HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE

Transkript

1 Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 1. Juni 2015 HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE Innledning Det vises til brev fra Kunnskapsdepartement datert , hvor departementet er interessert i høringssvar på rapport fra ekspertgruppe Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste. Sonans AS står ikke som mottaker av brevet, men departementet oppfordrer også andre til å uttale seg, og vi benytter da anledningen til å levere vårt høringssvar Om Sonans AS Sonans AS er en privat utdanningsinstitusjon som driver Sonans Privatgymnas AS med skoler i alle Norges største byer, Sonans Nettstudier, samt tre videregående skoler godkjent etter privatskoleloven i Oslo, Drammen og Bergen. Sonans AS eier også NAKK Gruppen AS med virksomhetene Nordic Academy som er en tiltaksarrangør for arbeidssøkende, og Karrierehuset som driver profesjonell karriererådgiving mot enkeltpersoner, privat - og offentlig sektor. Videre har vi eierinteresser i fagskolen ecademy AS. Sonans AS med datterselskaper eies av investeringsselskapet Procuritas. Innledende kommentarer til høringen Som en privat aktør som har drevet med utdanning siden 1989 og som hvert år hjelper flere tusen elever til å lykkes med å forbedre sine karakterer fra videregående skole slik at de kommer inn på høyere utdanning, og på den måten fyller en svært viktig samfunnsrolle, er vi opptatt av rammebetingelsene for private skoler i Norge. Vi mener at private skoler generelt, uavhengig av nivå, utfyller det offentlige på en meget god måte og bidrar til bedre kvalitet, mer mangfold og valgfrihet. I tillegg fyller private aktører behov som det offentlige ikke dekker. Det er vår oppfatning at regjeringen deler dette synet, og ser verdien av private aktører innen utdanning. Ønsker man private aktører innen utdanning, må rammebetingelsene for å drive private skoler være gode. Ønsker man at private aktører skal ta økonomisk risiko for å bygge opp kvalitativt gode skoler, må det være mulig å få en avkastning på investert kapital. Dersom det settes strenge avkastningsbegrensninger, vil man heller ikke få flere profesjonelle private aktører som kan være med å styrke norsk utdanning. Rent prinsipielt mener vi at det må være mulig å ta ut fortjeneste gjennom utbytte uansett om skolen mottar statsstøtte eller ikke. Så lenge en skole tilfredsstiller de kvalitetskravene som de ulike lovene stiller 1

2 (universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven eller privatskoleloven), må det være gjeldende selskapslovgivning som setter rammene for økonomisk utbytte. På samme måte setter gjeldende selskapslover klare rammer for styrets ansvar, selskapets egenkapitalgrad, med mer. For ordens skyld reagerer vi på at det eksplisitt i rapporten anføres at man ikke ønsker kommersielle aktører som private equity selskaper inn som eiere i fagskolesektoren eller høyere utdanning. Hva er rasjonale for å mene dette? Er en privatperson, en industriell eier, en stiftelse, en organisasjon eller et studieforbund bedre eiere av en utdanningsinstitusjon, og hvilket belegg har man for å mene det? Ser man for seg et forbud mot en viss type eiere og hvilken lovhjemmel vil man benytte for å hindre et salg av en privat høyskole eller fagskole til et private equity selskap? Presisere vilkåret om å komme studentene til gode Alle private bedrifter, uavhengig av bransje, ønsker å utvikle så gode produkter og tjenester som mulig for sine kunder, enten dette er studenter eller kunder i en matforretning. Alle private bedrifter er utsatt for konkurranse, og leverer man ikke kvalitet til en lavest mulig pris, så vil det ikke være mulig å være en langsiktig aktør i en hvilken som helst bransje. Utdanning er en konkurranseutsatt sektor hvor kampen om (de flinke) studentene er hard, både mellom offentlige og private aktører. Denne konkurransen bidrar til å heve kvaliteten. Videre er alle fagskoler og høyskoler godkjent etter strenge kvalitetskriterier av NOKUT, og er regelmessig utsatt for tilsyn. Fanesaken offentlige midler og egenbetaling skal komme studentene til gode bør dermed være unødvendig, og skaper mer usikkerhet enn den er oppklarende. At det settes ned et ekspertutvalg viser jo nettopp usikkerheten rundt dette. Det er for øvrig ingen tvil om at det studentene betaler for undervisningstjenesten går til driften av skolen, og det samme gjør statstilskudd. Det er også spesielt at det skal settes regler for egenbetaling som er den prisen som tilbyder setter på tjenesten i konkurranse med andre aktører. Det er ingen andre bransjer hvor det settes krav om at det kundene betaler skal komme kundene til gode, underforstått: det skal ikke være mulig å ta ut fortjeneste. Alle bedrifter, også private skoler, må ha fortjeneste for å kunne videreutvikle bedriften og ha økonomisk ryggrad til å tåle svingninger i markedet, og på denne måten trygge studentenes utdanning. Teksten kan med fordel heller endres til at offentlig tilskudd og egenbetaling skal benyttes til å oppnå formålet med denne lov og dermed bidra til å sikre at det samfunnsoppdraget en institusjon har blir oppfylt. Forslag til ny økonomisk regulering - utdeling, avvikling og opphør Private virksomheter er i dag underlagt streng økonomisk regulering gjennom bl.a. aksjeloven. Vi er av den oppfatning at gjeldende regler for privat næringsliv er dekkende for økonomisk regulering også innen utdanning, og ser ikke behov for ytterligere reguleringer slik utvalget foreslår. Det er heller et behov for oppmykning. Det er ingen rasjonelle begrunnelser for at det skal være annerledes for privat næringsliv innen utdanning, enn det er innen bygg og anlegg, helse, barnehager og energi for å nevne noen andre bransjer som 2

3 leverer tjenester i samspill med det offentlige. Vi erkjenner at det vil være politisk vanskelig å myke opp regelverket for skoler som mottar en eller annen form for statsstøtte, men det er rett og slett meget spesielt at deler av ekspertutvalget anfører at fagskoler og høyskoler som ikke mottar statsstøtte skal underlegges et utbytteforbud. I dette ligger det et signal om at man egentlig ikke ønsker private aktører, og dette er stikk i strid med de politiske signalene som nåværende regjering gir. Rent konkret vil dette være meget alvorlig for alle de private skolene vi i dag ser innenfor for eksempel fagskoleutdanningene, hvor eiere har tatt stor risiko med å investere i å bygge opp gode skoler som samfunnet er nyter godt av. Dette er som deler av utvalget påpeker: ekspropriasjon uten kompensasjon. Videre vil dette virke begrensende for nye aktører som vil etablere seg, og dermed sier man i praksis nei til alle andre private aktører enn veldedige organisasjoner og stiftelser. I prinsippet støtter vi de tre medlemmene Hallbing, Dahl og Lind, men stiller samtidig et spørsmålstegn med en minimum EK grad på 20% for utdeling av utbytte, selv om dette i utgangspunktet kan være et fornuftig nivå. Det er styrets jobb å vurdere om et utbytte er forsvarlig med tanke på å sikre driften, og dette reguleres allerede i dag. Det er med andre ord ikke nødvendig med dobbeltregulering av EK nivå. Vi støtter imidlertid at utbytte ikke kan utbetales dersom faglige pålegg fra NOKUT ikke er oppfylt. Krav til foretaksform Vi er enige denne vurderingen av de samme beveggrunnene som ekspertgruppen. Det påpekes i rapporten at mer regulerte organisasjonsformer ut fra sin form kan være bedre egnet til å sikre forsvarlig økonomisk styring, og at samspill mellom lovgivning for aksjeselskaper og stiftelser, og annen lovgivning, underbygger åpenhet rundt virksomhetens økonomiforvaltning (regnskapslovgivningen), samtidig som krav til revisjon bidrar til å sikre god kvalitet på regnskapsinformasjon. På bakgrunn av dette gjentar vi at eksisterende regelverk for private selskaper er dekkende for private høyskoler og fagskolers økonomiforvaltning. Styreansvar for påbegynt studieår Vi stiller oss positive til dette forslaget fra ekspertgruppen, selv om dette styreansvaret allerede er til stede i dag. Styret har til enhver tid ansvaret for å ta stilling til om forutsetningene for fortsatt drift er tilstede og ansvarlig for kvaliteten ved skolen. Hverken ledelsen ved skolen eller styret gjør jobben sin og vil kunne bli stilt til ansvar dersom man starter et studieår uten nok studentgrunnlag til å sikre en økonomisk forsvarlig gjennomføring av et skoleår. Økonomisk avgrensning av den akkrediterte delen av virksomheten Vi stiller oss positive til ekspertutvalgets anbefaling om at private universiteter, høyskoler og fagskoler skal følge regnskapslovens bestemmelser, og til at virksomhetene skal ha statsautorisert eller registrert revisor. Vi stiller oss også positive til at virksomheten skal føre delregnskap for ulike akkreditert virksomheter (universiteter, høyskoler og fagskoler), og andre aktiviteter. Delregnskapene skal være underbygget av dokumentasjon, og nøkler 3

4 anvendt for fordeling av kostnader aktiviteter imellom skal være dokumentert. Vi er derimot ikke enig i at man skal gå lengre med å gi informasjon om virksomheten enn det som fremgår av regnskapslovgivningens og selskapslovgivningens bestemmelser, men at utfyllende informasjon skal kunne fremvises tilsynsmyndighet på forespørsel Krav til rapportering En noe utvidet rapporteringsplikt vil forenkle innsamling av informasjon til departementet og tilsynsmyndighet. Dette vil bidra til at man får en bedre oversikt over sektoren, og kan hjelpe tilsynsmyndighet til å innrette tilsyn mot enkelte grupper av foretak, for eksempel institusjoner med lav egenkapital, svak inntjening og likviditet. Forutsatt at informasjonen som skal rapporteres ikke vesentlig avviker fra det en virksomhet plikter å frembringe i sitt årsregnskap i tråd med regnskapslovgivningen, burde det ikke være problematisk for utdanningsinstitusjonene å gjennomføre en slik rapportering til DBH. Handel med nærstående I dag er prising av transaksjoner mellom nærstående, prinsipper for verdsetting og krav til dokumentasjon, allerede regulert i selskaps-, regnskaps- og skattelovgivningen. Det er for så vidt ikke noe i veien for at dette tydeliggjøres i særlovgivningen, men vi ser samtidig ikke grunn til en dobbeltregulering. Styret i en virksomhet er ansvarlig for den økonomiske forvaltningen. Det er styret i virksomheten som skal holdes ansvarlig dersom kravene ikke oppfylles. Å gi innsyn i regnskapene, eller dokumentasjon hos nærstående, om styret i virksomheten ikke oppfyller sin plikt, mener vi ikke er et egnet virkemiddel. Igjen ser vi ikke behov for ytterligere regulering så lenge dette allerede er regulert i gjeldende lovgivning. Tilleggsdokumentasjon Vi stiller oss positive til ekspertgruppens anbefaling om at private universiteter, høyskoler og fagskoler skal følge regnskapslovgivningens bestemmelser. Vi er derimot ikke enig i at virksomhetene i sitt offisielle årsregnskap med noter skal gi mer informasjon enn det som følger av selskaps- og regnskapslovgivningen. For å oppfylle selskaps- og regnskapslovgivningens bestemmelser er man nødt til å utarbeide underdokumentasjon. Slik informasjon kan tilsynsmyndighet heller få ved forespørsel. Styret er ansvarlig for alle deler av selskaps virksomhet, og vi finner ikke at det har noen egenverdi at styret (og daglig leder) skal avgi tilleggserklæringer, da eventuelle mangler eller feil ved de underliggende forhold uansett vil være tilstede. Vi er ikke enig i at virksomheten i note til årsregnskapet skal redegjøre for planlagt bruk av egenkapitalen. Dette vil kunne medføre en offentliggjøring av virksomhetsinterne planer som kan gi uheldige konsekvenser. Slik informasjon bør heller gis på forespørsel fra tilsynsmyndighet. Salg Vi er enige i ekspertutvalgets konklusjon om at det ikke foreligger behov for å regulere salg av virksomhet eller innmat. Dette er et forhold mellom kjøper og selger. Videre bør private 4

5 fagskoler eller høyskoler orientere departementet og NOKUT om planer for fusjon og fisjon før gjennomføring. Tilsyn og kontroll NOKUT er et rent faglig organ og skal vurdere den faglige kvaliteten i høyskole- og fagskoleutdanninger. NOKUT evaluerer kvalitetssikringssystemer, læringsutbytte, studentenes påvirkning i ulike utvalg, samarbeid med næringslivet etc. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom god økonomi og god økonomistyring, og kvalitet. Vi er allikevel noe kritisk til at NOKUT skal pålegges en tilsynsoppgave på økonomi, og er også usikker på behovet for denne type tilsyn. Dersom man allikevel velger å legge en ny oppgave på NOKUT, så bør denne oppgaven avgrenses og spesifiseres helt tydelig slik at det ikke bygges opp unødig byråkrati og at dette ikke går på bekostning av de oppgavene NOKUT allerede har. Sanksjoner Dersom en fagskole eller høyskole misbruker offentlige midler, eller på annen måte driver i strid med gjeldende lover og regler, er det viktig å kunne sanksjonere mot disse. NOKUT kan i dag trekke tilbake akkrediteringen eller trekke tilbake en enkelt godkjenning ved sviktende kvalitet. Statlige tilskudd utbetales fra departementet, og KD bør derfor også kunne trekke støtten tilbake dersom tilskudd misbrukes. Det virker imidlertid underlig at tilsynsmyndigheter skal kunne trekke tilbake egenbetaling. Dette er jo det studentene har betalt for tjenesten, og dersom det er svikt i faglig kvalitet eller andre forhold, så er det jo studentene som skal ha tilbakebetalt det de har betalt inn. Hvis man allikevel vil trekke inn egenbetaling, må dette uansett tilfalle studentene. Med vennlig hilsen Erik Brandt Administrerende direktør 5