Drammen havn årsrapport Det var havna som skapte byen. Det har vi tenkt å fortsette med.

Transkript

1 Årsrapport 2007

2

3 Det var havna som skapte byen. Det har vi tenkt å fortsette med. Drammen havn årsrapport 2007 Innhold: 4 Havnedirektørens forord: Drammen forbedrer sitt omdømme 6 Styrets årsberetning 8 Resultatregnskap 10 Balanse pr Aktiv deltaker i byutviklingen 16 Havna som samarbeidspartner 17 Godsknutepunktet - en økonomisk bærebjelke 18 Det intermodale knutepunktet 20 Miljøvennlig sjøtransport 22 Kart over havna

4 Einar Olsen, Havnedirektør: Drammen forbedrer sitt omdømme Vi som bor, jobber og virker i denne regionen føler at vi har en positiv utvikling i samfunnet vårt. Det er mange som kommer til oss for å se på hva vi gjør her i byen. For å høre om de tiltakene som igangsettes og som gjerne vil se det med egne øyne. Vi tildeles utmerkelser og arrangementer. I denne forbindelse er det et omdømmeprosjekt som pågår, som har valgt slagordet: Vi bygger Drammen stein på stein. For oss er dette innertier. For denne sommeren startet vi opp på nytt med å ta i mot stein fra Jernbaneverket som bygger nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Oslo. Vår avtale er viktig for å få til dette. Her kommer steinlass på steinlass og vi bygger større havn, større by, større fylke. Utfordringen er å finne riktig balanse i forhold til befolkning og næringsliv. Dette året har vi brukt tid til å diskutere med byen i hvilket omfang og hastighet dette skal skje. Også de ansattes organisasjoner engasjerte seg når de følte at arbeidsplassene ble truet. Representanter for 2000 arbeidsplasser gikk ut i media og sa fra at nok fikk være nok. De ville også ha en fremtid og trygghet for sine arbeidsplasser. Den beslutningen byen fattet på høsten innebærer at vi får bygge ut havnen slik at vi kan betjene næringslivet i regionen på en god måte og ivareta samt utvikle arbeidsplassene. er bra for byen, det er bra for næringslivet, det er bra for havna og det er bra for miljøet. For havna betyr dette: Satsningen gjør at havneaktiviteten samles på Holmen. Med broforbindelse til de store terminalene på Lierstranda blir dette en effektiv måte å drive havna på, etter hvert kan da aktiviteten på Tangen trappes ned. For byen: De utvidelsene vi legger opp til, innebærer en flytting av godsterminalen til NSB, fra Nybyen, og ut til havneområdet. Dette vil fjerne tung lastebiltrafikk fra bygatene og muliggjøre en byutvikling i Nybyen, som ligger midt i byens sentrum. Samtidig vil det muliggjøre en byutvikling på Tangensiden med marina eller andre aktiviteter i buffersonen mellom havn og by. Året 2007 har også vært preget av forberedelsene til Nasjonal transportplan. Dette året har arbeidet med å utforme satsningen innenfor bil, båt og bane pågått. Vi i Drammen har sammen med Jernbaneverket gjort en forstudie av muligheten til å flytte godsterminalen for bane fra Drammen sentrum og ut i havnen. Slik at vi kan bidra til å redusere miljøutslippene fra godstransporten og fjerne tungtrafikk fra sentrumsgatene. Forstudien viste at Drammen er det nest største knutepunkt i Norge, målt i antall godstog. Noe som gjør det riktig å tenke en egen strategi for Drammen når det gjelder godstransport på bane. Vi har til og med utredet muligheten til å flytte inn i fjell. Akkurat det viste seg å bli for kostbart og neppe mulig. Drammen havn har stor godstransport med skip inn til vår region og det går flere stamveier nærmest gjennom havnen. Noe som gir et godt utgangspunkt for Drammen som intermodalt knutepunkt. Dette er også lagt merke til nasjonalt og Drammen er foreslått som Stamnetthavn i Nasjonal transportplan. Når det gjelder trafikken over havnen så har den en positiv utvikling. Antall båtanløp i havnedistriktet har økt med 28 prosent over offentlige kaier med hele 35 prosent. Godsvolumet har økt med 13 prosent, og bilimporten over kai har økt med 28 prosent. Vi har også vært så heldig å få en containerlinje som har startet forsiktig med et anløp i uken. Dette er en bekreftelse for vår del, på at trafikken til og fra vår region er interessant og rettferdiggjør en egen satsing. Containertrafikk Satsning for å samle bil, båt og bane i et logistisk knutepunkt er bra. Det For næringslivet: Ved å tilrettelegge for bedre rammebetingelser for næringslivet, vil dette blomstre videre. Drammen er kjent for handel og i dagens forbrukersamfunn vil forbruket og handelen fortsette å vokse. I dag er over 2000 arbeidsplasser avhengig av virksomheten på havna og flere vil det bli fremover. Enten det er eksportrettet virksomhet eller importrettet. For miljøet: Vi vet at miljøet blir bedre ved å samle transportaktiviteten i ett område. Når for eksempel NorCargo slipper å kjøre containerne fra Lier til Drammen sentrum, men i stedet tar dette på en internvei, inne i havneområdet, blir det færre kjørte kilometer og det blir mindre utslipp av CO2. Når næringslivet i Drammen slipper å hente containerne i andre havner så blir det mindre tungtrafikk på veiene og mindre CO2-utslipp av det også. Når vi vet at nasjonen ønsker en utvikling av logistikknutepunkt for å overføre mer trafikk fra vei, til sjø og bane, så er dette et godt prosjekt. Drammen havn har mange engasjerte og flinke medarbeidere. En av resultatene er økonomisk vekst, og vi kom godt ut av året. På tross av ekstraordinær avskrivning av fyr, ble det et positivt resultat på 4,1 millioner kroner. Noe som kommer godt med i de investeringene vi står foran. Av spesielle hendelser i 2007 vil jeg dra frem at Fiskeriministeren åpnet Svelvikstrømmen i juni. Dette er Kystverkets største farledsprosjekt noensinne og viser at sentrale myndigheter har stor tro på trafikken inn til Drammen havn og næringslivet i regionen. 4 Drammen havn årsrapport 2007

