Foredrag på Høvik Vels årsmøte 6. April Ballerud gårds historie

Transkript

1 Foredrag på Høvik Vels årsmøte 6. April Ballerud gårds historie Navnet Beliggenhet Skrives 1348 Baldhærud, 1578, 1617 Ballerud, 1723 Balderud. Kan komme av mandsnavnet Baldi. Uttales ba lleru. Da navnet på den nye skolen ble diskutert, var spørsmålet om den skulle hete Ramstad etter gården som opprinnelig eide jordet, eller Ballerud som hadde kjøpt tomten for mange år siden. Venstremannen Helge Seip som bodde på Ramstad kom med et kort, men virkningsfullt innlegg. Mine to døtre går på Oslo Katedralskole, populært kallt Katta. Navnet ble Ramstad. Et kart fra 1882 viser gården og alleen opp til denne fra Gml. Drammensvei. Den opprinnelige trasseen endte jo ikke opp i Høvikveien, som ikke fantes på denne tiden. Den siste delen av alleen gikk over høiden som i dag er bebygget og sees som veistumpen bak forretningsbygget til Høvik Elektriske, fram til Gml-Drammensvei. Som det fremgår av kartet finnes det i 1882 to Ballerudgårder. Da Emil Ingstad solgte Ballerud i 1840 til Jørgen Jonsen Ballerud for spd, fulgte den delen av Søndre Høvik som lå vestenfor den Gamle Drammensveien, med på handelen. Gravskriften Eiere/brukere Jørgen Ballerud solgte gården 22 år senere i 1862 for spd og slo seg ned på Helvikmyren hvor han drev småbruk og landhandleri. Stedet ble kalt Lille Ballerud etter eieren. I 1906 ble landhandleriet overtatt av kjøpmann Einar Jacobsen, som bygget om gården, som ble kallt Jernbanegården. Denne ble revet i 1967 og det nye store forretningsbygget ble reist. Det meste av Helvikmyren ble tidlig fradelt og det meste av Høviks forretningsstrøk ligger på denne eiendommen. Jørgen Ballerud var litt av en spøkefugl. Det fortelles at han laget et forslag til tekst på sin gravsten: Her hviler Jørgen Ballerud. Ta godt imot han Gud, sånn som Jørgen Ballerud ville gjort om han var Gud, og du var Jørgen Ballerud.

2 Johannes Konrad Faale Jeg skal konsentrere meg om Ballerud gård de siste 100 år, når familien Faale har residert på gården. Johannes kom fra gården Nordre Faale i Follo som hans far måtte gå fra. Man kunne kanskje tro at dette skyldtes at han levet på en stor fot som det heter, men dette var ikke årsaken, selv om han brukte sko nr. 50. Derimot hadde han stilt kausjon for et stort lån som ble misligholdt og han måtte gi opp. Johannes var da student ved Landbrukshøyskolen i Ås, hvor han fikk sin eksamen. Studiene ble finansiert dels ved arbeid ved siden av, dels ved pengepremier fra skytterstevner hvor han deltok, som en meget dyktig skytter Den skriver han sitt frierbrev til Karen Mathilde Baltzersdatter Linnestad, som gir han sitt ja. Hun var bondedatterfra Ås, men da frierbrevet kom drev hun sammen med sin søster og en venninde, kolonialforretning i Urtegaten på Grønland. To år senere, den skriver han til sin forlovede at hun må komme til Stabekk. Det gjælder en forpagtning hos Lorange paa Store Stabæk. Det er en prægtig gaard, og baade Linnestad og far synes prisen høres rimelig ud Han vil ikke sætte bort til andre end til folk, han liker, det vil sige folk som ser du til at duge til noget. Det nytter ikke med pyntedukker, siger han. De gifter seg i 1897 og setter i gang på Store Stabæk hvor de blir i 7 år, før han flytter til Ballerud som forpakter i I 1906 kjøper han gården for kr (tilsv. 3,4 mill. i dag 2011). Med et utgangspunkt som fattig student og senere forpakter, kan det virke underlig at han 10 år senere kan kjøpe seg sin egen store gård. At han og Karen personlig er svært tillitsvekkende kan vel være noe av forklaringen, men hans utdannelse og ikke minst driftsformen hadde vekket interesse hos andre storbønder i Bærum, som gikk sammen om å stille sikkerhet for et lån.. (Fra Bærum. En bygds historie. Utgitt av Bærums herredstyre i 1920) Efterat Faale i 1906 var blevet eier av gaarden, tok han straks til med at dyrke grønsaker i stor stil, i likhet med hvad han hadde gjort som forpagter paa Store Stabæk. Denne drift er efter hvert utvidet slik at der 1917 brukes over 200 maal av gaardens areal til grønsaker, hovedsagelig hode spidskaal a 90 maal, blomkaal 15 maal, gulerøtter 45 maal, persillerøtter 15 maal, kaalrot 23 maal, bønner 5 maal, knoldselleri 10 maal, purre 7 maal, foruten næper 5 maal, salat 4 maal, jordbær 3 maal, bringebær 9 maal og 5 maal frugthave. Denne drift kræver en meget stor arbeidsstyrke, som dels bestaar av leiede folk og dels av faste. Barn og voksne fra omegnen leies i luketiden og kan der da være over 100 mennesker i arbeide paa gaarden. Grønsaker føres daglig til torvs, men der er ogsaa opført et graastenshus over bakken til opbevaring av grønsaker i vintertiden. Der holdes 50 kuer og 11 hester og melkemængden holdes paa en høide av 11 liter pr. dag pr. dyr, idet kuerne byttes om som regel naar de er melket ut, slik som tilfældet er paa en flerhet av Bærumsgaardene i de senere aar. Faale har ogsaa kjøpt til et areal paa ca. 50 maal av Ramstad samt en parcel av Ringstabæk, saaledes at det samlede areal nu utgjør omkring 450 maal. I årene fra skrev Johannes dagbok fra driften på Store Stabekk og Ballerud. Den dreier seg mest om praktiske erfaringer og notater fra arbeidet med

