Ørland kommune Arkiv: /2678

Transkript

1 Ørland kommune Arkiv: /2678 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Heidi Fossland Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Formannskapet - Ørland kommune K ommuneplan Oppsummering av kommunestyreseminar mars 2014 med k omitemedlemmer Vedlegg: 1 Planstrategi og planprogram Vedtak planstrategi og planprogram Program kommunestyreseminar 12. og 13. mars 4 Evalueringsrapport Parallelloppdrag Kystbyen Brekstad m 10 bud for utvikling 5 Kommunepla nprosessen m vedtak presentert 12. mars 6 Oppsummering av innspill fra Kommunestyreseminar mars 7 Dag 2 - Arealplanpresentasjoner Bakgrunn Som del av kommunens planprosess gjennomføres flere kommunestyreseminar i workshopform der kommunestyret gir signal for rådmannens videre arbeid. seminar 1 ledet til planstrategien og planprogrammet, i tillegg til oppgaveprogram for parallellprogrammet til planlegging av Brekstad. s eminar 2 omhandlet medvirkningsprosess for barn og unge og visjonsprosesse n, og førte til dialogdokument som ble sendt alle innbyggere. s eminar 3 omhandlet innspill til de to kommunedelplanene; samfunnsdelen og arealdelen med delplaner. Under tema samfunnsdelen var fokus på valg av ledestjerne for vår utvikling (visjon), der tre forslag til visjoner går videre til Formannskapets behandling. Det ble også gitt innspill til flere kommunedelplaner. Under tema kommuneplanens arealdel ble det gitt innspill til kriterier for vurdering av 50 - talls innspill til boligområder i arealplanen og innspill til forserte reguleringsplaner, som lokalisering av viktige funksjoner i sentrumsplanen for Brekstad og avgrensing av forserte reguleringsplaner for næringsarealer. Administrasjonen har oppsummert innspill ene som kom under møtet, og legger fr em oppsummeringen til Formannskapets behandling som planutvalg. 1

2 Saksinnhold og drøfting a. Kommuneplanens Samfunnsdel med delplaner Samfunnsdel Kommunestyret i Ørland vedtok 1. nov planstrategi og planprogram for Ørland kommune. Planstrategien gikk lengre enn det som er vanlig i å definere hovedstrategier for utvikling av Ørland fra De fire hovedstrategiene er: Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning Folkehelse som grunnleggende verdi Kreativ og fremtidsrette t næringslivssatsing Være foregangskommune i miljø - og klimasatsing og klimatilpassing I det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil rådmannen holde fast ved disse hovedstrategiene for utvikling, med noen presiseringer av underliggende strategi er som har kommet frem gjennom kommuneplanprosessen og delplanene vi har under planlegging. Visjon I henhold til Ørland kommunes planstrategi skal «Ørland kommunes visjon vise retning og være noe kommunen kan strekke seg etter. Gjennom kommune planprosessen vil det jobbes videre med konkretisering av en visjon. Prosessen skal sørge for at visjonen forankres bredt og blir en nyttig ledestjerne». Ørland kommunes forslag til visjoner er utviklet i prosess med kommunestyret i Ørland. Kommunestyret, med komitémedlemmer og inviterte gjester, har vært involvert i visjonsutviklingen i tilsammen tre kommunestyreseminar. Første gang med utgangspunkt i utviklingsmål for Ørland, andre gang i form av mer slagordpreget visjon og tredje gang i form av avstemmi ng for å redusere antall visjoner til et fåtall. Av totalt 12 foreslåtte visjoner for Ørland kommunes utvikling, der tre forslag har kommet som følge av høringsfasen og ett forslag kom under kommunestyreseminar nr. 3, ble 3 visjonsforslag valg for videre b ehandling i kommunestyret som planutvalg. 2 av de valgte visjonene kom til gjennom kommunestyreseminar nr. 2, mens det tredje var et forslag som kom under det tredje og siste kommunestyreseminaret. Det betyr at forslag 3 ikke har vært med på høringsrunde n gjennom dialogdokumentet som ble sendt alle husstander i Ørland kommune. De tre visjonen er: a. Ørland - opplevelser mellom himmel og hav b. Ørland lys, aktiv og moderne på historisk grunn c. Ørland - vilt, vakkert og vått En av disse tre visjonene skal bl i Ørland kommunes visjon fram til 2026 og være en ledestjerne og vise retning for Ørland kommunes ønskede utvikling. Det gjøres oppmerksom på at en visjon og et slagord ikke nødvendigvis er det samme. 2

3 Kommuneplanens visjon skal derfor nødvendigvis ikke ses på som et slagord eller merkevare for Ørland fremover. En visjon skal ideelt sett skape et bilde av en framtidsdrøm til hjelp og inspirasjon i et utviklingsarbeid, og bør henge tett sammen med hovedlinjene i den vedtatte politikken. Dersom det ønskes et slagord for kommunen tenkt til om dømme -/merkevarebygging, og ikke en visjon, bør dette signaliseres. Med dette utgangspunktet anbefalerådmannen å ikke vurdere forslag c. «Vilt, vakkert og vått» som en visjon, men heller ta det med som et eventuelt slago rd for kommunen. Med en slik vurdering står vi igjen med følgende forslag til visjoner: a. Ørland - opplevelser mellom himmel og hav b. Ørland aktiv og moderne på historisk grunn I det videre arbeidet vil rådmannen ta med seg disse to visjonene frem mot en delig behandling av kommuneplanen, i kommunestyret, der en visjon vedtas. Det er samtidig viktig å bygge kommunens ønskede omd ømme og merkevarebygge kommunen, kanskje også gjennom et slagord. Rådmannen vil komme tilbake med en kommunikasjonsstrategi for Ørland kommune. Folkehelse Som ledd i Ørland kommunes planlegging utvikles en egen kommunedelplan for Folkehelse. Satsing på Folkehelse som grunnleggende verdi er som kjent en av de fire hovedstrategiene Ørland har vedtatt for sin samfunnsutvikling. Kom munestyret ble under seminaret utfordret på hva denne visjonen skal bety for utviklingen, og bedt om å komme med tre konkrete forslag til hvordan satsing på folkehelse kan heves fra å være et hon n ørord til konkret handling. Sentralt spørsmål kommunestyre seminaret var hvordan politisk nivå ønsker å håndtere folkehelsetematikken. Samtidig ble det invitert til å komme med forslag til tiltak/områder rådmannen skal gå videre med i sin planlegging av folkehelsedelplanen. Kommunestyreseminaret kom med en rekke f orslag til tiltak for å heve folkehelsen og mange forslag til hvordan folkehelse kan bli et politisk viktig tema (se vedlegg for oppsummering av innspill fra kommunestyreseminaret). Det er et krav at alle kommuner skal ha en systematisk tilnærming til befo lkningens helse i sin kommune, og hvordan denne skal bedres. Alle grupper under kommunestyrediskusjonen folkehelse ønsket sterkere politisk forankring av folkehelse. Det ble for eksempel bedt om en årlig orientering om status for befolkningens helse i Ørland kommune, og en følgende temadag om folkehelse i kommunestyret. Dette vil kreve en systematisering av rådmannens folkehelsearbeid samtidig som det fremmer folkehelse tematikken. Rådmannen vil ta med disse, og andre innspill fra kommunestyreseminare t, med i det videre arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. b. Kommuneplanens Arealdel med forserte reguleringsplaner Vedtatte planstrategi og parallellprogram for Brekstad har vektlagt utvikling av kystbyen Brekstad til en mer urban, attraktiv og bærek raftig by. 10 vedtatte bud for Brekstads utvikling viser vei i planleggingen. Målet er å skape et attraktivt bosted, der jordvernhensyn skal vektlegges og der det legges opp til ABC - prinsippet for 3

4 næringsarealutvikling,som betyr at rett virksomhet plasser es på rett sted ift arealbehov og hvor mange ansatte/kunder bedriften har. Planstrategiens strategier, og vedtaket ifm parallellprogram for Brekstad gir føringer for utarbeiding av arealdelen, og hvordan innspillene til arealdelen skal vurderes. Kommunest yret vedtok i behandling av parallellprogra mmet at r ådmannen måtte komme i gang med noen tiltak i sentrum raskt. I vedtaket pekes på ny barneskole (flytting av Hårberg skole), ny barnehage, park etter innspill fr a barn og unge, sjøbad, kunst molo og en Brek stadkile. Kommunestyret med komitémedlemmer fikk seg forelagt konkrete forslag til lokalisering av den nye skolen og barnehagen, hvor grensa for utbygging i Brekstadbukta skulle gå og hvor parken i Brekstad skal ligge. Nye boligområder i kommuneplanens arealdel Til kommuneplanens arealdel har det kommet inn ca 55 innspill til nye boligområder. Disse utgjør 2306 daa. For å sortere disse, foreslår rådmannen at følgende kriterier legges til grunn: - Politiske føringer (vedtak planprogram + parallelloppdrag) o Satsing på Brekstad o Boligområder også utenfor Brekstad - Variert tilbud (geografisk+ type bolig) - Attraktive tomter - Støy - Nærhet skole/barnehage - Store tomter for støyberørte - Dyrka mark - Unngå konflikt med grønne interesser - Friluftsområder - Biologisk mangfold - Kulturminner - Kommunal infrastruktur Kommunestyreseminaret ble invitert til å svare på følgende spørsmål: Hvor mye nytt boligareal trenger vi for å være attraktiv? Klargjøring av planavklarte boligområder? Gode kriterier for vurdering? Rangering av kriter ier? Er det noen områder i kommunen som er viktigere enn andre (utenfor Brekstad)? Det ble en betydelig diskusjon rundt temaet (se oppsummering). Rådmannen vurderer tilbakemeldingene fra seminaret som en støtte til de foreslåtte vurderingskriteriene. Krit eriene ble ikke rangert, men det var tydelige tilbakemeldinger på at dyrka mark skal veie tungt i vurderingene. Rådmannen mener det også er en klar bestilling fra seminaret om å legge til rette for et variert boligtilbud. Det ble også klart uttrykt at eksi sterende boligområder med ledige tomter må klargjøres raskt og markedsføres på en bedre måte Lokalisering av ny skole i sentrum av Brekstad Ut fra vedtak i kommunestyret har rådmannen fått utarbeidet en grov mulighetsanalyse som viser 8 aktuelle tomter fo r ny barneskole i og i nærheten av sentrum. I første 4

5 omgang har vi vurdert tomt for barneskole, siden dette haster mest. Noen av tomtene kan også være aktuelle som barnehagetomt. I utgangspunktet mener rådmannen det ikke er hensiktsmessig å lokalisere barn eskole og barnehage på samme sted. Disse områdene/tomtener vurdert: - Hårberg skole (dagens lokalisering) er 0 - alternativet - Meieritomta - P - plass bak kultursenteret - Brekstad gård - Brekstad gård vest - Tommelise - tomta/tyrs vei - Tomt ved ungdomsskole/svømmehall - Rådhustomta - Bruholmen De er vurdert ut fra en rekke kriterier. Kriterier og vurderinger av de enkelte områdene, går fram av vedlagte notat. Ut fra den grove analysen av de ulike tomtene, mener rådmannen man bør gå videre med følgende tomter: - Meieritomt a - Brekstad gård - Brekstad gård vest Det må lages en romplan for ny skole som legges til grunn for en nærmere vurdering av kvaliteten til de ulike tomtealternativene. Rådmannen foreslår at det videre arbeidet gjøres av arkitektfirma med kompetanse på skole. Slik kan vi sikre oss både en god lokalisering og en kvalitetsmessig god og fremtidsrettet utforming av skolen. Seminaret ble invitert til å besvare følgende spørsmål: - Skal vi gå videre med disse 3 alternativene? - Er det andre alternativer som ikke er vurdert? Etter tilbakemeldinger i kommunestyreseminaret vil rådmannen vurdere følgende alternativer for ny skoletomt i den videre prosessen : - Alt. 1: Brekstad gård (øst eller vest) o Øst hvis kommunen får kjøpt tomta o Vest hvis kommunen ikke får kjøpt tomta på øst - Alt. 2: Meieritomta - Alt 3: Tommelise - tomta Lokalisering av barnehage i sentrum Kommunestyret har også vedtatt at det skal vurderes ny barnehage i sentrum. Flere av de tomtene som har vært vurdert som aktuelle som skoletomt, kan også være aktuelle for ny barnehage. Hvis Brekstad gård eller Meieritomta ikke er aktuell e som skoletomt, mener rådmannen disse kan være en mulighet for barnehagetomt. Seminaret ble invitert til å diskutere følgende spørsmål: - Hvis skole ikke er aktuelt på Meieritomta, er den da det beste alternativet for en ny kommunal barnehage? 5

6 På kommunestyreseminaret syntes det å være relativt stor støtte til å gå videre med Meieritomta som lokalisering for ny barnehage. Alternativt Brekstad gård. Rådmannen ønsker gå videre med følg ende aktuelle tomter for ny barnehage : - Alt. 1: Meieritomta. Hvis den ikke er aktuell som skoletomt. - Alt. 2: Brekstad gård. Hvis den ikke er aktuell som skoletomt. Lokalisering av park i Brekstad Kommunestyret vedtok i behand ling av parallellprogrammet at r ådmannen måtte komme i gang med noen tiltak i sentrum raskt. Blant annet park. Det har også kommet klare ønsker fra barn og unge om en bypark/ungdomspark. Seminaret ble invitert til å diskutere følgende spørsmål: Er Meierito mta rett plass for en bypa rk?, h v a bør en slik park inneholde?, h vordan realisere den?, og hvem er b idragsyter n e? Seminaret kom med klar støtte til å gå videre med Meieritomta som rett plass for en Bypark. Rådmannen vil videre legge frem student workshopen TreStykkers forslag til b ypark til behandling. Første installasjon i parken k ommer i forbindelse med studentene s workshop i TreStykker sommeren Installasjonen bygges i tremateriell, og utformes i samspill med barn - og ungdom i Ørland. Studentene får i tillegg innspillene fra kommunestyreseminaret. Det inviteres til å støtte byparkutviklingen i forbindelse med byjubileetil Brekstad. Grense for utfylling i Brekstadbukta Kommunestyret vedtok i behandlingen av parallelloppdraget å ta vare på Brekstadbukta. Rådmannen har etter det utarbeidet et kompromissforslag til avgrensning som ble presentert i seminaret. Seminaret ble invitert til å diskutere følgende spørsmål: - Er rådmannens forslag et alternativ å gå videre med? I seminaret ble det fremmet ytterligere alternative avgren sninger. Etter tilbakemeldinger i kommunestyreseminaret mener rådmannen at formannskapet må ta stilling til tre alternative forslag til avgrensning i Brekstadbukta: - Rådmannens kompromissforslag - Forslag der Asplan Viaks utbygging ved Nordre molo støttes, d eretter følges rådmannens forslag til utbyggingslinje. - Gjeldende reguleringsplan Avgrensing av næringsarealene Ulsetmyran, Brekstad Vestre og Uthaug havn Sist Formannskapsmøte fikk lagt frem avgrensing av reguleringsplanområdet for de tre forserte regul eringsplanene for nye næringsareal. Forslagene til avgrensing av de tre næringsområdene ble også lagt frem for kommunestyreseminaret. Det var åpnet for spørsmål og innspill. Forslagene ligger vedlagt, og legges frem for Formannskapet til behandling. Opps ummering 1. Rådmannen tar med seg visjonen e Ørland - Opplevelser mellom himmel og hav og Ørland - Moderne, lys og aktiv på historisk grunn som ledestjerne r for Ørlands ønskede utvikling, i sitt videre arbeid frem mot kommunestyretsbehandling av kommuneplan f or Ørland. 6

7 Rådmannen legge r i løpet av de nærmeste måneder frem en kommunikasjonsstrategi for Ørland kommune, med strategi for hvordan Ørland skal markedsføres for å nå Ørland kommunes vedtatte utviklingsmål. Rådmannen bes spesielt forberede markedsførin g av ledige tomter og boligområder. 2. Rådmannen vil i det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel holde fast ved hovedstrategiene for utvikling, slik de er vedtatt i planstrategien for Ørland , med noen presiseringer av underliggende strateg ier som har kommet frem gjennom kommuneplanprosessen og delplanene som er under planlegging. De fire hovedstrategiene er: Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning Folkehelse som grunnleggende verdi Kreativ og fremtidsrettet næringsl ivssatsing Være foregangskommune i miljø - og klimasatsing og klimatilpassing 3. Folkehelse vektleggesom satsingsområde og rådmannene vil legge frem en årlig orientering om status for befolkningens helse i Ørland kommune, og en følgende temadag for folkehel se i kommunestyret. Innspillene fra kommunestyreseminaret tas med i det videre arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. 4. Nye boligområder i kommuneplanens arealdel Rådmannen legger følgende til grunn som kriterier for sortering av innspill til nye bolig områder: - Politiske føringer (vedtak planprogram + parallelloppdrag) o Satsing på Brekstad o Boligområder også utenfor Brekstad - Variert tilbud (geografisk+ type bolig) - Attraktive tomter - Støy - Nærhet skole/barnehage - Store tomter for støyberørte - Dyrka mark - Unn gå konflikt med grønne interesser - Friluftsområder - Biologisk mangfold - Kulturminner - Kommunal infrastruktur Kriteriene er ikke rangert, me n det påpekes at dyrka mark vil veie tungt i vurderingene. Rådmannen legger til rette for et variert boligtilbud, og v il jobbe for at e ksisterende boligområder med ledige tomt er klargjøres raskt og markedsføres på en bedre måte. 5. Lokalisering av ny skole i sentrum av Brekstad Rådmannen vurderer følgende alternative områder f or ny skoletomt: - Alt. 1: Brekstad gård (øst elle r vest) o Øst hvis kommunen får kjøpt tomta o Vest hvis kommunen ikke får kjøpt tomta på øst - Alt. 2: Meieritomta 7

8 - Alt. 3: Tommelise - tomta 6. Lokalisering av ny barnehage i Brekstad Rådmannen vurderer følgende alternative områder for ny barnehagetomt: - Alt. 1: Me ieritomta. Hvis den ikke er aktuell som skoletomt. - Alt. 2: Brekstad gård 7. Avgrensning i Brekstadbukta Rådmannen legger sitt kompromissforslag til a vgrensning i Brekstadbukta, som er avklart med fylkesmannen i Sør - Trøndelag, til grunn i det videre arbeide t med områdeplan for Brekstad. 8. Bypark Følgende forhold legges til grunn for byparketablering: - Meieritomta vurdere som riktig plassering for en bypark. - Rådmannen legger frem studentenes TreStykkers forslag til bypark til behandling. - Første installasjo n i parken kommer i forbindelse med studentws TreStykker sommeren Installasjonen bygges i tremateriell, og utformes i samspill med barn - og ungdom i Ørland. Studentene får ved oppstart presentert innspillene fra kommunestyreseminaret 12. og 13. mars Kommunen inviterer eksterne aktører til å støtte byparkutviklingen i forbindelse med byjubileetil Brekstad. 9. Næringsområder Rådmannen jobber med utgangspunkt i de nye grensene for reguleringsplanen for næringsområdene Ulsetmyra, Brekstad Vestre o g Uthaug havn som presentert unde r kommunestyreseminaret. Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Hei di Fossland, Knut Berg, Kari Frøseth, Ket il Kvam, Kenneth Berg tilstede Oppsummering: Pkt. 1 enstemmig vedtatt Pkt. 2 Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av H og Frp følgende tillegg Ørl and kommunevektleggerkvalitet, god brukermedvirkning og i størst mulig grad individuelt tilpassing av t je nestene. For å skape et best mulig lokalsamfunn, e r det avgjørende å få t il et godt samarbeid med frivillige og private aktører. Knut Ring fremmet på vegne av Ap og SV endring av kulepunkt 4 * Være foregangsko mmune i nnen kul tur, miljø - og klimasatsing og klimat ilpassing Pkt 2 m/tillegg og endring enstem mig vedtatt Pkt. 3 enstemmig vedtatt. Pkt. 4 Knut Ring fremmet på vegne av Ap og Sp tillegg til kulepunkt 3 8

9 1000 nye boenheter Brekstad Tettstedsutviklingsplan Opphaug sentrum Pkt. 5 Knut Ring fremmet på vegne av Ap og Sp forslag om å ta ut i alternativ 3; - Tommelisetomta Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av H og Frp følgende alt til pkt. 5 Lokalisering av ny skole i sentrum av Brekstad Alt. 1: Brekstad gård øst Alt 2.: Tommelisetomta Ved valg av alt 1, må det legges til rette for at elever kan trygt ferdes mellom skole og svømme-/idrettshall, samt kulturhus. Forslaget fra Sp og Ap ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag med vedtatt endring og forslaget fra H og Frp ble rådmannens forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Pkt. 6 Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av H og Frp følgende alt til pkt. 6 Lokalisering av ny barnehage på Brekstad Planutvalget mener at det i utgangspunktet må legges til rette for at private aktører må kunne bygge ut nye barnehageplasser. Som sentrumsnær barnehagetomt vurderer planutvalget Brekstad gård alternativt "Tommelise-tomta" som aktuelle. Planutvalget finner ikke at Meieritomta er aktuell for verken skole eller barnehage. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og forslaget fra H og Frp ble rådmannens forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Pkt. 7 Kart m/utfyllingslinjer i Brekstadbukta av ble lagt fram. Hallgeir Grøntvedt, Sp fremmet følgende forslag: Kart framlagt i kommunestyreseminaret 12. og legges til grunn med justert utfyllingsgrense - vist i møtet; jfr. kart som vedlegges protokollen. Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av H og Frp følgende alt til pkt. 7 Avgrensing av Brekstadbukta Planutvalget legger til grunn eksisterende reguleringsplangrense for Brekstadfjæra med foreslått utvidelse av grense ved nordre molo (foreslått av Asplan Virak), til grunn i det videre arbeidet med områdeplan for Brekstad. Ved alternativ votering mellom Sps forslag og forslaget fra H og Frp ble SPs forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Pkt. 8 Torhild Aarbergsbotten fremmet på vegne av H og Frp følgende alt til pkt. 8 Bypark Planutvalget vurderer Meieritomta som en god lokalisering for etablering av evt. Bypark. Det er viktig at det historiske grunnlag med mur og trær ivaretas. Parken må utformes på en slik 9

10 måte at ulike interesse - og aldersgrupper finner parken attraktiv for bruk. Ved al ternat iv votering mello m r ådmannens forslag og forslaget fra H og Frp ble rådmannens fo rslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Pkt. 9 Torhild Aarbergsbotten fremmet på ve gne av H og Frp følgende a lt til pkt. 9. Næringso mr åder Pl anutvalget mener at Brekstadbukta og Uthaug Havn jo bbes videre med so m o mr åder for nær ingsutvikling. Ved al ternat iv votering mello m r ådmannens forslag og forslaget fra H og Frp ble rådmannens fo rslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Endelig vedtak: 1. Form annskapetar med seg visjo nen e Ørl and - Oppl evelser mello m himmel og hav og Ørl and - Moderne, lys og aktiv på historisk grunn som led estjerne r fo r Ørl ands ønskede utvi kling, i si tt vi dere arbeid frem mot kommunestyrebehandling av kommuneplan for Ørl and. Formannskapet ber rådmannen legge fram i løpet av de nærmeste måneder en kommunikasjo nsstrategi fo r Ørl and kommune, med strategi for hvordan Ørland skal markedsføres for å nå Ørland kommunes vedtatte utviklingsmål. Form annskapet ber spesielt om å forbe d r e markedsføring av ledige tomter og boligo mr åder. 2. Formannskapet vil i det vi dere arbeidet med kommuneplanensamfunnsdel ho lde fa st ved hovedstrategiene for utvikling, slik de er vedtatt i planstrategien for Ørland , med noen presiseringer av underliggende strategier som har kommet frem gjenno m kommuneplanprosessen og delplanene so m er under planlegging. De fire hovedstra tegi ene er: Skape et attraktivt bosted med bo lyst for en økende befo lk ning Fo lkehelse som grunnleggende verdi Kreat iv og fremt idsrettet næringslivssatsing Være foregangsko mmune i nnen kul tur, miljø - og klimasatsing og klimat ilpassing Ørl and kommunevektleg ger kvalitet, god brukermedvirkning og i størst mulig grad individuelt tilpassing av t je nestene. For å skape et best mulig lokalsamfunn, er det avgjørende å få til et godt samarbeid med frivillige og private aktører. 3. Folkehelse vekt legges so m satsings om råde og rådm annen vil legge frem en årlig ori entering o m st atus for befo lk ningens helse i Ørland ko mmu ne, og en følgende temadag for fo lkehelse i ko mmunest yr et. Innspillene fra ko mmunest yr eseminaretas med i det videre arbeidet med kommunedelplan for fo lkehelse. 4. Ny e bo ligo mr åder i kommuneplanens arealdel Formannskapet legger fø lgende til grunn so m kr it eri er for sortering av innspill t il nye bo ligo mr åder: - Polit iske føringer (vedtak planprogram + parallello ppdrag) o Satsing på Brekstad med innt il 1000 nye boenheter o Boligo mr åder også utenfor Brekstad o Tettstedsutviklingsplan Opphaug sentrum Vari ert tilbud (geografisk+ ty pe bo lig) 10

11 - At trakti ve tom ter - Støy - Nærhet skole/barnehage - Store tom ter f or s tøyberørte - Dy rka mark - Unngå konflikt med grønne interesser - F ri luftso mr åder - Bi ol ogi sk mangfo ld - Ku lt urminner - Ko mmunal infrastruktur Kr it eri ene er i kke rangert, m e n det påpekes at dyrka mark vil veie tungt i vurderingene. Formannskapet legger til rette for et variert boligtilbud, og vil jo bbe for at e ksisterende bo ligo mr åder med ledige tomt er klargjøres raskt og markedsføres på en bedre måte. 5. Lokalisering av ny sko le i sentrum av Brekstad Formannskapet vurderer fø lgende alternat ive områder f or ny sko let om t: - Alt. 1: Brekstad gård (øst eller vest) o Øst hvis ko mmun en får kjøpt tomta o Vest hvis ko mmunen ikke får kjøpt tomta på øst - Alt. 2: Mei eri tom ta 6. Lokalisering av ny barnehage i Brekstad Formannskapet vurderer følgende alternat ive områder fo r ny barnehagetomt: - Alt. 1: Meieritomta. Hvis den ikke er aktuell so m skoletomt. - Alt. 2: Brekstad gård 7. Avgrensning i Brekstadbukta Formannskapet legger vedlagte kart, datert til a vgrensning i Brekstadbukta, til grunn i det videre arbeidet med områdeplan for Brekstad. 8. By park Følgende forho ld legges til grunn for byparketablering: - Meieri tom ta vurderes so m ri kti g plassering for en bypark. - Formannskapet ber rådmannen legge frem studentenes TreStykkers forslag til bypark til behandling. - Første installasjo n i parken ko mmer i forbindelse med studentenes Tr esty kker sommeren Installasjo nen bygges i tremateriell, og utformes i samspill med barn - og ungdom i Ørland. Studentene får ved oppstart presentert innspillene fra kommunest yr eseminaret 12. og 13. mars Ko mmunen inviterer eksterne aktører til å støtte byparkutviklingen i forbindelse med byjubileet til Brekstad. 9. Næringso mr åder Rådmannen jobber med utgangspunkt i de nye grensene for reguleringsplanen for nær ingso mr ådene Ulsetmyra, Brekstad Vestre og Uthaug havn so m presentert unde r kommunest yr eseminaret. 11