har hatt betalingsvansker eller som har ønsket å ha det av andre grunner. Systemet fungerer på den måten at kundene kjøper strømkort som leses inn i måleren. På den måten betales strømmen på forhånd. Det er også mulig å legge inn nedbetaling av gjeld i samme systemet. Det er imidlertid svært mye arbeid med oppfølging av disse målerne så vi har demontert mange de siste årene. Planen er å gå over til målere som kan koble ut strømmen fjernstyrt i forbindelse med utbyggingen av automatisk måleravlesning. Måleravlesning Antall kunder som leser av måleren elektronisk, via telefon, internett eller SMS-melding har vært ganske stabilt, rundt 60%. Om vi mangler avlesning en gang er ikke noe stort problem, datasystemet stipulerer da en målerstand basert på tidligere forbruk. Målere som sjelden eller aldri blir avlest fører imidlertid til mye ekstra arbeid, noe vi ser frem til å slippe når auto-matisk måleravlesning blir innført. Det lokale EL-tilsyn DSB har overordnet tilsyn med el. sikkerheten i 1,7 millioner husstander og rundt virksomheter i Norge. I tillegg til tilsyn med skip, offshoreinstallasjoner, helseinstitusjoner og elektromedisinske utstyr. Etaten har også ansvar for tilsynet med produsenter, importører og detaljister for rundt ulike typer elektriske produkt på markedet. Elektrisk utstyr er blant de tre største varegruppene som blir importert, og blir omsett for ca. 36 milliarder kroner i året. Det lokale el-tilsynet er underlagt DSB. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr har som formål å verne menneske, dyr og eiendom. Ny forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier trådde i kraft 1. juli Med dette er de siste brikkene i det nye rammebetingelsene for det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) på plass. DLE forskriften regulerer blant annet hvilke plikter som påligger eier med lokalt elektrisitetstilsyn, herunder i hvilken grad sakkyndige kan utføre oppgaver for netteier. Fra 1. juli 2007 ble det også foretatt endringer i el-tilsynsloven av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. DLE ved Rauma Energi AS har i 2007 brukt ca 7 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt på div. oppdrag i forbindelse med kundeservice. 222 rapporter er skrevet ut i 2007, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. 19 nye boliger og 5 nye hytter har fått tilkoplet strøm og måler. Som i tidligere år har vi utført type- og enkeltgodkjenninger på campingvogner og campingbiler for Kroken Caravan. Aksjon boligbrann 2007 var vi med på. Ca 50 husstander ble besøkt, med god hjelp av driftsavdelingen. Informasjon om el. sikkerhet til skoler, hjemmehjelpen og hjemmesykepleien i vårt område er utført som tidligere. Tilsynsavdelingen som består av en person har utført sin virksomhet etter de føringer som står i DLE sitt rammebrev for Diagrammet viser utviklingen av overført energi i Rauma kommune fra (gigawattimer) 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,