Statistikk om barn og unge

Transkript

1

2 Barn og unge - artikler fra Samfunnsspeilet Statistikk om barn og unge En gjennomgang av Statistisk sentralbyrås ulike statistikker viser at det er mye ved barn og unges situasjon som kan telles. Høsten 1992 gav Statistisk sentralbyrå ut et eget temanummer av Samfunnsspeilet om bam. Interessen for nummeret var stor og opplaget ble raskt utsolgt. Foreliggende kompendium består av 25 artilder, hvorav åtte er opptrykk av barnenummeret fra De øvrige er et utvalg av bidrag om samme emne fra Samfunnsspeilets utgivelser i femårsperioden Artildene handler om bam og unge sett fra foreldrenes, samfunnets eller barnets egne øyne. Temaene springer fra barn og unges helse, mediebruk og ulykkestilbøyelighet til barnefamilienes økonomi og tidsbruk. Barnehager og barnevern blir også viet oppmerksomhet, sammen med en del demografiske temaer som skilsmisser og fruktbarhet. Statistisk sentralbyrå håper med dette å nå ut til et bredt publikum - våre yngste lesere, de som selv er foreldre og de som har et profesjonelt forhold til barn og unge. Gunvor Iversen (ansv. redaktør) Kirsti Huserbråten (redaktør) Samfunnsspeilet Barn og unge - artikler fra Samfunnsspeilet Statistisk sentralbyrå, mars 1995 Design omslag/maler: Enzo Finger Design Omslagsfoto: Rocher/Jerrican 1994 øvrige foto: S. 7: Nina Korhonen/Samfoto. S. 15: Trygve Bolstad/Samfoto. S. 25: Bernt Eide/Samfoto. S. 34: Per Claesson/Mittet Foto NS. S. 46/47: Lars Säfstrom/Samfoto Illustrasjoner: S. 110, 112 og 119: Thore Hansen Pris: kr 60,- Artikler i tidsskriftet kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning Ved bruk av stoff fra tidsskriftet, oppgi kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå 1

3 Barn og unge - artikler fra Samfunnsspeilet Innhold Barndom og familieendring - når foreldre skilles eller dør Sissel Vestli (1/1995) Tidsbruk blant norske og svenske foreldre: Jobb og hjem, men hva med fritiden? 8 Ragni Hege Kitterod (4/1994) Ut av redet - utflytting i flere trinn 14 Inger E. Texmon (2/1994) Forebyggende heisearbeid - til de som trenger det mest? 21 Jon Erik Finnvold (2/1994) Fornavn: Tradisjon og moter gjennom 100 år 28 Jørgen Ouren (2/1994) Fruktbarhet under reproduksjonsnivå i Norge 34 Øystein Kravdal (1/1994) Søskenrelasjoner: Fortsatt vanlig med mange søsken og hyppig kontakt 46 Turid Noack og Anders Barstad (1/1994) Hva betyr barnehager for kvinners fruktbarhet og yrkesdeltakelse? 51 Marit Ronsen (4/1993) Innledning: Barn og unge i et demografisk perspektiv 55 Sissel Vestli (3/1992, temanummer om barn) Småbarnsforeldre: Mye sammen med barna, men mer foreldreskift enn for 58 Ragni Hege Kitterod (3/1992) Barn og unge er aktive kultur- og mediebrukere, men klare sosiale forskjeller 65 Odd Frank Vaage (3/1992) Sterk barnehageutbygging, men mangel på kvalifisert personale 70 Ingunn Monsen (3/1992) 2

4 Barn og unge - artikler fra Samfunnsspeilet Sterk reduksjon i dødsulykker blant barn 73 Finn Gjertsen (3/1992) Hva slags sykdommer har barn? 77 Liv Grotvedt (3/1992) Store forskjeller i utdanningsveier for utenlandske barn 82 Elisabetta Vassenden (3/1992) Hvert postnummer sitt barnevern? Lars Kristofersen og Tor Slettebo (3/1992) Småbarnsforeldre: Lange dager, men tid til barna 89 Ragni Hege Kitterod og Stein Opdahl (2/1992) Når mor og far skilles - om barns kontakt med fraflyttede foreldre 97 An-Magritt Jensen (2/1992) Yrke og barn: Vanskelig å kombinere? 100 Svein Blom (1/1992) Barnehageutbygging i motbakke - regional utjevning 104 Jan Erik Kristiansen og lngunn Monsen (2/1991) Ny barnestatistikk: Familien sett med barns øyne 106 Sissel Vestli (1/1991) Familien stadig viktigere som økonomisk ressurs 109 Jon M. Hippe og Einar Overbye (1/1991) Full barnehagedekning: Når og på hvilken måte? 112 Arne S. Andersen og Jan Erik Kristiansen (2/1990) Mor og barn - hellig allianse eller de fattiges forbund? 116 An-Magritt Jensen, Bjørg Moen og Sten-Erik Clausen (2/1990) Barnefamiliar og gjeldsrenter: Sterkast vekst for dei etablerte 119 Jon Epland (1/1990) 3

5 Barndom og familieendring Samfunnsspeilet 1/95 Når foreldre skilles eller dør Okt skilsmissehyppighet de siste tiårene har medført endrede oppvekstvilkår for stadig flere bam. I tillegg kommer samlivsbrudd mellom samboerpar med bam, som vi også med rimelig stor sikkerhet kan forvente har økt de siste ti-femten årene, i takt med den markante økningen som har vært i perioden av nettopp denne familietypen. Mange bam som opplever at foreldrene skiller seg, erfarer at dette også fewer til andre familieendringer. Mor og/eller far gifter seg gjerne igjen, får barn og bringer på denne måten både nye voksne og søsken inn i barnas liv. Barn som opplever at den ene av foreldrene dew vil ofte bli utsatt for de samme endringene. Sissel Vestli I 1993 ble det beregnet at nesten halvparten av alle ekteskap kan ende i skilsmisse. Dette er en kraftig økning fra begynnelsen av 1980-tallet, da man beregnet at under en tredel av alle ektefeller kunne komme til å gå fra hverandre. Går vi enda lengre tilbake og sammenligner med begynnelsen av 1960 årene, er (Malingen nær firedoblet. 4 Skilsmisse eller samlivsbrudd mellom foreldrene innebærer at barnet må forholde seg til en ny familiestruktur. Den nye familien kan enten bli 'tbeenset", dvs. at den ene foreldreparten - og kanskje også søsken - flytter ut, eller den kan bli "ny og utvidet" med en ny voksen og kanskje også nye søsken (stesøsken eller halvsøsken). Ofte erfarer bam som har opplevd skilsmisse begge deler. Det samme gjelder for bam som opplever at den ene av foreldrene dør. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås barnefil (se tekstramme), viser denne artikkelen hvor mange bam det er som for fylte 15 år, opplever at foreldrene skilles eller dør. Videre viser den hvor mange som opplever at foreldrene gifter seg igjen etter en skilsmisse eller etter at den ene av foreldrene dør, og hvor mange som på denne måten får halvsøsken med "på kjøpet". En av ti under ti år opplever skilsmisse' Av alle bam som var født i 1965 og bosatt i Norge fram til fylte 15 år, opplevde 6 prosent at mor og far skilte seg2. Av bam født i 1970 gjaldt det 9 prosent og av de født i 1975 nær 11

6 Samfunnsspeilet 1/95 Barndom og familieendring prosent ( se figur 1). Dette er en relativt kraftig økning på ti år. Ser vi på barna født i 1980, hadde nesten en av ti erfart skilsmisse allerede før de fylte 10 år, altså nesten en like stor andel som barna født i 1975 hadde opplevd ved 15-årsalder. "Framskriver" vi andelen for kullet på bakgrunn av den utviklingen vi allerede kan observere, vil enda flere av barna født dette året ha opplevd skilsmisse mellom foreldrene for fylte 15 år enn noen av de tidligere barnekullene i vårt materiale har gjort. Nær 4 prosent av barna født 1985 var involvert i foreldreskilsmisse de første fem arene av sitt liv. Dette er dobbelt så mange som blant dem som var født 15 år tidligere, i Barn under 5 år minst utsatt for skilsmisse Ikke overraskende er det færrest av de aller minste barna som opplever at mor og far skiller seg. Deler vi barna som har opplevd skilsmisse før fylte 15 år inn i mindre aldersgrupper, i 0-1ev foreld rene ' Barns fødselsår 'Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 15 år 'Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 10 år 'Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 5 år Kilde: Barnefil åringer, 5-9-åringer og åringer, finner vi at 18 prosent av barna *it i 1970 opplevde skilsmisse for de fylte 5 år, 45 prosent gjorde det i 5-9- årsalderen og 37 prosent mens de var i alderen hr.... men flere små barn opplever skilsmisse Sammenlignet med barna født i 1970, var det noen flere av barna fait fem år senere, i 1975, som opplevde skilsmisse for 5-årsalderen. Hvert femte barn født i 1975 som opplevde skilsmisse for 15 år var under 5 år, mens 36 prosent var i 5-9- årsalderen og 44 prosent var i årsalderen. Av barn i 1980-kullet som hadde opplevd skilsmisse før fylte 10 år, var nær en av fire under 5 hr. Til toss for at det fortsatt er relativt færrest skilsmissebarn under 5 år, ser det altså ut til at familieoppløsning i stadig større grad rammer familier med så små bam. Når vi i tillegg vet at det finnes flest yngre barn i familietypen samboerpar med barn, og at samboerskap i større grad enn ekteskap går i oppløsning, vil tallet på småbarn som opplever at mor og far skiller lag i virkeligheten ligge atskillig høyere (se tekstramme). Tall fra Familie- og yrkesundersøkelsen 1988 viste at av par som var samboende da første barn ble født, hadde 8 prosent brutt forholdet ett år etter fødselen, mens 20 prosent hadde gått fra hverandre etter fem år (Blom, Noack og østby, 1993). 5 Av barna født i som nå er 25 var det flere som opplevde skilsmisse mellom foreldrene da de var mellom 5 og 10 år enn da de var mellom 10 og 15 hr. For barna født i 1975 var situasjonen motsatt. Her var det flest som opplevde skilsmisse mellom 10 og 15 hr. Selv om vi har for få tall til å trekke sikre konklusjoner, kan materialet tyde på at det er de yngste (under 5 'ix-) og de noe el-. dre barna (10 år og over) som i stadig større grad rammes av skilsmisse mellom foreldrene. Fraskilte fedre gifter seg oftere enn fraskilte modre Av dagens 30-åringer (født i 1965) med det felles at de har blitt utsatt for en foreldreskilsmisse, erfarte nær en av tre at mor eller far både rakk h skille seg og gifte seg igjen for de hadde fylt 15 hr. Gjennomgående var det noen flere som opplevde at fedrene giftet seg igjen enn det var bam som opplevde at mødrene gjorde det. Den samme tendensen gjorde seg også gjeldende for dem som i dag er 25 eller 20 år (født hhv. i 1970 og 1975). Det ser altså ut til at fedre har lettere for å gifte seg igjen etter en skilsmisse enn det modre har. Dette kan ha sammenheng med at kvinner

7 Barndom og familieendring Samfunnsspeilet oftere får omsorgen for barn etter samlivsbrudd, og at daglig omsorg for barn gjør det vanskeligere å etablere nye forhold og stifte ny familie. I en spørreundersøkelse foretatt i 1988 vedrørende barns familier og samlivsbrudd, oppgav 88 prosent av alle de spurte at barna (som var hhv. 4, 10 og 16 år) bodde hos mor etter samlivsbruddet, mens 10 prosent bodde hos far og 2 prosent hos begge to. Andelen som bodde hos mor var størst blant 4-åringene, 91 prosent (Jensen, 1992). Prosent o 1965' 1970' 1975' ' Barns fødselsår Gjengifte mor ID Gjengifte far 'Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 15 år 'Barn som har opplevd skilsmisse før fylte 10 år 'Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 5 år Kilde: Bamefil 1990 Av barna født i 1980 som opplevde en skilsmisse mellom foreldrene før de var 10 år, erfarte vel en av fem før de fylte 10 at mor og/eller far giftet seg igjen. Av barna født 1985 som hadde vært igjennom skilsmisse mellom foreldrene i løpet av sine fem første leveår, gjaldt det for rundt en av ti at den ene eller begge foreldrene også inngikk nytt ekteskap før barna var 5 år garnle. Relativt mange barn med mor og/ eller far som gifter seg på nytt, får også halvsøsken (se under). Flere "enkefedre" enn "enkemødre" gifter seg på nyttl Også dersom den ene av foreldrene dør for barnet er 15 år, er det større sannsynlighet for at gjenlevende far gifter seg igjen enn for at gjenlevende mor gjør det. Av og 1965-kullene opplevde 3,5 prosent å miste en av sine foreldre for de fylte 15 år, mens noen færre i og kullene opplevde det samme. Fordi den gjennomsnittlige levealderen stadig øker, både for menn og kvinner, har langt færre barn i vårt materiale erfart å miste en av sine foreldre i barndommen enn det dagens eldre gjorde i sin barndom. Av fedrene til barna født i 1960 som var blitt enkemenn før barna var 15 år gamle, var det vel en av ti som også giftet seg igjen før barnet (balm) fylte 15 An Av 1965-kullets fedre gjorde vel 17 prosent det, mens nær to av fem fedre til barn født i 1970 og 1975 giftet seg på nytt. Blant modrene som var blitt enker, var det langt færre som inngikk nytt ekteskap; 7 prosent av mødrene til barna født i 1960 giftet seg igjen for bum var 15 år, mens gjengifteprosentene for mødrene til barna født i 1965, 1970 og 1975 alle lå rundt 11 prosent. Tendensen i vårt materiale tyder altså på at flere "enkefedre" enn "enkemødre" gifter seg igjen, samtidig med at det har vært en økning i tallet på "enkemødre" som gifter seg igjen. Noe av forklaringen til de lavere gjengifteandelene for kvinner kan være at kvinner i større grad enn menn velger samboerskap framfor ekteskap (dette vet vi imidlertid ikke sikkert), eller at det kanskje faller lettere å leve alene med barn for kvinner enn for menn. 6 Dette fordi det ofte er kvinnen som har hovedansvaret for barna også innenfor ekteskapet. Halvparten av skilsmissebarna får halvsøsken ved gjengifte Nær halvparten av alle barn født i 1965, 1970 og 1975 som opplevde at den ene eller begge foreldrene giftet seg igjen etter en skilsmisse, fikk også halvsøsken (alle hendelser for fylte 15 'A). Forskjellene er relativt små fødselskullene imellom, selv om noen flere barn født i 1970 fikk halvsøsken enn det barn født i 1965 gjorde (se figur 3). Av barna født i 1975 var det igjen en noe mindre andel, mens den ser ut til å øke igjen for de som er født i 1980 og De to siste orskullene kan vi imidlertid bare følge til de er hhv. 10 og 5 år gamle. Mens det var flere av barna født i 1965 som fikk halvsøsken i fars nye ekteskap enn det var i mors, var det ' 1970' 1975' ' Barns fødselsår Halvsøsken mor ID Halvsøsken far ' Barn som har opplevd skilsmisse fair fylte 15 år 2 Barn som har opplevd skilsmisse for fylte 10 år 'Barn som har opplevd skilsmisse før fylte 5 år Kilde: Bamefil 1990

8 Samfunnsspeilet 1/95 Barndom og familieendring motsatte tilfellet for barna født i 1970 og 1975; for disse var det noen flere som fikk halvsøsken i mors nye ekteskap. Denne tendensen er også klar for de barna vi kan følge til de er hhv. 10 og 5 år; av dem som fikk halvsøsken før fylte 10 år (barn født i 1980), var det også flest som hadde fått halvsøsken i mors nye ekteskap. Det samme gjaldt for dem som fikk halvsøsken for fylte 5 år (barn født 1985). Dersom vi tenker oss en tramskriving av tallene for fødselskullene 1980 og 1985 på bakgrunn av den økningen vi allerede kan observere, vil disse barna ha atskillig flere halvsøsken før de fyller 15 Ar enn det noen av de tidligere årskullene i vårt materiale har hatt. Det er også viktig å være klar over at barna kan ha flere halvsøsken enn det disse tallene gir uttrykk for. Halvsøsken man får når mor eller far får bam i forhold som ikke er regulert ved ekteskapsinngåelse, fanges ikke opp i vårt materiale. 1. Skilsmisse mellom foreldrene er her registrert for barn som har vært bosatt i landet fra de var født og fram til fylte 15 år. VI har tatt utgangspunkt i hvor mange bam det er som opplever hendelsen skilsmisse, dvs. uavhengig av om de har gifte foreldre eller ikke. Det samme gjelder for de som har opplevd at den ene av foreldrene dor for de fyller 15 år. 2. Datakvaliteten på foreldrenes skilsmisser er noe dårlig for 1965-kohortens forste leveår. Dette betyr at andelen som har opplevd skilsmisse for 15 år nok ligger noe høyere enn 6 prosent. Litteratur Blom Svein, Turid Noack og Lars østby (1993): Gifterrn'ål og barn - bedre sent enn aldri? SOS, Statistisk sentralbyrå Jensen, An-Magritt (1992): Det vaklende faderskapet? NIBR-rapport 1992:9. Statistisk sentralbyrå, Barnefil Statistisk sentralbyrå (1994): NOS Befolkningsstatistikk hefte III, Oversikt, Sissel Vestli er prosjektleder i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk.

9 Samfunnsspeilet4/ II 1 I. r I IGSDrUK Dent norske og svenske roreure: Jobb og hjem men hva med fritiden? Tidsbruk Utformingen av dagliglivet er dels et resultat av individuelle prioriteringer og dels av de rammer man velger innenfor. Sverige har tidligere og mer aktivt enn Norge lagt til rette for en familieform med to yrkesarbeidende foreldre. Dette gjenspeiles i ulik bruk av tid i de to land. Svenske foreldre bruker mer tid til yrkesarbeid enn norske, men bruker ikke mindre tid til husholdsarbeid. De har en noe likere kjønnsdeling av yrkes- og familiearbeidet, men mindre rom for fritidsaktiviteter. Det er sosialt samvær som nedprioriteres. Ragni Hege Kitterod Både i Sverige og Norge er barnefamilienes hverdag vesentlig annerledes i dag enn for bare noen tiår siden. Etter hvert som stadig flere mødre har yrkesarbeid, er problemer angående tidsbruk, tidspress og arbeidsdeling definert som politiske tema. I denne artikkelen sammenlignes utformingen av dagliglivet blant norske og svenske foreldre. Forskjeller og likheter sees i lys av trekk ved landenes offentlige politildk. 1 Prioriteringer mellom yrkesarbeid, hjemmearbeid og fritid har selvsagt sammenheng med individuelle valg og ønsker. Men valgene skjer innenfor bestemte rammer. En sammenligning av Sverige og Norge er interessant fordi noe ulik politikk i landene har lagt ulike foringer på kombinasjonen av yrkesog familiearbeid for foreldre. Tidsmønsteret i de to land beskrives på grunnlag av undersøkelser av tidsbruk. Først redegjøres for noen trekk ved politikken som har betydning for barnefamiliers hverdag. Den svenske modellen: Arbeid for alle ute og hjemme Politiske bestemmelser på flere områder legger føringer på barnefamiliers dagligliv. God tilgang til barnehageplasser gjør det for eksempel enklere å kombinere yrkesarbeid og barn.eomsorg, arbeids-. tidsbestemmelser angir yrkesarbeidets plass i hverdagen, og permisjonsordninger gir rom for fri i forbindelse med omsorgsarbeid. Sverige og Norge har mange felles trekk når det gjelder politikk rettet mot barnefamilier. Men det er også forskjeller. Sverige var tidligere ute enn Norge med en aktiv tilrettelegging for mødres yrkesarbeid og med offentlige initiativ for å få menn til å engasjere seg mer i familielivet. Landet har også hatt en mer uttalt familiepolitikk. Idealet om at begge foreldre har ansvar for både forsørgelse og barneom-- sorg har stått sentralt. Internasjonalt har det såkalte svenske eksperimentet med like rettigheter og la arbeidsdeling mellom mor og far fått mye oppmerksomhet (Sandquist 1990). Sverige var også tidligere ute enn Norge med å argumentere for at arbeidstidspolitikken må utformes med tanke på likestilling og familieliv (NOU 1987: 9A). I Sverige vokste den såkalte toforsørgerfamilien fram på og 1970-tallet (Bjørnberg 1992a). Begrepet toforsørgerfamilien betegner en familieform hvor begge foreldre bidrar til forsørgelsen gjennom yrkesarbeid. økonomiske oppgangstider og vekst i velferdsstaten gav stor etterspørsel etter mødres arbeidskraft. Rekrutteringen av modre til yrkeslivet ble støttet av en ideologisk debatt om likestilling mellom kvinner og menn samt av en rekke offentlige tiltak som skulle lette tilpasningen mellom familie- og yrkesliv. Særlig ansees omleggingen til individbeskatning på begynnelsen av 1970-tallet, den omfattende satsingen på offentlig barneomsorg og innføringen av gode permisjonsordninger for foreldre som viktige reformer (Lewis og Åström 1992). Samme type reformer er etter hvert gjennomført i Norge, men norsk politikk har vært noe mer tvetydig enn svensk når det gjelder hvilken familiemodell man ønsker å fremme (Leira 1993). Ordninger som legger til rette for mødres yrkesarbeid kom senere enn i Sverige. Vi har ennå lavere barnehagedekning, særlig for barn under 3 år, og mindre omfattende permisjonsordninger for foreldre enn 8

