Planstrategi

Transkript

1 Planstrategi Forslag behandlet i kommuneplanutvalget # bylivsprosjekter

2 2

3 INNHOLD 1. Om planstrategien Nasjonale og regionale forventninger til kommunal planlegging Kommunens plan- og rapporteringssystem Kommuneplanen Handlingsplanen Årsregnskap, -beretning og -rapport Kommunens planhierarki og hva som omtales i planstrategien Utfordringer og utviklingstrekk Fokuserte temaer Befolkningsutvikling Folkehelse Regional planstrategi Dialog med overordnede myndigheter Prioriterte plan- og utviklingsoppgaver i perioden Generelt Føringer for kommende kommuneplanprosess Oppfølging av tidligere planstrategi Oppfølging av områdeplaner for Ski og Langhus sentrum Planer og strategier Kommentarer til oversikten Vedlegg til planstrategien Referanser Ski kommune på sporet til fremtiden 3

4 4

5 1. Om planstrategien Kommunen har plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Den skal gi politisk oversikt og styring tidlig i kommunestyreperioden. 1.1 Nasjonale og regionale forventninger til kommunal planlegging Fylkesmannen utsteder årlig et brev om forventninger til kommunal planlegging. I dette sammenfattes de viktigste nasjonale føringene samt Fylkesmannens forventninger. Det legges her spesielt vekt på at viktige regionale og statlige interesser kommer tydelig fram så tidlig som mulig i kommunale planprosesser. Det legges økt vekt på kommunens ansvar for å ivareta disse verdiene, og på kommunalt selvstyre/kommunens ansvar som planmyndighet. Det legges også vekt på gode og raske planprosesser, godt kunnskapsgrunnlag og riktig lokalisering av funksjoner. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legges følgelig til grunn som viktig styringsdokument. Andre temaer det skal fokuseres på: Klimagassreduksjon og klimatilpasning. Reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i annen næring, tilpasninger til endret klima og tilrettelegging for økt karbonbinding. Dette legges det økt vekt på som følge av klimaendringene og spesielt med tanke på økte nedbørsmengder. Samfunnssikkerhet. Det legges spesiell vekt på kravet til risiko- og sårbarhetsanalyser i planlegging. Jordvern, kulturlandskap og landbrukets samfunnsbidrag. Biologisk mangfold og betydningen av sammenhengende blå/grønnstruktur. Kommunen har økt ansvar med den nye naturmangfoldloven og skal blant annet dokumentere at alternative lokaliseringer av tiltak er vurdert før det tas beslutninger. Kommunen har også sektoransvar i oppfølging av vannforvaltningsplanen for Glommaregionen ( ). Folkehelse i planarbeidet. Barn og unge. Økt fokus på barn og unges interesser krever økt grad av aktiv medvirkning i planprosesser. Barns interesser skal gå foran andre interesser ved arealkonflikter. Kommunereform. Endringer i plan- og bygningsloven som følge av flyktningsituasjonen. I de statlige føringene legges det også vekt på at kommunene må sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, og ha en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk (fortetting og en langsiktig grønn grense). 5

6 2. Kommunens plan- og rapporteringssystem Kommuneloven og plan- og bygningsloven beskriver det kommunale plansystemet og sammenhengen mellom den fysiske og den økonomiske planleggingen. Kommuneloven omtaler kravet om en samlet plan for den kommunale virksomhet basert på en realistisk vurdering av den forventede utvikling og av økonomiske ressurser. Folkehelseloven stiller samtidig krav om at det fastsettes mål og strategier for folkehelsearbeidet, basert på en oversikt over helsetilstanden. Planog bygningsloven omtaler annen fysisk og strategisk planlegging og kobling til annet lovverk. Det stilles altså krav om stor grad av tverrfaglighet i kommunens planarbeid. Arbeidet med denne planstrategien er derfor tilsvarende tverrfaglig sammensatt, og dette forutsettes videreført i kommuneplanarbeidet. Planstrategi "Fokus på fremtidens oppgaver" Kommuneplanen "Visjon og satsing" Budsjett og handlingsplan "Prioriteringer og tildeling av ressurser" Regnskap, årsberetning- og rapport "Måloppnåelse i praksis" 2.1 Kommuneplanen Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet i kommunens styringssystem. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal følges opp av en handlingsplandel som angir hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Den økonomiske handlingsplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Nærmere om kommuneplanens satsingsområder Ski kommuneplan har følgende satsingsområder: - kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv, bl.a. med vekt på god dialog med regionale myndigheter, utvikling av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, kunnskapsarbeidsplasser og tjenesteutvikling, - utbyggingsmønster og arealforvaltning, med vekt på tettstedsutvikling med kvalitet, overordnet grønnstruktur og sentrale verneinteresser - samferdsel: et effektivt og miljøvennlig transportsystem som fremmer trafikksikkerhet, gange, sykling og 6

