Høgskolen i Sør-Trøndelag STUDIEKVALITET. Våren 2011

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag STUDIEKVALITET Våren 2011

2 INNHOLD Side Studiekvalitet studenttilfredshet 1. EVALUERINGENS FORMÅL STUDIEKVALITET Samlet studiekvalitet Studiekvalitet - avdelingsvis Kvalitetsindikatorer - avdelingsvis STUDIEKVALITET - SPESIFISERT Arbeidsmengde og arbeidsvaner Læringsutbytte Undervisningskvalitet Ressurser og læringsmiljø TILRETTELEGGING Kriteriene rangert Drivere på tilfredshet Tilfredshet og studentbakgrunn Generelle tilbakemeldinger fra studentene Studiekvalitet og motivasjon VEDLEGG Vedlegg 1. Om undersøkelsen Vedlegg 2. Vurderingsscorer alle studenter (Eget vedlegg) Vedlegg 3. Vurderingsscorer 2. trinn (Eget vedlegg) Vedlegg 4. Vurderingsscorer 3. trinn (Eget vedlegg) Vedlegg 5. Vurderingsscorer program (Eget vedlegg) Vedlegg 6. Spørreskjemaet (Eget vedlegg) Vedlegg 7. Åpne svar (Eget vedlegg) 2

3 OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER FIGURER Figur 1.1 Kvalitetsindikatorer Figur 2.1 Samlet studiekvalitet. Gjennomsnittlig vurderingsscore Figur 3.1 Hvor mange timer per uke bruker du på studiet, inklusive undervisning? (Prosent) Figur 3.2 Hvor stor andel av forelesningene, seminarer eller lignende deltar du vanligvis på? (Prosent) TABELLER Tabell 2.1 Studiekvalitet - helhetlig Tabell 3.1 Hvordan vil du vurdere følgende forhold? Tabell 3.2 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med praksis Tabell 3.3 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med undervisningen? Tabell 3.4 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med bruken av forskning i undervisningen? 16 Tabell 3.5 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen ved HiST? Tabell 3.6 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med administrasjonen? Tabell 3.7 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med campus? Tabell 3.8 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med internett og datatjenestene? Tabell 3.9 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med biblioteket? Tabell 3.10 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentdemokratiet og tillitsvalgtordningen? Tabell 4.1 Enkeltkriterier rangert. Gjennomsnitt Tabell 4.2 Drivere på helhetlig tilfredshet med studiekvaliteten ved HiST. Pearson s r Tabell 4.3 Helhetlig studietilfredshet etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn Tabell 4.4 Helhetlig tilfredshet etter tid brukt på studiet og avdeling

4 STUDIEKVALITET STUDENTTILFREDSHET 1. De fleste studentene vurderer den helhetlige studiekvaliteten ved HiST nært skalaens midtpunkt (score 3,4 på vurderingsskalaen fra 1-Lavest til 5-Høyest). 2. Av 77 ulike indikatorer ligger 61 (79%) under score 3,5 eller lavere, og flere plasseres klart i nedre del av skalaen (23 forhold scorer 3,0 eller lavere). 3. Studentene bruker varierende tid på studiene. Om lag halvparten studerer timer mens to av ti studerer mindre enn 25 timer. Vurderingene går til dels på tvers av kvalitetsindikatorene. Læringsutbytte: - Praksisperioden gir relativt god tilbakemelding (score 3,4). - Studentene er relativt misfornøyde med arbeidsmengden (score 2,9). - Samsvaret mellom mål og læringsformer er begrenset (score 3,2). Undervisningskvalitet: - Undervisningen har en gjennomsnittsscore på 3,3. Det er til dels betydelige variasjoner mellom enkeltindikatorene i denne vurderingen, som varierer fra faglærers dyktighet (score 3,8) til deres pedagogiske evner (score 3,0). - Formidling av høgskolens egen forskning er relativt svak, både på elevens eget fagområde (score 2,7) og generelt sett ved høgskolen (score 2,4). Ressurser og læringsmiljø: - Meningene er delte om det fysiske læringsmiljøet. De største utfordringene gjelder tilgang på grupperom og lesesalsplasser (score 2,1-2,3). - Studentene er tilfredse med data og it-tjenestene (score 3,6) og med biblioteket (score 3,5). - Studentdemokratiet er velfungerende (score 3,8). - Internasjonalisering er en utfordring (score 2,7). 4. Studentene ved TØH er de mest tilfredse (score 4,0), ASP-studentene de minst fornøyde (score 2,9), helhetlig sett. Samtidig gir ASP studentene noen av undersøkelsens beste tilbakemeldinger (@-tjenester, bibliotek og studentdemokrati). For de fleste enkeltvurderingene er variasjonene imidlertid små på tvers av avdelingene. 4

5 1. EVALUERINGENS FORMÅL Studiekvalitetsundersøkelen ved HiST kartlegger hvordan- og i hvilken grad høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles, slik de oppleves av studentene selv. Hensikten er å bidra til å sikre at høgskolens innhold, arbeids- og vurderingsformer støtter opp under læringsmål og læringsutbytte. Undersøkelsen i sin nåværende form gjennomføres i år for første gang, og er tenkt å legge grunnlag for tilsvarende vurderinger i årene som kommer. Bakgrunn Studentbaserte vurderinger av læringsmiljø og undervisning har i flere år ligget til grunn for studieplanleggingen ved HiST, blant annet gjennom Inntaks-, Programkvalitet- og Rammekvalitetsundersøkelsene. Studiekvalitetsundersøkelsen bygger videre på Programkvalitet- og Rammekvalitetsundersøkelsene, og spisser samt erstatter disse evalueringene. Undersøkelsen inngår dermed i et sett av styringsinstrumenter. Den løper parallelt med, og understøtter, HiST s avdelingsvise studieevalueringer på program- og emnenivå, samtidig som Helse- og trivselsundersøkelsen i Trondheim gir viktige innspill til vurderingen av studentenes helhetlige studiesituasjon. Mens man i tidligere undersøkelser har hatt fokus på kvalitetssikring, dreies oppmerksomheten med denne undersøkelsen i større grad mot kvalitetsutvikling. Fokus rettes mot forhold som skaper kvalitetsforbedring, der blant annet læringsutbytte er lagt inn som ny dimensjon. Studiekvalitet defineres som eget aspekt ved høgskolens mål- og resultatstyring, der det i utgangspunktet skilles mellom produksjonskvalitet og opplevd kvalitet. Produksjonskvalitet knyttes først og fremst til volum- og produktivitetsmål, slik som antall uteksaminerte kandidater, studiepoengproduksjon, kjønnsfordeling, etc., basert på registrerte måltall, interne rapporter etc. Opplevd kvalitet beskriver studentenes egen vurdering og oppfatning av undervisningens kvalitet, basert på spørreundersøkelser og avvikssystem (Figur 1.1). Figur 1.1 Kvalitetsindikatorer. Definisjon Opplevd kvalitet Studentenes subjektive vurdering og oppfatning av kvaliteten på utdanningen. Produksjonskvalitet Det som kan registreres, telles og måles uten å spørre om noens vurdering. Hva måler vi? Hvordan måler vi det? Rapportering Utvalgte prosesser og aktiviteter, slik som undervisning Spørreundersøkelser Avvikssystem Analyser, tiltaksplaner. Kvalitetsrapporten. Utvalgte måltall (måltavla). Evt. egne kvalitetsindikatorer Databaser som FS, DBH mv. Avdelingsrapporter, Rapport og Planer, Kvalitetsrapporten 5