3 jorden og plantene, men også en del tanker om personaladministrasjon, moralske og religiøse betraktninger. Av problemstillinger fra dagboken kan nevnes hans tanker om avlønning: De nyansatte har så stor matlyst at jeg må vurdere om jeg skal tilby kr. 2 per dag på egen kost istedenfor kr. 1 og fri kost.. (1903 kr. 1-=2011 kr. 62,50) Markedsføring En side av saken var å dyrke all dene grøden, men en skulle jo bli av med den også, og vår tids bondeorganisasjoner fantes ikke. Johannes later til å ha sans for vareeksponering og trafikkreklame. Lassene gikk daglig til torvs, her ser vi Johannes bror Aksel på Youngstorvet. Tekniske installasjoner I 1914 skriver Sunnmørsposten en spalte om Søndmørsk industri, hvor eieren av Hotel Union i Geiranger omtales for sin konstruksjon av elektriske varmeapparater, kokegreier og en elektrisk badeovn. Her fortelles at en bakerovn og badeovn er solgt til gårdbruker Johannes Faale, Høvik pr. Kristiania, som senere også har bestilt et apparat for rensing av melkespann. Ved den senere innvielse av den nye magasinkomfyren var det stort oppmøte av folk, og oppfinneren herr Mjelva var selv tilstede. Johannes Faale var meget teknisk interessert og godt orientert. Han anskaffet sogar en elektrisk lastebil. På retur fra Kristiania hendte det at batteriene var så utladet at man måtte ty til hestekrefter av kjøtt og blod for å forsere bakkene opp fra Høvik. Faales blåtopp Tidlig hadde gården 11 hester, men i 1948 var antallet redusert til 2, mens 2 traktorer og 2 jordfresere tok grovarbeidet Johs eksperimenterte med frø av kålhoder og lykkes med å få fram en ny type kålhode som ble en suksess. Det ble et nytt produkt for gården å dyrke fram kålfrø, høste og tørke disse. Kålen ble produsert på jordet som i dag liggerr brakk mellom hagesenteret og Kleven. Her var ikke mange naboer, men de som bodde nærmest var lite glade for duften av råtten kål utover høsten. Det ble bygget en ny bygning til tørking av frøene.

4 Karen Mathilde Baltzersdatter Faale Hun hadde nok bevist at hun ikke var den pyntedokka som Peter Lorange ikke ønsket til forpakterhustru. I forlovelsestiden hadde hun tatt et ettårig kurs i veving ved Den kvinnelige Industriskole, foruten en solid opplæring i husholdningslære og husstell. Hun må ha hatt gode oppskrifter med hjemmefra, for da hun i 1914 deltok på jubileumsutstillingen fikk hun førtsteprisen for sine produkter. Hennes søster startet, sammen med sin mann, Norsk Fruktcompani basert på hennes oppskrifter, i sin tid en av de ledende produsenter av syltetøy og saft. Hvordan kunne hun klare de mange oppgaver på gården, med etter hvert 6 barn, og dessuten ha tid og overskudd til å starte det som etter hvert ble Bærums Husflidforening og fungere der som formann i en årrekke? Hun deltok i komiteen som utarbeidet Bærumsbunaden og hun holdt kurs i veving og spinning på gården og demonstrerte mattradisjoner for elevene på det nye skolekjøkkenet. Med 50 arbeidere i kosten virker dette umulig, men hun hadde store evner til å administrere og delegere, og hun hadde barnefrøken til å ta seg av barna og husbestyrerinne til hjelp i huset. Likevel hadde hun tid og omtanke også for barnebarna. Min kone som under krigen var en tynn flis i 7-8 års alderen, ser henne for seg på stabburstrappa, hvor hun roper på Bjørg for å gi henne en kopp fløte. Tennisbanen Det ble anlagt tennisbane på gården, rett ned for fronten av huset, hvor det i dag finnes to støpte trapper. Det ble antydet at denne banen ble anlagt for å få friere til gårds, for de 5 døtrene, hvilket Johannes sterkt tilbakeviste. Resultatet var at det ble stiftet en tennisklubb; Ballerud Lawn Tennis Club. Toralf Faale (sønnen) ble en habil spiller, som sammen med sin svoger Per Helsing var blant stifterne av Stabekk Tennisklubb som idag holder til på Myra, bortenfor nedre Stabekk sentrum. Margit Faale (eldste datter), ble sammen med sin mann Per Helsing, Norgesmestere i Mixed double tennis. Driften av gården For å få de beste avlingene ble det bygget demninger i de to naturlige bekkene som rant gjennom eiendommen og montert pumper for vanning av grønnsakene. Kombinasjonen dyrehold, som ga mengder av naturgjødsel (50 til 100 arbeidere og 11 hester ytet vel også sitt) samt nok vann, gjorde grønnsakproduksjon meget vellykket.

5 I der siste år av førte verdenskrig, ble det harde tider og økonomien ble presset. Krisen ble løst ved salg av noen boligtomter på utmark. I 1922 brant låven ned til grunnen og en ny, større og moderne låve ble bygget. Økt dyrehold med mer naturgjødsel økte også grønnsakproduksjonen kraftig. I 1924 startet Ingrid Faale, datter av Johs og Karen opp produksjon av stauder og busker og et anleggsgartneri, innrettet mot private hageeiere; Ingrid Faales Planteskole og Staudegartneri. Hele driften var basert på sesongdrift. Om sommeren var det ansatt 6-8 mann, men ingen i vinterhalvåret. Hele gården ble benyttet til utstillingsvindu, og det kan vel sies at Ballerud gårds hage og omgivelser ikke så ut som en vanlig bondegård. I løpet av 30-årene ble det bygget ca kvm drivhus for å utvide grønnsakproduksjonen til også å omfatte tomater og agurker. Det ble anlagt drivhusbenker (mistbenker) for produksjon av melon og tidligdyrking av salat, og det ble plantet ca frukttrær, samt masse bærbusker. I De harde trettiåra måtte det spes på med salg av tomter til eneboliger på utmark. I 1942 rammet den fryktelige munn-og klovsyken Ballerud Gård. Hele besetningen på 40 kyr, 30 griser, 10 hester og 200 høner ble slaktet og destruert. Hele gården ble satt i karantene og alt måtte desinfiseres. Varer ble bestilt pr. telefon og kjøpmann Watne leverte disse nederst i alleen hvor gårdens folk senere hentet dem. Da smittefaren var over ble dyreholdet raskt bygget opp igjen, fordi det var viktig å få tilgang til naturgjødselen for grønnsakproduksjonen. Frem til ca ble drivhusene fyrt med kull. Etter dette ble det skiftet over til olje som kostet ca. 10 øre literen. Forbruket av olje en kald vinterdag var oppe i ca liter pr. døgn. Det ble produsert ca. 10 tonn tomater og agurker hver uke.

6 2. generasjon Toralf Faale overtok driften i Hans kone Margit, hadde vel lenge overtatt den kvinnelige sjefsjobben etter Karen, som døde 10 år tidligere. Ballerud Gård beskjeftiget på dette tidspunkt ca. 50 personer på årsbasis. På gården bodde kjøkkenbetjeningen i Grågården som hadde 4 soverom i annen etasje. Det var to familieleiligheter over stallen/garasjen og sveitseren Paulsen, hadde et eget hus bortenfor Ørkenen og smia. Da husdyrholdet ble avviklet sluttet Paulsen i sin stilling og sveitserboligen ble stående tom. En natt brant den ned til grunnen av ukjente grunner. Det ble antatt at løse eksistenser hadde hatt tilhold der. I 40årene ble det bygget et internat for gårdens ansatte, med 23 rom og egen spisesal. Tidligere hadde alle spist i hovedbygningen som hadde to spisestuer, en innenfor kjøkkenet, og en i annen etasje. Sistnevnte hadde egen anretning hvor maten ble brakt opp fra kjøkkenet med en manuell matheis. Fullmektiger og elever spiste i første etasje og gårdsgutter og arbeidere i annen etasje kl 13. Familien Faale spiste oppe klokken 15, når barna kom hjem fra skolen. Gården var selvhjulpen på mange områder fra flesk til såpe Utviklingen og moderniseringen i landbruket slo dramatisk ut mot slutten av 50-årene. Husdyrholdet ble avviklet. Ovenfor de to naturlige vannkildene ble det bygget et stort antall boliger som la kloakk direkte ut i bekkene som ble forvandlet til stinkende råkloakk. Bærum Helseråd la med god grunn ned forbud mot bruk av vannet til matnyttige vekster. Dette ble dramatisk. Uten dyrehold og uten frilandsproduksjonen ble alle arealer lagt om til kornproduksjon, Bruttoomsetningen dekket ikke engang forsikringen av alle driftsbygningene på gården. Det var kun tomat-og agurkproduksjonen i drivhusene som ble drevet videre, men utsiktene her var også dystre fordi prisene på produktene sto stille mens lønninger og oljepris steg dramatisk måtte gården selge ca. 42 mål dyrket mark til Bærum kommune som trengte tomt til ny videregående skole. Tidligere hadde kommunen kjøpt jordet på Ringstabekk, også til skoletomt.

7 I 1972 kunne det konstateres at gårdens produksjon av grønnsaker og drivhusproduksjon av tomater og agurker var blitt ulønnsom. Bare i -73 var oljeforbruket større enn salget, slik at alle lønnsutgiftene var tap. Drivhusene produserte nå blomster, som var mindre arbeidskrevende, driftsbygningene ble leid bort, og underskuddet ble snudd til overskudd. 3 generasjon I 1973 overtok Berit, Johannes og Gunnar gården, som forskudd på arv. Johannes overtok gården og drivhusene, Gunnar hagesenteret, mens Berit flyttet ut og bosatte seg på nedre Stabekk. Ballerud Hagesenter/ I 1992 Ingrid Faale giftet seg aldri og døde barnløs i Hun testamenterte sin gartnerbedrift til yngste sønn på gården, Gunnar Faale, som hadde vist interesse for å drive bedriften videre. Han flyttet den ned til området hvor den ligger i dag og startet Ballerud Hagesenter. Hagesenteret gikk i gang med å sette alle hageplanter i potter om vinteren og ut på potteplass om våren. Slik kunne hagesenteret produsere i vinterhalvåret og selge planter til hageeiere hele sommersesongen. blir drivhusene revet og golfbanen bygget. Johannes Faale er eier av golfbanen og hans sønn Tomas er daglig leder av driftsselskapet. Han har bosatt seg i Grågården med sin familie, hvor 5 generasjon er godt påbegynt.. Hovedbygningen er i dag leiet ut til Montesorri barnehage i 1ste etasje og bolig i 2den. Bærum Montesorris skole holder til i internatet, mens Lofoten leies av Sportslåven og Petters Møbler. I låven og fjøset holder flere firmaer til med kontorer og lager.

8 Frøtørken rommer maskiner til golfbanen, som også disponerer Ingrid Faales tidligere bolig til kontor og kafé.. Ballerud i morgen Det har altså vært en kontinuerlig omstilling på gården i mer enn 100 år. Ballerud består i dag av ca. 250 mål. Gården er regulert som jordbruksareal med en midlertidig tillatelse til å bruke dyrkbar mark til golfbane. En endelig regulering av eiendommen krever en reguleringsplan som må godkjennes av kommunen. Etter at ny Høvikvei ble foreslått lagt over gården ble det lansert planer om småhusbebyggelse på drivingrangen, og selskapet Sentrumsutvikling AS utarbeidet et konsept for et større butikksenter langs skråningen ned fra gården med avkjøring fra den nye veien til en parkeringsplass på flaten,. I reguleringsplanen ligger veien der ennå, men bare i påvente av at planen for ny E18 er klar. Vi har vært heldige som har hatt gleden av öppna landskap i mange år, med en grunneier som jevner ut dumper i akebakkene, strør hålkeglatte spaserveier, setter opp søppelkasser for hundebæsjeposer og annet, og dessuten tømmer disse. I år har sågar skolene fått kjørt opp skispor på golfbanen. Ballerud og Store Stabekk utgjør en deilig grønn lunge i vårt naboskap, men fortetning ligger i kortene i et pressområde som vårt. Vi kan bare håpe for framtiden. Ballerud blir vel før eller senere tvunget til å komme med et reguleringsforslag, og Gud vet hva som kommer til å skje med gården de neste 100 år. Kanskje Jørgen Jonsen Ballerud kan legge inn et godt ord for oss. Per Grønneberg Andresen