Lidenskap eller galskap? - om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lidenskap eller galskap? - om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå."

Transkript

1 Lidenskap eller galskap? - om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. Av Kristin W. Nilssen Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Digitale dokumenter - Arbeidskrav 1 Tekst Halden 01/ Innledning. Vår historie er viktig for vår identitet, trivsel og tilhørighet. Den gir oss grunnlag for å forstå den tiden vi lever i, i tillegg gir den oss verdifull kunnskap når vi skal forme vår framtid. Det strategiske målet for kulturminneforvaltningen er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser. (St.prp.nr 1.) (Riksantikvaren, 2012) Kulturminnevern er ressursforvaltning, og kulturarven skaper identitetsfølelse, trivsel og tilhørighet. Den forteller om steders og menneskers historie, og den gir oss den kunnskap og forståelse som er nødvendig for at vi skal kunne oppleve oss selv i en sammenheng og som del av et fellesskap. Kulturarven er møteplassen mellom nåtid og fortid. og mellom deg og meg. I et kultur- og sosialhistorisk perspektiv er kulturminner og kulturmiljø viktige ressurser både for samfunnet og den enkelte av oss. Derfor skal kulturminner, kulturmiljøer og landskap bli tatt vare på. De representerer store materielle verdier vi ikke kan sløse med. Å ivareta kulturarven kan by på gode muligheter for opplevelser, bruk og verdiskaping. Næringsutvikling med basis i kulturminne er i praksis vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Det er nødvendig for å skaffe inntekter som kan bidra til å ta vare på det fantastiske mangfoldet kulturarven vår har. Verdiskaping er et sentralt begrep, og kulturminner kan i denne sammenhengen også sies å være viktig for stedsutvikling i by og bygd.

2 Gården Gammel-Kleppe er uten tvil et nasjonalt kulturminne, og restaureringen av disse bygningene er i tråd med visjonene til den statlige kulturminnepolitikken. Innsatsfaktorene i kulturminnevernet er penger, kompetanse og frivillig innsats. Det viser seg imidlertid at arbeidet med kulturminnevern i Norge, i stor grad kun baserer seg på frivillig innsats alene. Gammel-Kleppe. Gammel-Kleppe er navnet på gården, dette navnet fikk gårdstunet rundt Tidligere var dette Nordigard Kleppe, tunet ble nemlig skilt ut fra gården og solgt. Gammel-Kleppe i Vågå består av to deler, et nordre og et søndre tun. Gården ligger sentralt plassert i Vågå, som er en bygd i Nord- Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Navnet Kleppe betyr klump eller høydedrag i dalen. Gammel- Kleppe ligger plassert på toppen i Sjårdalen. ca 550 meter over havet. Herfra har man god utsikt over Lalmsvatnet og nedover Sjårdalen, som peker i retning av Otta og Gudbrandsdalen. (Lindvig, 2012) Tømmerhusene på middelaldergården Gammel-Kleppe i Vågå har blitt fullstendig restaurert. Siden de overtok gården i 1986 har eierne, ildsjelene Ingunn Munch Lindvig og Dag Lindvig restaurert et helt anlegg av et fredet og historisk viktig gårdstun i Vågå. Her er gårdshistorie og tradisjon ført vider i et fremtidsrettet og bærekraftig perspektiv. De fleste elementene er pusset opp, men også tilført moderne impulser. Hver sommer arrangeres «Kleppesommeren», da er det kunstutstillinger i de eldgamle bygningene. I tillegg er Gammel-Kleppe i dag en del av tilbudet til Vågå Gardshotell, og kan tilby overnatting, servering og opplevelser i de unike og fredede bygningene. (Vågå Gardshotell, 2012) Tilbake til bronsealderen. Dagens eier Dag Lindvig forteller at de ikke har noe eksakt tidsangivelse på hvor gammel gården er. De eldste bygningen er fra 1600-tallet og resten er fra 1700-tallet. De funnene vi har gjort går tilbake til vikingtiden, det er funnet en kvinnegrav fra vikingtiden under huset. Men det er gjort tidligere funn fra bronsealderen. Kleppe har tilhørt en av bondearistokrati slektene i Vågå, en ætt som heter List. Slekten List var en av landets lavadelslekter fra middelalderen. Slekta døde ut her rundt Etter den tiden har det vært noen ulike eiere frem til paret Lindvig kjøpte det i (Lindvig, 2012) Dette er en av de store sentrale gårdene i distriktet, noe som også er et tegn på anleggets høye alder,

3 sier Arnfinn Engen, tidligere fylkeskonservator i Oppland. «Og gården ligger så spesielt til, som en majestetisk borg på toppen av en åskam at jeg vil tro at den var en inspirasjonskilde for Werenskiold da han reiste rundt i dette området og tegnet illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes eventyrbøker», sier Engen. Han er også forfatter av bøkene Gudbrandsdalen. En kulturhistorisk veiviser (2010), og Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen (1992), hvor Gammel-Kleppe er behørig omtalt. (Forbord 15. januar, 2012) Kulturminneloven. Kulturminnelovens kapittel 1 beskriver lovens formål og virkeområde. 1 formålsparagrafen sier blant annet følgende: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. (Kulturminneloven, 1978) I 2 defineres lovens virkeområde, og i første del av paragrafen står det, «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» (Ibid). Videre spesifiserer 2 at det er kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes i henhold til denne loven. Kulturminnelovens kapittel 5 15 gir departementet hjemmel til å kunne frede byggverk av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, der fredningsvedtaket også kan omfatte fast inventar (skap, ovner m.v.). Konsekvensen av fredningsvedtaket blir at departementet kan regulere eller forby alle typer tiltak som strider mot formålet med fredningen. Loven spesifiserer at «Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold.» (Kulturminneloven, 1978). Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

4 Det nordre tunet på Gammel-Kleppe er fredet i henhold til kulturminneloven 15. Tunet ble fredet første gang i 1923, og var en del av en bølge fredninger i en periode som var sentral i nasjonsbygging. Bygningene kom etter hvert i så dårlig forfatning at fredningen ble opphevet i 1960, grunnet et langt fremskredet forfall. Fredningen ble imidlertid gjeninnført i 1976, av daværende miljøminister Gro Harlem Brundtland. (Lindvig, 2012) Lidenskap eller galskap? Så hva er det som får et ungt par godt etablert i Oslo til å gjøre dette? «Hvorfor??» svarer Dag Lindvig. Han refererer til det kjente uttrykket Carpe diem (latin) Grip dagen på norsk, som er en metafor for å oppfordre mennesker til å gjøre det beste ut av hver enkelt dag. Lindvig forteller at av og til tar du slike valg i livet og det er vanskelig å forklare hvorfor du gjorde det. «Men jeg tror det går på å kunne se muligheter - også er noen av oss bygget sånn at dess verre det er, dess mer spenning blir det å klare det», avslutter han. (Lindvig, 2012) Ingunn og Dag Lindvig forteller at når de startet med å rydde dukket det etterhvert opp små ting, som for eksempel gamle mynter og navn på veggen, alle små tegn som sier deg noe om dem som har vært her før. Dette stimulerer til undring over forskjellen mellom tidligere tiders levemåte og vår. Prosessen i seg selv blir motivasjonen for å fortsette arbeidet, den gjør at du oppdager alt det vakre, og ikke minst at du ser resultatene av det du arbeider med, utdyper eierparet. (Ibid) Utgangspunktet til paret var at de skulle bygge seg en bolig og flytte dit når de mente tiden var inne. Men etter hvert så de også potensialet for drift med kunstgalleri og overnatting og servering. Bygninger i fritt fall. Da paret Lindvig kjøpte stedet i 1986 hadde det vært ubebodd i førti år og flere av husene sto til alvorlig nedfalls. De startet oppryddingsarbeidet umiddelbart etter overtakelsen. Restaureringen startet med et omfattende rydde- og kartleggingsarbeid. Paret ryddet først tunet for for rusk og rask, slo høyt dødt gress som gikk opp til lårene, skrapte med gravemaskin mellom husene, og fjernet knust glass. De samlet sammen alt som var ødelagt for å se hva som kunne restaureres og brukes om igjen. (Lindvig, 2012) (Forbord 15. januar, 2012) Fordi hovedbygningen var sunket sammen måtte den jekkes opp 67 cm. Så måtte nytt tømmer laftes inn hele veien rundt. Da var det viktig at all torv på forhånd var kastet av taket for å lette bygningen.

5 Det andre store løftet med hovedhuset var å sette i stand det praktfulle inngangspartiet, nåssåsvalen. Den er det visuelle sentrum på gården, og således er inngangspartiet gårdens høydepunkt. Den ble gjenoppbygd etter at beboerne hadde funnet den nedrevet og liggende som en diger vedhaug midt på tunet. Taket på nåsså-svalen er tekket med 45 cm lange takspon, de er lagt på samme måte som på stavkirkene. Eierne la dette taket selv, og de brukte to kilometer malmfuruemner til jobben. (Ibid) Lindvig har ikke bare pusset opp de gamle trebygningene som var truet av forfall. De har også rehabilitert interiørene. Deler av bygningen har en blanding av gammelt og nytt treverk. Gården inneholder inventar i særklasse. Mange av de nye elementene er tegnet og tilvirket av eierne selv. Av alt som er satt i stand på gården kan det blant annet nevnes: Gårdens eldste dør er fra 1700-tallet. Taket i den største stuen er et helt spesielt originalarbeid fra midten av 1700-tallet. Det er lagt i et rute- og snippmønster, med stadig større snipper utover mot kantene av takflaten. Langbordet i spise rommet er laget av trevirke fra gedigne eiketrær det er grovt og tungt, det er over seks meter langt og har plass til mer en 14 gjester. Det er tegnet, skåret og høvlet til av eierne. Alle gulv i første etasje er nye og laget av tykk og grov gulvplank. Gulvbordene er høvlet for hånd, kantet og plugget på plass etter gammel skikk. Alle de gamle ovnene på gården ble satt i stand og tatt i bruk igjen. Svalgangen er glasset inn svalgangen. I låvene er det innredet nye soverom, også de ble komplett innglasset. Et enormt dekorert framskap ble laget til Gammel-Kleppe av treskjæreren Jakup Sæterdalen, fra Vågå. Man mener at treskjæreren Jakup Sæterdal har laget både framskapet i stuen, svalgangen, mønespiret og vindskiene på Kleppe Nordigard. Noe av dette er idag kopier av originalene. Dagens storstue med de grå, grove tømmerstokkene i alle vegger, var i gamle dager et storkjøkken; et møte- og hvilested for arbeidskarer på Gammel-Kleppe og reisende som passerte gården. (Ibid) Fordi alt på gården er fredet har restaureringsarbeidet vært vanskelig. «Den første tiden var vi mer

