NORSK FOLKEMUSIKK ET FLERKULTURELT FENOMEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK FOLKEMUSIKK ET FLERKULTURELT FENOMEN?"

Transkript

1 NORSK FOLKEMUSIKK ET FLERKULTURELT FENOMEN? AV DAVID EMIL WICKSTRÖM 1. Introduksjon Flerkulturelt hva er det? Er det et barn som har en norsk mor og en svensk far? Eller som har en fransk mor, russisk far og er oppvokst i Norge? Eller som har en pakistansk far og mor og som er født og oppvokst i Norge? Eller som har en mor fra Bergen og en far fra Tromsø og som er født i Trondheim? Kan musikk også være flerkulturell? Er musikken til Sigurd Eldegard ( ), fra Årdal i indre Sogn, flerkulturell? Når den norske gruppen Utla (http://www.norcd.no/utla/, besøkt ) med spelmannen Håkon Høgemo (født 1965), jazz-saksofonisten Karl Seglem (født 1961) og perkusjonisten Terje Isungset (født 1964) spiller «Dortea» etter Eldegard, er det flerkulturelt? Eller er det flerkulturelt når den svenske gruppen Hoven Droven fra Jämtland (http://www.hovendroven.com/, besøkt ) spiller «Dorotea», som den har lært av Høgemo (Hoven Droven 1999)? Hva som er kultur og for så vidt flerkulturell er et vanskelig spørsmål, men begrepene har blitt til ord i vanlig daglig bruk. I Norge idag finnes det en aktuell debatt angående assimilasjonen av innvandrere og Norge som et flerkulturelt land. Når en følger debatten, så får man inntrykk av at Norge er et homogent land med et stort antall såkalte «fremmedkulturelle», mennesker som har kommet til Norge som f.eks. asylsøkere eller arbeidskraft. I møte mellom det Norske og det Andre oppstår da et «flerkulturelt» samfunn. Men er «flerkulturell» et eksklusivt ord for møtet mellom de 110 «norske innfødte», for å låne begrepet til Julian Kramer (1984), og de andre? Er de norske så homogene som de tror? Hva med norsk folkemusikk, det «norskeste» som finnes? På den andre siden, er det mulig å være flerkulturell i det hele tatt? Denne artikkelen drøfter disse spørsmålene med utgangspunkt i problemstillingen om norsk folkemusikk kan ses på som et flerkulturelt fenomen. Dette vil bli undersøkt under aspektene flerkulturalitet i form av sjangerblanding og utøverbakgrunn. En aspekt av drøftingen blir kulturbegrepet Stortingsmelding Nr. 48 «Kulturpolitikk fram mot 2014». Artikkelen begynner med å undersøke definisjonene «kultur», «flerkulturell», «stammeideologi», «identitet» og «folkemusikk». Med dette som utgangspunkt, blir disse definisjonene brukt på norsk folkemusikk med eksempler fra vokalmusikken («Himmelske Fader») og instrumentalmusikken («Dorthea»). Artikkelen slutter med å argumentere for at norsk folkemusikk ikke kan ses på som et kulturelt isolert fenomen. 2. DEFINISJONER 2.1. Kultur / Flerkulturell Det finnes flere kulturdefinisjoner avhengig av hvilket behov og hvilken problemstilling man har. Fra sin opprinnelige latinske mening «cultura» (fra verbet «colere» med meningene «å kultivere (sin egen jord)», «å bo», «å beskytte» og «å ære / tilbe» [Williams 1985:87]) har kultur blant annet blitt brukt for å beskrive en elitær borgerlig samfunnsvirksomhet som omfatter såkalt «dannet» litteratur og «klassisk» musikk. Eller den kan stå for mer eller mindre alt, som det utvidete kulturbegrepet fra 1970-tallet i Norge, der til og med en travhest kunne vinne kulturprisen. (Sørheim, Hylland Eriksen 2003:36). Som utgangspunkt kan denne definisjonen brukes: «[C]ulture can be located only in relation to the lives of concrete individuals as articulated through actions at specific moments» (Turino 1993:8). Med andre ord, kultur er det som oppstår i kommunikasjon med andre individer. Den er ikke statisk, men dynamisk og i stadig forandring. Avhengig av behovet kan definisjonen utvides. For denne artikkelen har definisjonen fra Stortingsmelding Nr. 48 blitt valgt, siden den dokumenterer den statlige norske holdningen til kultur og hvordan den oppfatter kultur: Kultur i vid forstand er «verdiar, normer, kunnskapar, symbol og ytringsformer som er felles for ei viss gruppe menneske eller eit bestemt samfunn.» (St.meld. Nr :21) 111