5 Innbyggerne i Drammensregionen er stolte av de store endringene som er skjedd her de siste årene. Drammen havn har alltid vært en viktig del av utviklingen av byen og regionen, og vi arbeider målbevisst for å gjøre det enda bedre. Drammen havn årsrapport

6 DRAMMEN HAVNESTYRE Styrets årsberetning for 2007 Selskapet Selskapet er et interkommunalt selskap, og eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. Bedriften har sin administrasjon i Drammen. Selskapet eier 100% av Drammen havn Lierterminalen A/S. Regnskapene for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen og Drammen havn Lierterminalen A/S er konsolidert. Selskapets formål er å drive havnevirksomhet og ivareta eierkommunenes oppgaver og plikter i henhold til Havnelovens bestemmelser. Virksomheten Hele havnedistriktet hadde 2563 skipsanløp som fordeler seg på 657 ved offentlig kai, 1269 på private og 637 i ytre distrikt som også er private kaier. Godsmengden over havnedistriktet var totalt tonn. Her er fordelingen tonn på offentlig kai, tonn på private og tonn i ytre distrikt. Dette tilsvarer en økning fra 2006 til 2007 på 17,3% for hele havnedistriktet. Antall importerte biler over kai i år 2007 var stk. som gir en økning på 27% eller biler. I tonn utgjør dette en økning på tonn eller 28,1%. Investeringer/prosjekter Utfyllingsprosjektet i bassenget utenfor Furuholmen fortsetter og pr har vi brukt kr ,-. I 2. etasje på Fergeterminalen har vi innredet kontorer. Investeringen er kr ,-. I tillegg har vi skiftet 1 bil. Organisasjon Selskapet hadde ved utgangen av regnskapsåret 15 ansatte hvorav 5 kvinner. Den daglige drift er underlagt havnedirektør Einar Olsen. Det har vært satt i gang tiltak for å bedre arbeidsmiljøet ved Drammen havn og dette har gitt positive resultater så langt og arbeidet vil fortsette videre. Det har ikke inntruffet alvorlige ulykker som har medført sykefravær. Styret består av 2 kvinner og 4 menn. Styret har i 2007 holdt 8 styremøter. Ingen av styremedlemmene har eierinteresser i selskapet. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2007 var det totale sykefraværet på 8,31% som fordelte seg på 7,47% langtidsfravær og 0,84% korttidsfravær. Korttidsfraværet er langt under gjennomsnittet. Kvinner sto for 92% av langtidfsfraværet og 35% av kortidsfraværet Menn hadde 8% langtidsfravær og 65% kortidsfravær. Fraværet for 2006 var for langtidsfravær 1,73 og korttid 1% totalt 2,73 %. 6 Drammen havn årsrapport 2007

