Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer. Dag Wiese Schartum, AFIN

Transkript

1 Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer Dag Wiese Schartum, AFIN

2 Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf emne i konkret forstand: grovt tildannet stykke til å lage noe av Problemstillingen vil bli stadig mer presist formulert i løpet av vårsemesteret Valg av emne/problemstilling kan med fordel skje med utgangspunkt i emnebanken men dere er ikke bundet av denne Valget kan/bør/vil styres av én av de følgende begrunnelsene Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrelevans Samfunnsmessig betydning Valg av overordnet problemstilling/emne skal skje innen 12. februar (diskuteres med veileder i ukene 6/7 og deretter i studentgruppe i uke 7. Tilbakemelding fra veileder innen 19.2) Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk

3 Mer om forvaltningsinformatisk vinkling Faglig vinkling Oppgaver i forvaltningsinformatikk er karakterisert ved anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene Teoretisk/praktisk vinkling Typisk både å ha teoretisk og praktisk sikte Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv Ofte kritisk-konstruktivt, alltid uavhengig Aktørvinkling Emnet vil ofte gjelde offentlig sektor, men dette innebærer ikke at en bare har forvaltningen som ståsted (jf figuren etter neste side)

4 De viktigste trinnene slik Dag forestiller seg det 1. Fastleggelse av emne(område) [noe om ] 2. Idéskisse [skriv om emneområdet i saksprosa 1 3 sider] 3. Fastsett overordnet problemstilling [hva skal du finne svar på?] 4. Idéskisse [kan også komme inn her eller vente til etter at hovedproblemstilling er fastsatt] 5. Fastsett delproblemstillinger [fra to til mange for å spesifisere og konkretisere hovedproblemstillingen] 6. Hvordan kan jeg få sikre svar på spørsmålene mine (hvilke metoder må jeg anvende og er problemstillingene mine forskbare?) 7. Eventuelt justering av problemstillinger ut i fra vurderingen i 6.

5 Valg av aktørvinkling Bruker/part Betydning for registrerte personer Næringsliv Betydning og rolle i privat bedrift mv Personvernombud Problemstilling Emnet Frivillig organisasjon Forholdet til Datatilsynet og tilsynets praksis Forvaltningsorgan Tjenesteleverandør

6 Eksempel: Problemstilling I Emne: Om dokumentasjon av rettslig innhold i beslutningssystemer Hovedproblemstilling: Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem (jf rettssikkerhetsteori) Mulige delproblemstillinger: Forvaltning (aktør 1): I hvilken grad er Lånekassens informasjonssystem (LIS) dokumentert? Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? Bruker/part (aktør 2): Hvilket behov har brukere/parter for å finne ut noe om innholdet i LIS? Hvor omstridt kan innholdet av LIS sies å være (regelverk med stort tolkningsrom)? Hvilket kilder har brukere/parter tilgang til for kunnskap om innholdet av LIS? Eksterne konsulenter (aktør 3): Hvilken rolle spiller eksterne konsulenter i utviklingsarbeidet og hva er virkningen for spørsmålet om rettslig dokumentasjon?

7 Problemstruktur Problemstilling II Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer (jf forrige bilde), f.eks med en hovedproblemstilling og tilhørende delproblemstillinger Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv Det kan være greit å ha flere delproblemstillinger i starten enn du har mulighet til å skrive om, og senere velge bort noen Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen Problemavgrensning Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). Problemformidling Oversikt over fremstillingen i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven, dvs. logikken i disposisjonen Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

8 Selvstendighet og originalitet Problemstilling III Det beste er hvis en mest lar seg inspirere av litteratur og ikke blir for mye styrt av andres tanker. Kan derfor være lurt å vente med å lese andres arbeider, slik at det er andres tanker som blir knyttet til din problemforståelse og ikke omvendt Betydning Problemstillingen er regissøren og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven Prosessen Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! Det er god skikk å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet.