Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes kommunestyre. Fellesfunksjoner. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 19:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Trygve Sandvik på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trygve Sandvik Ordfører Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 65/16 PS 66/16 PS 67/16 PS 68/16 PS 69/16 PS 70/16 PS 71/16 PS 72/16 RS 53/16 RS 54/16 RS 55/16 RS 56/16 RS 57/16 RS 58/16 RS 59/16 RS 60/16 Innhold Anskaffelse av nytt pasientvarslingssystem i pleie- og omsorg Reglement for utleie av lokaler i flerbrukshuset FYRET Utleiesatser for utleie av flerbrukshuset FYRET Midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage Valg av interimsstyre for gjennomføring av kommunesammenslåing Valg av representant til samarbeidsutvalget ved Salsnes oppvekstsenter Eldrerådet - valg av nytt medlem - suppleringsvalg Referatsaker Orientering fra MN samkommune Kommunereformen Spørsmål og svar i møtet Prosjekt flerbrukshall Bosetting av flyktninger Oppdatert informasjon om bosettingssituasjonen Melding om vedtak - Årsregnskap 2015 Midtre Namdal Samkommune Melding om vedtak - Forslag til Utviklingsplan for MNS RS 61/16 Melding om vedtak - Sosialpolitisk plan Lukket RS 62/16 Avslutning av tilsynssak legemiddelhåndtering X RS 63/16 RS 64/16 RS 65/16 RS 66/16 RS 67/16 Etablering av Nord-Trøndelag krisesenter IKS Rapport etter bruker- og pårørendeundersøkelse ved Fosnes sykeheim 2016 Melding om vedtak - Årsberetning Midtre Namdal samkommune Årsberetning Vedtatt utgave Orientering om disponering av pengegave RS 68/16 Nyhetsbrev fra Distriktskonservatorene september

3 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Anne Johanne Lajord Saksframlegg Anskaffelse av pasientvarslingssystem og trygghetsalarmer i pleie- og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 65/ Rådmannens innstilling 1. Det vedtas å gå til anskaffelse av pasientvarslingssystem og trygghetsalarmer innenfor en kostnadsramme på inkludert mva. 2. Dette finansieres med låneopptak, momskompensasjon og tilskudd på følgende vis: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Type Investering Momskomp Tilskudd Låneopptak 3. Dette vedtaket erstatter budsjettvedtak 2016 sak 92/15 der det ble vedtatt å bruke ,- til formålet. 4. Følgende budsjettrevidering foretas: K/ kr ,- K/ kr D/ kr D/ kr ,- 3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Anskaffelse av pasientvarslingssystem og trygghetsalarmer i pleie- og omsorg Vedlegg: 1 Tilsagn om investeringstilskudd - nytt pasientvarslingssystem Saksopplysninger Pasientvarslingsanlegget ved Fosnes sykeheim ble anskaffet tidlig på 90- tallet. Den opprinnelige leverandøren av anlegget er ikke på markedet lengre, men en annen leverandør har til nå vært i stad til å skaffe oss reservedeler. Men i og med at systemet nå holder på å bli såpass gammelt, vil det framover i tid ikke være mulig å skaffe nye deler til anlegget. En fornyelse/ utskifting er derfor helt påkrevet. Når det gjelder trygghetsalarmer er det nasjonalt varslet en overgang på telefoni fra analog til digital plattform, og det er pålagt en overgang til fulldigitale løsninger innen utgangen av Dette får betydning for kommunens eksisterende trygghetsalarmer, da de er basert på analoge linjer. Digitale varslingssystemer vil gi nye muligheter og kan på en helt annen måte enn dagens analoge alarmer gi trygghet for pasienten, også når han ferdes utenfor hjemmet. Løsningene som nå velges skal være i tråd med velferdsteknologiens krav om nasjonale standarder for morgendagens omsorg, og det legges vekt på enkle og fleksible løsninger som kan forenkle hverdagen for hjemmeboende, og som kan bidra til at eldre føler seg trygge på å bo lengre heime. På pleie- og omsorgssiden står vi ovenfor store omsorgsutfordringer framover. Økt levealder, endret alderssammensetning og økende forekomst av ulike demenslidelser er faktorer som vil utfordre dagens tjenester og som vil tvinge fram nye arbeidsmetoder og bruk av ny teknologi. Økt levealder har stor betydning for utviklingen av sykelighet, og vi vil få flere eldre som lever med kronisk sykdom. I dag har generelt 80 % av alle pasienter som bor på sykeheim en demenssykdom, og i tillegg vet vi at halvparten av alle som har en demenssykdom bor i heimen. Forekomsten av sykdommen er økende. Bruk av lokaliseringsteknologi for å øke trygghet og mestring vil for denne pasientgruppen være betydningsfullt. At man organiserer og dimensjonerer helse -og omsorgstjenesten slik at den er rustet til å møte disse ulike utfordringene vil være vesentlig. Det har derfor vært viktig for kommunen å tenke innovativt, helhetlig og framtidsrettet i anskaffelsesprosessen, slik at vi kan greie å finne løsninger som vil kunne være effektive og funksjonelle år fram i tid. I nær tilknytning til pasientvarsling ligger også behovet for å bedre ha mulighet til å kunne styre adgangen til sykeheimspasienter slik at man kan sikre en tryggere og bedre omsorg. Det er viktig at ulike systemer snakker sammen og fungerer som ett system. Vi har i tillegg til å anskaffe system for varslings- og lokaliseringsteknologi derfor også valgt å inkludere et adgangskontrollsystem i samme anskaffelsen. Varslingsystemsanskaffelsen er planlagt og ligger i kommunens økonomiplan, og arbeidet med behovskartlegging og planlegging ble startet opp så tidlig som i februar Overhalla 4

5 kommune hadde allerede startet opp arbeidet på samme grunnlag som vårt, og Fosnes valgte derfor å gå sammen med dem om en felles anbudsrunde for begge kommunene. Anskaffelsen var felles fram til kontraktsinngåelse, og kommunene inngår hver sine kontrakter med leverandør. Anskaffelsesprosessen har vært lang og tidkrevende. Den har fulgt en metodikk for innovative anskaffelser, der blant annet Overhalla kommune organiserte en dialogkonferanse med markedet ( leverandørsiden) og andre kommuner. Det ble også invitert til en-til-en- møter med aktuelle leverandører. Kartleggingsarbeidet har foregått i lokale arbeidsgrupper i begge kommunene, og disse har vært bredt og tverrfaglig sammensatt av deltakere. I tillegg har kommunene hatt en felles prosjektgruppe bestående av deltakere fra begge kommunene, der også brukerrepresentant har deltatt. Å samarbeide med en annen kommune i dette arbeidet har udelt vært positivt, nyttig og lærerikt, og har bidratt til at vi har blitt utfordret på andre erfaringer og problemstillinger enn hva vi kanskje selv ville ha sett om vi skulle jobbet alene om anskaffelsen. Ikke minst har anskaffelseskompetansen og erfaringene som Overhalla besitter på dette området vært svært verdifull for oss. Det ble i månedene fra oppstarten av arbeidet og fram til anskaffelsen ble lagt ut jobbet med behovskartlegging og det ble laget detaljerte kravspesifikasjoner. I mars 2016 ble anskaffelsen lagt på Doffin- portalen og anbudsrundene ble igangsatt. Det ble valgt å bruke modellen anskaffelse med forhandling, og det kom inn tilbud fra seks leverandører. Etter en prosess med presentasjoner, vurderinger og forhandlinger endte vi opp med to leverandører som vi forhandlet videre med. I løpet av disse forhandlingene ble det også gjort befaring på to av anleggene som den ene tilbyderen hadde levert. Den andre tilbyderen oppmonterte en demoversjon på helsesenteret i Overhalla. Denne var vi med og fikk en grundig gjennomgang på. I juli d.å. ble leverandør for anskaffelsen valgt ut, etter en grundig vektingsprosess. Dette ble gjort med forutsetning om et positivt politisk finansieringsvedtak. Systemet er planlagt montert høsten Det er oppnevnt en lokal arbeidsgruppe som får ansvar for at implementeringsfasen og driftssettingsfasen skal skje mest mulig rasjonelt og uten for store utfordringer for den daglige drifta. Pasientvarslingssystemet som nå er valgt er fremtidsrettet, fleksibelt og med gode muligheter for utvidelse etter hvert som pasientbehovene endres. Det inneholder langt mer enn et vanlig sykesignalanlegg slik vi har i dag. Dette kan eksemplifiseres ved at det f eks i dagens system kun er mulig å varsle om hjelp via trekksnorer som finnes på pasientrom og bad. I det nye systemet vil varslingen kunne skje via trådløse smykker eller armbånd, og pasienten vil kunne påkalle hjelp uansett hvor han befinner seg i bygget. Det vil også være mulig med toveis tale, slik at personalet har mulighet til å kommunisere med pasienten for å avklare hvilke hjelpebehov pasienten har, og hastegrad. Dette vil være en langt mer effektiv løsning enn dagens. Varslingsenheten/armbåndet har også innebygd fallsensor, og dersom pasienten faller vil det automatisk gå et varsel om dette, og personalet vil raskt kunne være på plass hos pasienten. I dagens system er det ingen varsling for dette. I systemet finnes et utall av ulike sensorer og diverse utstyr som tar høyde for ulike behov. Det er både sensorer som kan plasseres i seng og på dører og vinduer. Det inneholder også sensorer som kan varsle om epilepsi-anfall og det finnes muligheter for å få varsel på grenseverdier i overvåking av pasientens helsetilstand. I tillegg til det mer pasientrettede utstyret inngår også mottakerenheter, serverpakke, kabling, tilkobling til dataprogrammer, loggføring osv. Når det gjelder adgangskontrollsystemet leveres dette som et eget system, som samhandler med pasientvarslingsanlegget. Det inneholder nye låser og beslag i alle dører med tilhørende 5