7 Drammen Havnestyre (fra venstre): Søren Falch Zapffe Hege Gunnerud Johan Baumann (leder) Heidi Grundvig Erik Ove Mortensen Tore E. Hansen Fremtiden Styret utarbeidet sammen med administrasjonen en ny strategisk plan for Drammen havn. Denne er vedtatt av eierne og danner grunnlag for det videre arbeidet. Visjonen er: Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene. Drammen havn skal ikke være størst, men best. Det blir derfor viktig å flytte godsterminalen for bane fra Nybyen til Holmen og sikre direkte adkomst til overordnet vei- og banenett via ny broforbindelse. Vi ønsker å utvide arealene på Holmen og utvikle buffersoner mellom havnevirksomhet og bebyggelse. Økonomi Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen en fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har heller ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Drammen havn en god finansiell posisjon. Regnskapet for Drammen havn er for 2007 utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Sum driftsinntekter for 2007 beløper seg til kr ,- mot kr i Egenkapitalen utgjør 97 % av totalkapitalen, det samme som i Årsresultatet viser et overskudd på kr ,- (kr ,- i 2006) som overføres kapitalkonto. Drammen, den Drammen havn årsrapport

8 Resultatregnskap pr DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2007 Regnskap 2006 Kranleier Netto salg ODIN Andre salgsinntekter Administrasjonsinntekter Leieinntekter, arealer Leieinntekter, lagerhus Avgifter, fartøy Avgifter, varer Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Lønn og andre sos. kostn Andre driftskostnader Tap på fordringer Avskrivninger Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Aksjeutbytte Lier Ind.term Renteinntekter Sum Finanskostnader Finanskostnader Sum Ekstraordinær kostnad Ekstraordinær nedskriving kai Sum ÅRETS RESULTAT DISPONERING Avsatt til kapitalkonto Drammen havn årsrapport 2007

9 Havnekassens økonomiske forhold Totale inntekter ble kr Totale utgifter kr Overskudd kr Av de totale utgifter utgjør: Lønn- og andre sosiale kostnader kr % Drift og vedlikehold kr % Avskrivninger kr % Til kapitalkonto (årets overskudd) kr % kr % Av de totale inntekter utgjør: Kranleier kr % Andre salgsinntekter kr % Leieinntekter kr % Havneavgifter kr % Finansinntekter kr % kr % FORDELING AV UTGIFTER FORDELING AV INNTEKTER 17% 19% 4%4% 10% 27% 37% 38% 43% Lønn- og sosiale kostnader 19% Drift og vedlikehold 37% Avskrivninger 27% Til kapitalkonto (årets overskudd) 17% Kranleier 4% Andre salgsinntekter 4% Leieinntekter 43% Havneavgifter 38% Finansinntekter 10% Drammen havn årsrapport

10 Drammen havn balanse pr EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Transportmidler Mask., verkt., inv. o.l Bygn. og bygn.m.anl Batteriøya Fyr Tomter/kaier/jernbanespor Aktiverte utfyllinger Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån Lierterminalen A/S Aksjer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Kasse Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Drammen havn årsrapport 2007

11 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Opptjent egenkapital Kapitalkonto Frie fond Sum egenkapital Langsiktig gjeld Netto pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Drammen havn årsrapport

12 Fordeling av varetrafikk Innenriks 2007 Utenriks 2007 Samlet % 19% 44% 56% 72% 81% Inngående Utgående Eksport Import Inngående Utgående Bilimport Drammen havn årsrapport 2007

13 Varetrafikk i tusen tonn Utenriks Innenriks Lokal Drammen havn årsrapport

14 De sjønære områdene innerst i Drammensfjorden er svært viktige for samfunnet. De gir oss muligheten til klimavennlige transportløsninger både nå og i fremtiden. Aktiv deltaker i byutviklingen Det var havna som skapte byen. Den unike plasseringen, akkurat der det lange vassdraget møter sjø og hav, ga grobunn for fabrikker, handel og skipsfart langs elvebreddene. Tømmer og trevirke ble eksportert fra havna i århundrer, og skapte en stolt skute- og kystkultur. 19. juni 1811 ble Bragernes, Strømsø og Tangen slått sammen til byen Drammen. Trafikkproblemer i sentrum Drammen havn ønsker fortsatt å ha en aktiv rolle i byutviklingen. Det innebærer både være en aktiv pådriver for næringsvirksomhet og arbeidsplasser i regionen. Drammen har i årtier strevd med store trafikkproblemer, og stempelet som Norges største veikryss hefter fortsatt ved byen. Men nettopp nærheten til både jernbanenettet og det regionale veinettet gir Drammen havn store muligheter til å være med og skape gode løsninger på trafikkproblemene. Miljøvennlig transport konsentrert på Holmen Gjennom utfylling av nye områder på Holmen vil Drammen havn konsentrere mer av virksomheten sin der. Ved å flytte mye av jernbanetrafikken ut av Sundland og Nybyen, og i stedet legge til rette for effektiv omlasting mellom de tre lastebærerne sjø, vei og jernbane på Holmen, vil bykjernen i Drammen skjermes for tett tungtransport. Sjøtransport er dessuten en mye mer miljøvennlig transportform enn veitransport. Skjerming og tilrettelegging I takt med utbyggingen på Holmen flyttes godshåndteringen fra kaiene på Strømsøsiden over til Holmen. For Drammen havn er det viktig å spille på lag med byens befolkning. Derfor planlegges det blant annet å skape større fysisk avstand mellom havnevirksomheten og boområdene, og å skjerme folks boliger for støy og visuell forurensning. Slike buffersoner kan for eksempel lages gjennom å anlegge grøntområder og parkanlegg langs elvebredden. Ved Tollbodkaia beholdes bare fergeterminalen, og lenger ned mot Rundtom og Tangen planlegges blant annet småbåthavn. Tilsvarende buffersoner planlegges utenfor ABB-tomta på Bragernessiden. 14 Drammen havn årsrapport 2007

15 Havna var det opprinnelige grunnlaget for byen Drammen. Vi vil fortsatt ha en aktiv rolle i by- og regionutviklingen og som grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Drammen havn årsrapport

16 Drammen havn er innstilt på å samarbeide og skape allianser på både gamle og nye områder. Vi mener det derfor er fornuftig å tenke aktive partnerskapsmodeller, men samtidig ta hensyn vår eksisterende kundemasse og alle de aktive brukere av havna. Havna som samarbeidspartner Drammen havn er innstilt på å samarbeide og skape allianser. Vi vet at vi alle har spesialområder der vi har kompetanse og er gode. Vi mener det er vesentlig å utnytte denne styrken, og skape nye og bedre resultater. Drammen havn har tidligere bevisst valgt å holde en lav profil i forhold til eget engasjement i håndtering av godsstrømmene, og hatt vår styrke mer i tilretteleggerrollen enn i den utførende rollen. Dette kan endre seg med andre behov, og vi er forberedt på å ta en atskillig mer aktiv samhandlingsrolle enn den vi har hatt til nå. Derfor er Drammen havn innstilt på å samarbeide og skape allianser på både gamle og nye områder. Det kan for eksempel være samarbeid og spleiselag for å etablere nye terminaler eller andre tiltak som gir et moderne effektivt intermodalt knutepunkt. Å bevege seg fra dagens tilretteleggerrolle og over i en mer aktiv deltakerrolle krever en rekke strategiske grep. Ett av disse er en vurdering av ulike modeller for samarbeide med dagens etablerte brukere av Drammen havn. Vi mener at et samarbeid er langt å foretrekke fremfor å gå alene innenfor nye forretningsområder. Et samarbeid gir raskere en vinnvinn situasjon blant annet ved at nye organisasjoner raskere kan etableres. Etablerte partnerne kan ha kompetanse slik at man slipper å bygge opp dette pånytt. Flere aktive deltakere gir større markedsmessig tyngde etc. Vi mener det derfor er fornuftig å tenke aktive partnerskapsmodeller innenfor de valgte satsingsområdene, men samtidig ta hensyn til vår eksisterende kundemasse og alle de aktive brukere av Drammen havn. 16 Drammen havn årsrapport 2007

