Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Hovedutvalg for utmark og næring Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Følgende sak ettersendes: PS 41/2016 Sami House Mousat - Søknad om støtte fra næringsfondet til investeringer 25. mai 2016 Odd Erik Solbakk (sign.) Leder -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 36/2016 PS 37/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 38/2016 Godkjenning av protokoll fra PS 39/2016 PS 40/2016 PS 41/2016 PS 42/2016 PS 43/2016 PS 44/2016 FeFo ber om innspill til inndeling av fiskesoner på Finnmarkseiendomen Eriksen naturopplevelser - Søknad om støtte fra næringsfondet til investeringer Sami House Mousat - Søknad om støtte fra næringsfondet til investeringer Søknad om tilskudd til markedsføring av Austertanamarkedet Varanger Kite Camp Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider. Miljødirektoratet ber om innspill til forslag til om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdseloven PS 45/2016 Søknad om forpaktning av Lille Klokkervann - Austertana bygdelag 2016/ / / / / /862 PS 46/2016 Referatsaker/Orienteringer HUN /357 RS 11/2016 RS 12/2016 Inngått avtale om påfyll av kommunalt næringsfond 2016 Vedr. søknad om midler til rydding av skog langs riksvegnettet i RS 13/2016 Høringsuttalelse fra Tana kommune - "Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn" 2016/ / /857-3-

4 PS36/2016Godkjenningavinnkalling PS37/2016Godkjenningavsaksliste PS38/2016Godkjenningavprotokollfra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K60 Arkivsaksnr: 2016/946-0 Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 39/ FeFo ber om innspill til inndeling av fiskesoner på Finnmarkseiendomen Rådmannens forslag til vedtak Det gis følgende merknader vedrørende forslag til inndeling av fiskesoner på Finnmarkseiendommen: Dersom Tana kommune skal inndeles i 4 fiskesoner så fremstår den foreslåtte inndelingen som tilfredsstillende. Tana kommune stiller seg tvilende til formålet og behovet for inndelingen all den tid den ikke har særlig nytteverdi i forhold til retningslinjer for regulering av innlandsfiskeressursen. Saksopplysninger Styret for Finnmarkseiendommen (FeFo) har vedtatt at Finnmarkseiendommen skal deles inn i hensiktsmessige fiskesoner for å innhente mer kunnskap om utøvelsen av fisket og fiskeressursene på Finnmarkseiendommen. I dag er den inndelt i fiskesoner på kommunenivå. Fiskesonene vil ikke regulere dagens fiske, men vil fungere som aktiverings- og rapporteringssoner. Ved behov for regulering kan det bli innført restriksjoner innenfor hver enkelt sone, dersom kunnskapsgrunnlaget er godt nok og tilsier dette. Tana kommune har mottatt et kart som viser FeFo sitt forslag til navnsetting og inndeling av fiskesoner på Finnmarkseiendommen. Forslaget er utformet med bakgrunn i innlandsfiskehøringen. FeFo har bedt om innspill til forslaget. Tana kommune er i forslaget inndelt i 4 soner. 2 på hver side av Tanaelven. På vestsiden er område delt etter barmarksløype nr. 1 fra Sirma til kommunegrensen mot Lebesby ved Stuorra Ilis. Disse sonene blir TAN54 Levajok og TAN53 Sommervann. På østsiden er -5-

6 området delt etter Europavei 6 fra Skiippagurra til kommunegrensen mot Nesseby. Disse sonene blir TAN52 Polmakvann og TAN51 Austertana. Vurdering Dersom Tana kommune skal inndeles i 4 fiskesoner, så fremstår inndelingen i forslaget som tilfredsstillende for formålet. Soneinndelingen vil kunne bidra til mer detaljert kunnskap i og med at fiske og fangst rapporteres fra fire soner i stedet for en, men utover det er det vanskelig å se hvordan forslaget er hensiktsmessig. Fangstrapportene gir ikke informasjon om hvilke vann det fiskes og tas fisk i. Sonene er for store og uensartete til å ha særlig nytte i forhold til punkt 3, regulering av innlandsfiskeressursen, i retningslinjer for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen. -6-

7 Sámi English Suomeksi Nettstedskart Søk etter ansatte Presserom Kontakt Jakt Fiske Friluftsliv Eiendom Naturressurser Om FeFo Du er her > FeFo Norsk > Fiske > Retningslinjer innlandsfiske Laksefiske Innlandsfiske Sjølaksefiske Ofte stilte spørsmål Retningslinjer innlandsfiske Retningslinjer for forvaltning av innlandsfisk ble vedtatt i styremøte 19. januar Sportsfiskeregler, fiskekort og fangstrapportering 1.1. Innlandsfiske skal fremdeles være gratis for bosatte i Finnmark. Vernepliktige og studenter i Finnmark anses som bosatte i fylket Det innføres en frivillig registrering i form av gratis fiskekort og fangstrapportering for personer bosatte i Finnmark. Ordningen skal innføres med bruk av ulike former for stimuleringstiltak, for eksempel loddtrekning av premier For tilreisende fiskere er det pliktig aktivering og fangstrapportering av fiskekort. Personer under 16 år og personer over 67 år fisker gratis. Tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser som avholdes i regi av lokale lag og foreninger, slipper å løse fiskekort til FeFo under deltakelse på slike arrangementer Personer bosatt utenfor Finnmark har kun anledning til å fiske med en fiskestang eller håndsnøre samtidig. Videre forutsettes det at fisket skal utøves aktivt og under kontinuerlig tilsyn. Dette gjelder i områder som ved kommunal forskrift er definert som områder med garnbegrensning og i nærmere angitte vannlokaliteter i Finnmark der det er behov for regulering av hensynet -7- PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically!

8 Finnmark der det er behov for regulering av hensynet til ressursen og lokalbefolkningens bruk av den Direktøren gis fullmakt til å fastsette kortprisene Direktøren gis fullmakt til å fastsette egnede fangstrapporteringsområder i samråd med aktuelle kommuner, lokale brukere og tidligere innspill på temaet Direktøren kan innføre pliktig registrering og fangstrapportering på nærmere angitte områder i samråd med aktuelle kommuner og lokale brukergrupper for å innhente mer informasjon om ressursutnyttelsen Garnfiske/Fiske med faststående redskap 2.1. Bosatte i Finnmark gis generell adgang til å fiske med garn i hele fylket. Bestemmelsen er gitt med hjemmel i finnmarkslovens 25 andre ledd Tilreisende fiskere kan etter søknad få adgang til fiske med garn jfr. finnmarkslovens 25 adgang for andre. Tillatelse gis dersom fiskeressursene i omsøkt vann, etter en ressursvurdering, tåler et slikt fiske Garnutvisning: FeFo som rettighetshaver vil som hovedregel ikke kreve en særskilt tillatelse eller stille vilkår til fiske med bundne redskaper ved kommunal dispensering fra Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m., Finnmark, da retten til fiske etter FL 22 a) samt etter styresak ledd, er gitt alle fylkets beboere. Unntaket til krav om tillatelse og/eller vilkår kan være på lokaliteter som etter en ressurskartlegging avdekker et behov om adgangsbegrensninger jf. Fl 27, 5. og 6. ledd. PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically! 2.4. Lokale reiselivsaktørers tillatelse til tilrettelagt garnfiske: Lokale reiselivsaktører i Finnmark kan etter søknad gis tillatelse til å tilrettelegge garnfiske for sine tilreisende kunder for et visst tidsrom og i nærmere definerte vann. -8-

9 Tillatelse kan gis i vann med fiskeressurser som med fordel trenger større beskatning eller kultivering. FeFo kan stille nærmere vilkår for tillatelsen, herunder eventuelt krav om guiding mv. Kommune og berørte parter høres før en eventuell tillatelse gis. Kommunens vurdering skal vektlegges Kommunal tildeling av særskilt rett til garnfiske etter FL 24: Tildelinger av særskilt rett til garnfiske etter FL 24, gjelder også fiske med not, ruse og teine der dette er tillatt jfr. Forskrift om fiske etter innlandsfiske med garn m.m., Finnmark Regulering av innlandsfiskeressursen 3.1. FeFo kan regulere nærmere bestemte vannlokaliteter ved behov, der det foreligger god kunnskap om fiskeressursen og bruken av denne. Regulering av innlandsfiske skal skje i tråd med finnmarksloven 27 og i samråd med aktuelle kommuner og lokale brukergrupper og skal gjøres av hensynet til ressursen og lokalbefolkningens bruk av den Reguleringer kan gjøres ved: Kortbegrensninger Utstyrsbegrensninger Kvote - maks tillatt mengde fisk per fisker Minstemål eller maksmål fiskelengde Fredning av arter, kjønn, områder eller vann i tid og rom Begrense adgangen til å fiske fra båt eller andre flytende gjenstander PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically! -9-

10 4.0. Forpaktningsordning ved kultivering 4.1. Ved bortforpaktninger er det garnfiskeretten og evt. not-, ruse- og teinefiske som bortforpaktes Forpaktninger kan gis til lokale organisasjoner og sammenslutninger, jfr. finnmarksloven Forpaktninger kan gis til vann som har behov for kultivering eller til vann med behov for særskilt oppsyn grunnet utbredt ulovlig fiske Kommune og berørte parter høres før en eventuell forpaktningssøknad innvilges. Kommunens vurdering skal vektlegges Direktøren kan sette av inntil 5 % av årlig salgsinntekt av innlandsfiskekort til en tilskuddsordning hvor de forpakte foreninger kan søke midler fra. Midlene skal brukes til fiskefremmende tiltak Direktøren kan ved særskilte tilfeller gi tillatelse for lag og foreninger som forpakter vann og vassdrag til å selge egne fiskekort. Det kan stilles vilkår i tillatelsen Forpaktningsordning ved yrkesfiske 5.1. Ved bortforpaktninger er det garnfiskeretten og evt. not-, ruse- og teinefiske som bortforpaktes Forpaktning kan gis til vann tilhørende søkers hjemkommune Forpakter kan få enerett til fiske med bundne redskaper i omsøkte vann for inntil 5 år av gangen Fiske med sportsfiskeredskap vil være fritt for alle Reindriftsutøvernes rett til fiske etter reindriftsloven berøres ikke Vann som har tradisjonell betydning for lokalbefolkning og vann med sårbare fiskebestander kan ikke bortforpaktes Kommune og berørte parter høres før en eventuell forpaktningssøknad innvilges. PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically! -10-

11 6.0. Oppsyn 6.1. Oppsyn av innlandsfiske skjer gjennom aktivt samarbeid med Statens Naturoppsyn og Reinpolitiet Tiltak mot spredning av nye arter og sykdommer 7.1. FeFo vil fortsette informasjonsarbeidet vedrørende faren for spredning av smittsomme sykdommer fra et vassdrag til et annet. Dette gjøres i tråd med konklusjoner fra Veterinærinstituttet og gjennom samarbeid med relevante offentlige myndigheter, forvaltningsorgan og brukerorganisasjoner, og ved eget informasjonsarbeid på egnede områder. Styret gir direktøren fullmakt til å begjære påtale i fremtidige saker om krenkelse av FeFos jaktrett og fiskerett etter strl. 407, jf. strl ledd 2.pkt. siste alternativ ( av nærmere angitt slag). Eksempelvis fiske uten å ha løst fiskekort, jakt uten å ha løst jaktkort, elgjakt uten å ha kontrakt og sjølaksefiske uten å ha fått utvist lakseplass. Retningslinjene revideres innen utgangen av Like 0 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat Hovedkontor: Torget, 9700 Lakselv Postadr: Postboks 133, 9811 Vadsø Fakturaadr: Finnmarkseiendommen avd. Alta, Postboks 1609, 9509 Alta Org.nr: Tlf: E-post: post@fefo.no PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically! -11-

12 PDFmyURL lets you convert a complete website to PDF automatically! -12-

13 - 13 -

14 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj /719 1 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. FEFO BER OM INNSPILL TIL INNDELING I FISKESONER PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN På styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) 19.januar ble det vedtatt at Finnmarkseiendommen skal deles inn i hensiktsmessige fiskesoner for å innhente mer kunnskap om utøvelsen av fisket og fiskeressursene på Finnmarkseiendommen. Vedlagt ligger et kart som viser FeFo sitt forslag til navnsetting og inndeling av fiskesoner på Finnmarkseindommen. Forslaget er utformet med bakgrunn i innlandsfiskehøringen. Finnmarkseiendommen er i dag delt inn i fiskesoner på kommunenivå. Tilreisende fiskere må aktivere fiskekortet for den kommunen de ønsker å fiske i. Fangstrapportering skjer også på kommunenivå. På den måten har FeFo fått oversikt over fisketrykket i hver enkelt kommune. FeFo ønsker å øke kunnskapsnivået om fisketrykket fra både tilreisende fiskere lokale fiskere, og deres utnyttelse av ressursen. For å øke kunnskapsgrunnlaget ønsker FeFo å dele kommunene inn i hensiktsmessige fiskesoner. Fiskesonene vil ikke regulere dagens fiske, men vil fungere som aktiverings og rapporteringssoner. Ved behov for regulering, kan det bli innført restriksjoner innenfor hver enkelt sone dersom kunnskapsgrunnlaget er godt nok og tilsier dette. For å få inn kunnskap om finnmarkingers fiske, vil det for disse bli åpnet opp for en frivillig registrering av fiskedager og fangst i de samme sonene. FeFo ber om at innspill på inndelingen i fiskesoner sendes til post@fefo.no eller Postboks 133, 9811 Vadsø, innen 18.mai. Vi oppfordrer de som vil komme med innspill om å sende inn dette på kart med en kort skriftlig begrunnelse. Ved spørsmål, kontakt utmarksforvalter Marit Eggen på telefon Med hilsen/dearvvuođaiguin Einar J. Asbjørnsen leder utmark Marit Eggen utmarksforvalter Dette dokumentet er elektronisk signert Vedlegg: fiskesonekart6_raster Mottakerliste Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ NO MVA -14-

15 -15-2

16 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/853-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 40/ Eriksen naturopplevelser - Søknad om støtte fra næringsfondet til investeringer Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av næringsfondet tilsagn om tilskudd til Eriksen Naturopplevelser v/rune Eriksen for investeringer i Venor-gamme og ovn. 1. Tilskudd inntil kr ,-. 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr ,- 3. Støtten gis som bagatellmessig støtte etter EØS-avtalen om offentlig støtte og etter forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. 4. Standard utbetalingsvilkår gjelder. Saksopplysninger Eriksen Naturopplevelser ved Rune Eriksen søker om støtte på kr ,- til investeringer i Venor gamme. Søkeren har drevet med fiske og jakt siden han var liten. Han er godt kjent på fjellet i Tana og Lebesby. I 2013 registrerte han firmaet Eriksen Naturopplevelser i Brønnøysundregistrene. Markedsføringen foregår bla. via facebook: Naturopplevelser /. I 2015 gjennomførte søkeren en «reklametur» for en stor bedrift. Kundene var fornøyde og har bestilt en ukestur i I 2015 leide han ut gamme ved Holmevann til tre personer for rypejakt. De har også bestilt gamme for første jakt-uke i Søkeren ønsker å investere i en Venorgamme til bruk i virksomheten. Målsettingen er å opparbeide seg et marked slik at det gir grunnlag for 50 % stilling i bedriften. -16-

17 Kostnadsoverslag: Venorgamme, komplett kr ,- Volcano multi fuel ovn kr ,- Sum kostnader kr ,- Finansieringsplan: Tana kommune, næringsfondet 50 % kr ,- Egenandel kr ,- Sum finansiering kr ,- Vurdering Det omsøkte er å betrakte som søknad om støtte til investeringer. Søkeren har drevet virksomheten de tre siste årene som deltidsbeskjeftigelse og ønsker å utvikle denne. Det kan gis støtte til investeringer i forbindelse med oppstart av bedrifter/nyetableringer. Bedriften kan enda betraktes til å være i en oppstartsfase og har ikke tidligere søkt eller fått økonomisk støtte. Søknaden tilrås innvilget med inntil 45 % av godkjent kostnadsoverslag ,

18 PS41/2016SamiHouseMousat-Sçknadomstçttefranæringsfondettil investeringer -18-

19 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/916-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 42/ Søknad om tilskudd til markedsføring av Austertanamarkedet Varanger Kite Camp Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av næringsfondet tilsagn om tilskudd til Lysthuset/Varanger Kite Camp ved Asbjørn Larsen for markedsføring av Austertanamarkedet Tilskudd inntil kr 8.000,-. 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. 3. Støtten gis som bagatellmessig støtte etter EØS-avtalen om offentlig støtte og etter forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. 4. Standard utbetalingsvilkår gjelder. Saksopplysninger Lysthuset/Varnger Kite Camp ved Asbjørn Larsen søker om støtte på kr 8.000,- til markedsføring av Austertanamarkedet Markedet vil gå av stabelen juli Totalkostnadene i prosjektet er budsjettert til kr ,-. Det søkes alternativt om støtte fra kraftfondet for tiltak i Austertana. Bakgrunn for søknaden Etter markedet i 2015 har de fått tilbakemeldinger fra utstillerne som deltok og fra nye selgere om at de ønsker å delta. Dette vil resultere i et langt større tilbud i 2016 enn i Markedet har som målsetting å øke publikumsbesøket slik at det blir tilfredsstillende omsetning for selgerne. Dette er bakgrunnen for at de i år søker om tilskudd til å gjennomføre en større innsats på markedsføringen enn i fjor. Markedsføringen vil bestå av: -19-

20 Plakater i hele Øst-Finnmark, skilt/bannere på strategiske steder, løpesedler til utvalgte grupper (bedrifter, lag og foreninger), bruk av internett/facebook, annonser i Finnmarken og Sagat. Vi vil også delta med informasjon i Markedsavisa for Tanadagene. Ref. også (Markedsplass i Austertana) Program Austertanamarkedet 2016 Fredag 15. juli: Det gode bygdelivet Fortellinger, sagn, foredrag, samtaler/dialoger. Bokpresentasjoner, musikk, sang og dans. Lørdag 16. juli: Marked og aktiviteter Markedsplasser ute og inne. Selgere fra hele Finnmark og fra Russland Selge, kjøpe, spise, møte kjenninger. Leker, toppturer, ridning for barn og voksne. Mye og god mat. Om kvelden: Gammeldags Bygdefest på/ved Lysthuset hvor musikken ledes av en av Nordområdenes mest markante og populære utøvere av folkelig musikk, Jakob Mikkelsen. Søndag 17. juli: Marked og aktiviteter Markedsplasser ute og inne. Selge, kjøpe, spise, møte kjenninger. Leker, toppturer, ridning for barn og voksne. Mye og god mat. Markedsplass: Lysthuset i Austertana med omkringliggende jordareal Bygda for øvrig: Alfheim Gård (Inn på Tunet), lldtoppen, Kildesli og andre er oppfordret til å lage egne arrangementer under Austertanamarkedet. De som deltar med arrangement vil også delta i en felles markedsføring. Frist for å bekrefte deltakelse er først i mai. Organisering: lnitiativtakere: Lysthuset (firma Asbjørn N Larsen) og Alfheim Gård Markedsgruppe: Tove Iren Johnsen, Asbjørn Larsen, Fred Johnsen, Inna Johansen, Arne Walter Halto Koordinator: Asbjørn Larsen som også er ansvarlig for prosjektregnskap og rapportering ved et eventuelt tilskudd fra Tana kommune. Organisering av marked for russisk kunst og -håndtverk: Kunstneren Olaug Gamnes, Kirkenes, rekrutterer ca. 8 deltakere fra de grensenære områdene i Russland inkludert Murmansk. Asbjørn Larsen organiserer transport og overnatting for deltakerne fra Russland. Det søkes om støtte fra Barentssekretariatet til dekning av kostnadene til transport og overnatting. -20-

21 Kostnadsoverslag: 4 stk skilt/bannere kr 2.250,- 3 stk annonse Finnmarken kr 2.000,- 3 stk. annonse Sagat kr 2.000,- Materiale for plakater/flygeblad kr 1.000,- Drivstoff til kjøring (distribusjon) kr 750,- Sum betalbare kostnader kr 8.000,- Design av materiell, produksjon, distribusjon (4 personer i 5 dager á kr 1.200,-) kr ,- Sum kostnader kr ,- Finansieringsplan Tana kommune kr 8.000,- Eget arbeid/egen innsats kr ,- Sum kr ,- Tidligere tilsagn: NFS-sak 9/2011 Tilsagn om tilskudd på kr ,- til Lysthuset v/asbjørn Larsen for kurs i fugletitting. Vurdering Det er Varanger Kite Camp v/asbjørn Larsen som søker om støtte til markedet i Som selvstendig næringsdrivende kan søknaden betraktes som søknad om støtte til bedriftsutvikling. Eksisterende foretak kan få inntil 50 % støtte til bedriftsutviklingstiltak så som produktutvikling, markedsføring, kompetanseutvikling, strategiutarbeiding med mer. Lysthuset/Varanger Kite Camp er hovedarena for Austertanamarket. Det positivt hvis markedet kan skape mer aktiviteter rundt dette årlige markedet. Søkeren har ikke fått støtte til markedsføring tidligere verken til markedsføring av eget selskap eller Austertanamarkedet. Søknaden tilrås innvilget som omsøkt. -21-

22 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/421-0 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 43/ Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har følgende uttalelse til forslaget til ny forskrift om jakt- og fangsttider: Kommunen viser til sitt forhåndsinnspill til høringen datert Forhåndsinnspillet gjaldt behovet for å vurdere endringer i jaktstarten for elg i Tana av hensyn til reindriften i vår kommune. Tana kommune er overrasket over at dette punktet overhodet ikke er tatt med i den nasjonale høringen, og at innspillet ikke heller er omtalt eller vurdert i høringsnotatet. Behovet for å vurdere endringer i jaktstarten i Tana tilsvarende dagens ordning i Karasjok og Kautokeino er begrunnet i følgende: a) Jaktfeltene for elg i Tana er overlappende med reindriftens høst- og vinterbeiter, tilsvarende som for Karasjok og Kautokeino (se informasjon på I samtlige kommune flytter reinbeitedistriktene over store avstander regionalt. Dersom jaktstarten fremskyndes i Tana, vil større deler av elgjakten være avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. b) Elgbestanden i Tana har økt sterkt fra 1980-tallet og er i dag på et rekordhøyt nivå (se Antallet jaktfelt ble utvidet i 2015, og det er et høyere antall jegere ute i felt i dag enn tidligere. Reindriftsnæringens sårbarhet er også større i dag enn tidligere på grunn av klimaendringer og arealtap. Det samlete presset på reindriften pga. elgjakt og andre samfunnsforhold er dermed større i dag enn tidligere. Tana kommune mener at det med bakgrunn i forholdene ovenfor er behov for å vurdere framskyndet jaktstart for elg i hele eller deler av kommunen. Miljødirektoratet bes ta stilling til hvordan dette nå kan ivaretas når høringspunktet ikke er tatt med i den nasjonale høringen. Vi ber om at saken vurderes av Miljødirektoratet på nytt. Kommunen har ikke tatt stilling til om jakttiden som sådann bør framskyves, men legger til grunn at det er behov for en vurdering av saken. -22-

23 Tana kommune ber utover dette Finnmark fylkeskommune, som regional viltforvaltningsmyndighet, om å arrangere et snarlig møte med kommunen, reindrifts- og sauenæring, jegerorganisasjonene og jaktrettshaver (Finnmarkseiendommen) for å drøfte jaktstart- saken nærmere». Saksopplysninger Forslaget til ny forskrift regulerer jakttider for en rekke arter. Vi har av kapasitetshensyn i saksframlegget nedenfor kun vurdert jakttid for storvilt (elg), da det er denne saken som har særlig relevans her hos oss. Tana kommune var allerede i 2015 i kontakt med saksbehandlere hos Miljødirektoratet angående behovet for å vurdere framskyndte jaktstart for elg i kommunen. Bakgrunnen var henvendelser fra reindriften om forstyrrelser i forbindelse med elgjakt. I sin distriktsplan har reinbeitedistrikt 9 bla. begrunnet saken på følgende måte: «I de senere årene har distriktet merket økende forstyrrelse fra elgjakt. Forstyrrelsene medfører uro i parringstiden og under høstbeitet, og rein presses opp på høyfjellet, noe som kan få konsekvenser som; større sammenblandingsfare med nabodistrikt, uro og forstyrret parring, og at beitetilgjengeligheten blir ikke utnyttet i rett tid. Dette er landskap som er tilgjengelig i barmarkstiden og vil ikke være tilgjengelige senere på vinteren grunnet snø Jaktpresset er til størst skade i området fra Hillagurra barmarksløype og nordover i hele skogsbeltet mot Vestertana/Smalfjord/Rustefjelbma mellom Tanaelva, da det er området rein primært beiter i jaktsesongen. En fremtidig løsning av problemet kan bygge på en fremskyvning av jakttiden i dette området og ved å forby bruk av løse hunder.» Miljødirektoratet svarte i 2015 at saken måtte vurderes ved revidering av den nasjonale forskriften i I januar 2016 ble kommunen bedt av Finnmark fylkeskommune om å levere inn en skriftlig forhåndsinnspill om framskyndet jaktstart for elg, og kommunen sendte sitt innspill den I forbindelse med innspillet tok ikke kommunen stilling til selve saken, men la til grunn at framskyndet jaktstart burde vurderes gjennom den nasjonale høringen. I Kautokeino og Karasjok er jaktstarten etter gjeldende forskrift satt til 1. september. Begrunnelsen er hensynet til reindriften. Det ble foreslått å høre på jaktstart 1. og/eller 15. september i deler av Tana kommune. Kommunen mottok den informasjon om den nasjonale høringen. I høringen er innspillet om framskyndet jaktstart i Tana ikke tatt med og det er heller ikke nevnt i høringsnotatet at innspillet er kommet inn. Kommunens saksbehandler har kvalitetssikret med direktoratet at innspillet er mottatt, men de har i sin vurdering lagt til grunn at saken ikke skulle Miljødirektoratet har sendt på høring en ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun. Forskriften skal gjelder for perioden 1.april 2017 til 31. mars Høringsfristen for kommunene til fylkeskommunen er satt til 1.juli Høringspapirene, høringsnotat og forslag til ny forskrift er i sin helhet lagt ut på

24 tas med. Det ble vist til at det kun er én kommune som har foreslått dette, samt at man vurderer at forholdene for reindriften i Kautokeino og Karasjok er annerledes enn i Tana. Fra rådmannens side kan vi ikke se annet enn at dette må bygge på en misforståelse rundt forholdene for reindriften i Tana: Situasjonen for reindriften i Tana er tilsvarende den i Karasjok og Kautokeino når det gjelder overlapping mellom høst- og høst/vinterbeiteområder, samt flytting over lange avstander. Tidligere jaktstart for elg vil medføre at elgjakten i større grad er avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. Det vil i liten grad være aktuelt å framskynde jaktstarten i hele fylket. Situasjonen for reindriften og andre næringer er ulike mellom kommunene, og er begrunnet i lokale forskjeller i naturforhold og beitegrunnlag. De lokale jegerorganisasjonene (Tana jeger- og fiskerforening og Tana elgjegerforening) er bedt om å komme med innspill til kommunen i forkant av behandlingen i HUN den Eventuelle innspill vil bli lagt fram i møtet. Reinbeitedistriktene er også orientert om høringen. Kart: Utdrag fra som viser overlapping over høstbeite/høstvinterbeite i reindriften og elgjaktfelt (svarte linjer). -24-

25 Vurdering I og med at framskyndet elgjakt i Tana ikke er tatt med som et høringspunkt i den nasjonale høringen, vurderer kommunen at det nå vil være vanskelig å få vurdert dette og få gjennomslag fra reindriftens side. Vi mener imidlertid at kommunen i sitt høringssvar bør be om at saken vurderes på nytt og begrunnes i at situasjonen for reindriften i Tana er tilsvarende den i Karasjok og Kautokeino. Rådmannen foreslår også at det avholdes et møte om framskyndet jaktstart mellom kommunen, reindrifts- og sauenæringen, jegerorganisasjonene, jaktrettshaver og Finnmark fylkeskommune (regional viltforvaltningsmyndighet). Møtet bør avholdes i forkant av at Miljødirektoratet avslutter behandlingen av høringsinnspillene. -25-

26 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Finnmark fylkeskommune 9800 Vadsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/421 Erlend Eide, tlf.: Forhåndsinnspill til revidering av forskrift for jakt- og fangsttider. Viser til henvendelse med e-post fra Christer Mikaelsen av der det inviteres til å komme med forhåndsinnspill i anledning revidering av gjeldende forskrift for jakt- og fangstider. Tana kommune ber om at det tas med i høring en framskynding av jakttiden på elg i deler av Tana kommune for å redusere negative virkninger for reindriftsnæringen. Dette gjelder området nord for Luftjokdalen i reinbeitedistrikt 7 og området nord for Lákšjohka i reinbeitedistrikt 9. Det bes vurdert endring av jaktstart fra 25. september til enten 1. eller 15. september for disse områdene. Med hilsen Svein-Ottar Helander Avdelingsleder Erlend Eide Medarbeider Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

27 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 44/ Miljødirektoratet ber om innspill til forslag til om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdseloven. Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1: Tana kommune støtter ikke forslaget til overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdseloven. Statens naturoppsyn (SNO) gis med forslaget for store fullmakter. Alternativ 2: Tana Kommune støtter forslaget til overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdseloven. Fullmaktene som gis til SNO er nødvendige for at gjeldende lovverk skal etterleves. Saksopplysninger Høringsfrist er 1. august Se vedlagte høringsnotat. Vurdering Se innstilling. -27-

28 Adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5409 Saksbehandler: Pål Foss Digre Miljødirektoratet ber om innspill til forslag til forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdsellovgivningen Miljødirektoratet sender med dette ut forslag om ny forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdselslovgivningen på høring. Forskriften angir hvilke overtredelser som kan gebyrlegges, gebyrsatser og saksbehandlingsregler. Notat med nærmere redegjørelse for forslaget følger vedlagt. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse 2015/5409. Høringsfrist er 1. august Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Berit Lein avdelingsdirektør - naturavdelinga Terje Qvam seksjonsleder Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

29 Vedlegg 1 Høringsnotat 2 Adresseliste -29-2

30 Høringsnotat forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven 12 b Miljødirektoratet sender med dette ut forslag om ny forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser av motorferdselslovgivningen. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på under høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse. Høringsfrist er 1. august Gjeldende rett og bakgrunnen for forslaget Stortinget vedtok 7. mai 2015 endringer i motorferdselloven, herunder ny bestemmelse i 12b. Av bestemmelsen følger det at Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr ved overtredelser av bestemmelser gitt i motorferdselloven eller i vedtak i medhold av loven. Videre kan overtredelsgebyr ilegges snøscooterfører som ikke overholder pålegg fra Statens naturoppsyn i forbindelse med kontroll, jf. naturoppsynsloven 3 fjerde ledd, jf. andre ledd. Før lovendringen var den eneste sanksjonen ved overtredelser av motorferdselregelverket, en strafferettslig sanksjon i form av bøtestraff etter motorferdselloven 12. Formålet med et overtredelsesgebyr er å muliggjøre en effektiv sanksjonering av «enkle» og mindre alvorlige saker som påtalemyndigheten ikke har anledning til å prioritere. Samtidig viladgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ha en allmennpreventiv og individualpreventiv effekt. I Prop. 35 L ( ) skriver departementet følgende om bakgrunnen for forslaget om overtredelsesgebyr: "Etter departementets syn er ulovlig kjøring en av de største utfordringene ved bruk av snøscooter i utmark, både mht virkninger for friluftsliv og naturmangfold og ikke minst ut fra hensynet til sikkerhet, herunder faren for å utløse skred mv. Departementet mener det er viktig med tilstrekkelig oppsyn o kontroll for å få bukt med ulovlig snøscooterkjøring. For å få dette til mener departementet at kravene til oppsyn og kontroll må styrkes i loven. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en tilsynshjemmel for Statens naturoppsyn i motorferdselloven og at det innføres en bestemmelse om overtredelsesgebyr. ( ) Behovet for en regel om overtredelsesgebyr knytter seg primært til de mindre alvorlige overtredelsene, der anmeldelser, av ressurshensyn, ofte ikke blir fulgt opp straffeprosessuelt. Når det gjelder de nye reglene om løyper for fornøyelseskjøring, vil det særlig være behov for å sanksjonere kjøring utenfor løypene. For å sikre at kjøring begrenses til fastsatte løyper, er det svært viktig at slike overtredelser blir møtt med en rask og effektiv sanksjon. Utstedelse av gebyr er også aktuelt ved annen ulovlig motorferdsel i utmark, altså motorferdsel uten gyldig tillatelse. Endelig er det behov for overtredelsesgebyr for effektivt å kunne sanksjonere unnlatelse av å medvirke til kontroll, eksempelvis at fører unndrar seg kontroll, nekter å oppgi personalia, nekter å fremvise førerkort mv." Det er etter loven ikke krav om at fører skal ha utvist skyld for å ilegge overtredelsesgebyr. Det stilles altså ikke vilkår om at fører har brutt reglene forsettlig eller uaktsomt, det er tilstrekkelig å fastslå at fører objektivt sett har forholdt seg i strid med reglene. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr er dermed i dette henseende videre enn adgangen til å idømme straff, ettersom en strafferettslig reaksjon krever at fører har utvist skyld i form av uaktsomhet eller forsett. -30-

31 Departementet uttaler i proposisjonen (Prop.35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.) at det anser overtredelsesgebyr aktuelt for flere av de mindre alvorlige overtredelsene der det i dag gis bøtestraff. Overtredelsesgebyr kan også være aktuelt der det i dag gis informasjon og veiledning om regelverket i form av påpekning av plikt. Ved mer alvorlige overtredelser eller ved gjentatte overtredelser av isolert sett mindre alvorlig grad, bør overtredelsesgebyr ikke ilegges, men saken heller straffeforfølges. Etter 12 b fjerde ledd fastsettes nærmere regler om overtredelsesgebyrets størrelse og om saksbehandlinga i forskrift. Forskriften må avklare hvilke regelbrudd som skal sanksjoneres med et gebyr og hvilke regelbrudd som fortsatt skal anmeldes. Det er bare fører av snøscooter som kan ilegges gebyr, hvilket innebærer at ulovlig motorferdsel på barmark og eventuell medvirkning til ulovlig motorferdsel, ikke kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Hvilke konkrete regelbrudd på vinterføre som skal sanksjoneres med aktuelle forvaltningssanksjon, må fremgå av bestemmelsene i forskriften. Miljødirektoratet viser for øvrig til proposisjonen kapittel og 7 hvor det blant annet redegjøres for forholdet til straffebegrepet i Grunnloven og EMK med tilleggsprotokoller. Miljødirektoratets forslag Etter motorferdselloven 12 b skal forskriften gi regler om overtredelsesgebyrets størrelse og saksbehandlingen. Departementet uttaler i proposisjonen at forskriften skal fastsette standardiserte satser for nærmere angitte overtredelser. Miljødirektoratet har lagt dette til grunn i den foreslåtte forskriften. Hvilke overtredelser kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr? Som nevnt over fremgår det i proposisjonen at departementet anser overtredelsesgebyr aktuelt både for mindre alvorlige overtredelser der det i dag gis bøtestraff og der det i dag gis informasjon og veiledning om regelverket i form av påpekning av plikt. Det fremgår videre at departementet legger til grunn at overtredelsesgebyr bør ilegges overtredelser som er av en slik art at det ikke anses hensiktsmessig å anmelde forholdet til politiet. Et hovedhensyn ved valget av hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr vil derfor være at disse i minst mulig grad overlapper med overtredelser som følges opp straffeprosessuelt. Miljødirektoratet legger til grunn at strafferettslige reaksjoner fortsatt skal være hovedregelen ved overtredelser av loven og at grensa for hvilke overtredelser som skal møtes med overtredelsesgebyr, bør settes relativt lavt. Hensynet til rettsikkerhet er også relevant når man vurderer hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr. Dette hensynet tilsier at overtredelsesgebyr i størst mulig grad begrenses til tilfeller der man enkelt og objektivt kan konstatere om det foreligger en overtredelse eller ikke, uten bruk av skjønn og tolkning av regelverket. Endelig er det ved avgrensningen av hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr vurdert hvilke overtredelser det er naturlig at Statens naturoppsyn fører oppsyn med. Basert på disse hensynene foreslår Miljødirektoratet at følgende overtredelser kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr: a) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram gyldig førerkort, b) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram tillatelse som er pliktig å medbringe, jf. forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 andre ledd, c) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram utfylt kjørebok når krav om slik kjørebok framgår av tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5 a, 5 b eller 6, jf. 7 andre ledd, Notat Side 2 av 7-31-

32 d) kjøring til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.), der tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a, 5b eller 6, jf. 7, setter vilkår om at kjøring ikke kan skje, e) kjøring i løype til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.) der kjøring etter kommunal forskrift etter motorferdselloven 4a er forbudt og f) kjøring i strid med regler i forskrift etter motorferdselloven 4a om kjøring i forbindelse med rasting i områder hvor rasting er tillatt. Miljødirektoratet foreslår ikke at kjøring utenfor vedtatt løype kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr. Heller ikke unnlatelse av å etterkomme pålegg om stansing, krav til brukerbetaling i kommunale løyper eller forhold som reguleres av vegtrafikklovgivningen (krav til sikkerhetsutstyr og regler om hastighet og vikeplikt). Miljødirektoratet legger til grunn at gebyrordninga evalueres løpende og at det kan være aktuelt med utvidelser av ordninga, basert på erfaringene med forskriften. Satser for overtredelsesgebyret I proposisjonen legger departementet til grunn at gebyret skal utmåles etter standardiserte satser. Det følger videre at man bør se hen til gebyr etter vegtrafikkloven for veiledning der regelverket er overlappende, som for eksempel ved manglende framvisning av førerkort. Miljødirektoratet foreslår derfor at gebyret av overtredelse nevnt i bokstav a og b om manglende framvisning av førerkort eller andre dokumenter skal være kr 500, som tilsvarer gebyret for lignende overtredelser etter forskrift om gebyr etter vegtrafikkloven 2, jf. 1 bokstav a, b og j. De øvrige punktene vi har foreslått å gebyrlegge har ikke paralleller i gebyrforskriften etter vegtrafikkloven. Overtredelsene etter bokstav d og e må etter Miljødirektoratets syn karakteriseres som materielle brudd på motorferdsellovens forbud mot kjøring i utmark. Mangelfull utfylling av kjørebok etter bokstav c vil videre lett kunne benyttes for å unndra seg kontroll med at fører holder seg til det tillatte antall turer. Miljødirektoratet mener derfor satsene her bør settes betydelig høyere, for at gebyret skal oppnå tilstrekkelig individual- og allmennpreventiv effekt. Vi foreslår på dette grunnlag at gebyret for de øvrige overtredelsene settes til kr En slik sats vil være betydelig lavere en bøtesatsene for overtredelser av motorferdselloven. Dersom evalueringer viser at gebyrsatsene ikke gir tilstrekkelig preventiv effekt, vil det være aktuelt å heve satsene. Det utmåles ett gebyr for hver overtredelse. Saksbehandling Departementet legger i proposisjonen til grunn at overtredelsesgebyr gjennomgående ilegges på stedet. Miljødirektoratet vil imidlertid bemerke at ikke alltid vil la seg gjøre å foreta de nødvendige undersøkelsene som er nødvendig for å utferdige overtredelsesgebyret i felt, blant annet kan det være nødvendig å oppnå kontakt med kommunen for å fastslå om fører faktisk har en tillatelse, som ikke er medbragt, eller om han kjører uten noen tillatelse og forholdene dermed heller bør straffeforfølges. Miljødirektoratet foreslår derfor at ileggelse på stedet kun angis som et mulig alternativ og ikke som eneste framgangsmåte. Det legges videre til grunn at overtredelsesgebyr vil være enkeltvedtak og at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV dermed gjelder. Alle reglene i kapittel IV vil ikke passe like godt ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Departementet legger i proposisjonen til grunn at det gjennomgående vil være få eller ingen dokumenter å begjære innsyn i. Videre vil utredningsplikten bli noe begrenset som følge av regelens karakter. Etter forvaltningsloven 16 skal en part som ikke har uttalt seg på annen måte som hovedregel gis et skriftlig forhåndsvarsel som skal gi parten mulighet til å ivareta sitt tarv. Skriftlig forhåndsvarsling kan imidlertid unnlates dersom parten allerede har fått kjennskap til at vedtak skal treffes, og har hatt rimelig Notat Side 3 av 7-32-

33 tid til å uttale seg eller dersom varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Ettersom overtredelsesgebyr ilegges for lett konstaterbare overtredelser, uavhengig av skyld og med standardiserte satser, legger Miljødirektoratet til grunn at parten normalt vil ha tilstrekkelig mulighet til å uttale seg på stedet, og at forhåndsvarsel dermed kan unnlates. Etter forvaltningsloven 24 og 25 skal et vedtak begrunnes. Begrunnelsen skal vise til reglene vedtaket bygger på og nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Miljødirektoratet legger til grunn at begrunnelsen for de overtredelsene vi foreslår å gebyrlegge kan gjøres svært kort. I og med at det er lite rom for skjønn ved ileggelse av overtredelsesgebyr, vil de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 få begrenset betydning i enkeltsaker. Der gebyr ilegges på stedet, foreslår vi at vedtaket fattes ved utfylling av gebyrblankett fastsatt av Miljødirektoratet. På bakgrunn av høyesterettspraksis angående overtredelsesgebyr legger Miljødirektoratet til grunn at det kreves klar bevisovervekt for at fører har begått en av de nevnte overtredelsene for at gebyr kan ilegges. Når gebyret ilegges på stedet for overtredelser som er enkle å konstatere, antar vi likevel at det forsterkede beviskravet har begrenset praktisk betydning. Forvaltningslovens regler om klage får anvendelse. Klageinstans vil være Klima- og miljødepartementet. Økonomiske og administrative konsekvenser De nye reglene om fornøyelseskjøring med snøscooter vil trolig føre til økt kjøring med snøscooter, noe som igjen kan medføre en risiko for at antallet overtredelser øker. Miljødirektoratet mener et overtredelsesgebyr kan være et effektivt virkemiddel for å hindre en slik økning. Innføring av overtredelsesgebyr vil medføre merarbeid for Miljødirektoratet knyttet til saksbehandling. Vi antar dog at utferdigelse av et overtredelsesgebyr vil være mindre arbeidskrevende enn å utferdige en politianmeldelse, og at merarbeidet kun knytter seg til overtredelser som i dag ikke politianmeldes. For overtredelser som ellers ville ha blitt politianmeldt antar vi at forslaget også vil medføre tilsvarende mindre ressursbruk hos politiet. Forslaget vil medføre behov for økte ressurser til opplæring av naturoppsynets personale, og til klagebehandling i Miljødirektoratet og i departementet. Hvor stort omfanget av klager blir, og hvilke ressurser som dermed er nødvendig for klagebehandling, framstår i dag som usikkert. Det må etableres et standardskjema for ileggelse av gebyr der det ilegges på stedet og for forhåndsvarsling der det ilegges etter etterfølgende vedtak. Det må etableres rutiner for betaling og inndriving av forfalte pengekrav. Vi foreslår at inndriving foretas av Statens innkrevingssentral. Miljødirektoratet mener det ved avslutning av hver vintersesong vil være naturlig å evaluere effekten av forskriften, og eventuelt vurdere endringer. Merknader til de enkelte bestemmelser 1 Saklig virkeområde Paragrafen presiserer at forskriften gjelder overtredelsesgebyr der en snøscooterfører overtrer motorferdselregelverket. Til 2 (overtredelser som kan sanksjoneres med gebyr) Paragrafens første punktum gir Statens naturoppsyn hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelsene angitt i bokstavene a e. Notat Side 4 av 7-33-

34 Med «Statens naturoppsyn» menes her alle som opptrer med tjenestebevis fra Statens naturoppsyn. I tillegg til ansatte i Statens naturoppsyn, omfatter dette i første rekke ansatte i fjellstyrene og i Statskog fjelltjenesten. Avtaler om tjenestekjøp har vært inngått helt siden Statens naturoppsyn ble opprettet i Miljødirektoratet mener at hensynet til rettsikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i forhold til slike tjenestekjøp. Alle som utfører oppsynsoppdrag etter avtale om tjenestekjøp, er underlagt instruksjonsmyndighet fra Statens naturoppsyn. Det anses heller ikke å være interessekonflikter mellom oppdrag som utføres på vegne av Statens naturoppsyn og andre. Endelig gir de foreslåtte reglene om overtredelsesgebyr svært lite rom for skjønn. Bestemmelsen er formulert som en skjønnsmessig adgang til å ilegge gebyr. Miljødirektoratet understreker at den klare hovedregelen er at alle overtredelser Statens naturoppsyn avdekker skal sanksjoneres. Spørsmålet blir dermed normalt om en overtredelse som dekkes av overtredelsesgebyr likevel heller skal politianmeldes. Nærmere angivelse av når en overtredelse som kan gebyrlegges likevel skal møtes med politianmeldelse framgår i andre ledd. Den foreslåtte bokstav a rammer unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram gyldig førerkort. Hjemmelen for Statens naturoppsyn til å kreve førerkort framlagt ble innført ved lovendringa av 7. mai I proposisjonen forutsetter departementet at unnlatelse av å framvise førerkort skal medføre overtredelsesgebyr. Dersom det ved kontrollen avdekkes at fører i det hele tatt ikke har førerrett, vil overtredelsen møtes med anmeldelse. Bokstav b rammer unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram tillatelse som er pliktig å medbringe, jf. forskrift om motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a og 6, jf. 7. Også her rammes kun det forhold at fører ikke viser fram en tillatelse han eller hun faktisk har fått. Dersom det ikke er gitt tillatelse, skal overtredelsen møtes med politianmeldelse. Etter bokstav c kan det ilegges gebyr der fører unnlater å etterkomme pålegg om å vise fram utfylt kjørebok når krav om å medbringe førerbok framgår av vilkår til tillatelse etter forskrift om motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a og 6, jf. 7. Bestemmelsen rammer både tilfeller der kjøreboka i det hele tatt ikke framvises, og der den er framvises, men ikke er utfylt. Bokstav d gir hjemmel til å ilegge gebyr, dersom fører som har tillatelse ikke overholder vilkår om at kjøring ikke skal skje til visse tider av døgnet eller på særskilt angitte dager. Bokstav e gir tilsvarende hjemmel ved kjøring i kommunal løype. Begrensninga til «særskilt angitte dager» sikter til helgedager, helligdager mv der forskriften eller tillatelsen angir at kjøring ikke kan finne sted. Forskriften gir ikke adgang til å ilegge gebyr for kjøring utenfor sesongen angitt i forskriften eller tillatelsen eller når løypa er stengt ved særskilt vedtak. Disse tilfellene er etter Miljødirektoratets oppfatning av en slik alvorlighetsgrad at de bør møtes med strafferettslige sanksjoner. Etter bokstav f kan det ilegges gebyr der fører overtrer den kommunale forskriftens regler om kjøring i tilknytning til rasting. Hensynet til at overtredelsesgebyr skal brukes i «enkle» saker der vilkårene gir lite rom for diskusjoner tilsier etter Miljødirektoratets oppfatning at det kun kan ilegges gebyr der den kommunale forskriften har egne regler om hvordan en skal kjøre ut fra løypa ved rasting. Adgangen til å ilegge gebyr gjelder videre kun så lenge fører holder seg innenfor områder hvor rasting er tillatt. Kjøres det ut av denne sonen, vil forholdet medføre politianmeldelse. Paragrafens andre ledd angir når et forhold som kan møtes med overtredelsesgebyr likevel skal anmeldes. Politianmeldelse skal være utgangspunktet der fører samtidig har overtrådt bestemmelser som ikke kan møtes med gebyr, eller der overtredelsen framstår som grov. Ved den sistnevnte vurderinga kan det blant annet legges vekt på om kjøringa medfører fare for skade på personer eller naturmangfold, eller at fører tidligere er ilagt gebyr for overtredelser av motorferdselregelverket. Notat Side 5 av 7-34-