6 automatikk, kabling og utskifting av de dørene som krever dette, kortlesere, sentralutstyr, programvare osv. Total kostand på anskaffelsen er beregnet til kr inkludert mva. Det er i økonomiplanen avsatt 1,2 mill på investeringsbudsjettet til dette formålet. Husbanken gir investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser på inntil 55 % av totale brutto kostander ved slike investeringer. Kommunen har etter søknad fått tilsagn om tilskudd på inntil kr. Netto kostnad vil derfor holde seg godt innenfor vedtatt ramme. Vurdering Denne anskaffelsen vurderes å være helt nødvendig å gjennomføre, da det er et tidsspørsmål når det går i stykker deler på dagens anlegg på sykeheimen som ikke lar seg bytte ut. Dersom dette skjer, vil det ikke finnes noen andre muligheter for pasientene til å varsle når de trenger hjelp, bortsett fra å bruke en manuell bjelle. Lyden av denne vil kun høres i en kort omkrets rundt rommet, og vil ikke være tilstrekkelig funksjonell. Ved overgangen til digital plattform vil dessuten kommunen måtte ha funnet en ny løsning på dagens trygghetsalarmer i nær framtid. Det synes også være hensiktsmessig å se på denne anskaffelsen som en totalinvestering og som èn anskaffelse, slik at både pasientvarslingssystem, trygghetsalarmer og adgangskontrollsystem leveres av en hovedleverandør som får ansvar får leveransen, og som knytter til seg underleverandører. Dette bidrar i enda større grad til å sikre at systemene samhandler og kommuniserer med hverandre, og man får en sømløs fungering. Det vil også være rimeligere å anskaffe dette samlet enn stykkevis og delt. Kommunen har også under hele prosessen vært opptatt av at systemet for hjemmeboende og for sykeheimspasienter skal være mest mulig gjenkjennbart og likt, slik at sensorer og måte å varsle på skal være noe kjent for pasienten når han flyttet på institusjon, dersom han har hatt trygghetsalarm og ulike hjelpemidler i heimen. Dersom disse anskaffelsene hadde vært kjørt i to prosesser hadde dette vært vanskeligere og tatt høyde for. Bortsett fra trygghetsalarmer som tildeles fra kommunen, tildeles hjemmeboende andre hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er helt avgjørende at kommunens trygghetsalarmer kommuniserer med dette utstyret. Dette har derfor også har hatt fokus i prosessen. Rådmannen vil gi ros til de involverte medarbeiderne i både Fosnes og Overhalla for en grundig prosess med mye nyttig læring og utvikling underveis. Kommunene har også gjennom å være bevisste på å fremlegge sine behov, bidratt til utvikling på området. I stedet for å spørre leverandørene hvilke løsninger de kan tilby, har kommunene etterspurt løsninger som i starten av prosessen ikke fantes på markedet, men som leverandørene har tatt på alvor og jobbet fram løsninger for. Dette har bidratt til at systemet og utstyret som velges er innovativt og det nyeste på markedet. Denne nye teknologien vil kunne utvikle pleie- og omsorgstjenestene i kommunene våre, samtidig som prosjektet også vil kunne bidra med nyttig erfaringskompetanse til andre kommuner med samme behov. Den generelle økningen av demenssykdom er noe som helse- og omsorgstjenesten også lokalt merker. Vi får mange pasienter med sykdommen, og disse trenger en helt annen tilrettelegging, pleie og omsorg enn hva kognitivt friske pasienter trenger. Pasienter med en alvor demenssykdom vil være mer urolige, utagerende og trenger å bli skjermet for sanseinntrykk. Ofte bidrar de til å gjøre hverdagen mer utrygg for sine medpasienter, da de ikke kjenner seg igjen i omgivelsene og derfor like gjerne går inn på andre pasienters rom som på sitt eget. Å kunne utstyre dørene med en teknologi som bidrar til at tilgangen til ulike rom kan styres, synes derfor etter hvert å være en nødvendighet for å kunne sikre trygghet og ivaretakelse av 6

7 alle. Spesielt er dette viktig i og med at vår sykeheim ikke har en egen skjermet enhet for demente. Det er spesielt betryggende på natt med bare to ansatte på jobb, at både pasienter og personalet slipper å engste seg for at pasienter kan være på vandring uten at man greier å oppdage dem før de går inn på en medpasient sitt rom. I pasientvarslingssystemet som nå er valgt finnes det utallige muligheter for å ivareta pasientenes behov, der noen varsler gjøres aktivt fra pasienten, enten ved å trykke på en knapp, ved å bruke stemmen eller andre måter for å tilkalle hjelp. Andre varsler kan være passive, det vil si at pasienten nødvendigvis ikke er klar over at det blir sendt varsel. For pasienter som ikke alltid er i stand til å forstå situasjonen og som derfor selv ikke forstår å be om hjelp, vil et passivt varsel kunne trygge pasienten og forebygge ulykker. Sensorer som gir varsel om bevegelse, fall, epilepsi osv er eksempler på slike passive varsler. Det finnes i systemet også mulighet til å ha nattilsyn via kamera dersom det er pasienter som ønsker det framfor at nattevakta kommer inn på rommet flere ganger, og kanskje forårsaker en avbrutt søvn. Kameraet vil da bli påslått på et avtalt og bestemt tidspunkt og det blir tatt et bilde som sendes til personalet. Ut fra bilde vil personalet kunne vurdere om pasienten sover og har det bra, eller om det er forhold som tilsier at pasienten trenger tilsyn og hjelp. Beslutningen om å foreta anskaffelsen er allerede tatt gjennom økonomiplanen. I og med at Husbanken etter søknad har innvilget et tilskudd på vel 1.4 mill, bidrar dette vesentlig til at prosjektet kan gjennomføres innenfor en fornuftig økonomisk ramme, og at låneopptaket blir mindre enn først antatt. Under forutsetning av positiv politisk behandling vil kontraktinngåelse skje i begynnelsen av oktober, og det tas sikte på at installeringen av de nye systemene er fullført rundt årsskifte. Oppsummering: Samlet sett vil dette nye systemet innebære et stort steg framover i forhold til utnyttelsen av ny teknologi i pleie- og omsorgstjenesten. For pasienten vil dette bl a medføre økt trygghet og økte muligheter for egen mestring. Man kan i større grad enn hva som er tilfelle i dag unngå fysisk oppfølging og tilsyn for de som ikke ønsker det, og likevel kunne være trygg både i hjemmesituasjon og på institusjon. For ansatte gir systemet muligheter for bedre oppfølging av pasienter og en trygghet for opprettholdelse av kvalitet. Det vil også bidra til en mer effektiv og bedre ressursutnyttelse, slik at man i større grad kan bruke personaleressursene riktig. I så måte er anskaffelsen også et ledd i organisasjonsutvikling for å sikre oss å møte framtida på en best mulig måte. Anskaffelsen er framtidsrettet og komplett, og inneholder i tillegg til pasientvarslingssystemet også adgangskontrollsystem og trygghetsalarmer. 7

8 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Reglement for utleie av lokaler i flerbrukshuset FYRET Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 66/ Rådmannens innstilling Reglement for utleie av lokaler i flerbrukshuset FYRET, vedtas som framlagt. Det delegeres til rådmannen å foreta reglement og utleiepris for styrkerommet, når dette er avklart. 8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Reglement for utleie av lokaler i flerbrukshuset FYRET Saksopplysninger Vårt nye flerbrukshus FYRET, vil være tilgjengelig for bestillinger Administrasjon har i fellesskap utarbeidet et forslag til reglement for bruken. Teknisk avdeling har det overordnede ansvaret for driften, samt inntektsføringer på utleie på sitt budsjett. Fellesfunksjoner har ansvaret for renhold. Oppvekst og kulturkontoret har tidligere hatt ansvaret for saksbehandlingen vedrørende regulering av utleiesatser for Jøa samfunnshuset og derfor legges også denne saken ut fra denne avdelingen. Det er lagt inn i retningslinjene at det i forbindelse med bruken av FYRET ikke skal brukes sko inne. Dette for å holde renholdsutgiftene til det minimale, samt unngå unødvendig slitasje. Det forutsettes at det settes opp skohyller ved inngang som er knyttet til skolenes bruk av flerbrukshuset. Vurdering Det er vurdert til at den mest hensiktsmessige administreringen av utleien blir lagt til Fosnes kommunes servicekontor. De har også tidligere hatt administrering av utleien til Jøa samfunnshus. Det kan by på utfordringer at huset holdes skofritt. Det er lagt inn i retninslinjene og utleieprisene at man vil forsøke å unngå bruk av utesko, inne i bygget. I hovedsak vil dette være en utfordring i forbindelse med åpent bibliotek og arrangement ut over de kommunale arrangementene. Her 9

10 Reglement for leie av lokaler i flerbrukshuset FYRET Leie bestilles gjennom Fosnes servicekontor, i kontorets åpningstider, tlf , eller ved personlig oppmøte. For åpningstid, se kommunens internettside. I hovedsak tildeles tilgang til FYRET ved nøkkelkort, i tillegg er det nøkkel til kjøkken, kor- korpsrom, lys-, lyd-, scene og skytebane. Nøkler/nøkkelkort kvitteres ut og den som kvitterer er personlig ansvarlig for tilgangen til FYRET. Nøkler/nøkkelkort skal leveres tilbake på avtalt tidspunkt, hvis dette overskrides, kreves et gebyr på kr. 100 pr. påbegynt døgn, dette faktureres den som har kvittert ut nøklene. Tap av nøkler/nøkkelkort må snarest mulig meldes servicekontoret. Det kreves erstatning for tapet på kr for nøkler og kr. 300 for nøkkelkort. Dette faktureres den som har kvittert ut nøklene. Hvis nøkkelen skulle komme til rette igjen innen 1 måned etter at den er registrert tapt, blir erstatningsbeløpet tilbakeført. Før leielokalene forlates må det kontrolleres at instruks for de enkelte leieobjekter er fulgt. - Vannkraner er avstengte - Alle elektriske apparater og lys er slått av - Avfall er håndtert - Alle dører og vinduer er stengt/låst - Renhold er utført etter avtale Ved avlysning av leie, må dette meldes snarest mulig, og senest 12 timer før planlagt bruk, til servicekontoret, hvis ikke, vil leietaker bli fakturert for ordinær husleie. Ved helt spesielle forhold som leietaker ikke hadde mulighet til å forutse, kan husleiekravet søkes slettet. Fyret er et skofritt bygg og alle skal sette fra seg sko ved inngangene til bygget. Det tillates rene innesko og skoposer. Dette er et tiltak for å bevare vårt nye flotte flerbrukshus, så fint som mulig for alle våre brukere og redusere behovet for renhold. Ved spesielle anledninger tillates skobruk i foaje og sal ved særskilte arrangement. Korttidsleie: Leieforhold kan avtales inntil ett år i før leiedato. Nøkler hentes ut dagen før leieperioden, med hensyn til servicekontorets åpningstid (se servicekontorets åpningstider på kommunens internettside). Leveres inn første dag servicekontoret er åpent etter leieperioden. Langtidsleie: Langtidsleie med faste leietidspunkt pr. uke, kan leies ut til lag og foreninger, enkeltstående grupper, pr. halvår (høst , vår ). Første gang fra (kan inngås fra åpningsdato til FYRET). Halvårsavtalene fornyes i god tid før neste halvår. Det kreves et depositum for utlevering av nøkler kr. 500,- og nøkkelkort kr. 300,-, dette faktureres. Nøkler og nøkkelkort skal ikke lånes ut til andre. Dette vil medføre tap av retten til å leie lokaler i FYRET. Leie av skytebane Utstyr for skytetrening tilhører Jøa skytterlag og leie må avtales direkte med laget. Leie av svømmehall Sikkerhetsinstruks for svømmehallen skal følges. Det skal aldri foregå aktivitet i vannet uten at godkjent badevakt er tilstede. 10

