Forberedelse

Transkript

1 Forberedelse Forberedelse NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Elever NOR1049 og privatister Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål Elever og privatister Bokmål Illustrasjon inn her. Midtstilt. fra Banksy Wall and Piece side 138 Bildetekst nederst på sida, til høyre for bildet. Illustrasjon inn her. Midtstilt. fra Banksy Wall and Piece side 138 Bildetekst nederst på sida, til høyre for bildet. Bethlehem Graffiti på den israelske muren på Vestbredden, som er bygd for å skille israelere og palestinere. Muren er åtte meter høy. Bethlehem Graffiti på den israelske muren på Vestbredden, som er bygd for å skille israelere og palestinere. Muren Kilde: er åtte Banksy meter - Wall høy. Kilde: Banksy - Wall and Piece, Century, Random House Group Limited, London 2005 and Piece, Century, Bethlehem Graffiti på den israelske muren på Vestbredden, som er bygd for å skille israelere og palestinere. Muren Random er åtte House meter Group høy. Kilde: Banksy - Wall and Piece, Century, Random House Group Limited, London 2005 Limited, London 2005 Bokmål Bokmål

2 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Forberedelsestiden varer én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. Du kan samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt. Bruk av kilder Eksamensoppgavene er knyttet til tekstene i denne forberedelsesdelen. Du skal ta med deg dette heftet og notatene dine på eksamensdagen. Hvis du i tillegg vil bruke andre kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Informasjon om vurderingen Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Tekster A-magasinet: «Født sånn eller blitt sånn?» , utdrag, oversatt til nynorsk for dette oppgavesettet Amnesty International: «Stå opp mot urett!» ( ) Banksy: «Bethlehem 2005», Banksy Wall and Piece, Century, Random House Group Limited, London 2005 Bertolt Brecht: «Herberget», 100 dikt, Gjendiktet av Georg Johannesen Hauge, Olav: «Det er den draumen», Dropar i austavind, 1966 Hugo, Victor: «Padden», Norsk oversettelse av Bjørnstjerne Bjørnson, språklig modernisert Ismail, Warsan: «Somaliske tanker i Norge», publisert ( ) Karpe Diem: «Gull & Glitter», språklig tilpasset til oppgavesettet Takvam, Marie: «1980», Falle og reise seg att, 1980, tilpasset til oppgavesettet Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937, utdrag NOR1049 Forberedelse Side 2 av 8 NOR 1049 Forberedelse Side 2 av 8

3 Somaliske tanker i Norge Denne teksten er skrevet av Warsan Ismail. Hun er student og driver bloggen «Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg», hvor hun deler sine erfaringer om å være ung, muslim og somalisk i Norge. Det var ingen selvfølge at jeg kunne sitte i samfunnsfagstimene og lytte døsig mens læreren forklarte oss om demokrati. Jeg kunne like gjerne ha prøvd å overleve i et uforutsigbart og usikkert Somalia. Jeg har afrikanske røtter, en norsk stamme og verdens omspennende grener. Røttene mine er gravd dypt ned i den somaliske jorden. Dette er røtter med en lang og begivenhetsrik historie, røtter med gode tradisjoner og varme fortellinger. Samtidig er røttene mine omringet av jord som er dynket i blod, tårer og fortvilelse. Vi ankom Norge via russergrensen. Da hadde vi vært på flukt i over et år. Vi flyktet fra borgerkrigen som markerte det kommunistiske regimets fall, og begynnelsen på tjuetre ustabile år i Somalia. I løpet av min oppvekst i Norge har jeg sittet i utallige samfunnsfagstimer og lyttet døsig til lærerens beretning om demokratiske valg, parlamentarisme, maktfordeling, politisk mangfold, uavhengige domstoler og lokalpolitikk. Sånn er det i Norge, har samfunnsfagslærerne alltid sagt. Sånn er det de tre ordene brenner seg fast i underbevisstheten. Sånn er det når vi hvert år får innsyn i statsbud sjettet er vi misfornøyde med regjeringens prioriteringer, kan vi hvert fjerde år stemme på andre politiske partier. Noen av oss vil ikke nøye seg med å bli representert, noen av oss vil representere, og melder seg derfor inn i ulike politiske lokallag. Sånn er det, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Men at noe er gitt betyr ikke at det er naturgitt. For meg var det nok å reise hjem fra skolen, og samfunnsfagstimene, for å forstå dette. Mine foreldre tar ikke mine muligheter for gitt. Da jeg var nyfødt, var disse mulighetene svært usannsynlige. Var det ikke for de små hendelsene som til sammen skaper de prosessene som endrer historiens gang, ville Siad Barre, eller hans etterfølger, ennå styrt Somalia. Og da hadde ikke jeg skrevet til deg om mine muligheter, på et nordisk språk. Hvis en nordmann fortalte meg om situasjonen i Norge, hadde jeg kanskje ikke vært i stand til å se det for meg, kanskje hadde jeg ledd det bort og sagt at det hørtes helt usannsynlig ut. Kanskje hadde jeg ikke hatt tid til disse tankeeksperimentene. Kanskje hadde jeg vært mest opptatt av å overleve, trå forsiktig i det somaliske landskapet, fordi det eneste forutsigbare var uvisshet og usikkerhet? Kanskje hadde jeg blitt tvunget til å bli et apolitisk vesen for min egen sikkerhets skyld? Sosialdemokratiet Norge er min realitet i dag, men nettopp fordi diktaturet aldri var langt unna, har også tanken, eller marerittet om det, fulgt meg. Demokratiet, sånn er det, og sånn har jeg vokst opp, men jeg er klar over at det kunne ha vært annerledes. Jeg er ikke den eneste. I vårt flerkulturelle samfunn omgås vi mennesker som selv har opplevd, eller har foreldre som har opplevd, politisk totalitarisme. Fortellingen om fascismen, som vi leser i historiebøkene, er ikke fjern. Den finnes blant oss, i tidsvitnenes erindring. I den chilenske faren som forteller sin datter, og hennes medelever, om livet i Santiago etter at den folkevalgte presidenten Salvador Allende ble styrtet i 1973, og erstattet med et militært diktatur ledet av Augusto Pinochet. I den irakiske moren som jages av opplevelsene i Saddams fengsel, etter at hun som ung skrev kritisk om Baath-regimet. Flerkultur betyr ikke bare større valgfrihet i matveien eller ulike hudfarger som preger nasjonaldags feiringen. Det etniske mangfoldet i Norge skaper også en større og mer internasjonal kollektiv bevissthet. Internasjonaliseringen har gitt oss verdensomspennende grener. Vi følger med på utviklingen i Syria og protesterer med greske studenter. Internett og informasjonsflyten gjør den globale historien lokal, og det lokale blir større enn lokalavisen. Vi er en heldig generasjon som aktivt får være med i verden. Men muligheten til internasjonal delaktighet og mang foldet av historier rundt oss gjør at vi ikke lenger kan si: Sånn er det. Sånn er det i Norge, men ikke alle steder i verden. Sånn har det heller ikke alltid vært i Norge, og sånn er det ikke en selvfølge at det forblir. Språklig tilrettelagt for dette oppgavesettet NOR 1049 Forberedelse Side 3 av 8

4 NOR 1049 Forberedelse Side 4 av 8

5 1980 Det er medan millionar av menneske ligg døyande av svolt at eg går til friserdame i ein badeby og fargar håret mitt. Det er medan millionar av menneske ligg døyande av svolt at eg puslar med neglene mine, raud eller blank lakk? Det er medan millionar av menneske døyr av svolt at eg kastar brødet frå i går. Det er medan millionar av menneske døyr ved grensene at eg tar fly over havet for å få litt sol. Det er medan millionar av menneske tærest ut av sjukdommar at eg går til doktoren for å få noko for snue og litt hosting. Det er medan millionar av barn døyr av svolt at prestane diskuterer abort og jomfrufødsel på same tid. Det er medan millionar av menneske teier nær døden, ligg urørlege ved den siste grense at eg snakkar om å skape noko vakkert. Marie Takvam. Frå Falle og reise seg att, 1980 Herberget Jeg hører at i New York på hjørnet mellom 26. gate og Broadway står det om vinteren hver kveld en mann og skaffer de husløse som samler seg der penger han samler inn, så de får plass på herberget. Dette forandrer ikke verden. Dette forandrer ikke forholdene mellom menneskene. Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder. Men noen menn får plass på herberget. Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt. Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten. Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette! Noen mennesker har nå plass på herberget. Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt. Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten. Men dette forandrer ikke verden. Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene. Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder. Du må ikke sove Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! Arnulf Øverland. Fra Den røde front, 1937 Utdrag fra et lengre dikt Bertolt Brecht, Norsk gjendikting ved Georg Johannessen utbyttingens tidsalder: tiden når folk blir hensynsløst utnyttet økonomisk Fødd sånn, eller blitt sånn? I England har eit offentleg utval studert sosial mobilitet og fattigdom: Utviklinga går feil veg. Fattige barn og middelklassebarn gjer det dårlegare enn foreldra med omsyn til jobb og bustad. Kva skuldast det? Ikkje genar, meiner utvalet; pengar er langt meir arveleg. A-magasinet Til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet NOR 1049 Forberedelse Side 5 av 8

