Inger Håland og Gunn Næringsrud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inger Håland og Gunn Næringsrud"

Transkript

1 00/ Notater 00 «o z IA w * uj ro V) Inger Håland og Gunn Næringsrud Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) w ro c ro Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe 0.0

2

3 .Inledning.Formål.Beskrivelse av kobling av AKU og kontantstøtefil fra RTV kisrevot etatluserrfra koblingene.definisjoner og variabler. Nye variable på AKU-fila ekatometøtstnatnokr tadslesdøfo kontantstøtebarn. Variabler som konstrueres for tabelkjøringene ningerebg av alder på barn krye5 ninadtug5 nindrosditsdiebrag ilnav/tlatvag og faktisk (utført) arbeidstid. Oversikt over variabelnavn 7 5.Om tabelene eldevg: Tabel -0 9 eldevg: Omtale av resultatene regildite utkomet i serien Notater 7 teketoilbiblanojsan teketoilbibtoped

4 . Innledning Statistisk sentralbyrå har fått midler fra Barne- og familiedepartementet til et prosjekt for å få etablert "mottaker av kontantstøtte" som kjennemerke i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Dette notatet inneholder en beskrivelsen av hvordan koblingen av månedsvise kontantstøttefiler fra Rikstrygdeverket (RTV) og AKU er foretatt. I tillegg går vi igjennom oppbyggingen av kjennemerker og definisjonen av disse. Vedlagt følger 0 tabeller (Vedlegg ) og artikkel med omtale av resultatene i SSBMagasinet: "7 av 0 mødre med barn i kontantstøttealder jobber" (publisert.09.00) (Vedlegg ).. Formål Kontantstøtte er en kontantoverføring til foreldre med barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Lov om kontantstøtte trådte i kraft. august 99. Kontantstøtte ble innført for ettåringer fra. august 99 og for toåringer fra. januar 999. Formålet med denne ordningen var å sikre fåmiliene mer tid til seiv å ta omsorg for egne barn gi familiene reell valgfrihet til å velge omsorgsform for barna sikre større likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan barnetilsynet blir ordnet (hentet fra RTV) Formålet med å knytte kontantstøtteopplysninger til AKU er å kunne gi løpende informasjon om tilknytningen til arbeidsmarkedet for mødre med barn i kontantstøttealder. Resultatene fra AKU er foreløpig koblet sammen med registeret for kontantstøttemottakere for årene 999 til 00. Noen av tabellene som er laget og som presenteres i dette notatet, tenkes videreført som fast del av publiseringsprogrammet i AKU. Foreløpig har vi bare hatt mulighet til å gjøre dette årlig, men med en løpende levering av månedsfiler over kontantstøttemottakere fra RTV, vil vi cv. kunne gi kvartalsvise tall.. Beskrivelse av kobling av AKU og kontantstøttefil fra RTV Koblingen er foretatt på den måten at månedsfilene over kontantstøttemottakere er koblet mot kvartalsfilene i AKU. Oversikt o Kontantstøttefiler fra RTV er koblet til AKU for årene o Opplysningene om barn i AKU blir hentet fra Personregisteret. Det betyr at bare kvinnens biologiske og cv. adopterte barn blir medregnet. o Det finnes noen få mødre i AKU som er kontantstøttemottakere iflg. RTV, men som ikke er registrert i AKU med barn i kontantstøttealder. Dette medfører at antall barn - år i AKU i alt ikke er summen av kontantstøttebarn + barn - år uten kontantstøtte. Forskjellen er under 0,5 prosent. Det er bare tatt hensvn til om det mottas støtte eller ikke. Andel av full støtte er ikke vurdert her. I AKU er en person med gang pr. kvartal og kobling skjer når AKU-personen finnes i en eller flere av månedsfilene for kontantstøtte som inngår i kvartalet. Fra denne koblingen er det bare mulig å gi tall for mødre som mottar kontantstøtte, fordi det stort sett er mødrene som mottar denne støtten. I 99 utgjorde mødrene 9 prosent av mottakerne).

5 For nærmere omtale av AKU, se "Om statistikken" på adressen eller tekstdelen i Arbeidskraftundersøkelsen 00, NOS C7, eller Notat 00/ Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen. Resultaterfra koblingene Kilder: Ferdig koblet fil AKU/kontantstøtte. Trygdeetatens informasjonssider på nettet om kontantstøtte. På Trygdeetatens nettsider ble ikke tall for årsgjennomsnitt publisert før i 00. I årene ble kun antall pr.. publisert. På kildefdene fra RTV kan en person motta kontantstøtte fra inntil måneder pr. år. For de to siste årene har vi til sammenligning kjørt ut årsgjennomsnittstall fra kildefilene SSB har mottatt fra RTV. *. Definisjoner og variabler lp Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket. Nye variable på AKU-fila De nye kjennemerkene fra koblingen som lages permanent på AKU-fila er: mottakere av kontantstøtte (antall kontantstøttebarn = - )og fødselsdato for inntil barn med kontantstøtte. (De andre variablene vi presenterer tall for, brukes bare til tabellproduksjonen og lagres ikke på statistikkfila.) Kontantstøttemottaker Mottakere av kontantstøtte er definert i hht variabelen "mottatt kontantstøtte for eller flere barn" ( ks_antbarn >0). Fødselsdato kontantstøttebarn Fødselsdato for inntil barn som det mottas kontantstøtte for, legges også på fila (variabelen ks_barnl, ks_barn ks_barn).

6 . Variabler som konstrueres for tabellkjøringene Beregning av alder på barn I AKU kobles antall barn til sin biologiske mor /adoptivmor i etterkant av intervjuet. Tidligere beholdt vi bare fødselsåret på fila, ikke fødselstidspunktet. I den ordinære AKU-publiseringen har vi tabeller hvor barns alder beregnes til fylte år ved utgangen av året. I dette prosjektet hadde vi behov for å kunne gi barnas alder i forhold til kvartalet barnets mor ble intervjuet. For å få dette til, måtte vi gjøre følgende: i 999 var det mange AKU-barn med fødselsdato på formen OOOOåå, dvs. uoppgitt fødselsdag og - måned, bare årstallet var oppgitt. For de som manglet fødselsdag og -måned ble denne informasjonen hentet fra kontantstøttefila for kontantstøttebarna, mens de andre barna ble tildelt fødselsdato midt i året (dvs. 007). fra og med 000 har alle AKU-barn fullstendig fødselsdato. barnas alder beregnes som antall år fra fødselsdato til midten av kvartalet mor er med i AKU. fradato: Barnl-Barnx i AKU, fødselsdato, siffer tildato. kvartal: 5... kvartal kvartal 5... kvartal 5.. Det beregnes bare alder i hele år, dvs. et barn som er år og måneder settes til år. For barn som mottar kontantstøtte og som etter denne beregningsmåten blir 0 år, justeres alderen til lår, og de som ble beregnet til år, justeres til år. Denne aldersberegningen brukes bare til å lage kontantstøttetabeller, og lagres ikke på AKU-fila. NB! Mødrenes alder er regnet i fylte år ved utgangen av året.