6 katolske enn paven når det gjaldt restaureringen sier Dag Lindvig. Nå har de blitt både tryggere og sikrere i valgene. Utgangspunktet er at en skal være veldig forsiktig med å putte inn nye ting, poengterer han «så vi dro på skogen kjøpte tømmer på rot, hogde tømmer sjøl, og fikk saget sjøl de dimensjoner som skulle til» legger han til. I dag får man kjøpt dette lettere på sagbruk enn hva du kunne for 20 år siden. Lindvig forteller videre at de ellers har brukt nye materialer flere steder, for eksempel glass for å kunne sette inn en ramme som utvider bruksområde og som senere generasjoner enkelt kan fjerne. (Lindvig, 2012) Vasshuset, en av bygningene på gården, viser hvor omfattende arbeidet med restaureringen har vært. Bygningen er laftet av rundtømmer som er direktetørket i skogen i to år før det har blitt anvendt til lafting. I tillegg til tømmerkjernen har bygget en mindre tilbygg som bygges i stav/laft konstruksjon. Bygget er lagt på en betongsåle med en krone bestående av naturstein. Pipen på bygget er oppført i Leca med forblending i naturstein over tak. Tak er tekket med torv og veggene ble behandlet med jernvitrol. Oppussingen av Gammel-Kleppe har pågått kontinuerlig fra 1986 og frem til i dag. Økologiske hensyn. Økologi og rent treverk preger gården og eierne forteller at det det er mange økologiske aspekter knyttet til et slikt oppussing prosjekt. De har gjenbrukt gode og rimelige materialer, og flere bygningsdeler. Overflatene på treverket som er brukt er rene, her er ingenting oljet eller lutet. Det ble kjøpt inn 120 kilo grønnsåpe som ble brukt til å vaske alt treverk i hovedhuset. Som isolasjon mellom tømmerstokkene er det benyttet store mengder mose. I loft og i gulv er det brukt cellulosefiber. (Forbord 15. januar, 2012) Utfordringer i kø! Gammel-Kleppe er i dag familien Lindvigs hjem og arbeidsplass. Dag Lindvig forteller at alt på gården er fredet, i praksis betyr dette at det alltid er noen som mener noe eller skal mene noe om det de gjør. I et intervju gitt til NRK sier han «vi har ikke sjans til å gjøre hva vi vil i det hele tatt. Dette er hjemmet vårt og arbeidsplassen vår, og her kommer folk inn og styrer den fra dag til dag.» (Lindvig. 10, mars, 2011). Kulturminner som dette er er en del av vår felles kulturarv, likevel er over halvparten av de fredede bygningene her i landet i dag i privat eie.

7 Dag Lindvig skrev et kritisk innlegg i Aftenposten meninger (23. april, 2011), med overskriften Kulturminnevern uten regelverk. Hovedbudskapet med innlegget er rettet mot Riksantikvaren og politikerne der Lindvig påpeker at «Det er i dag en naiv politisk holdning om at fredning av bygninger sikrer dem evig liv». Lindvig skriver at Kulturminnevernet er et område uten regelverk saker behandles etter skjønn, der begrunnelsene fremstår som svakt faglig forankret og at dette igjen får konsekvenser for fordelingen av økonomiske midler. Han sammenligner forvaltningen med et lotteri, der mangel på regelverk fører til at du som eier lever med uforutsigbarhet og vilkårlighet hele tiden. Lindvig skriver at vernearbeidet i hovedsak er basert på eierens frivillige innsats, han utdyper dette slik; Kulturminnevern er noe jeg gjør fordi jeg har lyst til det fordi jeg har glede av det.når kulturminneforvaltningen dreper engasjementet gjennom petimeterforvaltning, vilkårlig håndtering og uforståelige beslutninger, har man ikke forstått denne enkle sammenhengen. Det frivillige engasjement blir lett eieres verste fiende. Vi gjør jo jobben allikevel. Men hvordan kan jeg ha ansvaret når andre bestemmer hva jeg skal gjøre? (Ibid) Lindvig mener at det er nødvendig med et nytt forvaltningssystem. Der det må utvikles et klart regelverk for økonomiske bevilgninger, og i skjønnsspørsmål for forvaltningen av de fredede bygningene. Dagens system forløser ikke energi, men gjør oss eiere til klienter. Det må utarbeides et regelverk som skal styre forvaltningens skjønnsutøvelse på de fredede bygningene. Dette vil gi forutsigbarhet og bedre økonomiske forutsetninger både for eier og forvaltning. «Kulturminnevernet trenger praktisk orienterte og faglige inspirerende rådgivere og ikke byråkratiske papirhaner som motarbeider og destruerer engasjement», skriver Lindvig. (Ibid) Frivillig arbeid. Det er en kjent sak at kulturminnevernet i Norge i stor grad alltid har basert seg på frivillighet. Samarbeid, strid og debatt har alltid preget vernearbeidet, diskusjonene kan deles inn i to deler; der den ene domineres av nasjonalromantikk og nostalgi, og den andre om bygningsfredning og kamp mot industrialismen. Kampen mot det som oppfattes som kulturelt forfall står derfor sentralt. Det gjør også spørsmålet om autentisitet, nasjonale verdier, tilhørighet, og synet på stygt og pent. Kulturminneforvaltning er i stor grad forbundet med følelser og overskudd. Kunsten å bevare handler om viljen til vern. Flere hevder at det frivillige arbeidet er avgjørende for at kulturminnevernet i det hele tatt blir opprettholdt. Det er ildsjelene, blant dem mange private eiere og ulike lag og foreninger, som gjennom frivillig innsats sørger for at vi fortsatt har mange kulturminner. Landet rundt tilføres det norske samfunn hvert år betydelige ressurser gjennom

