HØYDEPUNKT 2015 UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript

1 HØYDEPUNKT 2015 UNIVERSITETET I BERGEN NY STRATEGI GJØR DET SKARPT I EUROPA UNIVERSITETS- AULAEN ÅPNET UiB ÅPNET BRUSSEL-KONTOR

2 HAV, LIV, SAMFUNN: Kunnskap som former samfunnet Vi kan se tilbake på 2015 som et år med viktige hendelser og nye vedtak som vil forme Universitetet i Bergen i årene som kommer. Særlig viktig er vedtaket om ny strategi for universitetet for perioden 2016 til I september åpnet vi vår nye Universitetsaula med en ekstra lang åpningsuke fylt av en rekke arrangement. Vi er også svært glade for at vi endelig har fått på plass bevilgninger til oppussing av resten av Universitetsmuseet, et arbeid som etter planen skal være ferdigstilt til Vi har ambisjoner om å styrke vår rolle som et internasjonalt forskningsuniversitet. Derfor har vi, i samarbeid med NTNU og SINTEF, opprettet et eget Brussel-kontor som vi håper skal styrke vårt engasjement og vår tilstedeværelse i EU. Vi er også svært glade for at over 30 prosent av våre studenter velger å dra på utveksling i løpet av sin studietid hos oss. Vi ønsker naturligvis å bli enda bedre, og i den nye strategien er målet at minst 40 prosent skal dra på utveksling. Vi har også utnevnt flere æresdoktorer. For meg personlig var et av de store høydepunktene å få møte tidligere visepresident i USA, Walter Mondale, som var en av de fire som ble utnevnt til æresdoktor ved UiB i oktober. Høsten 2015 var omtrent halvparten av alle gjennomførte skoleeksamener ved UiB digitale. Vi er glade for å se resultater av en viktig prioritering de siste årene. I år er målet at vi når 60 prosent. Vår nye strategi Hav, Liv, Samfunn skal ruste oss til å bli et enda bedre universitet enn det vi er i dag. Arbeidet med å følge den opp er allerede i gang, og i tiden fremover skal vi konkretisere strategiske mål, visjoner og virkemidler i tiltaksplaner, handlingsplaner og delstrategier. Dette skal utvikles i tett samarbeid med vår organisasjon og våre samarbeidspartnere gjennom hele strategiperioden. Sammen skal vi utvikle universitetet slik at vi kan fortsette med å levere kunnskap som former samfunnet i årene som kommer. DAG RUNE OLSEN, REKTOR uib.no 3

3 UiB VEDTAR NY STRATEGI Høsten 2015 vedtok Universitetet i Bergen sin strategi for 2016 til 2022 med tittelen: Hav, liv, samfunn. I strategien setter UiB seg følgende hovedmål: å utvikle flere ledende forskningsmiljøer å utdanne Norges mest attraktive kandidater å være en ettertraktet kompetanseinstitusjon å bidra i det offentlige ordskiftet gjennom god formidling og dialog å være ledende i Norge på digital formidling innen 2022 SATSER PÅ KUNNSKAPS- KLYNGER For å utvikle flere fremragende forsknings- og utdannings miljøer vil universitetet etablere flere tverrfaglige kunnskapsklynger. Sammen med partnere innen forsknings- og utdanningssektoren og samfunns- og nærings liv vil UiB arbeide for å løse felles utfordringer. Følgende klynger er under utvikling: Medieklyngen Media City Bergen Marin forskningsklynge Kunnskapsklynge for helsefagene Helsecampus Årstadvollen Klimaforskningsklynge Kunnskapsklynge for fremtidens energi- og teknologiløsninger Klynge for middelalderforskning uib.no 5

4 UNIVERSITETSAULAEN ÅPNET Den nye universitetsaulaen åpnet offisielt 2. september Aulaen ligger i sørfløyen av Naturhistorisk museum og har rundt 400 sitteplasser. Den skal være en storstue for hele Vestlandet, med rom for konserter, debatter, møter og seremonier. Som del av åpningsuken ble sjetteklassinger fra Bergen invitert til barneuniversitetet, hvor de fikk lære om alt fra vikingtiden til strafferett og hvordan tannleger kan være detektiver ved å hjelpe politiet med å identifisere tenner. Universitetsaulaen er en del av Universitetet i Bergen sitt museumsprosjekt. Målet er å rehabilitere og modernisere Naturhistorisk museum, samtidig som man tar vare på de unike kvalitetene i utstillingene og den 150 år gamle bygningen. Regjeringen bevilget i 2015 penger til å rehabilitere resten av museumsbygningen, som etter planen kan gjenåpne i uib.no 7