6 Foto: NTB Scanpix Gull & Glitter Alle vil ha penger, bil, stort hus, gull og glitter, våkne hver dag til solskinn og fuglekvitter. Men slutt å drøm, ta en stol, det er best du sitter, for Karpe Diem bringer sannheten og den er bitter! Ey yo, jeg ser deg natt og dag, du halter rundt i gatene. Du vet alt om ensomhet og hakke no n å prate med. De kaller deg en taper, den som aldri klarte det. Yo, Velferdsstaten? Våkn lille Norge! Med uteliggere tiggende på Jernbanetorget, ja, jeg tar skitt for gitt, det er skamfullt for det. For i forhold til deg så har jeg fått mitt med sølvskje. Tenk litt over, hvorfor han er dopa, og ikke døm forsia, les hele boka. Tenk litt over, hvorfor han er dopa, og ikke døm forsia, les hele boka. Ser en mann ligge på Karl Johan i slutten av desember, har et Mc ern-beger foran seg hvor folk kan putte penger. Og han fortrenger drømmene sine om et sted å bo, med egen do, stereo og tv2 og rene sko. For oss en vanlig ting, en seng og hus og bil og tv, men en fattig uteligger tigger penger for å leve samme stedet. Midt i februar, samme karen, ligger med hodet nedi fanget, etter altfor mange lange vinterdøgn. Bare løgn at man er skyld i egen død. Dersom samfunnet fungerer, har vi alle vann og brød så... Drept av kulda, etter jula, hvem har skylda? Jo, de som slenger dritt som mitt er mitt og ditt er ditt. Tar alt for gitt, tenker profitt, har appetitt som en tarnitt (shit). NOR 1049 Forberedelse Side 6 av 8

7 Alle vil ha penger, bil, stort hus, gull og glitter, våkne hver dag til solskinn og fuglekvitter. Men slutt å drøm, ta en stol, det er best du sitter, for Karpe Diem bringer sannheten og den er bitter! Det æ kke galt å være rik, men det er galt å være grådig. Tjener penger natt og dag for å få de, nå de. Jeg ser du slår de, de som har det dårlig. Og ja, jeg så deg kjøpe VG, tror du på de? Synderne de går fri, mens de som ikke gjør no galt. Ja, de får svi, detta skjer i vår tid. Fattige må slite, mens de rike jobber lite. Ligger på sofaen, ser på tv, nyter hvite såpeserier, drar på ferie hele tiden, chartertur til syden siden. For hvert minutt blir det kutt på de rike sin tributt. Det bli kke slutt, skulle ønske jeg var Robin Hood. Men Robin Hood er skutt, jeg er bare en liten gutt, jeg ha kke en dritt å si. Skal du ha litt å si, så er du en rik, gammel mann med politikk på si. Jeg mener ikke at det er galt å tjene spenn, men. Den som tjener plenty, har bare stemt de, som har glemt de, uten sted å komme hjem til, uten fremtid. På ubestemt tid. Ja, på sengene med oljepengene, de er jo spennende. Men Norge, hvor er sengene når de trengende trenger det? Men HEI! Hva vet vel jeg? Du er sikkert jævli lei av å høre sannheten fra en drittunge som meg. Så jeg slapper a, later som at alt er bra Men hør! Barn i fra sør dør, blør som før. Du hører, leser om det, men si meg hva du gjør! Alle vil ha penger, bil, stort hus, gull og glitter, våkne hver dag til solskinn og fuglekvitter. Men slutt å drøm, ta en stol, det er best du sitter, for Karpe Diem bringer sannheten og den er bitter! Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tida skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst om. Karpe Diem. Gruppen er fra Oslo og bruker et muntlig språk i tekstene sine. Olav H. Hauge. Frå Dropar I austavind, 1966 NOR 1049 Forberedelse Side 7 av 8