7 kollektivtransport - boligpolitikk: mål for både volum, kvalitet og geografisk fordeling - verdiskaping og arbeidsplasser: prinsipper for næringslokalisering, med stor vekt på utvikling av arbeidsplasser nært Ski stasjon - klima, energi og miljø: bl.a. oppfølging og videreføring av kommunens klima- og energiplan - folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som premiss for alle kommuneplanens øvrige satsingsområder - utvikling av sentrale tjenesteområder i kommunen, samt utvikling av kommunen som organisasjon (økonomi, ledelse og medarbeidere) Kommuneplanen kanaliserer det meste av boligveksten til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, og den tilrettelegger for en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted. 2.2 Handlingsplanen Kommuneplanen definerer hva den 4-årige budsjett og handlingsplanen, som rulleres hvert år, skal inneholde. Handlingsplanen skal angi hvilke resultater som må oppnås for at målene i Kommuneplanen skal kunne bli nådd i løpet av en bestemt periode. Graden av måloppnåelse tallfestes gjennom planlagt nivå på relevante indikatorer. Budsjettet gir kommunens drifts- og investeringsnivå i samme 4-års periode, både fordelt på de ulike virksomhetene og summert for områdene velferd, oppvekst, samfunn og organisasjon. I tillegg omtales de interkommunale tjenestene. Budsjett og handlingsplanen skal inkludere konsekvensene av kommunens satsingsområder, slik de vedtas i ulike planer. Forutsetninger om kommunens befolkningstall og fremtidige prognoser, danner et viktig grunnlag for forutsetninger knyttet til både inntekts- og utgiftsnivået i fremtiden. 2.3 Årsregnskap, -beretning og -rapport Utarbeidelsen av årsregnskap og årsberetning følger forskrift for kommuner og fylkeskommuner. Årsregnskap, -beretning og -rapport skal legge bedre til rette for flerårig styring og gi et godt grunnlag for sammenligninger over år og på tvers av virksomheter. Sammen gir de et godt grunnlag for vurdering av kommunens faktiske måloppnåelse og ressursbruk på både kort og lang sikt. 2.4 Kommunens planhierarki og hva som omtales i planstrategien Tabellen nedenfor gir en oversikt over plan- og strategidokumenter, hierarkiet i disse og hvilke dokumenter som omtales spesielt i planstrategien. 7

8 P L A N S T R A T E G I E N KOMMUNEPLANENS SAMFUNNS- OG HANDLINGSDEL KOMMUNEPLANENS AREALDEL TEMATISKE KOMMUNEDELPLANER FYSISKE KOMMUNEDELPLANER STRATEGIDOKUMENTER, BEHOVSPLANER Områdereguleringsplaner (omtales i hovedsak ikke) Økonomisk handlingsplan (omtales delvis) Detaljreguleringsplaner (omtales ikke) Tematiske handlingsplaner (omtales i hovedsak ikke) Virksomhetsplaner (omtales ikke) Enkelte handlingsplaner, som boligsosial handlingsplan, er utarbeidet som politiske dokumenter og omtales derfor i planstrategien som strategidokumenter. Føringer nedfelt i gjeldende kommuneplan om områdereguleringsplaner følges opp i løpende arbeid. Nye områdereguleringsplaner som skal initieres omtales som føring for den kommende kommuneplanprosessen. Det er lagt vekt på å trekke inn koblingen mellom kommunens samfunns-, areal- og økonomiplanlegging. Økonomiplanhierarkiet er derfor omtalt innledningsvis. 8