7 Yrke Grunnlaget for grupperingen er yrket i hovedarbeidsforholdet. Kjennemerket på fila: y_kodel. Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering - NOS C 5. Tabellen nedenfor viser hvordan yrkene er satt sammen i publiseringen av kontantstøtte: Undervisningsyrker Syke- og hjelpepleiere og annet pleiepersonell Andre helse- og sosialyrker z Koder som inngår her: 0, 0, 0, 5, 5, 59, 0, 0,, 9 5,55,57 Ledere og akademikere unntatt Første siffer i y_kodel = l og alle med første siffer= som undervisnings- og helse- og sosialyrker ikke inngår i noen av de andre gruppene. Høgskoleyrker unntatt undervisnings Alle andre yrker med i første siffer i y_kode som ikke er og helse- og sosialyrker med i noen av de andre gruppene. Andre kontor-, salg- og serviceyrker Alle med i første siffer i y_kode samt de med første siffer = 5 som ikke inngår i helse- og sosialyrker. Andre yrker 0,,5,59,,,5, 55,,,,,,5,,,9,,0,5, 5, Øvrige yrkeskoder. De fleste innen primærnæringer, håndverkere, transport og industri og yrker uten krav til utdanning. Utdanning Tabell over utdanning gjelder høyeste fullførte utdanningsnivå. Kjennemerke på fila: ukode -. siffer. I perioden har det skjedd en overgang fra gammel til ny utdanningsgruppering. Fra 00 ble ny utdanningsstandard - Norsk standard for utdanningsgruppering NOS C 7 - tatt i bruk, og tabellen nedenfor viser hvordan kodingen er foretatt i forhold til begge standardene. 5

8 Arbeidstidsordning Spørsmål om skift/turnusarbeid og übekvem arbeidstid i form av kvelds-, natt- og helgearbeid, stilles i AKU bare i.kvartal. I tabellen har vi bare med de ansatte som har oppgitt at de har en eller flere av disse ordningene regelmessig. Har turnus/skiftarbeid : SPM00='l'og skiftturnus=l (kveldsnattarb= eller lordsondarb= ) Har ikke turnus/skiftarbeid: (SPM00ikke = T)og skiftturnus= (kveldsnattarb= eller lordsondarb= ) Har kvelds- eller nattarbeid: (SPM5A=T og SPM5C=T) eller kveldsnattarb= (SPM5A=T' og SPM5C='l') Har lørdags eller søndagsarbeid: lordsondarb=l (SPM55A=*r og SPM55C='') eller (SPM5A=T og SPM5C='') Alle ordningene: alleordn= lordsondarb= og kveldsnattarb= Uo itt: in ;enkomb= SPM00 = To in en av ordnin ene Vanli da tid. Ikke turnus/skiftarbeid o in en av ordnin ene. Avtalt/vanlig og faktisk (utført) arbeidstid Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, oppgis deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste - ukene). Faktisk arbeidstid er det antall timeverk som ble utført i inntektsgivende arbeid i løpet av undersøkelsesuka. Følgende kjennemerker på AKU-fila er brukt: Avtalt arbeidstid: Stimpruz og at maks. antall timer ikke overstiger 00 timer. Dette fordi 999, 9999 betyr uoppgitt og disse må ikke bli med i beregningene. Utført arbeidstid: Sfakarbz. Her er maks. tid satt til mindre enn 0 med samme begrunnelse som over. Differansen mellom avtalt og utført: Utført arbeidstid minus avtalt.

9 . Oversikt over variabelnavn ks antbarn Antall barn som mottar KS (Merke for mottakere av kontantstøtte) ks_barnl barn nr pr. KS ks_barn barn nr pr. KS ks_barn barn nr pr. KS ks_barn barn nr pr. KS ks_barnalderl yngste kontantstøttebarns alder ks_barnalder nest yngste kontantstøttebarns alder ks_barnalder tredje yngste kontantstøttebarns alder ks_barnalder fjerde yngste kontantstøttebarns alder ks_aar året for kontantstøtte ks_antall antall foreldre i AKU som mottar kontantstøtte akusmaabarn antall barn i AKU i kontantstøttealder. antall antall foreldre til akusmaabarn i AKU barnalderl yngste AKU-barns alder barnalder nest yngste AKU-bams alder barnalder tredje yngste AKU-barns alder barnalder fjerde yngste AKU-barns alder nestebarnalder flerebarn yngste barn i tillegg til barn, år =har flere barn skiftturnus =Har skift eller turnus =har ikke skift eller turnus men enten lørdags/søndagsarbeid eller kvelds/nattarbeid. kveldsnattarb =Har kvelds- eller nattarbeid. lordsondarb l=har lørdags- eller søndagsarbeid alleordn Har kvelds- eller nattarbeid og lørdags- eller søndagsarbeid ingenkomb Har skift eller turnus men ikke kvelds-, natt-, lørdags- eller søndagsarbeid 7

10 5. Om tabellene I vedlegget gis en kort beskrivelse av tabellene som er kjørt ut for kontantstøtte i AKU fram til og med 00. En del av disse tenkes videreført som en fast del av publiseringsprogrammet for AKU. Foreløpig har vi bare mulighet til å gjøre dette årlig, men med en løpende levering av månedsfiler over kontantstøttemottakere fra Rikstrygdeverket vil vi cv. kunne gi kvartalsvise tall. Tallene over kontantstøttemottakere kan sammenliknes med yrkesaktiviteten til alle kvinner, kvinner med barn og kvinner med barn i aktuell kontantstøttealder. I tabellene nedenfor har vi kvinner i alt med barn i kontantstøttealder som sammenligningsgruppe. Tallene som presenteres gjelder bare kvinner som mottar kontantstøtte, kvaliteten på tallene for fedre med barn i AKU er ikke god nok. Kontantstøtten ble innført i 99/999, men vi har tatt med tall for 997 i tabellene for å kunne sammenlikne med situasjonen før ordningen ble innført. Alle tabellene gir tall for årene 997, Unntak: Tabell 0 er f.o.m. 00. Tabellene er samlet i vedlegg. Omtale av resultatene er i vedlegg.

11 Vedlegg : Tabell -0. Tabell Gir tall i hele 000 over fordelingen av mødre i alt som er sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken. De sysselsatte er fordelt på de som er i inntektsgivende arbeid og midlertidig fraværende. Fra og med 999 er tallene også fordelt etter kontantstøttemottakere / ikke kontantstøttemottakere og prosent kontantstøttemottakere innen hver gruppe. Disse tabellene ble også kjørt ut for enslige og gifte/samboende mødre. Men for disse gruppene ble tallene små, og de ble derfor tatt ut. TABELL MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER ARBEIDSSTYRKESTATUS 000 OG PROSENT KONTANTSTØTTEMOTTAKERE. Prosent Mødre Kontant- kontant - med barn støtte- støtte-, år mottakere mottakere I ALT I inntektsgivende arbeid Midlertidig fraværende Arbeidsledige 0 Utenfor arbeidsstyrken I ALT , 5 5, I inntektsgivende arbeid 5, Midlertidig fraværende 0 70, 7 Arbeidsledige 75, Utenfor arbeidsstyrken 7 0, I ALT , 9, I inntektsgivende arbeid 7, Midlertidig fraværende 5 7, Arbeidsledige 7, Utenfor arbeidsstyrken, I ALT , 9 9, 0 I inntektsgivende arbeid , 9 Midlertidig fraværende 5 7, Arbeidsledige 7, Utenfor arbeids styrken 0 5, I ALT , , I inntektsgivende arbeid 5, 9 Midlertidig fraværende 5, Arbeidsledige 5, Utenfor arbeidsstyrken 5 79, I ALT 00 I inntektsgivende arbeid Midlertidig fraværende Arbeidsledige Utenfor arbeidsstyrken 9