2 Her blir individet utvidet til en «viss gruppe mennesker» som har noe felles. Men en person som er oppvokst innenfor en gruppe, f.eks. i Pakistan og så kommer til Norge og blir integrert der han eller hun har noe felles med flere grupper, nemlig med en norsk og en pakistansk. Det vil si at han eller hun i følge den oven nevnte definisjonen er «flerkulturell». Men hvor går grensene mellom gruppene. I følge den første definisjonen (av Turino) så finnes det teoretisk sett et uendelig antall kulturer, men hvert individ er bare del av en og den skapes hver gang på nytt i en dialog. Sørheim og Hylland Eriksen følger denne argumentasjonen når de skriver om de flerkulturelle som f.eks. norsk-pakistanere: «Hvor er de to kulturene, og hva inneholder de? kan man i så fall spørre, uten å få et presist svar. Det viser seg altså å være upresist å snakke om kulturer i flertall på denne måten.» (Sørheim, Hylland Eriksen 2003:45) Er da resultatet av et møte mellom to kulturer en ny hybridkultur? Eller bør en annen modell benyttes som f.eks. identitet? Denne problematikken er viktig og blir drøftet senere i artikkelen. Foreløpig blir «flerkulturell» brukt for noen som har to eller flere kulturelle bakgrunner. Men først en nærmere undersøkelse av de innfødte: 2.2. Stamme-ideologi «Nordmenns identitet [...] er definert ut fra [...] stamme-ideologi at deres opphav er forankret i et bestemt område med egen dialekt og lokal kultur.» (Kramer 1984:91) Hva er «identitet»? Hylland Eriksen og Sørheim (2003:76f) definerer identitet som «å være det samme som seg selv» og samtidig «det motsatte av forskjell. Ordet handler med andre ord om likheter og om forskjeller.» Når man skaper sin egen identitet så er det i kontrast med andre identiteter. Dette er viktig, identitet er konstruert gjennom et individs livsløp, med andre ord, den er dynamisk. Musiketnologen Jeffrey A. Summit skriver at identitet er «a sense of belonging, of membership, of place, and of connection to a particular community. [...] Identity is functionally determined by a series of individual and collective choices» (2000:16f). Med andre ord, identitet kan også være definert utfra gruppetilhørighet. En person har forskjellige grupper, som han eller hun tilhører, ergo kan en person også ha flere identiteter. Disse identitetene er bygget på material fra kulturen(e) til individet. 112 Tilbake hos de «innfødte» i Norge, så trer det frem at stamme-ideologi-definisjonen av den norske identiteten til Julian Kramer rører ved to aspekter som er viktige innenfor norsk identitet, norsk folkemusikk og også problemstillingen: egen dialekt lokal kultur Observasjoner jeg og andre (bl.a. Kramer 1984) har gjort i Norge viser at at nordmenn holder seg til sin dialekt, også om de bor langt bort fra opphavstedet sitt. Dette sitter så dypt at nordmenn i utlandet, når de hører at folk ikke snakker en «ekte» norsk dialekt, har vanskelig å tro at personen kommer fra Norge. Nordmenn viser også gjerne fram sin lokalkultur f.eks. i form av sin bunad fra området han eller hun kommer fra. Kan dette også overføres til den norske folkemusikken? 2.3. Norsk folkemusikk Før dette blir drøftet må spørsmålet hva norsk folkemusikk er undersøkes. «Folk» i seg selv er veldig problematisk, fordi at begrepet betegner en idealisering. I Norge er det en idealisering av en «rotnorsk» bondekultur skapet gjennom borgerskapet i rammen av nasjonsbyggingsprosessen på 1800-tallet. Denne problemstillingen blir ikke drøftet nå, siden den ikke er relevant for artikkelen. Men det er viktig å ha den i bakhodet i forhold til definisjonen av norsk folkemusikk. En mulig pragmatisk definisjon er: «Norwegian folk music is a collection of different musical forms, types, and social situations with the common denominator that they have a common imagined national origin. In other words, the definition is created by the performers and listeners.» (Wickström 2003:7) Norsk folkemusikk er ikke en homogen musikksjanger, men består av forskjellige musikkformer. Innenfor slåttemusikken (instrumentalmusikken) kan man grovt skille mellom musikkformene gammaldans, bygdedans og lydarslåttar. Innenfor vokalmusikken kan man grovt skille mellom ballader, bånsullar, stev, trall, lokk og religiøse folketoner. Disse formene har forskjellige opphav og musikalske strukturer. Til tross for eller nettopp på grunn av dette er det lokale viktig innenfor folkemusikken hvert område har sin egen musikalske dialekt og koplet til det sin egen lokale kultur og tradisjon. Eksempel på dette er lokale dansedialekter, og lokale melodiske og rytmiske variasjoner i musikken. Dette hører man på 113