8 frivillig kulturminnevern, det skrapes og males bygninger, ryddes og restaureres. Det kan altså virke som kulturminnevern er noe politikerne ofte nedprioriterer. Mange frivillige foreninger og enkeltpersoner taler kulturminnevernets sak, men det er både tid- og kunnskapkrevende. Alle fysiske kulturminner befinner seg i en kommune og det er politikerne som bestemmer, og politikere er som folk flest, d.v.s. ikke fagpersoner på feltet. Kommunene bør være hovedaktører lokalt. De er ansvarlige for å ivareta kulturminnene, samt den lokale samfunns- og næringsutviklingen. (Riksantikvaren, 2012) Nasjonen og samfunnet har altså mye glede av det frivillige arbeidet for kulturminner. Det ivaretar et mangfold av interesser gjennom å være åpent for alle. Arbeidet øker forståelse for kulturarven, skaper engasjement i lokalsamfunnet, og tilfører fellesskapet viktige verdier. Kulturminnevernet må løftes fra private enkeltsaker og glansbilder i media, til en helhetlig politikk som partiene vil profilere seg på. Dag Lindvig synes det er vanskelig å sette noe eksakt omfang av deres frivillige innsats på gården. «Kulturminnevern er etter mitt skjønn helt og holdent er frivillig» svarer han. Hans erfaring viser at det som bidrar til å moderere begrepet frivillig er det faktum at, fordi bygningene er fredet, er det offentlig myndighet som bestemmer hva som skal gjøres. Det blir selvmotsigende når myndighetene sier at eieren har ansvar, men de skal bestemme. (Lindvig, 2012) Økonomi. Det er også slik at den økonomiske hensiktsmessigheten med å ta vare på kulturminner blir stadig mindre, og det er blir vanskelig for privatpersoner å drive på en slik måte, forteller Lindvig. Årsaken er at bidragene fra offentlig myndighet blir mindre og mindre. I en økonomisk sammenheng kan dette best forklares med at myndigheten har gjennom regelverk og forvaltningspraksis bidratt til at markedsverdien på fredede eiendommer er lav. Konsekvensen er at det på et eller annet tidspunkt ikke lønner seg å legge inn mer penger, fordi du ikke får pengene tilbake. «Her på Kleppe har vi nådd vårt markedspotensial, dvs at hver krone som legges inn her kunne vi like godt ha gravd ned på jordet da kan vi begynne å snakke frivillighet», sier Lindvig (Lindvig, 2012) Ved oppstart av restaureringsarbeidet fikk Lindvig først kr ,-, og kr ,- noe senere. «Dette var ikke nok til å dekke momsen engang» sier Dag Lindvig. I forbindelse med verdiskapnings programmet og hotellutbyggingen fikk de et tilskudd på kr ,- fra Innovasjon

