BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

2 INNHOLD Bakgrunn for boligsosial handlingsplan... 3 Oppsummering av planen... 4 Utarbeidelse av planen... 4 Overordnede føringer og rammer for kommunens arbeid... 5 Hvem defineres som vanskeligstilt?... 6 Er uten egen bolig... 6 Bor i uegnet bolig eller bomiljø... 6 Lovgrunnlaget... 8 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsutdanningen... 8 «15. Boliger til vanskeligstilte... 8 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester... 8 «3-7. Boliger til vanskeligstilte... 8 Lov om folkehelsearbeid... 9 Utviklingen på boligmarkedet i Sørum kommune Behov for boliger i planperioden Status Utfordringer Eie bolig fremfor å leie Spesielt om flyktninger Forholdet til andre planer Mål for boligsosialt arbeid Sørum kommune Strategi Tiltak

3 BAKGRUNN FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Betydningen av boligen som et virkemiddel for å hindre sosiale forskjeller får stadig større oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Erkjennelsen av boligen som et ankerpunkt i folks liv er det liten diskusjon om. Boligen representerer en grunnleggende trygghet og stabilitet. Vi ser tydelige eksempler på dette bla i det pågående folkehelsearbeidet. Det er ingen tvil om at alle forhold som knytter seg til det å bo, er sentrale faktorer i dette arbeidet. En boligsosial handlingsplan skal bidra til at alle utsatte grupper får et godt sted å bo. Den skal med andre ord bidra til at kommunen iverksetter tiltak for å motvirke sosiale og økonomiske skjevheter mellom innbyggerne. Sørum kommunes plan har tatt utgangspunkt i føringene fra sentrale myndigheter og den generelle boligsituasjonen i Sørum kommune. Det er vår ambisjon at denne planen skal bidra til at kommunen møter de boligsosiale utfordringene på en god måte i den kommende planperioden. 3

4 OPPSUMMERING AV PLANEN Denne planen legger grunnlaget for det boligsosiale arbeidet i Sørum kommune de neste 10 årene. Grunnlaget for målene og strategien i planen bygger på overordnede føringer, lovverk og statistikkgrunnlag for Sørum kommune. Planen gir en situasjonsbeskrivelse og peker på de største utfordringene for kommunen innenfor boligsosialt arbeid. På denne bakgrunn retter planen et spesielt fokus på tre målområder: Vi skal øke kapasiteten på boliger til boligsosiale formål, Vi skal arbeide for en større spredning av kommunale boliger i kommunen Vi skal sørge for at flere blir selvhjulpne på boligmarkedet. For å nå disse målene må vi i større grad enn i dag arbeide systematisk og langsiktig. Vi må utarbeide en tydelig kommunikasjon med utbyggerne, være åpne for nytekning innenfor boligløsninger og styrke den boligsosiale kompetansen i kommunen. Det vil være avgjørende for at vi skal lykkes i arbeidet at vi klarer å arbeide tverrfaglig og at vi ser planen i sammenheng med det øvrige planverket. Til sist foreslår planen tiltak for at Sørum kommune skal kunne møte dagens og morgendagens utfordringer på en best mulig måte til gode for våre innbyggere. UTARBEIDELSE AV PLANEN I arbeidet med utformingen av denne planen er det gitt bidrag fra eiendomsselskapet, Nav Sørum, Levekår (Flyktningtjenesten og psykisk helse), Tildelingsenheten, Hjemmebaserte tjenester og Bo- og avlastningsenheten. Det har blitt høstet erfaringer fra andre kommuner og enkelte av medlemmene i arbeidsgruppen har vært på boligsosiale samlinger i regi av Husbanken. 4

5 OVERORDNEDE FØRINGER OG RAMMER FOR KOMMUNENS ARBEID Regjeringen utarbeidet i mars 2014 en ny nasjonal strategi for det boligsosiale arbeidet -Bolig for velferd. I den nasjonale strategien lanseres tre hovedmål for boligsosialt arbeid: Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være effektiv og helhetlig Den nasjonale strategien «Bolig for velferd» trekker frem følgende områder som skal prioriteres for å nå målene Det skal legges til rette for hjelp fra midlertidig til varig bolig Kommunen skal yte hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunen må aktivt arbeide for å hindre utkastelser og det må gis nødvendig oppfølging og tjenester i hjemmet Kommunen skal arbeide målrettet slik at nye bomoråder legges til rette for alle brukergrupper Kommunen skal stimulere til nytekning og innovasjon Også folkehelsereformen legger føringer for boligsosialt arbeid. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 5

