Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

Transkript

1 300 kv kraftledning Mongstad - Kollsnes Lindås Austrheim Radøy Øygarden Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning

2 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Forsidefoto: David Kirsella Bildet er tatt i forbindelse med legging av sjøkabel over Hjeltefjorden i Sjøkabelen er en del av ledningsanlegget som forsyner industrien på Kollsnes med strøm. Alle foto i søknaden der ikke annet er oppgitt: Fritjof Stangnes RISS Landskap AS 2

3 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes FORORD BKK Nett AS legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for ny 300 kv forbindelse mellom Mongstad og Kollsnes. Søknaden omfatter også etablering av 300 kv transformatorstasjon på Mongstad med nytt 300 kv anlegg ved siden av dagens 132 kv anlegg. På Kollsnes utvides transformasjonsstasjonen med et nytt 300 kv bryterfelt. Det søkes om dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser om reguleringsplikt og dispensasjon fra gjeldende arealplaner der omsøkte løsninger er i strid med disse. Konsekvensutredningene er gjennomført etter utredningsprogram vedtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høringsuttalelser sendes NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Uttalelser fra grunneiere om bruk av grunn sendes BKK Nett AS: BKK Nett AS Postboks Bergen Konsesjonssøknaden er utarbeidet av BKK Nett AS. Konsekvensanalysen er laget av BKK Nett AS med konsulentbistand fra RISS landskap AS, Spikkeland Naturundersøkelser AS, Rådgivende Biologer AS og BKK AS. Spørsmål til søknad og konsekvensutredning kan rettes til: Prosjektleder: Solveig Renslo tlf / e-post: Solveig.Renslo@BKK.no. Grunneierkontakt: Svein Søndersrød tlf e-post: Svein.Sondersrod@BKK.no. Søknaden kan leses på / Mongstad-Kollsnes. Bergen, oktober 2007 BKK Nett AS Øivind Torkildsen administrerende direktør Jens Skår divisjonssjef 3

4 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Innhold: 1. INNLEDNING...7 Innhold...7 Presentasjon av tiltakshaver SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD Søknad om konsesjon for bygging og drift Ledningsanlegg Koblingsanlegg på Kollsnes Koblingsanlegg og transformering på Mongstad Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner Andre søknader Private interesser og grunneiere Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Vedtak etter havne- og farvannsloven Undersøkelser etter lov om kulturminner Kryssing av ledninger og veier Luftfartshindre Byggetillatelse Motorferdsel i utmark BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Dagens nett og overføringsbehov Ledningen Mongstad - Kollsnes Samfunnsøkonomisk lønnsomhet FORARBEIDER OG INFORMASJON, FREMDRIFTSPLAN OG KOSTNADER Forarbeider og informasjon Videre saksbehandling og fremdriftsplan Kostnadsoverslag BESKRIVELSE AV TILTAKET Områdebeskrivelse TEKNISK BESKRIVELSE Stasjoner Mongstad transformatorstasjon Kollsnes transformatorstasjon Ledningsanlegg Lengder Luftledning Muffearrangement overgang fra sjøkabel til luftledning Jordkabel Sjøkabel Konsesjonssøkte traseer Alternativ 1 (søndre alternativ) Alternativ Alternativ (midtre alternativ) Alternativ 3 nordre alternativ Anleggsvirksomhet, transport og riggområder Aktuelle transport- og riggområder Anleggsvirksomhet for ledningen Anleggsvirksomhet for kabelanlegg...29 REFERANSER OG LITTERATURLISTE

5 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Vedlegg til konsesjonssøknad: Konsekvensutredning Oversiktskart i målestokk 1: Brev til grunneiere vedrørende søknad datert Utvidelse av transformatorstasjon på Mongstad Utvidelse av transformatorstasjon på Kollsnes Berørte grunneiere og rettighetshavere Mulige riggområder Vedlegg til konsekvensutredning: Utredningsprogram vedtatt av NVE Sammendrag av høringsuttalelser Brev til grunneiere om UP, datert Temakart kulturminner og kulturmiljø Temakart for biologisk mangfold Temakart for friluftsliv Temakart for landbruk Visualiseringer 5

6 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Figur 1 1 Oversiktskart som viser alternative løsninger for 300 kv Mongstad - Kollsnes. Løsninger som er vurdert, utredet1 og omsøkt er vist med forskjellige farger i kartet over. Alle omsøkte alternativ er utredet. Utredet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. 6