12 Tabell Viser prosentfordelingen av mødre som er sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken. Oversikten er inndelt på mødre i alt, kontantstøttemottakere og ikke kontantstøttemottakere. Disse tabellene ble også kjørt ut for enslige og gifte/samboende mødre. Men for disse gruppene ble tallene små, og de ble derfor tatt ut. TABELL MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER ARBEIDSSTYRKESTATUS PROSENT. Utenfor Arbeids- arbeids- I alt ledige styrken Mødre med barn, år ,, 7, ,, 9, ,0 70,,, 00 7,, 9, 00 9,9, 0, 00 9,, 9, Kontantstøttemottakere ,,, 0 000, 7, 0, 00 00,0 9,, 9 7, 00 5,, 9, 00,7 5, 5 0, IKKE kontantstøttemottakere ,, 7 7, ,,, ,0, 9, 0 5, 00 0,, 7, ,0 79, 9,,5 0

13 Tabell Gir oversikt i tall i hele tusen og prosentfordeling av mødre i alt og sysselsatte mødre fordelt på alder. Det regnes prosent kontantstøttemottakere for hver gruppe og fordelingen i prosent på alder innen gruppen. Dvs. at I alt-tallene fordeles på aldersgruppene til 00 prosent og deretter regnes hvor mange prosent av hver aldersgruppes antall i alt som er sysselsatte. TABELL MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER I ALT OG SYSSELSATTE ETTER ALDER. 000 OG PROSENT IKKE Prosent Prosent- Prosent - Mødre Kontant- kontant- kontant- andel Prosent- andel med barn støtte- støtte- støtte- mødre andel IKKE, år mottakere mottakere mottakere i alt mottakere mottakere I ALT år 0, 5-9 år 0, 0- år 5, Over 5 år 9, 70, - år 50, 5-9 år 9, 0- år 7, Over 5 år 7, 0 I ALT ,5 - år 9 9, 5 9, 9 9, 0, 5-9 år 9 7,, 9,, 5 0- år 7 7, 7, 5 7, 7, Over 5 år ,,, 9 5, 5, 7,, 79, 7 7 5, 70, 5,7 5,, 7, 0,5,, 9, 7 75,, 0 Over 5 år, 7,, 0 90, i - år 5-9 år 0- år I ALT , - år 5-9 år 0 7, 7, 0 7, 9 5, 7,, 9,, 5 0- år , 9 0,, 9,7 Over 5 år 5 75,5, 7, 7, 5 7 9, 70,, 7 0, - år, 5 7, 0,9, 5-9 år 7 75, 0 7, 70, 7, 0- år 7 5, 7,,,5 Over 5 år ,9 7, 9,, I ALT , - år 9 7 0, 7,, 5, 5-9 år 7, 5, 7 7, 0, 0- år 7 5, 7,5 5,, Over 5 år , 9, 9, 9, 9 9,0 7, 9,, 9 - år 5-9 år 0- år 5 7 7, 75, 5, 5,5 7, 7, 5, 9 70, 7, 5 50, 0 7,, 0 Over 5 år 7 9 7, 7 7, 5, 0, I ALT , 9 00,0 - år 5-9 år 0- år , 9 7, 0 9, 0, 9,5 0, 0,,9 9, 7, 0,, Over 5 år, 0 9,5,7, - år , 7, 7 9, 9, 0 5,, 0,, 5-9 år 0 7,, 9,7 75, 0- år, 0 7,, 0, 9 Over 5 år 0, 7, 0 5,, I ALT , 9 - år 7,5, 9,7 7, 5-9 år 7 7,5,0,, 0- år 7 7, 9 9,,, Over 5 år 59, 9, 5,, 9 5,7 9,, 7 79, 9 - år 9,, 9,7 9,5 5-9 år 9 5 7, 7, 5, 7, 0- år 5 59,5 75, 0,,5 Over 5 år 5, 0 70,, 0,5

14 Tabell Gir oversikt over sysselsatte mødre innen hver utdanningsgruppe. Det regnes prosent kontantstøttemottakere for hver gruppe og fordelingen i prosent på utdanning innen gruppen. Dvs. at I ALT-tallene fordeles på utdanningsgruppene til 00 prosent og deretter regnes hvor mange prosent av hver utdanningsgruppes antall i alt som er sysselsatte. Disse tabellene ble også kjørt ut for enslige og gifte/samboende mødre. Men for disse gruppene ble tallene små, og de ble derfor tatt ut. TABELL MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER I ALT OG SYSSELSATTE ETTER UTDANNING 000 OG PROSENT. IKKE Prosent Prosent- Prosent- Mødre med Kontant- kontant- kontant- andel Prosent- andel barn støtte- støtte- støtte- mødre andel IKKE, år mottakere mottakere mottakere i alt mottakere mottakere I ALT 997 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 9,, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå 5 70, 5,, 0 7, I ALT 99 9 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå ,5 77,,,,, 5,, 7, 0, 50, 0, 9, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 7, 59,5, 7, 59,5 0,,, 5, 7 75,5 7, 9 79, 9, 9, 9, 7 I ALT 000 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 79, 0 7, 50, 0 5, 5,, 0, 5,,, 0,, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå 7 0 9, 77, 7, 5, 70,,, 5 79,, 7, 77, 7 7,5 0,, 9, 9, I ALT 0 0 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 79,,, 0 59,,5,, 9,,5,,, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 0 77, 5,, 7,,, 5, 9,, 9 77, 75, 7, 9 7, 0 9, 9, 0 I ALT 00 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 9 7,, 0 7, 5, 7, 5,, 5,,,,, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 7,0, 5, 9, 9, 7,, 9 5, 0, 0 7, 9, 0 0, 70, 7, 7 9,5 I ALT 0 0 Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 9 7, 5, 9, 57, 7, 5, 9, 5,,, 9 5, 0, Ungdomsskole/Videregående skole Høgskolenivå Universitetsnivå , 7 7, 5, 7 9, 5 9,, 9 77, 75, 9,7 59, 7, 57, 79, 9 7, 5,, 0

15 l abell 5 jir tall i hele 000 for sysselsatte mødre med barn i kontantstøttealder og sysselsatte i inntektsgivende irbeid etter heltid/deltid. Det er regnet prosent for hvor mange av hver gruppe som mottar kontantstøtte og prosentfordelingen av andel kontantstøttemottakere innen hver gruppe. ABELL 5 SYSSELSATTE MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER I ALT OG SYSSELSATTE I INNTEKTSGIVENDE ARBEID ETTER HELTID/DELTID. 000 OG PROSENT Mødre med barn, år Kontantstøttemottakere IKKE Prosent Prosent- Prosent- Kontant- kontant- andel Prosentandel andel støtte- støtte- mødre IKKE mottakere mottakere i alt mottakere mottakere ,0, Deltid 7 5,7 I inntektsgivende arbeid 77, 0 0 7, Deltid 7 79, 999 5, 7 7 5, 9,, 7 59, Deltid 7 75, 55,, 0, I inntektsgivende arbeid 5, 7, 7, 7 79, 5, 7, 9 70, 7, Deltid , 9 7, 0 77, 0, , 5, 7, 9, 5, Deltid , 7 5, 0,, 9 I inntektsgivende arbeid Deltid , 55, 79,0 7, 7, 9 79, 7, 9 9,5 7, 79, 77,, , 0 0 5, 5,5, 7 9, 7 Deltid 5 9 0, 7, 5 55, 0, I inntektsgivende arbeid ,9 7, 75, 79, ,9 7,, 7, Deltid 7 79,5, 0,, , 5,7 5,, 9 9, 9 Deltid 9 7, 7, 57, 0, I inntektsgivende arbeid 5, 9 7, 7, 7, 0 5, 5,, 7 70, Deltid 5 7 7, 7 7, 7 79, 77, 00 Deltid 5 9 0,7 50, 7, 5,,, 0 5, 0 9, 0, I inntektsgivende arbeid Deltid 0 7 0,5, 7, 7, 7, 77, 7, 9,5 7,0 7, 7,, 5

16 Tabell A og B Gir oversikt over mødre fordelt på antall barn i familien. Oversikten er delt på mødre i alt / mottatt kontantstøtte / ikke mottatt kontantstøtte, og gir tall for hvor mange familier som har flere barn i familien og familier som ikke har flere barn. Tallene grupperes på ikke sysselsatte / sysselsatte, og de sysselsatte er fordelt på heltid/deltid. Tabell B gir samme oversikt i prosent av alle mødrene i hver gruppe. TABELL A MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER SYSSELSETTING, HELTID/DELTID OG ANTALL BARN I FAMILIEN 000. Alle mødre - Mottatt kontantstøtte - -IKKE mottatt kontantstøtte Mødre Ingen Kontant- Ingen IKKE kontant- Ingen med barn andre Flere støtte- andre Flere støtte- andre Flere, år barn barn mottakere barn barn mottakere barn barn Ikke sysselsatte 7 5 Deltid I inntektsgivende arbeid 0 7 Deltid 7 5 I ALT Ikke sysselsatte Deltid I inntektsgivende arbeid Deltid I ALT Ikke sysselsatte Deltid I inntektsgivende arbeid Deltid I ALT Ikke sysselsatte Deltid I inntektsgivende arbeid Deltid I ALT Ikke sysselsatte Deltid 0 9 I inntektsgivende arbeid Deltid I ALT Ikke sysselsatte Deltid I inntektsgivende arbeid Deltid

17 TABELL B MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER SYSSELSETTING, HELTID/DELTID OG ANTALL BARN I FAMILIEN PROSENT. Alle mødre Mødre Ingen med barn andre Flere, år barn barn I ALT ,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte 9,,,5 70, 7,,5, 9,, Deltid 7,, 9,9 I inntektsgivende arbeid 5, 57, 5,5, 9, 0,9 Deltid 0,0 7,5,5 I ALT ,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte, 9,,5 7, 70, 5,5 9,7 5,, Deltid 7,5 5,, I inntektsgivende arbeid 5, 57, 7,7,0 7,,7 Deltid 9, 9,,9 I ALT ,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte 9,7,, 70, 7,,7, 0, 9, Deltid 7,0,9 9, I inntektsgivende arbeid 5, 57, 5,,, 0, Deltid 9,, 0, I ALT 00 00,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte 7, 7,7 7,0 7, 7, 7,0,0,9 5, Deltid, 9, 7, I inntektsgivende arbeid 55, 5,5 5, 7,,,9 Deltid,,9 0, Mottatt kontantstøtte Kontant- Ingen støtte- andre Flere mottakere barn barn 00,0 00,0 00,0 7,, 9,,, 0,7, 5,, 9. 0, 9,.7 5,,0, 0,, 0,,, 00,0 00,0 00,0, 9, 5,,7 70,9,7,,0,5 0,,, 50,0 5,7 7,,,7 5,7, 0,,0 00,0 00,0 00,0 0, 0,7 0, 9, 9, 9, 0,,0,,, 0,9 5, 5, 5,,0,5,, 7,, -IKKE mottatt kontantstøtte IKKE kontant- Ingen støtte- andre Flere mottakere barn barn 00,0 00,0 00,0 0,7, 9,9 79, 7, 0, 7, 5,,,,0 7,.,,.9,, 5,, 9, 00,0 00,0 00,0 9,9,, 0. 77,9,9 5, 5,,,0,,,,,0 0.,0 5,,0,, 00,0 00,0 00,0,,,5,9 7,7, ,5 5,,, 7,, 7,,9,7, 0,.,7, I ALT 00 00,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte 0, 9, 0,7 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0, 0,9, 9, 5, 5,9 9,9 70,9 9,,,0, Deltid, 9,5 5, I inntektsgivende arbeid 5, 55, 9,0,,9,0 Deltid,,,0 5, 9,,7 7,, 5,5 7.,0,, 55, 5,0.5 5, 5, 9. 9, 9,7 0. 7,, 5, 5, 55,, 7,,5 57,9 55, 59, 9.,,,,, I ALT 00 00,0 00,0 00,0 Ikke sysselsatte 0,9, 0, 9,, 9, 7,,5, Deltid,9, 5,0 I inntektsgivende arbeid 5,5 5, 50,,7,,9 Deltid,7,5, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,9,9 0, 5, 7,,7 5,, 79,9 7,9,7 7,9 5,, 55,5 5,0 5, 5,7 9,,, 0,9,, 5,,, 5,9,0 9, 7, 5,5,5 9,5, 7,,0,7 9, 7,, 5

