Årsrapport 2015 Program for styrket med indisknorsk forskningssamarbeid, INDNOR ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Program for styrket med indisknorsk forskningssamarbeid, INDNOR ( ) Det har vært stor utlysningsrelatert aktivitet i Tidlig på året bevilget ENERGIX programmet midler til oppstart av 4 prosjekter i samfinansiering med Department of Science and Technology (DST) i India. Totalrammen for det norske bidraget var på 20 mill. kroner. Det ble også gjennomført utlysning av prosjekter innen geofarer og polarforskning i samarbeid mellom Forskningsrådets Polarprogram og indiske Ministry of Earth Sciences (MOES). Utlysningen følger opp MoUen som ble undertegnet under det indiske presidentbesøket til Norge i De 8 bevilgede prosjektene har fått forsinket kontraktsskriving på grunn av usikkerhet om programmets budsjett for En fellesutlysning mellom europeiske land og India innen Ikke-smittsomme sykdommer har bevilget midler til 3 nye prosjekter med norsk partner. Prosjektene venter også på kontraktsskriving ved årsslutt. Den planlagte utlysningen med Indian Council for Medical Research blir også utsatt i påvente av nødvendig budsjettramme for videre fremdrift. Det har vært godt samarbeid med to europeiske nettverk rettet mot India, ERA-nettet Inno-Indigo, som understøtter samarbeid og fellesutlysninger innen forskning og innovasjon, og CSA EqUIP, som er en plattform for samarbeid innen samfunnsvitenskap og humaniora. Programmet forvalter betydelige midler fra den norske ambassaden i New Delhi gjennom to egne avtaler. Det ble avholdt årlig møte med ambassaden i april 2015, hvor både forvaltningsprosjekter og utlysningsprofil for Indnor inkludert bruk av midler fra ambassaden ble diskutert. Det ble avholdt ett møte i det rådgivende utvalget for programmet i år (Expert Advisory Group), i juni Sommeren 2015 ble avtalen med Innovasjon Norge om samfinansiering av utsending for vitenskap og teknologi forlenget. Ny utsending kom på plass i India fra august. Høsten 2015 gjennomgikk programmet ekstern underveis-evaluering, og rapport ble levert i desember. Resultatene vil følges opp i 2016 og er avhengig av videreføring av planlagt bevilgningsnivå for programmet for gjenværende periode. Programmets overordnede mål/formål Indiaprogrammet er etablert for å styrke indisk-norsk forskningssamarbeid og indisk-norsk samarbeid med Forskningsfinansiering. Den overordnete målsettingen med programmet er å følge opp Regjeringens Indiastrategi fra

2 Fra starten er det fem prioriterte tema: Internasjonal politikk, klima, miljø, ren energi og samfunnsutvikling. Det er et mål å utvide programmet til å omfatte flere tematiske og faglige satsinger. Konkrete mål for programmet er: 1. Styrke det bilaterale forskningssamarbeidet med India 2. Etablere forpliktende finansieringssamarbeid med indiske myndigheter i samarbeid med relevante tematiske/faglige programmer i Forskningsrådet 3. Videreutvikle relasjonene med India gjennom samarbeid med EU og nordiske land samt multi-laterale organisasjoner hvor India og Norge er partnere 4. Drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til indisk-norsk forskningssamarbeid 5. Legge grunnlaget for et samarbeid med India som inkluderer forskning i sin fulle bredde: alle temaer og fag, samt grunnforskning og anvendt forskning så vel som innovasjon. Det tas sikte på å involvere både næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstitutter i begge land. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: kr Forbruk i 2015: kr Programmets finansieringskilder i 2015: Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Dehli. Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 39 forskerprosjekt, herav 5 nye Indiaprogrammet har samlet opp en del overførte midler fra tidligere år fordi det har tatt tid å få på plass avtaler om utlysninger med indiske partnere. Med de fire utlysningene som ble gjennomført i 2015 er likevel mesteparten av disse midlene (disponibelt budsjett) disponert. Samtidig var det tilgjengelige budsjettet for 2015 lavere enn forventet på grunn av kutt i bevilgningen fra Utenriksdepartementet. Forbruket for 2015 var likevel høyere enn samlet bevilgning fra Utenriksdepartementet og ambassaden. Dette fikk likevel ikke altfor store konsekvenser for pågående prosjekter på grunn av tilgjengelige overførte midler fra tidligere år. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Administrasjonen har i denne midt-fasen av programmet lagt vekt på å få til utlysninger på områder som hittil har vært dårlig dekket i samarbeid med indiske og europeiske partnere. Programmet har så lang gjennomført 14 utlysninger, og av disse var tre nye utlysninger i Utlysningene i 2015 var Ikke smittsomme sykdommer med ERA-nettet Inno-Indigo, og to utlysninger innen henholdsvis geofarer og polarforskning med Ministeriet for "Earth Sciences" i India. I programplanen for INDNOR ble det slått fast at programmet skulle evalueres midtveis i perioden. Evalueringen skal i følge mandatet vurdere programmets måloppnåelse, resultater og forventede effekter, og videre gi anbefalinger om videre satsing, både innenfor og eventuelt ut over programperioden. Noen sentrale funn fra underveisevalueringen av programmet: 2

3 Evalueringen fant at det var enighet blant interessentene om nytten av Indiaprogrammet som en plattform for å styrke det bilaterale forskningssamarbeidet mellom norske og indiske forskere. Evalueringens generelle konklusjon er at Indiaprogrammet er et veldrevet program som er på rett vei mot måloppnåelse. Utenrikspolitiske hensyn, Indias stadig viktigere rolle når det gjelder håndtering av globale utfordringer samt dynamisk vekst i flere forskningsfelt i India utgjør ryggraden i programmet og har vært med på å påvirke utformingen av programmets mål. Målene for programmet favner svært bredt, noe som vanskeliggjør vurdering av måloppnåelse så langt. Men flertallet av programinteressentene berømmet Indiaprogrammet for dets resultater som har ført til vesentlig større forskningssamarbeid med India. På denne måten må programmets addisjonalitet klart vurderes som signifikant. 17 % av alle publikasjoner i prosjekter finansiert av programmet er publisert i vitenskapelige tidsskrifter på nivå 2. Sammenlignet med en standard nasjonal benchmark på 20 % frembringer programmet publikasjoner ikke langt under gjennomsnittet kvalitetsmessig. Programmets fleksible innretning, som legger til rette for felles utlysninger med Forskningsrådets tematiske programmer og eksterne partnere, ble funnet praktisk og nyttig for å bygge forskningssamarbeid som engasjerer flere interessenter innenfor et bredt spekter av tematiske områder. I fremtiden bør programmet vurdere to strategiske tilnærminger i forbindelse med utvelgelse av prosjekter; enten finne en balanse mellom styrking av eksisterende samarbeid og oppbygging av nye samarbeidsrelasjoner, eller å vektlegge en av disse to. Programmet svarer i stor grad på eksisterende behov, men det trenges noen justeringer når det gjelder tematiske områder. Et klart skille mellom samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fag bør gjøres. Finansieringen av programmet er også ansett som utilstrekkelig dersom programmet skal dekke alle tematiske områder som vil være relevant for det nåværende og fremtidige forskningssamarbeidet med India. Noen av de viktige temaene som er prioritert både i Norge og India har ikke blitt dekket og vil kreve mer oppmerksomhet i fremtiden, spesielt i områder som nano- og bio-teknologi, avanserte produksjonsprosesser og IKT. Indiaprogrammet finansierer foreløpig et begrenset antall prosjekter med deltakelse fra næringslivet. Næringslivsinvolvering og kommersialisering av forskningen bør prioriteres for å oppfylle programmets mål. Evalueringens anbefalinger Programmet bør nærmere definere sentrale begreper i programplanen som "kapasitetsbygging" og "kompetanseutvikling". Et sett med rapporteringsindikatorer bør utvikles for å fange opp type og omfang av samarbeid. Programmet bør styrke næringslivsdeltakelsen i sine prosjekter. Markedsrettede, nyskapende prosjekter som har direkte tilknytning til industrien bør finansieres. Alle typer utlysninger (uni-, bi- og multilaterale) bør opprettholdes i fremtidig planlegging av programdriften. Finansieringen av forprosjekter bør videreføres, slik at det legges til rette for møter mellom fremtidige partnere for å bli kjent med hverandres mulighetsrom og planlegge prosjekter. Det anbefales å få i stand samarbeid med indisk forskningsfinansiør som dekker samfunnsvitenskap og humaniora under eksisterende Programme of Cooperation med India. En ex-post evaluering av programmet anbefales gjennomført minimum ett til to år etter ferdigstillelse av prosjekter slik at alle resultater fra prosjektene kan fremkomme. I programplanen bør det klart fordeles tilgjengelige ressurser mellom de to viktigste feltene (samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige prosjekter). 3

4 Forskningsrådets administrasjon er tilfreds med evalueringen og har kun enkelte tilleggskommentarer. For eksempel er Forskningsrådets erfaring at bilateralt samarbeid er svært utfordrende og tidskrevende, noe også programmer i Forskningsrådet som Indiaprogrammet samarbeider med har meldt om. Multilaterale utlysninger gir god nytteverdi i forhold til ressursinnsats og kan være et godt alternativ. Evalueringen har blitt presentert for Divisjonsstyret i divisjonen for Samfunn og Helse, og Indiaprogrammets rådgivende utvalg, som også har gitt sine innspill til evalueringsrapporten og dens anbefalinger. Resultatene er også oversendt finansierende organisasjoner, Utenriksdepartementet og Ambassaden i New Delhi. Administrasjonen vil følge opp evalueringen og drøfte med Utenriksdepartementet og Den norske ambassaden i India hvordan anbefalingene i evalueringsrapporten best skal følges opp. Med bakgrunn i Evalueringsrapportens anbefalinger, innspill fra Indiaprogrammets rådgivende utvalg, Forskningsrådets Veikart for Forskningssamarbeid med India og prioriteringer i den bilaterale forskningsavtalen vil tema for kommende utlysninger fastsettes. Det er igangsatt samtaler med Innovasjon Norge i Delhi om hvordan Forskningsrådet og Innovasjon Norge i samarbeid kan følge opp prioritering av næringslivsinvolvering og tema for kommersialisering av forskningen. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 10,9 7,1 3,8 9,916 5,166 4,75 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 2,8 1,5 1,3 1,833 0,833 1 Postdoktorstipendiater - personer Det er en liten økning i vitenskapelig innsats i programmet for Totalt antall prosjektledere har økt mest, og vi ser også en noe bedre kjønnsbalanse i 2015 enn i Programmet fordeler det meste av sine midler til andre tematiske programmer i Forskningsrådet som står for gjennomføring av utlysninger, evaluering og prosjektoppfølging. Gjennom dette vil Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger følges, der det blant annet står at Forskningsrådet legger vekt på å bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag, å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning og at kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjektene. Totalt i porteføljen var andelen kvinnelige prosjektledere i , mot 24 mannlige. Dette innebærer en andel kvinnelige prosjektledere på 38 %. For doktorgradsstipendiater er kvinneandelen 53 % av årsverkene (5,2 av 9,9 årsverk). For postdoktorstipendiater er andelen i årsverk 0,8 av 1,8 totalt, noe som gir 44% kvinneandel. 4

5 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 3 9 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 3 2 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 3 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 2 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 2 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 2 Antallet resultatindikatorer er totalt noe høyere i 2015 enn i Dette kan være et resultat av at programmet er kommet opp på et nivå med jevnt høy aktivitet og at prosjekter begynner å nå sluttfasen og høste resultater. Det er interessant å merke seg at til tross for at programmet ikke har hatt spesiell innsats mot innovasjonsrettet forskning høstes det innovasjonsresultater i programmet. Viktigste aktiviteter Programmet begynner å komme opp på et godt volum nå, med hensyn til gjennomførte utlysninger og igangsatte prosjekter. Programmet har nå gjennomført 14 utlysninger totalt, og har lykkes med å involvere en rekke programmer i Forskningsrådet (Klimaforsk, Miljøforsk, Energix, Bionær, Globvac, Norglobal, Bedrehelse, Polarprogrammet), samt både europeiske og indiske partnere gjennom samarbeid i ERA-nettet for India. De viktigste aktivitetene i 2015 var å få gjennomført fellesutlysninger med India, i tråd med vedtak tatt i Joint Working Group i India desember 2014, samt oppfølging av samarbeidsavtaler (MOUer) inngått mellom Forskningsrådet og de finansierende institusjonene i India, Ministry of Earth Sciences og Indian Council of Medical Research. I tillegg har det vært viktig å utnytte relevante Europeiske plattformer for samarbeid. Dette både for å følge opp bredden av prioriterte områder innenfor Programmet, men også for å bane vei for fremtidige søknader om EU midler. I 2015 deltok forskningsrådet i en fellesutlysning om Ikke smittsomme sykdommer i ERA-nettet Inno-Indigo, og vi bidro aktivt inn i EU nettverket for samfunnsvitenskap og humaniora EqUIP. 5

6 Videre har det vært viktig å følge opp og implementere Forskningsrådets veikart for samarbeid med India. Veikartet peker på mulige samarbeidsområder som energi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), nanoteknologi, bioteknologi, samfunnsvitenskap og innovasjonsrettet forskning. Forskningsfaglige Det var fortsatt stort trykk på å få til fellesutlysninger med India i Året startet med tildeling av midler i fellesutlysningen med DST om ren energi med programmet ENERGIX i Forskningsrådet. Fire nye prosjekter ble bevilget innen en ramme på 20 millioner kroner totalt, hvor av 17 millioner kom fra Indiaprogrammet og 3 millioner fra ENERGIX. Totalt 42 søknader ble behandlet parallelt både i Norge og India. Fellesutlysningen er en del av samarbeidsavtalen om vitenskap og teknologi mellom India og Norge. Hvert av de fire nye prosjektene får 5 millioner i støtte fra Norges forskningsråd. Det er veldig positivt at det kom inn veldig mange søknader til utlysningen, men dette skaper også veldig stor konkurranse om midlene. En utlysning i samarbeid med Ministeriet for "Earth sciences" i India (MOES) ble gjennomført i samarbeid med Polarprogrammet i Forskningsrådet. Det kom inn 19 søknader til fellesutlysningen mellom Norge og India der temaene er klimasystemet i polare områder og jordskjelv, av dem 11 søknader på temaet klimasystemet og 8 på temaet jordskjelv. Fem prosjekter innen polarforskning og tre prosjekter innen geofarer ble tildelt midler. Totalbevilgningen ble på i overkant av 45 millioner kroner, av disse kom 15 millioner fra Polarprogrammet og 30 millioner fra Indiaprogrammet. Kontrakts skriving gjenstår i skrivende stund. Utlysningen er en oppfølging av samarbeidsavtalen som ble signert mellom MOES og Forskningsrådet under Indias President Mukherjees besøk til Norge høsten Videre ble det gjennomført en utlysning gjennom ERA-nett plattformen Inno-Indigo innen Ikke smittsomme sykdommer. Det kom inn totalt 47 søknader til utlysningen. Norge fikk god uttelling med tre prosjekter med Norsk partner innstilt og kun kontrakts skriving gjenstår før disse nå kan settes i gang. Rammen for norske deltagere i denne utlysningen var på 1 mill. euro. Forskningsrådets program BEHANDLING vil stå for oppfølging av prosjektene. Programmet har en relativt stor andel prosjekter som forvaltes gjennom Forskningsrådets NORGLOBAL program. Samarbeidet innen samfunnsvitenskap og humaniora er blitt ytterligere styrket gjennom Norges deltagelse i CSA EqUIP. I september var Norge vertskap for et erfaringsdelingsseminar med deltagere fra 12 land, blant annet viktige Indiske partnere. Forskningsrådets direktør Arvid Hallèn besøkte Delhi og holdt innlegg i et panel under bærekraftskonferansen "Delhi Sustainable Development Summit" i februar. Under konferansen som sponses av den Norske ambassaden deltok også norske politikere, bedrifter og forskningsmiljøer i ulike sesjoner, blant annet innen faglige tematiske arrangementer om kortlivede klimadrivere, transport og klima, og vannrelaterte utfordringer og rensing av elver. I mai deltok Forskningsrådet sammen med en rekke indiske og norske forskningsinstitusjoner på et arrangement organisert av ambassaden i Delhi om samarbeid i Arktis. Tematikken har fått økt betydning i forskningssamarbeidet, noe som understrekes av utlysningssamarbeidet med MOES innen polarforskning. 6

7 Et større kutt i budsjettet for programmet i 2015 har skapt noe usikkerhet som blant annet har ført til lite bevegelse i planlegging av fellesutlysningen med det medisinske forskningsrådet i India (ICMR). Den planlagte fellesutlysingen innen antibiotikaressistens er tenkt gjennomført i samarbeid med Forskningsrådets program for Miljøpåvirkning og helse. Norge og India har forpliktet seg til å gjennomføre to bilaterale faglige workshops innen neste bilaterale samarbeidsmøte i Forskningsrådet har ved hjelp av de relevante faglige programmene identifisert miljøer som vil koordinere møtene innen henholdsvis bioøkonomi og IKT. To prosjekter har avsluttet i 2015, ett prosjekt forvaltet av NORGLOBAL, og ett som i tillegg er samfinansiert under aktiviteten GLOBMEK. Internasjonalt samarbeid Hele målsetningen med programmet er å fremme samarbeid med India, og alle aktivitetene i programmet er rettet inn mot dette. Alle prosjektene skal for eksempel ha partner i India. Programmet henvender seg aktivt til andre faglige programmer i forskningsrådet for å bidra til at de når sine internasjonaliseringsmål. Videre samarbeides det godt på europeiske plattformer som EqUIP, Inno-Indigo, samt i økende grad tett med EU-delegasjonen i New Delhi gjennom vår felles utsending med Innovasjon Norge. Målet er blant annet å posisjonere norsk-indisk samarbeid mot EUs rammeprogram. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Viktigste kommunikasjonstiltak i 2015 har vært å aktivt bruke programmets nettside for formidling av utlysninger, relevante seminarer og annen informasjon. Programteamet har også aktivt orientert om programmet og finansieringsmuligheter for samarbeid med India ved ulike relevante sammenhenger og møteplasser. For eksempel har indisk-norsk samarbeid og muligheter for næringslivet vært profilert under NHOs forskningsforums medlemsmøte i september, EqUIP symposiet også i september, og EU-India møteplassen i Delhi i desember. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Dette er omtalt under "måltall kvinner" i teksten over. Driftsrelaterte aktiviteter Utenriksdepartementet har vært orientert om fremdriften i programmet gjennom halvårlige samrådsmøter hvor Forskningsrådet og Norad deltar. Det rådgivende utvalget for programmet hadde møte i juni Ambassaden har vært holdt løpende orientert om fremdriften i programmet og det ble avholdt årlig møte med Ambassaden i Delhi 21. april I tillegg har det vært gjennomført møter ad hoc i forbindelse med reisevirksomhet til India og Norge. Sommeren 2015 ble avtalen med Innovasjon Norge om samfinansiering av utsending for vitenskap og teknologi forlenget. Ny utsending kom på plass i India fra august. Programmet ble evaluert av Oxford research høsten 2015, og resultatene er presentert i en tidligere seksjon av årsrapporten som beskriver måloppnåelse, resultater og utfordringer. 7

8 Forskingseksempler smakebiter Case focus: technical and commercial impact Elkem Solar s project on solar energy is an example of an India programme project that effectively connects applied sciences and industry. The call sparked interest with Elkem Solar, a company that had been looking for a way to test the effectiveness and durability of solar modules produced with silicon feedstock.the hypothesis was that solar modules made of silicon from Elkem Solar s metallurgical route would perform better in high-temperature environments than other mainstream materials. The company had a contact in an Indian company called Titan Energy Systems Ltd, which eventually gave rise to an effective project setup: Elkem Solar produced the feedstock, a German customer sliced the material into thin wafers and made solar cells suitable for generating solar modules, and Titan Energy Systems would then assemble and produce the full sized solar panels. Partnering with Titan Energy Systems led the project to Padmasri Dr BV Raju Institute of Technology (BVRIT) an institution which at the time was aspiring to become a university. The solar panels were installed on the roof of the school along with a batch of reference panels made of mainstream materials. The academic staff of BVRIT then monitored them and extracted data. Meanwhile, Elkem Solar had brought on-board the Agder University (UiA) and the Kristiansand-based research institute Teknova who were assisting in filtering and interpreting the data. The Norwegian side of the project visited the test site in Hyderabad mid-way into project, which generated wide media coverage both in television, newspapers and magazines. The results ultimately showed that the Norwegian technology had competitive advantages under high temperature climatic conditions. For Elkem Solar, a private sector company working in a highly competitive field, the value of the findings are self-explanatory. However, there were a number of synergies and spin-off effects resulting from the project. Some ten publications have been produced. A number of these has been presented at conferences such as Institute of Electrical and Electronics Engineers Photovoltaic Specialists Conference (IEEE PVSC), and the Innovation Platform for the Global PV Solar Conference (EU-PVSEC). Others have been published in peer-reviewed journals. The project also resulted in a PhD stipend at UiA, which focused on data extracted from the project. The case of Elkem Solar is an example of how India programme and the parameters set in the call directly resulted in a productive venture, both in terms of research- and industry collaboration. Moreover, the station on the test site is still running and being monitored, and the partners involved are still in communication. A few discernible success factors are the fact that the project was well calibrated and organized in terms of ensuring the mutual interests of the stakeholders across the two countries. Furthermore, the project progressed with successful trust building, and benefited from the initial contact with Titan Energy Systems as they identified the test site and effectively set terms for collaborating with the BVRIT. Even though Elkem Solar made use of a pre-existing contact, the latter had not been part of any business venture with the company previously. Still, the connection turned out to be a door opener in this particular India programme project. 8

9 Case focus: societal relevance The EQRisk Project (Earthquake Hazard and Risk Reduction on the Indian subcontinent) is a good example of the program s core activity. It is a collaboration between Indian, Bhutanese and Norwegian institutions, where the participating Norwegian institutions are NORSAR and Norwegian Geotechnical Institute (NGI). The Indian participating institutions are Indian Institute of Technology Roorkee (IITR), Wadia Institute of Himalayan Geology (WIGH), CSIR Centre for Mathematical Modelling and Computer Simulation (C-MMACS) and Assam Engineering College (AEC). Lastly, the Bhutanese participant is The Geological Survey of Bhutan, Department of Geology & Mines (DGM). In addition to these official partners, a number of affiliated partners have been involved in the project and its activities, i.e. Northeast Indian Institute of Science and Technology (NEIST Jorhat, Assam), Central University of Himachala Pradesh (Daramshala), BMS College of Engineering (Bangalore, Karnataka), Building Materials and Technology Promotion Council (BMTPC, New Delhi). In this project, the key activities are concentrated on the regions of North East India and Buthan, Peninsular India and Northern India (states of Uttarakhand and Himachal Pradesh). EQRisk is already the third bilateral collaboration project of NORSAR in India since the year While the first project, which started in 2001 was led by NGI, the second ( ) as well as the current project ( ) were led by NORSAR, Department of Earthquake Hazard and Risk. The first projects were funded and administrated by the Norwegian Embassy in New Delhi. The administration of the project was later transferred from the Embassy to RCN without any complications. The transfer did not invoke any extra work for the project leader. In the early stages, the project experienced some bureaucratic challenges, because of inadequate contact with all the right authorities in India. This caused the project some delay, but after working a while with building relations, the project could start fully according to the envisioned plans. In the second half of the project, the focus shifted more from research towards on capacity building and dissemination activities. This involved the guidance of PhD and master students as well as training students, faculty members and practising engineers and architects. The latter was accomplished through organizing and conducting numerous training courses (of 3-5 days) in various parts of India. Thereby being able to teach more than 900 participants in various earthquake-related topics. The desire is that this practice continues also after the completion of the project, sustaining all the good relations and connections made during the project period and exhibiting continued efforts of Norwegian research institutions and authorities in India towards an (earthquake) safer society. NORSAR have operated internationally for a long time, also in several developing countries in other parts of the world. Working in developing countries can be a mixed experience, as institutions in some countries are technically not as capable and advanced as this can be observed with Indian institutions..according to NORSAR, working in India is one of their best experiences abroad. The Indian researchers are not only experts and possess equal expertise in their fields, they are also as devoted to the project and its work tasks as their Norwegian counterparts, and learning is equally important for both parties. Earth sciences is a prioritised field in the collaboration between Norway and India. This was confirmed October 2014, when the President of India visited Norway. During this visit, a Memorandum of understanding (MoU) was signed between the Earth System science organization, Ministry of Earth Sciences and the Research Council about cooperation in the field of earth system sciences, including Geo-hazards and Polar sciences. By this understanding, the two countries will publish joint calls, where each party is responsible for funding institutions in their respective country. 9

10 Case focus: policy impact and societal relevance One of the examples of interesting projects financed from India programme is the project titled India: Land Rights, Environmental Protection and Inclusive Development within India s Federal System led by CMI (Chr. Michelsen Institute/Centre on Law & Social Transformation) in partnership with CPR (the Centre for Policy Research in Delhi). This particular project exemplifies several important issues for this evaluation. It is a social science project, covering a sensitive subject that is conflicting by nature. The project is based on extensive field research in India, deployed in four regions/states of the country and is interdisciplinary by nature, connecting law, social research and political science. In addition to that, the team of researchers is very international, connecting India, Norway and the USA. The problems investigated in this project - changes in land ownership patterns, land use and land governance are serious flashpoints of conflict between competing groups, historically and in present times. There are huge knowledge gaps about land rights in different states of India and in the state s practice of land acquisition. There are huge geographical, governance and legal variations in land management in India, in part because of its colonial history. There has been no comprehensive countrywide mapping of the legal relations with respect to land in India since Baden Powell s monumental work in the 19th century. This project is the first step in building extensive knowledge on this issue. The point is therefore to understand how state institutions in India have managed tensions between individual and community rights to land and property and the power of the state to acquire land and property for purposes of economic development and social redistribution. Land acquisition is one of the important political and economic issues in India. In very recent policy debates, there was a huge opposition on the new law to this regard proposed by the government. While the project was trying to provide independent views on the issue, this was not necessarily in line with the government interest. Thus, this is a challenging project in terms of both the complexity and political nature of the issues and it is interesting to see how it has fared in a country where several other projects faced challenges as regards administrative barriers and bureaucracy, problems with access to data and political obstacles. The project had to reduce the scope of investigations somewhat since the grant offered by RCN was smaller than the proposal, with additional cuts caused by the depreciation of the Norwegian Krone, effectively reducing the funds to the Indian partner by about 20%. This project from the beginning was assuming extensive interaction with national and state level policymakers and bureaucrats as well as activists, representatives from community and civil society groups and business. The findings confirm that the legislative framework, the changes in land use and land governance and ownership patterns, are even more politicised that it was anticipated, particularly in Meghalaya, the North Eastern state included in the study. In all those difficult circumstances, the project was on going well and managed to deliver to its promise, even if several changes were needed as the work unfolded. The team cooperated before, and the main per35 Ongoing evaluation of the Norwegian Programme for Research Cooperation with India sons knew each other from previous project on Health right litigation, involving a multi country study including India. Researchers also had a common long-term research agenda in the same field, namely the role of law in social change. The findings are very interesting and valid for current policy debate in India: There are quite dramatic shifts in land use patterns, with radical reduction of the part of the state that is covered by forests, which is of major concern both on environmental grounds and from the perspective of the livelihoods of traditional forest-dwellers. The project finds that the efficacy of the constitutional provisions put in place to protect tribal populations (so called Scheduled Tribes or STs) is limited by the existence of a contrary legal regime authorizing land acquisition for building dams, infrastructure, protecting forestland, and mining which facilitate displacement of the tribes by the state and private industry. In addition, bureaucratic shortcomings in the departments and institutions responsible for tribal welfare significantly impede the impact of the protective legal provisions. They are further weakened 10

11 by the mainstream narrative, which portrays the special provisions for the STs to run at cross-purpose with overall development and progress. The project also shows that in the absence of a unified tribal identity, and due to considerable variation amongst and stratification within - tribal groups, benefits from the special provisions tend to accrue disproportionally to the more dominant groups and to tribal elites. As part of the project the researchers set up a new initiative for land rights in the Centre for Policy Research, in November 2014, to more effectively communicate with others working on the issues, disseminate findings from the project, and build on it. A number of cooperation propositions have been received since then, to continue the research in the area. The project also generated policy input and empowerment, bringing in perspectives from all sides. In terms of dissemination, the project findings were presented in influential periodical magazines, TV debate, and a book chapter for the Oxford Handbook on the Indian Constitution, social media, review for India s largest magazine of a book written by the Minister who spearheaded the 2013 Land Acquisition law, and submission to Parliament on the new government s 2015 Land Acquisition Amendment Bill. Project researchers are providing news and knowledge for the discussion. In addition, a large number of conference presentations and speeches were delivered internationally from Delhi to Bergen, Harvard and Washington DC. The ability of the project to offer balanced and independent analyses of the issue, not necessarily in line with the government interest, shows the significance of independent research on politically controversial issues. The main factors of the successful implementation: - Experienced and knowledgeable project management, shared by researchers in implementing institutions, agenda for the project decided at each stage collectively; - Experienced team with track record and long term research interests in the field; - Engagement and ownership of the project by Indian partners at all stages (project conception, implementation, data gathering and analysis, publication and dissemination); - Strong institutional anchoring of the project on the Indian side; - Trust and relations building through longer visits to Norway and India (made possible by additional - funding from the RCN s Yggdrasil grant). 11

12 Case focus: Agrarian contracts and rural poverty in India Norwegian institution: Christian Michelsen Institutt Indian partner: Institute of Economic Growth (IEG), Dehli University Enclave Results from the project were presented at its workshop in New Delhi 15 December 2015: Better roads reduce illness This is one of the conclusions from a Norwegian-Indian research project funded from the Royal Norwegian Embassy in India through the INDNOR programme in the Research Council of Norway. The study undertaken by Clive Bell and Susanne van Dillen in collaboration with Magnus Hatlebakk (CMI) focus on the PMGSY-road scheme in the Indian state of Odisha. The Pradhan Mantri Gram Sadak Yojana (PMGSY) was launched on 25th December 2000 as a fully funded Centrally Sponsored Scheme to provide all weather road connectivity in rural areas of the country. The programme envisages connecting all habitations with a population of 500 persons and above in the plain areas and 250 persons and above in hill States, the tribal and the desert areas. In this specific study, the authors found that one km improved road gave 0.46 less days of illness. The average improvement was 3 km road, hence a reduction of 0.46 x 3 = 1.38 days of illness on average across population in the villages, including those not sick. Taking into account that only about one third of the population is suffering from some kind of heath problem, the reduction is more than 4 days per three kilometers of improved road (1.38x3=4.14) for those with illnesses. The main reason for this is that improvement of roads gives easier access to healthcare, and hence a reduction of days suffering from illness. This particular paper is part of the project Agrarian contracts and rural poverty in India conducted between CMI in Bergen, Norway and Institute of Economic Growth, India, led by Dr. Magnus Hatlebakk. The final dissemination seminar held on December 15th in Institute of Economic Growth was inaugurated by Secretary Shri J.K. Mohapatra, Department of Rural Development in India and Ambassador Nils Ragnar Kamsvåg from The Royal Norwegian Embassy to India. It presented results from five papers related to employment and consumption loans, Sources of Livelihood and intertemporal mobility, Migration, Remittances and Changing Patterns of Livelihood and Usufruct mortgages as a source of funds in need. Kilde: 12