9 Norge, og et bidrag fra Kulturminnevernet på ca kr ,- over en periode på 3 år. «Eg tror vi har brukt mellom millioner og 25 år med egeninnsats», avslutter han. (Dag Lindvig, 2012) Kulturminner som næring. Kulturminnebasert verdiskaping kan sees som en videreføring, her settes det større fokus på den økonomiske verdiskapinga, altså hvordan tjene penger på kommersialisering av kulturminner og samtidig skape en bærekraftig utvikling. Kulturminnenæring dreier seg i grove trekk om å formidle kulturarven gjennom opplevelser eller produkt. Hensikten er at kulturmiljø og kulturminner i sterkere grad enn tidligere blir tatt i bruk som ressurser innen lokal samfunns- og næringsutvikling. Det vil bidra til å gjøre viktige kulturmiljøer og kulturminner levende, og dermed være et sentralt tiltak for å unngå at de forringes eller går tapt. Dette vil omfatte et samarbeid mellom offentlige aktører, eiere, næringsliv og eventuelt andre, både i forhold til gjennomføring og forvaltning, og ikke minst finansiering. Ingunn og Dag Lindvig forteller at de nå skal ferdigstille overnattingstilbudet, det gjenstår noe arbeid på de to siste suitene. Da har vi også fått til det vi kaller et gårdshotell, med totalt ni rom. Så skal vi videreutvikle gallerifunksjonen og utstillingene. Vi synes vi har kommet vel i mål sier paret. Etter drøye 25 år med restaureringsarbeid skulle man tro de to ildsjelene nå var tilfredse med å være langt på vei ferdige. Men eventyret slutter ikke her, «så har vi kjøpt en gård til nede i Sjårdalen. Der ønsker jeg å bygge 6 leiligheter og en gårdrestaurant. Da har jeg arbeid i 20 år til, og da er jo jeg glad», avslutter Dag Lindvig. (Lindvig, 2012) Avslutning. Nasjonal kulturarv er en sentral del av vår historie. Den styrker vår identitet, tilhørighet og følelsen av et fellesskap. Kulturarven er fortidens møte med nåtiden. Å verne om, ivareta og utvikle våre kulturminner er nødvendig for å holde dem levende, og motvirke at disse verdifulle stedene ikke forfaller. Å ivareta kulturarven kan by på gode muligheter for opplevelser, bruk og verdiskaping. Gjennom næringsutvikling med utgangspunkt i kulturminner kan man i praksis verne dem gjennom bærekraftig bruk. Kulturminneloven gir retningslinjer, og Riksantikvaren har som direktorat for kulturminneforvaltning ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Vi har sett

10 at arbeidet med å verne fredede kulturminner i utstrakt grad baserer seg på krevende frivillig innsats. Men fremdeles virker det som vi har til gode å se en kulturminneforvaltning som kan sikre at den frivillige innsats ikke er forgjeves. For lovens bestemmelser til tross - det ser ut til at det er viljen, gleden og motet som sikrer vår felles kulturarv. Gammel- Kleppe er et konkret og levende eksempel på alt dette. Et mer omfattende boligprosjekt enn oppussingen av denne eldgamle og fredede gården skal man lete lenge etter. Gården er som tatt ut av et eventyr og gjennom Vågå Gardshotell og kunstutstillingen Kleppesommeren skapes gode møteplasser der vi alle er velkomne til å oppleve dette unike stedet.