7 1. Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes INNLEDNING 1.1 Innhold Dette dokumentet inneholder søknad etter energiloven [1, henvisning til referanseliste] til Norges vassdrags- og energidirektorat om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse. Søknaden gjelder en ny 300 kv forbindelse mellom Mongstad og Kollsnes. Tiltaket er også konsekvensutredet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser [2 ]. Konsekvensutredningen følger konsesjonssøknaden som vedlegg, og er bundet inn som en del av dokumentet. Konsekvensutredningen bygger på en rekke delrapporter. Disse kan fås ved henvendelse til BKK Nett AS. Rapportene fremgår av litteraturlisten. 1.2 Presentasjon av tiltakshaver Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK eies nå av Statkraft (49,9 %) og 17 kommuner på Vestlandet. Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett AS er Norges nest største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere. Selskapet eier også størstedelen av sentralnettet i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det er BKK Nett AS som står som søker, og skal eie og drive anleggene. 2. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 2.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift BKK Nett søker i henhold til energiloven av [1] 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg: 300 kv kraftledning og kabelanlegg mellom Mongstad og Kollsnes, og tilkobling i begge stasjoner 300 kv luftisolert bryterfelt i Mongstad transformatorstasjon 300/132 kv transformator i Mongstad transformatorstasjon 300 kv gassisolert bryterfelt i Kollsnes transformatorstasjon Kompenseringsanlegg på Mongstad transformatorstasjon Det søkes om følgende traséalternativer i prioritert rekkefølge: Alternativ 1 og 1.2: Kollsnes Ljøsøysund - Kuvågen Fesøysund Tyttebærneset - Mongstad Alternativ 3.1.2: Kollsnes Krossneset Kuvågen Fesøysund - Naustneset Mongstad Alternativ 3: Kollsnes Ådneset Kuvågen Fosenstraumen - Mongstad Heretter omtalt som det søndre (alternativ 1), det midtre (alternativ 3.1.2) og det nordre (alternativ 3) alternativ. 7

8 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Det søndre alternativet er omsøkt med to alternative traseer i Lindås kommune. Disse er ikke prioritert, og det er teknisk/økonomisk marginale forskjeller mellom dem. Det er flere kombinasjonsmuligheter av de omsøkte traséstrekningene enn de kombinasjonene som omsøkes. Søknaden omfatter også disse. Endringer i forhold til Meldingen BKK Nett meldte to alternative løsninger, alternativ 1 med underalternativ 1.2 (luftledning, jord og sjøkabel) og alternativ 2 (ren kabelløsning). BKK Nett søker ikke om alternativ 2. NVE bad i utredningsprogrammet om tilleggsutredning av alternativ 3 fra Meldingen og eventuelt andre bedre alternativ. BKK Nett har utredet en ren alternativ 3- løsning, og en variant av denne med noe mindre luftledning som vi har gitt navnet alternativ Begrunnelse for endringene fremkommer i konsekvensutredningen som følger søknaden Ledningsanlegg De omsøkte alternativ er omtrent like lange, om lag kilometer. Mellom start og endepunkt er det fjorder, øyer og sund. Deler av anlegget må derfor bygges som sjøkabel. Det er store kostnadsforskjeller mellom de løsningene som er utredet, avhengig av hvor mye sjøkabel som er brukt. Miljøkonsekvensene er flere steder vurdert som store negative for omgivelsene, og vi har derfor prioritert løsninger med mer sjøkabel enn det som er nødvendig sett fra et teknisk perspektiv. Omsøkte traseer er vist på kart i målestokk 1: i vedlegg Koblingsanlegg på Kollsnes BKK Nett søker om tilkobling av en ny ledning i koblingsanlegget på Kollsnes transformatorstasjon med 1 stk 300 kv bryterfelt. Det er satt av plass til det nye bryteranlegget i dagens stasjon. Omsøkte tiltak i koblingsanlegget ved Kollsnes transformatorstasjon er vist i vedlegg Koblingsanlegg og transformering på Mongstad BKK Nett søker om å etablere 1 stk 300/132 kv transformator og 1 stk 300 kv bryterfelt. Arealbehovet for det nye anlegget inkludert plass for eventuell senere utvidelse er ca. 19 da. Utvidelsen av Mongstad transformatorstasjon er vist på kartvedlegg 4. Hele arealet eies av Statoil Mongstad. 2.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse BKK Nett har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere. Det søkes også om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven av , 2 punkt 19 [3], av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder nødvendige rettigheter for lagring, atkomst og transport. Denne tillatelsen vil bli brukt overfor de grunneiere der vi ikke lykkes med minnelig avtale. Brev til grunneiere følger som vedlegg 3. 8

9 2.3 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner BKK Nett søker de berørte kommunene Austrheim, Lindås, Radøy og Øygarden om fritak fra reguleringsplikten ( 23) etter plan- og bygningslovens 7, og dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner. Kommunen kan dispensere fra reguleringsplikten dersom det foreligger særlige grunner. De samme offentlige planhensyn som planloven skal ivareta, ivaretas også i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Dette er å betrakte som særlige grunner som vil gi kommunene anledning til å innvilge en slik dispensasjon. 2.4 Andre søknader BKK Nett vil i løpet av kort tid melde oppstart av planarbeidet for ny 300 kv Mongstad Modalen. Søknad om konsesjon er planlagt sendt i Andre søknader av relevans for prosjektet er BKKs søknad om nytt kraftvarmeverk på Mongstad. BKK Nett er også kjent med meldinger om mulige vindparker i de kommunene som berøres av tiltaket. 2.5 Private interesser og grunneiere BKK Nett har utarbeidet liste med oversikt over alle grunneiendommer som blir berørt av de omsøkte traseer. Digitale eiendomskart, økonomisk kartverk og informasjon fra kommunene, kjentfolk og grunneiere er lagt til grunn. Vi har registrert grunneiere i et 200 meters belte langs ledningen, 100 meter til hver side. Vi tar forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes inn til BKK Nett ved Svein Søndersrød tlf eller e-post: Svein.Sondersrod@BKK.no eller Solveig Renslo tlf / eller e-post: Solveig.Renslo@BKK.no Søknaden vil bli lagt ut til offentlig ettersyn av NVE, og det blir informert om dette bl.a. i Bergens Tidende og de mest leste lokalavisene. Alle kjente grunneiere/rettighetshavere vil bli tilskrevet direkte med orientering om søknaden. 2.6 Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Vedtak etter havne- og farvannsloven Høgspentkabler i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven av , 6 og 8. [4]. Det er Kystverket vest som behandler søknaden. Det er Kystdirektoratet som foretar den endelige avgjørelsen etter innstilling og forslag til vedtak fra Kystverket Undersøkelser etter lov om kulturminner Det er foretatt konsekvensutredninger som omfatter tiltakets virkning på kulturminner og kulturmiljø, disse følger som vedlegg i konsekvensutredningen. Nærmere undersøkelser i henhold til kulturminnelovens 9 [5], avklares med kulturminnemyndighetene i fylket i god tid før anleggsstart. 9

10 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Kryssing av ledninger og veier BKK Nett vil søke eiere og respektive myndigheter om tillatelse til kryssing eller nærføring til eksisterende ledninger, veier, gassrør og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg Luftfartshindre Kraftledninger kan påvirke inn- og utflygningsprosedyrer for luftfart. Det er ingen flyplasser nær anlegget, med unntak av landingsplass for helikopter på Mongstad. Konsekvenser for transporten er tatt opp som eget tema under punkt 12 Areal og Samfunn i konsekvensutredningen. Kraftledninger kan også være luftfartshinder og medføre kollisjoner der liner henger høyt over bakken. Anleggene vil bli merket i henhold til krav fra luftfartsmyndighetene [6] Byggetillatelse Elektriske anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven, er unntatt fra byggesaksbehandling om søknad, ansvar og kontroll i plan og bygningslovens kap. XVI (jf. Forskrifter av med endring av ) til plan- og bygningsloven [2] vedrørende saksbehandling og kontroll i byggesaker Motorferdsel i utmark BKK Nett behøver ikke å søke særskilt for å nytte motorkjøretøy i forbindelse med skogrydding og befaring [7]. BKK Nett må innhente tillatelse fra den enkelte grunneier. BKK Nett søker også om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (oreigningslovens 2) i tilfelle vi ikke lykkes med minnelig avtale for transportrettigheter. 10

11 3. Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes BEGRUNNELSE FOR TILTAKET BKK Nett har ansvar for å sikre et trygt og effektivt kraftnett. Bakgrunnen for at vi ønsker å bygge kraftledningen mellom Mongstad og Kollsnes er at denne vil bidra til å redusere kostnadene i kraftsystemet. I området Mongstad/Matre vil det bli et stort overskudd på kraft, mens det er ventet en betydelig økning i kraftuttaket på Kollsnes. Denne utviklingen innebærer en betydelig belastning på eksisterende kraftsystem i området. Ved å bygge den omsøkte ledningen mellom Mongstad og Kollsnes vil energitapet i nettet bli redusert. I tilegg vil leveringssikkerheten øke, og dermed vil avbruddskostnadene også bli betydelig redusert. 3.1 Dagens nett og overføringsbehov Overføringsnettet i Hordaland nord for Hardangerfjorden består av sentral og regionalnett på hovedsakelig 300 og 132 kv nivå. På 300 kv nivå er nettet i regionen koblet sammen med det øvrige sentralnett i Norge. Nettet må kunne overføre den maksimale effekt som enten forbrukes, eller som produseres i de forskjellige punkt i kraftsystemet. Dersom nettet ikke kan overføre denne effekten, vil en få situasjoner med rasjonering, og i noen tilfeller produksjonstap. En nærmere beskrivelse av dagens nett og overføringsforhold finnes i sist oppdaterte kraftsystemutredning [8]. Den er tilgjengelig på bkk.no under fliken Om BKK. 3.2 Ledningen Mongstad - Kollsnes Anlegget planlegges, bygges og drives slik at det har tilstrekkelig overføringskapasitet til å transportere produsert energi ut fra Mongstad-området og dekke forbruket i Kollsnesområdet. Det skal tilfredsstille krav til kvalitet og leveringspålitelighet. Det er vedtatt å bygge Energivarmeverk Mongstad (EVM) og det er behov for å transportere overskuddskraft ut fra Mongstad-området. Eksisterende overføringsnett har så høye nettap at det ikke tilfredsstiller samfunnsøkonomiske krav til effektiv energioverføring. Videre vil det etter idriftsetting av EVM fremkomme økte samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til flaskehalsproblematikk i denne delen av nettet. Begrunnelsen for tiltaket er mer utfyllende beskrevet i konsekvensutredningen (vedlegg 1). 3.3 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Samfunnsøkonomisk vurdering En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering skal veie nyttevirkningene som følge av nettforsterkninger opp mot kostnader ved å gjennomføre prosjektet. Nyttevirkningene er: - redusert nettap reduserte avbruddskostnader reduserte flaskehalskostnader Samlet sett er de samfunnsøkonomiske nytteverdiene vurdert til å være i størrelsesorden 1000 MNOK. 11

