HØRINGSSVAR NY REGULERING AV TILSKUDD OG EGENBETALING VED PRIVATE FAGSKOLER OG HØYSKOLER

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep OSLO Deres ref: Oslo, 8. september 2016 Vår ref: Iman Winkelman / HØRINGSSVAR NY REGULERING AV TILSKUDD OG EGENBETALING VED PRIVATE FAGSKOLER OG HØYSKOLER Vi viser til høringsbrev med tilhørende høringsnotat av 12.mai 2016, og legger ved vårt høringssvar i anledning departementets forslag til ny regulering av tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler og fagskoler. Vårt høringssvar bygger hovedsakelig på tett kontakt med berørte utdanningsvirksomheter i kombinasjon med tidligere uttrykte standpunkt i anledning saken. Vi vil her spesielt vise til vårt høringssvar i anledning Andreassen-utvalgets rapport, datert 28.mai Om Hovedorganisasjonen Virke Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn virksomheter med ansatte i bredden av norsk næringsliv. Våre medlemmer på området for utdanning representerer både ideelle og private aktører og representerer i sum hele utdanningsløpet fra barnehager til vitenskapelige høyskoler med doktorgradsprogram. På vegne av våre medlemmer er vi opptatt av at myndighetene skal anerkjenne de ikkeoffentlige utdanningsvirksomhetene som en viktig og naturlig del av det samlede utdanningstilbudet i Norge, og gjennom levedyktige rammebetingelser sørger for at institusjonene gis mulighet til å videreutvikle seg til studentenes og samfunnets beste. Dette er spesielt viktig i en tid der behovet for omstilling er større enn noen gang tidligere, og der de private skolene spiller en viktig rolle gjennom utdanning av kandidater som raskt får innpass i fremtidsorienterte næringer med stort sysselsettings- og verdiskapingspotensial. Vi vil også peke på at et bredt ikke-offentlig utdanningstilbud er viktig sett i sammenheng med behovet for en fortsatt mangfoldig utdanningssektor. Bredde i ide- og verdigrunnlag innen akademia tilfører sektoren dynamikk og medvirker til nødvendig variasjon med hensyn til undervisning, forskning og formidling. Det er viktig at man gjennom nytt regelverk for private fagskoler og høyskoler ikke bidrar til å begrense dette mangfoldet gjennom reguleringer som i sum begrenser de ikke-offentlige virksomhetenes forutsetninger for videre drift.

2 Innledende vurderinger Virke er tilfreds med at departementet innledningsvis gjennom sitt høringsnotat gjør et tydelig og selvstendig poeng av at de private høyskolene og fagskolene spiller en viktig rolle i det norske utdanningssystemet og bidrar til utdanning av kandidater og utvikling av kompetanse av stor betydning for samfunns- og arbeidsliv. Dette må også være et førende utgangspunkt for lovgivers fremtidige regulering av sektoren, og ha den konsekvens at nytteverdien av eventuelle endringer i regelverket ikke bare må komme departementet til gode, men også bidra til en enklere og bedre hverdag for den enkelte virksomhet. Mangelfull vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser I forlengelsen av dette, er Virke bekymret for departementets mangelfulle vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvensene forslagene har for de private fagskolene og høyskolene. Flere av forslagene som foreslås vil ha omfattende konsekvenser for berørte virksomheter, og medføre betydelig merarbeid og merkostnader som i utgangspunktet må bekostes på egenhånd. Nytteverdien av forslagene vil imidlertid i hovedsak komme myndighetene til gode. Virke kan ikke se at departementet verken har forsøkt å anslå, eller har gjort et faktisk anslag på, hvordan forslagene til endringer påvirker de berørte virksomhetene med hensyn til merforbruk av ressurser knyttet til økonomi og administrasjon. Med utgangspunkt i dette forventer Virke at departementet ser nærmere på de økonomiske konsekvensene av forslagene som fremsettes i høringsnotatet før de eventuelt blir gjort gjeldende. Det er naturlig at en slik vurdering også medfører en nærmere analyse av om den forventede nytteverdien av forslagene står i rimelig samsvar med hvilke merkostnader de vil påføre de berørte virksomhetene, og hvordan dette eventuelt kan avbøtes. Fra Virkes side ser vi også det paradoksale i at man gjennom å innføre forslagene beveger seg delvis bort fra en uttalt målsetting om at studentenes egenbetaling og den offentlige støtten skal komme studentene til gode. Dersom departementets beskrevne forslag blir vedtatt, vil ressurser som alternativt kunne vært benyttet for å styrke studentenes tilbud i stedet måtte anvendes til myndighetspålagte plikter i relasjon til de økonomiske og administrative sidene av utdanningsvirksomhetenes drift.. Samtidig erkjenner også Virke at det er behov for et tydeligere regelverk på viktige områder som i dag fremstår som tidvis uklare for de private aktørene på utdanningsområdet. Lov versus forskrift Virke registrerer at departementet legger vekt på at reguleringene for en stor del skal ta form av forskriftsvedtak, og ikke fremgår direkte av loven. Av hensyn til brukerne av loven, og av hensyn til behovet for forutberegnelighet for aktørene som berøres av departementets forslag til reguleringer, vil vi anmode om at man foretar en nærmere vurdering av hva som bør inngå i lovtekst, og hva som kan fremgå av forskrift. Det vil være uheldig dersom departementet gis vid fullmakt til stadige justeringer i reguleringen av de private fagskolene og høyskolene gjennom gjentatte forskriftsendringer T00:00:00 2

3 Respekt for de private fagskolene og høyskolenes selvstendighet Slik vi har beskrevet nærmere under, er det også av avgjørende betydning at den fremtidige reguleringen av utdeling blir utformet slik at man respekterer de private fagskolenes og høyskolenes selvstendige rett til økonomi- og virksomhetsstyring. Som nevnt i vårt høringssvar i anledning Andreassen-utvalgets rapport, mener Virke at det på prinsipielt grunnlag ikke bør innføres særskilte økonomiske reguleringer av de private fagskolene og høyskolene som fratar disse institusjonene selvstendig disponering av opptjente midler utover et krav om at offentlige tilskudd skal komme studentene til gode. Sett i sammenheng med forslagene som fremgår i høringsnotatet, vil vi på det sterkeste anmode om at man går for departementets beskrevne alternativ 3 der private fagskoler og høyskoler som ikke mottar statlige tilskudd gis anledning til å foreta utdelinger. Dette i henhold til gjeldende lovverk der det ikke eksisterer et utdelingsforbud for ikkestatsstøttet virksomhet, men der det er innført begrensninger med hensyn til utdeling fra skoler som mottar offentlig støtte. Nedenfor gir vi våre vurderinger i anledning det enkelte forslag som beskrevet i høringsnotatets kapittel Begrensninger i tillatt organisasjonsform Virke støtter departementets forslag om at private fagskoler og høyskoler enten må organiseres som aksjeselskap eller stiftelse. Vi vil samtidig peke på at en slik endring i regelverket vil medføre økonomiske og administrative merkostnader for enkelte utdanningsvirksomheter som per i dag er organisert i en annen selskapsform. Det er rimelig at myndighetene legger til rette for en hensiktsmessig overgangsordning for disse virksomhetene. Likeledes bør departementet utarbeide en kompensasjonsmodell som innebærer at de direkte økonomiske kostnadene knyttet til omdanningsprosessen ikke blir belastet den enkelte virksomhet som berøres av forslaget. Hva tilskudd og egenbetaling kan benyttes til Virke støtter departementets forslag om å presisere vilkåret om at statlige driftstilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode. Virke mener at det viktigste kriteriet for vurderingen av om disse midlene er kommet studentene til gode, er utdanningens kvalitet. For utdanningsløp som er akkreditert av NOKUT vil denne akkrediteringen i seg selv være tilstrekkelig dokumentasjon på at egenbetalingen og statlige tilskudd har kommet studentene til gode. Virke støtter departementets vurdering med hensyn til at den enkelte institusjon bør ha stor frihet med hensyn til hvordan midlene anvendes, så fremst man oppfyller en overordnet målsetting om at de skal komme studentene til gode. En omfattende detaljregulering av pengestrømmenes anvendelse vil gå på bekostning av virksomhetenes selvstendige økonomi- og virksomhetsstyringsansvar. Virke stiller seg negativ til departementets vurderinger knyttet til hva som faller utenfor formålet om at midlene skal komme studentene til gode. Særlig vil det være uheldig dersom man skal innføre et eksplisitt forbud mot at virksomheter kan bruke midler (eksempelvis i form av fremtidig inntjening) fra virksomheter som kjøpes opp til å betjene lån som oppstår ved oppkjøp. Det vil kunne være andre måter å kunne regulere dette på. I et historisk perspektiv ville et slikt forbud medført at flere av dagens institusjoner sannsynligvis ikke hadde eksistert. I et fremtidig perspektiv er det også uheldig sett i sammenheng med myndighetenes ønske om færre, større og mer robuste T00:00:00 3

4 utdanningsvirksomheter. Reguleringen vil også innebære en form for særregulering som ikke gjør seg gjeldende i privat sektor forøvrig. Likeledes er Virke negativ til departementets forsøk på å begrense muligheten til å plassere overskuddslikviditet. Dersom plasseringen hos nærstående parter gir virksomheten høyere avkastning til lavere risiko enn ved alternativ plassering, kan Virke vanskelig se at dette representerer et brudd med det overordnede formålet om at midlene skal komme studentene til gode. Tillatt virksomhet i samme rettssubjekt krav om økonomiske skille Virke anbefaler at det ikke stilles krav om at godkjente utdanningstilbud må drives i eget rettssubjekt. Et slikt krav vil, slik ekspertgruppen også konkluderer med, være lite hensiktsmessig ut fra behovet for å kunne oppnå stordriftsfordeler og oppnå synergieffekter av vesentlig betydning for å kunne gi studentene et godt undervisningstilbud av høy faglig kvalitet. Krav om skille vil også kunne medføre redusert samlet studenttilbud knyttet til eksempelvis utvikling av nye studietilbud og etablering av støttetjenester av både utdannings.- og studievelferdsmessig karakter. Virke støtter departementets vurdering med hensyn til tillatt selskapsform (se over), og dermed også et krav om at virksomhetene skal føre regnskap etter regnskapsloven og at disse regnskapene skal revideres av statsautorisert revisor. Likeledes bør det stilles krav om at det utarbeides delregnskap for de ulike delene av virksomheten i tråd med departementets forslag. Virke mener delregnskapene er å anse som del av virksomhetenes internregnskap og ikke bør inngå som del av årsregnskapet som gjøres offentlig tilgjengelig for allmennheten. Dersom det er behov for denne typen informasjon bør det stilles krav om at dette kan fremvises eller rapporteres direkte til myndighetene på forespørsel. Tilsvarende bør man regulere informasjonsplikten slik at underdokumentasjon alltid skal være tilgjengelig på forespørsel. Å innføre informasjonsplikt i note til årsregnskap vil etter Virkes oppfatning medføre betydelige økonomiske og administrative byrder for den enkelte virksomhet som ikke står i samsvar med forventet økt nytteverdi i kontroll og tilsynssammenheng. Utdelinger Virke er på prinsipielt grunnlag negativ til å innføre utdelingsforbud for ikke-offentlige virksomheter på området for utdanning. Vi vil her vise til ekspertutvalgets vurderinger der det fremgår at et utdelingsforbud vil kunne ha negative økonomiske konsekvenser i form av blant annet redusert kapitaltilgang til sektoren. Dette sett i sammenheng med at personer som har tilgjengelig kapital, vil trekke denne ut/unnlate å gå inn i utdanningssektoren dersom de ikke kan få avkastning på investerte midler. Virke kan ikke se hvorfor utdanningsvirksomheter skal reguleres særskilt med hensyn til utdelingsforbud, all den tid man også innen en rekke andre sektorer og næringer har en situasjon der det offentlige helt eller delvis kompenserer ikke-offentlige aktørers virksomhet uten tilsvarende krav om utdelingsforbud. Virke erkjenner samtidig at ekspertgruppen er samstemt i synet på at private fagskoler og høyskoler som mottar statlig støtte, ikke bør ha anledning til å foreta utdelinger. Sett i sammenheng med dette er Virke tilfreds med at departementet går inn for å skille reguleringen mellom de som mottar og de som ikke mottar offentlige tilskudd T00:00:00 4

5 I det følgende gjengis departementets beskrevne alternativer for institusjoner som ikke mottar tilskudd. Det tas også kort stilling til hvert av alternativene. Alternativ 1. Utdelingsforbud for den akkrediterte delen av rettssubjektet, men anledning til å foreta utdelinger fra annen virksomhet. Etter Virkes oppfatning bør dette alternativet avvises under henvisning til at institusjoner som ikke mottar tilskudd fortsatt bør gis anledning til å foreta utdelinger. Et eventuelt forbud mot dette vil svekke mangfoldet av private fagskoler og høyskoler og bidra til en reduksjon i det samlede utdanningstilbudet i Norge. Vi tillater oss også å minne om at utdanningsmarkedet i økende grad er internasjonalisert. Et eventuelt utdelingsforbud for norske utdanningsvirksomheter vil således kunne medføre en urettmessig konkurranseulempe for utdanningsvirksomheter lokalisert til Norge versus andre land der det ikke er tilsvarende reguleringer av utdeling. Et utdelingsforbud vil også kunne medføre utilsiktede tilpasningskonsekvenser, eksempelvis i form av at det etableres studieløp som tilbys på en slik måte at studenter følger undervisningen i Norge samtidig som virksomheten regnes som utenlandsk og dermed ikke rammes av et eventuelt forbud mot utdeling. Det er også slik at flere av de mest søkte skolene i enkelte andre land for norske studenter som mottar stipend og lån fra Lånekassen, er private virksomheter uten begrensninger knyttet til utdeling. Dersom målet er å unngå at offentlige midler (som ytes til studentene i form av støtte fra Lånekassen) ikke skal komme studentene til gode, må det nødvendigvis også medføre at myndighetene må innføre begrensninger knyttet til norske studenters adgang til å motta studiestøtte i forbindelse med studier ved private fagskoler og høyskoler med utbyttemulighet i utlandet. Vi anser dette som verken ønskelig eller realistisk. Alternativ 2. Anledning til å ta et rimelig utbytte. Slik forslaget er formulert, innebærer det en lovhjemmel som gir private virksomheter som ikke mottar statlige tilskudd anledning til å foreta utdeling av et rimelig årsresultat fra virksomheten. Utdeling kan ikke overstige en fastsatt prosent av samlede inntekter fra studentenes egenbetaling i driftsåret. Virke vil advare mot alternativ 2 med utgangspunkt i den uheldige insentivvirkning forslaget har for den enkelte virksomhet. Dersom det gis anledning til å foreta utdeling av en andel av samlet årsresultat, vil det motivere den enkelte virksomhet til å maksimere resultatet for å etablere maksimalt utbyttegrunnlag. Dette vil være klart uheldig sett i sammenheng med at det nødvendigvis vil kunne medføre at man øker studentenes egenbetaling for å oppnå økt årsresultat. Som et alternativ må kostnadene reduseres. Hver for seg, og eventuelt sammen, vil dette være uheldige tilpasningseffekter som bør unngås. Alternativ 2 er også uheldig sett i sammenheng med at utdelingen ikke tar utgangspunkt i kapitalen som er investert, og som i utgangspunktet bør være bestemmende for tillatt størrelse på utdelingen. Alternativ 3. Fri adgang til å foreta utdelinger fra hele rettssubjektet. Forslaget innebærer at institusjonene står fritt til å foreta utdelinger begrenset av en nedre grense for egenkapitalens størrelse på 20 prosent av totalkapitalen. Virke anbefaler at alternativ 3 legges til grunn i departementets videre arbeid med å utforme nytt regelverk for tilskudd og egenbetaling for private fagskoler og høyskoler. Dette alternativet skiller klart mellom institusjoner med og uten tilskudd, og ivaretar også hensynet til minst mulig regulering av privat virksomhet. Virke anser forslaget til å være i T00:00:00 5

6 tråd med prinsippet om at det viktigste kriteriet for at egenbetalingen har kommet studentene til gode, er når utdanningens kvalitet er sikret gjennom NOKUT-akkreditering. Virke mener all regulering av utdeling bør fremgå av loven. Dette både av hensyn til brukerne av loven, og av hensyn til virksomhetenes behov for forutsigbarhet over tid. Verdioverføring ved avvikling Virke støtter departementets forslag om at eier ved avvikling/opphør av statsstøttet virksomhet skal motta en andel av likvidasjonsutbytte tilsvarende innskutt egenkapital. Resterende del av likvidasjonsutbytte tilsvarende innskutt egenkapital og resterende del av likvidasjonsutbytte bør man kunne søke departementet om å kunne overføre til annen akkreditert undervisningsinstitusjon som alternativ til betaling til departementet. Vi viser for øvrig til våre vurderinger knyttet til spørsmålet om utdeling fra institusjoner som ikke mottar tilskudd. I tråd med vårt standpunkt på dette området (preferanse for alternativ 3) mener vi at det ikke er nødvendig med en egen lovgivning for avvikling av private fagskoler og høyskoler som ikke mottar offentlig støtte. Dette innebærer at man ved avvikling tilbakefører verdiene til eier(ne) som har investert i virksomheten. Regulering av salg, omdanning, fusjon og fisjon Virke viser til sitt høringssvar i anledning Andreassen-utvalgets rapport, og støtter departementets forslag som innebærer krav til meldeplikt og dokumentasjonskrav ved fusjon, fisjon, omdanning og salg. For virksomheter som mottar offentlig støtte støtter Virke kravet om at man innfører meldeplikt ved omdannelse, fusjon og fisjon for hele eller deler av virksomheten som driver NOKUT-akkreditert. Tilsvarende støttes det foreslåtte dokumentasjonskravet knyttet til hvordan midlene skal ivaretas gjennom den planlagte disposisjonen. Virke mener også at det bør kunne gis et en godkjennelse av et forhåndsvarsel om en planlagt endring i form av omdanning, fusjon og fisjon. Samtidig bør en slik godkjenning være endelig, og ikke kunne trekkes tilbake så fremst endringen skjer i tråd med hva som er forhåndsgodkjent av departementet. For virksomheter uten offentlig støtte bør det være tilstrekkelig at det innføres meldeplikt i forkant av omdanninger, fusjoner og fisjoner. Vi vil samtidig avvise departementets forslag knyttet til at tilsynsmyndighetene skal godkjenne forhåndsvarsler knyttet til salg av private fagskoler og høyskoler. Det bør være tilstrekkelig at det innføres meldeplikt til departementet i slike tilfeller. Dette sett i nær sammenheng med at ulike typer salg av virksomheten ikke medfører uttak av midler fra selve virksomheten, men i realiteten er en byttehandel mellom to eller flere parter der det ikke foretas uttak fra virksomheten. Dette er også tilfellet når salg skjer mellom nærstående parter, der krav om at prissettingen skal foregå etter prinsippet om armlengdes avstand mellom partene gir trygghet for at det ikke foregår urettmessige verdioverføringer som del av transaksjonen. Overføring av positivt resultat Virke støtter muligheten for å overføre overskudd fra år til år. Virke støtter ikke kravet til at det skal gis en redegjørelse for planlagt/faktisk anvendelse av overskudd i note til årsregnskapet. Slik departementet selv skriver, må en redegjørelse være på et overordnet nivå slik at ikke tredjepart får innsyn i for detaljerte virksomhetsinterne forhold som kan påvirke konkurranseevnen til virksomhetene. Virke kan ikke se byrdene knyttet T00:00:00 6

7 til en slik redegjørelse står i samsvar med nytteverdien av informasjonen i tilsyns og kontrollsammenheng. I realiteten vil verdien av informasjonen i kontrolløyemed være nær eller lik null. Den vil imidlertid kunne virke konkurransevridende, og således skade enkeltaktører som opptrer i et gjensidig konkurranseforhold med andre virksomheter. Dersom det er ønskelig med en redegjørelse for planlagt/faktisk anvendelse av overskudd, bør dette rapporteres direkte fra den enkelte virksomhet til myndighetene. Informasjonen bør ikke være underlagt krav til offentlig innsyn. Transaksjoner med nærstående Sett med bakgrunn i at handel med nærstående allerede er regulert gjennom gjeldende selskaps, -regnskaps og skattelovgivning for aksjeselskaper og stiftelser, anbefaler Virke at departementets forslag om ytterligere regulering av dette i sektorlovgivningen ikke tas til følge. Virke kan vanskelig se at dobbelregulering bidrar til økt måloppnåelse i tråd med departementets intensjon bak forslaget. Virke vil på det sterkeste advare mot en tilnærming der departementet gis anledning til å snu bevisbyrden ensidig til egen fordel når det oppstår tvil knyttet til hvorvidt en transaksjon er gjennomført til markedspris. Dette vil kunne sette private virksomheter i en svært krevende situasjon, og innebære et brudd på et viktig rettsstatsprinsipp om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Virke kan vanskelig se at et krav om en egen uttalelse fra ledelsen knyttet til handel med nærstående parter vil bidra til å redusere risikoen for feilaktig prissetting av transaksjoner. En slik bekreftelse vil riktignok virke bevisstgjørende. Den vil imidlertid ikke innebære noen form for korrigering av eventuelle feil eller mangler med hensyn til transaksjoner som ikke er verdsatt riktig, og som i forlengelsen av dette medfører en uriktig verdioverføring fra virksomhet til nærstående part. Betinget av at departementet velger å videreføre forslaget til regulering av transaksjoner mellom nærstående parter i sektorlovgivningen, vil vi anmode om at det gjøres tydelig at bevisbyrden for at transaksjonene har skjedd på markedsmessige vilkår ikke tillegges den enkelte virksomhet. Styrets ansvar Virke mener departementets forslag til utvidet styreansvar isolert sett er positivt, og vil bidra til å bevisstgjøre styret på hvilken rolle de har på vegne av virksomheten og studentene. Sett i sammenheng med at Virke støtter kravet om obligatorisk selskapsform med tilhørende plikt til å følge gjeldende selskapslovgivning, er det imidlertid usikkert om det er behov for ytterligere regulering av styrets ansvar i sektorlovgivningen. Aksjelovens paragraf ledd oppstiller et tydelig krav til at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Tilsvarende er det også gjennom stiftelsesloven stilt krav om at styret har et selvstendig ansvar for forvaltning av stiftelsen og ansvar for at stiftelsens formål ivaretas. Det er vanskelig å se at disse kravene er utilstrekkelig sett i sammenheng med departementets intensjon bak forslaget om å lovfeste styrets ansvar i sektorlovgivningen. Virke er i utgangspunktet også positiv til departementets intensjon bak forslaget om å pålegge styret plikt til å sørge for å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre at krav i eller i medhold av loven overholdes. Virke ber T00:00:00 7

8 imidlertid om en nærmere vurdering av om et slikt krav er hensiktsmessig, all den tid man allerede gjennom etablert selskapslovgivning for aksjeselskaper og stiftelser har stilt krav om internkontrolltiltak. Tilsvarende vil virksomhetene også gjennom systemet for akkreditering måtte dokumentere internkontrolltiltak som har til hensikt å sørge for at sektorlovgivningen overholdes på virksomhetsnivå. Uten å problematisere dette ytterligere, vil Virke videre bemerke at departementets forslag slik det foreligger innebærer en unaturlig arbeidsdeling mellom styret og administrasjonen. Etter Virkes oppfatning bør det være ledelsens oppgave å sørge at det etableres og gjennomføres systematiske kontrolltiltak. Styrets ansvar bør våre å påse at dette er etablert, snarere enn å bli holdt ansvarlig for etableringen og gjennomføringen av internkontrolltiltakene. Virke gir betinget støtte til departementets forslag om at styret aktivt skal ta stilling til om det foreligger grunnlag for drift gjennom studieåret. Slik departementet selv skriver, kan frist for å fatte et slikt vedtak settes til ulike tidspunkt. Virke vil advare mot at frist for vedtak settes på et tidspunkt der det fortsatt foreligger betydelig usikkerhet knyttet til hvor mange studenter som tas opp ved studiet. Dersom man ønsker at styret skal fatte en kvalifisert beslutning, bør frist for vedtak settes før studiestart. Virke ser at dette bryter med departementets intensjon om å sikre studentenes interesser på en fullgod måte. Det vil være vanskelig å forene studentenes og utdanningsvirksomhetenes interesser i møte med departementets forslag. Virke ber derfor departementet vurdere på nytt om et slikt vedtak som foreslås i det hele tatt er hensiktsmessig, og bør innføres. Tilsyn Virke støtter departementets vurderinger og ser det som positivt at offentlige og private høyskoler og fagskoler har samme tilsynsmyndighet. Virke anbefaler at man i det endelige lovforslaget fra departementet endrer følgende formulering fra: "Private høyskoler/fagskoler plikter i forbindelse med tilsyn å fremskaffe nødvendig dokumentasjon og gi tilsynsmyndighetene adgang til lokaler som disponeres av virksomheten" Til: "Private høyskoler/fagskoler plikter i forbindelse med tilsyn å fremskaffe nødvendig dokumentasjon og gi tilsynsmyndighetene tilgang til denne på egnet og hensiktsmessig måte". Bakgrunnen for Virkes forslag til endring er en forventning om at tilsynsaktiviteten i fremtiden ikke nødvendigvis foregår ved fysisk oppmøte, men helt eller delvis utføres digitalt. Virke støtter ikke departementets forslag om at opplysninger skal kunne gis uten hinder av lovbestemt eller avtalt taushetsplikt, slik som formulert i utkast til ny lovbestemmelse. Et eventuelt unntak fra lovbestemt taushetsplikt bør forbeholdes statsautorisert revisor etter modell fra lovgivningen som gjelder for studentsamskipnader. Krav om rapportering av data Virke har i utgangspunktet ingen anmerkninger til departementets forslag. Samtidig vil vi T00:00:00 8

9 bemerke at informasjonen som skal rapporteres utover allerede myndighetspålagt rapportering bør begrenses av hensyn til det administrative merarbeidet dette medfører på virksomhetsnivå. Krav til årsregnskap og revisjon Virke støtter departementets forslag om tvungen selskapsform for private fagskoler og høyskoler, og stiller seg således også bak departementets vurdering av at virksomhetene skal føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Virke støtter også krav om at regnskapene skal revideres av statsautorisert revisor uavhengig av virksomhetenes økonomiske aktivitetsnivå (terskelverdier). Virke støtter departementets krav om at det skal utarbeides og rapporteres adskilte regnskaper for de ulike delene av virksomhetene. Virke anser imidlertid dette som del av internregnskapet og mener det ikke bør inngå som en del av virksomhetens samlede årsregnskap. Først og fremst fordi informasjonsverdien av denne informasjonen er svært begrenset for alle andre interessenter enn tilsynsmyndighetene. Dernest fordi et krav om at disse opplysningene skal inngå i note vil medføre administrativt merarbeid for den enkelte virksomhet i kombinasjon med økte kostnader knyttet til revisjon av regnskapet. Informasjonen bør være tilgjengelig for myndighetene gjennom direkterapportering. Reaksjoner Virke støtter departementets forslag. Vi vil samtidig understreke at det må legges til rette for effektiv saksbehandling slik at institusjoner som risikerer reaksjoner raskt får avklart hvorvidt det er grunnlag for sanksjoner eller ikke. Det er også viktig at institusjonene gis adgang til retting før reaksjoner eventuelt iverksettes fra tilsynsmyndighetens side. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Alisdair Munro /s/ Direktør, Virke kunnskap, teknologi og utdanning Iman Winkelman /s/ Fagsjef Hovedorganisasjonen Virke T00:00:00 9