11 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Utleiesatser for utleie av flerbrukshuset FYRET Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 67/ Rådmannens innstilling Framlagte satser for utleie av flerbrukshuset FYRET, vedtas. Det delegeres til rådmannen å foreta reglement og utleiepris for styrkerommet, når dette er avklart. 11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utleiesatser for utleie av flerbrukshuset FYRET Saksopplysninger Saken må ses i sammenheng med reglement for utleie av flerbrukshuset FYRET. Utleiesatsene er sett i sammenheng med utleiesatsene for Jøa samfunnshus, siste regulering Forslag til satser er satt sammen av teknisk avdeling, som har ansvaret for driften, fellesadministrasjonen, som har ansvaret for renhold og oppvekst og kulturavdelingen. Saksbehandlingen for regulering av satsene for Jøa samfunnshus har de siste årene vært lagt til oppvekst og kultur, dette videreføres også denne gangen for flerbrukshuset FYRET. Vurdering Det er viktig at satsene ikke settes så høyt at lag og foreninger ikke har mulighet til å leie det til sine aktiviteter. Allikevel skal en forsvare å få igjen for noe drift og renhold. Det er forsøkt å legge så mye av bruken i huset som skofritt for å holde noe av renholdskostnadene nede, samt redusere slitasje. 12

13 Utleie flerbrukshuset FYRET Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris 200 pr. dag/kveld. Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. øvingskveld/dag. 200 Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Leie av skytebane inkl lille sal - faste

14 øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr. sesong. Styrkerom Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes Uavklart 350 Aktuell leiesats 14

15 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 44/ Fosnes kommunestyre 68/ Rådmannens innstilling Sak om midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage, tas til orientering. Behandling i Fosnes formannskap Klage på stenging av barnehagen ved Salsnes Oppvekstsenter fra Samarbeidsutvalget, referat fra møte og svar på klagen ble framlagt i møte. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes formannskap Sak om midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage, tas til orientering. 15

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage I Midlertidig stenging av Salsnes Midtre-Namdal - Per Erik Arnø oppvekstsenter, barnehage X Særutskrift Midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage Vedlegg: Skriv fra kommuneoverlegen i Midtre Namdal Vedlegg: 1 Midlertidig stenging av Salsnes oppvekstsenter, barnehage Brev fra SU med klage på stenging av Salsnes barnehage 3 Administrativt vedtak om stenging av barnehagen på Salsnes 4 Klage på vedtak 5 Sak 2016/ Klage på stenging av barnehage ved Salsnes Oppvekstsenter - oversendelse av referat 6 Svar på klage vedrørende midlertidig stenging av barnehagen ved Salsnes oppvekstsenter 7 Særutskrift Klage på vedtak om stenging av Salsnes barnehage Saksopplysninger Barnehageåret 2015/2016, har det vært 6 barn ved Salsnes barnehage. Her har det vært en fordel at barna har vært konsentrert i alder, og født innenfor en tre-årsperiode. De tre største barna var førskolebarn. Våren 2016, så langt vi kjente til kommende barnehageår, var at det ikke ble flere barn, og det ble avholdt et personalmøte, den , der personalkonsulent, oppvekst og kultursjef og styrer deltok sammen med barnehageansatte. Her ble prognosene for høsten gjennomgått og det ble diskutert hvilke muligheter som kunne finnes for ivareta et godt barnehagetilbud på Salsnes. Søknadsfristen for barn som skal starte ved barnehageårets begynnelse i august, var 1. mai. Det kom det inn søknader for 4 barn. To førskolebarn som skulle begynne i august og to ettåringer som skulle begynne i oktober/november. Søknadene ble behandlet og alle 4 barn fikk tildelt plass i barnehagen. Det ble holdt et personalmøte med personalkonsulent, oppvekst og kultursjef og styrer tilstede sammen med barnehageansatte. I forståelse med de ansatte ble det lagt plan for en løsning av bemanningen for de fire barna som skulle begynne denne høsten. 16