10 Tidsbruk Samfunnsspei let 4/94 Datagrunniaget gende er basen på norske og svenske undersøkelser av tids bruk fra Opplysnïngene er samlet irin gjennom dagbøker hvor et utvalg av personer hai notert sine gj Os der: t tvert laget e: ker sar svensk Sverige er hentet fra den svenske publikasjonen fra undersøkelsen (Rydenstam 1992). Tidsbruken beskrives nomsnittstall. Både hverdager.o....helger. :.inngår i gjennomsnittene. Tallene omfatter.. både...,personer i som har,. og.. -personer...ord.::ikke.i..., utført en. aktivitet av. en.:dag.. -.-!.:-:Forsljeller norske.- og...sveriske;:foreldre::::kart àits.a. både - iskyldes ulikt antall iutøvere og. tidsbruk dem. :som...:74tfoirer., aktiviteteite.... vårt naboland. Norske mødre ble rekruttert til arbeidsmarkedet omtrent 10 år etter svenske og har fremdeles noe svakere yrkestilknytning. Ofte nevnes kortere normalarbeidstid som den mest familie- og likestillingsvennlige arbeidstidsreformen (NOU 1987: 9A). ønsket om 6-timersdag har vært fremmet med stor tyngde både i Sverige og Norge. Begge land har imidlertid satset på permisjonsordninger for spesielle grupper, bl.a. foreldre, framfor på generelle arbeidstidsforkortelser. Sverige har faktisk noe lengre normalarbeidstid enn Norge. En beskrivelse av svenske foreldres tidsbruk gir altså et bilde av dagliglivet i et land hvor mødre kom tidlig på arbeidsmarkedet og hvor toforsørgerfamilien tidligere enn i Norge ble etablert som den vanlige familieform blant par. Hvilke konsekvenser har dette for familiens aktivitetsmønster? Bruker svenske foreldre mer tid enn norske i yrkeslivet, og hvilke følger har i tilfelle dette for hjemmearbeid og fritid? Sett med norske øyne har studier av svensk dagligliv også interesse fordi Norge nå på flere områder har utviklingstrekk som ligner dem som har funnet sted i Sverige. Barnehagedekningen blir stadig bedre, svangerskapspermisjonen utvides og mødre får sterkere yrkestilknytning. Muligens kan opplysninger om Sverige gi en pekepinn om hvordan norske familiers tidsmønster kan komme til A arte seg i tiden framover? Det er tidsmønsteret blant gifte/ samboende foreldre som belyses. Vi ser både på småbamsforeldre og foreldre med større barn. Som småbarnsforeldre regnes personer som bor sammen med ektefelle eller samboer og som har barn 0-6 år i husholdningen. Som foreldre med skolebarn regnes gifte/samboende med yngste barn 7-17 år. Både i Sverige og Norge finnes selvsagt en rekke ulike tilpasninger blant foreldre. Gjennomsnittene i det følgende dekker over denne variasjonen. Poenget her er å belyse forskjeller mellom landene, ikke å studere variasjon innen det enkelte land. 9 erhovedaktiviteter registreres vel 100 aialvitet er vanlig å skille melfølgende hovedgrupper: Tidsbruk: Lik hovedstruktur, men også markerte forskjeller Figur 1 viser hovedtrekk i svenske og norske foreldres tidsbruk. Førsteinntrykket er at det er store likheter mellom de to land. Eksempelvis bruker både svenske og norske småbamsmødre i gjennomsnitt om lag 40 prosent av døgnet til søvn, måltider og andre personlige gjøremål, omtrent 10 prosent til yrkesarbeid, 30 prosent til husholdsarbeid og prosent til fritidsaktiviteter. Men selv om hovedstrukturen i tidsmønsteret er ganske lik, finner vi, ved nærmere ettersyn, ganske store forskjeller. Ved sammenligning av tidsnyttingsundersøkelser er det viktig å være klar over at selv små forskjeller er ganske betydelige. Eksempelvis vil en forskjell på 1/2 time pr. dag innebære ganske store ulikheter i dagliglivet. Jevnt over har svenske foreldre lengre arbeidsdager og mindre fritid enn norske. Disse forskjellene diskuteres nærmere i det følgende.

11 Samfunnsspeilet 4/94Tidsbruk ur Tid til ulike aktiviteter blant svenske og norske foreldre med bam i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt alle dager Timer og minutter Fedre, barn 0-6 år Sverige Norge Modre, barn 0-6 år Sverige Norge Fedre, barn 7-17 år Sverige Norge Mødre, bam 7-17 år Sverige Norge Timer Yrkesarbeid Husholdsarbeid E Søvn/måltider ID Fritid [1] Annet Kilder: Tidsnyttingsundersøkelser fra Norge og Sverige Mer yrkesarbeid blant svenske enn norske foreldre, Svenske foreldre bruker mer tid i yrkeslivet enn norske. Forskjellen er særlig markert for mødre. Svenske småbarnsmødre bruker 2 timer,og 3 kvarter pr. dag til yrkesarbeid. Dette er om lag 3 kvarter mer enn norske småbarnsmødre. Vi minner om at tidsangivelsene her ikke uttrykker arbeidstiden på en typisk hverdag, men er gjennomsnitt hvor også helger og fridager inngår. I begge land bruker modre mer tid til yrkesarbeid etter hvert som barna blir større. Forskjellen mellom svenske og norske mødre med skolebarn er om lag 1 time pr. dag (figur 1). Norske mødre er fremdeles mindre veletablert på - arbeidsmarkedet enn sine svenske medsøstre. Dette gir seg altså utslag i kortere gjennomsnittlig arbeidstid pr. dag i Norge enn i Sverige. Når forskjellene er mindre markerte blant småbarnsmødre enn blant mødre med eldre barn, kan dette ha sammenheng med Sveriges generøse permisjonsordflinger som muliggjør omfattende fravær for yrkesaktive foreldre. For fedrenes vedkommende er det bare blant foreldrene til de eldre barna vi finner forskjeller i tiden brukt til yrkesarbeid. Svenske fedre med barn i skolealder bruker 6 timer og 3 kvarter pr. dag i yrkeslivet. Dette er om lag 1/2 time mer enn norske fedre. Forskjellen i yrkestid mellom svenske og norske fedre med barn i skolealder har trolig sammenheng med at Sverige har noe lengre normalarbeidstid enn Norge. Når det ikke er forskjeller blant fedrene til de yngste barna, kan dette, som for mødre, skyldes at lengre normalarbeidsdager i Sverige oppveies av romsligere permisjonsordninger....men like mye husholdsarbeid Med mer yrkesarbeid kunne vi kanskje vente at svenske foreldre bruker mindre tid til arbeid med hjem og barn enn norske. Også Sveriges sterkere satsing på offentlig barnetilsyn, skulle peke i samme retning. Svenske foreldre bruker imidlertid like mye tid til husholdsarbeid som norske (figur 2). Svenske småbarnsfedre bruker i gjennomsnitt 3 timer og 3 kvarter pr. dag til arbeid med hjem og barn. Dette er 1/2 time mer enn norske småbarnsfedre. Både i Norge og Sverige avtar tiden til husholdsarbeid med barnas alder, men også blant fedre med barn i skolealder utgjør forskjellen mellom svenske og norske fedre om lag 1/2 time daglig. I begge land bruker mødre atskillig mer tid til husholdsarbeid enn fedre, men forskjellene mellom mødres tidsinnsats i de to landene er forholdsvis beskjeden. Mens norske småbarnsmødre bruker 6 timer og 3 kvarter pr. dag til arbeid med hjem og barn, bruker svenske mødre vel 7 timer. I begge land bruker mødre med barn i skolealder daglig om lag 4 timer og 3 kvarter til husholdsarbeid. Til tross for mer yrkesarbeid, ser det altså ikke ut til at svenske foreldre i stone grad enn norske, skjærer ned på hjemmearbeidet. Dette kan virke overraskende, men tallene fra tidsnyttingsundersøkelsen støttes av familiestudier som viser at svenske foreldre er sterkt orientert mot hus og hjem (Bjørnberg 1992b). Samtidig som de (brisker uttelling i yrkeslivet prioriteres barna høyt. Ikke bare husholdsarbeidets samlede omfang, men også forholdet mellom ulike oppgaver er forholdsvis likt i de to land. Både for svenske og norske småbarnsmødre består husholdsarbeidet i hovedsak av vanlig husarbeid og aktiv barneomsorg. Småbarnsmødre i begge land bruker om lag 40 prosent av sin samlede tidsinnsats i husholdet til hver av disse aktivitetstypene. I begge land er det først og fremst barneomsorgen som reduseres når barna blir eldre, mens tiden til husarbeid endres lite. Både i Norge og Sverige har fedres husholdsarbeid en annen sammensetning enn mødres, med relativt mindre vekt på vanlig hus- 1 0

12 h. Tidsbruk Samfunnsspeilet 4/94 Typer hushoidsarbeid skilles ei følgende typer Vanlig husarbeìd: Matlaging,...:.. oppvask, rydding, rengjøring, vask og stell av tøy, produksjon av matvarer til eget bruk. Vedllkehokl,sarbeid: Hagearbeid, stell av kjæledyr, byggearbeid, oppussing, vedlikehold og reparasjoner av utstyr. Omsorgfor egne barn: Pass, stell og hjelp til barn, g og henting, hjelp til lekser. lek, samtaler og høytlesning. Omsorgfor andre: Hjelp til voksne i egen husholdning og til personer utenfor husholdnìngen Kjøp av varer og tjenester: Innkjøp, besøk hos lege, tarmlege b,ed: kontor, andre s.. Ann 11 Idar i- '... ulønnet Anne anhusholdning. d es forbindelse re me dusar husho e arbeid og mer vekt på vedlikeholdsarbeid. Travlere dager, men likere arbeidsdeling blant svenske foreldre Ved å se forpliktelser i yrke og hjem under ett får vi et inntrykk av grad av travelhet. Summen av tid til yrkes- og hjemmearbeid kalles her samlet arbeidstid. Svenske foreldres dagligliv er mer preget av forpliktelser enn dagliglivet blant norske foreldre. Forskjellen er særlig stor for småbarnsmødre og blant foreldre med barn i skolealder (figur 3). Svenske og norske småbarnsmødre har en samlet arbeidstid på henholdsvis 9 timer og 50 minutter, og 8 timer og 3 kvarter pr. dag. Når det gjelder foreldre Figur 2: Tid til ulike typer 4$11A husholdsarbeid blant svenske og VP norske foreldre med bam i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt alle dager Timer og minutter Fedre, barn 0-6 år Sverige Norge Mødre, barn 0-6 år Sverige Norge Fedre, barn 7-17 år Sverige Norge Mødre, barn 7-17 år Sverige Norge Timer 111 Husarbeid Vedlikehold E Omsorg for barn [1] Annet Kilder: Tidsnyttingsundersokelser fra Norge og Sverige med skolebarn, har norske fedre og mødre en samlet arbeidstid på om lag 8 1/2 time pr. dag, mens svenske fedre og mødre har en samlet arbeidstid på om lag 9 1/2 time pr. dag. Både i Sverige og Norge har likestillingspolitikken de siste tiårene hatt som målsetting å fremme lik kjønnsmessig arbeidsdeling av både yrkes- og hjemmearbeid. Tidsbruksundersøkelsene viser imidlertid at begge land fortsatt har en langt mer tradisjonell ar- 11 Figur 3: Samlet arbeidstid (yrkesarbeid pluss husholdsarbeid) blant svenske og norske foreldre med barn i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt alle dager Timer og minutter Fedre, barn 0-6 år Sverige Norge Mødre, barn 0-6 år Sverige Norge Fedre, barn 7-17 år Sverige Norge Modre, barn 7-17 år Sverige Norge Timer M Yrkesarbeid EJ Husholdsarbeid Kilder: Tidsnyttingsundersokelser fra Norge og Sverige beidsdeling enn det som er likestillingspolitikkens mål. Selv om mødre og fedre har omtrent like lang samlet arbeidstid (figur 3), disponerer de arbeidsinnsatsen forskjellig. Graden av likedeling av det ulønnede arbeidet måles ofte ved å se menns tid til husholdsarbeid i prosent av kvinners.4 Omvendt kan kvinners tid til yrkesarbeid, målt i prosent av menns, brukes som mål på likedeling av yrkesarbeidet. I Sverige bruker småbarnsmødre 43 prosent av den tiden småbarnsfedre bruker i yrkeslivet (tabell 1). Blant foreldre med skolebarn er

13 Samfunnsspeilet 4/94 Tidsbruk yrkesarbeidet jevnere fordelt. Her utgjør mødres tid 70 prosent av fedres. Men selv om yrkesarbeidet er skjevt fordelt i Sverige, er kjønnsforskjellene mindre enn i Norge. Norske småbarnsmødre bruker bare 30 prosent av den tiden fedre bruker til yrkesarbeid, mens mødre med skolebarn bruker 59 prosent av fedres tid. Når forskjellen i yrkestid er mindre i Sverige enn i Norge, skyldes dette, som vist tidligere, i hovedsak at svenske mødre arbeider mer enn norske mødre. Også kjønnsdelingen av husholdsarbeidet er noe jevnere i Sverige enn i Norge. Svenske småbarnsfedre bruker 52 prosent av den tiden svenske småbarnsmødre bruker til husholdsarbeid, mens andelen blant foreldre med skolebarn er 60 prosent (tabell 1). I Norge er andelene lavere både blant småbarnsforeldre og foreldre med skolebarn. Her utgjør fedres tidsinnsats i husholdet 47 prosent av mødrenes i småbarnsfasen og 51 prosent når barna blir større. Når husholdsarbeidet er noe jevnere fordelt i Sverige enn i Norge, har dette sammenheng med at svenske fedre bruker mer tid til husholdsarbeid enn norske. Tabell 1: Likhetsgrad i arbeidsdeling mellom fedre og mødre i Sverige og Norge ' - Sverige Norge YRKESARBEID Modres tid i prosent av fedres barn 0-6 år barn 7-17 br FIUSHOLDSARBED Fedres tid i prosent av modres barn 0-6 år barn 7-17 br Mindre tid til sosialt samvær i Sverige Med større tidsinnsats i yrkes- og familieliv har svenske foreldre mindre rom for andre aktiviteter enn norske. Bruken av den arbeidsfrie tiden er til en viss grad et spørsmål om prioriteringer. Man kan redusere tiden til søvn, maltider og personlig pleie for å få mer plass til fritidssysler, men det er også klare grenser for hvor mye slike gjøremål kan skjæres ned. Vi finner da også små forskjeller mellom norske og svenske foreldre på dette området (figur 1). Lengre arbeidsdager blant svenske foreldre gir seg først og fremst utslag i mindre fritid. Både i Sverige og Norge bruker småbarnsforeldre noe mindre tid til fritidsaktiviteter enn foreldre med større barn, men uansett barnas alder er det forskjell i fritidens omfang i de to land (figur 4). Mens norske småbarnsmødre bruker nærmere 5 timer pr. dag til fritidsaktiviteter, bruker svenske småbarnsmødre snaut 4 timer. Også blant mødre med barn i skolealder er det en forskjell på om lag 1 time pr. dag mellom Sverige og Norge i fritidens omfang. Omtrent samme monster finner vi blant fedre. I begge land er det to typer fritidsaktiviteter som dominerer - ernsynsseing/radiolytting og sosialt samvær. Daglig går over 1 time til hver av disse aktivitetstypene, og sammenlagt utgjør de vel halvparten av den samlede fritiden. Mens de fleste fritidsaktiviteter har omtent like stort omfang i de to land, bruker svenske foreldre mindre tid enn norske til sosialt samvær. Så godt som hele forskjellen i mengden samlet fritid ligger her. Uansett barnas alder bruker norske mødre om lag 2 timer pr. dag til sosialt samvær, mens svenske mød- 12 Følgende aktïvitetstyper regnes som fritid: Idrett ogfrituftsliv: Trening, fot- Fjernsyn og radio ukeblad o.l. Sosialt samvær: Samtaler. selskap, privatbesøk, restaurant- og kafébesøk, andre sosiale sam- Hobbyerogforeningsaktiviteter Underholdning: Kino-, teater- og konsertbesøk, besøk på idretts- arrangementer, annen under- Annen fritid: Andre teter, avslapping og hvile. Reiser til og fra ulike aktiviteter. re bare bruker litt over 1 time. Både i Sverige og Norge er fedres fritidsmønster noe mindre preget av sosialt samvær enn mødres, men også for fedres vedkommende er det betydelige forskjeller i sosial samværstid i de to land, om lag 40 minutter pr. dag. Det finnes ikke andre studier som direkte sammenligner dagliglivet i de to land. Kvalitative studier av svenske foreldre støtter imidlertid inntrykket av at omfattende yrkesog familieengasjement innebærer forholdsvis begrenset rom for sosialt liv utenom jobb og hjem, samt utstrakt rasjonalisering og strukturering av tilværelsen (Bjørnberg 1992b). Moderne svenske familier er svært tidsbevisste og legger vekt på god tidsutnyttelse. Også fritiden rasjonaliseres. Omkostningene er, hevder Bjørnberg, mindre rom for spontant samvær og kontakter i nabolaget. De fleste får mye av sitt

14 Tidsbruk Sa mfunnsspeilet 4/94 - ur 4: Tid til ulike frìtidsaktivi- foreldre med barn i ulike aldersrupper Gjennomsnitt alle ager. 199O Timer og minutter Fedre, barn 0-6 år Sverige Norge Mødre, barn 0-6 år Sverige Norge Fedre, bam 7-17 år Sverige Norge Mødre, barn 7-17 år Sverige Norge vezr.v Timer 111 Idrett/friluftsliv TV/radio ED Lesing ri Sosialt samvær [1] Annet 4.01,& 45 6 Kilder: Tidsnyttingsundersokelser fra Norge og Sverige sosiale behov dekket i yrkeslivet. Dermed blir det mindre behov og mulighet for samvær utenom familie og jobb. Dette er trolig tilfelle også for mange norske foreldre, men ettersom svenske foreldre bruker mer tid til yrkesarbeid enn norske, både ved at flere er yrkesaktive og ved lengre arbeidstid blant de som jobber, ser det ut til at mønsteret foreløpig er mer utbredt i Sverige. Forskyves samværsmonsteret fra vennekrets mot yrkesliv? Både i Sverige og Norge har familie- og likestillingspolitikken i større grad tematisert forhold vedrørende yrkes- og hjemmearbeid enn fritidens omfang og innhold. Sammenligninger av norske og svenske foreldres tidsmønster kan imidlertid tyde på at en politikk som fremmer fulltids yrkesarbeid blant begge foreldre, også har konsekvenser for fritiden. Det ser ut til at svenske foreldre har mindre behov og mulighet for samvær i fritiden enn norske. Resultatene peker i retning av at høy yrkesaktivitet for begge foreldre kan innebære en dreining av samværsmønsteret fra nabolag og vennekrets og over mot yrkeslivet. 5 Yrkesarbeidet har selvsagt alltid hatt betydning utover det å være en ren inntektskilde, men muligens kan toforsørgerfamilien medføre en forsterkning av arbeidsplassens rolle som sosial arena? 1. Artikkelen er basert på et analyseprosjekt med arbeidstittel Offentlig politikk og dagligliv. Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre. Prosjektet er finansiert av Barne- og familiedepartementet. Rapporten planlegges publisert våren De som deltar i undersøkelsen noterer sine gjøremål med egne ord. Aktivitetskoder tilordnes i ettertid. 3. Husholdsarbeid skilles fra fritidsaktiviteter og personlige gjøremål ved hjelp av det såkalte tredjepersonskriteriet. Oppgaver som i prinsippet kan overlates til andre, enten i eller utenfor husholdningen, regnes som husholdsarbeid. 4. Da vi ikke har tall på husholdsnivå, vises arbeidsdelingen blant foreldre ved å se tidsbruk blant mødre som gruppe i forhold til tidsbruk blant fedre som gruppe. 5. Det kan også tenkes at svenske foreldre i støne grad enn norske legger samværsog besøksvirksomhet til sommermånedene og høytidene. Sverige har lengre lovfestet ferie enn Norge, og mange arbeidstakere har avtaler om bedre ordninger enn det som er lovfestet. Ettersom ferier var holdt utenfor i undersøkelsen, har vi ikke opplysninger om tidsmønsteret i sommermånedene. Litteratur Bjørnberg, U. (1992a): "Tvåförsörjarfamiljen i teori och verklighet." I J. Acker mfl. (red.): Kvinnors och miins liv och arbete. Stockholm: SNS forlag Bjømberg, U. (1992b): "Parents' Ideals and Their Strategies in Daily Swedish Life". I U. Bjørnberg (red.): European Parents in the 1990s. Contradictions and Comparisons. New Brunswick and London: Transaction Publishers Leira, A. (1993): "The womanfriendly" welfare state? - The case of Norway and Sweden". I J. Lewis (red.), Women and social Policies in Europe. Work, family and the state. England: Edward Elgar Lewis, J. og G. Åström (1992): "Equality, difference, and state welfare: Labor market and family policies in Sweden". Feminist Studies, nr. 1, s NOU 1987: 9A. Arbeidstidsreformer Rydenstam, K. (1992): I tid och otid. En undersökning om kvinnors och miins tidsanviinding 1990/ Statistiska Centralbyrån, rapport nr. 79 Sandquist, K. (1990): "Swedish Family Policy and the Attempt to Change Paternal Roles". I Lewis, C. og M. O'Brien (red.): Reassessing Fatherhood. New observations on Fathers and the Modern Family. London: Sage Ragni Hege Kittenad er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for demografi og levekår. 13

15 Samfunnsspeilet 2/94 Ut av redet - utflytting trinn Flytting hjemmefra ere Til tross for at stadig færre unge er i lønnet arbeid, ser det ikke ut til at de dermed blir boende hjemme lenger. Alderen ved det endelige oppbruddet hjemmefra har vært nokså uendret de par siste tiårene, mens flyttealderen var atskillig høyere for dem som var født tidlig i vårt århundre. Stadig forlater jentene foreldrehjemmet tidligere enn guttene. Flytting hjemmefra skjer ofte flere trinn, og det er langt flere gutter enn jenter som flytter hjem igjen etter en forste utflytting. Inger E. Texmon Oversikten over ungdoms flytting fra foreldrehjemmet har vært mangelfull At de aller fleste blant etterkrigskullene forlot oppveksthjemmet før midten av 20-årene, er nokså vel- - kjent. En presis beskrivelse av flyttemønsteret for denne ungdomsgenerasjonen har derimot ikke vært tilgjengelig. Selv om det er en viktig milepæl å bryte opp hjemmefra, er denne demografiske begivenheten lite studert og forstått helt fram til de siste årene. Dette kan fastslås både utfra norsk og internasjonal demografisk litteratur (Avery, Goldscheider og Speare 1990, Texmon 1993). Det er et par særlig gode gunner til dette. For det forste falt det endelige oppbruddet hjemmefra sammen med giftermålet for et flertall av dem som var født tidlig i vårt århundre, og ble følgelig ikke an-- sett som en selvstendig demografisk begivenhet. En annen grunn er at den reelle utflyttingen hjemmefra ikke dekkes særlig godt av tradisjonelle demografiske data - som folkeregister og folketelling. Når heller ikke intervjudata uten videre gir et fullgodt bilde av ungdommens utflytting, er det fordi flytting fra foreldrehjemmet ikke er entydig definert. Mange flytter hjem igjen til foreldrene etter et midlertidig opphold utenfor foreld rehjemmet, eller utflyttingen kan skje gradvis. De eksisterende datakildene har dermed vært sprikende og motstridende på en del punkter. Høsten 1992 ble det imidlertid laget en spørsmålssekvens om flytting fra foreldrehjemmet til den forste Omnibusundersøkelsen i SSBs regi. Med disse spørsmålene hadde vi til hensikt å kartlegge flytteprosessen noe bedre enn øvrige datakilder hadde gjort. Det er 14 resultatene fra denne spørsmålssekvensen som i første rekke er utgangspunkt for siste del av artikkelen, mens de viktigste alternative kildene bidrar til en samlet oversikt den første delen. del av den løpende gir opplysninger om hvor mange unge som er registrert bosatt sammen med foreldrene. Grunnlaget for dette er flyttemeldinret. Ungdom som er under ututen at det skjer ved giftennål eller kjøp av bolig. Om en utflytting hold, blir dette heller ikke meldt flyttingen skulle gi grunnlag for. Inten,juundersøkelser skulle dermed gi det beste bildet av ungdoms utflytting. I Familie- og yrkesundersokelsen I 988 ble kvinner født i 1945, 1950, 1955, 1960, 1965 og 1968 og menn født i 1945 og 1960 bedt om å oppgi når de hadde forlatt foreldrehjemmet for godt, mens det i Levekårsundersøkelsen 1987 ble stilt spørsmi om hvor lenge respondentene hadde bodd sammen med far og mor. Både i denne og i de andre levekårsundersøkelsene (fra 1980, 1983 og 1991), samt i Ungdomsundersøkelsen 1990 ble respondentene bedt om å oppgi om de bodde sammen med foreldrene ved ìntervjutidspunktet. I tillegg var det en sekvens av flyttesøkelsen 1992.

16 . Flytting hjemmefra Samfunnsspeilet 2/94 Når flytter de unge hjemmefra? Blant menn født i 1945 og 1960, som var 43 og 28 år ved intervjutidspunktet, oppgav halvparten å ha flyttet hjemmefra for godt først rundt 21,5-årsalderen. Kvinner fra de samme kullene flyttet ut for godt om lag 1,5 år tidligere, det vil si rundt 20-årsalderen (Familie- og yrkesundersøkelsen) (se figur 2). Allerede før 16-årsalderen hadde 10 prosent av mennene født i 1945 forlatt foreldrehjemmet for godt. Både blant de jevngamle kvinnene, men særlig blant kvinner og menn født 1960, drog en langt lavere andel ut så tidlig (figur 1). På grunn av lengre skolegang og et mer spredt utdanningstilbud var det mindre aktuelt for 1960-kullet enn for forgjengerne å bo utenfor foreldrehjemmet så tidlig. Den store utflyttingsaktiviteten finner sted først rundt 20-årsalderen. Prosent Figur 1: Andel som har flyttet op hjemmefra i ulike aldere. Kurnula-1101 tiv prosent Menn og kvinner født 1945 og i "1 #e li ** Alder Ml INNI 11 = M Menn født 1945 Kvinner født 1945 Menn født 1960 Kvinner født Kilde: Familie- og yrkesundersøkelsen 1988 Rundt halvparten av kvinnene født i 1945 og 1960 oppgav å ha flyttet ut for godt mellom 18-årsdagen og før de fylte 22 år. Mennenes flytting har vært noe mer spredt utover i 20-årene (figur 1). I Levekårsundersøkelsen 1987, der spørsmålet lød annerledes (se rammen), er første flytting trolig lagt til grunn for svaret fra dem som har flyttet ut mer enn én gang. Medianalderen (det vil si den alderen da halve kullet hadde flyttet ut) var her om lag 1,5 år lavere, både blant menn og kvinner, det vil si rundt 20-årsalderen for gutter og år for jenter født etter 1945 (se figur 2). Flyttealderen har sunket og har deretter stabilisert seg Rundt 1990 var det en vanlig oppfatning at ungdom flyttet stadig senere hjemmefra. At unge menn ble boende i foreldrehjemmet til langt opp i 20-årene, ble i norske medier omtalt som et stort problem for dagens middelaldrende foreldregenerasjon. En slik utvikling har bare i beskjeden grad støtte i våre data. 777',.:77:774 Når vi studerer medianalder for flytting blant menn og kvinner født i vårt århundre, får vi følgende bilde: - Utflytting skjedde tidligere for kullene født etter 2. verdenskrig enn for dem som ble født tidlig i vårt århundre. Medianalderen har gått ned med flere år for begge kjønn, både når første og endelig flytting legges til grunn. Nedgangen ser ut til å ha vært noe større for menn enn for kvinner (Levekårsundersøkelsen 1987, Omnibusundersøkelsen 1992, figur 2). - Indikasjonene på at endelig utflytting fra foreldrehjemmet skjer senere for dem som ble født i årene enn for dem som ble født tiåret før, er nokså svake (Familieog yrkesundersøkelsen 1988 og Omnibusundersøkelsen 1992). Flyttealderen ser heller ut til å ha stabilisert seg. - Om første flytting legges til grunn, er medianalderen for flytting hjemmefra derimot gått svakt opp etter kullene født så langt til- ' 15

17 Samfunnsspeilet 2/94 Flytting hjemmefra igur 2: kvinner Medianalder i. ianal er ved flytting hjemmefra for ulike fodselskull. Menn MENN NO 4 *44. ee * sr KVINNER Medianalder 28..,.,. \, \ \r\s N s. %. N 44,- =Nb-r "I" I I I 1 I I I 16 iiiii i i Fødselskull Fødselskull Omnibusundersokelsen, endelig flytting Levekårsundersøkelsen - - Familie- og yrkesundersøkelsen Omnibusundersokelsen, forste flytting Kilder: SSBs Omnibusundersøkelse 1992, Familie- og yrkesundersokelsen 1988 og Levekårsundersøkelsen 1987 Tabell i : Andel i alderen 2O24 år som oppgir å bo hos foreldrene. 41.Méektf' ọg kvinner Kjønn Begge kjønn Menn Kvinner Kilder: Levekårsundersokelsene og Ungdomsundersøkelsen 1990 bake som på og 1950-tallet. (Levekårsundersøkelsen 1987). Dette er også påpekt tidligere (Andersen 1989). Når forestillingen om flere hjemmeboere blant de unge har vært så utbredt, er bakgrunnen at det finnes en rekke plausible forklaringer på et slikt funn: I motsetning til tidligere, er det få som er i arbeid rundt 20-årsalderen. På mange måter synes ikke framtidsutsiktene så lyse for dagens unge. Foreldrene har på sin side storre boliger, samtidig som utdanningstilbudene - også på høyskolenivå - er bedre spredt geografisk enn da de første etterkrigskullene var under utdanning. Flere datakilder bekrefter funnene Andelen som oppgir å bo hjemme ved intervjutidspunktet, kan ikke direkte sammenliknes med noen av målene nevnt ovenfor, men funnene i de øvrige undersøkelsene supplerer bildet som er gitt ovenfor. Mot siste halvdel av årene var det en svak og usikker tendens til at flere gutter i alderen år (født utover på 1960-tallet) bodde hjemme (Levekårsundersøkelsene 1980, 1983 og 1987, tabell 1), mens det senere (i Ungdomsundersøkelsen 1990 og Levekårsundersøkelsen 1991) igjen har vært en noe mindre andel som bodde hos foreldrene. For jentene i samme aldersgruppe var det ingen økning i hjemmeboing på tallet, mens det også for dem er registrert en nedgang rundt 1990 i andel som bodde hos foreldrene. Også andre kilder for årlig registrering av hjemmeboende unge viser en stabilitet når perioden etter 1985 betraktes under ett (Gulbrandsen 1993). Om det var en svakt økende tendens blant unge menn til å bo hjemme rundt midten av 1980-tallet, har den iallfall vært forbigående. Boligprisene steg kraftig på denne tiden, rentene var høye, og endringer i skattereglene gjorde låneopptak mindre lønnsomt. Rundt 1990 falt boligprisene kraffig igjen og rentenivået har senere falt raskt. Men stadig er utsiktene for de unge på arbeidsmarkedet langt mørkere enn de har vært for foregående ungdomsgenerasjoner. For å kunne si noe sikken om betydningen av disse forholdene, måtte det vært testet empirisk, men så langt tyder ikke våre data på at de har hatt noen stor innvirkning på flyttemønsteret.... andre kilder har bidratt til forvirring Vi har allerede påpekt at registeropplysninger gir en dårlig beskrivelse av ungdoms reelle flytting ut av foreldrehjemmet (se ramme). I tabellen under får vi også bekreftet i hvilken størrelsesorden forskjellen mellom registrerte tall og intervjuopplysninger er. Mens prosent av åringene har vært registrert bosatt i foreldrehjemmet i perioden , oppgav prosent av denne aldersgruppen det samme ved intervju. Registertallene har også bidratt til forestillingen om økt hjemmeboing blant de unge. Fordi flere var under utdanning eller i samboforhold

18 Flytting hjemmefra Samfunnsspeilet 2/94 Tabell 2: Andel i alder Sr som bor hos foreldrene. Prosent Dataki Ide Familiestatistikk Folketelling Levektrsundersokeise rundt 1990 enn på 1970-tallet, er det nå relativt flere som ikke har registrert sin utflytting ved en flyttemelding. Det økte omfanget av hjemmeboing som registeret forteller om, er dermed bare tilsynelatende i funn fra mindre undersøkelser, for at gutter i større grad tar økonomiske hensyn om de har valget mellom å bli boende og flytte ut (Brusdal 1984, 0. Gulbrandsen, Hansen og L. Gulbrandsen 1992, Texmon 1993). Mange spørsmål gjenstår å besvare Spørsmålssekvensen i Omnibusundersøkelsen 1992 tok sikte på å kartlegge flere forhold som var mangelfullt dekket i tidligere kilder. For det første var det ønskelig klargjøre i hvilken grad direkte spørsmål om trinnene i utflyttingen ville gi et annet bilde av flyttemønsteret enn hva de øvrige kildene hadde bidratt til. Dernest ville vi gjerne vite hvor stor andel det er som ikke flyttet ut av oppveksthjemmet for godt, men som etablerte seg der, i eget hushold, eller overtok det. Kvinner flytter tidligere hjemmefra enn menn Et av de klareste funnene vi har - og som bekreftes av alle datakilder - er at jentene forlater foreldrehjemmet tidligere enn guttene. Dette gjelder for de to fødselskullene der både menn og kvinner ble intervjuet i Familie- og yrkesundersøkelsen (1,5 års forskjell i medianalder), og det gjelder for samtidige fødselskull i de øvrige undersøkelsene. Blant de eldste i Levekårsundersøkelsen 1987 og i Omnibusundersøkelsen, var forskjellen i kvinners og menns flyttealder enda noe høyere (2-3 al.). At jentene bryter opp hjemmefra tidligere enn guttene gjør, kan blant annet forklares av at de i gjennomsnitt er to til tre år yngre ved inngåelse av ekteskap og samboforhold. Det bidrar også en del til kjønnsforskjellene at jenter fra landsbygda oftere enn gutter tiltrekkes av byenes utdanningsinstitusjoner og arbeidsmarked, mens guttene i noe større grad oppsøker lokale arbeidsmarkeder og dermed kan bli boende hjemme også etter at de er kommet i arbeid. Det finnes i tillegg holdepunkter, både i Familie- og yrkesundersøkelsen og At jentene er noe tidligere modne, og at de kan tenkes 5. mestre de praktiske gjøremål som følger med å ha eget hushold, trekkes også fram som forklaring på forskjellen i flyttealder mellom kjønnene, uten at dette er bekreftet i data. Derimot er det kjent fra flere kilder at jenter i større grad enn gutter hjelper til i praktiske gjøremål i husholdet mens de bor hjemme hos foreldrene. Samtidig utsettes de for større kontroll. Gjennom utenlandske undersøkelser som har kartlagt konflikt med foreldrene som årsak til flytting, forteller jenter noe oftere om dette (Young 1987). Dermed kan de alt i alt ha mer å vinne og mindre å tape på å flytte hjemmefra. Ikke bare alderen ved flytting hjemmefra er forskjellig for menn og kvinner. Nærmere analyse av Familie- og yrkesundersøkelsen viser stor variasjon mellom kjønnene i hvordan ulike bakgrunnsvariabler påvirker flytteatferd. Mens gutters utflytting framskyndes av høy sosioøkonomisk status i oppvekstfamilien, av eget utdanningsnivå og i noen grad av egen inntekt, er oppvekststed mer utslagsgivende for jentene. 17 Stort sett var det brukbart samsvar mellom medianalder for "endelig" flytting i Familie- og yrkesundersøkelsen og i Omnibusundersøkelsen - og mellom "første" flytting i Omnibusundersøkelsen og i Levekårsundersøkelsen Menn født for 1940 har imidlertid oppgitt lavere alder for første flytting Omnibusundersøkelsen enn i Levekårsundersøkelsen, der det bare ble spurt om ett flyttetidspunkt (figur 2). Egen grunngiving av flytting hjemmefra var også lite kjent gjennom annet intervjumateriale og ble kartlagt i Omnibusundersøkelsen Men kanskje viktigst var det å få oversikt over omfanget av tilbakeflytting. Flytting i flere trinn er utbredt Svarfordelingen på de ulike spørsmalene om flyttestatus ved intervjutidspunktet, viste at 11 prosent av respondentene, som var Ar, bodde sammen med foreldrene. I tillegg hadde om lag 5 prosent overtatt foreldrehjemmet eller bodde der i eget hushold. 83 prosent var flyttet ut av foreldrehjemmet for godt, mens bare 1 prosent var ute av foreldrehjem-