3 samme måte man hører dialektforskjeller i talemålet og det blir lagt stor vekt på å holde den musikalske dialekten sin «ren». Skulle man for eksempel delta i en kappleik så er det viktig å synge eller spille på sin egen dialekt. Følgende eksempel demonstrerer dette: Når jeg holdt på med hovedfagsoppgaven min, så hadde jeg en informant fra Bergen. På en kappleik sang hun sanger på Jostedalstradisjonen (Sogn). En spelemann på kappleiken spurte henne, hvorfor. Hun svarte at hennes mor kom derfra, av den grunn var det hennes lokaltradisjon. Spelemannen hadde hørt at hun ikke kom fra Jostedalen og spurte på grunn av det. Julian Kramer peker (op.cit:94ff) til dette problemet at folk som prøver å skifte «stammeidentitet» som prøver å tilegne seg en annen dialekt og lokal kultur enn sin egen har problemer med å bli anerkjent som medlem i den «nye» stammen. Identitet er et samspill mellom måten individet ser seg selv og måten andre ser identiteten på. Begge aspekt må komme til lignende konklusjoner. I dette tilfellet prøvde informanten min å tilegne seg sin «opprinnelige» stammeidentitet, siden hennes mor kom fra Jostedalen, men hun ble i første omgang ikke akseptert og hun måtte forklare seg. Til tross for denne lokale aspekten så finnes det en generell oppfatning av hva norsk folkemusikk er og ikke er. Konseptet er ganske vid og omdebattert (og diskusjonene kan være emosjonelt ladet som for eksempel om gammaldans, som førte til en splittelse av folkemusikkrørsla på slutten av 1980-tallet). Det finnes grenser som ekskluderer viss musikk fra å være folkemusikk eller, for å bruke kulturbegrepet, som skiller folkemusikkulturen fra andre kulturer. Dette kommer fram i diskursen om utøvere og hvor bra han eller hun kan tradisjonen sin eller i det hele tatt kan fremføre folkemusikk. Her foreligger et ståsted som kan kalles en puritansk ideologi innenfor folkemusikkmiljøet. Den baserer seg på at folkemusikk er én kultur avgrenset fra andre kulturer. Med andre ord, kultur blir brukt i pluralis. Dette er i tråd med definisjonen fra Stortingsmeldinga. Men hvordan ser dynamikken virkelig ut? 3. Kort historisk overblikk over Norsk folkemusikk Historisk sett så er det vanskelig å si noe konkret om folkemusikken før tallet. At folk drev med musikk, det er ganske sikkert. Hardangerfela, et av hovedinstrumentene innenfor folkemusikken, dukket opp i Norge på 1600-tallet. Men hvilken musikk som ble spilt er mer usikker. Noen få notenedskrifter finnes (den eldste fra 1740). 