12 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Referanse år for analysene er 2011, analyseperioden og økonomisk levetid er satt til 30 år. I henhold til NVEs anbefaling for samfunnsøkonomiske analyser, er det er benyttet en realrente på 4,5 %. Tabellen under viser blant annet at gjennomføring av alternativ 1 er lønnsom med en margin på ca. 325 millioner kroner i forhold til å beholde dagens nett. Investeringskostnad Nettap Flaskehalskostnader Avbruddskostnader Vedlikeholdskostnader Nåverdi Tabell 1 Alt 1 (søndre) -668,0 412,6 7,2 589,1-16,3 324,5 Alt (midtre) -551,0 412,6 7,2 589,1-16,3 441,5 Alt 3 (nordre) -392,0 412,6 7,2 589,1-16,3 600,5 Nåverdiberegning for de omsøkte alternativ. Mer utfyllende om samfunnsøkonomiske beregninger under kapittel 3 i konsekvensutredningen. 4. FORARBEIDER OG INFORMASJON, FREMDRIFTSPLAN OG KOSTNADER 4.1 Forarbeider og informasjon BKK Nett informerte om planene i media, i møter med de berørte kommunene og på folkemøter i egen regi før meldingen ble utarbeidet. Melding ble i mai 2006 sendt fra BKK Nett til Norges vassdrags- og energidirektorat. Den lå ute til offentlig ettersyn frem til 1. september I forbindelse med høringen arrangerte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) orienteringsmøter med kommunene og åpne folkemøter der BKK Nett også deltok. På grunnlag av innkomne høringsuttalelser og etter forelegging for Miljøverndepartementet, fastsatte NVE 14. februar 2007 et konsekvensutredningsprogram for tiltaket (vedlegg 8). 4.2 Videre saksbehandling og fremdriftsplan Aktivitet Ansvarlig Melding til NVE (BKK) Vedtak av utredningsprog. (NVE) Konsesjonssøknad til NVE (BKK) Konsekvensutreding til NVE (BKK) Høringstid og vedtak (NVE) Eventuell klagebeh. (OED) Rettskraftig konsesjon (OED) Prosjektering og anbud (BKK) Oppstart (BKK) Ferdigstillelse (BKK) Tabell nr mai feb okt okt mai des des juni juni feb Foreløpig fremdriftsplan for 300 kv Mongstad Kollsnes. 12

13 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale folkemøter. Når høringsperioden er over, vurderer NVE mottatte merknader og behandler søknaden. Det er NVE som skal ta stilling til om konsesjons- og ekspropriasjonstillatelse skal gies. Berørte parter har anledning til å påklage NVE sitt vedtak til Olje- og energi departementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig, og kan ikke påklages. 4.3 Kostnadsoverslag Byggekostnadene er basert på grove estimater og inkluderer også planlegging og administrasjon. Grunnerstatninger, renter i byggetiden, investeringsavgift og eventuell beskyttelse av telenettet er ikke inkludert. Usikkerheten er +/- 20 prosent. Prisnivå Anleggstype 300 kv Mongstad-Kollsnes Stasjonsanlegg Kollsnes Stasjonsanlegg Mongstad Fasekompensering Sum investeringer Tabell nr 3 Alt. 1/1.2 (søndre) Alt (midtre) Foreløpig beregnede investeringskostnader. 13 Alt. 3 (nordre)

14 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes BESKRIVELSE AV TILTAKET Områdebeskrivelse Planene berører kommunene Austrheim, Lindås, Radøy og Øygarden i Hordaland fylke. Kartet under viser planområdets beliggenhet nord for Bergen, omringet av en stiplet ellipse. Arealet til de berørte kommunene er fremhevet med brun farge. Figur 2 Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet nord for Bergen. Det er mange fritidsboliger i planområdet, og det er et mye brukt utfartsområde for befolkningen i Bergen og omegn. Området er spesielt egnet for sjørelaterte fritidsaktiviteter på grunn av de mange viker, sund og øyer. Det er og har vært mye menneskelig aktivitet i området. Ingen av de områdene det er planlagt tiltak i, er inngrepsfrie i henhold til definisjon fra Direktoratet for naturforvaltning [10]. Inngrepsfrie områder omfatter alle områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Lengst vest ligger Øygarden som er den mest værharde delen av planområdet. I lune partier vokser det noe lav skog, men ellers er landskapet fullstendig snaut med lange siktlinjer som bare brytes av det noe kuperte landskapet. Kommunen har 236 km med strandlinje. Alternativ 1 vil krysse Osundet som vist på bildet under. 14

15 Figur 3 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Osundet i Øygarden. Bildet er tatt mot nordøst. Landskapet på Radøy veksler fra den lave strandflata i nordvest til mer bratte åser øst på øya. Nordøst ved Mjøs og Straume er kulturlandskapet den mest dominerende landskapstypen, ellers finner vi flere felt med granskog og åpne myrer innenfor planområdet. Det er de karakteristiske radene i landskapet som har gitt øya navet Radøy. Bildet under viser et område som alle de omsøkte alternativ vil krysse. Figur 4 Rad i Radøy kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. Figur 5 Skog- og myrområder på Radøy. Myrområdet Havet midt i bildet. Austrheim består av 500 større og mindre øyer. Terrenget ligger 30 til 35 meter over havet. Den flate og leirholdige jorda er et resultat av isens arbeid, og er årsaken til de mange myrområdene i kommunen. Bildet viser øyer og sund i Austrheim som berøres av alternativ 3 og

16 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Figur 6 Bakka sett fra sør (Austrheim kommune). I Lindås består planområdet hovedsakelig av flate, åpne myrområder, noe dyrket mark og mindre skogområder. Bildet under viser et større myrområde som kan bli berørt av det planlagte kraftledningsanlegget. Figur 7 Tyttebærneset i forkant av bildet (Lindås kommune). Sjøkabelen i alternativ 1 og 1.2 er planlagt ilandført på Tyttebærneset i forkant av bildet, og videre som luftledning over myrområdet i retning svakt mot venstre og frem til Mongstad. 16

17 6 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes TEKNISK BESKRIVELSE 6.1 Stasjoner Mongstad transformatorstasjon Transformatorstasjonen er planlagt for utbygging i to etapper, og der det tilrettelegges for tilkobling av kraftvarmeverk (BKK) og videreføring av 300 kv kraftledning til Modalen. Første etappe er knyttet til dette prosjektet og inkluderer: 1 stk 300 kv luftisolert bryterfelt 1 stk 300 kv regulertransformator med ytelse 300 MVA. 1 stk transformatorcelle Vern og kontrollanlegg Fasekompensering Grunnarbeider for komplett stasjon Støynivå transformator ca. 65 dba ved forsert kjøling (ONAF) Kollsnes transformatorstasjon 1 stk 300 kv bryterfelt med vern og kontrollanlegg 6.2 Ledningsanlegg Lengder Spennlengdene vil variere, og vi vil få spennlengder betraktelig lenger enn snittet som er oppgitt i tabellen under. Jevnt over blir mastene lave, men på grunn av krav om seilingshøyde vil vi få enkelte høye master ved kryssing av seilingsled. Høyeste mast har alternativ 3, plassert på Radøy ved Fosenstraumen. Den vil av hensyn til seilingshøyde bli ca. 60 meter høy. Tabellen under viser gjennomsnittlige spennlengder, mastehøyder og fordeling bruk av luftledning, jordkabel og sjøkabel innenfor den enkelte omsøkte løsning. Alt. nr luft 1 og 1.2 (søndre) (midtre) 3 (nordre) Tabell 4 Jord kabel 200 m mastehøyde (snitt) 21 m spennlengde (snitt) 370 m SUM 12 km Sjø kabel 23 km 18 km 17 km 200 m 21 m 363 m 35 km 27 km 9 km 200 m 23 m 355 m 36 km Mastehøyder, spennlengder og lengde på luftledning og sjø/jordkabel km

18 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Luftledning Tabellen under viser tekniske data som er felles for alle luftledningsanleggene Spenningsnivå 300 kv Strømførende liner 3 x Hubro (FeAl 1022) i planoppheng. Diameter 56,7 millimeter. Toppline Gondul (FeAl 53) og tilsvarende line med optiske fiber. Diameter 18,27 millimeter. Faseavstand 9 meter i bæremastene. 10 meter i forankringsmastene. Glass. Isolator Selvbærende portalmaster, se figur 8. Mastetype Byggeforbudsbelte Skogryddebelte 40 meter, 20 meter til hver side av senter kraftledning. Som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra sikringsbehov. Tabell 5 Tekniske data luftledning. Figur 8 Prinsippskisse mast og klausuleringsbelte/skogryddebelte. Gjennomsnittsmastene vil være ca. 21 meter høy. 18

19 6.2.3 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Muffearrangement overgang fra sjøkabel til luftledning BKK Nett vil søke om fritak fra å bygge muffestasjon, fordi funksjonen kan ivaretas ved at BKK Nett anskaffer nødvendig reservekabel, skjøter og endemuffer. Anlegget kan bedre tilpasses terrenget dersom man kan unngå en muffehuskonstruksjon. Under vises prinsippskisse av begge arrangmenttyper. Vi ser for oss en løsning der kablene avsluttes oppe i kabelendemasten. Prinsippskisse for overgangen mellom kabel og luftledning er vist på figuren under. Endelig plassering i terrenget og utarbeidelse av tekniske tegninger gjøres i forbindelse med detaljprosjektering av anleggene. Selve muffene er ca. 3 meter høye og ca cm brede. Figur 9 Prinsippskisse for overgangen mellom kabel og luftledning. Stålmast med muffearrangement sett fra siden og forfra. Figur 9 a Prinsippskisse for overgangen mellom kabel og luftledning, med muffestasjon. Stålmast med muffearrangement sett fra siden og forfra. Der det er kort avstand mellom landtaket og endemasten vil vi gå med sjøkabel helt opp i masten. Der det er fast fjell i vil kablene legges i støpt betongkanal i selve landtaket. Fra betongkanalen til endemasten vil kablene kunne legges i separate grøfter med senteravstand mellom kablene 1,5 til 1,8 meter. I Kuvågen er avstanden opp til endemasten så lang (ca. 200 meter) at vi vil bruke jordkabel ned til landtaket. Se tekniske data om jordkabel og beskrivelse under. 19

20 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Jordkabel Tabellen under viser tekniske data for jordkabelen. 3 én-leder jordkabler av type TSLE 1 x 1600 mm2 Cu. Kabel type 8 meter, 4 meter til hver side for senter kabelgrøft. Byggeforbudsbelte Ledningene legges med flat forlegning i betongkanal, se figur under. Grøfter Tabell 6 Figur 9 a Kabelgrøften vil være ca. 1,5 meter bred, og 1 meter dyp. Det tilrettelegges for et ekstra kabelsett. Tekniske data jordkabel. Snitt av kabelgrøft og betongkasse. Sjøkabel For å klare kravet til overføringsevne og samtidig ha en nødvendig mekanisk styrke må sjøkabelen ha en kraftig kobberarmering. Sjøkabelen blir lagt med minst 1,5 m avstand mellom fasene. Sjøvann gir god kjøling, derfor kan sjøkabelen klare overføringsevnen med et lavere ledertverrsnitt enn jordkabelen. Jordkabelen må ha et større ledertverrsnitt enn tilkoplet sjøkabel for å kunne legges i en jordgrøft med høvelig bredde. 20

21 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Tabellen under viser tekniske data for sjøkabelen. 3 én-leder sjøkabler av type TKZA 1 x 1200 mm2 Cu Kabeltype Det blir forbudt å ankre i sjøkabeltraseen, trasé vil bli vist i sjøkartene. Restriksjoner i forhold annen bruk Sjøkablene vil ikke skades av vanlig båttrafikk eller fiskeredskap. Trålfiske kan foregå uhindret. Det settes opp varselskilt i sjøkanten der kablene trekkes i land. Varselskilt og legging Fra landtaket og ut til strekkavlastningene blir kablene lagt ut med ca. 1,5 m avstand. Strekkavlastningene blir satt på ca. 25 m dyp. Fra landtaket og ut til strekkavlastningene vil kablene blir gravet ned eller beskyttet på annen måte. Fra strekkavlastningene og ut mot fjordbunnen vil kablene spres slik at avstanden mellom kablene blir om lag 25 m ved fjordkryssingen. Der fjordbunnen består av løsmasser vil kablene sige med i bunnen. Tabell 7 Tekniske data sjøkabel. 21

22 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes 6.3 Konsesjonssøkte traseer I vedlagte konsekvensutredning er det gitt en mer utfyllende beskrivelser av alternativene og de er illustrert med fotomontasjer. Konsekvensene for omgivelsene og vurdering av andre alternative løsninger samt forslag til avbøtende tiltak finnes i samme dokument. Bildene på motstående side er fra områder som blir berørt av den respektive alternative løsning Alternativ 1 (søndre alternativ) Fra Mongstad transformatorstasjon går luftledningen ca. 1,5 kilometer parallelt med eksisterende 132 kv kraftledningsanlegg, før den krysser riksveien og går sørover til Tyttebærneset. Derfra går den i sjøkabel over til Fesøysund. Bilde på figur 12 Ledningen går over Radøy i ganske rett stekning, med et knekkpunkt ved Mjøs. Derfra går den i en rett linje til kabelendemast et par hundre meter øst for strandlinjen ved Kuvågen. De siste 200 meterne ned til sjøen planlegges anlegget som jordkabel. Anlegget føres videre som sjøkabel over Hjeltefjorden og sørover til Ljøsøysundet i Øygarden kommune. Fra Ljøsøysundet planlegges anlegget i rett linje sørvest til eksisterende kraftledning, og parallellføres videre vestover til transformatorstasjonen på Kollsnes Alternativ 1.2 Fra Mongstad transformatorstasjon forlenges luftledningen ca. 500 meter i forhold til alternativ 1 før den går sørover mot Tyttebærneset og ender opp i samme endemastepunkt som alternativ 1. Figur 10 Bilde på Figur 11 Alternativ 1 og 1.2 fra Mongstad til Kollsnes. 22 Bilde på Figur 13

23 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Figur 11 Trasé for alternativ 1 og 1.2 fra industriområdet på Mongstad (Lindås kommune). Figur 12 Alternativ 1 og 1.2 fra Mongstad til kabelendemast på Tyttebærneset (Lindås kommune). Figur 13 Ortofoto fra område like nord for Kuvågen (Radøy kommune). Alternativ 1 stiplet på ortofoto. Bildet viser ledningens plassering i ytterkant av Havet. Myrområdet er karakterisert som svært viktig for det biologiske mangfoldet i Radøy. 23

24 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Alternativ (midtre alternativ) Fra Mongstad transformatorstasjon går luftledningen ca. 1,5 kilometer parallelt med eksisterende 132 kv kraftledningsanlegg, før den går i en sørvestlig retning over Austrheim kommunefrem til Naustneset. Anlegget videreføres som sjøkabel (ca. 2,5 kilometer) til Fesøysund i Radøy kommune. Bilde på figur 15. Ledningen går over Radøy i ganske rett strekning, med et knekkpunkt ved Mjøs. Derfra går den i en rett linje til kabelendemast et par hundre meter øst for strandlinjen ved Kuvågen. (som alternativ 1) Anlegget føres videre som sjøkabelanlegg sørover Hjeltefjorden til Krossneset i Øygarden kommune. Herfra føres ledningen ca. 2 kilometer sørvest til den møter gassrørtraseen som går i nordsørlig retning mellom Kollsnes og Sture. Herfra går den i sørlig retning til Kollsnes transformatorstasjon. Bilde på figur 17. Bilde på figur 16. Figur Alternativ fra Mongstad til Kollsnes.

25 Figur 15 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Den sørlige del av Naustneset (Austrheim kommune). Sjøkabelen er planlagt ilandført på det nærmeste neset, og videreført som luftledning nordover. Figur 16 Straumssundet (Øygarden kommune). Stipling viser alternativ 3 og sør for Straumssundet. Alternativ 3 går nordover, mens alternativ går vestover mot Krossneset (neste bilde). Figur 17 Krossneset (Øygarden kommune). Bildet over viser Krossneset, sjøkabel føres i land her, og anlegget videreføres som luftledningsanlegg over neset og videre over veien til venstre i bildet. 25

26 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes Alternativ 3 nordre alternativ Fra Mongstad transformatorstasjon går luftledningen ca. 1,5 kilometer parallelt med eksisterende 132 kv kraftledningsanlegg, før den ledes i sørvestlig retning over til Austrheim kommune. Bilde på figur 19. Ledningen krysser Forsenstraumen mellom Austrheim og Radøy, videre i rett linje til Mjøs i Radøy kommune. Bilde på figur 20. Fra Mjøs følges samme trasé som de øvrige alternativene frem til Kuvågen. Derfra ledes anlegget i en ca. 9 kilometer lang sjøkabel over Hjeltefjorden til Ådneset og området der Stureterminalen er etablert. Anlegges planlegges videre som luftledning sørover langs Ådneset, knekker mot vest og følger parallelt med vegen fra Stureterminalen sørover i luftspenn over Straums-sundet og videre til Kollsnes. Ca. 400 meter av strekningen parallelt med eksisterende gassrørtrasé, før den ledes videre over regulert industriområde frem til transformatorstasjonen på Kollsnes. Bilde på figur 21. Figur Alternativ 3.

27 Figur 19 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Del av Den indre farleia. Njøtøini midt i bildet (Austrheim kommune). De stiplede linjene viser trasé for alternaiv 3 og alternativ (nærmest i bildet) i fjordspenn over Den indre farleia. Figur 20 Fosenstraumen (Radøy og Austrheim kommune). Stiplet linje viser trasé for alternativ 3 over Rapeneset i Radøy kommune, videre som fjordspenn over Fosenstraumen til Austrheim kommune. Figur 21 Tjeldstømarka naturreservat på motsatt side av veien (Øygarden kommune). Ledningen er planlagt parallelt med fylkesveien, på denne siden av veien (vestsiden). 27

28 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes 6.4 Anleggsvirksomhet, transport og riggområder Aktuelle transport- og riggområder I forbindelse med fundamentering, mastemontering og linemontering vil materiell og utstyr blir fraktet til aktuelle riggområder med lastebil. Videre transport ut i traseen vil foregå med terrenggående kjøretøy og helikopter. Transport av transformator vil foregå med båt frem til kai på Mongstad. Vi vil så langt det er praktisk mulig bruke eksisterende veier, samt eventuell utbedring av disse i enkelte områder. Riggområder blir etablert ved vei. Tre aktuelle riggområder fremgår av vedlegg Anleggsvirksomhet for ledningen Byggetiden er ca 1 år og 8 måneder. Vi kan grovt sett gruppere anleggsvirksomheten i fire deler: Skogrydding Fundamentering inkludert jording og mastemontering Uthaling og montering av strømførende liner og jordline Etterarbeide og rydding Skogrydding Skogrydding utføres av skogentreprenør. Grunneier kan også etter nærmere avtale gjøre dette. Dersom virket ikke skal brukes, kuttes det opp i mindre biter slik at alle delene har kontakt med bakken. Det felte virket spres innenfor det klausulerte beltet. Stier og elver/bekker holdes fri for hogstavfall. Fundamentering Beltegående gravemaskiner benyttes til gravearbeidet. De kjøres fra mastepunkt til mastepunkt innenfor klausuleringsbeltet. Forskalingsmaterialet fraktes til mastepunktene med beltegående kjøretøy eller helikopter. Det blir også behov for luftkompressor med utstyr for eventuelt borearbeid. Mastemontering Transport av utstyr og materiell vil foregå på samme måte som ved fundamentering. Dersom vi bruker helikopter, vil mastene sannsynligvis bli premontert på riggplassen, og deretter flydd direkte til masteplassen. Master ved bilvei kan monteres ved hjelp av mobilkran, i så fall kjøres alt stålet inn dit. Linemontering Vinsje- og trommelplasser anlegges i størst mulig grad der traseen krysser veier. Utstyret er tungt og krever atkomst langs bakken. Vinsjeplasser kan etableres med enklere atkomst. Transport fra mast til mast foregår på samme måte som ved fundamentering. Rydding og etterarbeid Sluttarbeidet utføres etter nærmere avtale med grunneier. Dersom ikke annet er avtalt, skal terrenget på anleggstedene rehabiliteres og eventuelle resterende materialer fjernes fra området. Drift og vedlikehold Inspeksjon gjennomføres som hovedregel en gang i året, og i dette terrenget vil den i hovedsak foregå til fots. Det kan også være aktuelt å bruke helikopter. 28

29 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad Kollsnes Klausuleringsgaten vil jevnlig bli ryddet for skog for å sikre anleggene for ytre påkjenninger og unngå driftsforstyrrelser Anleggsvirksomhet for kabelanlegg Sjøkabel Kablene legges rett ned på bunnen uten overdekning. Fra landtaket legges kablene ut i vifteform, slik at avstanden mellom dem øker til ca. 25 meter ved fjordkryssingen. Traseen vil så langt det er praktisk mulig, bli prosjektert gjennom områder med løsmasser. Dette fordi de tunge kablene på grunn av egenvekt skal synke ned i sjøbunnen. Grøftedybden varierer, men i sand og bløt sjøbunn planlegger vi en nedgravningsdybde på ca. 1 meter. Dette skulle kunne gi en god og gjensidig beskyttelse for kabel og tråleredskaper. Landtaket for kablene vil bli merket i terrenget. Ilandføringspunkt og kabeltrasé blir avmerket på sjøkartene. Landkabel Kabelen legges i grøft og vil i all hovedsak følge eksisterende atkomstvei til privatbolig frem til kabelendemast. Ledningene legges med flat forlegning i betongkanal. Kabelgrøften vil være ca. 1,5 meter bred, og 1 meter dyp. Det vil bli tilrettelagt for et ekstra kabelsett. 29

30 Konsesjonssøknad 300 kv Mongstad - Kollsnes REFERANSER OG LITTERATURLISTE 1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m (Energiloven) av 29. juni nr Plan- og bygningsloven 14. juni nr Lov om oreigning av fast eigedom 23.oktober nr Lov om Havner og farvann m.v 24.juni nr Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr Lov om luftfart (Luftfartsloven) 11. juni nr Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag nr BKK Nett AS Kraftsystemplan for BKK-området og indre Hardanger, 10. Direktoratet for naturforvaltning. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON.01.03). Status pr Konsekvensutredningsprogram for 300 kv Mongstad Kollsnes fastsatt av NVE 14. februar