9 3. Utfordringer og utviklingstrekk 3.1 Fokuserte temaer Byutvikling Ski kommune står foran gjennomføringen av en omfattende byutvikling, og har tilrettelagt for dette i sentrumsplanene. Disse tar utgangspunkt i gjeldende føringer og i kommunens ambisjoner for en miljø- og transportvennlig byutvikling. Kommuneplanens mål er at "Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem." Byutviklingen er sannsynligvis den største utfordringen Ski står ovenfor og er samtidig en oppgave i tråd med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Ski som organisasjon trenger å styrkes for å kunne møte de utfordringene kommunen står ovenfor i dette. Det må legges opp til brede prosesser med medvirkning fra innbyggere og tidligst mulig samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner og overordnete myndigheter i tråd med regionale og nasjonale føringer. Planinitiativ er et viktig verktøy for å sikre tidlig politisk involvering i bylivsprosjekter og skal benyttes i de prosjektene det er naturlig. Raske endringer og krav til omstilling De endringene vårt moderne samfunn gjennomgår foregår raskt, spesielt på områdene kommunikasjon og teknologi. Dette utfordrer kommunens tjenesteproduksjon og -utvikling. Kommunen forvalter en stor del statlig og lokalt regelverk, og dette er et område hvor endringene kanskje går senest. Tempoet i endringer stiller stadig høyere og endrede krav til kompetanse hos aktørene som administrerer planprosessene, og til tverrfaglighet i deltakelsen. Informasjon og kommunikasjon Informasjon er en voksende oppgave som følge av den samme utviklingen som omtalt i avsnittet over. Mengden informasjon og forventningen om god informasjon er økende, og medfører stadig høyere krav på dette området til kommunen som offentlig myndighet, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Kommunikasjon er et satsingsområde for Ski kommune. God, aktiv og åpen kommunikasjon med kommunens innbyggere og mottakerne av de kommunale tjenestene skal prioriteres. Ski kommunes kommunikasjonsplan skal holdes oppdatert og tidsriktig slik at kommunen til enhver tid kommuniserer effektivt og tydelig til relevante aktører med klart språk og gjennom relevante kanaler. Kommunereformen Kommunal- og moderniseringsdepartementet påpeker at det er viktig at planstrategiarbeidet blir sett i sammenheng med kommunereformen. Det er vedtatt lokalt at Ski kommune vil delta i etablering av en større Follokommune. Oppegård kommune har gjort tilsvarende vedtak. De konkrete problemstillingene dette medfører er beskrevet i beslutningsprosessen rundt dette, og vil etter all sannsynlighet bli en stor og viktig oppgave frem mot 2020 da nye kommuner skal være i gang, og videre. Det vises til dokumentasjonen som følger kommunereformprosessen. 9

10 Innvandring og flyktninger Utfordringene rundt de store flyktningestrømmene inn til Norden vil fortsette, og Ski kommune må ha planer for å ta i mot og integrere menneskene som kommer hit. Dette er et fokusert tema i regionale og nasjonale føringer. Utfordringen for planarbeidet knyttet til endringer i sammensetningen i befolkningen er å tilrettelegge for medvirkning og identifisere behovsendringer knyttet til boliger, møteplasser også videre. Ski kommune har en egen Strategiplan for mangfold og likestilling ( ) som fastslår at Ski kommune skal være en aktiv og ansvarsfull samfunnsutvikler som har et godt tilbud til innbyggerne. 3.2 Befolkningsutvikling Ved utgangen av 2015 var folketallet i Ski kommune på innbyggere. Den årlige veksten i perioden har i gjennomsnitt vært ca. 320 personer eller ca. 1 prosent. Befolkningsveksten i denne perioden skyldes hovedsakelig tilflytting og fødselsoverskudd. Det er sannsynlig at Ski kommune vil få en større befolkningsvekst i perioden Dette på grunn av kommunens rolle som regionalt knutepunkt og utbyggingen av Follobanen. Framtidig befolkningsvekst vil i stor grad bli påvirket av antall og type nye boliger som bygges hvert år og hvilke husholdninger som flytter inn i de nybygde boligene. Derfor er det stor usikkerhet i prognosen på dette punktet. Befolkningsprognosen som ble utarbeidet i 2014 og revidert i 2016 viser at den årlige befolkningsveksten vil ligge mellom 2 og 3,8 prosent. I så fall kan folketallet i Ski kommune være inntil ved utgangen av Befolkningsveksten vil være størst i Ski tettsted. I tillegg er det stor vekst på Finstad (Ski Vest) og i Langhus. Befolkningsframskriving (høyvekstscenario basert på boligbyggeprogram og befolkningsprognose 2016) Befolkningsutviklingen påvirker mange typer kommunale tjenester. Prognosen viser at økning i antall barnehagebarn og barne- og ungdomsskoleelever vil utløse behov for å utvide kapasitet på 10

11 barnehager og skoler. Det er også en stor økning i aldersgruppen over 70 år som kan utløse behov for tiltak, herunder sykehjemsplasser. Det presiseres at en befolkningsvekst på rundt 3 % er høy og forutsetter at boligmarkedet og den nasjonale befolkningsveksten holder seg på et høyt nivå. Samtidig er det verdt å merke seg at det har vært en relativt lav utbygging de siste årene siden nødvendig sosial og teknisk infrastruktur og rammegivende arealplaner ikke har vært på plass. Dette kan også være tilfelle de nærmeste 2-3 årene. I befolkningsprognosen har man derfor antatt en oppdemmingseffekt som kan føre til en topp i ferdigstillelse av nye boliger i perioden I tillegg vil Follobanen stå ferdig i 2022 og mest sannsynlig bidra til å opprettholde et høyt nivå i boligbygging. Det anbefales derfor at det legges en høyvekstscenario til grunn for fremtidig kommunal planlegging, dette spesielt med tanke på å kunne prioritere å tilrettelegge for nødvendig sosial og teknisk infrastruktur tidsnok. Befolkningsprognosen vil bli revidert årlig, noe som er spesielt viktig for å få et bedre bilde for utviklingen etter Folkehelse Folkehelsearbeid går på tvers av alle fag og virksomheter. I folkehelseloven 3 defineres folkehelsearbeid som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Miljørettet helsevern omfatter kommunens satsningsområder på folkehelse. Ski kommune er godkjent som et trygt lokalsamfunn og medlem av det internasjonale nettverket Safe Community fra Kommunen er re-godkjent i 2010 og Kommunen har forpliktet seg til å arbeide systematisk, langsiktig og tverrfaglig med å forebygge skader og ulykker. Ski kommune følger opp det nasjonale trygge lokalsamfunnsarbeidet der de internasjonale kriteriene er tilpasset norske lover og forskrifter. I 2016 ble det utarbeidet en trygghetsprofil for Ski kommune og kommunestyret har vedtatt og prioritert satsingsområder (sak 39/16): 1. Forebygging av vold i nære relasjoner 2. Trafikksikkerhet 3. Universell utforming 4. Struktur i arbeidet med helsekonsekvensutredninger 5. Forebygging av fall Etter folkehelselovens 5 og 6 skal kommunen ha en løpende oversikt over helsetilstanden i kommunen og de positive og negative faktorene som innvirker på den. Dette skal også være en del av grunnlaget for kommunal planstrategi. «Kunnskapsdokumentet - en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski» er derfor vedlegg til planstrategien. Den gir oversikt over mange forhold knyttet til befolkningen, blant annet befolkningsvekst, utdanning, økonomi-/spisevaner, trivsel og ulykkesstatistikk og helse. 11

12 3.4 Regional planstrategi Sammenhengen mellom de plannivåene er viktig, ikke minst mellom kommune og fylkeskommune. Forslaget til Regional planstrategi for Akershus fylkeskommune vil prioritere følgende oppgaver i sitt planarbeid: 1. Samarbeid om oppfølging av regionale planer som allerede er vedtatt 2. Gjennomføring og ferdigstilling av pågående planprosesser 3. Det igangsettes ingen nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi Folkehelse og integrering er overgripende tema som skal følges opp i alle regionale planer. 5. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus skal legge føringer for andre regionale planer. For Ski kommune medfører dette deltakelse i gjennomføring og oppfølging av de samme regionale planene. Folkehelse og integrering er omtalt i eget avsnitt ovenfor her. Regional plan for areal og transport fremmes som en viktig føring for kommende kommuneplanarbeid. Følgende regionale planer ligger til grunn for det fylkeskommunale planarbeidet (oversikt, jfr. forslag til regional planstrategi): 12

13 3.5 Dialog med overordnede myndigheter Kommunens arbeid med planstrategien er drøftet i tidlig fase med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Kommunen har fått følgende signaler, i tillegg til det som er omtalt under overskriften Kommuneplan: Ski kommune har lagt opp til betydelige nye utbyggingsarealer, og det blir viktig å få på plass et bindende boligprogram for å styre rekkefølgen av utbygging og hvilke områder som skal bygges ut først. «Innenfra og ut» - prinsippet er et viktig utgangspunkt. Ski kommune skal jobbe mye med stedsutviklingen. Det blir viktig at denne blir folkehelsefremmende, og at det etableres god samordning mellom kommunens folkehelsearbeid og planarbeid. Akershus fylkeskommune utarbeider tematiske, regionale planer. I 2016 jobbes det med regional sykkelstrategi, Klima- og energiplan og idrett/fysisk aktivitet. Der hvor kommunenes egne planer har sammenfallende temaer, bør disse kunne utarbeides som handlingsplaner med utgangspunkt i de regionale planene. Det vil gjøre det totale planhierarkiet mer sammenhengende og mindre gjentakende. Det bør vurderes å utarbeide en egen/rullere kommunedelplan for kulturminner. Ski er en kommune som forvalter betydelige ressurser innenfor primærnæring. Det er viktig å holde fokus på primærnæringene i planarbeidet. 13

14 4. Prioriterte plan- og utviklingsoppgaver i perioden Generelt I kommuneplanen ligger det bestillinger på større arealplaner og en rekke temaplaner. Mange av disse er gjennomført, og til disse er det lagt opp til en del vesentlige oppfølgingsarbeider, spesielt Ski sentrum. Gjeldende kommuneplan inneholder båndlegging av Skotbu og Kråkstad stasjon, som skal reguleres med hensyn til kulturminner og kulturlandskap. Denne båndleggingen er forlenget til desember 2019 (etter Fylkesmannens vedtak) med sikte på fremtidig regulering. Slora, Jonsrudåsen og Skorhaugåsen omfattes av tilsvarende båndlegging. Disse blir tatt opp til politisk drøfting under rulleringen av kommuneplanen med start høsten Her vil også ny sentrumsplan for Siggerud bli diskutert. Under prosessen med utarbeidelse av planstrategien er det fremkommet behov for enkelte nye planer. Samtidig er det lagt til grunn at det bør være færrest mulig sektorvise planer, men flere tverrsektorielle planer når gjeldende planer skal rulleres. I oversikten nedenfor er det likevel lagt opp til enkelte nye plandokumenter, men ikke mange som foreslås tatt ut. Dersom kommunen kan ta utfordringen som er gitt fra Akershus fylkeskommune om å få til bedre og mer sømløse prosesser mellom de fylkeskommunale og de kommunale planene, vil det være ressursbesparende i forhold til revideringen av disse, og kommunens sektorplaner bør i så tilfelle følge de regionale planene i tema. Kravet til prosess i kommunedelplaner er imidlertid det samme, dersom slik plan skal benyttes. Det kan være hensiktsmessig å la tematiske kommunedelplaner inngå i selve kommuneplanen når de skal revideres, men at førstegenerasjonsplaner utarbeides selvstendig. Det er lagt opp til en ny kommunedelplan for naturmangfold. Dette arbeidet vil foregå i samarbeid med Miljødirektoratet som et pilotarbeid. Det vil foregå parallelt med/integrert med kommuneplanprosessen og bidra til et vesentlig kompetanseløft med god hjelp fra en statlig instans. 4.2 Føringer for kommende kommuneplanprosess Etter innspill fra regionale myndigheter og signaler fra lokalpolitisk hold legges det opp til følgende føringer for den kommende kommuneplanrulleringen: Med den vedtatte regionale planen for samordnet areal- og transportplanlegging er det lagt nye og vesentlige føringer for kommunenes arealplanlegging, og disse må vurderes opp mot kommuneplanen. Derfor er det viktig at arbeidet med kommuneplanen settes i gang snarest mulig slik at de nye føringene kan implementeres i kommunene. Under arbeidet med kommuneplanen er det tidligere varslet behov for å etablere en langsiktig grense for utbygging. Det bør legges opp til bredt samarbeid med Akershus fylkeskommune i dette arbeidet. Dette temaet er omtalt i planstrategien samt i gjeldende kommuneplan (side 61 og 65), og må bringes inn i kommuneplanarbeidet høsten

15 Ski kommune skal styrke sin kompetanse på miljø- og klimavennlig utbygging og gjennom kommuneplanen bidra til en riktig balanse mellom boligpriser, boligenes livsløpskostnader og økt klimaprofil. Ski kommune skal tilby en differensiert boligmasse som gir et tilbud til alle kommunens innbyggere. Unge i etableringsfasen har behov for små leiligheter, og kommuneplanen skal sikre at det også tilrettelegges for en viss andel boliger under 35 kvadratmeter. Boligbygging og næringsutvikling skal orienteres mot arealer som ikke reduserer potensialet for framtidig matproduksjon. Ski kommune skal ha en nullvisjon for tap av matjord. Primærnæringene er viktig for det grønne skiftet og disse næringsarealene må ha fokus i planarbeidet. All trafikkvekst skal tas av gange, sykkel og kollektivtrafikk. I kommuneplanens arealdel skal en gjennomgå konsekvenser og utfordringer når det gjelder gesimshøyder og mønehøyder på boliger med flate tak versus de mer tradisjonelle takene, og vurdere hvilke føringer som vil gi den ønskede effekten på nye prosjekter i Ski. Ski kommunes parkeringspolitikk bør revideres tilsvarende som beskrevet i punktet ovenfor, i forbindelse med kommuneplanen. De fremtidige byggeområdene som allerede er satt av i kommunens planverk er betydelige. Disse områdene må i den nye kommuneplanen revurderes etter de regionale føringene om utbygging innenfra og ut. Det er konkludert i forrige kommuneplanperiode at det ikke skulle være behov for å legge ut ytterligere byggeområder i kommende kommuneplanrullering. Temaet tas opp til politisk og administrativ drøfting tidligst mulig i kommuneplanprosessen, med bakgrunn i eksisterende planer og innspill til ny kommuneplan. Til dette arbeidet skal det lages en bolig-behov-analyse som gjennom å vise forholdet mellom forventet befolkningsøkning og forventet antall boliger viser om kommunen har behov for å åpne nye byggeområder for bolig. En skal i dette arbeidet også synliggjøre konsekvenser for investeringsbehov for infrastruktur, skolekapasitet og barnehagekapasitet. Det er behov for å etablere et mer oppdatert verktøy for forvaltning av områder som ikke skal bygges ut og som skal være grønne elementer i bebyggelsen (grøntsoneplan). Klimaendringer, overvann og flom er viktige oppfølgningsområder i hovedplan for vann, avløp og vannmiljø i Ski. Det skal tas stilling til Jonsrudåsen som utbyggingsområde med tanke på omfang og avstand til kollektivknutepunkt og samtidig utredes muligheter for utfyllende byggearealer nærmere Vevelstad stasjon. Oppfølging av kommende plan for Oslo-navet 15

16 4.3 Oppfølging av tidligere planstrategi Planstrategien omtaler en del planoppgaver hvor det gjenstår arbeid eller forestående rullering. Dette gjelder blant annet Forvaltningsplan for Waldemarhøyparken/Vestraatparken, Kulturplan "Kultur for alle", beredskapsplan m.fl. De arbeider som skal videreføres er omtalt samlet i tabellen nedenfor, i kapittel Oppfølging av områdeplaner for Ski og Langhus sentrum I kommunestyrets vedtak av områdeplanene ble det også vedtatt oppfølgingsarbeider. Disse, sammen med enkelte andre supplerende dokumenter skal utarbeides som grunnlag for, og parallelt med detaljreguleringsplaner. Design- og funksjonsplan Parkeringsstrategi Utredning av Ski torg Handelsanalyse Trafikkanalyse Bolig-/utbyggingsprogram/-strategi Områdereguleringsplan for Skorhaugåsen Renovasjonsteknisk plan for Ski sentrum 16

17 5. Planer og strategier Nr. Navn på plan Vedtatt Revideres Kommentar 1 Planstrategi Neste revidering høsten Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Med revidering av grøntsoneplan fra Kommunedelplan for naturmangfold NY Utarbeides som del av kommuneplanen i samarbeid med Miljødirektoratet 5 Kommunedelplan for vannmiljø 2002 Revidering vurderes 6 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv /Årlig * Utløser tippemidler forutsatt årlig rullering av handlingsdelen 7 Kommunedelplan for kulturminner * Oppheves. Tas inn i kommuneplanen 8 Klima- og energiplan med handlingsplan * Planen er oppdatert. Handlingsplan rulleres årlig. 9 Sykkelstrategi NY Under arbeid. Behandling høst Strategisk næringsplan NY Utarbeides 2016/ Kulturplan kultur for alle 2017 * Vurderes 12 Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø 2011 * 13 Beredskapsplan Årlig * ROS-analyser i tidlig fase, alle planer 14 Helsemessig og sosial beredskapsplan 2016 Under revidering 15 Trafikksikkerhetsplan 2013 Årlig Handlingsplan 16 Langsiktig kommunalt 2017 * investeringsprogram 17 Økonomisk handlingsplan Årlig Sammenkobling med kommuneplanen 18 Årsbudsjett Årlig 19 Boligsosial handlingsplan * Er også politisk handlingsplan 20 Behovsplan for omsorgsbygg NY 2018 Planene følges opp i sammenheng 21 Behovsplan for skole NY Behovsplan for barnehage NY Ruspolitisk handlingsplan Skal revideres 24 Plan for psykisk helse NY Vurderes 25 Strategiplan for oppvekst NY Under utarbeidelse, vedtak des Plan for miljørettet helsevern NY 27 Strategisk plan for bærekraftig tjenester i eldreomsorgen * Planen er omtalt i planstrategi Kommentarer til oversikten ROS-analyser er en viktig bestanddel i mange av de enkelte planene, og det må fokuseres på dette i tidligst mulig fase. Kommunen er øverste myndighet også ved krise og beredskap, og kommunens kompetanse på området må være høy. Kommunedelplaner som berører areal vil inngå som del av selve kommuneplanens arealdel når de blir vedtatt. Disse omtales derfor ikke spesielt her. Unntaket er kommunedelplanen for Ski øst. Denne vil eventuelt også bli en del av arealdelen dersom den stadfestes i departementet. Folkehelse, universell utforming, økonomi og bærekraft er temaer som ikke omtales for seg, men som er nødt til å være universelle temaer og skal omhandle de fleste av kommunens planer 17

18 I dokumentasjonen av Ski kommune som "trygt lokalsamfunn" finnes betydelig dokumentasjon på områdene vold i nære relasjoner, etc. Denne skal benyttes som bakgrunnsdokumentasjon ved utarbeidelsen av nye planer sammen med kunnskapsdokumentet. Underordnede planer: Det finnes et omfattende planverk under dette øverste nivået, som omfatter sektorvise og virksomhetsvise planer. En komplett oversikt over Ski kommunes planverk utarbeides som eget dokument. Vedlegg til planstrategien 1. Kunnskapsdokumentet 2. Planer i Ski kommune inkludert handlingsplaner og virksomhetsvise planer - oversikt (under utarbeidelse) Referanser Planstrategi Ski kommune Kommuneplan Ski kommune Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging brev Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt 2015 Not. fra møte i regionalt planforum 9. februar 2016 Not. Fra administrative samlinger februar og 14. juni 2016 Not. fra presentasjon i Ski kommunestyre 8. juni 2016 Kommunal planstrategi Veileder, Miljøverndepartementet