114 En systematisk innsamling av musikken kom ikke i gang før på 1840-tallet som følge av den norske nasjonsbyggingsprosessen. Før ble musikken overlevert gjennom muntlig tradering. Det betyr at man lærte musikken uten noter enten hjemme eller fra en lærermester en levende person. Muntlig tradering er fremdeles et ideal i dag, til tross for visse forandringer i læringsprosessen. Nå er en av idealene å prøve å synge eller spille så likt kilden som mulig nærmest å kopiere dem. Kilden kan være en lærer fra i dag, men den er mest en kilde som finnes på gamle opptak. Fordelen med et opptak er at det går å lytte på den flere ganger i strekk for å få med seg alle nyansene. Dette var ikke mulig før, der man kanskje hørte slåtten eller sangen 2-3 ganger fra en læremester og i den tiden måtte memorere den. Eller man hørte den mange ganger hjemme, men over en lang tidsperiode, kanskje med variasjon i hvordan musikken ble fremført så at man selv ikke kopierte slåtten fullstendig. Hvordan musikken skal læres er mye omdiskutert i dag og noen av mine informanter la vekt på å understreke at folkemusikken er dynamisk og at idealet er ikke å kopiere noen 100 prosent. Andre mente at man måtte kopiere kilden eller aspekter av kildens fremføring 100 prosent for at musikken skulle være folkemusikk. Et eksempel på hvordan folkemusikk er uberegnelig dynamisk er følgende: En av mine informanter hadde en teori om hvordan en lokal dansedialekt oppstod, siden den egentlig ikke passet inn i tradisjonen for området. Noen ungdommer hadde oppsøkt en kilde, som hadde vært en innflytelsesrik danser i sine yngre dager, men som nå var gammel og litt stiv i beina. På grunn av de stive beina var det vanskelig å bøye knærne, så sviktmønstret (hvordan kroppen går opp og ned) ble forandret når den yngre generasjonen lærte den av mannen og førte tradisjonen videre. Dermed ble en ny lokaldialekt skapt. Dette eksemplet er interessant fordi at den både viser hvordan folkemusikken er dynamisk og hva som blir skapt når en tradisjon blir slavisk lært eller kopiert uten å se på den kritisk dette nevnte også informanten som sa at i læringsprosessen bør tradisjonen betraktes kritisk. Et annet viktig aspekt ved folkemusikken, noe som ble henvist til i innledningen med slåtten «Dorthea», er at musikken ikke nødvendigvis er stedsbunden. Spelemenn reiste rundt (og reiser fremdeles rundt) for å lære nye slåtter og også for å lære bort sine slåtter (se også Bjørset 2004 om Eldegard). Med andre ord er stamme-ideologien litt problematisk, siden den på overflaten virker å stemme, men dybdestrukturen kan se litt annerledes ut til tross 115

4 for at den er sentral innenfor folkemusikkmiljøet. Det som kan sies om folkemusikken er at den var bruksmusikk til dans, hjemme, i kirken osv. og at den ikke var statisk overlevert, men at den forandret på seg når den ble bortlært. Men også dette har forandret seg. I dag er musikken i sterk grad knyttet til konserter (i veldig stor grad hos vokalmusikken) og til dans musikken har blitt offentlig og gjennomgår en forvandling til scenemusikk. Hvorfor er dette viktig? For det første må det understrekes at musikken alltid har vært under stadig forandring, ikke nødvendigvis lokalt bundet til et sted og ikke homogen. For det andre skjer det en forandring nå dels gjennom forvandlingen fra bruksmusikk til scenemusikk, dels gjennom en form for konservatisme i læringsprosessen som når man prøver å kopiere gamle opptak. Men til tross for at utøvere prøver å kopiere musikken så godt som det går, så forandrer musikken på seg. Dette er en motposisjon til den såkalte puritanske ideologien tidligere og peker til en kultur som forandrer seg, som er dynamisk. Dette blir drøftet nærmere gjennom å fokusere på norsk vokal folkemusikk Norsk vokal folkemusikk i kulturmøte Vokal folkemusikk har siden dens innsamling begynte, befunnet seg i skyggen av instrumentalmusikken. Dette beror på at musikken til stor del ble brukt i det private, som i gårdsdriften, kirken og familien. Men det fantes noen utøvere som ble spilt på radio eller deltok på kappleikene, f.eks.talleiv Røysland, Høye Strand, Brita Bratland og Aslak Brekke. Disse var med på å skape en forestilling av norsk vokal folkemusikk i offentligheten. På slutten av 60-tallet i kjølvannet av den radikale politiske bevegelsen som søkte sine «folkelige» røtter og en nærmere kontakt med naturen, begynte en ny generasjon av vokalutøvere å tre frem med større selvsikkerhet. Disse begynte å organisere kvedarkurs, delta på kappleiker og økte kjennskapen om musikken. De satte i gang en revitalisering av vokalmusikken i Norge og åpnet den for en ny sosial gruppe, en gruppe som var interessert, men som opprinnelig ikke kom fra folkemusikkmiljøet eller hadde noen særlig kontakt med miljøet fra før. (Wickström 2003a og b) I lys av den nevnte kulturdefinisjonen, så kan dette kalles for et kulturmøte. På den ene siden kulturen til dem som driver med folkemusikk med visse ver- 116 dier og normer. På den andre siden kulturen til den nye gruppen som delvis kom fra en urban bakgrunn og som hadde en utdanning innenfor andre musikkformer, som klassisk musikk, og begynte å lære seg folkemusikk. Her begynte en forandring. 4. Flerkulturell folkemusikk? Et interessant eksempel på det nevnte kulturmøtet er en av mine informanter, Berit Opheim fra Voss (født 1967). Hun kommer fra en mer klassisk bakgrunn, har spilt korpsmusikk og sunget og har en utdanning fra både Konservatoriet i Bergen og Noregs Musikkhøgskole i Oslo som sanger. Hennes kontakt med norsk vokal folkemusikk ble til gjennom utdannelsen hennes på Konservatoriet i Bergen. Hun har studert den nye kulturen grundig og er nå en av de fremste utøverne av vokal folkemusikk i Norge. Hennes bakgrunn er et bra eksempel på et flerkulturelt musikkmøte i form av en flerkulturell utøverbakgrunn klassisk musikk og norsk folkemusikk. Hun kjenner til begge kulturene og har jobbet iherdig for å lære å synge norsk folkemusikk. Hun synger vokal folkemusikk som hun har lært av kildene sine, men om man lytter veldig nøye, så kan man høre spor av en annen musikalsk bakgrunn når hun synger. En av kildene hennes er Ragnar Vigdal fra Vigdal / Luster i Sogn ( ). Han var kjent for å synge religiøse folketoner i sin spesielle stil (mye ornamentering og en spesiell tonalitet er hans kjennetegn). Han er en viktig kilde i dag og det finnes mange tilgjengelige opptak med ham. Den religiøse folketonen «Himmelske Fader» sunget av Ragnar Vigdal (Vigdal 1997) og Berit Opheim (Orleysa 1993), som hun har lært etter Vigdal, presenterer noen markante forskjeller: Berit Opheims stemme har en rundere klang og hennes frasering er annerledes enn Vigdals hun har mer kontroll over det hun synger, synger mer legato (bundet) og mer utadvendt for et publikum.vigdal synger mer for seg selv og mer non-legato. I tillegg synger Opheim mer konsentrert på melodien mens Vigdal mer konsentrert på teksten (See Wickström 2003b:93ff for en detaljert analyse). Hva sier disse forskjellene? Siden Opheim har en utdannelse i «klassisk» musikk, så er det nærliggende å undersøke hva som er viktig innenfor denne musikkstilen: fraseringen hvordan melodifrasene blir oppdelt og hvordan en spenning blir skapt og hold mens en synger 117

5 teksten er til dels viktig, men kan bli et offer for fraseringen et visst klangideal (variabel mellom forskjellige musikkepoker) som f.eks. at stemmen skal bære langt, være klar og åpen full kontroll på stemmen å synge for et publikum Det finnes paralleller mellom disse trekk og måten Opheim synger på. Dessuten har hun en utdannelse innenfor «klassisk» musikk. Da kan sluttsatsen trekkes at hun har en flerkulturell bakgrunn norsk folkemusikk og «klassisk» musikk. Naturligvis er dette grovt forenklet, mennesker preges av mange forskjellige forhold. Men poenget er å vise at Berit Opheim er flerkulturell hun har en bakgrunn i «klassisk» musikk og folkemusikk og at man hører innfall fra hennes flerkulturelle bakgrunn når hun synger. I tillegg til dette, er musikken til Ragnar Vigdal også preget av musikk fra sin tid. Han tilføyer en «e» på slutten av noe ord, noe som andre sangere fra hans tid ikke gjør på opptakene jeg lyttet til. Dette kan være en innflytelse fra lekmannsrørsla eller populærmusikk fra hans ungdom (Wickström 2003b:95). Den andre formen for det flerkulturelle innenfor folkemusikken er sjangerblanding. Dette ble antydet i begynnelsen av artikkelen. Som et eksempel kan slåtten «Dorthea» fungere, spilt av Sigurd Eldegard, gruppen Utla og gruppen Hoven Droven. Alle tre opptak viser til sjangerblanding i musikken: Sigurd Eldegard lærte slåtten sannsynligvis av faren eller bestefaren sin, men musikken i Årdal er til en stor grad preget av spelemenn fra Valdres gjenom ferdselsåren over Filefjellet og Lærdalsmarknaden, som trakk til seg spelemenn fra blant annet Sogn,Valdres, Hallingdal, og Voss, så den musikalske dialekten har sannsynligvis innflytelser fra andre musikkdialekter (Bjørset 2004). Slåtten «Dorthea» har sannsynligvis kommet over Lærdalsmarknaden (personlig korespondanse med Synnøve S. Bjørset). Håkon Høgemo er frilans spelemann som er oppvokst med folkemusikk. Karl Seglem er opprinnelig jazzsaksofonist og Terje Isungset perkusjonist. Når de spiller «Dortea» så er kjernen av stykket basert på Eldegards «Dorthea», spilt på opptaket av hardangerfele og saksofon. Men slåtten er lagt på et musikalsk rytmisk teppe vevd av perkusjonisten. Dessuten er slåtten delt opp i fraser, som dukker opp i spørsmål-svarstil med improvisasjoner av saksofonen. Her er et kulturmøte mellom jazz og folkemusikk. Det samme gjelder Hoven Droven, bare at møtet der er mellom folkemu- 118 sikk og (hard) rock. Kjernen i stykket «Dorotea» er også slåtten «Dorthea» spilt på fele, men akkompagnert av en hard rock rytme og sound og saksofon, som i andre delen av stykket improviserer over slåtten. Her har vi eksempel på hvordan musikere med forskjellige bakgrunner jobber sammen for å skape noe over grensene til de tradisjonene de kommer fra. 5. Oppsummering I løpet av artikkelen har to polare oppfatninger som dominerer diskursen om folkemusikk blitt presentert om hva «kultur» er innenfor folkemusikkmiljøet. Det ene ståstedet, som ble kalt for den puritanske ideologien, tar utgangspunkt i at folkemusikken er en kultur, avgrenset fra andre kulturer og prøver å opprettholde en «ren» folkemusikkkultur, der det er viktig å synge eller spille så likt kildene som mulig. Det andre ståstedet viser til en kulturblanding, det som ble kalt for flerkulturell med de to nevnte mulighetene: flerkulturell sjangerblanding og flerkulturell utøverbakgrunn. I min oppfatning (og også hos noen av mine informanter) er dette hvordan virkeligheten ser ut i dag. En av mine informanter nevnte at en sanger representerer de stilistiske idealene fra sin tid og disse idealene forandrer seg. Men termen «flerkulturell» er, som nevnt i begynnelsen, problematisk. Det har her bare blitt brukt som et redskap for å understreke at en «ren» kultur ikke eksisterer egentlig er alt preget av flere «kulturer».til og med de som prøver å kopiere kildene fra opptak så godt som mulig skaper noe nytt. Men dette er noe som også er del av «opphavskulturen». Med andre ord, en «flerkulturell» kultur finnes like lite som en «ren» kultur. Istedet for er det kanskje lurt å bruke termen «identitet». Da er det mulig å si at Berit Opheim har en folkemusikkidentitet og en identitet fra klassisk musikk, eller Håkon Høgemo har en folkemusikkidentitet, mens Karl Seglem og Terje Isungset har en jazzidentitet. Når de til sammen skaper musikk, så har de en jazz-folkemusikkidentitet. Eller for å utvide rammen til en politisk nivå, at innvandrere i Norge har en pakistansk identitet og en norsk identitet. Og at disse to identitetene (og også andre som de har) til sammen utgjør denne personens kulturelle bakgrunn eller kultur, som da trer frem i interaksjon med andre. Dette er det som den første definisjonen på kultur (kultur oppstår i kommunikasjon) beskriver. 119

6 Dette viser også at kulturdefinisjonen i Stortingsmeldingen er problematisk. Den definisjonen prøver på den ene siden å holde fast ved kultur som noe som kan isoleres på et gruppe eller samfunnsnivå (som den norske nasjonalkulturen), men på den andre siden, som følgende avsnitt avslører, prøver den også å inkoperere en dynamisk side, som opphever denne isolasjonen: «Kultur er noko som oppstår, veks fram og vert endra i møtet med andre kulturar» (s. 21). Nettopp denne siden er essensiell i et fleretnisk samfunn som i Norge (og andre steder), der den statlige tankegangen må bort fra å se på kultur i hermetiske båser, som kan virke diskriminerende, og istedet for å åpne begrepet opp for virkeligheten. Innenfor folkemusikken er denne prosessen allerede i gang, mens Stortingsmeldingen ikke helt har bestemt seg enda Takk Denne artikkelen oppstod som et innlegg for seminaret «HS : Sted og stedsløshet i et Norge under forandring. Fra norsk kultur til kulturen(e) i Norge» på Humboldt-Universität zu Berlin,Tyskland under ledelsen av Prof. Jan Brockman. Jeg vil takke alle deltakerne i seminaret for konstruktiv kritik. En stort takk også til Kjetil Hope, Anne Murstad, Svante Paulisch,Yngvar Steinholt, Hans-Hinrich Thedens, Judith Wickström-Haber, Bengt-Arne Wickström, og mine informanter, Steffen Eide, Solgun Flaktveit, Bodil Haug, Unni Løvlid, Berit Opheim, Asbjørg Ormberg, Gunnhild Sundli, Klaus Vigdal og Kjersti Wiik for ideer, materiale og rettelser.til sist vil jeg også takke Lillian J. Helle og det Norske universitetssenter i St. Petersburg, Russland for arbeidsplass og Deutsche Akademischer Austauschdienst for finansiering mens jeg skrev om innlegget til en artikkel. Denne artikkelen er til minne om Alla Petrovna Nikitina, medarbeider på det Norske universitetssenter i St. Petersburg, som dessverre døde på nyttårsaften 2004, alt for tidlig! Hoven Droven: «More happy moments with Hoven Droven», CD-Booklet, Home Records 1999 Kramer, Julian: «Norsk identitet et produkt av underutvikling og stammetilhørighet». I: Klausen, Arne Martin (red.): «Den norske væremåten» Oslo 1984 Stortingsmelding nr. 48: «Kulturpolitikk fram mot 2014», Det Kongelege Kultur og Kyrkjedepartement, Summit, Jeffrey A.: «The Lord s song in a strange land Music and Identity in Contemporary Jewish Worship», Oxford, New York 2000 Turino,Thomas: «Moving away from silence music of the Peruvian Altiplano and the experiment of urban migration», Chicago 1993 Wickström, David-Emil: «A revival? A way to look at the last 30 years of Norwegian vocal folk music». I:Thedens, Hans-Hinrich (red.): «Folkemusikkinnsamling Norsk Folkemusikklags skrifter», Nr. 16 (2002), Oslo 2003a, s Wickström, David-Emil: «Signifyin Vigdal Aspects of the Ragnar Vigdal Tradition and the Revival of Norwegian Vocal Folk Music», Hovedfagsavhandling i etnomusikologi / Master s Thesis in Ethnomusicology, Universitetet i Bergen, Bergen 2003b Williams, Raymond: «Keywords: A Vocabulary of Culture and Society», revised edition, London 1983 DISKOGRAFI Eldegard, Sigurd: «Hardingfelespel frå Årdal», talik 2003 Hoven Droven: «More happy moments with Hoven Droven», Home Records 1999 Orleysa: «Svanshornet», Odin records 1993 Utla: «Brodd», NorCD 1995 Vigdal, Ragnar: «Tonereise til ei gamal samtid», Kirkelig Kulturverksted 1997 LITTERATUR Bjørset, Synnøve S.: «TA4CD: Sigurd Eldegard hardingfelespel frå Årdal», besøkt Bjørset, Synnøve S.: «Sigurd Eldegard hardingfelespel frå Årdal og Indre Sogn», Årbok for norsk folkemusikk 13 (2004), s