6 Studiekvalitetsundersøkelsen dokumenterer opplevd kvalitet basert på studentenes egne erfaringer og opplevelser av hvordan det er å være student ved HiST. Målingen anses som viktig både for høgskolens omdømme, studentenes arbeidsmiljø, rammebetingelsene for læring og generelt for kommunikasjon og refleksjon ved Høgskolen. Studiekvalitet operasjonalisert En arbeidsgruppe ved HiST har siden høsten 2010 vurdert ulike indikatorer for måling av studiekvalitet, og har utarbeidet forslag til kvalitetsrapporter. Valget av kvalitetsindikatorer bestemmer evalueringens design og hvilke typer informasjon som samles inn: Læringsutbytte Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Ressurser og læringsmiljø Indikatorene innenfor de fire temaene er sortert tematisk etter bestilling i hhv Kvalitetssystemet og rapporten fra arbeidsgruppen. Det har imidlertid også vært ønske om å ta inn spørsmål som oppleves som relevante og nyttige i målingen av studiekvaliteten på HiST, men som ikke kan utledes fra bestillingen i Kvalitetssystemet, slik som FoU og internasjonalisering. Kvalitetsvurderingene krever et visst erfaringsgrunnlag. Denne undersøkelsen rettes således mot studenter ved 2. og 3. trinn. Inntakskvalitetsundersøkelsen berører opptak og første møte med høgskolen, og rettes mot 1.trinn studenter. NOKUT har etterlyst et mer sammenhengende og harmonisert system for studieevaluering ved HiST. Det er derfor lagt opp til at spørsmål og indikatorer kan aggregeres og sammenlignes på tvers av avdelinger og programmer. Likeledes er det en viktig forutsetning at indikatorene, og målsettingene disse er knyttet til, kan normeres i form av felles maler for innhold og oppfølging. Dette er nødvendig for at resultater kan aggregeres og splittes opp på tvers av avdelinger og studieprogrammer: Dataene indikatorene baserer seg på skal være lett tilgjengelige Måleparametrene skal gi indikasjon på god eller dårlig kvalitet i forhold til de definerte målsettinger, eller endring i nivå. Indikatorene skal indikere utvikling over tid Det skal fremgå klart hvorfor indikatoren er valgt ut og hvordan den skal brukes. Indikatoren skal inngå i et sett av indikatorer som kan vurderes i forhold til hverandre. Samlet sett skal indikatorene bidra til at kvaliteten ved høgskolens utdanninger kan vurderes og analyseres, og eventuelt munne ut i tiltak ved behov. Det forutsettes at ikke alle indikatorer skal rapporteres på avdelings- /programnivå, og enkelte indikatorer rapporteres kun på institusjonsnivå. Avdelingene vil selv kunne velge analysenivå etter eget behov, samtidig som det ikke er et systemkrav å rapportere på lavere nivå enn avdeling. Dersom indikatoren ikke oppleves som relevant, kan avdelingen velge at den ikke skal rapporteres (med begrunnelse). 6

7 Kvalitetsoppfølging Systembeskrivelsen Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST definerer forhold som regnes som avvik i forhold til studiekvalitet, slik som markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program, markerte endringer i frafall/gjennomføringsgrad fra et år til et annet, el.l. Mer enn 20% endring fra et år til et annet, defineres som markerte endringer som utløser tiltak. Tilsvarende vurderinger legges også til grunn for tilbakemeldingene i Studiekvalitetsundersøkelsen. Vurderingene for de aller fleste av undersøkelsens kriterier gis følgelig langs en standardisert (ordinal) 5-delt vurderingsskala: 1= Svært misfornøyd 2= Misfornøyd 3= Verken eller 4= Fornøyd 5= Svært fornøyd. Unntaket er vurderingen av arbeidsmengde og arbeidsvaner, som nytter skala fra Alt for lett/lavt til Alt for vanskelig/høyt. 1 Felles for alle indikatorene er at de skal identifisere eventuelle variasjoner i kvalitetsstandarden, med hensyn på tiltaksplanlegging. Dokumentasjonen, som bringes fram gjennom de ulike kartleggingene, vil blant annet danne bakgrunn for et årlig fellesmøte om studiekvalitet med særskilt fokus på ressurser og læringsmiljø, mellom Læringsmiljøutvalget, Studie- og kvalitetsutvalget og høgskolens ledergruppe (rektorat, dekanat, direktører og studieledere). 2. STUDIEKVALITET Studiekvalitetsundersøkelsen er tematisk bygget opp rundt de overordnede kvalitetsindikatorene og sortert under åtte tema. Før vi går inn på de spesifikke kvalitetsparametrene, kan det være nyttig å ta et overblikk over situasjonen. 2.1 Samlet studiekvalitet Vi starter med studentenes egen helhetlige vurdering, samt et overordnet blikk på de enkelte indikatorene. Mellomfornøyde med studiekvalitet Studentene er bedt om å gi sin helhetlige vurdering av studiekvaliteten ved HiST. Begrepet er ikke nærmere definert i spørreskjemaet, men spørsmålet stilles avslutningsvis i vurderingsskjemaet og kan antas å oppsummere undersøkelsens detaljerte vurderinger. 2 Helhetlig studiekvalitet viser verdi 3,4 på tvers av studentene. 1 Studenter som svarer Vet ikke holdes utenfor beregningene. For nærmere dokumentasjon av tilfredshetsscorer og utvalgsstørrelser, se Vedlegg 2. 2 Merk at antall studenter som ligger til grunn for de ulike vurderingene varierer. Tabellene viser antall studenter som vurderer hvert enkelt kriterium: «(n)». Studentdemokrati og bibliotek, for eksempel, vurderes kun av studenter. Den helhetlige vurderingen er gjort av 845 studenter. 7

8 @-tjenester på topp internasjonalisering på bunn De øvrige samlede kvalitetsscorene er basert på indekser, som oppsummerer vurderingene for hvert evalueringskriterium. Scorene adderes for hver indikator og divideres med antall indikatorer for hvert kriterium. Indeksene kan da tolkes som utdypninger av den helthetlige vurderingen (Figur 2.1). På toppen av rangeringen finner vi internett- og datatjenester (score 3,6). Biblioteket og studentdemokratiet følger hakk i hel (begge scorer 3,5). På bunnen av listen finner vi internasjonalisering (score 2,7). Arbeidsmengde og forskningsbasert utdanning ligger også i dette nederste sjiktet (begge scorer 2,8). Arbeidsmengden ligger også forholdsvis lavt (score 2,9) sammen med det fysiske læringsmiljøet (score 3,1) og de administrative tjenestene (score 3,3). Undervisningen og praksisperioden rangeres til henholdsvis 3,3 og 3,4. Figur 2.1 Samlet studiekvalitet. Gjennomsnittlig vurderingsscore. 2.2 Studiekvalitet - avdelingsvis Mens enkelte av vurderingskriteriene berører forhold som i stor grad er felles for alle studentene (infrastruktur og administrasjon) vil andre være knyttet til erfaringer spesifikke for den enkelte avdeling og det enkelte program. Høyest tilfredshet ved TØH lavest ved ASP I den grad studiesituasjonen ved HiST er felles for alle studentene, vil vi kunne forvente relativt overensstemmende tilbakemeldinger på tvers av avdelingene. Samtidig vil individuelle- eller fag-spesifikke forventinger kunne tilsi ulike krav (Tabell 2.1 Helhetlig studietilfredshet ). 8

9 Oppfatningene er varierende mellom avdelingene, og antyder at høgskolen møter studentene på ulik måte, eller at avdelingene stiller ulike krav. Den helhetlige studietilfredsheten stiger fra score 2,9 ved ASP, via 3,1 ved AHS til 3,4 ved AFT og ALT, 3,6 ved AITel, og til 4,0 ved TØH. 2.3 Kvalitetsindikatorer - avdelingsvis Med så store variasjoner mellom avdelingene i den helhetlige tilbakemeldingen, blir det interessant å vurdere om, og hvilke, enkeltkriterier som trekker opp eller ned. Variasjoner på tvers av avdelinger og indikatorer Ingen avdelinger scorer høyest eller lavest på samtlige kriterier. Tvert imot finnes avdelinger med de høyeste scorene på enkelte kriterier, blant de laveste på andre. AHS-studentene, for eksempel, gir best tilbakemelding på Internettog datatjenester, men dårligst vurdering av det fysiske læringsmiljøet. TØHstudentene, som viser den høyeste helhetlige tilfredsheten, gir sammen med AFT-studentene den dårligste tilbakemeldingen på forskningsbasert utdanning. Det vil si, gitt at variasjonene ikke er svært store langs disse indikatorene på tvers av avdelingene. Tabell 2.1 Studiekvalitet - helhetlig. (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) INTERNETT OG DATATJENESTER 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9 3,6 3,6 478 BIBLIOTEK 3,4 3,5 3,3 3,5 3,7 3,4 3,5 301 STUDENTDEMOKRATIET 3,2 3,6 3,4 3,3 3,9 3,5 3,5 384 PRAKSIS (ALT,ASP,AHS,AFT) 3,4 3,4 3,3 3,7 3,4 458 HELHETLIG STUDIEKVALITET 3,4 3,1 3,6 3,4 2,9 4,0 3,4 845 UNDERVISNING OG LÆRING 3,3 3,4 3,5 3,5 3,1 3,3 3,3 714 ADMINISTRASON 3,2 3,2 3,3 2,7 3,1 3,3 3,1 295 FYSISK LÆRNGSMILJØ 3,1 2,7 2,9 3,0 3,5 3,4 3,1 387 ARBEIDSMENGDE OG ARBEIDSVANER 3,1 2,7 3,0 3,0 2,6 2,9 2,9 769 FORKSNINGSBASERT UTDANNING 2,5 3,1 2,7 2,9 2,8 2,5 2,8 645 INTERNASJONALISERING 2,4 3,0 2,8 2,5 2,9 3,1 2,7 548 Internett og datatjenestene får samlet sett den beste tilbakemeldingen (score 3,6). Vurderingene er stort sett samstemte, med ASP på topp (score 3,9) sammen med AHS (score 3,7) og ALT (score 3,6). Ved AFT og AITel ligger vurderingen på score 3,5 og 3,4 henholdsvis. Deretter finner vi innholdsmessig relativt forskjellige kriterier, knyttet til bibliotek og studentdemokrati (begge scorer 3,5) samt praksisperioden (score 3,4 vurderes kun av studenter ved AFT, AHS, ALT og ASP). Kriterier som får lavere score er undervisningen (score 3,3), administrasjonen og det fysiske læringsmiljøet (begge scorer 3,1). Tre forhold faller under score 3,0: arbeidsmengde (score 2,9), forskningsbasert undervisning (score 2,9) og internasjonalisering (score 2,7). De beste tilbakemeldingene på tvers av avdelinger og indikatorer finner vi generelt sett ved ASP for e-tjenester, bibliotek og studentdemokrati, samt for e- tjenestene ved AHS (grønn skrift i tabellen for score 3,7 eller høyere). Internasjonalisering gis imidlertid tilnærmet lavest vurderingsscore på tvers av 9

10 avdelingene. Her finner vi også noen av undersøkelsens svakeste vurderinger totalt sett, med scorer ned mot 2,4-2,5 (AFT og ALT henholdsvis). TØH, som gir den beste helhetlige tilbakemeldingen, baserer denne på enkeltvurderinger for forskningsbasert utdanning (eventuelt bibliotek), som ligger under totalgjennomsnittet. ASP som har den laveste helhetlige vurderingen, gir da de beste tilbakemeldingene på Internett, bibliotek og studentdemokrati. 3. STUDIEKVALITET - SPESIFISERT De overordnede vurderingene styrer tiltaksretningens hovedfokus. Betraktningene er imidlertid helhetlige og relativt generelle. I dette avsnittet operasjonaliseres hver enkelt indikator. Innebærer den samlede vurderingen at alle kriterier som bygger opp under den enkelte kvalitetsindikatoren trekker i samme retning? Bidrar avvikende kriterier til å heve eller senke det generelle nivået, eller bidrar høye og lave scorer til å utligne hverandre? Operasjonaliseringen innebærer samtidig en presisering, som dermed kan gjøre det lettere å innrette tiltak. 3.1 Arbeidsmengde og arbeidsvaner Før vi går inn på de konkrete vurderingene kan det være nyttig å se hvilket bidrag studentene selv yter i forhold til eget læringsutbytte. Innhenting av data for måling av dimensjonen inntakskvalitet ivaretas som nevnt av Inntakskvalitetsundersøkelsen. Studentenes forutsetninger og motivasjon måles imidlertid også i Studiekvalitetsundersøkelsen, for å se utvikling over tid. Ved å sammenstille inntaksstudentenes vurderinger med tilsvarende vurderinger på 2. og 3. trinn, vil man tentativt kunne få en indikasjon på endringer gjennom studieforløpet. 3 De sentrale indikatorene i denne fasen er studentenes egen arbeidsmengde, tid brukt på lønnet arbeid ved siden av studiene samt, ambisjonsnivå (karakterer) samt i hvilken grad planlagt ambisjonsnivå er innfridd. Varierende tid på studier Studentene blir innledningsvis i undersøkelsen bedt om å angi hvor mange timer i uken de bruker på studiet. Timebruken inkluderer undervisningstid (Figur 3.1). 3 Strengt tatt skal man da følge vurderingene hos de samme studentene ved de ulike tidspunktene. 10

11 Prosent av studentene Figur 3.1 Hvor mange timer per uke bruker du på studiet, inklusive undervisning? (Prosent). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % AFT AITel ASP TØH ALT AHS ALLE Mer enn 40 timer timer timer timer Mindre enn 25 timer Tidsbruken er varierende. Om lag halvparten av studentene bruker timer, mens to av ti bruker mindre enn 25 timer. Syv av ti arbeider med andre ord i underkant av eller mindre enn en normal arbeidsuke. Videre studerer to av ti timer, mens én av ti studerer mer enn 40 timer i uken. Samtidig varierer studieintensiteten mellom avdelingene. Høyest intensitet finner vi ved AFT, der fire av ti studerer 36 timer eller mer per uke. Intensiteten er lavest ved AHS, der fire av ti bruker 25 timer eller mindre på slik aktivitet per uke. Et tilsvarende bilde gjør seg gjeldende i forhold til studentenes deltakelse i forelesninger, seminarer og annen studierelatert aktivitet (Figur 3.2). De fleste studentene følger forelesninger og seminarer, o.l. Åtte av ti er til stede ved tre fjerdedeler av disse. To av hundre deltar kun på en fjerdedel eller færre av dem. Ettersom forelesninger og seminarer inngår i beskrivelsen av den samlede studietiden, speiles ikke overraskende tilstedeværelsen i den samlede studietiden. Men, ikke uten unntak. Ved AITel, der seks av ti studerer 30 timer eller mer i uken, er bare halvparten av studentene til stede ved de organiserte studieaktivitetene. Blant AHS-studentene, der seks av ti bruker 25 eller færre timer per uke på studiene, er ni av ti til stede ved halvparten eller flere forelesninger. Vi kommer avslutningsvis tilbake til i hvilken grad studieintensitet og deltakelse i seg selv påvirker kvalitetsvurderingene. 11

12 Prosent av studentene Figur 3.2 Hvor stor andel av forelesningene, seminarer eller lignende deltar du vanligvis på? (Prosent). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 50 % Mellom 51-75% 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % AITel ASP TØH ALT AFT AHS ALLE Mellom 26-50% Mindre enn 25% Mistilfredse med arbeidsmengde Samtidig som studieintensiteten er varierende, har vi sett at studentene gjennomgående er kritiske til arbeidsmengden og arbeidsvanene ved HiST. Hvilke forhold ved arbeidet trekker opp og ned (Tabell 3.1)? 4 Tabell 3.1 Hvordan vil du vurdere følgende forhold? (Gjennomsnittscore, 1 = Alt for lett/lavt, 5 = Alt for vanskelig/høyt) Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Studiets faglige nivå 2,8 2,7 2,9 2,9 2,4 3,0 2,8 835 Studiets vanskelighetsgrad 3,0 2,8 2,9 2,9 2,7 3,1 2,9 839 Arbeidsmengden 3,2 2,8 3,2 3,2 2,9 3,1 3,1 843 Mengden obligatoriske arbeider 3,1 2,4 3,2 3,1 2,7 2,5 2,8 837 Mengden internasjonalt og/eller fremmedspråklig litteratur på pensum 3,2 2,9 2,6 3,0 2,4 2,6 2,9 783 ARBEIDSMENGDE OG ARBEIDSVANSER INDEKS 3,1 2,7 3,0 3,0 2,6 2,9 2,9 769 I praksis speiler misnøyen de fleste aspektene ved arbeidssituasjonen. Best score oppnår arbeidsmengden (score 3,1). Denne indikatoren kan imidlertid til dels tolkes som et uttrykk for studentenes egenvurdering av sin egen arbeidsinnsats. De øvrige kriteriene skiller seg imidlertid ikke mye fra denne tilbakemeldingen, og ligger alle i sjiktet score 2,8 til score 2,9. Oppfatningene deles dessuten på tvers av avdelingene. De mest tilfredse studentene finner vi ved AFT (score 3,1). Vurderingene her skiller seg imidlertid 4 Merk at vurderingsskalaen i dette spørsmålet avviker fra de øvrige. I prinsippet kan begge skalaens ytterpunkter vurderes som tiltaksinitierende, i det studiet verken bør oppleves som for lett eller for vanskelig. I så fall vil verken eller være den beste attesten. Når Alt for vanskelig/høyt rangeres som best, tilsier dette at vi vurderer det å stille studentene overfor nye utfordringer som det beste utgangspunktet. 12

13 ikke vesentlig fra oppfatningene i de andre avdelingene. Laveste scorer viser studentene ved ASP (score 2,6) og AHS (score 2,7). Høyeste score på tvers av avdelinger og kriterier utgjøres av AITel- og ALTstudentenes vurdering av arbeidsmengden samt av AFT-studentenes vurdering av innslaget av fremmedspråklig litteratur i pensumet (alle scorer 3,2). 3.2 Læringsutbytte I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk defineres læringsutbytte som minsteverdier som kreves for å bestå. Mens studentenes faktiske læringsutbytte uttrykkes i form av karakterer, defineres kvalitet på dette feltet som samsvar mellom studiets intensjon og det som studentene sitter igjen med. Dette sikres ved at: Forventet læringsutbytte for det enkelte program er relevant Utdanningens innhold, undervisningsformer og arbeidskrav bygger opp under at studentene oppnår det forventede læringsutbyttet Det benyttes vurderingsordninger som bidrar til å vurdere studentenes faktiske læringsutbytte opp mot de forventede. Læringsutbyttet vurderes i stor grad gjennom produksjonskvalitetsindikatorer, slik som studieplan, karakterer, avdelingens/programmets egen analyse, inkludert resultater fra studieevalueringer på program/emnenivå, bruk av tilsynssensor og vurdering fra praksisfeltet. To forhold legges imidlertid til grunn i den studentbaserte vurderingen: læringsutbytte/relevans i praksisfeltet, blant studenter som har slik erfaring, samt opplevd samsvar mellom mål og læringsformer/eksamen (Sistnevnte er tenkt å skulle måles både underveis i studiet Kvalitetsundersøkelsen og etterpå Kandidatundersøkelsen). Relativt høy tilfredshet med praksis For fire av avdelingene inngår praksisarbeid i undervisningen. Deltakende studenter er bedt om å gi tilbakemelding på praksisperioden (Tabell 3.2). Tabell 3.2 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med praksis. (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 3,5 3,6-3,8 3,8-3,7 471 Vekslingen mellom teori og praksis 3,2 3,7-3,4 3,9-3,5 544 Mengden praksis i studiet 3,0 3,5-3,4 4,1-3,4 546 Kontakten med faglærer i praksisperioden 3,3 3,2-3,0 3,4-3,2 467 Måten studiet forberedte meg til praksisperioden 3,0 3,3-2,9 3,4-3,2 491 PRAKSIS - INDEKS 3,4 3,4-3,3 3,7-3, = ikke relevant. Praksisperioden får relativt godt skussmål (score 3,4). Lavest score oppnår kontakten mellom lærer og student i praksisperioden, samt måten studiet forbereder studentene til denne perioden på (begge scorer 3,2). Veiledningen i feltet gir imidlertid relativt god tilbakemelding (score 3,7). Vekslingen mellom teori og praksis samt praksismengden generelt sett, plasseres på score 3,5 og 3,4 henholdsvis. 13

14 Studentene er relativt samstemte i disse vurderingene på tvers av avdelingene. Begrenset samsvar mellom mål og læringsformer Vi kommer nedenfor tilbake til vurderingen av samsvar mellom mål og læringsformer, som dels overlapper med vurderingen av undervisningskvalitet. Det kan imidlertid nevnes i denne sammenheng at opplevelsen av samsvar mellom det man lærer og det man testes i på eksamen, gis blandet tilbakemelding (score 3,2 Tabell 3.3). Dette gjelder særlig blant ASPstudentene (score 2,1). Men også ved de andre avdelingene gir tilbakemeldingene grunnlag for tiltaksvurdering (ingen scorer overstiger 3,4). 3.3 Undervisningskvalitet Vurderingen av undervisningskvaliteten retter særlig fokus mot læringsutbytte, pedagogisk kvalitet, forskningsbasert utdanning samt formelle forhold ved studiet. Kvalitetssystemet angir følgende mål: Undervisningskvalitet og læringsutbytte a) godt samsvar mellom alle deler av læringsarbeidet, undervisning, praksisopplæring, veiledning, arbeidsformer- og vurderingsformer og studentenes egeninnsats. b) innholdet i undervisningen skal være dekkende for å nå definerte læringsmål. c) arbeidsformene skal være varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene d) vurderings- og prøveformene skal sikre rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner e) høgskolens profesjonsfaglige profil skal gjenspeiles i undervisningens innhold, arbeids- og vurderingsformer så vel som i læringsmål og faktisk læringsutbytte (eksterne vurderinger inn for å måle relevans). Pedagogisk kvalitet og forskningsbasert utdanning f) HiST skal tilby et studie- og læringsmiljø av høy kvalitet. g) Høgskolen skal ha et krevende studieopplegg og en kultur for utprøving og evaluering av nye læringsprosesser. h) Det skal stilles høye krav til studieinnsats. i) Høgskolen vil legge opp til læringsformer og studieforløp som realiserer studentens studie- og arbeidspotensiale. j) Studieinnsatsen i hvert fag og emne skal svare til at 60 studiepoeng krever minst 1600 timers arbeidsmengde. k) HiST skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Høgskolen vil derfor satse på å integrere moderne teknologi i læringsprosesser og i studieorganiseringen. l) HiST skal i utdanning på alle nivå formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. m) HiST skal i utdanning på alle nivå bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere. n) HiST skal i utdanning på alle nivå gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk. Formelle forhold ved studiet o) (Studie)planene skal være tydelige når det gjelder både opptak, eventuelle opptakskrav, mål, innhold og arbeids- og vurderingsformer. 14

15 Relativt gode tilbakemeldinger på undervisningen I praksis (og i undersøkelsen) vil de tre vurderingskriteriene i noen grad være overlappende, og de vurderes derfor samlet (Tabell 3.3). Tabell 3.3 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med undervisningen? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Faglærers faglige dyktighet 3,6 3,9 3,7 4,1 3,3 4,2 3,8 843 Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet 3,5 3,4 3,6 3,5 3,4 3,5 3,5 824 Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 3,3 3,7 3,8 3,8 3,5 2,8 3,5 827 Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad 3,5 3,4 3,3 3,5 3,2 3,7 3,5 836 Studiets faglige "røde tråd" 3,4 3,5 3,3 3,6 3,1 3,6 3,4 829 Innsikten jeg har fått i relevante fag - og yrkesetiske problemstillinger 3,1 3,5 3,4 3,7 3,5 3,3 3,4 823 Det jeg har lært om prosjektarbeid 3,3 3,5 4,0 3,2 3,2 2,6 3,3 799 Studiets praktiske gjennomføring 3,3 3,1 3,6 3,4 3,0 3,3 3,2 836 Samsvar mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen 3,4 3,1 3,4 3,2 2,1 3,4 3,2 836 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 3,1 3,2 3,3 3,4 3,1 2,8 3,2 785 Faglærers pedagogiske evner 2,8 3,2 3,0 3,4 2,5 3,3 3,0 842 UNDERVISNING OG LÆRING - INDEKS 3,3 3,4 3,5 3,5 3,1 3,3 3,3 714 Med et gjennomsnitt på 3,3 har vi sett at studentene plasserer undervisning og læring nært skalaens midtpunkt. Samtidig er det til dels betydelige variasjoner mellom de ulike indikatorene som inngår i denne vurderingen. Faglærers faglige dyktighet er en sentral kvalitetsbærer i undervisningen (score 3,8). Særlig høy tilfredshet finner vi blant studentene ved TØH og ALT (score 4,2 og 4,1 henholdsvis), som også representerer noen av de beste tilbakemeldingene helhetlig sett. Lavest score gis av studentene ved ASP (score 3,3). En forklaring kan være at ASP har problembasert læring som undervisningsform, i motsetning til de andre studiene. Faglærerens dyktighet vil derfor ikke være like synlig som i tradisjonell undervisning. Andre forhold som kravene som stilles til selvstendighet i studiet, studiets bidrag til å utvikle egne samarbeidsegenskaper samt studieprogresjonen scorer alle 3,5). 5 Her er studentene relativt samstemte. De største utfordringene knyttes til faglærernes pedagogiske evner, noe som dels står i motsetning til vurderingen av deres faglige dyktighet. Det antydes da en diskrepans mellom lærernes kunnskapsnivå og deres evne til å dele kunnskapen med studentene. Her er studentene gjennomgående skeptiske i alle avdelinger varierende mellom ASP (score 2,5) og AHS (score 3,4). Studentenes læringsutbytte i forhold til formidling av fagstoff ligger på om lag samme nivå (score 3,2). 5 Vurderingene av studieprogresjon og krav til selvstendighet, vil i prinsippet kunne tolkes i to retninger, i forhold til hvorvidt progresjonen er for slak/bratt og for stor/liten henholdsvis. 15

16 Andre forhold som peker seg ut er innholdsmessig relativt ulike kjennetegn som vurderingen av hva man testes på i eksamen sett i forhold til undervisningen (score 3,2), studiets praktiske gjennomføring (score 3,2) samt læringsutbyttet når det gjelder prosjektarbeid (score 3,3). Svak kopling mellom undervisning og forskning Integrasjonen mellom forskning og undervisning er, som nevnt innledningsvis, ikke en egen dimensjon i kvalitetsvurderingen. Like fullt skal utdanningen på universiteter og høgskoler være forskningsbasert. HiST anvender en omforent definisjon av forskningsbasert utdanning basert på tre hovedprinsipper: Formidling av oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Anvendelse av forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere. Gi studentene innsikt i, forståelse for-, og erfaring med vitenskapelig tankemåte, metode og forskningsteknikk. Det er dermed naturlig å be studentene beskrive sin egen opplevelse av koplingen mellom forskning og undervisning (Tabell 3.4). Tabell 3.4 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med bruken av forskning i undervisningen? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Kjennskap jeg har fått om fagområdets historie 2,8 3,5 3,1 3,3 3,1 2,8 3,1 738 Innsikt jeg har fått i vitenskapelig metode 2,7 3,2 2,7 2,9 2,9 2,9 2,9 727 Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 2,5 3,1 2,5 3,0 3,0 2,3 2,7 716 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 2,2 2,8 2,5 2,5 2,5 2,1 2,4 680 FORKSNINGSBASERT UTDANNING - INDEKS 2,5 3,1 2,7 2,9 2,8 2,5 2,8 645 Vurderingene er gjennomgående svake. Dette gjelder på tvers av avdelingene, der kun AHS-studentene gir score høyere enn 3,0. De største utfordringene er knyttet til studentenes kjennskap til høgskolens egen forskning (score 2,4), noe som i og for seg både kan betraktes i sammenheng med vurderingen av lærernes pedagogiske evner og studentenes egen arbeidsinnsats. Tilbakemeldingene varierer i noen grad mellom avdelingene, der TØH-studentene gir den dårligste- (score 2,1) og AHS-studentene den beste tilbakemeldingen. Også de andre vurderingene ligger forholdsvis lavt, slik som kjennskapen man har fått til fagområdets forsknings- og utviklingsarbeid (score 2,7), samt generell innsikt i vitenskapelig metode (score 2,9). Best vurdering på dette området gis kjennskapen man har fått om fagområdets historie (score 3,1). Ved AHS ligger vurderingen høyere (score 3,5). 16

17 Internasjonalisering en utfordring Internasjonalisering er et viktig fokusområde ved høgskolen, i en verden som blir stadig mindre og der informasjon hyppig utveksles over landegrenser. Vurderingen fokuserer to forhold: informasjon om- og tilrettelegging for utenlandsopphold (Tabell 3.5). Tabell 3.5 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen ved HiST? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Tilbudet om studieopphold i utlandet 2,4 3,2 3,0 2,6 3,4 3,3 2,9 671 Informasjonen om studieopphold i utlandet 2,5 3,0 2,5 2,6 3,1 2,9 2,7 719 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 2,4 2,9 2,8 2,4 2,5 3,1 2,7 559 INTERNASONALISERING - INDEKS 2,4 3,0 2,8 2,5 2,9 3,1 2,7 548 Internasjonaliseringen oppnår gjennomgående svake vurderinger, uansett indikator. Tilbud, informasjon og tilrettelegging på dette området plasseres alle forholdsvis lavt (score 2,7 2,9). Samtidig oppleves situasjonen ulikt mellom avdelingene. Størst misnøye finner vil blant AFT-studentene, mens tilfredsheten er høyest ved AHS (score 3,0) og TØH (score 3,1). 3.4 Ressurser og læringsmiljø Kvalitetssystemet angir følgende mål for ressurser og læringsmiljø: legge til rette for kvalitetssikring av faglig aktivitet god administrativ støtte rundt studiene at studiene foregår i et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø Mens den første indikatoren henter informasjon fra høgskolens produksjonsdata (Måltavla), legges de to andre til grunn for studentenes vurderinger. Vurderingene omfatter dels den tidligere dimensjonen Rammekvalitet, der enkelte indikatorer nå repeteres. Flere av de kvalitetsindikatorene for læringsutbytte og undervisningskvalitet vi ovenfor har sett på innebærer relativt kompliserte vurderinger, der man i enkelte tilfeller vil kunne stille spørsmål ved studentenes forutsetninger for å kunne evaluere området. Studentenes opplevelse av det fysiske læringsmiljøet vil derimot være relativt enkelt å forholde seg til (Tabell 3.6). 17

18 Tabell 3.6 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med administrasjonen? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter N Informasjonen i Studiehåndboken på nett 3,5 3,5 3,5 3,1 3,4 4,0 3,5 748 Servicesenterets åpningstider 3,4 3,7 3,6 3,3 3,4 3,3 3,5 787 Muligheten for tilrettelagt eksamen 3,3 3,6 3,3 3,1 3,2 3,5 3,4 384 De administrative tjenestene generelt 3,4 3,2 3,5 2,6 2,9 3,5 3,2 817 Tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen generelt 3,3 3,0 3,5 2,7 3,0 3,5 3,2 825 Studieveiledningen 3,3 3,0 3,3 2,7 3,2 3,1 3,1 766 Behandlingstid ved klage på sensur 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8 2,6 2,8 437 ADMINISTRASON - INDEKS 3,2 3,2 3,3 2,7 3,1 3,3 3,1 295 Ut over undervisningen vil høgskolens administrasjon bygge opp under læringsmiljøet med tilrettelegging og informasjonsvirksomhet. Administrasjonen får en gjennomsnittsscore på 3,1, i intervallet score 2,8 til 3,5. Best vurdering gis innholdet i den nettbaserte studiehåndboken og servicesenterets åpningstid (begge scorer 3,5). Muligheten for tilrettelagt eksamen kommer også relativt godt ut (score 3,4), samtidig som mange studenter ikke tar stilling og tilsynelatende avslører manglende kjennskap til slik tilrettelegging. De største administrative utfordringene registreres i forhold til behandlingstiden ved klage på sensur (score 2,8 - bare halvparten av studentene tar stilling), studieveiledningen (score 3,1) samt informasjonstilgang og administrative tjenester i sin alminnelighet (begge scorer 3,2). Erfaringene deles gjennomgående på tvers av studentene. Delte meninger om fysisk læringsmiljø Ved siden av de administrative tjenestene vil studiestedets fysiske læringsmiljø kunne være viktig for studentenes helhetlige opplevelse av høgskolen (Tabell 3.7). Det fysiske læringsmiljøet gis en gjennomsnittsscore på 3,1. Her drar imidlertid ulike forhold i ulike retninger. Renhold, høgskolens beliggenhet og tilgjengelighet bidrar til å trekke inntrykket opp (alle scorer 3,9). Tilgang på grupperom og lesesalsplasser, samt lesesalsplassenes kvalitet, trekker inntrykket ned (score 2,1 2,4). Studentenes generelle og helhetlige vurdering (studiestedet totalt sett) plasserer imidlertid høgskolen midt på treet (score 3,5) og dermed noe over summen av de enkelte vurderingskriteriene (indeksen). 18

19 Tabell 3.7 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med campus? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Rengjøringen 4,1 3,5 4,1 4,1 4,1 3,9 3,9 833 Skolens beliggenhet/lokalisering 4,4 3,2 4,4 3,2 4,7 3,9 3,9 835 Tilgjengeligheten til studielokaler utenom ordinær åpningstid 4,0 3,7 4,0 3,4 4,0 4,1 3,9 793 Tilgang til sikker sykkelparkering 3,5 3,2 3,2 3,8 4,6 3,9 3,6 597 Studiestedet totalt sett 3,6 3,1 3,5 3,5 3,8 3,9 3,5 841 Kvaliteten på grupperommene 3,1 2,6 2,7 2,8 4,4 3,3 3,1 815 Kvaliteten på forelesnings- og undervisningsrommene 3,0 2,5 2,5 3,2 3,9 3,8 3,0 841 Parkeringsmulighetene for privatbiler 2,1 1,9 2,0 3,2 2,4 4,1 2,5 548 Inneklima/luftkvalitet 2,6 2,1 2,2 2,5 2,8 2,9 2,5 836 Kvaliteten på lesesalene 2,4 2,3 2,6 2,6 2,3 2,4 2,4 715 Antall grupperom 2,1 2,4 1,9 2,0 2,7 2,4 2,3 828 Antall lesesalsplasser 2,0 2,2 2,5 2,1 1,9 2,2 2,1 757 FYSISK LÆRNGSMILJØ - INDEKS 3,1 2,7 2,9 3,0 3,5 3,4 3,1 387 I utgangspunktet er det store forskjeller mellom ulike campus, både i forhold til bygningenes alder og areal. I så fall vil vi kunne forvente ulikevurderinger på tvers av avdelingene. Samlet sett varierer imidlertid vurderingen av det fysiske miljøet mindre enn for mange av de andre kriteriene (score 2.7 3,5). På den annen side vil vurderingene kunne variere avhengig av studentenes forutsetninger, behov og krav. Dette illustreres eventuelt ved at vi, for enkelte egenskaper og enkelte avdelinger, finner noen av kartleggingens beste rangeringer på dette området. Studentene ved ASP gir eksempelvis skolens beliggenhet og tilgangen på sikker sykkelparkering toppkarakterer (score 4,6-4,7). Renholdet gis score 4,1 i fire av avdelingene. Fornøyde Dagens studenter er avhengige av tilgang på datatjenester. Mye av den daglige kommunikasjon mellom studentene selv, og mellom studenter og lærere, foregår elektronisk (Tabell 3.8). Tabell 3.8 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med internett og datatjenestene? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n It s learning 3,8 3,9 3,4 3,9 3,9 4,0 3,8 846 Studweb 3,7 3,9 3,6 3,8 4,0 3,8 3,8 836 Tilgangen på trådløst internett 3,8 3,7 2,6 3,8 4,2 3,6 3,7 825 Studentportalen 3,5 3,7 3,3 3,6 3,8 3,5 3,6 764 Webmail 3,4 3,7 3,4 3,4 3,9 3,3 3,5 778 Informasjonen på høgskolens nettsider 3,5 3,6 3,2 3,4 3,7 3,5 3,5 811 Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer 3,2 3,7 3,6 3,5 3,8 3,3 3,5 538 INTERNETT OG DATATJENESTER INDEKS 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9 3,6 3,