17 Løsningen ble som følger: Av de to førskolebarna, skulle en ha full, 5-dagers plass og den andre, 4 dagers plass. Det ble da satt opp en bemanningsplan med en ansatt tilstede det meste av dagen, det var en overlapping på 1,5 time midt på dagen. Denne tiden skulle nyttes til pauser og utveksling av informasjon. Den ene dagen hvor det kun var ett barn, skulle det barnet reise fra og til barnehagen, med den av bemanningen som hadde vakt, til Jøa for å kunne tilbringe barnehagedagen her. Dette skulle skje innenfor arbeidstiden til assistenten. En dag pr. uke skulle førskolebarna, ha opplegg sammen med 1.klasse ved grunnskolen, her var planen at det skulle være uteskole. Øvrig bemanning ble omplassert til Jøa barnehage og Salsnes oppvekstsenter, grunnskole og Jøa barne- og ungdomsskole. Det ble også gjort avtale om at bemanningssituasjonen skulle gjennomgås igjen før ettåringene skulle begynne i barnehagen. Her var det enighet om at bemanningen måtte økes. Den fikk vi varsel om oppsigelse fra familie som hadde fått plass for 2 barn, henholdsvis ett og fem år, i barnehagen, oppsigelsen ble mottatt Dette resulterte i at vi sto igjen med en femåring fra august og en ettåring fra oktober. Det ble innkalt til personalmøte den , med styrer, oppvekst og kultursjef og barnehageansatte, hvor situasjonen ble gjennomgått. Det var enighet om at det vanskelig lar seg gjøre å gi et tilbud til to barn i samsvar med barnehageloven og rammeplan for barnehager. Resultatet ble at barnehagen ble midlertidig stengt. Personalet fikk tilbud om å bli omplassert i hele sine stillinger, til Jøa barnehage, Jøa skole og Salsnes skole. Siden familiene til de to gjenværende barna hadde fått tildelt plass, tok vi kontakt med dem for å forklare situasjonen. Barnet som skulle begynne i august har tilhørighet til Nærøy kommune og Namsos kommune. Det ble dermed tatt kontakt med barnehageadministrasjonen i begge kommuner for å høre om alternative barnehageplasser. Nærøy hadde tilbud på Lilleval og Namsos hadde tilbud ved Sørenget oppvekstsenter. Familien hadde i utgangspunktet også ønsket seg et tilbud der deres barn hadde flere barn i samme alder å være sammen med. De hadde selv begynt å se seg om etter et annet tilbud, og valgte Sørenget oppvekstsenter. Familien med ettåringen ble også kontaktet, de fikk tilbud om barnehageplass ved Jøa barnehage, og de har akseptert dette. Den mottok barnehagen en ny søknad om barnehageplass for et barn til født i oktober 2015, vedkommende fikk tilbakemelding om at barnehagen var midlertidig stengt og at det for tiden er ledige plasser ved Jøa barnehage. Administrasjonen har følgende lover og retningslinjer å forholde seg til vedrørende godkjenning og drift av barnehager: 1) Barnehagen er lukket i ferien i ukene 28, 29, 30 og 31. ferien startet da ) Barnehagens personale består av 100 % pedagogisk leder, 180 % assistent. Styrer er leder for begge barnehagene i Fosnes, og har en fordeling 60 % ved Jøa barnehage og 40 % ved Salsnes barnehage. 3) Fosnes kommune har avtale med Nærøy kommune om å gi barnehagetilbud for barn fra Lund i Nærøy. 17

18 4) Delegasjonsreglementet for Fosnes kommune: «Rådmannen gis myndighet til å avgjøre følgende enkeltsaker: - Godkjenning av barnehager, lovens 3 - Gi dispensasjon fra utdanningskrav, lovens 12. 5) Reglement for rådmannens delegering til administrasjonen: «Oppvekst og kultursjef *Barnehageloven av 6.juni 1975 nr. 30 Myndighet til å avgjøre følgende enkeltsaker: - Godkjenning av barnehager - Gi dispensasjon fra utdanningskrav.» 6) Barnehagens vedtekter (siste gang vedtatt ) 5) Inntak av barn: kulepkt. 2: «Det gjøres to hovedopptak i året; 1.august og 1.februar. Plass i barnehagen tildeles etter skriftlig søknad som sendes styrer i barnehagen innen bekjentgjort frist (1.april og 1.oktober) Opptaket foretas av barnehagen og oppvekstkontoret i fellesskap.» Innskjerping av to opptak i barnehagene i Fosnes, ble foretatt i sak 23/13 «Revidering av vedtektene og praksis for inntak ved barnehagene i Fosnes» kommunestyremøte » kulepkt 3: «Søkere utenom hovedopptak tildeles plass inntil barnehagen har fylt opp kapasiteten. Med kapasitet forstås bemanningsberegningen knyttet til antall plasser ved hovedopptak og/eller arealbegrensninger» kulepkt 4: «Ved flere søknader enn ledige plasser/kapasitet ved hovedopptak, avgjør oppvekstsjefen hvem som får tildelt plass. Kriterier i pkt 8 skal da legges til grunn.» kulepkt 5: «Det tas inn barn i alderen 1 6 år (må ha fylt 1 år innen utgangen av henholdsvis august og februar).» Fra 8) Inntakskriterier «II Oppsigelse eller endring av plass skal skje skriftlig med minst 1 måneds varsel. III Barn som har plass, behøver ikke å søke plass påfølgende år, men må gi skriftlig og bindende påmelding innen fastsatt frist om plassen ønskes beholdt.» 6) Rett til barnehageplass kulepkt 1:«Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. kulepkt 2: «Barn har rett til plass i barnehage i kommunen der de er bosatt. For at retten skal være oppfylt, må reiseavstand til tilbud barnehageplass i kommunen ikke være urimelig lang.» 7) Barnehageloven: Fra 1.Formål «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 18

19 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Fra 2.Barnehagens innhold «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.» 6.Virksomhetens plikt til å søke godkjenning «Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 a) timer, og antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt b) fem eller flere når barna er under tre år, og c) virksomheten utføres mot godtgjøring. Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.» Fra 7 Barnehageeierens ansvar «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.» Fra 8 Kommunens ansvar «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen jf. 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.» Kapittel IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv. 10 Godkjenning «Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. 1, 1a og 2.» 12 a.rett til plass i barnehage 19

20 «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» 8) Rammeplan for barnehager Barnehagens innhold iflg. rammeplanen er hovedpunktene i barnehagens innhold, følgende: Omsorg, lek og læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse, barnehagen som kulturarena. Fagområdene er følgende: Kommunikasjon, språk og tekst, kropp, bevegelse og helse. kunst, kultur og kreativitet, natur, miljø og teknikk, etikk, religion og filosofi, nærmiljø og samfunn, antall, rom og form. I dette tilfellet belyses sosial kompetanse som er utfordringen i forbindelse med drift av barnehagen på Salsnes. 2.4 Sosial kompetanse «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte 20

21 samspillserfaringer. Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» 9) Rådføring med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/avd. for barnehage og opplæring. Avdelingen v/aud Eli Kristoffersen, ansvarlig for statistikk og kvalitetsvurdering i barnehagen, uttaler også at det ikke kan forsvares i hht. Barnehageloven og rammeplan, å drifte en barnehage med to barn. 10) Kommuneoverlegen i Midtre Namdal Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er tilsynsmyndighet i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager. Han er bedt om å uttale seg i denne saken i forhold til dette lovverket. Uttalelsen ligger vedlagt og i forhold til 2 i forskriften: «I henhold til virkeområdet, så defineres ikke barnepass for mindre enn 3 barn som en barnehage etter gjeldende forskrift.» 11) Forskrift om barnehagen samarbeidsutvalg (Gitt 1. desember 1995 med hjemmel i 4 fjerde ledd) «1. Oppgaver Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 2. Valg av representanter Foreldrerådet og de ansatte velger hver det antallet representanter som skal sitte i barnehagens samarbeidsutvalg. 3. Funksjonstid Representantene for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. Funksjonstiden 21

22 for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. 4. Konstituering Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. 5. Avstemning Dersom det må foretas avstemning i samarbeidsutvalget, har hver representant én stemme, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 6. Rettigheter Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Slike saker er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealer m.m. 7. Forholdet til eier og tilsynsmyndigheter Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier, og kan melde fra til kommunen eller fylkesmannen som tilsynsmyndighet, dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. 8. Styrers rettigheter Styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget.» 12) Samarbeidsutvalget for Salsnes oppvekstsenter 1 elevrepresentant fra skole 3 foreldrerepresentanter fra barnehage og skole (herav minst 1 fra Lund i Nærøy kommune 1 fra undervisningspersonalet 1 fra andre tilsatte ved oppvekstsenteret 1 representant utnevnt av kommunestyret (Nikolay Coogan Vatne ble valgt, men siden han er flyttet rykket vara Frode Bjøru opp, begge var valgt i sak «Valg av nemnder, råd og utvalg m.m. i Fosnes kommune for perioden » den Dette var minimumskravet oppvekstsenteret fikk dispensasjon fra loven til å ha, fra Fylkesmannen, den , ut skoleåret 2015/2016. Det kom inn et ønske fra barnehagepersonalet om at også personalet her skulle være representert. Det ble da gjort et administrativt vedtak, den , om at Samarbeidsutvalget ved Salsnes oppvekstsenter skulle tilføres 1 representant fra barnehageansatte. Vurdering I denne saken er det mange elementer, som blant annet er et grunnlag for å vite hvordan et års barnehagedrift skal praktisk løses i forhold til oppdelinger av grupper, bemanning osv., er kriterier omkring opptak viktige. I sak 23/13, ble det vedtatt at kommunen skulle ha to opptak pr. år i barnehagene i Fosnes. Det er kun et krav om ett opptak pr. år fra sentrale myndigheter. Siden det alltid har vært plass ved våre barnehager har vi også hatt en praksis på at tilflyttere og familier med endret behov har hatt muligheten til å søke plass utenom søknadsfrister og dermed fått tildelt plass umiddelbart. Hensikten med denne saken var en innskjerping av rutiner i forhold til opptaket. Plasser i barnehagene regnes ut fra areal, og pedagognorm. Arealet vil stort sett være uforandret, men antall barn og alderen på barna vil gi seg utslag i behovet for pedagogiske ledere. Loven 22

23 krever at det skal være en pedagogisk leder, med utdanning barnehagelærer, pr barn over tre år og pr. 7 9 barn under tre år. Pedagogen skal være knyttet til barnehagen i 100 % stilling. Det siste året har vi fulgt lovkravet og det har vært en pedagogisk leder ved Salsnes barnehage og to ved Jøa barnehage. Disse skal være i tillegg til styrer. Øvrig bemanning, beregnes ut fra hvor mange og alderen på barna som er søkt inn i barnehagen. Det er ingen lovkrav i forhold til denne bemanningen, men de fleste barnehager arbeider ut fra en praksis med tre barn under tre år og seks barn over tre år pr. voksen i barnehagene. Dette betyr at det er en kabal som skal gå opp i forhold til hvor mange barn som er søkt inn i barnehagene. Ved å ha søknadsfrister og inntak, gir det mulighet til å gi ansatte en forutsigbarhet i forhold til sin arbeidssituasjon, samt man rekker å eventuelt utlyse etter nye stillinger, ved behov. Dette er også en sikring for at foreldrene skal kunne ha en forutsigbarhet. I forbindelse med planleggingen er også administrasjonen nødt til å forholde seg til konkrete søknader som er kommet inn. I forkant av søknadsfrister blir de som allerede har barn i barnehagen påmint at fristen nærmer seg, de får også utdelt søknadsskjema i barnehagen. I tillegg er søknadsfrist til barnehagene kunngjort på Fosnes kommunes internettside. I denne saken kom det inn søknad for fire barn til barnehagen på Salsnes. Føringene for oppsigelse er ifølge vedtektene en måneds varsel. Praksis er at familier som har behov for barnehageplass, søker innenfor tidsfrist for å sikre seg at de har plass. Det kan oppstå endringer, slik som i dette tilfellet, hvor familien hadde søkt innenfor søknadsfristen, og så fått bekreftet at det blir flytting for familien og de sier opp plassen, snarest etter dette. At denne oppsigelsen da kommer for oss på et meget krevende tidspunkt, siden alle planer var lagt, kan vi ikke få gjort noe med. Vi sto da igjen med to barn i barnehagen, ett barn på 5 år og ett barn som skulle begynne i oktober, på ett år. Siden disse to barna hadde blitt tildelt plass, har vi et ansvar for at foreldrene er kjent med situasjonen og har mulighet til å vurdere dette for sine barn. Resultatet ble at familien til femåringen ønsket å flytte barnet til barnehagen som er tilknyttet skolen, hvor et søsken går. Det var da ett barn igjen i barnehagen. Dette barnet skal starte i oktober. Her ble det foretatt en faglig vurdering av om barnehagen lenger kan være en barnehage med ett barn. I følge lovverket, er dette ikke mulig, i samsvar med krav om sosialisering og samspill med andre barn. Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet er pliktig til å se til barnehagene drives ihht. gjeldende lov med forskrifter. Rammeplanen for barnehager er gjeldende forskrift for drift av barnehagene. For en ny godkjenning av barnehage, er minimumskravet 10 barn over tre år og fem barn under tre år og en oppholdstid på minst 20 timer pr. uke. Kommunens forpliktelser som barnehagemyndighet er delegert oppvekst og kultursjefen, ved reglement for rådmannens delegering til administrasjonen. Barnehagemyndigheten godkjenner barnehagen. Samtidig er barnehagemyndigheten ansvarlig for å ha tilsyn med barnehagene, om barnehageloven med forskrifter er fulgt. Her er sanksjonsmulighetene for barnehagemyndigheten, eventuelle avviksmeldinger med frister, eventuelle pålegg eller stenging av barnehagen. I dette tilfellet vil ikke avviksmeldinger eller pålegg, kunne endre situasjonen med at det kun var ett barn søkt inn i barnehagen. Det ble da besluttet å stenge barnehagen, på 23

24 grunn av for liten søknad. Familien til dette siste barnet ble også kontaktet og tilbudt plass i Jøa barnehage. Oppsigelsene kom meget tett innpå ferieavviklingen i barnehagene, og det hastet med å få en avklaring i forhold til ansatte. I forskrifter til samarbeidsutvalg, er det beskrevet at utvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Slike saker som blant annet driftsendring. Det var ikke mulig å planlegge en stenging slik som i dette tilfellet, på et noe tidligere tidspunkt. Det er beklagelig at rådet ikke er tatt med i beslutningen, men det ville fortsatt ikke endret på situasjonen med kun ett barn i barnehagen. Leder av samarbeidsutvalget kalte inn til møte, hvor deler av utvalgets medlemmer, samt deltakere som ikke var medlemmer var tilstede eller innkalt. Politisk representant, valgt i 2015; Frode Bjøru, var ikke innkalt, det samme gjelder barnehagens representant. Møtet resulterte i at det ble påklaget at samarbeidsutvalget ikke er tidligere informert eller tatt med på råd. I brevet fra utvalget er det også skrevet at barn som har fått plass i barnehagen, har fått dette muntlig eller skriftlig. Alle involverte parter har fått skriftlig at de har fått plass i barnehagen. Informasjon om situasjonen som oppsto har blitt tatt muntlig, for å kunne få på plass et godt tilbud så fort det lot seg gjøre. Brev er utsendt i etterkant. Ett barn ble søkt inn etter at de hadde fått opplysninger om at barnehagen ble midlertidig stengt. Dette barnet fyller også ett år i oktober og hadde i utgangspunktet ønsket plass fra oktober. Søknaden kom inn lenge etter søknadsfristen, den var ikke kjent da vurderingene ble gjort. I følge loven har barn rett på barnehageplass, kun hvis det søkes innenfor søknadsfristen, de har heller ikke klagemulighet, hvis de ikke har søkt innenfor fristen. Allikevel er familien hørt i at de har behov for barnehageplass og de har fått tilbud om plass ved Jøa barnehage, som har ledige plasser. I forhold til minstekrav for å godkjenne en barnehage, har vi i flere år ligget under dette barnetallet. Fordelen siste høst var at de seks barna som var i barnehagen var omkring samme alder (fordelt på tre år). Selv om det ble sett på som en utfordring å få til gode pedagogiske opplegg for gruppen, ble dette gjennomført på en god måte. I tillegg har kommunen avtale med Nærøy kommune om å ha et barnehagetilbud for barn fra Lund. For å kunne oppfylle forpliktelsen i avtalen har man forsvart en drift med antall barn under det som står i lovteksten. Her har man også forholdt seg til at det er viktig at det er et barnehagetilbud på Salsnes, for å eventuelt kunne opprettholde eller øke bosettingen noe. Kommunen er fortsatt pliktig til å tilby barnehageplass for barn med rett, i Fosnes kommune. Slik situasjonen er nå, har Jøa barnehage ledige plasser og kan tilby familier fra hele kommunen plass. Her må en vurdering ut fra avstand foretas. Både det barnet som var søkt inn før søknadsfristen og det barnet som er søkt inn etter fristen, er bosatt i Fosnes kommune. De har en reiseavstand fra Salsnes til Jøa barnehage på 29 km, med ca. 30 minutters reisetid (inkludert 5 min. ferje). Dette vil da være et vurderingsspørsmål om dette er for lang reisetid for en familie, til en barnehage. Foreldre og foresatte har mulighet til å velge fritt i forhold til valg av barnehage. Dette kom som et resultat av at private og kommunale barnehager skal likestilles. Bostedskommunen er pliktig til å gi et tilbud innenfor kommune, foreldrene har ingen plikt til å 24