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike

Detaljer

RYTMISK MUSIKK RØTTER

RYTMISK MUSIKK RØTTER RØTTER SLAVEHANDELEN OG AFRIKA Slavehandelen / trekanthandelen Slavehandelen gjorde at en musikalsk arv fra Afrika ble tatt med til Amerika og utviklet der. Slavene fikk synge, og det var noe som gjorde

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia»)

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») og kulturskoleelever «Asi es Bolivia» er en trio som spiller boliviansk folkemusikk Edgar Albitres Edgar Albitres («Asi es Bolivia») Peruansk musiker. Hans hovedinstrument

Detaljer

Den musikalske regnbuen

Den musikalske regnbuen Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter

Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter Sipan Sendi, 2016 1 Halabja 1988. 2 Hva er kultur? Kultur er en kode i bakhodet ( Øyvind Dahl) Kultur er lært, en matrise for handling ( Thomas

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

Vurderingskjennetegn i musikkfaget Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Musisere Komponere Lytte

Musisere Komponere Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Transjoik og Sher Miandad Khan Sápmi møter Pakistan Konsert for 8. - 10. årstrinn programmet og utøverne Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Sang, strupejoik, bønnerop,

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Årsplan i Musikk for 2.årssteg Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 34-39 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart Songbøker som er

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle. Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget

Detaljer

FRA BUENOS AIRES TIL RIO Eventyr, tango og samba

FRA BUENOS AIRES TIL RIO Eventyr, tango og samba 2012 2013 FRA BUENOS AIRES TIL RIO Eventyr, tango og samba Konsert for 1. - 7. årstrinn : Frå Buenos Aires til Rio PROGRAMMET Én brasiliansk og to norske musikere tar publikum med på en rytmisk reise fra

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse

Årsplan i Musikk 6. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag

Detaljer

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte Musisere og lytte ARTIKKEL SIST ENDRET: 03.08.2016 Hovedområder Musisere Lytte Aktuelle kompetansemål etter 10.årstrinn: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har i elven. Dette var en koselig og kald opplevelse. Det

Detaljer

Flerkultur og musikalsk mangfold i et musikkpedagogisk perspektiv

Flerkultur og musikalsk mangfold i et musikkpedagogisk perspektiv Flerkultur og musikalsk mangfold i et musikkpedagogisk perspektiv Jon Helge Sætre Høgskolen i Oslo og Akershus, GFU Eksempel én: musikk fra India Bollywood Klassisk raga Shri Lal Sahajpal (Punjab, India)

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Introduksjon. Din Personlighet Alder i gruppen

Introduksjon. Din Personlighet Alder i gruppen Introduksjon Velkommen til meg@gud. Dette er et fleksibelt redskap for deg som er engasjerte med kristent ungdomsarbeid og trenger noe som forklarer den kristne troen. I meg@gud har du i hendene dine en

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015 ÅPLN I IKK 4.TINN 2014/2015 Faglærer: irthe Hodnekvam og strid Fløgstad ÅL (K06) T IDFO VDING G T P T I: Holde en jevn puls i ulike tempi Imitere og improvisere over enkle rytmer Framføre sang i samhandling

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere:

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige

Detaljer

Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls.

Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls. Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærere: Torp, Olsen Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Lytte 5 uker Bruke ens Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Kap

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

JA! Konsertinformasjon. En dialog med førskolebarn! JA! - med sangstemmen. JA! - med talestemmen. JA! - med kroppsspråk. Ann Kristin Andersson, sang

JA! Konsertinformasjon. En dialog med førskolebarn! JA! - med sangstemmen. JA! - med talestemmen. JA! - med kroppsspråk. Ann Kristin Andersson, sang Konsertinformasjon Foto:Nadia Frantsen JA! En dialog med førskolebarn! JA! - med sangstemmen JA! - med talestemmen JA! - med kroppsspråk JA! - med bevegelse Ann Kristin Andersson, sang Om programmet JA!

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

Arbeidsplan for 8-trinn

Arbeidsplan for 8-trinn Arbeidsplan for 8-trinn - Navn: Spesielt : Fredag er det elvfri (jfr. Bodø kommunes skolerute) : Onsdag skal hele valgfaggruppa i Design og Redesign jobbe på Kreativt Gjenbrukssenter. Busselevene reiser

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen Å se gjennom å danse Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen Tegninger og ideer - Ina Eriksen, Oslo 26.8.2016 Foto: Nasjonalmuseet, Annar

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer