Kristin - Årsrapport 2015 AU-KRI-00027

Transkript

1 Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 64

2 Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 64

3 Innhold 1 Feltets status Oppfølging av utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen / avvik Produksjon Status nullutslippsarbeidet EIF (Environmental Impact Factor) Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann Utfasing av kjemikalier Status hydraulikkvæskelekkasjer fra undervannssystemer Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Beredskapskjemikalier brannskum Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Bore- og brønnkjemikalier Produksjons- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Rørledningskjemikalier Sporstoff Biocider Forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier etter kategori Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Generelt Forbrenningsprosesser Utslippsfaktorer Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 64

4 7.4 Usikkerhet dieselmålinger mobile rigger Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk av gassporstoffer Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 64

5 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og luft samt håndtering av avfall fra Kristinfeltet i Rapporten gjelder for Kristinfeltet og omfatter følgende installasjoner: Kristin semi med tilhørende havbunnsinstallasjoner Utslipp til sjø og luft knyttet til prosessering av olje og gass fra Tyrihansfeltet Scarabeo 5 (borerigg) Island Wellserver (LWI-fartøy) REM Ocean (IMR-fartøy) Seven Viking (IMR-fartøy) 1 Feltets status Kristinfeltet ligger i blokkene 6506/11 og 6406/2. Feltet er en del av vestre Haltenbank-området, og inngår i Haltenbanken West Unit som omfatter lisensene PL134B, PL199 og PL257. Kristin er lokalisert omtrent 240 km fra kysten av Midt-Norge og vanndypet varierer mellom 240 og 370 m. Feltet strekker seg over lisensene PL134B og PL199. Feltet ligger nær Smørbukkfeltet, samt eksisterende feltinstallasjoner som Åsgard A, Åsgard B og Heidrun. Kristin-plattformen kom på plass på feltet i mars 2005, og produksjon fra feltet startet Pr februar 2015 er det tolv brønner i produksjon på Kristin. Produksjonsperioden er forventet å vare til og med Figur 2.1 gir en oversikt over Kristinfeltet. Feltet er bygget ut med undervannsproduksjonsanlegg med brønnstrømsoverføring til en halvt nedsenkbar produksjonsplattform (semi). Prosessen leverer olje og rikgass. Oljen stabiliseres før den pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Gassen tørkes for vann før den sendes for eksport via Åsgard Transport rørledning til Kårstø for viderebehandling til salgsgass og lette væskeprodukter. I juli 2009 ble brønner fra Tyrihansfeltet innfaset på Kristin. På tidspunktet for rapportering produseres det fra elleve brønner på Tyrihansfeltet. Kristin har hatt lavtrykksproduksjon siden i midten av juli I løpet av 2015 er det gjennomført P&A av R-4 BH før boring av sidesteget R-4 CH av Scarabeo 5. LWI fartøyet Island Wellserver var på brønn R-4 BH for klargjøring til P&A før rigg ankom templaten. Etter boring av sidesteget var Island Wellserver tilbake på R-4 CH for klargjøring til produksjon. REM Ocean og Seven Viking har utført tre sealmakerjobber på brønn S-4 H. Det er gjennomført en brønnopprenskning over fast installasjon i løpet av rapporteringsåret. Det er ikke gjennomført beredskapsøvelser utover planlagt testing av brannvannsanlegg. Kontaktperson hos operatørselskapet er: Knut Erik Fygle (Drift) Veronique Aalmo (Boring og Brønn) Tlf: ; kfyg@statoil.com Tlf: ; veaal@statoil.com Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 64

6 Figur 1.1: Kristinfeltet 1.1 Oppfølging av utslippstillatelser Oppdateringer og endringer i Kristins utslippstillatelser i 2015 omfatter: - Oppdatering av Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser - Søknad om oppdatering av Tillatelse etter forurensingsloven til utslipp av radioaktiv forurensning - Søknad om tildeling av flere vederlagsfrie kvoter Tabell 1.0 Gjeldende tillatelser Tillatelser Dato Referanse Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, oppdatert og sammenslått med Tyrihans i 2014 Kristinfeltet - Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Tillatelse etter forurensingsloven til utslipp av radioaktiv forurensning fra Kristinfeltet Vedtak om tidsbegrenset unntak fra krav om økotoksikologisk testing og dokumentasjon for kjemikalier i brannvannsystemer Statoil ASA /564 Opprinnelig tillatelse gitt T /00885/ /10850 Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 64

7 1.2 Overskridelser av utslippstillatelsen / avvik Avvik i forhold til utslippstillatelsen som er registrert i løpet av året er gitt i tabell 1.1. Overskridelsene av grensen for oljeinnhold i drenasjevann er internt avviksbehandlet og ble også grundig beskrevet og gjennomgått i forbindelse med Miljødirektoratets revisjon av Kristin i mai Utslippen er små/neglisjerbare, vanskelige å forutse og kostnadene knyttet til tiltak/ombygging som kan redusere sannsynligheten for overskridelse står ikke samsvar til mengden olje som slippes ut. Tabell 1.1 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik i rapporteringsåret Type Avvik overskridelse Oljeinnhold i Overskridelse av 30 mg/l i januar, april og september drenasje vann Kommentar Internt avviksbehandlet. Forbruk av oljebasert borevæske er høyere enn forventet på Kristin i På grunn av stabilitetsproblemer og formasjonskollaps, ble det byttet borevæske i 17 ½ seksjon fra vannbasert til oljebasert. I tillegg ble det ble boret to ekstra tekniske sidesteg før brønnen kunne fullføres. På grunn av boring av to ekstra sidesteg og utfordrende formasjoner med mye tap av borevæske, er forbruk av oljebasert borevæske høyt sammenlignet med en gjennomsnittsbrønn på Kristin. Rammetillatelsen omfatter nødvendig forbruk av oljebasert borevæske, hvor anslåtte årlige mengder av rødt stoff var gitt til 13,6 tonn. I 2015 er forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske 36,1 tonn. Dette er ikke et direkte avvik med hensyn til tillatelse, men da forbruket er såpass mye høyere enn estimert årlig ramme nevnes dette i årsrapporten. Forbruket av gult stoff i oljebasert borevæske er på 1027 tonn, også noe høyere enn den estimerte årlige rammen på 1012 tonn. Med hensyn til gult stoff, var forbruket også noe høyere enn estimert Det er ingen utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske. 1.3 Produksjon Det har vært normal drift på Kristinfeltet i Forbruk og produksjonsdata er opplyst av Oljedirektoratet og er korrigert for endringer i lagerbeholdning, men omfatter ikke bruk av diesel brukt på flyttbare innretninger. Avvik mellom dieselmengder i denne rapportens kapittel 1 og 7 kan derfor forekomme. Dieselforbruk som oppgitt i tabell 1.3 rapporteres halvårlig fra Statoil til Oljedirektoratet. Vedr. tabell 1.3. Tabellen er den noe endret sammenliknet med tidligere år pga overgang til nytt rapporteringssystem (EEH). Kolonnen for netto kondensat er produksjonen av kondensat fra Kristinfeltet. Kolonnen for brutto olje er summen av Kristin kondensat og oljeproduksjonen fra Tyrihansfeltet, dvs all olje og kondensat som går gjennom prosessanlegget. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 64

8 Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar , ,00 Februar , ,00 Mars , ,00 April , ,00 Mai , ,00 Juni 0, , ,00 Juli , ,00 August 132, ,00 September , ,00 Oktober , ,00 November , ,00 Desember 0, , ,00 Sum , , ,00 Tabell 1.3: Status produksjon Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Netto NGL Måned [Sm3] [m3] [Sm3] [Sm3] [Sm3] [Sm3] Vann [m3] [Sm3] Januar , , , , ,00 Februar , , , , ,00 Mars , , , , ,00 April , , , , ,00 Mai , , , , ,00 Juni , , , , ,00 Juli , , , , ,00 August , , , , ,00 September , , , , ,00 Oktober , , , , ,00 November , , , , ,00 Desember , , , , ,00 Sum , , , , ,00 Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 64

9 Figur 1.2: Reell produksjon og produksjonsprognoser mot 2029 (ODs ressursklasse 1). Utslipp av produsertvann inkluderer vann fra Tyrihans og er derfor større enn mengden produsertvann fra Kristinfeltet. 1.4 Status nullutslippsarbeidet EIF (Environmental Impact Factor) For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Kristin-installasjonen. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIFverdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 64

10 ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. Tabell 1.4 EIF informasjon 2007* 2008* 2009* 2010* 2012* EIF, maksimum EIF, tidsintegrert 3 9 *I årene før 2013 er det angitt maks EIF beregnet iht. gammel metode (med gamle PNEC-verdier og med vekting). Figur 1.4 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Kristin, basert på kjemikalieutslipp i Hovedbidraget til Kristins EIF kommer fra BTEX (31 %) og fenoler C1-C3 (46 %). Dispergert olje bidrar med kun 3 % av den totale EIF. En reduksjon av dispergert olje i produsertvannet vil derfor ikke isolert sett bidra til redusert EIF, men det er sannsynligvis en sammenheng mellom dispergert olje og løste komponenter slik at den totale EIF nok vil reduseres noe med lavere innhold av dispergert olje. Tilsatte kjemikalier bidrar bare med 1 % av EIF. Siden oljekonsentrasjonen i produsertvannet er i samme størrelsesorden i 2013 og 2014 er hovedårsaken til økningen i EIF at mengde produsertvann til sjø har økt med 41 % og at konsentrasjonen av fenoler C1-C3 var betydelig høyere enn i Forventet utvikling av EIF Som vist i figur 1.2 vil vannproduksjonen øke noe fra 2014-nivå og nå sitt maksimale volum i for deretter å reduseres til 2013-nivå og lavere de kommende årene. Ved ellers like betingelser er det derfor sannsynlig at Kristins EIF for en kortere periode vil bli høyere enn 10, og deretter reduseres til 2013-nivå eller lavere. Analysene av løste komponenter for 2015, se kap. 3.2, viser at konsentrasjonen av BTEX har økt, men også at konsentrasjonen av C1-C3 alkylfenoler er betydelig redusert sammenliknet med 2014 og nede på omtrent samme nivå som i perioden Det kan derfor se ut som at resultatet for 2014 ikke er representativt for innholdet av C1-C3 alkylfenoler og at en EIF beregning basert på 2015 data kan gi lavere EIF til tross for økt vannproduksjon. Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 64

11 Figur 1.3: EIF for Kristin Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann. Dokumentet beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. Dokumentet oppdateres fortløpende ved behov og minimum en gang per år. I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Det er ikke gjennomført en ny teknologivurdering for Kristin i 2015, da det ikke er skjedd vesentlige endringer som tilsier dette, og installasjonen kommer heller ikke innunder kravene med hensyn til EIF og/eller oljekonsentrasjon. For definisjon av "vesentlige endringer i utslippet av produsert vann", så refereres det til veiledningen til Aktivitetsforskriften 60. Når det gjelder behov for å gjøre teknologivurdering inneværende år vises det til kommentarene i forrige avsnitt om at en overskridelse av EIF grensen på 10. kun vil være kortvarig for Kristin. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 64

12 Scarabeo 5 Som et ledd i å begrense fremtidige uhellsutslipp fra boreoperasjoner ble det i 2009 gjennomført en «Tett Rigg»-verifikasjon av Scarabeo 5, der det ble avdekket flere tekniske og organisatoriske mangler med hensyn på doble barrierer på utslipp til sjø. Riggen er av eldre modell og har frem til 2013 kun ett lukket dren-system knyttet til boredekk. Etter «Tett Rigg»- verifikasjonen i 2009 er det gjennomført flere store tiltak for å redusere utslipp til sjø. Blant annet er det utarbeidet avløpskart for å øke kunnskapen om avløp, liner og ventiler, og om hvor eventuelle utslipp eller søl ender (skjebne). Alle avløp er også fysisk nummerert på dekk, og siste ventil mot sjø er lukket med hengelås og pålagt arbeidstillatelse. Det er også laget et slangeregister hvor alle slanger med potensielt utslipp til sjø er kritikalitetsvurdert med hensyn på HMS. I 2012 ble det gjennomført en miljøverifikasjon med oppfølging av tidligere tett rigg verifikasjon, samt utsjekk på at tiltak var lukket. Som følge av Miljøverifikasjonen installerte Saipem i verftsoppholdet mai-september 2013 nye støvsamlere. Bulkslange-stasjonene på riggen ble også byttet ut under verftsoppholdet i 2013, slik at disse nå kan opereres i henhold til NWEA. Videre har Saipem vinteren 2012/13 installert ny vannrense-enhet for motorslop for å kunne imøtekomme Marpolforskriften og minimere avhending av slop på land. Saipem/Statoil vil se nærmere på optimalisering av Oiltools vannrenseenhet for bedre utnyttelse og øking av vannrensingen og minimering av væskeavhending. Under verftsoppholdet ble det også installert sumtanker for enkelte drenspunkter som tidligere gikk rett til sjø. I 2013 hadde riggen et verkstedsopphold der det ble installert sumptanker for noen av drenspunktene som tidligere gikk rett til sjø. De endringer som er gjort under dette verkstedoppholdet følges videre opp med en ny tett rigg verifikasjon i Saipem har videre som følge av Miljøverifikasjonen gjort endringer i sine interne prosedyrer for kjemikaliehåndtering samt deres praksis, for å bedre ivareta oppdatering av HMS-datablad, tilgjengelighet av datablad, trygg lagring av kjemikalier m.m. Oppfølgingen av funn fra Miljøverifikasjonen har pågått gjennom Våren 2014 ble det gjennomført en ny Tett Rigg verifikasjon, og utover året ble flere tiltak fra funn utført. Saipem har forbedret merking av rør og liner på riggen med strømretning og innhold. I tillegg er ventiler bedre merket slik at åpen og lukket posisjon er lettere å observere. Dryppetrau rundt ankervinsjer er også utbedret. Flere P&ID s er også oppdatert med hensyn til de modifiseringene gjennomført på verft i Som et ledd i optimalisering av renseanlegg er settlingstank for Marpol renseenhet installert. Dette vil forhåpentligvis øke effektiviteten for rensing av maskinslop i I løpet av 2015 har Scarabeo 5 jobbet med å lukke funn fra Tett Rigg verifikasjon fra Et større arbeid som følge av dette er tetting av drain som går direkte til sjø. Disse er i dag belagt med hengelås. For å håndtere regnvann på dekk er det akterut etablert et rørsystem med sugepumper som fører vann til oppsamlingstank. Fra denne tanken går vannet gjennom sloprenseanlegget på riggen. Forut er det installert mobile pumper og slanger som suger opp regnvannet. I tillegg er settlingstanken for renseenheten for maskinslop oppgradert med større kapasitet for å øke effektiviteten på rensingen. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 64

13 Øvrige nullutslippstiltak Tabell 1.5 Gjennomførte tiltak Tiltak Status/Plan for gjennomføring Status Økt fokus på utslippstall (oljekonsentrasjon) Optimalisering av vannrensekjemikalier Tas opp i morgenmøter, spesiell oppfølging ved forhøyede tall. Kontinuerlig prosess. Daglig loggføring med kommentarer. Utarbeide handlingsplan for akutte tiltak ved dårlig vann. Beste praksis dokument for drift og vedlikehold av vannrenseanlegget Utarbeidet produsertvann strategi Ny onlinemåler for OiV i produservann Level-profilers for overvåking av faseoverganger i separatorene Videre testing av ny emulsjonsbryter 2015 Lave og stabile OiV tall Ferdigstilt 2014 Des Des Installeres i 2016 Installeres i 2016 For andre tiltak vises det til tidligere årsrapporter. 1.5 Utfasing av kjemikalier Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative, mer miljøvennlige produkter. De høye temperaturene på Kristinfeltet innebærer imidlertid en utfordring i substitusjonsarbeidet fordi produktene må fungere tilstrekkelig ved høye temperaturer for å bli kvalifisert for bruk. Slike produkter er gjerne klassifisert som røde pga. lav nedbrytbarhet. Følgende kjemikalier har i 2015 vært prioritert for substitusjon. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.2. Tabell 1.6 viser kjemikalier som benyttes på Kristinfeltet som i henhold til Miljødirektoratets kriterier skal vurderes spesielt for substitusjon. Tabell 1.6 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 64 krav skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Funksjon Kategori nummer Status utfasing Nytt kjemikalie PHASETREAT gul Gjennomført optimalsierings-prosjekt i Dosering redusert. Kjemikaliet følger i hovedsak oljefasen. Nye kandidater ble testet I felt I Evaluering av resultatene pågår. Kjemiklaiet vil ikke ha betydelig negative miljøpåvirkning da det slippes ut i svært lav konsentrasjon og komponentene som er Y2 forventes degradere til produkter som ikke er skadelig for miljøet. Test som ble påbegynt I 2014 fortsatte med en utvalgt kandidat. PT13956 i Foreløpig konklusjon er at Phasetreat 6797 er minst like bra og miljøegenskapene er tilnærmet like. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 64

14 SCALETREAT 8217 SCALETREAT 8199C SD-4108 Avleiringshemmer Avleiringshemmer Avleiringshemmer Borevæskekjemikalier BDF-578 Emulgeringsmiddel gul Avleiringshemmer som kontinuerlig tilsettes produksjonsstrømmen. Følger i hovedsak vannfasen til utslipp. Klassifisert som Y2 pga komponenter med lav biodegradering. Per i dag finnes det ikke mer miljøvennlige alternativer gul Avleiringshemmer som brukes ved scalebehandling av brønner. Årlige utslipp varierer med antall brønnbehandlinger. Årsaken til Y2-klassifisering er at kjemikaliet inneholder komponenter med lav biodegradering. Studie utført i 2013 viser at det ikke finnes mer miljøkandidater som er bedre egnet for CaCO3-scale gul Avleitingshemmer som brukes ved scalebehandling av brønner. Årlige utslipp varierer med antall brønnbehandlinger. Ikke prioritert for substitusjon pga lavt innhold av Y2-komponent (< 1%) og at Y2- komponentene forventes å degradere til produkter som ikke er skadelig for miljøet. Brukes i oljebasert borevæske, og vil dermed ikke slippes til sjø. Organoleire har av natur gul Y2 eller rød miljøklassifisering. Teknologi uten bruk av organoleier er under testing, og vil kunne erstatte bruk av organoleier i mange tilfeller, foruten ved HPHT brønner. Ingen aktuelle kandidater. Det arbeides videre med optimalisering av dosering. Operatørens frist er satt til Beste kandidat ST 8199C Ingen identifiserte 2016 Duratone E Kjemikalier for a hindre tapt sirkulasjon 102 gul Y2 Duratone E benyttes i oljebasert borevæske, og vil dermed ikke gå til sjø. Organoleire vil av natur være Y2 eller rød. En ser på muligheten for å substituere olganoleire systemer med gult leirefritt system Performatrol BDF-513 Bentone Leirskiferstabilisator Viskositetsendrende kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier 8 - rød Performatrol benyttes i vannbaserte borevæsker og slippes til sjø som vedheng på kaks eller i tilfeller der borevæsken ikke kan gjenbrukes. Det er sett på flere potensielle substitutter, men så langt har det ikke lykkes å finne produkter med like tekniske egenskaper med bedre miljøegenskaper. BDF-513 benyttes i oljebasert borevæske, og vil derfor ikke slippes til sjø. Et gult produkt BDF-610 er blitt identifisert som substitutt. Det er usikkert om BDF-610 kan dekke alle typer bruk. De tekniske egenskapene til produktet må undersøkes nærmere. Feltforsøk utført i Brukes kun i HTHP operasjoner i oljebasert borevæske, og vil derfor ikke slippes til sjø. Organoleire har av natur gul Y2 eller rød miljøklassifisering. En leirefri HPHT væske, BaraECD, er under evaluering. I tillegg testes om det gule alternativet BDF-568 kan benyttes i enkelte tilfeller Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 64

15 GELTONE II Invermul NT Viskositetsendrende kjemikalier Brukes i oljebasert borevæske. Organoleire har av natur gul Y2 eller rød klassifisering. Kun et gult Y2 produkt er identifisert som substitutt. Siden produktet er gult Y2 fortsetter ikke jobben med dette produktet. Kjemikaliet går ikke til sjø. Brukes kun i HTHP operasjoner i oljebasert borevæske, og vil derfor ikke slippes til sjø. Det gjøres tester på alternativer for å finne produkter med bedre miljøegenskaper. Det er utfordrende å finne balansen mellom pris, ytelse og gode miljøegenskaper. PerforMul er et produkt som kan benyttes i enkelte operasjoner i stedet for Invermul NT. Sementkjemikalier SCR-100L NS 102 gul Y2 SCR-220L er en potensiell substitutt med gul miljøklassifisering. Noe testing er allerede gjennomført. Det viser seg at man trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å utnytte SCR-220L til det fulle. Subsea kjemikalier Castrol Transaqua HT 2 Hydraulikkvæske 8- rød Kristin drift: Erstattet med Transaqua HT2 N fra og med april Island Wellserver og Scarabeo 5 byttet til HT2 N senhøsten gul Y2 Det er ikke funnet substitusjonsprodukter for subsea hydraulikkvæsker med bedre miljøklassifisering. Oceanic HW 443 ND Hydraulikkvæske Brannvernkjemikalier Solberg RF 1 Brannskum Rød RF 1 ble tatt i bruk sommeren 2014 som erstatning for AFFF RE-HEALING RF3, 3% Betydelig mer miljøvennlig kjemikalie ikke identifisert 2018 Drift: N/A Ingen substitutt identifisert Mest miljøvennlige produkt på markedet i dag Brannskum 8 - rød Ingen substitusjonsprodukter identifisert Mest miljøvennlige produkt på markedet i dag Sinto K4S Brannskum 4 Svart Gjennomført 2015 Substituert til RF 3 % i 2015 Andre kjemikalier Shell Tellus S2 Kjemikalier V 32 i lukkede systemer flyterigg Shell Tellus S2 V 100 Shell Tellus S2 v 32 Kjemikalier i lukkede systemer flyterigg Kjemikalier i lukkede systemer Kristin Plattform 0/3 - svart Ingen erstatning tilgjengelig pr dd. Kjemikalier i lukket system slippes ikke til sjø. Henviser til kapittel 5.6 for ytterligere informasjon 0/3 - svart Ingen erstatning tilgjengelig pr dd. Kjemikalier i lukket system slippes ikke til sjø. Henviser til kapittel 5.6 for ytterligere informasjon 0/3 - svart Ingen erstatning tilgjengelig pr dd. Kjemikalier i lukket system slippes ikke til sjø. Henviser til kapittel 5.6 for ytterligere informasjon Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 64

16 Test av ny emulsjonsbryter som ble startet i 2014 fortsatte i 2015 med en test i større skala av en potensiell kandidat. Dette er en langtidstest som ikke er i henhold til kravene i aktivitetsforskriften. Forbruk og utslipp av kjemikalier rapporteres derfor sammen med de øvrige produksjonskjemikaliene i tabell 4.1, 5.1 og 10.2f. Tabell 1.7 Testkjemikalier Kristin 2015 Kjemikalie Klassifisering Mengde (l) Phasetreat Y Status hydraulikkvæskelekkasjer fra undervannssystemer Siden oppstart på Kristin har det vært flere problemområder som har gitt hydraulikkvæskelekkasjer subsea på Kristin. Lekkasjene er i stor grad knyttet til det svært høye trykket i brønnene de første produksjonsårene. Et effektivt tiltak som ble gjort i 2012 er å låse sikkerhetsventilene (HIPPS) som står mellom bunnramme og produksjonslinjene i åpen posisjon når brønnhodetrykkene er lavere enn designtrykket til linjene. Dette ble gjort i 2012 og medførte en betydelig reduksjon i forbruk og utslipp av hydraulikkvæske. I 2015 ble en ny brønn satt i produksjon og det medførte behov for å aktivere ventilene på en av produksjonslinjene. Ventilene vil være aktivert inntil brønnhodetrykket er tilstrekkelig redusert, anslagsvis 2-3 år. Det er søkt om og innvilget ekstra ramme for disse utslippene. Kristin brukte frem til april 2015 hydraulikkvæsken Transaqua HT2. Den er kategorisert som rød i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer. Hydraulikkvæsken består hovedsakelig av MEG og vann i tillegg til mindre mengder tilsetningsstoffer. Andelen røde komponenter utgjør < 0,005 %. Det har en tid vært jobbet med å få til en substitusjon til Transaqua HT2 N som er tilsvarende produkt uten fargetilsetning. I starten av 2015 ble HT2 N endelig kvalifisert for bruk og fra og med april er det den som har blitt benyttet. Det bidrar til en betydelig reduksjon i utslipp av røde stoffer. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 64

17 2 Utslipp fra boring Scarabeo 5 har gjennomførte plugging av brønn R-4 BH før et sidesteg, R-4 CH, ble boret. På grunn av problemer under boringen, ble det boret 2 tekniske sidesteg i 17 ½ og to tekniske sidesteg i 12 ¼ seksjonen før brønnen kunne kompletteres. For å spare riggtid, var LWI fartøyet Island Wellserver på brønnen for klargjøring av brønnen til P&A, og etter endt komplettering, for klargjøring av brønn til produksjon. Hvilke brønner som er besøkt og aktiviteter som er gjennomført er gitt i Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Scarabeo 5 ankom Kristin i februar Etter P&A av R-4 BH var opprinnelig plan å bore 17 ½ seksjonen til sidesteget med vannbasert borevæske. Boringen foregikk i utfordrende formasjoner, og det oppstod problemer med formasjonskollaps under operasjonen. Sidesteget måtte bores på nytt, og det ble valgt å bytte til oljebasert borevæske. Også under boring av 12 ¼ seksjonen oppstod problemer, hvor det også her ble nødt til å bore et nytt sidesteg for å nå target. På grunn av boring av ekstra tekniske sidesteg og store tap av borevæske til formasjon, er det totalt sett for denne brønnen benyttet mye mer oljeborevæske enn forventet. Generering av kaks og forbruk av borevæske avhenger av antall boreoperasjoner, lengden på borede seksjoner, type borevæske og eventuelle tap av væske til formasjon. Vannbasert borevæske ble benyttet under pluggeoperasjonen, samt i boringen av første 17 ½ seksjon. Andre 17 ½ seksjon og videre boring foregikk med oljebasert borevæske. Kjemikalier fra komplettering, brønnbehandling og syrebehandling inngår ikke som en del av rapporteringen av borevæsker, men inngår i kapittel 4 og 5 om kjemikalier, samt vedlegg EEH tabellene for borevæske og kaks inneholder kun forbruk og utslipp fra boreoperasjoner. Tabell 2.1 Boreoperasjoner på Kristin i 2015 Felt Rigg Brønn Operasjon Borevæske 6406/2-R-4 BH P&A vannbasert Boring 17 1/2" Boring 17 1/2" Kristin Scarabeo 5 Boring 12 1/4" 6406/2-R-4 CH Oljebasert Boring 8 1/2" Boring 6" Komplettering Kompletteringsvæske Tabell 2.2 Brønnoperasjoner på Kristin i 2015 Felt Fartøy Brønn Operasjon 6406/2-R-4 BH Klargjøring til P&A Island Wellserver 6406/2-R-4 CH Klargjøring til operasjon Kristin Seven Viking 6406/2-S-4 H Sealmaker jobb REM Ocean Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 64

18 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske kan gjenbrukes dersom væsken er innenfor gitte kriterier etter bruk. Totalt ble 53 % av vannbasert borevæske gjenbrukt på Kristin i Overskytende borevæske som ikke kunne gjenbrukes ble sluppet til sjø. Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og kaks rapporteres for seksjoner som er ferdigstilt i løpet av rapporteringsåret, og er gitt i Tabell 2.3 og Tabell 2.4. Det genereres ikke kaks i forbindelse med P&A. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6406/2-R-4 BH 847,96 0,00 144,84 79, , /2-R-4 CH 1 870,85 0,00 0,00 0, ,85 SUM 2 718,81 0,00 144,84 79, ,55 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6406/2-R-4 BH 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, /2-R-4 CH 1 044,00 162,01 463,34 463,34 0,00 0,00 0,00 SUM 1 044,00 162,01 463,34 463,34 0,00 0,00 0, Boring med oljebasert borevæske Oljebasert borevæske er benyttet fra boring av andre tekniske sidesteg i 17 ½ seksjon. Kaks tas opp til rigg hvor overskytende borevæske siles ut over shaker. Kaks og gjenværende oljebasert borevæske sendes til land for deponering eller gjenbruk i andre prosjekter. Det vil derfor ikke være utslipp til sjø under boring med oljebasert borevæske. 75 % av oljebasert borevæske ble gjenbrukt på Kristin i Forbruk av oljebasert borevæske og generert kaks er gitt i Tabell 2.5 og Tabell 2.6. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 64

19 Tabell 2.5 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6406/2-R-4 CH 0,00 0, , , ,12 SUM 0,00 0, , , ,12 Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 6406/2-R-4 CH 6 630,30 580, ,32 0,00 0, ,32 0,00 SUM 6 630,30 580, ,32 0,00 0, ,32 0,00 Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 64

20 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Kristin har tre utslippsstrømmer for oljeholdig vann; produsert vann, drenasjevann og jettevann fra produsertvannsystemet. Beste praksis vannrensing Kristin har utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann», som er blitt implementert i vår SO dokumentasjon. Dokumentet ble utarbeidet i et samarbeidsprosjekt med deltakelse fra drift, petek, anleggintegritet og ytre miljø. Dokumentet beskriver hvordan produsertvannanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I tillegg er det etablert en erfaringslogg. Produsert vann fra Kristin plattform Produsert vann tas ut av testseparator, 1. trinn separator og 3. trinn separator på Kristin. Vannet fra testseparator og 1.trinns separator behandles i respektive hydrosykloner før det rutes videre til avgassingstankene. Vannet fra 3. trinn separator pumpes opp og blandes med vannet fra 1. trinn separator før det rutes inn på en avgassingstank for produsert vann, mens vannet fra testseparatoren rutes inn på en egen avgassingstank. I mai 2012 ble Epcon og Cetcofilter fjernet fra produsertvannsystemet. Rensegraden på produsertvannet har blitt nøye fulgt opp i tiden etterpå, og det finnes ingen klare indikasjoner på at rensegraden ved normal ble dårligere som følge av dette ved tilsvarende vannmengder. Som vist i figur 1.2 øker vannproduksjonen på Kristin- og Tyrihansfeltet og vil i følge prognosene nå sitt maksimale nivå i Det ble installert to nye onlinemålere i 2012, en nedstrøms avgassingstank (VD002) til testseparator og en ved utløp til sjø etter flotasjonsenheten. Disse bidrar til å gi bedre oversikt og kontroll over produsertvannsstrømmene på Kristin. For å ytterligere forbedre overvåkingen av produsertvannet vil det i 2016 bli installert en onlinemåler som måler oljeinnholdet i den samlede utslippsstrømmen. Denne vil lette overvåkningen av variasjonene på olje i vann konsentrasjonene betydelig og vil på sikt kunne bidra til bedre kunnskap om hva som påvirker kvaliteten på produsert vannet. Onlinemålerene er ikke planlagt kvalifisert for å brukes til rapportering. Mengde produsert vann fra Kristin plattform i 2015 har økt med 15 % sammenliknet med 2014, og forventes å øke også i 2016 før vannproduksjonen når sitt maksimale nivå i Vannproduksjonen er nå nær den maksimale kapasiteten til vannrenseanlegget og det gir utfordringer mhp rensing. Oljekonsentrasjonen har derfor økt fra 13,2 mg/l i 2014 til 15,1 mg/l i Og mengden olje til sjø har økt fra 19,3 tonn i 2014 til 25,5 tonn i Resultatet for oljekonsentrasjonen er over det interne målet som var satt for Usikkerhet i Olje i vann analysen På grunn av hyppige prøvetakinger vil usikkerhet knyttet til antall prøver av produsert vann på Kristin være marginal. For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerhetsheten. Siden forrige årsrapporten er analysemetoden revidert og usikkerheten til metoden er endret til 25 %. Usikkerheten til målt konsentrasjon av OIW vil ved bruk av GC vil derfor være i overkant av 25 % Det er gjennomført ringtest for måling av oljeinnhold i vann etter OSPAR referansemetode i 2015 med godkjent resultat. Statoil MFO gjennomførte audit på Olje i vann analyse i juni 2015 og konkluderer med at olje i vann analysen på Kristin fungerer tilfredsstillende. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 64

21 Figur 3.1: Oversikt over vannbehandlingssystemet på Kristin Drenasjevann Det er tre måneder med overskridelse av utslippstillatelsen for oljekonsentrasjon av drenasjevann på Kristin i Årsaken er kjent. Renseanlegget for drenasjevann er veldig ømfintlig for såpe og en del andre kjemikalier, da dette vasker den oppsamlede oljen ut av filtrene igjen og til sjø. Vasking foregår derfor hovedsakelig med høytrykksspyling med varmt vann. Men det forekommer likevel at det kommer såpe og kjemikalier inn i filtrene og dermed blir effektiviteten til filtrene redusert. Det er en forholdsvis stor og kostbar jobb å bytte filterinnmat. Utslippene av olje fra drenasjevann er beskjedne. Ca 80 kg i 2015 og utslippene knyttet til overskridelsene utgjør ca 12 kg av det totale utslippet. På grunn av små vannvolum og lite samlet utslipp av olje til sjø står ikke den potensielle miljøgevinsten som kan oppnås ved en modifikasjon av anlegget i forhold til de nødvendige investeringene. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 64

22 Drenasjevann fra flyttbare installasjoner. Det har vært utslipp av drenasjevann fra Scarabeo 5 på Kristin i Riggen har en Rena sloprenseenhet som renser oljeholdig vann fra boreområder, samt en IMO renseunit til rensing av maskinslop. Gjennomsnittskonsentrasjon av oljeinnhold i vann til sjø er 1,38 mg/l. En oversikt av volum og utslipp er gitt i kapittel 10, tabell 10.1c. Jettevann fra Kristin plattformen Oljeutslipp fra jetting av produsertvannsanlegg er svært lavt, til sammen 1,3 kg i 2015, i 2014 var tilsvarende utslipp 2,5 kg. Brønnopprensking Det er gjennomført en brønnopprensking over Kristin installasjon. For å redusere utslipp som følge av at det følger med mud fra opprenskingen ble vannavdrag fra 1. trinn stengt de første dagene etter oppstart. Vi ser at vanntallene har vært dårligere enn normalt i ca to uker etter oppstart, men det har i denne perioden også blitt gjennomført en vaskestans noe som normalt gir dårlig vannkvalitet etter oppstart. Det er derfor vanskelig å kvantifisere utslippene som er relatert til selve opprenskingen. Oversikt over vannmengder, oljekonsentrasjon og mengde olje til sjø fra produsertvann, drenasjevann og jetteoperasjoner er vist i tabell 3.1a, 3.1b og 3.1c. Historisk oversikt er vist i figur 3.2. Tabell 3.1.b: Utslipp av olje fra jetting Olje på sand, tørr masse Olje til sjø [g/kg] 1,45 0,01 Tabell 3.1.c: Utslipp av olje Olje til sjø Kilde Produsert 25,46 Fortrengning Drenasje 0,09 Annet Jetting 0,01 Sum 25,55 Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 64

23 Figur 3.2: Historisk oversikt over mengde produsert vann, olje til sjø fra produsert vann og oljekonsentrasjon 3.2 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Tabell 3.2 og 3.3a-d viser innhold av tungmetaller og løste komponenter i produsert vann fra Kristin. Oversikt over prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene er gitt i tabell 10.3a-f. Figur 3.3 viser historiske utslipp av løste komponenter. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Tabell 3.4 oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 %. Kommentarer til utslipp av løste komponenter For utslippene av PAH, NPD og organiske syrer ser vi i 2015 en økning fra 2014 omtrent som forventet ut i fra at mengden produsertvann har økt med 15 %. For BTEX er økningen større enn økningen i produsertvann skulle tilsi, mens for fenoler og spesielt alkylfenol (C1-C3) er det en betydelig reduksjon i mengde og konsentrasjon og er nå tilbake på nivået fra Det kan tyde på at analysene for 2014 ikke er representative for innholdet av alkylfenol (C1-C3). Det er ingen systematikk i endringen av utslipp av tungmetaller. I sum er økningen i utslipp noe høyere enn forventet ut fra økt vannproduksjon. Utslippene av bly, kadmium, kvikksølv og zink øker mer enn forventet, mens utslippene av arsen og Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 64

24 kobber er lavere enn i Hvis vi ser på konsentrasjonen er det bly som har størst økning og kobber som har størst reduksjon. Vi har ingen forklaring på svingningene utover at resultatene i stor grad er påvirket av vannkvaliteten ved de to tidspunktene prøvene tas slik at resultatene ikke nødvendigvis gir et helt representativt bilde av vannkvaliteten gjennom året. Tabellene oppgir mengde av oppløste komponenter på bakgrunn av to prøver tatt henholdsvis vår og høst. Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,00 2,95 Barium 930, ,31 Jern 16, ,71 Bly 0,01 21,90 Kadmium 0,00 0,06 Kobber 0,00 0,35 Krom 0,00 3,09 Kvikksølv 0,00 0,94 Nikkel 0,00 5,93 Zink 0,06 102,50 Sum 946, ,74 Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 16, ,06 Toluen 9, ,90 Etylbenzen 0,52 873,37 Xylen 2, ,05 Sum 28, ,39 Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 64

25 Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,29 494,26 JA JA C1-naftalen 0,16 272,40 JA C2-naftalen 0,08 130,02 JA C3-naftalen 0,05 79,19 JA Fenantren 0,01 16,46 JA JA C1-Fenantren 0,01 20,95 JA C2-Fenantren 0,02 26,99 JA C3-Fenantren 0,01 9,94 JA Dibenzotiofen 0,00 7,55 JA C1-dibenzotiofen 0,01 12,16 JA C2-dibenzotiofen 0,01 21,82 JA C3-dibenzotiofen 0,01 16,46 JA Acenaftylen 0,00 1,50 JA JA Acenaften 0,00 1,21 JA JA Antrasen 0,00 0,43 JA JA Fluoren 0,01 22,02 JA JA Fluoranten 0,00 0,39 JA JA Pyren 0,00 0,54 JA JA Krysen 0,00 1,25 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,11 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,04 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,06 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,19 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,03 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,01 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,01 JA JA Sum 0, , ,20 27,79 538,50 Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 64

26 Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 7, ,81 C1-Alkylfenoler 3, ,20 C2-Alkylfenoler 0, ,57 C3-Alkylfenoler 0,15 255,55 C4-Alkylfenoler 0,02 31,17 C5-Alkylfenoler 0,01 9,38 C6-Alkylfenoler 0,00 0,35 C7-Alkylfenoler 0,00 0,15 C8-Alkylfenoler 0,00 0,04 C9-Alkylfenoler 0,00 0,04 Sum 11, ,28 Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1, ,96 Eddiksyre 104, ,43 Propionsyre 7, ,63 Butansyre 1, ,96 Pentansyre 1, ,96 Naftensyrer Sum 115, ,95 Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 64

27 Figur 3.3: Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Kristin Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 64

28 Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av mengde tungmetaller, figur 3.5 viser historisk konsentrasjon og figur 3.6 viser den prosentvise fordelingen. Figur 3.4: Historisk oversikt over utslipp av tungmetall Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 64

29 Figur 3.5: Historisk oversikt over utslipp av tungmetall kg/mill m3 vann Figur 3.6: Fordeling av tungmetaller Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 64

30 Tabell 3.4: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Komponent: Akkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Ja Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR Sintef - MoLab AS BTEX Organiske syrer (C1-C6)* Kvikksølv Ja Ja** Ja BTEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS ISO Sintef - MoLab AS Organiske syrer i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Kvikksølv i vann, atomfluorescens (AFS) EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer Ja Elementer i vann, ICP/MS, ICP-OES EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS *Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. **Akkreditert for samtlige analyse unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember 2015, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert. Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 64

31 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Kristin i I vedlegg 10 tabell 10.2 a-j er massebalanse for kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som er angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Kjemikalieforbruket er betydelig høyere enn året før på grunn av at det har vært boreaktivitet i For de øvrige bruksområdene er forbruket litt lavere eller på samme nivå som i Tyrihansfeltet produseres over Kristin plattform, deler av kjemikalieforbruket som er gitt i tabell 4.1 vil være forbruk knyttet til begge feltene kombinert. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 31 of 64

32 Figur 4.1: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av kjemikalier Bore og brønnkjemikalier Årlige variasjoner i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier skyldes hovedsakelig variasjoner i boreaktiviteten på feltet. Det samlede forbruk og utslipp er høyere i 2015 enn tidligere år. Sammenlignet med fjoråret, hvor det kun var gjennomført én rekomplettering, er det i 2015 gjennomført en P&A og boring av sidesteg med flere seksjoner. I tillegg er det gjennomført to brønnbehandlinger fra fartøy mer enn fjoråret. Problemer med formasjonskollaps, og boring av ekstra sidesteg i to seksjoner, bidrar til at forbruket av oljebasert borevæske er høyere enn forventet ut i fra aktiviteten i Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller brønnjobb, og rapporteres inn av kontraktør. For mer informasjon om forbruk og utslipp av borevæsker og kaks henvises til kapittel 2. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 32 of 64

33 Figur 4.2: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Bruk av produksjonskjemikalier er litt lavere enn i 2014 og skyldes hovedsakelig lavere for bruk av hydrathemmer (MEG). Figur 4.3: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier er omtrent på samme nivå som de siste årene. Figur 4.4: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Security Classification: Internal - Status: Draft Page 33 of 64

34 Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier er litt lavere enn i Det skyldes at det i 2014 ble registrert høyt forbruk av brannskum som følge av at det ble byttet fra AFFF til RF1. Forbruk og utslipp av hydraulikkvæske omfatter også installasjonene på Tyrihansfeltet. Figur 4.5: Historisk utvikling i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Andre systemer Det er ikke brukt injeksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier på Kristinfeltet i rapporteringsåret. Forbruk av barrierevæske til sjøvannsinjeksjonspumper rapporteres i årsrapport for Tyrihansfeltet. 4.2 Beredskapskjemikalier brannskum Det har ikke vært forbruk eller utslipp av andre beredskapskjemikalier enn brannskum. AFFF ble byttet ut med RF1 i 2014 og det ble gjennomført nødvendige funksjonstester av brannslukningsanleggene på Kristin plattform i forbindelse med utskiftingen. Scarabeo 5 har benyttet Sinto K4S brannskum. Produktet har ikke HOCNF dokumentasjon. Miljødirektoratet har i tillatelse 2013/ Vedtak om unntak fra krav om økotoksikologisk testing og dokumentasjon for kjemikalier i brannvannsystemer - godkjent forlengelse av bruken av dette brannskummet inntil riggen var teknisk klar for bytte til fluorfritt brannskum. I løpet av 2015 byttet Scarabeo 5 til brannskummet RF-3 % med rød miljøklassifisering liter Sinto ble sendt ti land for destruksjon. I forbindelse med testing av nytt brannskum på helidekk har det vært forbruk og utslipp til sjø av 700 liter RF-3 %. Forbruk og utslipp av brannskum er fra og med rapporteringsåret 2014 inkludert i kjemikalietabellene i kap. 4, 5 og 10 og rapporteres som hjelpekjemikalie i funksjonsgruppe 28. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 34 of 64

35 Evaluering av kjemikalier Dette kapitlet angir utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser det samlede forbruket og utslippet av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen. Figur 5.2 viser den historiske utviklingen fra med hensyn til utslippsmengder av vann, Plonorkjemikalier og andre kjemikalier. Der det er aktuelt sammenliknes forbruk og utslipp med grensene i rammetillatelsen. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 600, ,2035 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 5 900, ,0990 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 10,1472 1,0164 Mangler testdata 0 Svart 3,1188 0,0000 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1.1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 7,1086 0,0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 6 Rød 12,5082 0,0619 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 30,3602 0,0045 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 1,7478 0,2638 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 028, ,4041 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 101 Gul 195, , Gul 172, , Gul Sum 8 962, ,5680 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 35 of 64

36 Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret Security Classification: Internal - Status: Draft Page 36 of 64

37 Figur Historisk utvikling av forbruk og utslipp av komponenter i rød og svart kategori og utslipp av komponenter i grønn og gul kategori. Brannskum inngår ikke i kjemikalierammenrammene. Positivt avvik fra kjemikalierammer Substitusjon av rød hydraulikkvæske har medført at forbruk og utslipp av rødt stoff er betydelig lavere enn rammen i utslippstillatelsen. Det er fortsatt ønskelig å beholde en del av rammen for å kunne bruke hydraulikkvæske med fargestoff ved lekkasjesøk. I forbindelse med at Maria skal starte produksjon over Kristin installasjon vil det være behov for en større revisjon av utslippstillatelsen. Dette arbeidet vil starte i årsskiftet Vi velger derfor å vente med en endring av gjeldende ramme for rødt stoff. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 37 of 64

38 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsakelig som et Security Classification: Internal - Status: Draft Page 38 of 64

39 biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.4 Bore- og brønnkjemikalier Det er benyttet både vannbasert og oljebasert borevæske i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Kristin i På grunn av problemer med formasjonskollaps, ble det bytte borevæske i 17 ½ seksjon fra vannbasert til oljebasert. I tillegg måtte det bores et nytt sidesteg. I 12 ¼ oppstod det også problemer, og også her ble det boret et ekstra sidesteg. På grunn boring av to ekstra tekniske sidesteg og utfordrende formasjoner med mye tap av borevæske, er forbruk av oljebasert borevæske høyt sammenlignet med en gjennomsnittsbrønn på Kristin. Rammetillatelsen omfatter nødvendig forbuk av oljebasert borevæske, hvor anslåtte årlige mengder av rødt stoff var gitt til 13,6 tonn. I 2015 er forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske 36,1 tonn. Det er ingen utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske. BDF-513, Bentone, Geltone II og Invermul NT er røde kjemikalier i oljebasert borevæske. BDF-513 benyttes til filterkontroll og sikrer at boreslammet har lav grad av partikler. Bentone og Geltone er organiske leirer som planlegges brukt for å øke viskositeten til det oljebaserte slammet. Dette bedrer kakstransporten og renser hullet. Det jobbes med å substituere Bentone 38 og Geltone. Potensielle kandidater har dog utfordringer med den tekniske kvalifiseringen under HPHT-forhold. De tre ovennevnte røde produktene er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. De brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 39 of 64

40 Invermul NT benyttes til å stabilisere vann i olje emulsjoner i det oljebaserte slammet. Invermul NT vil benyttes i HTHP sonen i brønnen som et supplement til EZ Mul NS, som viser gul miljøkategori. Invermul NT har komponenter som kan være aktutt giftige for marine organismer samt har moderat bionedbrytbarhet og som gjør at kjemikaliet klassifiseres i rød miljøkategori. To produkter med gul Y2 miljøklassifisering ble benyttet i oljebasert borevæske. Duratone E tilsettes borevæsken for å hindre tapt sirkulasjon, mens BDF-578 benyttes for å endre viskositeten til borevæsken. Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk. Det vil derfor ikke være utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske. Performatrol benyttes som leirskiferstabilisator i vannbasert borevæske. Produktet vil gå til sjø som vedheng på kaks eller i tilfeller der borevæsken ikke kan gjenbrukes. Performatrol er et polymerbasert kjemikalie som er lite giftig for marine organismer og akkumuleres ikke i næringskjeden. Produktet har fått miljøklassifiseringen gult Y2 på grunn av at det er begrenset eller lite biologisk nedbrytbarhet. Performatrol er fullstendig vannløselig og vil følge vannbasert mud eller vannfasen. Ved utslipp til sjø vil derfor produktet løses i vannmassene. Grunnet lav bionedbrytbarhet, bør utslipp til sjø begrenses. Produktet vil kun benyttes der det er strengt nødvendige og vannbasert borevæske vil gjenbrukes så langt det er mulig. Sementkjemikaliet SCR-100L NS viser gul Y2 miljøklassifiering, og benyttes ved høy temperatur som retarder i forbindelse med foam-sementering. Kjemikaliet gir en raskere styrkeoppbygging sammeliknet med andre retardere. Gule Y2 og røde produkter står på Statoils prioriteringsliste for substitusjon. 5.5 Produksjons- og hjelpekjemikalier Det har ikke vært forbruk eller utslipp av røde produksjonskjemikalier i rapporteringsåret, men det brukes to kjemikalier som er klassifisert som gul Y2. Disse er omtalt i oversikten over kjemikalier som vurderes for substitusjon i kap. 1. Det har vært forbruk og utslipp av den røde hydraulikkvæsken Transaqua HT2 frem til april. Fra og med april er det brukt den gule Transaqua HT2 N. 5.6 Kjemikalier i lukkede systemer Det er satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg pr. installasjon pr. år. Dokumentasjonen som fremkommer viser at hydraulikkoljeprodukter er i svart miljøkategori. Dels er produktene svarte fordi additivpakkene ikke er testet, dels er de svarte fordi deler av baseoljene miljømessig er definert som svarte. Resterende andel av baseoljene som ikke er svart, er oftest i rød miljøkategori. Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer skyldes påfylling av nytt utstyr om bord, bytte av olje på eksisterende utstyr, samt svetting. Miljørisikoen for hydraulikkoljeproduktene i lukkede systemer anslås å være begrenset. Hovedformålet med disse produktene er å bidra til effektiv og sikker drift av anlegg. Sammensetning og additiver i disse produktene vil derfor være essensiell i forhold til gitte anleggs-/utstyrsspesifikasjoner. I dag finnes det få reelle, miljøvennlige alternativer til disse Security Classification: Internal - Status: Draft Page 40 of 64

41 produktene og det er en utfordring å finne mer miljøvennlige alternativer som tilfredsstiller tekniske krav. Utslipp av disse produktene vil ikke forekomme ved normal drift, og brukte oljer behandles i henhold til krav/retningslinjer innen avfallsbehandling. Med en risikobasert tilnærming på alle aktiviteter som innebærer bruk av kjemikalier, vil Statoil primært prioritere å substituere eller redusere volum kjemikalier som går til utslipp. Mulighet for substitusjon av hydraulikkoljer i lukkede systemer vil av denne grunn normalt ikke kunne prioriteres på felt/installasjonsnivå, men vil bli fulgt opp fra sentralt hold ift utstyr/ leverandører i tett samarbeid med interne og eksterne fagmiljøer. Det har ikke vært forbruk over 3000 kg av kjemikalier i lukkede systemer på Kristin plattform. For Scarabeo 5 er hydraulikkoljene Shell Tellus S2 V 32 og Shell Tellus S2 100 omfattet av kravet om rapportering av kjemikalier i lukkede systemer. Til sammen er henholdsvis og kg av hydraulikkoljene benyttet mens riggen var på Kristin. Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer skyldes påfylling av nytt utstyr om bord, bytte av olje på eksisterende utstyr, samt svetting. Kjemikaliene går i lukkede system, og vil dermed ikke slippes til sjø. 5.7 Rørledningskjemikalier Det har vært forbruk og utslipp av barrierevæske i rapporteringsåret i forbindelse med testing og igangkjøring av vanninjeksjonspumpene på Tyrihansfeltet. Kristin og Tyrihans har nå felles utslippstillatelse og forbruk og utslipp skjer på rapporteres under Tyrihans. Det henvises derfor til årsrapport for Tyrihansfeltet. 5.8 Sporstoff Det er ikke benyttet sporstoff på Kristinfeltet i Biocider I forbindelse med oppdatering av regelverk for biocidprodukter ble det i 2013 foretatt en nærmere gjennomgang av kjemikalieprodukter i Statoil som er eller kunne være omfattet av regelverk for biocidprodukter. Gjennomgangen ga en god oversikt over hvilke produkter som er omfattet, innenfor utslippsregelverket og på generell basis. Registrerte produkter i bruk med mangler eller avvik ift biocidregelverket har vært fulgt opp av Statoils kjemikaliesenter mot leverandørene og internt i Statoil. Interne rutiner for kjemikaliestyring mhp biocidregelverk er styrket den senere tid og nye biocidprodukter med mangler eller mangelfull deklarering i PIB og/eller EU s stoffvurderingsprogram vil nå lettere bli fanget opp og håndtert. Biocider som ikke er riktig deklarert eller inneholder godkjente aktivstoffer vil heretter bli sperret for anskaffelse. Produktet Starcide med gul Y1 miljøklassifiering er brukt som biocid under kompletteringsfasen på Kristin tonn av produktet ble benyttet, hvorav 167 kg ble sluppet til sjø Forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier etter kategori Det har vært forbruk og utslipp av 400 kg brannskum i svart kategori (AFFF) og 300 kg i rød kategori (RF1). Security Classification: Internal - Status: Draft Page 41 of 64

42 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 2,1875 2,1875 Kadmium 0,5423 0,5423 Bly 36, ,3717 Krom 7,5246 7,5246 Arsen 9,9927 9,9927 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 56, , Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3% skumanlegg. For status for Kristinfeltet vises det til kap. 1. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 42 of 64

43 Utslipp til luft 7.1 Generelt I dette kapittelet rapporteres utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten utført på feltet i Mindre avvik mellom rapportering av CO2 og av kvotepliktige CO2 utslipp i kvoterapport kan forekomme grunnet forskjeller i beregningsmetoder. I denne rapporten brukes både kildespesifikke og standardfaktorer fra Norsk olje og gass sin veileder. 7.2 Forbrenningsprosesser Kristin plattform har benyttet kildespesifikk utslippsfaktor for brenngass og fakkel i For mer informasjon refereres det til rapportering av kvotepliktige utslipp fra Kristinfeltet for Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom Miljødirektoratets aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. På Kristin plattform er det installert tre gassturbiner av typen LM2500+DLE og en LM2500DLE alle med lav-nox teknologi. NoxTool benyttes ikke for lavnox turbiner fordi disse har et garantert utslipp fra leverandøren under normale driftsforhold. PEMS vil derfor ikke gi et mer nøyaktigere utslippsestimat. Det brukes en standard utslippsfaktor på 1,8 g NOx per Sm³ brenngass for disse. Det tas ukentlige brenngassprøver som sendes til analyse hos akkreditert laboratorium. Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Mengde flytende Mengde brenngass nmvoc CH4 SOx PCB Kilde brennstoff [Sm3] CO2 NOx [kg] Fakkel ,06 0,05 0,18 0,03 Turbiner (DLE) ,76 31,30 118,68 3,17 Turbiner (SAC) Motorer ,52 0,52 0,10 Fyrte kjeler Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,33 31,87 118,86 3,30 PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Security Classification: Internal - Status: Draft Page 43 of 64

44 Figur 7.1 Utslipp av CO2 på fra Kristin plattform fordelt på utslipp fra brenngass og fakkel Økning av utslipp av CO2 og NOx fra Kristin plattformen sammenliknet med 2014 skyldes at 2015 er det første hele året med lavtrykksproduksjon. Lavtrykksproduksjonen på Kristin startet opp i juli Det er et forholdsvis stort avvik mellom årsrapport og kvoterapport for CO 2 fra fakling. Forklaringen er gitt under. Årsaken til forskjell i tall for fakkel mellom teams og kvoterapportering: LP fakkel. Tall i Teams = Målt mengde av fakkelmåler estimert mengde N2 purging på 1896 Sm3 per dag. Fakkel blir da 0 hvis målt mengde i fakkelmåler er mindre enn 1896 Sm3 LP fakkel. Kvoterapport = Total målt mengde per dag av fakkelmåler (dvs. inkl. N2 purging) Security Classification: Internal - Status: Draft Page 44 of 64

45 Figur 7.2 : Utslipp av NOx fra Kristin plattform fordelt på forbrenning fra turbiner og motorer og NOx fra fakkel Utslipp til luft fra flyttbare innretninger på Kristin kommer fra kraftgenerering og kjel fra Scarabeo 5 og Island Wellserver. Etter komplettering av R-4 CH ble brønnen rensket opp over Kristin plattform. Det har derfor ikke vært brenneroperasjoner på rigg i Standardfaktorer er benyttet for beregning av utslipp til luft, en oppsummering er gitt i tabell 7.3. Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde Kilde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,68 22,38 4,47 Fyrte kjeler ,34 0,93 Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,02 22,38 5,40 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Security Classification: Internal - Status: Draft Page 45 of 64

46 Utslippsfaktorer Tabell 7.3 Utslippsfaktorer for fast installasjon Kilde CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x Turbin (brenngass) (tonn/sm 3 ) 0, , , , , ** Turbin (diesel) (tonn/tonn)* N/A N/A N/A N/A N/A LP fakkel (tonn/sm 3 ) 0, , , , , HP fakkel (tonn/sm 3 ) 0, , , , , Motor (tonn/tonn)* 3, ,07 0,005 N/A 0, Kjel (tonn/tonn)* 3,16785 N/A N/A N/A 0, * NOROG veileder sier 3,17 tonn/tonn, faktor er noe justert i Teams for å få samsvar med energibasert utslippsfaktor i kvoterapport ** SO x per H 2 S Tabell 7.4 Faktorer benyttet for beregning av utslipp til luft for flyttbare innretninger Kilde CO2 NOx nmvoc CH 4 SOx PCB PAH Dioksiner Motor (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A 3, ,054 0,005 0, Kjel (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A 3, ,0036 0, Diffuse utslipp N/A N/A (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A N/A N/A N/A 0,55 0, Usikkerhet dieselmålinger mobile rigger Dieselforbruket til andre formål subtraheres fra det totale dieselvolumet før beregning av utslipp til luft ved forbrenning av diesel. Utslippsfaktorene benyttet til utslippsberegningene er enten rigg-spesifikke eller standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer når dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Vanlige feilkilder og bidrag til måleusikkerheten kan være: Feil i diesel-tetthet benyttet til utregninger Mangel på dokumenterte, rigg-spesifikke utslippsfaktorer og bruk av konservative standardfaktorer Feil i aktivitetsdata og feil i estimering av dieselforbruk og avlesning Feil i subtrahering av diesel brukt til andre formål For Scarabeo 5 og Seven Viking er måleusikkerheten knyttet til dieselforbruk oppgitt til å være henholdsvis 5 og 0,5 %. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 46 of 64

47 Utslipp ved lagring og lasting av olje Lettoljen fra Kristin pumpes via rørledning til Åsgard C lagerskip. Åsgard C er utstyrt med NMVOC gjenvinningsanlegg. Utslipp til luft i forbindelse med lagring og lasting av oljen fra Åsgard C er rapportert i årsrapporten for Åsgardfeltet. 7.6 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Utslipp av diffuse utslipp til luft er gitt i tabell 7.5. Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc KRISTIN 423,56 354,33 SCARABEO 5 0,25 0,55 SUM 423,81 354,88 Mengden diffuse utslipp er på samme nivå som i Total mengde nmvoc er litt høyere enn rammen i tabell 6.1 i utslippstillatelsen, men vi anser ikke dette å være et brudd på tillatelsen da kap. 6.2 i tillatelsen også gir tillatelse til diffuse utslipp fra produksjon og renseanlegg. 7.7 Bruk av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoff på feltet i rapporteringsåret. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 47 of 64

48 Utilsiktede utslipp Det har vært ett utilsiktede utslipp av olje på Kristin og fire utilsiktede utslipp av kjemikalier i Det er samme resultat som i Totalt volum som utilsiktet er økt fra 0,5 m 3 i 2014 til 7,8 m 3 i Utslippene med tiltak som er iverksatt er beskrevet i tabell 8.4. Hendelser på fartøy som ikke omfattes av petroleumsregelverket er ikke med i oversikten. 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Tabell 8.1: Oversikt over utilsiktede utslipp av olje i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Råolje 1 1 1,3000 1,3000 Sum 1 1 1,3000 1, Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp ihht. endret regelverk gjeldende fra og med Tabell 8.2: Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Antall: Antall: Antall: Antall: Volum [m3]: Volum [m3]: Volum [m3]: Volum [m3]: Kategori < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1 m3 Totalt antall < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1 m3 Totalt volum Kjemikalier ,0200 0,5000 6,0000 6,5200 Sum ,0200 0,5000 6,0000 6,5200 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 48 of 64

49 Figur 8.1 Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp Figur 8.2 Historisk oversikt over volum for utilsiktede utslipp Security Classification: Internal - Status: Draft Page 49 of 64

50 Tabell 8.3: Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2,2205 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3,9364 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,0008 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,0192 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0,0401 Gul underkategori 1 Forventes a biodegradere fullstendig 101 Gul 0,0030 Gul underkategori 2 Forventes a biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 1,8023 Gul underkategori 3 Forventes a biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul SUM 8,0223 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 50 of 64

51 Tabell 8.4: Beskrivelse av utslipp og tiltak etter utslipp i 2015 på Kristinfeltet. Mengde Dato Synerginr Driftssted Oljer 0,05 1 m Kristin prosess Volum/ type Kjemikalier < 0,05 m Kristin 20 l hydraulikkolje Kort beskrivelse av hendelse 375 l råolje Det ble byttet en reguleringsventil i kjemikalieinjeksjonssytemet. Ble på forhånd vurdert til ikke å påvirke vannrensingen, men det viste seg at separasjonen ble betydelig dårligere og døgnprøven ble 224 mg/l. Blindplugg i hydraulikkblokk på testseparator blåste ut. Kort beskrivelse av tiltak Gjennomgang av hendelsen og lærepunkter på alle skift Kartlegging og utskifting av alle hydraulikkblokker av samme modell. Status tiltak Utført Utført Utført 0,05 1 m Scarabeo liter Brine > 1 m 3 30/4 30/ Kristin LQ 3000 l Scale-treat 8070 Feil line-up i forbindelse med flushing av choke manifold. Kjemikalie gikk til sjø i stedet for til prosess pga av ventil som indikerte feil posisjon. Hendelsen er gjennomgått i HMS møte med alle skift for å lære av hendelsen, og sette fokus på viktigheten av kameratsjekk Avklare informasjonsbehov mellom Petek og drift Utført Utført > 1 m Kristin 3000 l MEG Lekkasje pga sprukket rør Stoppe pumpe og skifte rør. Utført Security Classification: Internal - Status: Draft Page 51 of 64

52 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. 9.1 Farlig avfall Mengden er betydelig høyrere enn i Endringene skyldes at det har vært boreaktivitet på feltet store deler av året. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 52 of 64

53 Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoff nr. Tatt til land Annet Rester av AFFF, slukkemidler med halogen ,22 Annet avfall Rengjøringsmidler ,96 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") ,08 Batterier Ikke sorterte småbatterier ,14 Batterier Oppladbare lithium ,04 Blåsesand Forurenset blåsesand ,08 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,63 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,36 Borerelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,32 Brønnrelatert avfall Avfall fra brønnoperasjoner (som brønnopprenskning, stimulering) som ikke er forurenset med råolje/k ,50 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk ,30 Kjemikalier Kjemikalierester, uorganiske, fast stoff ,45 Kjemikalier Kjemikalierester, uorganiske, flytende ,17 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester ,57 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests ,15 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer ,03 Løsemidler Glycol containing waste ,36 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) ,14 Maling, alle typer Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, løsemiddelholdige filler) ,46 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,91 Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds-/prosess system ,00 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,99 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,63 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,81 Oljeholdig avfall Smørefett, grease (dope) ,40 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,34 Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer med radioaktivitet, Prosessrelatert avfall ikke deponeringspliktig, <10 Bq/g ,01 Sement Ubrukte sementprodukter som er klassifisert som farlig avfall ,11 Spraybokser Spraybokser ,22 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,88 Tankvask-avfall Sloppvann rengj. tanker båt ,18 Tankvask-avfall Vaskevann fra tankvask WBM ,89 Sum 4 756,31 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 53 of 64

54 Figur 9.1: Historisk oversikt over farlig avfall 9.2 Næringsavfall Mengden kildesortert næringsavfall er lavere enn i Reduksjonene i mengde er størst i kategoriene metall og restavfall. Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 35,18 Våtorganisk avfall 2,48 Papir 17,30 Papp (brunt papir) 1,30 Treverk 28,21 Glass 2,47 Plast 6,46 EE-avfall 11,60 Restavfall 20,12 Metall 108,03 Blåsesand Sprengstoff Annet 27,78 Sum 260,93 Figur 9.2 gir en historisk oversikt over mengde næringsavfall fra feltet. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 54 of 64

55 Figur 9.2: Historisk oversikt over næringsavfall Restavfallet utgjorde i 2015 ca 13 % av total mengde avfall levert (metall unntatt). Dette er bedre enn foregående år og gir en total kildesorteringsgrad på 87 % som er over målet for Statoil operasjoner på Norsk sokkel (UPN). Figur 9.3: Historisk oversikt over sorteringsgrad Security Classification: Internal - Status: Draft Page 55 of 64

56 Figur 9.4: Sammenlikning av kildesortert avfall Security Classification: Internal - Status: Draft Page 56 of 64

57 Vedlegg Tabell 10.1a: KRISTIN / Produsert. Månedsoversikt av oljeinnhold. Mengde vann Mengde reinjisert Mengde vann sluppet Oljekonsentrasjon i utslipp Oljemengde til sjø Måned [m3] vann [m3] til sjø [m3] til sjø [mg/l] Januar ,00 0, ,00 29,20 4,66 Februar ,00 0, ,10 19,76 2,68 Mars ,58 0, ,30 10,90 1,56 April ,00 0, ,80 8,39 0,97 Mai ,85 0, ,60 6,30 0,75 Juni ,00 0, ,10 10,40 1,30 Juli ,00 0, ,00 11,90 1,52 August ,20 0, ,30 8,30 1,23 September ,00 0, ,40 28,90 4,27 Oktober ,40 0, ,00 16,97 2,71 November ,90 0, ,00 12,10 1,74 Desember ,00 0, ,10 13,00 2,08 Sum ,93 0, ,70 15,11 25,46 Tabell 10.1b: KRISTIN / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Januar 265,00 0,00 265,00 37,00 0,01 Februar 335,00 0,00 335,00 18,00 0,01 Mars 255,00 0,00 255,00 28,00 0,01 April 188,30 0,00 188,30 50,60 0,01 Mai 370,00 0,00 370,00 12,60 0,00 Juni 157,00 0,00 157,00 4,30 0,00 Juli 231,00 0,00 231,00 8,12 0,00 August 233,60 0,00 233,60 29,10 0,01 September 225,50 0,00 225,50 55,00 0,01 Oktober 409,00 0,00 409,00 27,40 0,01 November 428,00 0,00 428,00 26,00 0,01 Desember 613,00 0,00 613,00 3,74 0,00 Sum 3 710,40 0, ,40 22,52 0,08 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 57 of 64

58 Tabell 10.1d: KRISTIN / Jetting. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Oljevedheng på sand [g/kg] Oljemengde til sjø Januar 0,00 Februar 0,00 Mars 0,00 April 0,00 Mai 1,20 0,00 Juni 0,00 Juli 0,00 August 0,65 0,00 September 0,00 Oktober 0,00 November 2,50 0,01 Desember 0,00 Sum 0,01 Tabell 10.2a: ISLAND WELLSERVER / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgrup Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori V300 RLWI - Wireline Fluid 24 - Smøremidler 0,58 0,29 0,00 Gul MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 96,35 96,35 0,00 Grønn Sum 96,93 96,64 0,00 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 58 of 64

59 Tabell 10.2b: KRISTIN P / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori SCALETREAT 8199C 03 - Avleiringshemmer 30,83 30,83 0,00 Gul Sodium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 451,95 451,95 0,00 Grønn Sum 482,77 482,77 0,00 Tabell 10.2c: KRISTIN S / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori SCALETREAT 8199C 03 - Avleiringshemmer 51,38 51,38 0,00 Gul SCAVTREAT Oksygenfjerner 0,37 0,37 0,00 Grønn Sodium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 807,20 807,20 0,00 Grønn SD Avleiringsoppløser 4,20 4,20 0,00 Gul Sum 863,15 863,15 0,00 Tabell 10.2d: SCARABEO 5 / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Starcide 01 - Biosid 1,40 0,17 0,00 Gul CFS Korrosjonshemmer 1,76 0,00 0,00 Gul Oxygon 05 - Oksygenfjerner 1,04 0,08 0,00 Gul MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 07 - Hydrathemmer 338,00 212,40 0,00 Grønn MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 17,57 17,57 0,00 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 8,40 8,40 0,00 Gul Citric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,20 0,16 0,00 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 31,92 0,02 0,00 Grønn Soda ash 11 - ph-regulerende kjemikalier 2,44 2,36 0,00 Grønn Sourscav 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,95 0,00 0,00 Gul Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 164, ,56 0,00 Grønn Calcium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 128,08 45,33 0,00 Grønn Calcium Chloride/Calcium Bromide Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 433,12 0,00 0,00 Grønn Cement Class G 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 12,00 1,00 0,00 Grønn Cesium Formate, Cesium Formate Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 74,10 0,00 0,00 Gul Potassium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 132,55 126,30 0,00 Grønn Potassium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 271,14 271,14 0,00 Grønn Sodium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 56,66 44,79 0,00 Grønn Baracarb (all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 20,51 1,57 0,00 Grønn Dextrid E 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 9,01 9,01 0,00 Grønn Duratone E 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 54,57 0,00 0,00 Gul Halad-350L 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,74 0,16 0,00 Gul PAC LE/RE 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 9,21 9,21 0,00 Grønn STEELSEAL(all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 10,15 1,02 0,00 Grønn Barazan 18 - Viskositetsendrende kjemikalier 4,37 3,71 0,00 Grønn BDF Viskositetsendrende kjemikalier 2,41 0,00 0,00 Rød BDF Viskositetsendrende kjemikalier 0,65 0,00 0,00 Gul Bentone Viskositetsendrende kjemikalier 2,63 0,00 0,00 Rød Bentonite 18 - Viskositetsendrende kjemikalier 1,74 1,74 0,00 Grønn Security Classification: Internal - Status: Draft Page 59 of 64

60 DRILTREAT 18 - Viskositetsendrende kjemikalier 2,25 0,00 0,00 Grønn GELTONE II 18 - Viskositetsendrende kjemikalier 25,32 0,00 0,00 Rød N-DRIL HT PLUS 18 - Viskositetsendrende kjemikalier 9,39 7,43 0,00 Grønn GEM GP 21 - Leirskiferstabilisator 49,36 47,40 0,00 Gul Performatrol 21 - Leirskiferstabilisator 53,88 53,88 0,00 Gul DRILTREAT 22 - Emulgeringsmiddel 0,78 0,00 0,00 Grønn EZ MUL NS 22 - Emulgeringsmiddel 63,51 0,00 0,00 Gul INVERMUL NT 22 - Emulgeringsmiddel 11,67 0,00 0,00 Rød PERFOR MUL 22 - Emulgeringsmiddel 3,03 0,00 0,00 Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 - Gjengefett 0,48 0,01 0,00 Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 - Gjengefett 0,52 0,02 0,00 Gul Barite 25 - Sementeringskjemikalier 32,00 32,00 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 31,10 0,00 0,00 Grønn Cement Class G with EZ-Flo II and SSA Sementeringskjemikalier 83,20 5,00 0,00 Grønn CFR-8L 25 - Sementeringskjemikalier 2,98 0,08 0,00 Gul ExpandaCem Blend N/D/HT 25 - Sementeringskjemikalier 113,00 0,00 0,00 Grønn EZ-Flo II 25 - Sementeringskjemikalier 0,06 0,00 0,00 Grønn HALAD-400L 25 - Sementeringskjemikalier 3,04 0,00 0,00 Gul Halad-99LE Sementeringskjemikalier 0,29 0,13 0,00 Gul HR-25L N 25 - Sementeringskjemikalier 3,62 0,25 0,00 Gul HR-5L 25 - Sementeringskjemikalier 3,84 0,09 0,00 Grønn Microsilica Liquid 25 - Sementeringskjemikalier 22,73 0,62 0,00 Grønn Musol Solvent 25 - Sementeringskjemikalier 1,97 0,27 0,00 Gul NF Sementeringskjemikalier 0,80 0,11 0,00 Gul RM-1NS 25 - Sementeringskjemikalier 0,05 0,00 0,00 Grønn SCR-100L NS 25 - Sementeringskjemikalier 3,21 0,26 0,00 Gul SEM Sementeringskjemikalier 2,28 0,31 0,00 Gul Suspend HT 25 - Sementeringskjemikalier 0,08 0,01 0,00 Gul Tuned Spacer E Sementeringskjemikalier 4,34 0,66 0,00 Grønn SODIUM BICARBONATE 26 - Kompletteringskjemikalier 3,64 0,88 0,00 Grønn Baraklean Dual 27 - Vaske-og rensemidler 13,00 0,00 0,00 Gul Baraklean Gold 27 - Vaske-og rensemidler 1,00 0,00 0,00 Gul RenaClean A 27 - Vaske-og rensemidler 0,34 0,34 0,00 Gul RenaClean B 27 - Vaske-og rensemidler 0,38 0,38 0,00 Gul EDC Oljebasert basevæske 24,78 0,00 0,00 Gul XP-07 Base Fluid 29 - Oljebasert basevæske 804,94 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 37 - Andre 19,77 0,00 0,00 Grønn MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 24,06 19,02 0,00 Grønn Sum 6 213, ,82 0,00 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 60 of 64

61 Tabell 10.2e: SEVEN VIKING / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Castrol Transaqua HT Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,02 0,02 0,00 Rød SEALMAKER 37 - Andre 0,05 0,00 0,00 Grønn Sum 0,07 0,02 0,00 Tabell 10.2f: KRISTIN / B - Produksjonskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori SCALETREAT Avleiringshemmer 60,49 60,15 0,00 Gul MEG 07 - Hydrathemmer 915,86 909,81 0,00 Grønn Phasetreat Emulsjonsbryter 4,90 0,02 0,00 Gul PHASETREAT Emulsjonsbryter 34,59 2,21 0,00 Gul Sum 1 015,84 972,19 0,00 Tabell 10.2g: KRISTIN / E - Gassbehandlingskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Triethylene Glycol (TEG) 08 - Gasstørkekjemikalier 107,82 53,91 0,00 Gul Sum 107,82 53,91 0,00 Tabell 10.2h: ISLAND WELLSERVER / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Castrol Transaqua HT Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 1,02 0,00 0,00 Rød OCEANIC HW 443 ND 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,33 0,33 0,00 Gul Oceanic HW443ND 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,54 0,21 0,00 Gul Citric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,83 0,83 0,00 Grønn CLEANRIG HP 27 - Vaske-og rensemidler 0,22 0,22 0,00 Gul Sum 2,93 1,59 0,00 Tabell 10.2i: KRISTIN / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori KI Korrosjonshemmer 0,18 0,00 0,00 Gul Triethylene Glycol (TEG) 09 - Frostvæske 23,58 11,79 0,00 Gul Castrol Transaqua HT Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 29,03 29,03 0,00 Rød Castrol Transaqua HT2-N 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 105,93 105,93 0,00 Gul RF Brannslukkekjemikalier(AFFF) 0,11 0,11 0,00 Rød Sum 158,83 146,86 0,00 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 61 of 64

62 Tabell 10.3a: KRISTIN / BTEX. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Benzen M-047 GC/FID Headspace 0,01 16,33 Molab AS Vår2015, Høst ,06 Etylbenzen M-047 GC/FID Headspace 0,02 0,52 Molab AS Vår2015, Høst ,37 Toluen M-047 GC/FID Headspace 0,02 9,25 Molab AS Vår2015, Høst ,90 Xylen M-047 GC/FID Headspace 0,02 2,59 Molab AS Vår2015, Høst ,05 Tabell 10.3b: KRISTIN / Fenoler. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Deteksjonsgrense Konsentrasjon i Analyse Forbindelse Metode Teknikk [g/m3] prøve [g/m3] laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] C1-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 3,47 Molab AS Vår2015, Høst ,20 C2-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,76 Molab AS Vår2015, Høst ,57 C3-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,15 Molab AS Vår2015, Høst ,55 C4-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,02 Molab AS Vår2015, Høst ,17 C5-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst ,38 C6-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst ,35 C7-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst ,15 C8-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst ,04 C9-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst ,04 Fenol M-038 GC/MS 0,00 7,22 Molab AS Vår2015, Høst ,81 Tabell 10.3c: KRISTIN / Olje i vann. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Olje i vann (Installasjon) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Mod. NS-EN ISO / OSPAR GC/FID & IR-FLON 0,40 13,02 Molab AS Vår2015, Høst ,60 Tabell 10.3d: KRISTIN / Organiske syrer. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøve Analyse Forbindelse Metode Teknikk [g/m3] [g/m3] laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Butansyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 1,00 Molab AS Vår2015, Høst ,96 Eddiksyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 104,67 Molab AS Vår2015, Høst ,43 Maursyre K-160 Isotacoforese 2,00 1,00 Molab AS Vår2015, Høst ,96 Pentansyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 1,00 Molab AS Vår2015, Høst ,96 Propionsyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 7,58 Molab AS Vår2015, Høst ,63 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 62 of 64