18 Tabell 7 Gir oversikt over sysselsatte mødre innen hver yrkesgruppe. Tall i hele tusen og prosent. TABELL 7 SYSSELSATTE MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER YRKE. 000 OG PROSENT. IKKE Prosent Prosent- Prosent - Mødre med Kontant- kontant- kontant- andel Prosent- andel barn støtte- støtte- støtte- mødre andel IKKE, år mottakere mottakere mottakere i alt mottakere mottakere 997 Undervisningsyrker Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell Andre helse- og sosialyrker Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 7 Høgskoleyrker unntatt undervisnings - og helse- og sosialyrker Kontor-, salg- og serviceyrker 9 Andre yrker 0 999, 00,0 00,0 Undervisningsyrker ,,7, 9 7, Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell 0, 5,9 9, 9, Andre helse- og sosialyrker 5,,,, Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker, 9,0 5,7 5, Høgskoleyrker unntatt undervisnings - og helse- og sosialyrker 0 5 5,5, 9,,7 Kontor-, salg- og serviceyrker 5 70, 5,,7,0 Andre yrker 9 5,5,5, 5, , 00,0 00,0 Undervisningsyrker 0 55,, 9,0,5 Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell,,, 0,5 Andre helse- og sosialyrker 9,5 5,0,,5 Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 9,7 9,7,, Høgskoleyrker unntatt undervisningsog helse- og sosialyrker 0 5 5,5,,7,5 Kontor-, salg- og serviceyrker ,9, 7 7,0 9,5 Andre yrker 9 7,0 0,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Undervisningsyrker 5 57,, 9, 9, Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell 5,, 9,5,5 Andre helse- og sosialyrker 5,,5,, Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 9 5, 9,7, 7, Høgskoleyrker unntatt undervisnings - og helse- og sosialyrker 0 5 5,,5,9 7, Kontor-, salg- og serviceyrker 5 77, 5,,, Andre yrker 9,0,,, , 00,0 00,0 00,0 Undervisningsyrker 7 5,5,0,0, 0 Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell,0,5 0,7, Andre helse- og sosialyrker 7 5 5,5,,9 7, Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 9 5 0, 0,,,0 Høgskoleyrker unntatt undervisningsog helse- og sosialyrker 5 5,7,5 0,5, Kontor-, salg- og serviceyrker 0 7,, 5, 9, Andre yrker , 0,7, 7, 00 5,7 00,0 00,0 00,0 Undervisningsyrker 5 5,7,0,9 7, Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell 0,0 5,5 0, 7,7 Andre helse- og sosialyrker 7 0,5,,0,7 Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 9 5,,5 7, 9 7, Høgskoleyrker unntatt undervisningsog helse- og sosialyrker 0,,,7,9 Kontor-, salg- og serviceyrker 9 70,,,7, Andre yrker 7, 9,,5 7,

19 Tabell A og B Gir prosentvis fordeling av mødre i alt og sysselsatte mødre med barn i kontantstøttealder og kontantstøttemottakere/ikke mottakere etter viktigste fraværsgrunn. Antall og prosent. Det er regnet prosentandel i hver gruppe fordelt på mottakere/ikke mottakere. Tabell B gir samme oversikt over de av disse mødrene som har yngste AKU-barns alder under år. TABELL A MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER FRAVÆRSGRUNN. 000 OG PROSENT. IKKE Prosent Prosent- Prosent- Mødre Kontant- kontant- kontant- andel Prosent- andel med barn støtte- støtte- støtte- mødre andel IKKE, år mottakere mottakere mottakere i alt mottakere mottakere Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet ,, 0 5,, 9 0,5, I ALT 999 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet ,5, 70,7,0, 77, 7,0 00,0 7,,,7 5, 9, 7, 00,0, 5,,7, 7,,7 00,0 79, 0,, 5, 9, 5,7 I ALT 000 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet , 9, 7, 7, 7, 7,, 70,,, 5,0 9,,, 7 5,, 5 5, 9,7, 9 00,0 0, 0, 9, 0, 7, 5, I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet , 9,0 7, 7, 75,7 7,0, 7,,,, 0,, 00,0 9,,,0,,0, 00,0, 9 0, 9,, 9,5, I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet , 9 5,, 5,,, 75, 9 9, 9, 7 7, 5,0,0,0 00,0 5,,, 7 5, 0,, 00,0 0, 7, 9,,,7, I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet , 9,7 5, 5, 9,0,7 7, 9, 5,,5 5, 0 0,, 00,0,7, 9, 5,,, 0 00,0 79, 9, 7,,0 0,, 7

20 TABELL B MØDRE MED BARN UNDER ÅR OG BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER FRAVÆRSGRUNN IKKE Prosent Mødre Kontant- kontant- kontant - med barn støtte- støtte- støtte-, år mottakere mottakere mottakere Prosent- Prosentandel Prosent- andel mødre andel IKKE i alt mottakere mottakere I ALT 997 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet I ALT 999 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon I ALT 000 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon I ALT 00 Herav midlertidig fraværende Ferie Egen eller barns sykdom Fødselspermisjon Annet , 5,9 5 0, , ,0 5 0, 9 7, 7, 5 9, , ,7 5 70, , 75, 5 70, 5 70, , , 7, ,5 5, 7 5 5, , ,5 7 5, ,5 7,9 5, , , 5 5, ,0 00,0 5, 7, 0,5, 7,,0 00,0 00,0 00,0 5,9 55, 5,,5,,7,0,,,, 79,,7 00,0 00,0 00,0 55, 50, 7,,9, 90, 0,9,,7 0,, 0, 7,7,, 0,,5 00,0 00,0 00,0 7,, 7, 5,7 5,,7,7 0,9,7,,,9,, 79, 0, -,9 00,0 00,0 00, , 9, 5.,, 0,7,,,0,0,, 0, 00,0 00,0 00,0,, 0,9 79, 0, 7,9,5 0,,0,,, 7,9 7,7 7, 0,9,

21 Tabell 9 Gir gjennomsnitt antall timer pr. uke for sysselsatte mødre med barn i kontantstøttealder etter heltid/deltid og avtalt og utført arbeidstid. Forskjellen mellom disse er beregnet. TABELL 9 MØDRE I INNTEKTSGIVENDE ARBEID MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER, ETTER HELTID/DELTID OG GJENNOMSNITTLIG ARBEIDSTID. TIMER PR. UKE Mødre i alt Mottatt kontantstøtte IKKE mottatt kontantstøtte Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt avtalt utført Avvik avtalt utført Avvik avtalt utført Avvik I ALT 997 Deltid,5 7, -0,,5 5, -,9 0,0,,0 I ALT 999 Deltid 9,7, -0,9,9, -0,,5,5 -,0,, -,0,7,5 -, 7,9, -, 0, 0,7 0,0 0, 0, 0,0,0,0 0,0 I ALT 000 Deltid 0. 9, -, 7,,5-0,,,0 -,, 5, -,,5 5, -,, 5, -, 0.5,, 0,, 0,7 0,7,5,9 I ALT 00 Deltid, 9, -,5, 7,5-0,7,, -,. 5, -, 9,0 5,9 -,, 5, -,0 0.7, 0, 0,,,0,0 0,7-0, I ALT 00 Deltid 0,9 9, -,5 7,9,9-0,9,9,9 -,, 5,7 -,, 5,9 -,5, 5, -,7 0,9 0,9 0,0 0, 0, 0,,5, -0, I ALT 00 Deltid,0 9,7 -,, 7, -,,, -,5, 5, -,9,5,9 -,,0 5, -, 0,, 0, 0,0 0, 0,,,5 0, 9

22 Tabell 0 Denne tabellen gir antall og prosentfordeling av mottakere/ikke mottakere av kontantstøtte for de som arbeider vanlig dagtid og de som regelmessig arbeider skift eller turnus eller utenom ordinær dagtid. Her er det bare tall for 00,00 og 00, fordi det på grunn av en teknisk feil ikke ble stilt spørsmål om dette til alle i AKU i årene før. Dette spørsmålet gis bare til ansatte i. kvartal. Tabellen er fordelt på ansatte i alt, vanlig dagtid og skift eller turnus/ikke skift eller turnus i alt fordelt på regelmessig arbeidstidsordning. TABELL 0 ANSATTE MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER REGELMESSIG ARBEIDSTIDSORDNING 000 OG PROSENT. IKKE Prosent Prosent- Prosent- Kontant- kontant- kontant- andel Prosent- andel Mødre med støtte- støtte- støtte- mødre andel IKKE barn, år mottakere mottakere mottakere i alt mottakere mottakere Ansatte. kvartal 00 7, 00,0 00,0 00,0 Vanlig dagtid 5 7 7,, 0,,0 Skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid Alle ordningene Uoppgitt 5 0 5,9 7,,5,9, 5, 5,9, 9, 5,,,, 5,0 5,7, 0 7,7,,, Ikke skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid Alle ordningene ,7,7, 0,5,0, 0 9,0,,5 00,0 0, 0,,, 0, Ansatte. kvartal ,0 00,0 00,0 00,0 Vanlig dagtid 5 5,5 7,,7 7,7 Skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid Alle ordningene Uoppgitt 5 79, 7,9,5,,7,9 5,9, 79, 7,0 9,9 0,7 7,,5,7,0 0,,5,9 0, Ikke skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid 79,0 5,0 5, 0 7,,5,7 79,,5,,,0, Ansatte. kvartal ,7 00,0 00,0 00,0 Vanlig dagtid 5 9 5, 7, 59, 0, Skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid Alle ordningene Uoppgitt , 7,,, 7, 5,0 5,7,9 77,7,7 0, 0,,, 5,5, 0,0,9,7 0, Ikke skift eller turnus i alt Kvelds- og/eller nattarbeid Lørdags- og/eller søndagsarbeid 77,5 5,0, 00,0,,,,,5,, Samme person kan ha flere av arbeidstidsordningene samtidig. 0

23 Vedlegg : Omtale av resultatene. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kontantstøtte 7 av 0 mødre med barn i kontantstøttealder jobber Både før og etter innføringen av kontantstøtten var syv av ti mødre med ett- og toåringer sysselsatt. Mottakere av kontantstøtte har imidlertid kortere arbeidstid, og de arbeider mye oftere utenom vanlig dagtid. Av: Inger Håland og Gunn Næringsrud Vi vil i denne artikkelen først belyse hvordan deltakelsen på arbeidsmarkedet har vært for mødre med barn i kontantstøttealder (- år) før og etter innføringen av kontantstøtteordningen i 99. Deretter sammenligner vi situasjonen på arbeidsmarkedet i 00 for sysselsatte som mottok kontantstøtte med dem som ikke tok imot denne formen for støtte. Formålet med innføringen av kontantstøtteordningen (sakset fra Rikstrygdeverket): Kontantstøtte er en kontantoverføring til foreldre med barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Formålet er å o sikre familien mer tid til seiv åta omsorg for egne barn o o gifamilien reell valgfriket til å velge omsorgsform for barna sikre større likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan barnetilsynet blir ordnet Lov om kontantstøtte trådte i kraft. august 99. Kontantstøtte ble innførtfor ettåringer fra. august 99 og for toåringerfra. januar 999. Færre mottar kontantstøtte I perioden har andelen av mødrene med barn i kontantstøttealder som benytter seg av kontantstøtte, sunket fra 7,5 prosent til,9 prosent. Høyest var andelen i 000 med 7, prosent. Andelen kontantstøttemottakere av alle mødre med barn i - år i perioden ,5 7, 7, 9,9,9 Data om kontantstøtte er stilt sammen med opplysninger om situasjonen på arbeidsmarkedet slik Statistisk sentralbyrå samler inn disse i de løpende Arbeidskraftundersøklsene (AKU).

24 Hva skjedde på arbeidsmarkedet? Det siste året før kontantstøtten ble innført, 997, var 70 prosent av mødrene med barn i kontantstøttealder sysselsatt. Det første året vi kan gi " kontantstøttestatistikk" fra AKU, 999, var sysselsettingsprosenten 7, mens den fra 000 har ligget på 70 prosent og noe over, for så å gå litt tilbake i 00 til 9 prosent. Endringene er små, og innenfor feilmarginen i AKU. Sammenlikner vi mødrene med barn i kontantstøttealder med kvinner i alt i alderen 5-9 år, er utviklingen i sysselsettingsandelene i hovedsak lik. Tallene tyder altså på at innføringen av kontantstøtte samlet sett ikke har ført til at flere, eller færre har blitt sysselsatt. Andelen sysselsatte kvinner i alt 5-9 år og mødre til barn, år

25 MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER ARBEIDSSTYRKESTATUS OG UKENTLIG ARBEIDSTID Faktisk ukentlig Mødre med Andel Arbeids- Utenfor arbeidstid, barn - år sysselsatte ledige arbeids- gjennomsnitt for styrken mødre i arbeid 000 Prosent Prosent Prosent Timer I alt ,,7,9 7, ,, 9,, ,,, 9, ,,9, 9, 00 9,9,0, 9, ,,9, 9,7 Kontantstøttemottakere ,,,0, 000 9,7, 0,, ,,9 7, 7, ,, 9,,9 00 0,7 5,5 0, 7, IKKE kontantstøttemottakere ,,7 7,9, ,,,7,0 00,9,0 5,, , 79,9,, 7,7,5,9, Arbeidstid før og etter kontantstøtteordningen Seiv om innføringen av kontantstøtte ikke synes å ha påvirket hvor mange som er i arbeid, kan det tenkes at den har påvirket hvor mye de arbeider. Før kontantstøtteordningen ble innført, det vil si i 997, arbeidet mødrene med barn i kontantstøttealder i gjennomsnitt 7, timer pr. uke. Tallene i AKU for årene etter viser en liten, men jevn økning i utført arbeidstid til 9,7 timer pr. uke i 00. Veksten kommer i hovedsak av at en større andel av dem som er i arbeid, har heltidsarbeid. For kvinner i alt i alderen 5-9 år ser man en annen utvikling i samme periode. Her har gjennomsnittlig utført arbeidstid gått ned. Nedgangen har kommet som følge av at den gjennomsnittlige arbeidstiden for de heltidssysselsatte er blitt redusert. Oppsummert viser tallene at andelen mødre med barn i kontantstøttealder som er i arbeid, er lik før og etter innføringen av kontantstøtte, men at de som er i arbeid i noe større grad arbeider heltid. Hvem kombinerer sysselsetting og kontantstøtte? Den typiske kontantstøtte mor jobber deltid, har arbeidstid i form av kvelds-/nattarbeid eller helgearbeid og er i et pleieyrke. Vi skal utdype dette videre i artikkelen.

26 Store forskjeller i avtalt arbeidstid Når det gjelder de sysselsatte mødrene, finner man store forskjeller i lengden på den avtalte arbeidstiden mellom mottakere og ikke-mottakere av kontantstøtte. Mottakere av kontantstøtte som er i arbeid, har en mye lavere andel i heltidsarbeid enn ikke-mottakere, henholdsvis og 70 prosent (se figurog ). Målt i form av timer var avtalt arbeidstid for mottakere av kontantstøtte, timer pr. uke, mens ikke-mottakere hadde en avtalt arbeidstid på, timer pr uke, det vil si en forskjell på over fem timer i uka. SYSSELSATTE MØDRE KONTANTSTØTTEMOTTAKERE 00 SYSSELSATTE MØORE ikke KONTANTSTØTTEMOTTAKERE 00 Vak tim Æa ihi HL HH^^^^ Figur Figur Like mye fråvær Forskjellen mellom avtalt og faktisk arbeidstid er resultatet av overtid på den ene siden og fråvær på den andre siden. Som for andre sysselsatte har kvinner med barn i kontantstøttealder mer fråvær enn overtid slik at faktisk arbeidstid blir kortere enn avtalt. Sammenligner vi mottakere og ikke-mottakere av kontantstøtte finner vi ingen klare forkjeller i fråvær.