11 Kilder. Engen, Arnfinn. (2010). Gudbrandsdalen. En kulturhistorisk veiviser: historie, landskap, byggeskikk, folketradisjoner. Arfo Engen, Arnfinn. (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Thorsrud Forbord Eigil. (2012, 15. januar). Arkitektur og gamle gårder: Landets mest eventyrlige bolig. Klikk.no, Bonytt. (besøkt ) Kulturminneloven. Lov om kulturminner 9. juni 1978 nr 50. Kapittel 1. Formål og virkeområde. Hentet fra (besøkt ) Kulturminneloven. Lov om kulturminner 9. juni 1978 nr 50. Kapittel 5. Fredning ved enkeltvedtak. Hentet fra (besøkt ) Lindvig, Dag. Og Lindvig Ingunn Munch. Utviklere og eiere av Gammel-Kleppe. Lindvig, Dag. (2011, 23. april). Kulturminnevern uten regelverk. Aftenposten Meninger. (besøkt ) Lindvig Dag. (2011, 10. mars). Høyre vil gi skattelette for fredede hus. NRK Nyheter mne/dag%20lindvig/ (besøkt ) Norges Kulturvernforbund. (2012) (besøkt ) Riksantikvaren. (2012). (besøkt ) Vågå gardshotell. (2012). Vågå gardshotell, Gammel-Kleppe. (besøkt )

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå.

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. Vår historie er viktig for vår identitet, trivsel og tilhørighet. Den gir oss grunnlag for å forstå den tiden vi lever

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT

GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT 01.12.2013 Restaurering, gjenoppbygging og bevaring av Gruvelageret fra 1945, formidling av kultur- og gruvehistorie Gruvelageret i Sverdrupbyen - sluttrapport

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AKER SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/265 85/282 85/280 85/281 AskeladdenID: 148679 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KJEHOLMEN Kommune: 1222/Fitjar Gnr/bnr: 15/1,3 AskeladdenID: 212950 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD Kommune: 1902/Tromsø Gnr/bnr: 118/1561 AskeladdenID: 148707 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 AskeladdenID: 164791 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 6/3 AskeladdenID: 148686 Referanse til : Kompleks 9900038 Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 42/132 AskeladdenID: 148683 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 GLØSHAUGEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 62/400 405/177 400/14,56,177,181,209 /527 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SKANSEGATEN 2, STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/1215/0 AskeladdenID: 117613 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2496001 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 AskeladdenID: 175072 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 IRAS HUS, TØNSBERG Kommune: 704/Tønsberg Gnr/bnr: 58/45 AskeladdenID: 170134 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014

Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014 Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2012 ble det søkt om penger til restaurering og vedlikehold av freda

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BJERKETUN Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 59/10 AskeladdenID: 148677 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang

Detaljer

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT Til: Fra: Om: Styret Rektor Fremtiden til eiendommene i Grensenområdet Bakgrunn Det legges opp til at denne saken diskuteres

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning

Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning Vinger Hotell & Spa Skansgården Kongsvinger Festning Vinger Hotell et skreddersydd alternativ Du skal føle deg umiddelbart velkommen når du kommer til Vinger Hotell. Vi ønsker at våre gjester skal få et

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 HELGELAND UNGDOMSSENTER Kommune: 1820/Alstahaug Gnr/bnr: 8/124 AskeladdenID: 170133 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 UNIVERSITETET I AGDER, DØMMESMOEN Kommune: 904/Grimstad Gnr/bnr: 9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 AskeladdenID: 174923 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ Kommune: 1902/Tromsø Gnr/bnr: 119/410 AskeladdenID: 175093 Referanse til landsverneplan: Kompleks 728 Omfang

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!!  Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK Kommune: 1416/Høyanger Gnr/bnr: 48/23 AskeladdenID: 148701 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 162/913 AskeladdenID: 148695 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Ny kirke i Rio - hjelp oss å fylle en drøm! Nr. 2 2013 Sjømannskirkens ARBEID Rio de Janeiro Sammen om en drøm Økt aktivitet i norsk næringsliv i Brasil gjør at mange nordmenn bosetter seg i Rio. Behovet

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HALDEN SYKEHUS Kommune: 101/Halden Gnr/bnr: 66/811 AskeladdenID: 109842 Referanse til : Kompleks 9900236 Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OTTEID TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 119/Marker Gnr/bnr: 128/9 AskeladdenID: 175315 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer