Årsrapport 2014 Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (KFS)

Transkript

1 Årsrapport 2014 Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (KFS)

2 1. Innledning Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (KFS) er opprettet for på beste måte å oppfylle Sevesodirektivets krav til oppfølging av myndighetsforpliktelsene. Samarbeidende myndigheter er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Arbeidstilsynet (AT), Miljødirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Petroleumstilsynet (Ptil). DSB leder koordineringsgruppen, og har et teknisk sekretariat som støtte for myndighetenes oppfølging av forskriften. KFS sine arbeidsoppgaver er beskrevet i mandat av 6. desember 2011, sekretariatets oppgaver fremkommer av vedlegg til mandatet for KFS. Koordineringsgruppen har i 2014 hatt følgende medlemmer: Etat Navn Funksjon AT Karl Henry Johnsen/ Ingar Andersen Medlem/ varamedlem Miljødirektoratet Lars Drolshammer/ Håkon Oen Medlem/ varamedlem NSO Marit Bjerknes / Bjørn Egil Jacobsen til 1. juni Bjørn Egil Jacobsen / Inger Bye fra 1. juni Medlem / varamedlem Medlem / varamedlem Ptil Arne Johan Thorsen / Espen Landro Medlem/ varamedlem DSB Vibeke Henden Nilssen Kåre Løvdal Ragnhild Gjøstein Larsen Sekretariat (saksbehandler) Sekretariat (juridisk saksbehandler) Sekretariat (leder og saksbehandler) Storulykkemyndighetene har både i 2013 og 2014 brukt mer ressurser enn normalt på arbeidet i koordineringsgruppen. Dette skyldes arbeidet med ny storulykkeforskrift og implementeringen av kravene i Seveso III direktivet. Kapasiteten til saksbehandling i DSBs sekretariat og i koordineringsgruppen har også i 2014 vært noe redusert som følge av arbeidet med ny forskrift. Dette har forårsaket lengre saksbehandlingstid enn normalt, men virksomheter har blitt informert om dette. DSB har i 2014 brukt ca. 2,5 årsverk på koordineringsgruppen og arbeidet i sekretariatet for storulykkekoordineringen. Sekretariatet står for saksbehandling, tilrettelegging og saksforberedelse til møter, kontakt med virksomheter og har hovedansvaret for gjennomføring av seminarer og konferanser og for revisjon av storulykkeforskriften. Videre ivaretar sekretariatet hovedkontakten mot EU og tekniske arbeidsgrupper i EU-systemet. En jurist og to medarbeidere med teknisk/ naturvitenskaplig bakgrunn er tilknyttet sekretariatet. Tall fra sekretariatet for 2014 viser følgende omfang relatert til sikkerhetsrapporter og meldinger: 38 sikkerhetsrapporter er sendt til behandling, 22 av disse er besvart hvorav åtte har fått ny frist. Mange rapporter blir fortsatt underkjent ved første gangs behandling fordi de ikke tilfredsstiller forskriftens krav. 1

3 18 meldinger etter storulykkeforskriften er sendt myndighetene til behandling, ni av disse er ferdigbehandlet 15 meldinger for eksplosivlagre er behandlet av DSB i fm utstedelse av tillatelse DSB sitt arkiv har for 2014 registrert 142 inngående journalposter og 105 utgående, for 2013 var tallene henholdsvis 134 og 13. I tillegg til dette kommer den myndighetsinterne korrespondansen relatert til disse journalpostene, møter og annen kontakt med virksomheter som ønsker informasjon og veiledning relatert til utarbeidelse eller oppdatering av dokumentasjon. Sekretariatet mottar i løpet av året mange henvendelser fra lokale og regionale myndigheter med anmodninger om mer detaljert informasjon om virksomheters sikkerhetsrapporter, meldinger og tilsynsresultater. Antallet innsynsbegjæringer har vært på samme nivå som de siste to år. 2. Rapportering av status for planlagte aktiviteter i Seveso III-direktivet og arbeidet med revisjon av storulykkeforskriften Seveso III-direktivet ble vedtatt av EU i juli Koordineringsgruppen har i 2014 fortsatt arbeidet med implementering av EUs Seveso II direktiv i norsk lovgivning. En forskriftsgruppe bestående av koordineringsgruppen og jurister fra alle fem storulykkemyndigheter har arbeidet med dette siden direktivet ble vedtatt. Gruppen har hatt fem arbeidsmøter i 2014, og det ble avholdt et møte med en referansegruppe bestående av representanter fra industri og næringsliv, LO og NHO. Referansegruppen har mottatt referater fra alle møter i forskriftsgruppen, og har gitt vesentlige innspill underveis i arbeidet. I samsvar med Seveso-III direktivets krav ble tung fyringsolje implementert i eksisterende forskrift som navngitt petroleumsprodukt innen tidsfristen som var 15. februar Denne endringen ble sendt på ordinær høring i november 2013, med en seks ukers høringsfrist. Det kom inn sju høringsuttalelser. Utkast til ny storulykkeforskrift var på høring i perioden 1. april 30. juni Det ble avholdt et høringsmøte hos DSB 13. mai. Vi mottok 34 høringskommentarer til forskriften, hvorav 13 ikke hadde kommentarer til utkastet. Høringskommentarene fordelte seg som følger: 12 fylkesmenn/ kommuner/ brannvesen 6 organisasjoner; herunder LO, NHO, Norsk Industri og NP 2 virksomheter 13 direktorater/ departementer 1 konsulentselskap Høringskommentarene ble bearbeidet av forskriftsgruppen, og i samsvar med framdriftsplan ble ny storulykkeforskrift den 31. oktober 2014 sendt til departementene med anmodning om fastsettelse. Høsten 2014 ble det også utarbeidet et utkast til temaveiledning om utarbeidelse av sikkerhetsrapport. Denne ble sendt på høring til tilsynsmyndighetene og Sevesonettverket tidlig i desember 2014, med frist til 15. februar Formålet med en slik temaveiledning er å hjelpe virksomhetene til å levere best mulige sikkerhetsrapporter. Dette vil på lang sikt forhåpentlig spare både virksomheter og myndigheter for tidkrevende arbeid med rapporter som blir underkjent fordi kvaliteten ikke er god nok. 2

4 Det er i arbeidet med ny storulykkeforskrift identifisert et behov for å ansvarliggjøre lokale myndigheter ytterligere i henhold til Seveso III direktivets krav til arealplanlegging og beredskap. Representanter fra forskriftsgruppen har i 2014 hatt møter med KMD og JD for å klargjøre behovet i forhold til endringer i plan- og bygningslovgivningen, og avklare hvordan dette kunne ivaretas på best mulig måte. Koordineringsgruppen fikk høsten 2014 klarsignal fra departementene til å igangsette dette arbeidet. Videre har det blitt arbeidet med å se på hvordan vi kan få til en bedre forankring av kravene i Seveso IIIdirektivet om ekstern beredskap i norsk myndighetspraksis og relevant lovgivning. Dette arbeidet fortsetter i Tilsynet på storulykkeområdet Alle fem tilsynsmyndigheter har i 2014 gjennomført tilsyn med storulykkevirksomheter med bakgrunn i den fordelingen som ble avtalt i desember Det er i 2014 gjennomført 66 tilsyn på virksomheter omfattet av storulykkeforskriften, hvorav tre konserntilsyn med virksomheter som til sammen eier ni sikkerhetsrapportpliktige og 32 meldepliktige anlegg. Dette betyr at det samlede tilsynet totalt omfattet 104 av virksomhetene som er underlagt forskriften. Ti planlagte tilsyn ble av ulike årsaker ikke gjennomført. Avvikene skyldes blant annet sykdom, personellmangel, avvikling av virksomhet og konkurs. Femten rapportpliktige virksomheter hadde ikke tilsyn i 2014 fordi det er etablert en flerårig tilsynsplan for virksomhetene. Koordineringsgruppen arbeider kontinuerlig med å få til en god risikobasering av tilsynet med storulykkevirksomhetene både gjennom etablering av flerårige tilsynsplaner for virksomheter som kvalifiserer for sjeldnere tilsyn, og gjennom effektivisering av tilsynet med konsern som eier flere virksomheter underlagt forskriften. Dette er i samsvar med bestemmelsene i både Seveso II- og Seveso III-direktivet. Dette bidrar til en bedre styring av ressursbruken mot virksomheter hvor tilsyn er mer påkrevd. Det ble i planleggingen for 2015 besluttet at i alt 22 virksomheter i tilsynet i 2015 skal vurderes for to- eller treårig tilsynsfrekvens. I løpet av 2014 har koordineringsgruppen vurdert åtte virksomheter for to- eller treårig plan, basert på innspill fra tilsynspersonell. Av disse ble tre avslått og skal vurderes på nytt i 2015 eller 2016 og fem ble vedtatt. Videre ble det i 2014 vedtatt konsernplaner for sju konsern som eier flere storulykkevirksomheter. Obligatorisk tema for tilsynet med storulykkevirksomheter i 2014 var sikker drift. I tillegg til det årlige obligatoriske tilsynstemaet er det alltid obligatorisk å følge opp virksomhetens tiltak etter forrige storulykketilsyn. Som ledd i oppfølgingen fra tilsynet i 2013, ble det i tilsynet også stilt spørsmål om hvordan samordning/ samarbeid med lokale nød- og beredskapsetater praktiseres. Spørsmålslistene som skal være til hjelp for tilsynet er oppdatert etter innspill fra tilsynspersonell på storulykkeseminaret i Dette er et viktig virkemiddel for å bidra til å sikre størst mulig likhet i tilsynet. De samlede tilsynsresultatene innenfor temaet sikker drift viser at dette var et alt for bredt og omfattende tema. Oppsummeringen av tilsynsresultatene fra 2014 viser at mer enn 90 % av de avvik og anmerkninger som ble gitt i tilsynet, kan relateres til forhold som direkte eller indirekte er av betydning for sikker drift. Det ble gitt svært få avvik og anmerkninger relatert til samarbeid og samordning med lokale nød- og beredskapsetater. 3

5 Tilsynet viste samlet verken positiv eller negativ utvikling med hensyn til antallet avvik og anmerkninger som blir gitt. En mer detaljert omtale av de samlede tilsynsresultatene er gitt i vedlegg til rapporten. Gjennom ovennevnte arbeid har koordineringsgruppen bidratt til å sørge for at Seveso II-direktivets krav om tilsynsfrekvens for sikkerhetsrapportpliktige virksomheter er overholdt, og at myndighetene samlet gjennomfører et godt og effektivt tilsyn med storulykkevirksomheter. KFS utarbeidet i desember føringer for obligatoriske tema for tilsynet i Storulykkeseminar 2014 For å sikre at etatenes tilsynspersonell opptrer mest mulig likt når de gjennomfører tilsyn, legger koordineringsgruppen stor vekt på utveksling av erfaringer mellom etatene, blant annet gjennom å arrangere en årlig erfarings- og informasjonssamling (storulykkeseminar). Seminaret ble gjennomført 22. og 23. januar Seminaret hadde 36 deltakere, og tok for seg følgende temaer: Oppsummering av tilsynsresultater fra 2013 Føringer for tilsynet i 2014 Informasjon fra storulykkesekretariatet Myndighetenes forventninger til sikker drift Erfaring med bruk av underleverandører innlegg fra Noretyl AS Gruppearbeid som forberedelse til tilsynet i 2014 Utslipp på Sjursøya romjula 2012 innlegg fra AS Norske Shell Informasjon om utkast til ny storulykkeforskrift. Evalueringene viste at deltakerne var meget godt fornøyd med arrangementet og det faglige innholdet. Storulykkeseminar 2015 ble planlagt og forberedt andre halvår Temadag om CLP og REACH Koordineringsgruppen arrangerte 24. november temadag om CLP og REACH hos DSB. Formålet med temadagen var å bedre den generelle forståelsen for CLP og REACH, for derved å gi tilsynspersonell et bedre grunnlag for å vurdere sikkerhetsrapporter og nødvendig kompetanse til å kunne drøfte med virksomhetene om kjemikaliene er omfattet av storulykkeforskriften. Det var 32 deltakere på temadagen Oversikt over og informasjon om storulykkevirksomheter Oversikter over rapport- og meldepliktige virksomheter oppdateres kontinuerlig av sekretariatet. Oversiktene benyttes aktivt både i tilsynsplanlegging, i forbindelse med informasjon til regionale og lokale myndighetene om storulykkevirksomheter innenfor deres ansvarsområder, og for andre oppgaver som krever slik oversikt. Pr kan vi summere opp søm følger: Det er registrert 90 sikkerhetsrapportpliktige og 239 meldepliktige storulykkevirksomheter. Eksplosivlagre, gassanlegg og tankanlegg for olje og gass utgjør ca. 200 av de meldepliktige virksomhetene. 4

6 165 kommuner har storulykkevirksomheter. Oppdaterte oversikter ble sendt ut fra DSBs sekretariat til regionale og lokale myndigheter i desember Slik informasjon har blitt gitt årlig siden juni Sekretariatet mottar årlig mange henvendelser fra lokale og regionale myndigheter med anmodninger om mer detaljert informasjon om virksomheters sikkerhetsrapporter, meldinger og tilsynsresultater. DSBs sekretariat oppdaterer årlig individuelle oversikter over tilsynsresultater for hver enkelt storulykkevirksomhet underlagt forskriftens 9. Oversiktene sendes tilsynspersonell som informasjon for tilsynsplanleggingen, og skal også bidra til at vi lettere kan identifisere virksomheter som har gjentatte avvik innenfor samme område, og som kanskje ikke evner eller har vilje til å iverksette nødvendige forbedringer etter tilsyn. Slike virksomheter følges opp særskilt, og i 2014 har det vært særskilt oppmerksomhet rettet mot to slike virksomheter. 2.6 Seveso-konferanse og Seveso-nettverk Storulykkemyndighetene arrangerte Sevesokonferansen i Tønsberg 11. september Programkomité for arrangementet var Arbeidstilsynet og DSB i samarbeid med en representant fra Dynea ASA. Hovedtema for årets konferanse var «Seveso III-direktivet og ny storulykkeforskrift». Konferansen og hadde i år rekord høy deltakelse med 134 påmeldte. Konferansen er en viktig møteplass for virksomheter underlagt storulykkeforskriften og myndighetene som forvalter denne forskriften, og skal bidra til erfaringsutveksling og faglig påfyll. Både industri, beredskapsetater og myndigheter bidro med innlegg relatert til temaet, og i tillegg hadde vi et innlegg fra FFI om hva slags informasjon som kan trigge uønskede handlinger. Tilbakemeldinger fra deltakernes evalueringer viser at majoriteten ønsker en en-dags konferanse på høsten i stedet for en to-dagers konferanse i mai/ juni. Vi vil ta hensyn til dette ved planlegging av konferansen i Årets møte med Sevesonettverket ble erstattet av det tidligere omtalte høringsmøtet som ble arrangert i forbindelse med høringen av ny storulykkeforskrift. Sevesonettverket er en møteplass for virksomheter underlagt forskriften, og tilsynsmyndighetene. Deltakere på møter i nettverket mottar i løpet av året særskilt informasjon fra koordineringsgruppen. Sevesosnettverket møtes normalt én gang pr år hos DSB. 2.7 Informasjon fra koordineringsgruppen Koordineringsgruppen har supplert og revidert informasjon på FTD.no og dsb.no. Sekretariatet har i 2014 laget jevnlige nyhetsoppslag for etatenes hjemmesider. Tema for disse har vært årets storulykketilsyn, årsrapport og tilsynsresultater 2013, Sevesokonferansen 2014, revisjon av storulykkeforskriften og aktuelle saker fra EU. 2.8 Dominovedtak Tre grupper av virksomheter ble i 2014 vurdert i forhold til mulig dominoeffekt. Koordineringsgruppen konkluderte at to av gruppene ikke kan regnes som dominovirksomheter. For den tredje gruppen er det identifisert dominoeffekt, men vedtaket avventer et eierskifte på en av virksomhetene. 5

7 2.9 Internasjonalt arbeid Representanter fra koordineringsgruppen har deltatt i seminar og møter mellom nasjonale myndigheter og EU-kommisjonen. Dette omfatter møter i Committee of Competent Authorities (CCA) og Seveso Expert Group (SEG). DSB har deltatt på møter i arbeidsgruppen og i styringsgruppen for Technical Working-group 2 (TWG2) i DSB leder gruppen sammen med Tysklands representant. TWG2 arbeider for erfaringsutveksling på tilsynsområdet og arrangering av Mutual Joint Visits (MJVer) for tilsynspersonell. MJVer bidrar til erfaringsoverføring og større likhet i landenes praktisering av Seveso II-direktivet, og vil bli et viktig verktøy fremover når Seveso III skal implementeres. Petroleumstilsynet og DSB deltok med en representant hver på en MJV i Arona som tok for seg tilsyn med styringssystemer i multinasjonale selskaper. Representanter fra Koordineringsgruppen deltok i mai 2014 på et nordisk samarbeidsmøte i Stockholm om implementeringen av Seveso III Planer for Koordineringsgruppens arbeid i 2015 Koordineringsgruppen utarbeidet i desember 2014 en aktivitetsplan for arbeidet i Tønsberg 26. februar 2015 Ragnhild Gjøstein Larsen På vegne av koordineringsgruppen for storulykkeforskriften 6

8 Vedlegg: Oppsummering av tilsynsresultater for 2014 A. Innledning Alle fem tilsynsmyndigheter har i 2014 gjennomført tilsyn med storulykkevirksomheter med bakgrunn i den fordelingen som ble avtalt i desember Det er i 2014 gjennomført 66 tilsyn på virksomheter omfattet av storulykkeforskriften, hvorav tre konserntilsyn med virksomheter som til sammen eier ni sikkerhetsrapportpliktige og 32 meldepliktige anlegg. Dette betyr at det samlede tilsynet totalt omfattet 100 av virksomhetene som er underlagt forskriften. Ti planlagte tilsyn ble av ulike årsaker ikke gjennomført. Avvikene skyldes blant annet sykdom, personellmangel, avvikling av virksomhet og konkurs. Fordelingen mellom tilsynsmyndighetene var som følger (obs: noen samtidige tilsyn som telles dobbelt): AT 15, DSB 23, Miljødirektoratet 23, NSO åtte, Ptil tre. Femten rapportpliktige virksomheter hadde ikke tilsyn i 2014 fordi det er etablert en flerårig tilsynsplan for virksomhetene. Koordineringsgruppen arbeider kontinuerlig med å få til en god risikobasering av tilsynet med storulykkevirksomhetene både gjennom etablering av flerårige tilsynsplaner for virksomheter som kvalifiserer for sjeldnere tilsyn, og gjennom effektivisering av tilsynet med konsern som eier flere virksomheter underlagt forskriften. I løpet av 2014 har koordineringsgruppen vurdert åtte virksomheter for to- eller treårig plan, basert på innspill fra tilsynspersonell. Av disse ble tre avslått og skal vurderes på nytt i 2015 eller 2016 og fem ble vedtatt. Videre ble det i 2014 vedtatt konsernplaner for syv konsern som eier flere storulykkevirksomheter. Obligatorisk tema for tilsynet med storulykkevirksomheter i 2014 var som følger: Oppfølging og tiltak etter siste storulykketilsyn Sikker drift. Eksempler på elementer som er viktig for sikker drift er: - formålstjenelige rutiner og prosedyrer - opplæring og kompetanse - kunnskapen om risikoen der man jobber - teknisk tilstand - barrierer - vedlikehold - bruk av avvikssystem - oppdatert dokumentasjon - bruk av underleverandører - ledelsens engasjement i sikker drift Obligatorisk spørsmål om informasjon til lokale myndigheter om beredskapsplaner, og om hvordan lokal samordning av beredskap med lokale nød- og beredskapsetater praktiseres De samlede tilsynsresultatene innenfor temaet sikker drift viser at dette var et alt for bredt og omfattende tema. Oppsummeringen av tilsynsresultatene fra 2014 viser at mer enn 90 % av de avvik og anmerkninger som ble gitt i tilsynet, kan relateres til forhold som direkte eller indirekte er av betydning for sikker drift. Det ble gitt svært få avvik og anmerkninger relatert til samarbeid og samordning med lokale nød- og beredskapsetater. Tilsynet viste samlet verken positiv eller negativ utvikling med hensyn til antallet avvik og anmerkninger som blir gitt. Det at myndighetene konsekvent sjekker oppfølgingen etter siste tilsyn, uansett hvilken myndighet som utførte tilsynet, gir en god demonstrasjon av myndighetenes samarbeid og samordning. 7

9 B. Mer detaljert om storulykketilsynet i 2014 og resultatene av dette Tilsynet med storulykkevirksomhetene avdekket i 2014 til sammen 119 avvik og 126 anmerkninger (58 av 66 tilsyn medregnet). Dette representerer i gjennomsnitt 2,1 avvik og 2,2 anmerkning pr tilsyn, eller et samlet gjennomsnitt på 4,3 funn pr tilsyn (se Tabell 1). Tallene er på nivå med tilsynet i Det er imidlertid viktig å presisere at det å telle avvik i seg selv ikke sier noe om nivået på tilstanden i virksomhetene. Antallet gir likevel et bilde av tilstanden og utviklingen. Det er innholdet i de mangler og forbedringsområder som avdekkes i tilsynet som best beskriver tilstanden. På linje med resultatene fra tidligere år, ser vi at det fortsatt er flere funn hos meldepliktige virksomheter som har sjeldnere tilsyn enn hos rapportpliktige virksomheter. De fleste meldepliktige virksomheter har tilsyn kun hvert fjerde år, og vi mener at omfanget av mangler som finnes hos disse virksomhetene har en viss sammenheng med tilsynshyppigheten. Koordineringsgruppen har i mange år vært opptatt av at det i myndighetenes rapportering av tilsyn skal angis korrekt hjemmel for avvik. Det er viktig å få en mest mulig korrekt hjemling av avvik både i storulykkeforskriften, internkontrollforskriften og etatenes eget fagregelverk. Vi har siden 2010 erfart jevnlig forbedring, men i rapporteringen fra 2014 ser vi en tilbakegang. I 2010 hadde i størrelsesorden 30 % av rapportene et eller flere avvik som var hjemlet i storulykkeforskriften. For rapportene i 2013 var det samme tallet i overkant av 90 %, mens tallet for 2014 var 75%. Dette er et signal om at det er viktig å stadig arbeide med forbedringer på dette området. a) 2.1. Resultater fra tilsynet i 2014 sammenliknet med tidligere år Ser vi på den generelle utviklingen ift. antall funn på tilsynene, har vi registrert følgende utvikling siste seks år: År Antall tilsyn Gjennomsnitt avvik pr tilsyn Gjennomsnitt anmerkninger. pr tilsyn Samlet gjennomsnitt (avvik+ anmerkninger) pr tilsyn ,0 2,1 4, ,3 1,6 2, ,9 2,4 3, ,6 1,9 3, ,3 1,8 4,1 (av tot 67) ( 6: 3,9) ( 6: 2,2) ( 6: 6,1) ,1 2,0 4,1 (av tot. 58) ( 6: 3,0) ( 6: 2,6) ( 6: 5,6) ,1 2,2 4,3 (av. tot 66) ( 6: 2,5) ( 6: 2,4) ( 6: 5,9) Tabell 1: Utvikling i gjennomsnittlig antall funn fra

10 b) Fordeling av avvik og anmerkninger på tema I tabellen nedenfor er det listet opp hvordan avvik og anmerkninger fra samtlige tilsyn i 2014 er fordelt på ulike tema. Tallene i parentes angir resultatene i Antall avvik 2014 (2013) Antall anm (2013) Dokumentasjon/ system** 35 (26) 22 (27) Vurdering og dok. risiko 27 (18) 11 (15) Tekniske forhold, div 15 (13) 19 (22) Vedlikehold/ tilstandskontroll 11 (12) 11 (11) Daglig HMS-relatert rutiner/arbeid 8 (6) 11 (14) Eksplosjonsvern 7 3 Beredskap og øvelser (Obl. 2013) 4 (31) 9 (19) Opplæring ** 4 (2) 6 (0) Internt tilsyn/ overvåking 4 (3) 3 (2) Avviksbehandling 2 (3) 14 (2) Ansvarsforhold ** 2 (2) 6 (1) Sikkerhetsrapport 1 (3) 1 (2) Informasjon allmennhet 0 (5) 3 (1) Tabell 2: Avvik og anmerkninger fordelt etter tema For tilsynet i 2014 var det som tidligere nevnt valgt et obligatorisk tema som var meget omfattende. Derfor kan store deler av tilsynsresultatene kategoriseres innenfor obligatorisk tema, og vi har flere funn enn vanlig innen det obligatoriske temaet. Resultatene fra tabellen overfor kan også fremstilles slik: Antall avvik Antall avvik 2014 Antall avvik 2013 Det høye antall avvik på beredskap i 2013 skyldes at beredskap var obligatorisk tema dette året. 9

11 Antall anmerkninger Antall anm Antall anm Tilsynet viste i 2014 som i tidligere år at de fleste mangler og svakheter blir funnet innenfor områdene dokumentasjon og styringssystem, risikovurdering og dokumentasjon av oppfølging av slike vurderinger, vedlikehold og tilstandskontroll, og tekniske mangler i anleggene. Hovedinntrykket av tilstanden hos storulykkevirksomhetene er likevel at storulykkevirksomheter er opptatt av å drive anleggene sine sikkert. En stor del av de mangler og forbedringsområder som avdekkes i tilsynet er relatert til manglende eller mangelfull dokumentasjon på ulike områder, og slik har det vært så lenge vi har registrert tilsynsresultater på storulykkeområdet. Dette indikerer kanskje, sammen med en relativt god uhellsstatistikk for de samme virksomhetene, at de fleste arbeider godt på det praktiske planet, men at de ikke i tilstrekkelig grad er opptatt av å dokumentere hvordan de arbeider og resultatene av dette. Mht. kvaliteten på tilsynet ser vi det gjøres mye godt arbeid av vårt tilsynspersonell. Det er imidlertid viktig at tilsynsmyndighetene også på tilsynsområdet er opptatt av kontinuerlige forbedringer også på tilsynsområdet. Ved gjennomgangen av tilsynsrapportene ser vi fortsatt i noen tilfeller at: Enkelte avvik er dårlig formulert og vanskeliggjør forståelsen av hvordan det skal følges opp. Noen avvik og/eller anmerkninger med fordel kunne ha vært slått sammen, da de er relatert til samme systemfeil. Storulykkeforskriften er noen få ganger ikke nevnt i opplistingen av hjemmelsgrunnlaget for tilsynet. Hjemlingen i storulykkeforskriften er mangelfull, da mange finner det lettere å hjemle avvikene i eget fagregelverk. Her ser vi en negativ utvikling fra 2013 til 2014 som må følges opp. Enkelte anmerkninger som gis kunne ha vært avvik fordi manglene det vises til er klare brudd på regelverket. Dette blir imidlertid bedre og bedre, og det er det grunn til å være fornøyd med. Ovennevnte forbedringsområder vil bli fulgt opp av koordineringsgruppen, og av den enkelte etat. c) Eksempler på avvik og anmerkninger fra tilsynet i 2014 Nedenfor gis noen eksempler på avvik og anmerkninger som er påpekt gjennom tilsynet. Formuleringene er ikke identiske med tilsynsrapportene, og eksemplene er gitt for å vise typiske mangler som påpekes innenfor de ulike områdene. Ansvar og organisering Ledelsens engasjement i helse- miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) og sikker drift av virksomheten er mangelfullt og rollefordelingen av ansvaret for HMS er uklart. 10

12 Virksomheten har manglende medvirkning av de ansatte og deres representanter i virksomhetens systematiske arbeid for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker. Uklare ansvarsforhold og plikter i organisasjonen. Virksomhetens interne kommunikasjon og rapportering med hensyn til drift av tankanleggene kan forbedres. Beredskap og øving av beredskap Beredskapsplanverket er ufullstendig og ikke oppdatert. Det kunne ikke dokumenteres at det var gjennomført brannøvelse eller annen type beredskapsøvelse de siste 3 årene. Virksomheten har ikke oppdatert beredskapsplanen. Virksomheten har ikke organisert industrivern mellom kl. 16 og 08. Det bør holdes felles beredskapsøvelse med brannvesenet og nabovirksomhet hvor et av virksomhetens egne scenarioer ligger til grunn for øvelsen Rapportering fra beredskapsøvelser kan forbedres. Vurdering og dokumentasjon av risiko Virksomhetens systematiske arbeid med risiko er mangelfullt. Virksomhetens arbeid med oppfølging av risikoanalyser har mangler Styringssystemet omfatter ikke prosedyrer for systematisk identifikasjon av risiko for ulykker ved normal eller unormal drift, samt vurdering av deres sannsynlighet og mulige konsekvenser. Virksomhetens gjennomføring av risikovurderinger er mangelfulle, spesielt med hensyn til mulige storulykkehendelser. Virksomheten kunne ikke fremlegge dokumentasjon for utført risikovurdering av arbeidsoperasjoner som foregår på virksomhetens anlegg. Virksomheten har ikke utarbeidet oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Systematisk overvåkning og gjennomgang av HMS-systemet/ styringssystemet. Virksomheten kunne ikke fremvise dokumentasjon på at ledelsens gjennomgang av styringssystemet er gjennomført. Virksomheten kunne ikke dokumentere en systematisk overvåkning og periodevis revisjon av internkontrollen Virksomheten har foreløpig ikke gjennomført vernerunder. Teknisk tilstand på anleggene er ikke et eget punkt i ledelsens gjennomgang. Ledelsens gjennomgang kan forbedres. Dokumentasjon, styringssystem, internkontroll Virksomhetens dokumenterte system for forebygging og begrensning av mulige konsekvenser av storulykke er ufullstendig. Det kunne ikke dokumenteres at systemet for trykkavlastning av rørledning i tilstrekkelig grad er utformet for å hindre eskalering av fare- og ulykkessituasjoner Virksomheten kunne ikke vise til konkrete mål for helse, miljø og sikkerhet. Virksomhetens prosedyrer for sikker drift er mangelfulle. Enkelte prosedyrer er heller ikke kjent for aktørene Virksomhetens deklarering og egenkontrollrapportering av farlig avfall har enkelte mangler. 11

13 Opplæring og kompetanse Identifikasjon av personalets kompetanse- og opplæringsbehov er ikke fullstendig dokumentert. Virksomheten har ufullstendig dokumentasjon for å vise at verneombud og alle arbeidstakere som arbeider i områder der eksplosiv atmosfære kan dannes får tilstrekkelig og egnet opplæring i eksplosjonsvern. Virksomhetens dokumenter er ikke i samstemte med den praksis som følges når det gjelder den opplæring som gis i HMS-sammenheng. Dokumentasjonen på gjennomført opplæring er ikke i overenstemmelse med det beskrevne. Virksomheten kan ikke dokumentere at det er satt krav til kompetanse for innleide i prosedyre for opplæring. Virksomheten har ikke gjennomført ny opplæring av stedlig kontakt og eksterne bidragsytere etter endringer i anlegget. Virksomheten må vurdere behovet for opplæring/repetisjonskurs. Verken bunkringsoperatør eller tankbilsjåfør kunne fremvise LNG kompetansebevis. Vedlikehold og tilstandskontroll Prosedyrer for vedlikehold er ufullstendige og delvis mangelfulle. Virksomhetens forebyggende inspeksjons- og vedlikeholdsprogram har enkelte mangler. Virksomheten har mangler ved gjennomføring og oppfølging av kontroll- og vedlikeholdsoppgaver. Uavhengig, systematisk tilstandskontroll av et av virksomhetens produksjonsanlegg er mangelfull. Virksomheten utfører ikke en systematisk funksjonstesting av overfyllingsvern for gasstankene på terminalene. Virksomhetens dokumentasjon og rutiner for kalibrering av måleutstyr har mangler. Virksomheten har mangelfull systematisk tilstandskontroll på blant annet sikkerhetsventiler. Diverse tekniske mangler og svakheter Merkingen av prosessutstyret i fabrikken er mangelfull. Ved befaring ble det oppdaget en del utstyr som ikke er i bruk, bl.a. rør på rør-racken og gamle tilkoblingspunkter for strøm. Fylleslange var plassert på en slik måte at det var risiko for at den kunne bli skadet. Rangering av utslipps- og sikkerhetsrelaterte alarmer kan forbedres. Virksomheten lagrer l konteinere på en uforsvarlig måte Fakkelsystemet er ikke tilstrekkelig dimensjonert for samtidig trykkavlastning av flere segment. Kompenserende operative tiltak for å utnytte fakkelkapasiteten uten å overbelaste systemet har svakheter. Avviksbehandling Virksomheten har et betydelig etterslep når det gjelder lukking av avvik. Mangelfull oppfølging av avvik fra forrige storulykketilsyn. Oppgitt tiltak etter anmerkning fra storulykketilsyn er ikke gjennomført som beskrevet. Virksomhetens avviksregistrering har et klart forbedringspotensial. Virksomheten har identifisert flere tekniske svakheter, men beslutning om iverksettelse av tiltak var ikke endelig fastsatt. Det kan være hensiktsmessig å ha et helhetlig system for avvikshåndtering. Virksomhetens avviksprosedyre er ikke dekkende for den nåværende avviksbehandlingen for HMSrelaterte avvik. 12