17 Det flyter årlig om lag 1.5 millioner tonn gods gjennom knutepunktet Drammen. Havnevirksomheten og logistikk-knutepunktet en av bærebjelkene i økonomien og sysselsettingen i Drammensregionen. Godsknutepunktet - en økonomisk bærebjelke Drammen havn har alltid vært av vesentlig betydning for den økonomiske utviklingen i Drammensregionen. Selve byen Drammen er i høy grad et resultat av skipsfart og havnevirksomhet. I dag er ikke betydningen like lett å se ved første øyekast, men fortsatt er havnevirksomheten og logistikk-knutepunktet en av bærebjelkene i økonomien og sysselsettingen i Drammensregionen. Det flyter årlig om lag 1.5 millioner tonn gods gjennom knutepunktet Drammen. Dette er svært store godsmengder, og det går her fordi Drammen er et så sentralt knutepunkt som det er. I det alt vesentlige er dette gods og varer som skal til og fra regionen og til det naturlige omlandet. Unntaket er bilimporten, der Drammen havn har en nasjonal rolle, og står for import av over 70 prosent av alle biler som kommer til Norge. Dette er virksomhet som skaper stor økonomisk aktivitet. Mange arbeidsplasser er direkte knyttet til havneaktiviteten, men enda viktigere er ringvirkningene av virksomheten i Drammen havn og den samlede godshåndteringen i Drammen. Aktiviteten gir arbeid og omsetning til servicebedrifter, banker og andre vare- og tjenesteleverandører som yter service til de som er direkte involvert i godshåndteringen. En opptelling gjort av fagforeningene i fjor viste at bare aktivitetene på Holmen og Lierstranda gir direkte arbeid til 1350 personer, og tar vi med alle terminalene og industrien som er avhengige av havna, blir tallet atskillig høyere. Det oppstår også arbeidsplasser i forbindelse med havnevirksomheten når lokale bedrifter tar tak i varestrømmen og videreforedler den. Det utgjør da en del av verdikjeden som er utenom det vi definerer for havnetjenester. Hvis de er avhengig av å være i nærheten av havna, og det er et mellomledd i transporten via havna, kan vi si at det er direkte havnerelaterte arbeidsplasser. Undersøkelser av disse forholdene peker også på at mange bedrifter i Drammen holder til her fordi havna var viktig på det tidspunktet lokaliseringen ble valgt. Drammen havn årsrapport

18 Den unike og sentrale koblingen mellom jernbane, vei og havn gjør Drammen til et helt spesielt sted når det gjelder å lage effektive og miljøvennlige transportløsninger. Det intermodale knutepunktet Regjeringen og EUs mål om å overføre mer av godstrafikken fra veiene til sjøtransport og jernbane krever effektive knutepunkter. Varene følger alltid enkleste og rimeligste vei, og skal knutepunktsstrategien lykkes må løsningen være konkurransedyktig. Forslaget til nasjonal transportplan og omfattende utredninger i regi av EU og norske myndigheter peker på behovet for mer effektiv og miljøvennlig godshåndtering. Utviklingen går mot å slippe å håndtere selve godset, og over til enhetslaster der godset er plassert i en og samme lastenhet (lastbærer) i en sammenhengende transportkjede fra produsent til mottaker. Disse lastbærerne, for eksempel en container, er tenkt å benytte alle kombinasjoner av båt, jernbane og vei på sin ferd til mottakeren. Skal vi lykkes med intermodale knutepunkter bør de ligge slik til at det kan skje en direkte omlastning mellom båt, jernbane og vogntog, uten behov for mellomtransport, og det intermodale knutepunktet må ha effektiv tilkobling til overordnet veinett og bane. Dette fordrer tilgjengelige arealer for omlastningsterminaler nær eller i havna. Det er ikke enkelt å finne steder som tilfredstiller disse kravene, og de punktene som finnes, er verdifulle for å løse trafikk- og miljøutfordringene som er knyttet til godstransport. Men virkeligheten er ofte en annen. Når godset først er kommet på en trailer og ruller på veien har det lett for å bli der helt frem til bestemmelsesstedet. Det belaster miljøet og gir store trafikkutfordringer det er dyrt og vanskelig å bygge seg ut av. Årsaken er at omlastningspunktene er for lite effektive og hensiktsmessige. Ekte intermodalitet fordrer et effektivt koblingspunkt mellom båt - bane vei. Mange steder ligger jernbaneterminalen et stykke unna havna, og godset må lastes fra båt over på vogntog og kjøres til jernbaneterminalen. Denne mellomtransporten er så kostnadskrevende og lite effektiv at godset blir på veien, til tross for ønsket om mer bruk av sjøtransport og jernbane. Drammen havn har en beliggenhet og flere kvaliteter som gjør oss velegnet som et effektivt knutepunkt. Samferdselsdepartementets utredninger om transportkorridorer i Norge viser at få andre steder ligger mer sentralt til enn Drammen for godstrafikk. Herfra er det jernbaneforbindelse vestover via Bergensbanen, sørover via vestfoldbanen og sørlandsbanen og nord- og østover via Oslo/Lillehammer. Det samme gjelder på vei. E-18 nordover/sørover/vestover. E134 og RV7 vestover, og E23 østover gjennom Oslofjordforbindelsen. 18 Drammen havn årsrapport 2007

19 For å lykkes med å få mer gods fra vei, og over på miljøvennlig sjø- og jernbanetransport, må knutepunktene være effektive. Hvis ikke, mislykkes knutepunktsstrategien. Drammen havn årsrapport

20 Godsfrakt med skip blir avgjørende i fremtiden. Allerede nå er kapasiteten på veinettet i Europa sprengt. Miljøvennlig sjøtransport Å få mer godstrafikk til å komme sjøveien er et viktig mål for Drammen havn. Godstransport med båt og jernbane er effektivt og miljøvennlig. Samtidig sparer det omgivelsene for store klimagassutslipp. Vesentlig miljøgevinst I følge Statens forurensningstilsyns tiltaksanalyse for utslippsreduksjoner er bedre samordning og utnyttelse av godstrafikk-logistikken et område med mulighet for store innsparinger når det gjelder utslipp av klimagasser. Jernbanetransport halverer CO2 utslipp sammenlignet med gods på veg, og sjøtransport reduserer utslippene med 75 prosent sammenlignet med vegtransport - regnet i tonn pr kilometer. Løser kapasitetsproblem Allerede i dag er transportkapasiteten på vegnettet i EU sprengt, og vi merker problemene også i Norge. Vi er altså nødt til å finne nye måter å frakte gods på som er både mer miljøvennlige og mer effektive. For løsningene må naturligvis kunne konkurrere på pris dersom vi skal lykkes i å få til en endring som innebærer at mer av godset går sjøveien. har allerede flere av forutsetningene for klimavennlig godstransport på plass: En unik beliggenhet og arealer som kan brukes til gode godshåndteringsløsninger. Det er allerede gjort store investeringer på jernbane, vegsystem og seilingsled inn til havnen, og det er planlagt flere store utbedringer. Byen og havna har en unik mulighet til å bidra til å løse lokale miljøutfordringer samtidig som vi er med på å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om mer godstrafikk på sjø og bane. Dette vil være et vesentlig positivt bidrag til at Norge skal oppfylle de utslippsforpliktelsene regjeringen og stortinget har forpliktet seg til gjennom klimaforliket. Samtidig vil det gi mindre trafikkbelastning og dermed en forbedring av nærmiljøet. Suksesskriterier på plass Drammen havn er et etablert transportknutepunkt for hele landet og 20 Drammen havn årsrapport 2007

21 Godstransport på sjøen er den absolutt mest miljøvennlige transportformen. CO2 utslippene for et tonn gods pr kilometer fraktet med skip er bare en firedel sammenlignet med veitransport. Kombinasjonen skip/jernbane er spesielt gunstig. Drammen havn årsrapport

22 Lierstranda Brakerøya Holmen Strømsø Kontaktinformasjon Administrasjonen Drammen Havn Hans Kiærsgt. 1A P.b. 636, Strømsø 3003 Drammen, Norge Einar Olsen - Havnedirektør Telefon direkte: Mobil: E-post: einar.olsen@drammenhavn.no Tlf: Fax: epost: post@drammenhavn.no Ivar A. Vannebo - Ass. havnedirektør Telefon direkte: Mobil: E-post: ivar.vannebo@drammenhavn.no Eirin Reinskou - Teknisk sjef Telefon direkte: Mobil: E-post: eirin.reinskou@drammenhavn.no Harald Halvorsen - Driftssjef Telefon direkte: Mobil: E-post: harald.halvorsen@drammenhavn.no 22 Drammen havn årsrapport 2007

23 Produsert av Godt Sagt kommunikasjon Foto: Torbjørn Tandberg

24