5 PRISDRYSS TIL KREFTFORSKERE Forskere ved Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) vant både Helse Vests forsknings pris og innovasjonspris i Forskningsprisen gikk til professor Helga B. Salvesen for banebrytende forskning på livmorhalskreft. Innovasjonsprisen gikk til professor James Lorens for å utvikle og bedre behandlingen av brystkreft. Senteret arbeider med nye kreftmarkører og målrettet behandling av kreft. Forskerne fokuserer særlig på mekanismene knyttet til hvordan kreftcellene påvirkes av mikromiljøet i svulstene. Senteret ledes av professor Lars A. Akslen. Det er fire Sentre for fremragende forskning (SFF) ved Universitetet i Bergen (UiB). SFF-ordningen administreres av Forskningsrådet og har normalt en varighet på 10 år. FORSKNINGSDYKK I HAVDYPET Sommeren 2015 ble den nye ubemannede miniubåten til UiB døpt. Den har fått navnet Ægir 6000 og er en såkalt remotely operated vehicle (ROV), som kan dykke ned til 6000 meters dybde. Nå kan forskerne dekke 99 prosent av verdens dyphavsområder. Ubåten kan samle prøver og ta bilder av bergarter og livet i sjøen. Under en ekspedisjon i 2008, ledet av professor Rolf Birger Pedersen, oppdaget et team fra Senter for Geobiologi et vulkansk område med varmekilder vest for Bjørnøya. Området har fått navnet Lokeslottet. Siden den gang har forskerne oppdaget metaller og nye biologiske arter i området. Senterleder er professor Ingunn H. Thorseth. REDDER BARNELIV I AFRIKA OG ASIA Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (CISMAC) mottok i 2015 et prestisjetungt GLOBVAC-stipend for å forske på ungdomsgraviditeter i Zambia. Prosjektet ledes av Ingvild Sandøy fra UiB og Patrick Musonda fra University of Zambia. Forskerne skal undersøke effekten av ulike tiltak som kan føre til at færre jenter blir gravide i tenårene. Dette inngår som en naturlig del av CISMACs arbeid for å fremme forebyggende tiltak innen mødre og barnehelse. Senteret ledes av Halvor Sommerfelt og samarbeider med forskningsinstitusjoner i Etiopia, India, Nepal, Norge, Sør-Afrika, Uganda og Zambia samt Verdens helseorganisasjon (WHO). LØSER GÅTER I VERDENSROMMET Hvordan er jorden koblet til verdensrommet? Det er hovedspørsmålet til Birkeland Centre for Space Science (BCSS). I 2015 gjorde senteret, ved ph.d.-kandidat Paul Tenfjord, et gjennombrudd i spørsmålet om hvorfor nordlyset og sørlyset er asymmetrisk. Funnet er ansett som en svært viktig brikke i puslespillet for å forstå solvinders elektromagnetiske oppførsel i ionosfæren. Resultatene ble publisert i Journal of Geophysical Research. Forrige gjennombrudd i spørsmålet skjedde i 2009, og det nye forskningsresultatet førte til at senterleder Nikolai Østgaard og BCSS-kollegene havnet på forsiden av prestisjetidsskriftet Nature. uib.no 9

6 EU-STIPEND TIL UiB-FORSKERE Tre UiB-forskere fikk prestisjetunge stipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC) vinteren Klimaforsker Noel Keenlyside ved Geofysisk institutt er den første UiB-forskeren som har fått ERC sitt Consolidator Grant. Han fikk millionstipendet for å lage en modell for bedre klimavarsling. Like etter ble det kjent at evolusjonsbiolog Andreas Hejnol ved Sars-senteret også er tildelt et ERC Consolidator Grant. Han jobber med å rekonstruere deler av evolusjonshistorien ved å studere enkle organismer som flatormer og pølseormer. Geolog Anna Nele Meckler ved Institutt for geovitenskap mottok et ERC Starting Grant for å gjenskape fortidens klima ved bruk av sedimenter fra havet og dryppstein fra huler. UiB GJØR DET SKARPT I EUROPA I konkurransen om støtte fra Horisont 2020 har Universitetet i Bergen (UiB) høyest suksessrate i Norge. Horisont 2020 er EUs største forsknings- og innovasjonsprogram noensinne og det største forskningsprogrammet i verden. Ifølge Forskningsrådet har UiB fått støtte til 16 av 68 søknader. Det gir en suksessrate på 23,5 prosent, mot 12,5 prosent nasjonalt og 14,5 prosent internasjonalt. Prosjektene UiB deltar i vil til sammen motta 10,5 millioner euro, altså over 90 millioner kroner. ÅPNET BRUSSEL-KONTOR Universitetet i Bergen åpnet sitt Brussel-kontor i september Kontoret er opprettet for å styrke universitetets engasjement og tilstedeværelse i EU. Lokalene kan benyttes av UiB-ansatte til konsortiemøter, nettverksbygging, workshops og annet. Brussel-kontoret har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom UiB, NTNU og SINTEF, i første omgang som et treårig prosjekt. uib.no 11

7 FIRE NYE ÆRESDOKTORER I oktober 2015 ble forfatter Jon Fosse, professor Helga Nowotny, forretningsmann Trond Mohn og tidligere visepresident i USA, Walter F. Mondale, utpekt til æresdoktorer ved Universitetet i Bergen. Utdelingen fant sted i den nye Universitetsaulaen. Et æresdoktorat er den høyeste æren universitetet kan gi en person som ikke er ansatt ved UiB. Doktoratet blir gitt for betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gagn for vitenskapen. UiB SENDER FLERE STUDENTER UTENLANDS Handlingsplanen for internasjonal virksomhet hadde som mål at minst 30 prosent av studentene som avla en grad ved UiB skulle ha vært på utveksling i utlandet i løpet av studietiden. Ved utgangen av 2014 ble målet nådd. I strategien er målet at 40 prosent av studentene skal ha et internasjonalt utvekslingsopphold. DIGITAL SUKSESS Høsten 2015 ble 48 prosent av alle skoleeksamener ved UiB gjennomført digitalt. Dette gjør UiB ledende blant norske universitet og høyskoler på digitale eksamener. POPULÆRT MED ÅPENT NETTKURS Over 8000 studenter fra hele verden meldte seg på det nettbaserte kurset Causes of Climate Change, et såkalt massive open online course (MOOC). Dette gjør det til UiBs største kurs noensinne når det gjelder antall studenter. Kurset tar for seg naturlige klimapåvirkninger som sol og vulkaner, og diskuterer menneskeskapte påvirkninger. UiB satser på å utvikle en til to nettkurs av denne typen hvert år fremover, for å rekruttere flere studenter fra hele verden. uib.no 13

8 bioceed: EN UTDANNINGSSUKSESS Som en del av bioceed-prosjektet har biologistudenter ved Universitetet i Bergen deltatt i det globale prosjektet International Drought Experiment (IDE). Målet er å forstå hvordan verdens n aturtyper blir påvirket av ekstremvær. Studentene utførte feltarbeid på Lyngheisenteret på Lygra, nord for Bergen. Klimaendringer gjør at store tørkeperioder rundt lyngheiene er forventet. bioceed, som er en del av UiBs Institutt for biologi, er et såkalt Senter for fremragende utdanning (SFU), en ordning som blir administrert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). KAMPEN MOT LAKSELUS FORTSETTER! Sea Lice Research Centre (SLRC) fikk toppkarakter av Forskningsrådet i en evaluering midtveis i prosjektet. Gjennom forskning og samarbeid ønsker senteret å finne løsninger på et alvorlig samfunnsproblem lakselus. SLRC er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Dette er Forskningsrådets program for å styrke innovasjon gjennom tett samarbeid mellom forskning og næringsliv. Senteret har et budsjett på 200 m illioner kroner fordelt over åtte år, med evaluering etter fem år. Ekspertkomitéen fra Forskningsrådet mener at lakselussenteret i Bergen, under ledelse av professor Frank Nilsen, er et fremragende senter med svært solid og bred kompetanse, entusiastiske medarbeidere og høy produksjon. uib.no 15

9 Universitetet i Bergen Postboks Bergen Telefon: E-post: post@uib.no Trykksak MILJØMERKET Design: Kommunikasjonsavdelingen, UiB Print: Bodoni AS Foto: Paul Sigve Amundsen (forside), Eivind Senneset (s. 3, 6, 14, 15), NTB scanpix (s. 4, 10, 12 (foto 4)), Ingvild Festervoll Melien (s. 8, 12 (foto 1,2,3)), Sverre Ole Drønen (s. 11), Frode Ims (s. 13) uib.no