8 Padden Det hadde vært et forferdelig regnvær hele dagen. Nå var det slått om. Solen holdt på å gå ned i flammer, landskapet var rødt. Dette satt en padde og så på. Den satt ved siden av et dypt og bredt hjulspor som nå var blitt til en sølepytt. Padden var helt vekk. Den var blitt dypsindig. Det går da an for det som er stygt, å se på det som er vakkert? Himmelen var ild, dalene rundt om var purpur, vannet var speil; selv sølepytten, som det fløt gress i, var blitt til speil. Fuglene sang, men færre og færre ettersom dagen gikk mot kveld, til sist sang ingen. Luften var stille, vannet stille, padden nesten glemte seg den glemte at den var redd, den glemte at den var stygg, den satt bare og stirret inn i solnedgangen. Den syntes visst den var velsignet, den også. I alt som lever, er det et gjenskinn av det evige. Ikke noe øye er så frastøtende at ikke lyset fra himmelen når det, noen ganger hardt, noen ganger ømt. Ingen skapning er så misdannet, så lav, så uren, at dens øye ikke rommer stjernenes uendelighet. En mann kom gående. Han så først det stygge dyret da han satte hælen på det og skvatt tilbake. Det var en prest, som gikk og leste i sin bønnebok. Så kom en ung pike, hun bar en blomst på brystet. Men hun ble så skremt at hun, uten å vite det, satte paraplyen på padden, og paraplyen traff det ene øyet. Så kom fire skolegutter, klare, åpne ansikter. Men grusomme var de. Slik begynner vi; sjelen går den vei som hele menneskeheten har gått, fra grusomhet opp mot barmhjertighet. Øynene på guttene strålte av lek, av sunnhet. Hver av dem hadde sin mor, de hadde sine gode kamerater, de pustet inn luften med friske lunger, de var elsket, de var frie, de var glade! Hadde de da noe bedre å ta seg til enn å være grusomme? Grusomme mot dem som var ulykkelige? Padden slepte seg vekk så fort den kunne; den ville gjemme seg. Men guttene fikk øye på den: «Æsj, så ekkelt dyr! La oss drepe det!» «Ja-a!» de lo, for slike gutter ler, når de gjør andre vondt. De fikk fatt i en kvist, som de spisset til, de ville prøve å stikke i det øyet som var skadet, de ville gjøre såret større. Som det frydet dem! Det stakkars dyret kunne ikke skrike, blodet rant, det prøvde å komme vekk, det hadde jo ikke gjort noe vondt, det var bare stygt. Den ene foten slepte etter, det ene øyet hang ut. En gutt kom med en spade, og for hvert dytt han klarte å gi dyret, kom det ut noe slim. «Se som den sikler!» sa guttene. De prøvde å fange den med en skolisse, men padden glapp unna. Og så klarte den å kaste seg ned i sølepytten og rotet den opp, så ingen så den. Den vasket menneskets grusomhet av seg i skittent vann. Og disse guttene med vår i kinnene, vakre, sunne, de moret seg forfer-delig, de snakket alle på én gang. «Skal vi ikke få tak i en stor stein og kaste den uti?» «Ja, ja,» sa alle sammen! Noen passet på hvor padden var, andre løp etter steinen. En av dem fant en brostein og kom springende med den, da de alle måtte gå til side for en vogn som kom opp den hullete veien. En tung vogn, trukket av et gammelt, halt esel. Ikke bare halt, men både magert og døvt og skrøpelig på alle måter. Det bar to kurver, og det trakk samtidig vognen. Det hadde gått slik hele dagen, og nå var stallen nær. Veien var bløt, hjulene sank nedi, eselet rykket og rykket, og hvert rykk gjorde vondt, for det var så tungt. Men det brydde ikke han som drev eselet seg om. Det gamle utslitte dyret gikk i en sky av slag og banning. En av guttene ropte: «Vognhjulet går rett over sølepytten!» «Ja!» Det ville alle se på. Men eslet gikk med hodet bøyd mot jorden og fikk øye på padden; den stakk akkurat hodet opp av søla. Eslet liksom snøftet til padden, og nå syntes det som om den ene stakkaren ville hjelpe den andre. For i det samme bøyde eselet til siden. Det rykket til med sine siste krefter. Det gjorde forferdelig vondt i sårene, og det holdt så vidt. Men eselet klarte å vri hjulet opp av sporet. «Hvor vil du hen?» skrek eseldriveren og slo. Men padden var frelst. Der stod guttene. Han som hadde tatt steinen, den samme som siden skrev dette, han kastet den langt fra seg. For fra den uendelige himmelen over som nå var mørknet til, hørte han tydelig: «Vær god!» Victor Hugo, Til norsk ved Bjørnstjerne Bjørnson. Språklig modernisert for dette oppgavesettet. NOR 1049 Forberedelse Side 8 av 8