20 De elektroniske tjenestene er blant de forhold som kommer best ut i vurderingen, og gis alle score 3,5 eller høyere. Dette gjelder dessuten på tvers av avdelingene. Høyest score gis læringsplattformen It s learning samt portalen Studweb (begge score 3,8). Vurderingene er relativt samstemte på tvers av avdelingene. De største utfordringene knytter seg til Webmail, skolenettsidenes informasjon samt it-support (alle score 3,5). Den trådløse internettilgangen oppnår imidlertid relativt lav score blant AITelstudentene (2,6), noe som muligens kan skyldes høyere forventninger blant disse. Fornøyde brukere av biblioteket Ved siden av Internett, er biblioteket en sentral ressurs i forhold til studentenes informasjonstilgang (Tabell 3.9). Tabell 3.9 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med biblioteket? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter N Hjelpen jeg får på biblioteket 4,0 3,8 3,8 4,2 4,1 4,0 4,0 649 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift 3,7 3,8 3,5 3,9 4,0 3,8 3,8 647 Bibliotekets tilbud i forhold til ditt behov 3,6 3,8 3,6 3,8 3,9 3,8 3,7 659 Bibliotekets databaser 3,6 3,7 3,3 3,8 3,9 3,6 3,7 515 Bibliotekets elektroniske samlinger 3,5 3,7 3,2 3,8 3,8 3,5 3,6 484 Kurs og opplæringstilbud 3,0 3,3 3,1 3,0 3,2 3,2 3,1 351 Bibliotekets åpningstider 3,0 2,6 3,1 2,6 2,9 3,0 2,8 685 BIBLIOTEK INDEKS 3,4 3,5 3,3 3,5 3,7 3,4 3,5 301 Med et par unntak, gir studentene biblioteket gode tilbakemeldinger. Unntakene gjelder åpningstidene (score 2,8) og bibliotekets kurs- og opplæringstilbud (score 3,1). 6 Motsatt setter studentene stor pris på de bibliotekansattes service (score 4,0), dels sammen med tilgangen på litteratur (score 3,8) og databaser (score 3,7). Biblioteket imøtekommer dermed i stor grad studentenes samlede behov (score 3,7). Vurderingene er relativt samstemte på tvers av avdelingene. Studentdemokratiet velfungerende Mens de fleste tilbudene vurdert ovenfor tilbys studentene ovenfra og ned, representerer studentparlamentet og tillitsvalgtordningen muligheter for kommunikasjon nedenifra og opp. I motsetning til de øvrige kriteriene, vurder studentene her dels sin egen aktivitet. (Tabell 3.10). 6 De færreste studentene tar stilling til opplæringstilbudet, og denne vurderingen blir da sentral i forhold til antall studenter som inngår i den totale vurderingen. 20

21 Tabell 3.10 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentdemokratiet og tillitsvalgtordningen? (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall respondenter n Studentutvalgets arbeid 3,1 3,5 3,6 3,3 4,0 3,8 3,5 471 Klassetillitsvalgtordningen 3,2 3,7 3,1 3,4 3,9 3,5 3,5 676 Studentparlamentets arbeid 3,2 3,5 3,5 3,3 3,7 3,5 3,4 409 Informasjonen fra de tillitsvalgte 3,1 3,7 2,8 3,3 4,0 3,1 3,4 693 STUDENTDEMOKRATIET - INDEKS 3,2 3,6 3,4 3,3 3,9 3,5 3,5 384 Tilfredsheten er relativt høy med studentrepresentasjonen (score 3,5). På dette området slår også de enkelte indikatorene ut på samme måte (alle score 3,4 3,5). Vurderingene varierer imidlertid mellom avdelingene, der særlig AFT- og ALTstudentene er skeptiske (score 3,2 og 3,3 henholdsvis), mens ASP-studentene er godt tilfredse (score 3,9). 4. TILRETTELEGGING Et sentralt element ved kvalitetsvurderingene er muligheten for å stille dem opp ved siden av hverandre, som grunnlag for tiltak. Mens vi i forrige avsnitt har konsentrert oppmerksomheten om detaljene, skal vi nå avslutningsvis sette de respektive kjennetegnene opp mot hverandre. Hvilke enkeltforhold er det ved HiST som krever størst oppmerksomhet på tvers av kjennetegn og avdelinger? 4.1 Kriteriene rangert Innledningsvis har vi rangert de respektive vurderingskriteriene i form av aggregerte størrelser (indekser). Disse størrelsene retter seg mot innretting av generelle tiltak på overordnet nivå. Samtidig har vi sett at enkeltkriterier innenfor de overordnete vurderingene dels trekker i ulike retninger, mens enkeltkriteriene til tider kan avvike fra den overordnete vurderingen. I spissingen av tiltak vil det derfor være aktuelt å betrakte alle enkeltkriteriene i forhold til hverandre, uavhengig av hvilken kvalitetsindikator de hører inn under (Tabell 4.1). Ønsker flere lesesalsplasser Rangeringen speiler de overordnede vurderinger der de fleste forhold rangeres under score 3,5. Av undersøkelsens 77 vurderinger (indeksene inkludert) oppnår 61 (79%) score 3,5 eller lavere. 23 forhold (30%) gis score 3,0 eller lavere. Ytterst til venstre i tabellen er de overordnede kvalitetsbetegnelsene angitt. Øverst i rangeringen finner vi da flere forhold knyttet til datatjenester, bibliotek og fysisk miljø. Samtidig finner vi flere fysiske miljøindikatorer helt nederst i rangeringen. Det kan med andre ord være hensiktsmessig å betrakte det fysiske læringsmiljøet nyansert i tiltaksvurderingen. 21