6 HVEM DEFINERES SOM VANSKELIGSTILT? «Personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.» Vanskeligstilte befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: ER UTEN EGEN BOLIG Personer som mangler tak over hodet kommende natt Personer som er henvist til akutt eller midlertidig overnatting, for eksempel døgnovernatting, pensjonat, krisesenter Personer som er under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder Personer som er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder Personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger Personer som har oppholdstillatelse i asylmottak men som ikke er bosatt innen de fastsatte tidsmålene fra vedtak om opphold, til bosetting STÅR I FARE FOR Å MISTE BOLIGEN SIN Personer som er begjært utkastet, eller som bor i en bolig som er begjært tvangssolgt Personer uten gyldig leiekontrakt (som dermed ikke er beskyttet av husleieloven) Personer med boutgifter som ikke står i rimelig forhold til inntekten BOR I UEGNET BOLIG ELLER BOMILJØ Personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og oppleves som et problem for minst en av partene Personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard Personer som bor i bolig som ikke er tilpasset deres spesielle behov Personer som bor i for liten bolig Personer som bor i et belastet bomiljø For de aller fleste vanskeligstilte er det lav inntekt som er årsaken til at de ikke får dekket sine boligbehov. Det anslås at rundt personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. (NOU 2011:15 Rom for alle) Av disse mangler rundt 6200 personer et fast sted å bo, og de fleste av disse har til dels store og sammensatte utfordringer. UTEN FAST BOPEL I SØRUM I Sørum har vi oversikt over 7 personer folkeregistrerte uten fast bopel, men som likevel tilhører Sørum kommune. 6 av disse personene er for tiden innlagt på institusjon. Grupper som er overrepresenterte blant vanskeligstilte på boligmarkedet, er personer og familier med lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet utviklingshemmede. Dette er i samsvar med definisjonene i den Nasjonale strategien. 6

7 De nasjonale føringene peker på følgende grupper mennesker som krever ekstra oppmerksomhet i det boligsosiale arbeidet: Verdt å merke seg at den nasjonale definisjonen av vanskeligstilte også omfatter enslige forsørgere, og førstegangsetablerere foruten mer "tradisjonelle" brukergrupper. Dette gjør at kommunen må tenke nytt i forhold til behov og tiltak. Unge førstegangsetablerere Enslig forsørgere Mennesker med nedsatt funksjonsevne Mennesker med rusproblemer Mennesker med psykiske plager Flyktninger og innvandrere Løslatte fra soningsopphold. Det fremtidige arbeidet i Sørum kommune vil ta utgangspunkt i brukergruppene slik de er definert i den nasjonale strategien. Gruppen danner et bredt spekter og utfordringene er derfor sammensatte og komplekse. 7

8 LOVGRUNNLAGET Kommunens utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet er de lovfestede rettighetene. LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSUTDANNINGEN «15. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» «27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.» LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER «1-1. LOVENS FORMÅL ER - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre a tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, - sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» «3-7. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» 8

9 LOV OM FOLKEHELSEARBEID «4. KOMMUNENS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEID Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.» 9

10 UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET I SØRUM KOMMUNE Sørum kommune har hatt en stor befolkningsvekst over flere år og er fortsatt i sterkt vekst. Over en 20 års periode har befolkningsveksten i Sørum utviklet seg fra litt over innbyggere til i dag med innbyggere. Det er imidlertid særlig fra 2006 og frem til i dag at befolkningsveksten skyter fart i kommunen. Tall fra SSB viser at Sørum kommune økte prosentvis mest av samtlige norske kommuner pr januar 2014 med en vekst på 3,4 % og at det ved utgangen av 1. kvartal 2014 er det registrert totalt ,- personer som er bosatt i kommunen. Faktisk befolkningsvekst og fremtidig prognose i Sørum kommune Faktiske tall Prognose 10

11 BEHOV FOR BOLIGER I PLANPERIODEN Sørum kommune opplever et stadig økende antall personer som søker om kommunal bolig eller bistand til å skaffe seg et sted å bo. Nav kontoret gav totalt 21 avslag på søknader på ordinære kommunale boliger i av disse ble ansett å være klart innenfor de definerte målgruppene. Tallene øker noe for året 2014 der det hittil er gitt totalt 19 avslag og 11 anses å være klart innenfor de definerte målgruppene. Avslagene blir gitt fordi det ikke er tilgjengelige boliger til formålet. Det er ingenting som tyder på at antallet søknader vil gå ned i de kommende årene. Snarere tvert i mot. Det er heller ingenting som tilsier at årsakene til at personer søker kommunal bistand på boligmarkedet vil endre seg særlig i den nærmeste fremtid. Vi kan derfor legge til grunn at for å kunne imøtekomme behovene for bistand til de definerte målgruppene i denne planen er det nødvendig å øke antallet kommunalt disponerte boliger til boligsosiale formål. Med et lavt antall boliger øker bruken av midlertidige løsninger. Dette er dyre og dårlige løsninger både for kommunen og brukerne. Og krever mye saksbehandlingstid. Med et bedre boalternativ vil fokuset til brukerne og hjelpeapparatet dreie fra finne boløsninger til å finne gode tjenesteleveringsløsninger. Tiden saksbehandlerne har til disposisjon for søkerne vil øke. Dette betyr bedre tid til å sjekke alternative finansieringsmuligheter for eksempel. Det må være et langsiktig mål at saksbehandlerne til kommunen bruker tiden forebyggende i stedet for som i dag, brannslukkende. En økning av disponible boliger til formålet er ett viktig bidraget i så måte. En tilleggsfaktor og indikator for hvordan status er i kommunen kan vi også finne ved å se på sammenlignbare kommuner. Det finnes lite offisiell statistikk som konkret begrunner behov for boliger. Det vi vet er at vi må skaffe tilveie boliger for flyktninger som vi har forpliktet oss til å ta imot. Dette utgjør ca. 10 boliger pr år. I tillegg melder Nav at personer hvert år får avslag på kommunale boliger selv om de er klart definert i målgruppene nevnt i dette dokumentet. Det finnes videre ingen tall på for eksempel omgjorte klager fra Fylkesmannen på vedtak. Det vi kan se er at Sørum kommune disponerer totalt 155 boliger. I forhold til folketallet i kommunen betyr det at antall kommunalt disponible boliger pr 1000 innbyggere er 9 første kvartal Tall fra Statistisk sentralbyrå viser antallet har sunket fra 15 til 9 pr 1000 innbyggere på ti år. Som det fremkommer av statistikken nedenfor, har Sørum dermed lavest antall kommunale boliger disponibelt pr 1000 innbyggere i Akershus. Boliger til disposisjon for boligsosiale formål er altså betydelig færre i dag enn for kun 5 år siden, det er lite rullering av disse boligene og det er fortsatt planlagt befolkningsvekst. Samlet sett indikerer dette at kommunen må skaffe tilveie et jevnt antall boliger til boligsosiale formål de kommende årene. En måte å angripe dette på er å tallfeste boliger pr 1000 innbyggere. I dag har Sørum som nevnt 9 pr 1000, hvis målet settes til 15 pr 1000 innbyggere vil det ved slutten av planperioden innebære en dobling av antallet disponible boliger til 330. Det igjen vil bety at kommunen må skaffe tilveie 17 nye boliger/leiligheter hvert år. Det årlige behovet for boliger behandles ved rullering av økonomiplanen. Men statistikken vil være en indikator på om kommunen kan tilby flere personer enn i dag ett tilfredsstillende botilbud. 11

12 En sammenligning med de øvrige kommunene i Akershus. 12

13 Drammen kommune har kommet et godt stykke på vei med boligsosialt arbeid. De har 23 kommunalt disponerte boliger per 1000 til disposisjon. ( kilde SSB). Drammen har imidlertid andre utfordringer en Sørum, som en drabantby. Det er imidlertid opplagt at handlingsrommet for en kommune vil være betydelig større med flere boliger disponible. 13

14 Oversikt over kommunal boligmasse og bruksformål pr

15 STATUS I forrige planperiode ble det rettet et særlig fokus mot personer som har behov for tilrettelagte boliger. Det ble opprettet nye boliger med særlig tanke på brukergruppene funksjonshemmede og personer som har behov for institusjonsplass. Byggingen av Sørvald er ett eksempel på denne satsingen. I dag har kommunen en tilfredsstillende løsning for disse brukergruppene i forhold til å kunne tilby boligløsninger. Det er også en god dekningsgrad for eldre med bistandsbehov dvs. institusjonsplasser. I forhold til de boligene kommunen allerede har til disposisjon er det viktig at disse benyttes på en mest mulig ressurseffektiv måte. I den forbindelse har allerede Sørum kommunale eiendomsselskap (SKE), ved hjelp av eksternt konsulentfirma, fremskaffet og systematisert informasjon om boligbygningenes tilstand og brukbarhet, samt etablert en metodikk og et Excelverktøy som kan benyttes i eksisterende og ny boligmasse. Hensikten med arbeidet har vært å fremskaffe et grunnlag for utarbeidelse av SKEs forvaltnings- og utviklingsplaner sett i sammenheng med Sørum kommunes boligsosiale handlingsplan. I vurderingen har boligers egnethet for ulike beboergrupper blitt kartlagt, basert på boligenes funksjoner, egenskaper, lokalisering og i hvilken grad krav til universell utforming er ivaretatt. Andre bygningsforhold som har innvirkning på boligenes potensial for videre utvikling har også blitt kartlagt, som teknisk tilstand, brukbarhet, innemiljø, brannsikkerhet og energiklasse. For hver av brukergruppene er det utarbeidet en kravprofil, med akseptnivåer, eller krav til hver av parameterne. Verktøyet kan brukes for fremtidig vurdering av boliger, enten når nye boliger skal vurderes eller når forhold ved eksisterende boliger endres. Kravprofilene kan fungere som krav ved programmering av nybygg. Det er videre behov for å fortsette det påbegynte arbeidet med å skaffe oversikt over dagens boliger og til hvilke formål de kan benyttes. Dette gjelder innenfor tekniske krav og brukerkrav. Det innebærer at Eiendomsselskapets verktøy for kartlegging legges til grunn for krav som stilles til nye boliger i de kommende år. Videre vil vurderingskriteriene for brannsikkerhet i boligene tilpasses slik at hensyn til risikoklassen som boligene og beboerne kategoriseres i blir ivaretatt. Resultatene fra kartleggingen skal kombineres med nøkkeltall for arealkostnader og arealutnyttelse, slik at SKE kan avdekke eventuelle spesielt kostnadskrevende boliger og vurdere aktuelle tiltak. Dette innebærer at metodikk og verktøy i SKEs forvaltning av bygningsmassen implementeres som grunnlag for videre planleggingsarbeid. Etter hvert som man får erfaring med bruk av metodikk og verktøy vil det kunne være behov for justering og forbedringer. Dette skal foretas fortløpende. 15

16 UTFORDRINGER Selv om kommunen gjennom det foregående planarbeidet har et tilfredsstillende tilbud til deler av de definerte grupper vanskeligstilte på boligmarkedet har kommunen også utfordringer. Mangelen på boliger til boligsosiale formål er merkbar. Kommunen har en lav sirkulasjon på de kommunale boligene. Det betyr at de som får tilbud om en kommunal bolig blir boende i den. I tillegg opplever kommunen jevn økning i antall søkere som har behov for bistand. Det private boligmarkedet i Sørum tilbyr for det meste eneboliger, som har et prisnivå som ekskluderer de utsatte brukergruppene. Det er videre på det rene at kommunen også har en organisatorisk utfordring i å forene all ressursbruk på området. Boligsosialt arbeid spenner seg fra langsiktig arbeid for å fremskaffe boliger og vedlikeholde disse, til oppfølging av enkeltpersoner med utarbeiding av finansieringsplaner, budsjettvurderinger osv. Videre skal tjenester inne i boliger samordnes og koordineres. På et overordnet nivå gir dette utfordringer i å favne en helhet. Det er en utfordring at kommunen ikke benytter alle virkemidler som står til disposisjon. For eksempel bør kommunen i mye større krav stille krav om forkjøpsrett når nye boligfelt, nybygg etableres i kommunen. Ett annet eksempel er dagens praksis for tildeling av boliger. Dette foregår i dag ved flere virksomheter som da disponerer «sine» boliger. Dette skaper rigide løsninger og gir lav fleksibilitet i utnyttelse av boligene mellom virksomhetene. Det skaper også unødvendig kompleksitet i forhold til brukerne som opplever å måtte forholde seg til flere instanser i kommunen ved søknadsprosessen. Det er også uheldig at dagens praksis skaper situasjoner der det ikke alltid er den brukeren som har størst behov som vil få tilbud om kommunal bolig. Det er av denne grunn grunnlag for å se om dagens organisering er optimal mht. ressurseffektivitet og om vi bruker kompetanse på området optimalt. Vi ser i dag at virksomhetene også etterspør kompetansebyggende tiltak både innenfor lovverket og bruk av de ulike virkemidlene som står til disposisjon fra bla Husbanken. Kommunen bør i enda større utstrekning en i dag også ta inn det forebyggende perspektivet i arbeidet. EIE BOLIG FREMFOR Å LEIE. Det er et overordnet mål at flere enn i dag skal eie egen bolig istedenfor å leie. De nasjonale føringene gjentar betydningen av stabile og gode bomiljø i et sosialt og helsemessig perspektiv. Det å eie egen bolig har klare fordeler fremfor å måtte leie. En boligeier bygger egenkapital, har forutsigbarhet og stabilitet det fremmer stabilitet og gir forutsigbarhet. Man slipper å forholde seg til at bosituasjonen er midlertidig. Sørum har en lav måloppnåelse innenfor dette området bolig. Kommunen må derfor øke trykket på dette fremover. Det er imidlertid på det rene at en strategi som innebærer at kommunen blir mer aktiv på boligmarkedet enn i dag har en administrativ kostnad. Det innebærer også at det må bevilges penger til oppkjøp av boliger med tanke på videresalg senere. 16

17 Hvis omfanget av boligkjøp utvides vesentlig bør det reflekteres over at kommunen kan komme i en konflikt i forhold til at vi kan risikere å bli prispresser. Derfor bør boligkjøp fra kommunens side være avpasset tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. En mer fruktbar tilnærming til spørsmålet å skaffe tilveie boliger med tanke på at de som leier kan kjøpe opp egne boliger etter hvert er å se oppkjøp i sammenheng med at kommunen benytter forkjøpsrett ved nyetableringer i kommunen. Og at disse boligene prioriteres til brukergrupper som har en avklart økonomisk situasjon med en fast inntekt. 17

18 SPESIELT OM FLYKTNINGER Kommunen har ansvaret for å bosette og følge opp flyktninger i Sørum kommune. Flyktningene kommer hit etter anmodning fra IMDI. Sørum kommune har vedtaksfestet å ta imot inntil personer hvert år. Det er nasjonalt i tillegg et økende politisk og administrativt press på kommunene på at kommunene generelt må ta imot flere flyktninger enn i dag. De fleste som bosettes er enslige. Det betyr at for å kunne nå målet om bosetting må det skaffes til veie inntil 10 boliger til formålet hvert år i overskuelig fremtid. I tillegg gir det stabilitet og ro for de involverte barna. Det gir også en ekstra motivasjon til å komme ut i arbeidslivet for gjennom arbeidsinntekt å kunne betjene huslånet når introduksjonsprogrammet er gjennomført. ( normalt to år) I forhold til bosetting av flyktningene har kommunen allerede iverksatt tiltak og det vises i den forbindelse til økonomiplan for hvor det gjennom fremsatt verbalvedtak ble besluttet følgende: «Sørum kommune skal i økonomiplanperiode skaffe 40 boenheter for flyktninger enten gjennom boligleie eller gjennom boligkjøp. Boliger som kjøpes finansieres med tilskudd og grunnlån fra Husbanken. Minst 30 % av boenhetene skal være for mindreårige flyktninger dersom IMDI har slike behov.» Denne satsningen vil også avhjelpe den generelle bosituasjonen for de øvrige gruppene vanskeligstilte, men utfordringene med å skaffe boligene vil være den samme. Det vil imidlertid være et behov for å skaffe ytterligere boliger utover 10 boliger til flyktninger pr år for å kunne gi alle grupper vanskeligstilte et tilfredsstillende tilbud. 18

19 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommuneplanen I gjeldende kommuneplan og planstrategien for Sørum kommune ( ) er det lagt opp til en økning av antall ordinære boliger i kommunen på 100 boenheter pr år for å møte etterspørselen. Tallet kan bli noe høyere hvis prosjekt om fortetting kommer i gang. Det er imidlertid ikke planlagt en økning i antall boliger disponible for boligsosiale formål i denne planen. Økonomiplanen Ambisjonene i denne planen (boligsosial handlingsplan) må til enhver tid tilpasses økonomiplanen til kommunen. Det er først gjennom vedtak i økonomiplanen at antall boliger som skal fremskaffes blir endelig vedtatt. Imidlertid vil denne planen gi et beslutningsgrunnlag på flere viktige faktorer som beliggenhet og hva slags type boliger som skal skaffes. Det vil også gi en klar føring på behovet for boliger. Det kommunale Eiendomsselskapet vil få sin bestilling på hvor mange boliger de skal fremskaffe til boligsosiale formål gjennom vedtak i økonomiplanen. Kommunens plan forebygging og helse Denne planen må sees i sammenheng med kommunens plan for forebygging og helse som gir et bilde av kommunens totale satsning innenfor forebygging. 19

20 MÅL FOR BOLIGSOSIALT ARBEID SØRUM KOMMUNE Med bakgrunn i de nasjonale føringene og dagens situasjon i Sørum er det satt følgende tre mål for den kommende planperioden. Mål 1 Kommunen skal aktivt arbeide for å møte behovene for å skaffe tilveie boliger til vanskeligstilte nevnt i denne planen. Mål 2 Boliger avsatt til sosiale formål skal integreres i ordinære bomiljø i hele kommunen. Mål 3 Vanskeligstilte skal følges systematisk opp med sikte på å bli selvhjulpne på boligmarkedet 20

21 STRATEGI Kommunen skal arbeide langsiktig. Målene skal nås ved å søke en aktiv dialog med utbyggere, skape åpenhet for nytenking i forhold til å etablere boliger og finansieringsløsninger og ved å styrke den boligsosiale kompetansen innad i kommunen. Ved å etablere en tydelig forankring og struktur skal vi sikre eierskapet til handlingsplanen innenfor aller berørte virksomheter. Det forebyggende arbeidet skal styrkes, samtidig skal vi samle dagens fagkompetanse for å dra større nytte av den erfaring kommunen i dag allerede besitter. Vi skal ha et særlig fokus på at brukergrupper med en avklart bærekraftig økonomi skal få anledning til å kjøpe egen bolig. 21

22 TILTAK Tiltak mål 1 Ansvarlig Innenfor ramme Kommunen skal aktivt arbeide for å møte behovene for å skaffe tilveie boliger til vanskeligstilte nevnt i denne planen. 1 Behovet for boliger til boligsosiale formål vurderes ved rullering av økonomiplanen. 2 Kommunen følger opp verbalvedtak i økonomiplanen om å anskaffe 40 boliger til flyktninger innen en fire års periode 3 Kommunen legger til rette for utbyggingsavtaler som sikrer boliger til boligsosiale formål NAV Sørum kommunale eiendomsforetak KF / Rådmann Avdeling for plan, næring og kultur/ Nei, ved kjøp av nye boliger Ja Ja 4 Kommunen skal benytte nye løsninger i forhold til boliganskaffelse dette gjelder bl.a Husbankens boliganskaffelsesmodell Leie til eie Sørum kommunale eiendomsselskap KF Nei, administrasjonskostnader vil påløpe 22

23 Tiltak mål 2 Ansvarlig Innenfor ramme Boliger avsatt til sosiale formål skal integreres i ordinære bomiljø i hele kommunen. 1 Tas inn som krav ved etablering av nye boliger Plan, næring og kultur Ja Tiltak mål 3 Ansvarlig Innenfor ramme Vanskeligstilte skal følges systematisk opp med sikte på å bli selvhjulpne på boligmarkedet 1 Etablering av ett boligkontor i kommunen med sikte på å samle og styrke den faglige kompetansen innenfor det boligsosiale arbeidsfeltet utredes. Arbeidet med anbefaling skal være ferdigstilt i Kommunalsjef for omsorg og velferd Ja Tiltak som berører saksbehandling 1 Kommunen kan godta introduksjonslønn og stønad som enslig forsørger som inntektsgrunnlag for å gi lån til bolig. 2 Flyktninger, unge uføre og vanskeligstilte med langvarig avklart situasjon gis prioritet for startlån fra Husbanken. Nav Nav Ja Ja 23

24 3 Rammen for startlån økes. Må behandles i sammenheng med rullering av økonomiplan. 4 Den kommunale depositumsgarantien gjennomgås med sikte på å skape en garanti som gir lettere adgang til det private leiemarkedet. Nav Nav Nei Ja 24