Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 31. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Formannskapet. Møtetid: 09:00-15:00. Møtedato:

Transkript

1 Grane kommune Side 1 av 31 Møtebok Møte i Formannskapet Møtedato: Møtetid: 09:00-15:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 21. oktober 2014 Fraværende representanter Britt Aune Olsen Møtende vararepresentanter Marit M. Fagerbakk Til stede Andre som møtte Saksnummer 058/14-066/14 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter

2 Side 2 av 31 Møtebok Sak nr. Sakstittel 058/14 Referatsaker 059/14 Delegasjonssaker 060/14 Søknad om støtte til Eldres dag 061/14 Beredskapsordning for ettersøkspersonell 062/14 Kjøp av tomt til ny sykeheim 063/14 Utredning av kommunestruktur - Videre deltakelse 064/14 Budsjettreguleringer /14 Budsjett Økonomiplan utkast 066/14 Søknad om kommunal garanti for innkjøp av belysning til julegrana ORIENTERINGER: Ordfører Bjørn Ivar Lamo: 29.09: Kommunereform seminar i Mosjøen : Helgelands friluftsråd, rådsmøte og styremøte på Herøy : AU møte i IHR på Mo i Rana : Åpne fiskeplass på bygdetunet : Møte på Mo med Avinor vedrørende flyplass struktur : Møter med fylkestinget vedrørende Regional plan Vefsna og Vefsn Landbruksskole : PPT styremøte 17.10: Stavassdalens Venner feiret 10 års jubileum. Overrakte sjekk på 3000, : Rådsmøte og styremøte Børgefjell nasjonalpark på Furuheim i Susendal : Møte i Tosenveinemda i Brønnøysund : Grane IL feiret 90 år. Overrakte sjekk på ,- Ordfører informerte om div. møtedeltagelse i oktober. Kolbjørn Eriksen stilte flg. spørsmål: 1. Status vedr. rådmannsstillingen 2. Status vedr. flyktningeboliger Svar: Status vedr. rådmannsstillingen er at rådmann Kapskarmo er sykemeldt til 1. desember Status vedr. flyktningeboliger er at nabovarsel er sendt til aktuelle naboer, prosjektet blir konkurranseutsatt i uke 45, kontrahering av entreprenør i uke 49 og forventet byggestart på nyåret Klage fra beboere i Hjellekollen er ikke behandlet av Fylkesmannen, men eventuelt bli vurdert i forbindelse med klager på byggesaken. Vedr. Referatsak nr. 3 Rapportering vedr. bruk av Næringsfond Vefsna. Det er ønskelig at rapportering heretter utføres av administrasjonen og ikke av ordfører. Det er ønskelig at administrasjonen informerer beboere i Svenningdal om bruk av nødstrømsaggregat ved grunnvannsbrønnen ved strømbrudd.

3 Side 3 av 31 Fungerende rådmann informerte om flg: 1. Vann til Svebakken 2. Nytt klubbhus 3. Investeringer Vann til Svebakken: Norconsult er engasjert til et forprosjekt for vurdere hva som er beste løsning vedr. fremføring av vann til beboerne. Alternativer er en løsning med ny vannledning fra Båfjellmo bru til Svebakken, og en løsning er grunnvannsboring og bygging høydebasseng på Svebakken. Nytt klubbhus: Stian Rystad har i forbindelse med et studium ved Teknisk Fagskole utarbeidet et forslag til nytt klubbhus på Vegset Stadion. Tegninger av dette ble presentert. Det ble også informert om at Statens Vegvesen i byggeplanen for Trofors vil foreslå tiltak herunder plassering av nytt klubbhus på Vegset stadion. Investeringer: Status pr. dags dato ble presentert i tabellform.

4 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 4 av 31 DATO- 14/318 14/3170 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 058/14 Formannskapet Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/2706 I Svenningdal arbeiderlag og kvinnegruppe 2 14/3036 U Klima- og mijøminister Tine Lokaliteter og behov innen helse, pleie og omsorgsavdelingen Vedr. møte Sundtoft 3 14/3149 I NFD-Dep Rapportering om bruk av næringsfondet for Grane i Brev til Grane kommune 4 14/3148 I Indre Helgeland Kommunerevisjon Vedr. FS-sak 047/14. Revisors vurdering Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-058/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering.

5 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 5 av 31 DATO- 14/317 14/3169 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 059/14 Formannskapet Delegasjonssaker DFS. 021/14: Økonomisk støtte til årets TV-aksjonen Kirkens Nødhjelp Vedtak: Grane kommune ønsker å gi et økonomisk bidrag til årets TV-aksjon Kirkens Nødhjelp med kr. 2,- pr. innbygger. Antall innbyggere pr er i underkant av Kr. 3000,- overføres til TV-aksjonens konto Beløpet dekkes over konto (tilfeldige utgifter) DFS. 022/14: Søknad om tilskudd til etablering i Grane kommune Vedtak: 1. Tom Anders Fiplingdal gis et tilskudd på kr ,- til kjøp av G-Nr. 48/19 og 48/43 i Grane kommune. Overføres til konto: Mottakere av etableringstilskudd må være registrert i folkeregistret som bosatt i Grane kommune. Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-059/14 Vedtak: Delegerte saker tas til etterretning.

6 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 6 av 31 FE /24 14/3105 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 060/14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Søknad om støtte til Eldres dag Sammendrag: I brev av 18. september søker Råd for eldre og funksjonshemmede om kommunal støtte på kr ,- til markering av Eldredagen Vurdering: Hvert år markeres 1. oktober som FNs internasjonale eldredag, I Grane er det Råd for eldre og funksjonshemmede som står som arrangør i samarbeid med lokale foreninger. Arrangementet er åpent for alle seniorer og i år markeres dagen ved Folkets hus i Svenningdal med underholdning og enkel servering. Til denne markeringen søkes det om kommunal støtte på kr ,- Råd for eldre og funksjonshemmende er et politisk oppnevnt organ og rådet har avsatte midler under ansvar 0170 i det kommunale budsjettet. Ettersom at Eldredagen markeres årlig, foreslår administrasjonen at det fra budsjettåret 2015 avsettes midler til markeringen av Eldredagen under ansvar 0170 i kommunens budsjett. Dermed vil Råd for eldre og funksjonshemmede slippe å søke arrangementsstøtte årlig og de kan markere Eldredagen innenfor gitte økonomiske ramme. I årets budsjett er det avsatt kr ,- til kulturmidler. Halvparten ble tildelt ved ordinær søknadsrunde i mai, mens kr ,- er avsatt til tilfeldig tildeling gjennom året. Disponibel saldo av kulturmidler pr er kr ,-. I retningslinjene for tildeling av kulturmidler heter det at søknader på over kr ,- skal politisk behandles av Formannskapet. Rådmannens innstilling: Søknad fra Råd for eldre og funksjonshemmede innvilges med kr ,-. Beløpet dekkes av konto og overføres til Råd for eldre og funksjonshemmedes konto Fra og med budsjettåret 2015 avsettes det midler til markering av Eldredagen under ansvar 0170 (Råd for eldre og funksjonshemmede) i det kommunale budsjettet.

7 Side 7 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-060/14 Vedtak: Søknad fra Råd for eldre og funksjonshemmede innvilges med kr ,-. Beløpet dekkes av konto og overføres til Råd for eldre og funksjonshemmedes konto Fra og med budsjettåret 2015 avsettes det midler til markering av Eldredagen under ansvar 0170 (Råd for eldre og funksjonshemmede) i det kommunale budsjettet.

8 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 8 av 31 FE /755 14/2905 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 033/14 Nærings- og naturforvaltningskomite /14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Beredskapsordning for ettersøkspersonell Vedlegg: Kopi av saksfremlegg fra Vefsn kommune Sammendrag: Kjell Arne Bekkevold har på vegne av ettersøkspersonellet i Grane fremmet en søknad om kompensasjon og innføring av beredskapsordning på samme måte som den ordningen som er innført i Vefsn kommune. Dette gjelder ettersøk og eventuelt avliving av skadet vilt. I praksis gjelder dette for det meste ettersøk av skadet hjortevilt (elg, hjort og rådyr). Ettersøksgruppen i Grane består av 5 personer som etter avtale med Grane kommune kan kontaktes i forbindelse med ettersøk av skadet vilt. Dette gjelder både ettersøk i forbindelse med ordinær jakt og ettersøk ved påkjørsler eller andre skader som vilt kan bli utsatt for. Ordningen fungerer slik at ved påkjørsler av hjortevilt eller ved at vilt blir skadd på annen måte blir en av de 5 personene kontaktet i de fleste tilfellene av Politiet eller av Jernbaneverket. Dette kan skje til alle døgnets tider. Den som svarer på telefonen og har tid og anledning rykker så ut, eller avtaler med en av de andre i gruppen om hvem som skal rykke ut eventuelt om flere skal ut i lag. Ved utrykning til Nordlandsbanen skal også Jernbaneverket stille med en person. Dersom ingen i ettersøksgruppen har anledning til å rykke ut, blir administrasjonen kontaktet som da må gjøre avtale med en annen egnet person som kan rykke ut og ta seg av ettersøket. Det er imidlertid svært sjeldent at dette skjer. Ettersøkspersonellet rapporterer til administrasjonen ca. 2 ganger pr. år om utfallet av hver utrykning. Detaljer omkring art, alder, kjønn, sted osv. skal registreres som fallvilt i Hjorteviltregisteret. Det skal også rapporteres til SSB (Statistisk Sentralbyrå) pr. 1. mai for siste jaktåret. Registreringen i felt utføres av ettersøkspersonellet og rapporteringen til Hjorteviltregisteret og SSB utføres av administrasjonen. Ettersøkspersonellet fører timelister og kjøreregning for bruk av egen bil, og på dette grunnlaget utbetales lønn og kjøregodtgjørelse iht. tariff og gjeldende satser for kjøregodtgjørelse.

9 Side 9 av 31 Kostnadene med ettersøket dekkes av viltfondet, og på årsbasis utgjør dette ca. kr Inntektene til viltfondet består av fellingsavgift på elg og hjort og utgjør ca. kr pr. år. Dette betyr at mesteparten av inntektene til viltfondet går med til å dekke ettersøkskostnadene. Total avgang av vilt utenom jakt varierer fra ca dyr pr. år, men antall utrykninger vil ofte være mye mer pga. at mange dyr også blir friskmeldte når ettersøket er utført. Grane kommune er en av de kommunene i Nordland som har størst avgang av vilt utenom jakt, og mesteparten av utrykningene gjelder påkjørt elg på Nordlandsbanen. Antall påkjørsler på E6 og riks- og fylkesveier utgjør et mindre antall pr. år. I Vefsn kommune er det innført en ordning der en av medlemmene i ettersøksgruppen i den mest belastede perioden har beredskap 24 timer i døgnet og betjener en viltvakttelefon i en uke av gangen. Dette betyr at vedkommende medlem i ettersøksgruppen i denne perioden er forpliktet til å være til stede og være klar for utrykning, eller organiserer utrykning med en av de andre i ettersøksgruppen. Det utbetales et beredskapstillegg i tillegg til ordinær lønn i beredskapsperioden. De totale kostnadene til ettersøk i Vefsn er beregnet til ca. kr pr. år. Ettersøksgruppen i Grane ønsker at det innføres en beredskapsordning på tilsvarende måte som i Vefsn. Det henvises også til beredskapsordning for brøyting, vann og avløp i Grane kommune, men slik ordning for brøyting vann og avløp er ikke innført i Grane. Det er ingen som har beredskapsvakt innenfor driftsområdet vei, vann og avløp. Dersom det skjer hendelser innenfor driftsområdet vei, vann og avløp utenom ordinær arbeidstid i Grane som krever utrykning, rykker ansatte ved Teknisk utedrift frivillig ut når de blir gjort kjent med hendelsen. Dette kan for eksempel være brudd på en vannledning som medfører total svikt i vannforsyning, og som må istandsettes så raskt som mulig. De som rykker ut på slike hendelser får utbetalt vanlig lønn med overtidstillegg iht. tariff. Ettersøksgruppen har en del utstyr som er innkjøpt av Grane kommune. Dette gjelder bla. hodelykter, refleksvester og sambandsutstyr. Øvrig utstyr som våpen, ammunisjon, egnede klær og fottøy osv. må den enkelte selv ordne. En av ettersøksgruppens medlemmer har fått tilskudd fra viltfondet til innkjøp av snøscooter som kan disponeres i forbindelse med ettersøksjakt. Vurdering: Ettersøksgruppen utfører en viktig jobb som kommunen er ansvarlig for. Kommunen er derfor helt avhengig av at det finnes jegere som er interesserte i å påta seg dette. Etter administrasjonens vurdering fungerer ordningen godt slik den er organisert i dag, og ingen i ettersøksgruppen har gitt tilbakemelding om at noe ikke fungerer. En eventuell beredskapsordning med vakt 24 timer pr. døgn i en tidsbegrenset periode fra oktober til april vil medføre forpliktelser i form av tilstedeværelse for den enkelte i ettersøksgruppen, og spørsmålet er om dette egentlig er ønskelig og om det er praktisk gjennomførbart for de det gjelder. Ettersom ordningen fungerer godt slik den er organisert, er det ingen grunn til å gjøre endringer på dette. Det er imidlertid forståelig at ettersøksgruppen ønsker en økonomisk kompensasjon for ulemper og for bruk av eget utstyr som våpen, klær, utgifter til telefonering osv. Ettersom ingen andre i Teknisk utedrift har beredskapsordning med lønnstillegg, bør det heller ikke innføres en slik ordning for ettersøksgruppen.

10 Side 10 av 31 Administrasjonens forslag er at det ikke innføres beredskapsordning for ettersøksgruppen, men at gruppens medlemmer tilkjennes en økonomisk kompensasjon / utgiftsgodtgjørelse på kr 5 000,- pr år for bruk av eget utstyr i forbindelse med ettersøksjakt. Forutsetningen må være at de 5 faste medlemmene brukes til ettersøksjakt omtrent like mye. Kostnadene med dette blir kr pr. år dersom alle i ettersøksgruppen deltar i ordningen. Det vil ikke være økonomisk forsvarlig å bruke av viltfondet til dekning av dette ettersom de totale kostnadene til ettersøk sannsynligvis vil overstige inntektene til viltfondet. Den økonomiske kompensasjonen må derfor belastes driftsbudsjettet til Teknisk etat. Administrasjonen foreslår også at samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler med hvert enkelt medlem. Rådmannens innstilling: Grane kommune innfører ikke beredskapsordning for ettersøksgruppens medlemmer, men medlemmene som deltar i ordningen utbetales en årlig kompensasjon for bruk av eget utstyr på kr 5 000,-. Kostnadene med ordningen innarbeides i driftsbudsjettet til Teknisk etat fra og med budsjettåret Samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler mellom Grane kommune som arbeidsgiver og ettersøksgruppens medlemmer Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-033/14 Vedtak: Grane kommune innfører ikke beredskapsordning for ettersøksgruppens medlemmer, men medlemmene som deltar i ordningen utbetales en årlig kompensasjon for bruk av eget utstyr på kr 5 000,-. Kostnadene med ordningen innarbeides i driftsbudsjettet til Teknisk etat fra og med budsjettåret Samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler mellom Grane kommune som arbeidsgiver og ettersøksgruppens medlemmer Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling med følgende tillegg: Det søkes Jernbaneverket, Statens vegvesen, samt Statskog om å del finansiere kostnader vedrørende påkjørsler av hjortevilt på jernbane og E6. Enstemmig vedtatt. FS-061/14 Vedtak: Grane kommune innfører ikke beredskapsordning for ettersøksgruppens medlemmer, men medlemmene som deltar i ordningen utbetales en årlig kompensasjon for bruk av eget utstyr på kr 5 000,-. Kostnadene med ordningen innarbeides i driftsbudsjettet til Teknisk etat fra og med budsjettåret 2015.

11 Side 11 av 31 Samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler mellom Grane kommune som arbeidsgiver og ettersøksgruppens medlemmer. Det søkes Jernbaneverket, Statens vegvesen, samt Statskog om å del finansiere kostnader vedrørende påkjørsler av hjortevilt på jernbane og E6.

12 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 12 av 31 FE- 12/309 14/3132 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 062/14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Kjøp av tomt til ny sykeheim Vedlegg: FS-sak nr. 18/12 Diskusjonssak Etablering av arbeidsgruppe lokaliteter og behov innenfor pleie/omsorg og helse KS-sak nr. 37/12 Lokaliteter og behov innen helse, pleie og omsorgsavdelingene Prosjektrapport Lokaliteter og behov innen Helse- pleie og omsorgsavdelingen Takst over Svenningdal Trevarefabrikk AS avd. Øst av Sammendrag: Grane formannskap vedtok i mars 2012 i en drøftingssak å etablere en hurtigarbeidende gruppe med pleie- og omsorgssjef som leder. Dette for å vurdere grunnlag for framtidig organisering av pleie-, omsorgs- og helsetjenestene med dagens eller ny bygningsmasse / infrastruktur. Arbeidsgruppen ble etablert, og resultatet av gruppens arbeid ble avsluttet i oktober 2012 med prosjektrapport Lokaliteter og behov innen Helse-, pleie og omsorgsavdelingen. Arbeidsgruppen anbefalte følgende løsning: En samlokalisering mellom pleie og omsorgsavdelingen og helseavdelingen, med lokalisering til sentrum av Trofors. Grane kommunestyre behandlet saken i møte den Flg. vedtak ble fattet i KS-sak nr. 37/12: 1. Ny prosjektgruppe etableres, formannskapet får fullmakt til oppnevnelse. 2. Grane kommune inngår forhandlinger med eiere av aktuelle tomter om mulig erverv. 3. Utlysning av eventuell arkitekt konkurranse og utarbeidelse av skisseprosjekt iverksettes når nødvendige avklaringer er på plass. 4. Prosjektgruppen skal se på hvilke investerings- og driftskostnader som følger de ulike løsninger, samt se på etterbruken av eksisterende bygningsmasse i skoleveien 23 ved eventuelt nybygg. 5. Målet er å søke investeringstilskudd på aktuelle tiltak innen Status i saken pr. dags dato er at dette vedtaket ikke er effektuert, men det har vært drøftinger mellom Grane kommune v/ordfører og rådmann og Svenningdal Trevarefabrikk AS v/styreleder og daglig leder om mulig erverv av eiendommen gnr. 50 bnr. 39, 21 0g 168 dvs. den gamle fabrikktomta med bygninger som eies av Svenningdal Trevarefabrikk AS. Grane kommune v/fondsstyret for næringsfond Vefsna har dessuten bevilget kr ,- til utredning av mulig bruksområde for tomta med påstående bygningsmasse. Styret for Svenningdal Trevarefabrikk AS har også bevilget en tilsvarende sum for slik utredning.

13 Side 13 av 31 Grane kommunestyre ble i møte den 7.okt orientert av styreleder for Svenningdal Trevarefabrikk AS Arne Kvensjø, om at fabrikktomta kan være et mulig alternativ til tomt for ny sykeheim. Planstatus for fabrikktomta pr. i dag er industriformål, men i forbindelse med revisjon av kommunedelplanen for Trofors kan dette endres. Iht. informasjon fra Statens Kartverk er det tinglyst flere heftelser på eiendommen. Svenningdal Trevarefabrikk AS ønsker å selge fabrikktomta med påstående bygninger. Dette bla. fordi at selskapet ikke lenger har behov for tomta til industriell aktivitet. Bygningsmassen driftes i dag med utleie av kontorlokaler og industrihaller. Bla. leier Hagvekst AS lokaler til vedproduksjon og avfallsselskapet SHMIL leier en del av uteområdet til avfallshandtering / gjenbruksstasjon. Svenningdal Trevarefabrikk AS ønsker også å selge fabrikktomta for å frigjøre kapital til videreutvikling av Norgesvinduet Svenningdal AS. Vurdering: Fabrikktomta gnr. 50 bnr. 21, 39 og 168 har en sentral beliggenhet i Trofors sentrum. Omtrent all bebyggelse på Trofors er etablert etter at fabrikktomta ble etablert i 1946, og dette er årsaken til at industriområdet er omkranset av boliger og annen bebyggelse og infrastruktur slik det er i dag. Arbeidsgruppen har vurdert denne tomta som en sentral tomt til ny lokalisering av sykeheim med tilhørende funksjoner for omsorgs- og helsetjenester. I sentrumsområdet er det ingen andre ledige og godt egnede tomtealternativer, og ekspropriasjon av annen sentral tomt med innløsning av bygningsmasse bør unngås. Dersom det skal bygges ny sykeheim i sentrum, har derfor Grane kommune kun ett alternativ, og dette er fabrikktomta. Dersom Grane kommune ikke erverver fabrikktomta vil sannsynligvis Svenningdal Trevarefabrikk AS fortsette å drifte bygningsmassen som i dag med et minimalt med vedlikehold av tomt og bygninger. Det er derfor også et spørsmål om hva Grane kommune ønsker at dette sentrale tomtearealet skal benyttes til i fremtiden. Et annet spørsmål er hva som skjer med kommunestrukturen på Helgeland. Kan Grane kommune bli innlemmet i en større kommune, og vil en ny storkommune satse på sentrumsutvikling med bygging av ny sykeheim på Trofors? Dette er selvsagt spørsmål som ingen kan svare på i dag, men sannsynligheten for at en storkommune vil prioritere Trofors er sannsynligvis liten. Dette kan også bety at nåværende sykeheim blir brukt slik den er til den eventuelt legges ned av en ny storkommune, og dette er sannsynligvis ikke en ønsket utvikling på sikt. Når det gjelder fremtidig bruk av bygningsmasse på fabrikktomta, forutsatt at Grane kommune erverver den, kan det være flere mulige løsninger. Sannsynligvis vil den beste løsningen på sikt være å sanere all gammel bygningsmasse etter at en ny sykeheim er bygd og tatt i bruk. Dette fordi at en ny og moderne sykeheim ikke vil passe godt inn i lag med den gamle bygningsmassen sett fra et arkitekttonisk og estetisk synspunkt. Tomtearealet rundt en eventuelt ny sykeheim bør også planlegges av en landskapsarkitekt slik at dette blir bruksvennlig og sammenfallende med ny bygningsmasse. Når det gjelder bruken av den gamle bygningsmassen, bør den driftes slik som i dag frem til at den eventuelt kan saneres. Administrasjon av driften av bygningsmassen kan for eksempel utføres av enten Hag Vekst AS eller Grane Næringsutvikling AS som begge er leietakere der i dag. Grane kommune er aksjonærer i begge selskapene, og hovedaksjonær i Grane Næringsutvikling. Når bygningsmassen kan saneres, eller eventuelt deler av den, bør Grane kommune tilby leietakerne kontorlokaler i kommunehusets helsedel eventuelt i stasjonsbygningen dersom Grane kommune inngår leieavtale med Rom Eiendom AS. SHMIL og Hag vekst AS bør også tilbys alternative driftsområder for henholdsvis vedproduksjon og drift av gjenbruksstasjon / søppelmottak.

14 Side 14 av 31 Etterbruk av den gamle sykeheimen må også utredes til andre bruksområder. Det foreligger en forholdsvis ny verditakst over eiendommen som er utarbeidet av Gunnar Grønbech. Eiendommen har etter denne taksten en markedsverdi etter faktisk leie og kostnad på kr 8.4 mill, men på grunnlag av eiendommens sentrumsbeliggenhet og skjønn er markedsverdien av Grønbech satt til kr 13.5 mill. Verditaksten viser at bygningsmassen leies ut for ca. kr 1.0 mill pr. år. Driftskostnadene er beregnet til ca. kr pr. år, men kostnader til strøm / oppvarming er ikke tatt med i verditaksten. Svenningdal Trevarefabrikk AS ønsker å selge tomta til en best mulig pris, men hvor mange aktuelle kjøpere har tomta? Svaret er sannsynligvis at det er ingen andre kjøpere i markedet, og dette bør påvirke markedsprisen på eiendommen. Totale byggekostnader for en ny sykeheim inkl. klargjøring av byggeklar tomt vil trolig beløpe seg til ca. kr 100 mill. Av dette vil klargjøring av tomt inkl. sanering av en eldre bygning trolig utgjøre noen hundre tusen kroner. Dette er grove anslag uten beregninger. En del av investeringskostnadene kan dekkes av offentlige tilskudd med ca. kr 1 mill pr. sykeheimsplass. Når det gjelder økonomi har Grane kommune pr. budsjett 2016 en langsiktig lånegjeld på ca. kr 58 mill. Dette tilsvarer ca. 44,2 % av driftsinntektene. Langsiktig lånegjeld bør ikke overstige 50 % av driftsinntektene. Grane kommune har forholdsvis lav lånegjeld sammenlignet med andre kommuner, men dersom Grane kommune erverver fabrikktomta med påstående bygninger og investerer i ny sykeheim vil lånegjelda øke betydelig selv om det vil være mulig å få offentlige tilskudd til investeringen. Spørsmålet er da hvor mye lånegjeld kan Grane kommune betjene uten at dette vil påvirke kommunens økonomi negativt. Dette er spørsmål som må vurderes før eventuelt investeringen med bygging iverksettes. I denne saken er det mange avveininger som må gjøres. Dette i forhold til velferd for innbyggerne, sentrumsutvikling i Trofors og fremtidig økonomi for Grane kommune med mer. Spørsmålet til slutt vil sannsynligvis bli om Grane kommune er villig til å satse på ny sykeheimsutbygging med de investeringskostnadene som medfølger. Dersom investeringen gjennomføres vil Grane kommune få en ny og moderne sykeheim som kan benyttes i et langsiktig perspektiv på minst 50 år, men kanskje lengre tid. Alternativet kan være nedlegging av dagens sykeheim dersom Grane kommune blir innlemmet i en storkommune om noen år. Konklusjonen blir at Grane kommune bør satse på å gjennomføre erverv av industritomta fra Svenningdal Trevarefabrikk AS i den hensikt å bygge ny sykeheim dersom det kan oppnås enighet om en akseptabel kjøpesum, og dersom investeringen med store låneopptak er økonomisk forsvarlig å gjennomføre. Rådmannens innstilling: 1. Grane kommune inngår forhandlinger med Svenningdal Trevarefabrikk AS om avtale om erverv av eiendommene gnr. 50 bnr. 21, 39 og 168 i den hensikt å bygge ny sykeheim på tomta. 2. Grane Formannskap gis fullmakt til å gjennomføre forhandlingene og inngå avtale om erverv til en etter Formannskapets vurdering akseptabel pris for eiendommene med bygninger eventuelt del av eiendommen uten bygninger. 3. Grane Formannskap gis fullmakt til å leie inn faglig / profesjonell bistand til forhandlingene dersom dette anses nødvendig. 4. Dersom det ikke oppnås enighet om pris på de aktuelle eiendommene, avsluttes forhandlingene med Svenningdal Trevarefabrikk AS. 5. Grane Formannskap gis fullmakt til å vurdere andre tomtealternativer for bygging av ny sykeheim dersom forhandlingene med Svenningdal Trevarefabrikk AS avsluttes. 6. Grane Formannskap gis fullmakt til å oppnevne ny prosjektgruppe / byggekomite som iverksetter eventuelt forprosjekt, prosjektering og utlysning av arkitektkonkurranse når tomtespørsmålet er avklart. 7. Kostnader med eventuelt tomtekjøp, prosjektkostnader og byggekostnader innarbeides i økonomiplanen for

15 Side 15 av Formannskapet Behandling: Forslag fra Grane Senterparti: Saken legges fram til Kommunestyret til drøfting. Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 2 stemmer. FS-062/14 Vedtak: 1. Grane kommune inngår forhandlinger med Svenningdal Trevarefabrikk AS om avtale om erverv av eiendommene gnr. 50 bnr. 21, 39 og 168 i den hensikt å bygge ny sykeheim på tomta. 2. Grane Formannskap gis fullmakt til å gjennomføre forhandlingene og inngå avtale om erverv til en etter Formannskapets vurdering akseptabel pris for eiendommene med bygninger eventuelt del av eiendommen uten bygninger. 3. Grane Formannskap gis fullmakt til å leie inn faglig / profesjonell bistand til forhandlingene dersom dette anses nødvendig. 4. Dersom det ikke oppnås enighet om pris på de aktuelle eiendommene, avsluttes forhandlingene med Svenningdal Trevarefabrikk AS. 5. Grane Formannskap gis fullmakt til å vurdere andre tomtealternativer for bygging av ny sykeheim dersom forhandlingene med Svenningdal Trevarefabrikk AS avsluttes. 6. Grane Formannskap gis fullmakt til å oppnevne ny prosjektgruppe / byggekomite som iverksetter eventuelt forprosjekt, prosjektering og utlysning av arkitektkonkurranse når tomtespørsmålet er avklart. 7. Kostnader med eventuelt tomtekjøp, prosjektkostnader og byggekostnader innarbeides i økonomiplanen for

16 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 16 av 31 FE- 14/235 14/3012 Lars-Erik Kapskarmo Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 063/14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Utredning av kommunestruktur - Videre deltakelse Vedlegg: 1. «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland», utredning utarbeidet av Telemarksforskning. (se vedlegg på saka) 2. «Kriterier for god kommunestruktur» - delrapport fra KMD datert mars Kortversjon : r kommunestruktur&regj_oss=1 Delrapport:Kriterier for god kommunestruktur: 3. St.prop. 95 ( ) «Kommuneproposisjonen 2015». Rundskriv i sak 14/ html?regj_oss=1&id= Sammendrag: Det ble fattet vedtak i noen kommuner på Helgeland, om at det skulle gjennomføres en utredning av økonomiske og tjenestemessige konsekvenser ved alternative kommunestrukturmodeller som kan involvere flere kommuner på Helgeland. Herøy, Grane, Hattfjelldal og Hemnes, fattet ikke positivt vedtak for slik deltakelse i dette prosjektet, men fikk tilbud om å delta i intervjuer på like linje med de andre kommunene som deltok i prosjektet. Grane kommune valgte å stille til intervju i forbindelse med utredningen. Kommunene som takket nei til deltakelse, inngår allikevel i ulike kommunestrukturalternativer, men det er ikke foretatt intervjuer og spørreundersøkelse i disse kommunene. Telemarksforskning fikk oppdraget med dette prosjektet og har utarbeidet en rapport som beskriver noen ulike alternativer. Det skal tas en beslutning om kommunene ønsker å være med i det videre utreningsarbeidet for en sammenslåing og alternativer framover eller ikke.

17 Side 17 av 31 Utredning av konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. Telemarksforskning la fram sin utredning av konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland i april Styringsgruppen (ordførerne) i prosjektet behandlet utredningen i møte den og vedtok følgende handlingsplan for det videre arbeid: Aktivitet plan fase 2 kommunestrukturprosjekt frem til endelig beslutning i 2015: - Prosjektstyret (ordførere) tar kontakt med de andre kommunene og spør om de vil tiltre prosjektet. Andre kommuners kommunestyre må vedta deltakelse. - Felles saksframlegg til kommunestyrene. Rådmennene lager felles saksframlegg (Tore Westin starter arbeidet). - Kommunale handlingsplaner der møteaktivitet i kommunen framgår. Dette skal være en del av saksfremlegget. Hver enkelt kommune utarbeider handlingsplan. - Behandling i kommunestyrene høsten Den enkelte kommune gjør vedtak om deltaking. - Søknad til KMD. Hver kommune søker ut ifra omforent mal om midler til prosessen i egen kommune iht kommunestyrevedtaket. - Møte i prosjektstyret i oktober Gjennomgang av agenda for felles samling av kommunestyrerepresentantene i de deltakende kommunene. - Fellesseminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner. I tillegg politisk ledelse fra KMD, FM, KS, Distriktssentret 5. november 2014 (etter åpning av Toventunnelen). Det arrangeres et seminar for kommunestyrerepresentantene i de kommunene som har vedtatt deltaking i fase 2. Informasjon og samtaler/diskusjon (fellesprosjektet). - Folkemøter i kommunene som deltar i fase 2 i perioden januar mai Kommunene samkjører møtene slik at en kan hente inn ekstern innleder og dele på reisekostnadene osv. Utredingen av «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» som Telemarksforskning har utarbeidet følger som saksvedlegg. Denne ble gjennomgått på en felles samling for formannskapene i kommunene Alstahaug, Dønna, Leirfjord og Vefsn på Vega den 7. og 8. mars Utredningen har hatt som formål å kartlegge konsekvenser knyttet til følgende kommunestruktur-alternativer på Helgeland: Alt. 1- Alle. Dette alternativ innebærer sammenslåing av 7 kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Dønna) og vil gi en ny kommune med ca innbyggere. Alt.2 HALD + Vefsn. Dette alternativ innebærer sammenslåing av 5 kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn) og vil gi en ny kommune med ca innbyggere. Alt.3 HALD. Dette alternativ innebærer sammenslåing av 4 kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) og vil gi en ny kommune med ca innbyggere.

18 Side 18 av 31 Alt.4 Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Dette alternativ innebærer sammensåing av 3 kommuner (Vefsn, Grane og Hattfjelldal) og vil gi en ny kommune med ca innbyggere. Telemarksforskning vurderer alternativ 3 og 4 som de mest nærliggende og realistiske alternativene. Delrapport fra ekspertutvalg «Kriterier for god kommunestruktur». Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Dette ekspertutvalget la i mars 2014 fram sin delrapport «Kriterier for god kommunestruktur». Utvalget gir følgende anbefalinger: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Det henvises til delrapporten for detaljerte begrunnelser for ekspertutvalgets anbefalinger, jfr. saksmappevedlegg. Ekspertutvalget vil fremlegge sin sluttrapport og i denne skal utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Kommuneproposisjonen Stortingsproposisjon 95 ( ) ble lagt fram av Regjeringen i mai 2014 og fra denne gjengis: 1.4. Mål for reformen. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati Organisering av reformprosessen. I det følgende redegjøres det for fylkesmannens rolle i kommunereformen, og hvordan departementet i reformperioden vil bidra med støtte til fylkesvise prosjektorganisasjoner som også vil få enkelte standardiserte verktøy stilt til disposisjon. Med reformperioden mener vi perioden frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar Høsten 2014 vil alle landets kommuner inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette disse prosessene. Det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt.

19 Side 19 av 31 Tradisjonelt har spørsmål om sammenslåinger medført store og tidkrevende utredninger og folkeavstemninger. Departementet ønsker å legge til rette for en mer standisert organisering av arbeidet ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner, og et opplegg for å innhente synspunkter fra innbyggerne. Dette vil etter departementets vurdering være en mer hensiktsmessig tids- og ressursbruk både lokalt og sentralt, og vil kunne gi et godt beslutningsgrunnlag i de ulike kommunene... Departementet tar sikte på å utarbeide standardiserte faktaoppsett med utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen relevant tilgjengelig informasjon. En slik sammenstilling av fakta vil kunne gi kommunene god informasjon blant annet om utfordringer og utviklingstrekk for hver enkelt kommune og for regionen som helhet. Faktaoppsettet må utarbeides slik at det enkelt kan suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Faktaoppsettet vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet mener derfor det ikke lenger vil være behov for å videreføre dagens praksis med utredninger av enkeltstående sammenslåingsalternativer. Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Tradisjonelt har det i de fleste kommuner vært gjennomført folkeavstemninger i spørsmål om kommunesammenslåing. Departementet vil i forbindelse med kommunereformen utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Spørsmål som kan være aktuelle i en slik spørreundersøkelse kan for eksempel være knyttet til hvilke forventninger innbyggerne har til det fremtidige tjenestetilbudet, hvordan de ser på potensialet for utvikling og vekst, og hvordan de forholder seg til ulike sammenslåingsalternativer. Dette vil etter departementets syn gi kommunestyrene et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en rådgivende folkeavstemning. Det vil fortsatt være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning eller benytte en spørreundersøkelse. Departementet vil dekke inntil kroner til hver kommune i forbindelse med høring av og informasjon til innbyggerne Fremdriftsplan og milepæler. Det legges opp til at de regionale prosessene starter opp høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Det er viktig at kommunene kommer i gang med diskusjonene om sammenslåing høsten 2014 selv om ikke alle komponentene i reformen er kjent på dette tidspunktet. Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. Erfaringene fra de siste sammenslåingene tilsier atdet lokalt er behov for minimum halvannet år fra det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing, til sammenslåingen trer i kraft, selv om dette varierer mellom ulike sammenslåinger. For kommuner som fatter vedtak tidlig i kommunereformperioden, mener departementet at det er viktig at disse gis mulighet til å starte selve sammenslåingsprosessene på et tidlig tidspunkt. En sammenslåing vil alltid tre i kraft ved et årsskifte. Det er vanlig at sammenslåinger gjennomføres ved årsskiftet etter et kommunestyreeller stortingsvalg, men det er ingen forutseting. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden, slik det beskrives nedenfor: Kommuner som vedtar sammenslåing høsten 2015: kongelig resolusjon. Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Økonomiske virkemidler. Rammene for økonomisk kompensasjon ved sammenslåing er slått fast i inndelingslova 15: Ved samanslåing av kommunar eller fylke gir staten delvis kompensasjon for eingongskostnader som er diekte knytte til samanslåingsprosessen. I ein overgangsperiode gir staten også kompensasjon for bortfall av rammetilskot.

20 Side 20 av 31 Departementet dekker i dag nødvendige engangskostnader i sammenslåingsprosessen, og kommunene blir kompensert for tap av framtidige statlige tilskudd i en overgangsperioden på 20 år. Det har også vært gitt støtte til ulike infrastrukturprosjekt i forbindelse med kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som en følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp pr. kommunene, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift som følge av sammenslåing kan i tillegg få kompensasjon for dette. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år Økonomsike virkemidler i reformperioden. For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell, kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Tabell 4.2 Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbygere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Tabell 4.3. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Når det gjelder mer utfyllende kommentarer knyttet til mål, organisering av reformprosessen, fremdriftsplan og milepæler samt økonomiske virkemidler så henvises det til Kommuneproposisjonen som er tilgjengelig på nett (

21 Vurdering: Side 21 av 31

22 Side 22 av 31 Det synes klart at regjeringen har bestemt seg for å gjennomføre endringer i kommunestrukturen og har derfor iverksatt kommunereformen. Det synes også som om at det kan være fordelaktig å være med innenfor reformperioden, dette med tanke på å oppnå økonomiske stimuleringsmidler. Rådmannen vil tilrå at kommunestyret vedtar å delta videre i kommunestrukturprosjektet på Helgeland og at man vil ta endelig stilling til hvilke kommuner man bør/skal slås sammen etter kommunestyrevalget høsten 2015 slik at man kommer innenfor reformperioden og at sammenslåing kan iverksettes Det er viktig at det i forkant av endelig beslutning i oktober 2015 gjennomføres en grundig og inkluderende prosess hvor befolkningen i kommunen trekkes inn, dette bør skje gjennom møter i lokal-/grendeutvalg og i et eget folkemøte. I tillegg bør kommunen benytte seg av den «verktøykasse» som utarbeides sentralt, både med faktaoppsett og spørreundersøkelser rettet mot kommunens innbyggere. Det aller viktigste tiltaket er imidlertid at spørsmålet om kommunesammenslåing blir et sentralt spørsmål under valgkampen for kommunestyrevalget 2015 og at alle partiene i kommunen bidrar til dette. Dette vil engasjere velgerne og bidra til en god og demokratisk prosess. I og med at spørsmålet om kommunesammenslåing blir en så vesentlig del av valgkampen knyttet til kommende kommunestyrevalg, så er ikke bruk av rådgivende folkeavstemning særlig relevant. Rådmannens innstilling: Grane kommunestyre vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 1. Grane kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: Rådmannen utarbeider søknad til (Kommunal- og moderninseringsdepartementet) KMD om tilskudd på inntil kr for å dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november Grane formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene/grendeutvalgene på de steder ordføreren finner formålstjenelig i perioden for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten Grane kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter i de andre deltakende kommunene. Grane kommunestyre forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet, benyttes i høringen av innbyggerne, dette som skissert i Kommuneproposisjonen Grane kommunestyre vil ta endelig stilling til ny kommunestruktur i etterkant av kommunestyrevalget i 2015, dette i løpet av oktober måned.

23 Side 23 av Formannskapet Behandling: Forslag fra Kolbjørn Eriksen: Grane kommune deltar i en prosess som har som formål å avklare eventuell etablering av en ny regionkommune med Mosjøen som regionsenter. En legger til grunn at aktuelle kommuner Vefsn, Grane og Hattfjelldal blir omforent om prosessplan, og den videre organisering av prosessen. Grane kommune legger til grunn at sak om framtidig kommunestruktur fremlegges kommunestyret i løpet av forsommeren Enstemmig vedtatt. FS-063/14 Vedtak: Grane kommune deltar i en prosess som har som formål å avklare eventuell etablering av en ny regionkommune med Mosjøen som regionsenter. En legger til grunn at aktuelle kommuner Vefsn, Grane og Hattfjelldal blir omforent om prosessplan, og den videre organisering av prosessen. Grane kommune legger til grunn at sak om framtidig kommunestruktur fremlegges kommunestyret i løpet av forsommeren 2016.

24 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 14/197 14/3113 Rigmor Tverå Side 24 av 31 Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 064/14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Budsjettreguleringer 2014 Sammendrag: Investering: -Motatt sluttbetaling prosjekt parkeringsplass (Vestersivegen 1) kr Rest egenkapitalinnskudd KLP kr Kjøp av boligtomt Vegsetvegen 2 kr Motatt oppgjør aksjer Helgelandsbase kr Motatt avdrag lån Helgelandkraft kr Reguleres inn i investeringsbudsjett Overskytende kr avsettes kapitalfond ( ) Drift: -Premieavvik 2014 KLP/SPK reguleres inn i budsjett Avdeling Helse/ omsorg inntektssvikt på ressurskrevende bruker kr Etableringstilskudd utbetalt til 2 personer mer enn budsjettert. Kr reguleres inn. -Økt inntekt på utbytte Helgelandskraft AS reguleres inn.. Vurdering: Investering: Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Sluttbetaling prosjekt Vestersivn K Rest Egenkapitalinnskudd KLP D Innløsning aksjer Helgelandsbase K Kjøp tomt, Vegsetvegen D Motatt avdrag lån HK K Avsetning kapitalfond ( ) D Drift: Inntektsført premieavvik 2013 KLP/SPK, kr , blir utgiftsført i 2014 (Ihht. KS 51/13). Premieavvik 2014 KLP/SPK kr skal inntektsføres i Beløpet avsettes så på fond for å dekke kostnaden som kommer i Ihht. oversikt fra KLP/SPK(sept 2014).

25 Side 25 av 31 Budsjettregulering premieavvik: Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Premieavvik 2013 KLP D Premieavvik 2013 SPK K Arbeidsgiveravgift D Bruk av fond K Premieavvik 2014 KLP K Premieavvik 2014 SPK D Arbeidsgiveravgift K Avsetning fond D Budsjettregulering drift: Ressurskrevende bruker budsjettert med kr i Oppgjøret viser kr Inntektssvikt kr Etableringstilskudd utbetalt til 6 personer i Dette er 2 flere utbetalinger enn budsjettert. At flere unge bosetter seg i kommunen er positivt for kommunen, og kan kanskje sees i sammenheng med bolystprosjektet. Utbytte Helgelandskraft AS ble bedre i 2014 enn budsjettert. Inntektsøkningen reguleres inn i budsjettet. Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Inntektssvikt ressurskrevende bruker D Etableringstilskudd D Utbytte HK K Rådmannens innstilling: Foreslåtte budsjettendringer vedtas Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-064/14 Innstilling: Foreslåtte budsjettendringer vedtas.

26 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 14/311 14/3153 Rigmor Tverå Side 26 av 31 Saksnummer Utvalg Møtedato 065/14 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Budsjett Økonomiplan utkast Trykte vedlegg: Oversikt tilskudd og kontigenter 2015 Notater fra avdelingsledere/rådmann Driftsbudsjett utkast Prognosemodell frie inntekter KS Sammendrag: Administrasjonen legger med dette fram 1. utkast driftsbudsjett for Budsjettet legges frem i balanse, med netto driftsresultat 3,5%. Det er budsjettert med avsetning til disposisjonsfond, kr Vurdering: Statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram Grane kommune kom godt ut, med en vekst i frie inntekter på 7,8 %. For Grane kommune vil det si en økning på kr for Samhandlingsreformen er faset ut fom Uttrekk samhandlingsreform utgjør Pensjonsutgiftene går ned i Prognosene tilsier en nedgang på 2 % for KLP. Pensjonsutgifter KLP:21,0 % (2015) 23.1 % (2014) Pensjonsutgifter SPK:11,6 % (2015) 12,0 % (2014) Renteutgifter på løpende lån er budsjettert med margin 0,5 %. Lønnsvekst 3 %. Prisvekst 2 %. Politiske Styringsorganer(0) Ansvar 0100 Reduksjon 14 %. Sosiale utgifter folkevalgte er redusert med Årsaken er at ordfører nå er innenfor fellesordningen KLP og pensjonsutgiftene går ned. Ordfører/ Varaordfører budsjettert lønnsøkning 3%. Ansvarskontoplan endret: Formannskap/ Kommunestyre, arbeidsmiljøutvalg, eldreråd, ungdomsråd, administrasjonsutvalg og øvrige nemnder sammenslått til ett ansvarsområde Politiske råd/ utvalg.