27 Ulike arbeidstidsordninger Resultatene viser at mødre som mottar kontantstøtte i større grad jobber skift/turnus enn dem som ikke mottar støtte. 0 prosent av ikke-mottakerne arbeider vanlig dagtid, mot 0 prosent av mottakerne i. kvartal 00. Av mottakerne som jobber skift/turnus, har to av tre mødre lørdags- og/eller søndagsarbeid. ANSATTE MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER REGELMESSIG ARBEIDSTIDSORDNING Prosent Kontant- kontant- kontant- Mødre med støtte- støtte- støttebarn - år mottakere mottakere mottakere Ansatte. kvartal , Vanlig dagtid , Skift eller turnus i alt , <velds- og/eller nattarbeid 75,0.ørdags- og/eller søndagsarbeid 0 7,9 Alle ordningene 00,0 kke skift eller turnus i alt 75,0 <velds- og/eller nattarbeid.ørdags- og/eller søndagsarbeid,7 Samme person kan ha flere av arbeidstidsordningene samtidig Yrke og kontantstøtte Den desidert høyeste andel kontantstøttemottakere finner vi blant mødre som jobber i pleieyrker i helsevesenet. prosent av de sysselsatte mødrene i disse yrkene mottok kontantstøtte i 00. Det som er kalt Andre yrker i tabellen, har også høy kontantstøtteandel, 7 prosent. Ett av de yrkene som inngår i gruppa, og som sysselsetter flest kvinner, er renholdere. Yrker med lavest andel mottakere hadde ledere og akademikere unntatt stillinger innen undervisning, helse- og sosialt arbeid. Av mødrene i slike yrker mottok prosent kontantstøtte. SYSSELSATTE MØDRE MED BARN I KONTANTSTØTTEALDER ETTER YRKE Mødremed barn - år 000 IKKE Kontant- Kontantstøtte- støttemottakere mottakere Prosent kontantstøttemottakere 00 5,7 Undervisningsyrker Syke- og hjelpepl. og annet pleiepersonell Andre helse- og sosialyrker Ledere og akademikere unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker , Høyskoleyrker unntatt undervisnings- og helse- og sosialyrker 0, Kontor- salg- og serviceyrker 9 70, Andre yrker 7, 5,7,0 0,5 5

28 Formålet med å knytte kontantstøtteopplysninger til AKU er å kunne gi løpende informasjon om tilknytningen til arbeidsmarkedet for mødre med barn i kontantstøttealder. Foreløpig har vi bare mulighet til å gjøre dette årlig, men med en løpende levering av månedsfder over kontantstøttemottakere fra Rikstrygdeverket, vil vi cv. kunne gi kvartalsvise tall. Definisjoner Personer som har utført minst en times inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka, blir klassifisert som sysselsatt i arbeid. Personer som vanligvis utfører inntektsgivende arbeid, men i undersøkelsesuka har vært på ferie, vært syke og liknende, blir klassifisert som sysselsatte midlertidig fraværende. i arbeid og sysselsatt midlertidig fraværende utgjør til sammen sysselsatte. De sysselsatte grupperes etter om de har avtalt arbeidstid som tilsvarer heltid eller deltid. ssysselsatte er personer med avtalt arbeidstid 7.5 timer pr. uke, og personer med avtalt arbeidstid mellom til 7.5 timer som svarer at dette er heltid. Deltid er definert som de som ikke arbeider heltid. For mer informasjon: Inger Håland, telefon 0970, eller Gunn Næringsrud, telefon 095

29 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 00/5 T.M. Normann: Samordnet levekårsundersokelse 00 - panelundersokelsen. Dokumentasjonsrapport /55 T.M. Normann: Samordnet levekårsundersokelse 00 - panelundersokelsen. Dokumentasjonsrapport. 9s. 00/5 T. Guldbrandsen og A. Holmøy: Omnibusundersøkelsen april/mai 00. Dokumentasjonsrapport /57 0. Brekke: Praktisk guide for teknisk utstyr og dataprogrammer i brukertester /5 K. Henriksen: Ny metode for prismåling av personbiler i konsumprisindeksen /59 A.S. Abrahamsen. J. Heldal, og D. Rafat: UT- Undersøke Isene i 00 for ikke finansielle foretak. Utvalgsplaner og utvalg til kvartals og årsundersokelsene. s. 00/0 0. Bolsgård og L-C. Zhang: Prisindeks for engoshandel /7 L. Lerskau, K.M. Heide, E. Holmøy og I.F. Solli: Virkningsberegninger på MSG Appendiks til Rapporter 00/ "Macroeconomic Properties of the Norwegian Applied General Equilibrium Model MSG". 0 s. 00/ A. Holmøy, R. Johannessen og L. Solheim: Etablering av ny husleiestatistikk (indeks) - en forstudie. 9s. 00/9 E.E. Eibak og F. Haraldsen: Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, august /70: A. Raknerud, D. Rønningen og T. Skjerpen: Dokumentasjon av kapitaldatabasen. En database med data for varige driftsmidler og andre økonomiske data på foretaksnivå. s. 00/7 M. T. Dzamarija: Norske barn i utlandet. Utvalgte land: Pakistan, Marokko, Tyrkia og Spania /7 A. S. Abrahamsen og A. Seierstad: Analyse av revisjon. KOSTRA kommunehelse / T. Guldbrandsen og.0. Lagerstrøm: Undersøkelse om arbeids- og boligforhold Dokumentasjonsrapport /7 E. Mork og E. Willand-Evensen: Husholdningers forbruk. En sammen likning av forbruksundersøkelsen og nasjonalregnskapet. s 00/ G. Dahl: Trygd blant innvandrere /7 M. Aamodt: Kvalitetsprosjektet for videregående opplæring. Utført på 00/ A. H. Sætre og N.Buskoven: Lokalvalgundersokelsen 00. Dokumentasjonsrapport oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet i perioden mars 00-september 00. 7s. 00/ Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning. kjennemerke og filbeskrivelse for lønnsstatistikken. Oppdatert 00. s. 00/5 L. Østby: Innvandrere i Norge - Hvem er de. hvordan går det med dem? Del I Demografi / L. Østby: Innvandrere i Norge - Hvem er de. hvordan går det med dem? Del I Levekår /75 S. Blom: Holdninger til innvandrere og innvandring /7 A. Rolland: En inspeksjon av Elevinspektørene. 50s. 00/77 A. Rolland: KOSTRA og kvaliteten på de kommunale tjenester. Is. 00/7 J. A. Osnes: Beregningsutvalget. Dokumentasjon av SAS-systemet /79 T. Eika og T. Skjerpen: Hvitevarer 005. Modell og prognose. 7s. 7

30

31

32 i Depptbiblioteket 05sd 0 0 Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks Dep. 00 Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: 5 Kongsvinger Telefon: Telefaks: 50 0 ISSN Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

33

Notater. Inger Håland og Gunn Næringsrud. Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2004/82 Notater 2004

Notater. Inger Håland og Gunn Næringsrud. Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2004/82 Notater 2004 2004/82 Notater 2004 Inger Håland og Gunn Næringsrud Notater Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe 06.01 1.