22 Tabell 4.1 Enkeltkriterier rangert. Gjennomsnitt. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Antall studenter BIBLIOTEK Hjelpen jeg får på biblioteket 4,0 3,8 3,8 4,2 4,1 4,0 4,0 649 FYSISK MILJØ Rengjøringen 4,1 3,5 4,1 4,1 4,1 3,9 3,9 833 FYSISK MILJØ Skolens beliggenhet/lokalisering 4,4 3,2 4,4 3,2 4,7 3,9 3,9 835 FYSISK MILJØ Tilgjengeligheten til studielokaler utenom ordinær åpningstid 4,0 3,7 4,0 3,4 4,0 4,1 3,9 793 DATA It s learning 3,8 3,9 3,4 3,9 3,9 4,0 3,8 846 DATA Studweb 3,7 3,9 3,6 3,8 4,0 3,8 3,8 836 BIBLIOTEK Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift 3,7 3,8 3,5 3,9 4,0 3,8 3,8 647 UNDERVISNING Faglærers faglige dyktighet 3,6 3,9 3,7 4,1 3,3 4,2 3,8 843 BIBLIOTEK Bibliotekets tilbud i forhold til ditt behov 3,6 3,8 3,6 3,8 3,9 3,8 3,7 659 BIBLIOTEK Bibliotekets databaser 3,6 3,7 3,3 3,8 3,9 3,6 3,7 515 DATA Tilgangen på trådløst internett 3,8 3,7 2,6 3,8 4,2 3,6 3,7 825 PRAKSIS Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 3,5 3,6 3,8 3,8 3,7 471 BIBLIOTEK Bibliotekets elektroniske samlinger 3,5 3,7 3,2 3,8 3,8 3,5 3,6 484 DATA INTERNETT OG DATATJENESTER - INDEKS 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9 3,6 3,6 478 FYSISK MILJØ Tilgang til sikker sykkelparkering 3,5 3,2 3,2 3,8 4,6 3,9 3,6 597 DATA Studentportalen 3,5 3,7 3,3 3,6 3,8 3,5 3,6 764 STUDENTDEMOKRATI Studentutvalgets arbeid 3,1 3,5 3,6 3,3 4,0 3,8 3,5 471 FYSISK MILJØ Studiestedet totalt sett 3,6 3,1 3,5 3,5 3,8 3,9 3,5 841 DATA Webmail 3,4 3,7 3,4 3,4 3,9 3,3 3,5 778 BIBLIOTEK BIBLIOTEK - INDEKS 3,4 3,5 3,3 3,5 3,7 3,4 3,5 301 STUDENTDEMOKRATI Klassetillitsvalgtordningen 3,2 3,7 3,1 3,4 3,9 3,5 3,5 676 DATA Informasjonen på høgskolens nettsider 3,5 3,6 3,2 3,4 3,7 3,5 3,5 811 ADMINISTRASJON Informasjonen i Studiehåndboken på nett 3,5 3,5 3,5 3,1 3,4 4,0 3,5 748 PRAKSIS Vekslingen mellom teori og praksis 3,2 3,7 3,4 3,9 3,5 544 UNDERVISNING Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet 3,5 3,4 3,6 3,5 3,4 3,5 3,5 824 STUDENTDEMOKRATI STUDENTDEMOKRATIET - INDEKS 3,2 3,6 3,4 3,3 3,9 3,5 3,5 384 DATA Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer 3,2 3,7 3,6 3,5 3,8 3,3 3,5 538 UNDERVISNING Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskapet 3,3 3,7 3,8 3,8 3,5 2,8 3,5 827 UNDERVISNING Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad 3,5 3,4 3,3 3,5 3,2 3,7 3,5 836 ADMINISTRASJON Servicesenterets åpningstider 3,4 3,7 3,6 3,3 3,4 3,3 3,5 787 STUDENTDEMOKRATI Studentparlamentets arbeid 3,2 3,5 3,5 3,3 3,7 3,5 3,4 409 PRAKSIS PRAKSIS - INDEKS 3,4 3,4 3,3 3,7 3,4 458 UNDERVISNING Studiets faglige "røde tråd" 3,4 3,5 3,3 3,6 3,1 3,6 3,4 829 PRAKSIS Mengden praksis i studiet 3,0 3,5 3,4 4,1 3,4 546 UNDERVISNING Innsikten jeg har fått i relevante fag - og yreksetiske problemstillinger 3,1 3,5 3,4 3,7 3,5 3,3 3,4 823 ADMINISTRASJON Muligheten for tilrettelagt eksamen 3,3 3,6 3,3 3,1 3,2 3,5 3,4 384 HELHET Helhetlig tilfredshet med studiekvalitet 3,4 3,1 3,6 3,4 2,9 4,0 3,4 845 STUDENTDEMOKRATI Informasjonen fra de tillitsvalgte 3,1 3,7 2,8 3,3 4,0 3,1 3,4 693 UNDERVISNING UNDERVISNING OG LÆRING - INDEKS 3,3 3,4 3,5 3,5 3,1 3,3 3,3 714 UNDERVISNING Det jeg har lært om prosjektarbeid 3,3 3,5 4,0 3,2 3,2 2,6 3,3 799 UNDERVISNING Studiets praktiske gjennomføring 3,3 3,1 3,6 3,4 3,0 3,3 3,2 836 ADMINISTRASJON De administrative tjenestene generelt 3,4 3,2 3,5 2,6 2,9 3,5 3,2 817 PRAKSIS Kontakten med faglærer i praksisperioden 3,3 3,2 3,0 3,4 3,2 467 UNDERVISNING Samsvar mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen 3,4 3,1 3,4 3,2 2,1 3,4 3,2 836 ADMINISTRASJON Tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen generelt 3,3 3,0 3,5 2,7 3,0 3,5 3,2 825 PRAKSIS Måten studiet forberedte meg til praksisperioden 3,0 3,3 2,9 3,4 3,2 491 UNDERVISNING Det jeg har lært om formidling av fagstoff 3,1 3,2 3,3 3,4 3,1 2,8 3,2 785 ADMINISTRASJON ADMINISTRASON - INDEKS 3,2 3,2 3,3 2,7 3,1 3,3 3,1 295 BIBLIOTEK Kurs og opplæringstilbud 3,0 3,3 3,1 3,0 3,2 3,2 3,1 351 ADMINISTRASJON Studieveiledningen 3,3 3,0 3,3 2,7 3,2 3,1 3,1 766 FORSKN.BASERT UTD. Kjennskap jeg har fått om fagområdets historie 2,8 3,5 3,1 3,3 3,1 2,8 3,1 738 FAGLIG NIVÅ Arbeidsmengden 3,2 2,8 3,2 3,2 2,9 3,1 3,1 843 FYSISK MILJØ Kvaliteten på grupperommene 3,1 2,6 2,7 2,8 4,4 3,3 3,1 815 FYSISK MILJØ FYSISK LÆRNGSMILJØ - INDEKS 3,1 2,7 2,9 3,0 3,5 3,4 3,1 387 FYSISK MILJØ Kvaliteten på forelesnings- og undervisningsrommene 3,0 2,5 2,5 3,2 3,9 3,8 3,0 841 UNDERVISNING Faglærers pedagogiske evner 2,8 3,2 3,0 3,4 2,5 3,3 3,0 842 FAGLIG NIVÅ Studiets vanskelighetsgrad 3,0 2,8 2,9 2,9 2,7 3,1 2,9 839 FORSKN.BASERT UTD. Innsikt jeg har fått i vitenskaplig metode 2,7 3,2 2,7 2,9 2,9 2,9 2,9 727 INTERNASJONALISERING Tilbudet om studieopphold i utlandet 2,4 3,2 3,0 2,6 3,4 3,3 2,9 671 FAGLIG NIVÅ ARBEIDSMENGDE OG ARBEIDSVANSER - INDEKS 3,1 2,7 3,0 3,0 2,6 2,9 2,9 769 FAGLIG NIVÅ Mengden internasjonalt og/eller fremmedspråklig litteratur på pensum 3,2 2,9 2,6 3,0 2,4 2,6 2,9 783 BIBLIOTEK Bibliotekets åpningstider 3,0 2,6 3,1 2,6 2,9 3,0 2,8 685 FAGLIG NIVÅ Mengden obligatoriske arbeider 3,1 2,4 3,2 3,1 2,7 2,5 2,8 837 FAGLIG NIVÅ Studiets faglige nivå 2,8 2,7 2,9 2,9 2,4 3,0 2,8 835 ADMINISTRASJON Behandlingstid ved klage på sensur 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8 2,6 2,8 437 FORSKN.BASERT UTD. FORKSNINGSBASERT UTDANNING - INDEKS 2,5 3,1 2,7 2,9 2,8 2,5 2,8 645 FORSKN.BASERT UTD. Kjennsklapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 2,5 3,1 2,5 3,0 3,0 2,3 2,7 716 INTERNASJONALISERING INTERNASONALISERING - INDEKS 2,4 3,0 2,8 2,5 2,9 3,1 2,7 548 INTERNASJONALISERING Informasjonen om studieopphold i utlandet 2,5 3,0 2,5 2,6 3,1 2,9 2,7 719 ARBEIDSMENGDE Antall timer brukt på studiet 3,2 2,2 3,0 2,5 2,7 2,6 2,7 845 INTERNASJONALISERING Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 2,4 2,9 2,8 2,4 2,5 3,1 2,7 559 FYSISK MILJØ Parkeringsmulighetene for privatbiler 2,1 1,9 2,0 3,2 2,4 4,1 2,5 548 FYSISK MILJØ Inneklima/luftkvalitet 2,6 2,1 2,2 2,5 2,8 2,9 2,5 836 FYSISK MILJØ Kvaliteten på lesesalene 2,4 2,3 2,6 2,6 2,3 2,4 2,4 715 FORSKN.BASERT UTD. Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 2,2 2,8 2,5 2,5 2,5 2,1 2,4 680 FYSISK MILJØ Antall grupperom 2,1 2,4 1,9 2,0 2,7 2,4 2,3 828 FYSISK MILJØ Antall lesesalsplasser 2,0 2,2 2,5 2,1 1,9 2,2 2,