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring

Detaljer

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har flere spørsmål som skal fange opp om presset i arbeidslivet øker. I motsetning til den allmenne

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

1. Andel kvinner i finansnæringen.

1. Andel kvinner i finansnæringen. 1. Andel kvinner/menn i finansnæringen Det er jevn fordeling mellom kvinner og menn i næringen, noe det har vært over lengre tid. Om lag 48 prosent av de ansatte var kvinner i 2015. 1 De siste 15 årene

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå september 2017

Arbeidsmarkedet nå september 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå september 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

2004/81 Notater Harald Tønseth. Notater. Årsrapport 2003 Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk. Avdeling for personstatistikk

2004/81 Notater Harald Tønseth. Notater. Årsrapport 2003 Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk. Avdeling for personstatistikk 2004/81 Notater 2004 Harald Tønseth Notater Årsrapport 2003 Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk Avdeling for personstatistikk 1 Avtale, mandat, representasjon Høsten 2002 hadde Kontaktutvalget

Detaljer

3 Sysselsetting i STN-området

3 Sysselsetting i STN-området 3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Kontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte:

Kontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte: Kontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte: Utbetales til familier med barn mellom 13 og 23 mnd, dersom barnet ikke helt eller delvis går i barnehage som har offentlig driftstilskudd Kr.7.500,- pr. mnd

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Notat Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1. Innledning

Notat Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1. Innledning Notat rhk, 25. juni 2007 2.1. Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1 Innledning Det har lenge vært en målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Ny omstillingsfase for norsk økonomi

Ny omstillingsfase for norsk økonomi Finansdepartementet Ny omstillingsfase for norsk økonomi Finansminister Siv Jensen Verdiskaperkonferansen 5. september 18 Norsk økonomi har reist seg etter tilbakeslaget 3, BNP for Fastlands-Norge. Årlig

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

2004/86 Notater Li-Chun Zhang og Anne Vedø. Notater. Omlegging av utvalgsplan for AKU. Seksjon for statistiske metoder og standarder

2004/86 Notater Li-Chun Zhang og Anne Vedø. Notater. Omlegging av utvalgsplan for AKU. Seksjon for statistiske metoder og standarder 2004/86 Notater 2004 Li-Chun Zhang og Anne Vedø Notater Omlegging av utvalgsplan for AKU Seksjon for statistiske metoder og standarder Innhold 1 Sammendrag 2 2 Systematisk trekking 3 2.1 Generelt..........................................

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne 2003/22 Rapporter Reports Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne Kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå oktober 2017

Arbeidsmarkedet nå oktober 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå ober 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

FAKTA Kvinner i arbeids- og familieliv 2017

FAKTA Kvinner i arbeids- og familieliv 2017 FAKTA Kvinner i arbeidsog familieliv 2017 Sysselsetting Sysselsettingsandel i befolkningen (15 74 år) eksl innvandrere: Kvinner: 65,3 % 69,1 % Sysselsettingsandel innvandrere (15 74 år): Kvinner: 56,4

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Stadig færre 60-åringer jobber

Stadig færre 60-åringer jobber Stadig færre -åringer jobber mellom og år er stadig sjeldnere å se i arbeidslivet, mens utviklingen for kvinner er motsatt. Et nytt og viktig trekk i utviklingen er at ordningen med avtalefestet pensjon

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Kristian Rose Tronstad (red.)

Kristian Rose Tronstad (red.) 2007/1 Rapporter Reports Kristian Rose Tronstad (red.) Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn Inntekt, sysselsetting og tidsbruk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Silje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports

Silje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports 2003/9 Rapporter Reports Silje Vatne Pettersen Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad Arbeidsnotat 2/26 Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2019

Arbeidsmarkedet nå april 2019 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå il 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av

Detaljer

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000 33 Statistiske analyser Statistical Analyses Marte Kristine Bjertnæs Innvandring og innvandrere 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Prop. 8 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i kontantstøtteloven

Prop. 8 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i kontantstøtteloven Prop. 8 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 4. november 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mars 2019

Arbeidsmarkedet nå mars 2019 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mars 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Endringer i mødres og fedres arbeidstid på tallet

Endringer i mødres og fedres arbeidstid på tallet Strammere tidsklemme? Endringer i mødres og fedres arbeidstid på 199- tallet Økningen i mødres tid til yrkesarbeid på 199-tallet var betydelig mindre enn økningen i andelen sysselsatte skulle tilsi. Langt

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster Rapporter 2008/38 Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2019

Arbeidsmarkedet nå juli 2019 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2017

Arbeidsmarkedet nå juni 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå juni 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

2005/44 Notater Ole Villund. Notater. Alder i AKU _ endring av definisjoner og trekkgrunnlag. Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

2005/44 Notater Ole Villund. Notater. Alder i AKU _ endring av definisjoner og trekkgrunnlag. Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk 2005/44 Notater 2005 Ole Villund Notater Alder i AKU _ endring av definisjoner og trekkgrunnlag Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk 1 Innhold 1 Innhold... 1 2 Innledning... 3 2.1 Hovedresultater... 3

Detaljer

Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad

Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad 2004/6 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2018

Arbeidsmarkedet nå mai 2018 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Tor Petter Bø og Inger Håland

Tor Petter Bø og Inger Håland 2002/24 Notater 2002 Tor Petter Bø og Inger Håland Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Korrigert versjon Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe:

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Typisk norsk å arbeide deltid

Typisk norsk å arbeide deltid Arbeid Typisk norsk å arbeide deltid Det norske arbeidsmarkedet er preget av høyt sysselsettingsnivå sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Andelen deltidssysselsatte er imidlertid høy, særlig

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports 2005/10 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Store variasjoner i arbeidstid

Store variasjoner i arbeidstid Kristian Gimming og Tor Skoglund Det ble i 2007 totalt utført 3,6 milliarder timeverk i norsk økonomi. Hver enkelt sysselsatte person arbeidet i gjennomsnitt 4 timer dette året. Den gjennomsnittlige arbeidstiden

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå november 2006

Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå februar 2019

Arbeidsmarkedet nå februar 2019 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 2019 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

i finansnæringen 2018

i finansnæringen 2018 Likestillingsindikatorer i finansnæringen 2018 Positive trekk Redusert lønnsgap Økt andel kvinnelige ledere og akademikere Økt utdanningsnivå blant kvinner 9 av 10 fedre tar ut foreldrepermisjon Dette

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2019

Arbeidsmarkedet nå august 2019 okt okt okt okt okt okt ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 2019 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Arbeidsmarkedet nå - august 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Arbeidsmarkedstiltak blant sosialhjelpsmottakere. 2003/1 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Arbeidsmarkedstiltak blant sosialhjelpsmottakere. 2003/1 Notater 2003 2003/1 Notater 2003 Grete Dahl Notater Arbeidsmarkedstiltak blant sosialhjelpsmottakere Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30 Innhold Side 1 Bakgrunn og formål...4

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer