Høringsnotat og høringssvar for strategisk plan for Universitetet i Oslo

Transkript

1 Universitetet i Oslo Høringsnotatoghøringssvarfor strategiskplanforuniversitetetioslo Februar2010 Sestrategiprosessensnettside: Side 1

2 Til Fakultetene Museene Enheter under styret Dato: Deres ref.: Vår ref.: 2009/14150 Bjørn Haugstad Rektor Postboks 1072, Blindern 0316 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: UiO strategi Invitasjon til høring Som ledd i arbeidet med strategisk plan for UiO for perioden er det blitt utarbeidet et høringsnotat hvor vi foreslår hovedretning for den nye strategien. Notatet er utarbeidet med utgangspunkt i mandatet fra Universitetsstyret og etter innspill fra fakulteter, enheter og fagavdelinger. Strategien som Universitetsstyret skal vedta i april 2010 vil bli kortere enn høringsnotatet, hvor det er gjort mer plass til begrunnelser og beskrivelser av kontekst. I tillegg til UiOs overordnede strategi, som vil vedtas 27. april 2010, skal det utarbeides utdypende strategier for hvert enkelt fakultet, museum og senter. Disse skal understøtte den overordnede strategien, men samtidig ta hensyn til enhetenes egne ståsted og særskilte utfordringer. Enhetens strategier skal vedtas innen utgangen av juni Det vedlagte høringsnotatet tar utgangspunkt i hva UiO er til for, hva slags internasjonale trender vi ser vil utgjøre muligheter og begrensninger for universitetet i årene fremover, hvor Universitetet i Oslo står i dag og hvilke hovedmål og delmål vi ønsker at UiO skal arbeide mot fram til Dernest beskrives utfordringer UiO har for å nå disse målene, med følgende kriterium for øye: Hva kan UiO selv gjøre noe med? Ambisjonen er at Universitetet i Oslo fram til 2020 skal løfte seg opp blant de beste forskningsuniversitetene i Europa hvor utdanning, formidling og forskning spiller sammen for å virke på sitt beste. UiO har mye å være stolt av og er i en god utvikling på mange områder. Vi har imidlertid et underutnyttet potensial som bidragsyter til den globale kunnskapsallmenningen. Det overordende målet derfor at UiO skal styrke sin posisjon som et fremragende europeisk forskningsuniversitet og lærested med et aktivt samfunnsengasjement For å nå dette målet foreslås en bedre integrering av forskningen, utdanningen, innovasjonsarbeidet og vår dialog med samfunnet rundt oss. Høringsnotatet er derfor bygget opp slik at alle UiOs oppgaver og ressurser sees i sammenheng, snarere enn etter den vanlige tre-delingen knyttet til primæroppgavene (forskning, utdanning og kunnskap i bruk ). Vi tror at det foreslåtte overordnede målet for UiO og de seks hovedmålene vil være retningsgivende for hele ti-årsperioden. De tilhørende seks hovedutfordringene har et kortere perspektiv (2-4 år). Den endelige strategien skal inneholde milepæler, som knytter evaluering av framdrift og måloppnåelse til videreutvikling av utfordringer og tiltak fram mot Fakulteter, museer og andre enheter bes med dette om å gi tilbakemeldinger på høringsnotatet, særlig på beskrivelsen av utfordringene (kap 7). Er dette de riktige utfordringene? Vil de gi drahjelp til å møte UiOs ambisjoner og utfordringer sett fra enhetenes ståsted? Side 2

3 Vi ber dessuten om: a. innspill til gode indikatorer for overordnet mål og hovedmålene; de behøver ikke være kvantitative, men vi må være i stand til å måle fremgang og avdekke stillstand, b. forslag til konkrete grep og tiltak vi ved universitetet kan gjøre selv for å møte utfordringene og realisere ambisjonene. Vi minner om at det den 12. og 13. januar er satt av tidspunkt for møter mellom universitetsledelsen og det enkelte fakultet for dialog og spørsmål knyttet til arbeidet med strategien. I tillegg til at UiOs enheter høres på denne måten inviteres alle ved UiO til å kommentere høringsnotatet. Dette gjøres bl.a. gjennom et eget nettskjema (se lenke), samt at det i uke 4 vil bli arrangert en rekke møter og debatter om ulike temaer knyttet til strategiprosessen. Her vil universitetsledelsen være tilgjengelig for alle gjennom to hele dager for innspill og dialog. Høringsfristen er satt til 29. januar Dato for endelig vedtak er 27. april Se også: Ole Petter Ottersen Rektor Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetsdirektør Vedlegg: - Høringsnotat - Bakgrunnsnotat: Globale trender - Bakgrunnsnotat: Status UiO i dag Side 3

4 bh/rl/ Høringsdokumentfor UiOsstrategi Introduksjon HvaerUiOtilfor? vårtsamfunnsansvar UiOidag GlobaletrendermedbetydningforUiO OverordnetmålforUiOfremtil Hovedmål Etkvalitetsbevisstuniversitet Etgrensesprengendeuniversitet Læringsuniversitetet Etengasjert,åpentogsamfunnsbyggendeuniversitet Ethandlekraftiguniversitet Detgodeuniversitet Hovedutfordringer UiOskalstyrkekvalitetskulturen UiOskalsamarbeidemermeddemestattraktivemiljøeneogkonkurrerebedreomdebeste forskerneogstudentene UiOskalintegrereutdanningenogforskningenbedreogheveutdanningsambisjonene UiOskalværemeråpen,synligogaktivsomsamfunnsinstitusjon,nasjonaltogglobalt UiOskalskaffesegetstørreøkonomiskhandlingsromgjennomåutnyttesinesamlede ressursermerstrategisk UiOskaletablereethelhetligprogramformenneskeligeogmaterielleressursersbidragtil kunnskapsproduksjonen Side 4 1

5 HøringsdokumentforUiOsstrategi Introduksjon 1. Iapril2010skalUniversitetsstyretvedtaennystrategiforperioden Dette høringsnotatetinneholderforslagtilenhovedretningfordennyestrategien.strategiensom Universitetsstyretskalvedtaiapril2010vilblikortereenndettenotatet.Foråfåenbestmuligdialog omstrategienveduioharviidenneversjonenvalgtågimerplasstilbegrunnelserogbeskrivelserav kontekstennidenendeligeplanen. 2. Godkunnskapogsterkemiljøerbyggesovertid.Denkommendestrategienharderforettiårsperspektiv.Strategienskalutformessometveikartsomangirdenoverordnederetningenforhvor UiObørværei2020.Vitroroverordnethovedmålogdesekshovedmålenevilværeretningsgivende forheleti årsperioden.detilhørendesekshovedutfordringeneharetkortereperspektiv(2 4år).Det endeligestrategidokumentetvilangimilepælerhvorevalueringavframdriftogmåloppnåelseknyttes tilvidereutviklingavutfordringerogtiltakframmot AmbisjoneneratUniversitetetiOsloframtil2020skalløftesegoppblantdebesteforskningsuniversiteteneiEuropa hvorutdanning,formidlingogforskningspillersammenforåvirkepåsitt beste.uioharmyeåværestoltavogeriengodutviklingpåmangeområder.samtidigmenerviat UiOikkeerpåhøydemedsittpotensialsombidragsytertildenglobalekunnskapsallmenningen.Med vårestoreressurser,menneskeligogmaterielt,harvimyeågåpå.detoverordendemåletsom foreslåserderforatuioskalstyrkesinposisjonsometfremragendeeuropeiskforskningsuniversitet oglærested medetaktivtsamfunnsengasjement.detbetyratheleuniversitetetmåstrekkesegogi endastørregradskalløfteblikketmotverdenrundtoss. 4. Forånådettemåletgjøresdettilethovedgrepatforskningen,utdanningen,innovasjonsarbeidet ogvårdialogmedsamfunnetblirmerintegrert medhverandre,ogmedadministrasjon,drift,hr, bygg,teknologioganneninfrastruktur.høringsnotateterderforbyggetoppslikatalleuiosoppgaver ogressurserseesisammenheng,snarereennetterdenvanligetre delingenknyttettil primæroppgavene (forskning,utdanningog kunnskapibruk ). 5. UiOssamledestrategier vilbeståavenoverordnetstrategiforUiO,samtutdypende strategierforhvertenkeltfakultet,bibliotek,museeneogsentrene.fakultetenesstrategierskal understøttedenoverordnedestrategien,mensamtidigtahensyntilfakultetenesegneståstedog særskilteutfordringer.fakultetsstrategieneskalvedtasavfakultetsstyreneinnen NotateterorganisertvedatentarutgangspunktihvaUiOertilfor,hvaslagsinternasjonale trenderviservilutgjøremuligheterogbegrensningerforuniversitetetiårenefremover,hvor UniversitetetiOsloståridagoghvilkehovedmålogdelmålviønskeratUiOskalarbeidemotframtil 2020.DernestbeskriveshvilkeutfordringerUiOharforånådissemålene, medfølgendekriteriumfor øye:hvakanuioselvgjørenoemed? 7. ViinviterermeddetteallevedUiOtilågitilbakemeldingerpåhøringsnotatet,særligpåforslagtil utfordringer(kap7).erdettederiktigeutfordringene?vildegidrahjelptilåmøteuiosambisjonerog utfordringersettfraenhetenesståsted?viberdessutenom:a)innspilltilgodeindikatorerfor overordnetmåloghovedmålene;debehøverikkeværekvantitative,menvimåværeistandtilåmåle fremgangogavdekkestillstand,ogb)forslagtilkonkretegrepogtiltakviveduniversitetetkangjøre selvforåmøteutfordringeneogrealisereambisjonene. 8. Høringsfristenersatttil29.januar2010.Datoforendeligvedtaker27.april2010.Seogså strategiprosessensnettside: OlePetterOttersen,rektor Gunn ElinAa.Bjørneboe,universitetsdirektør Side 5 2

6 HøringsdokumentforUiOsstrategi HvaerUiOtilfor? vårtsamfunnsansvar 9. Universitetererensåselvfølgeligogviktigdelavetsivilisertsamfunnatviinnenakademiakan henfalletilenantagelseomatdereseksistensikkekreverbegrunnelse.universitetetioxforderover hundreåreldreennmagnacarta,harvarduniversityer140åreldreennusasuavhengighetserklæring,oguniversitetetioslofeirer200 årsjubileumtreårførdennorskegrunnloven.hvamerer; universitetetharvistsegsomensværtrobustorganisasjonsform,somkombinerertradisjonog stabilitetmedfleksibilitetogevnetilutvikling.degrunnleggendeaktivitetene,somutviklingavny kunnskapgjennomforskningogoverføringavkunnskapgjennomutdanning,harforegåttuavbrutti århundrer. 10. Tradisjoneltharuniversitetenebidrattgjennomutdannelse,dannelse,forskning,ogbidragi samfunnsdebattene.universiteterutdannerkandidatergjennomformidlingavforskningsbasert kunnskapoggjennomåtrenedemtilferdighetersomernødvendigforåtilegnesegoganvende kunnskapipraktiskvirke.universitetenestartetsomprofesjonsuniversiteterforådekkesamfunnets etterspørseletterteologer,juristerogleger.heltsiden1811haruiossamfunnsansvaristorgradvært knyttettilåutdannekandidatertilskoleverket,statsadministrasjonen,rettsapparatet,sykehuseneog næringslivet.universitetenebidrartilkandidatenesdannelsegjennomåtrenedemikritiskrefleksjon ogtolkningskompetanse,vedåinnlemmedemi envitenskapeligtenkemåteogerkjennelseslære, fordypning,saklighetslære,ogetiskkompetanse 1,samtenakademisktilnærmingtilfremleggingog prøvingavargumenter. 11. Universiteteneutviklernykunnskapgjennomforskningogkvalitetssikrerdengjennomden akademiskedebattblantfagfeller.kvalitetskriterienesomtrekkesfremforforskningidenne tradisjonenervarianteroverdemichaelpolanyipresentertei TheRepublicofScience (1962); 1.soliditet tålerresultatenesompresentereskritisketterprøving,2.iboendevitenskapeligverdi relevansforandreforskere,og3.originalitet ihvilkengradrepresentererresultatenenyeller overraskendeinnsikt? Samfunnsmessigrelevans erikkeetfremtredendekriterium.universitetene bidrarogsåtradisjonelttilatdebatterisamfunnetopplysesgjennomfagligetterprøvbareargumenter oggjennomenakademisktilnærmingtildebatt. 12. Detteertidløseoppgaversomstårlikesterktietglobalisertkunnskapssamfunnderhøyere utdanningerblittetmassefenomen,somiindustrisamfunnethvorhøyereutdanningvarforbeholdt defå.forestillingenomatdetteeroppgaversomidagkanløsesavuniversitetersomoperereri selvvalgtisolasjon, sommonologerfraelfenbenstårnet,stårimidlertidforfall. 13. Itilleggtildissefiretradisjonelleoppgaveneharuniversiteteneoverentidsperiodeblitttillagt,og tilegnetseg,nyeoppgaver detsomidepartementalspråkbrukgjerneomtalessom samfunnsoppdraget,mensomlikegjernekansessomenintegrertdelavdetsamfunnsansvaretsom naturligtilliggermoderneuniversiteter.detteinnebæreratuniversiteteneforventesåbidramedlangt sterkeredirektepåvirkningavsamfunnet;innovasjonogkunnskapibrukforåløsesamfunnetsulike utfordringergjennomuniversitetenesunikeevnetilåmobiliserekunnskap,gjernepåtversav tradisjonelledisiplingrenser.detteerintetnyligpåfunn;såkalte landgrantuniversities,iusa,med MassachusettsInstituteofTechnology(MIT)somdetfremste,bleopprettetmedmotivasjonformer direktesamfunnsnytteenndeklassiskeuniversitetene,somoxfordogharvard. 14. Samfunnsoppdraget fordrerenreelldialogmedomgivelsene,ogsåpåenmåtesominnebærer atdialogenkanpåvirkeuniversitetetsprioriteringer,bådeinnenforskningogutdanning.for universitetenekanenslikdialogvirkeberikendeogutfordrende,ellerinnsnevrendeogbegrensende, 1 Hentetfradannelsesutvalgetssluttdokument Kunnskapogdannelseforanetnyttårhundre. sluttdokument.pdf Side 6 3

7 HøringsdokumentforUiOsstrategi avhengigavinnretningenavdialogenogavomogihvilkengraddialogenutfordreruniversitetenes evnetilåsettesineegneprioriteringer.dialogenkan,dersomdenitilstrekkeliggradforegårpå universitetetspremisser,gitilgangtilinteressanteogviktigeforskbareproblemstillingersomgir grunnlagforviktigfagutvikling.dennedialogenblirstadigviktigere,ogsåfordidenfølgesoppmed ressurserfrauniversitetetsdialogpartnere,entendeterdepartementer,forskningsrådet,eusulike programmerogvirkemidler,ellerandreeksternepartnere,somforeksempelhelsesør Østmed tilliggendesykehus. 15. IbokenPasteur squadrant 2 viserdonaldstokesatdet,tiltrossfordenvanligedefinisjonenav grunnforskningsom eksperimentellellerteoretiskvirksomhetsomprimærtutføresforåskaffetil veienykunnskapomdetunderliggendegrunnlagforfenomenerogobserverbarefakta,utensiktepå spesiellanvendelseellerbruk 3,ikkeernoeniboendemotsetningmellomfrigrunnforskningog anvendelse.søkenetterny,grunnleggendeinnsikteruavhengigavmotivasjonenforsliksøken.stokes trekkerfremnielsbohrsomeksempelpåensombedrevgrunnforskningutentankeforanvendelse. HanbenytterLouisPasteursomeksempelpåensombedrevgrunnforskningmedmegetklaremotiver foranvendelse.someksempelpåensomvardrevetavensterkmotivasjonforånyttiggjøreny kunnskap,menmindreopptattavåutviklegrunnleggendenykunnskap,trekkerstokesfremthomas A.Edison.Poengetmeddetteavsnitteteråsynliggjøreat nytteorientering og grunnforskning er fulltutkombinerbare.samtidigerdetvanskeligåtenkesegetuniversitetavuiostypehvordetikkeer betydeligromforgrunnforskningsomkunerdrevetavsøkenetternyinnsikt,uavhengigavutsiktertil anvendelse.istadigsterkeregradansesogsågrunnforskningavypperstekvalitetsomuniversitetenes unikebidragtilinnovasjon Enkritikkmotgrunnforskningsbegrepetslikdeterdrøftetovenforeratdetermestrelevantfor science. Forhumanioraogdeleravsamfunnsfageneerdetmindrerelevant.Ienhermeneutisk tradisjonvilskilletmellom grunnforskning og anvendelse ofteværeunderordnetfrihetentilå tolkeogretolkefortidogsamtidfraoriginaleellerkritiskeperspektiver.anthonygiddensbegrep dobbelhermeneutikk visertilsamspilletmellomforskereogdesosialeaktørenesomberøresav forskningenvedataktørenesforståelsepåvirkesavforskerensfortolkning;forskningengripersåledes uvegerliginnivirkelighetendetforskespå. Grunnforskning kandermedtilsiktetellerutilsiktetbli anvendt fordidengriperinniforståelsenavepisoder,handlinger,fenomenerhvorsosialeaktørerer involvertellerharinteresser.gjennomdobbelhermeneutikkfårsåledesforskninginnflytelse,men dermedogsåansvar 5,ihvertfalldersomenleggeretkonsekvensetisksyntilgrunn. 17. Ikkesjeldensermanargumenterforatdialogenmeddetomkringliggendesamfunn,særlig representertvedstatensulikeaktørerellerkommersiellevirksomheter,kantruedenakademiske 2 DonaldStokes, Pasteur squadrant (1997)Brookings 3 HentetfraNIFUSTEPsnorskeoversettelseavFrascati manualen(s.7) 4 IenrapportutarbeidetforStorbritanniasstatsministerGordonBrown, HigherEducationandCollaborationin GlobalContext BuildingavGlobalCivilSociety avricktrainor,principalforking scollegelondon,ogjohn Sexton,PresidentforNewYorkUniversity,er Bluesky research researchundertakenforknowledge ssake, toprobetheoreticalboundariesbutwithoutimmediateappliedvalue [ ]thedriverofinnovation.universities, andahandfulofgovernmentlaboratories,arenowtheonlysitesatwhichsuchfundamentalresearchis conducted. (s.20). Dettekaninoengradtolkessomen neolineærinnovasjonsmodell ikontrasttilsenereårskritikkavden lineæreinnovasjonsmodellensomharværtrådendesidenvannevarbush Endlessfrontier. 5 SeforeksempelOttarBrox rapport Kunnskapogmakt imakt ogdemokratiutredningensrapportserie Side 7 4

8 HøringsdokumentforUiOsstrategi friheten 6,sommåsiesåværeenumisteligogdefinerendeegenskapvedetuniversitet. Argumentasjonenkanværeennaturligreaksjonpåatsamfunnet,representertvedstaten,iøkende gradforholdersegtiluniversitetenegjennommonologogpolitiskmotiverteøremerkingerog avgrensedetematiskesatsingerhvorsøkenetternykunnskapitradisjonellforstandkommerklarti skyggenavetinstrumenteltønskeomåfåløstetpolitiskdefinertogavgrensetproblem. 18. Motivasjonenfordennesterkerestyringenfrastatenssidekansøkesienstadigsterkere erkjennelseavuniversitetenesomdenheltvitaleinstitusjonenforåmøtedetfremvoksende kunnskapssamfunnetogsomkansetteossistandtilåløsefremtidenshovedutfordringer.det forventesatuioskaltaimotogutdannenyestoreungdomskullsamtidigsomkravenetilbedre kvalitetogomfangavforskningenharøkt.videredisponereruniversiteteneenstadigstørreandelav samfunnetsressurser,somforskere,studenterogpenger.alledisseressurseneerforutsetningsvis blantdemestproduktivesamfunnethar,ogdeharsåledesenverdifullalternativanvendelse.staten ersåledesiøkendegradopptattavatuniversitetenekangjøreredeforressursbruken.itilleggøkes kravenetilgodogeffektivforvaltningoggodøkonomistyring.foruioerdetuansettenbetydelig utfordringåbeholdeoghelstøkeuniversitetetsstrategiskekapasitetogautonomiiensliksituasjon. 19. ForUiOinnebærererkjennelsenavuniversitetenesbetydningforløsningavdet21.århundrets storesamfunnsutfordringerettilsvarendesamfunnsansvar.formåletmeddennestrategiprosessener derfortodelt;fordetførsteskaldenbidratilåklargjørehvordanuiokanblietbedreuniversitet;for detandreskaldenbidratilåklargjørehvordanuiokanivaretasittsamfunnsansvarpåenendabedre måteennidag.foråmøtedissemåleneikombinasjonerdetviktigåstyrkedialogenmellomuioog legitimeeksterneinteressenter.itilleggtilåstyrkedenfagligekvalitetenmåuiosåledesstyrkesin profilsometengasjertuniversitet. 20. Ikommende10 årsperiodetaruiomålavsegtilådefinereogivaretasittsamfunnsansvarennå tydeligeresometglobaltorientertforskningsuniversitetpregetavhøykvalitetiforskningog utdanningogaktivdeltakelseisamfunnet pålinjemednoenavdeallerbesteuniversitetenei Europa. 6 Definertav Underdalutvalgetforakademiskfrihet som 1.Frihettilåstillespørsmål ogsåveddet autoriteteransersometablertkunnskapogforståelse,ogvedsaksforholdellertesersomdetknyttersegsterke interesserellerfølelsertil.2.frihettilåbestemmehvilketmaterialeoghvilkemetodermanvilbenytteforå finnesvar;merpresistetsantellerholdbartsvar.3.frihettilåleggefremhypoteser,resultaterog resonnementeroffentlig. (s.10) nou019_06_akademisk_frihet06.pdf 5 Side 8

9 HøringsdokumentforUiOsstrategi UiOidag 21. UiOharhøyeambisjonerforsinlangsiktigeutvikling 7.ForåleggeengodplanforhvordanUiO skalstyrkesfremoverognåsinemåltrengervibådeåhaenklaroppfatningavvårrolle,hvilkemålvi arbeidermot,hvilkedrivkreftersomhjelperossellerhemmeross,herunderhvilketungetrendervi kanforutsevilpåvirkevårtarbeid,samtenvurderingavhvoruioståridag.vitrengeråvitenoeom UiOsfagligekvalitetogproduksjon,vårefagligestyrkeområder,vårressursmessigebasis,herunderdet internasjonalesamarbeidetogkontaktflateneogplattformeneforsliksamarbeid.vitrengerogsåå vitehvordanvivurderesutenfra,sidenomdømmetharstorbetydningforrekrutteringogattraktivitet somsamarbeidspartner internasjonalt,nasjonaltogregionalt. 22. Bildetavhvorviståridag somerfokusidetteavsnittet skalgiossetavsparkpåfleremåter: detgirgrunnlagforåvurderefremgangellertilbakeslag,detgirgrunnlagforåbyggeviderepåsterke sidervedvirksomhetenogorganisasjonen,samtbidrartilåkunnepekepåutfordringersomsvekker oss.nedenfortrekkesdetfremnoenkjennetegnveduiosposisjonutfrautvalgteindikasjonerogdet gisenvurderingavuiosstrategiskeutviklingsarbeidutfraengjennomgangavgjeldendestrategiske plansp Deterviktigatdettebildetsålangtmuligbyggespåetgodtdatagrunnlag.UiOharisenereårhatt godfremgangiarbeidetmedåbedrefaktagrunnlagetogresultatdokumentasjonen,oguioligger langtfremmenårdetgjelderforskningsdokumentasjon.dettearbeidetmåfortsette:medøkt autonomifølgerøktforpliktelsetilgoddokumentasjonavresultater,ogresultatindikatorenevilbli videreutvikletbådeinorsksammenhengogiforbindelsemedinternasjonaleuniversitetsrangeringer. 24. Profilogstørrelse 25. UiOeretstortbreddeuniversitetbådemhtfagligspennviddeivitenskapsdisiplinerog kompetanse,iantallansatteogstudenter,samtitypenvirksomhet.idennebreddenliggerdetogså tradisjonforogetønskeomheterogenitetogmangfolditypenvirksomhet.uioserdettesomen viktigdynamiskfaktorfremover.breddeprofilenerblittytterligereviktigsombasisforvidereutvikling, ikkeminstsombasisfortverrvitenskapeligforskningogutdanningogiforholddestørreglobale utfordringeneuionåønskerågåtyngreinni.beggedelerkreversamvirkemellometbredtspekterav fagligekompetanseområder. 26. UiOhartidligereforetattetbevisstvalgnårdetgjelderprofilsomforskningsuniversitetoghar arbeidetsystematiskforåavklareogforsterkedenneprofilen.bestrebelsenehargittallefakultetene oguniversitetsmuseeneetklarereforskningsfokus ogsåfakultetermedsvakeretradisjonfor forskning ogalleuiosfakulteterharnåenmerambisiøsforskningsstrategi.uiosambisjoneromåbli etfremragendeeuropeiskforskningsuniversitethardepartementetsaksept,noesominnebærerat UiOfremoverkanhasærligfokuspååstyrkesininternasjonaleorientering. 27. GrunnforskningsprofilenogforskerinitiertforskningstårsterktvedUiOidagogeretutvetydig fortrinnilysavalletrenderfremover,bl.a.atforskerinitiertgrunnforskningogmerrisikovillig finansieringforventesåfåøktbetydningsomnødvendigberedskapfornyskapingogradikale løsninger.fremragendekvalitet,kritiskmasseog/ellerfremragendeforskningslederei grunnforskningsaktivitetenvisersegåværeavgjørendeforinvesteringsvillighetknyttettil forskningsbasertinnovasjon. 28. SamtidigerUiOopptattavatfagligfragmentering,mangelpåkritiskmasseogforstorspredning avressurseneikkeskalundergravefagligkvalitetoggjøremiljøeneforliterobusteog 7 SeegetnotatmedvurderingavUiOsoppfølgingavinneværendestrategiskeplan.Notatetertilgjengeligpå UiOswebsideforstrategiprosessen Side 9 6

10 HøringsdokumentforUiOsstrategi konkurransedyktigeforfremtidensutfordringer.uiosomfattendegjennomgangavlangsiktigeog retningsgivendefagligeprioriteringerharsattuiobedreistandtilåbyggebevisstoppunder fagområderhvordeteridentifisertsterkemiljøer,grupperogenkeltforskere,ogunderstøtteområder hvoruioharpotensialtilåblisterke.dettevilinnebæreennoehøyeregradavkonsentrasjonogbidra tilenklarerefagligprofil. 29. UiOermedsine6000ansatteog25000studenterdetstørsteuniversitetetiNorge.UiOharca30 %flereforskereogstudenterennntnuogdobbeltsåmangesomuniversitetetibergen.inordisk perspektivharuioomlagsammeantallvitenskapeligansatteogstudentersomuniversitetenei Stockholm,Lund,GöteborgogÅrhus,mensUppsalaernoemindre.INordenerdetbareUniversitetet ikøbenhavnoghelsinkisomharflerestudenterogansatteennuio.ieuropeisksammenhengeruio ogsåpåstørrelsemedbådeoxfordogcambridge(disseharnoefærrestudenterognoeflere vitenskapeligetilsatte).videreeruioomtrentlikestorsomharvarduniversityogdobbeltsåstorsom Yale UiOsstørrelsegirikkeisegselvuttrykkforinstitusjonenskvalitetogpotensial.Men,i kombinasjonmeduiosledendeposisjonnasjonaltoglovendeposisjoninternasjonalt,samt plasseringenihovedstadsregionenmedlandetstettestekonsentrasjonavkunnskapsintensive virksomheter,girstørrelsenuioetmegetgodtgrunnlagforånåsineegnemåloggiavgjørendebidrag tilkunnskapsutviklingog delingglobaltoglokalt. 31. Fagligkvalitetogproduksjonutfrautvalgteindikatorerbruktnasjonaltoginternasjonalt 32. A.InasjonalsammenhengscorerUiOhøyereenndetreøvrigestorebreddeuniversiteteneutfra de4indikatorenekdbenytteriregjeringensfinansieringsmodellforforskning(setabell) 9.UiOstårfor omlag1/3avallfagligproduksjonogeksterntfinansiertforskningiuniversitets oghøyskolesektoren. Tabell1KDsfireindikatorerforfinansieringsmodellenforforskning(gjennomsnittfor ) UiO NTNU UiB UiTø Publiseringspoengperfastvitenskapeligstilling 1,05 0,74 0,91 0,68 NFR tildelingpervitenskapeligårsverk(1000kr) 198,73 197,14 179,58 186,21 EU tildelingpervitenskapeligårsverk(1000kr) 15,30 12,31 13,90 10,10 Doktorgraderpervitenskapeligårsverk 0,17 0,16 0,15 0, B.MedhensyntilUiO miljøenesgjennomslagikonkurranseutsattforskningsfinansieringutfra kvaliteterbildetlovende,menblandet.nårdetgjeldergjennomslagforprosjekterinneneus finansieringsordninger,visertallfortildelingerieus6.og7.rammeprogramatuioiflereårhargjort detforholdsvisbra,bådeinorskogeuropeisksammenheng.idet6.rammeprogrammethaddeuioen tilslagsprosentpå31%,menseu gjennomsnittetvarpå18,6%.nasjonalthaddeuiodobbeltså mangeeu finansierteprosjektersomntnu,somhaddenestflestprosjekterinorge.i7.rammeprogramerimidlertidsuksessratenforeløpignoelavere(21%perjuni2009).foruniversitetenehar 8 Kildeforansatte ogstudenttall:timeshigher QSWorldUniversitiyRankings DefinisjonenavvitenskapeligårsverkerhentetfraKunnskapsdepartementetsdataspesifikasjonerfor styringsparametre. Side 10 7

11 HøringsdokumentforUiOsstrategi antallprosjekterfinansiertavdetnyeeuropeiskeforskningsrådet(erc)høyprestisje.herharuio foreløpigkuntoprosjekter,mensforeksempeluniversitetetihelsinkiharsyv. 34. AvForskningsrådets21Sentraforfremragendeforskning(SFF)ligger8vedUniversitetetiOslo. VeddensistetildelingenfikkUiOhelefemavåttenyesentra.NårdetgjelderSentrafor forskningsdrevetinnovasjon(sfi)liggerkunénav14veduio.detteerikketilfredsstillendeiforholdtil vårtpotensial. 35. C.Deglobaleuniversitetsrangeringenehar,sidendedukketoppibegynnelsenpå2000 tallet,fått myeoppmerksomhet.trossendelsvakheterogmanglervilbrukenavslikerangeringertroligøkei årenefremover.pådetomestanerkjenterangeringene,shanghai(academicrankingofworld Universities ARWU)ogTimes QS(TimesHigherEducationSupplement)liggerUiOpåhhv.65.plass og101.plassiverden. 36. PåShanghai rangeringenliggeruiopå18.plassieuropaog3.plassinordeni2009.deto nordiskeuniversitetenesomgjørdetbedreennuioerkøbenhavnuniversitetogkarolinskainstitutet. BådeARWUogTimesbenyttersegavsiteringsindekser.Selvomdetteerenindikatorsomharfaglige skjevheter 10,girdeetoversiktsbildeoverdengenerellekvalitetenpåvitenskapeligeartikler.ShanghairangeringenbyggeristørregradennTimes QSpåindividuelleprestasjoner institusjonenebelønnes forpriservunnetavalumniogavansatte,samtforpubliserteartiklerinatureogscience,samten indikatorsomtellerantallforskeresomerpålistenoverhøyestsiterteforskereinnenforsittfagfelt. Medandreorderdetteindikatorersomrefererertilinstitusjonenesbesteforskereogforskergrupper. 37. NårdetgjelderTimes rangeringeneruiopå33.plassieuropaogpå5.plassinordeni2009.her liggerbådekøbenhavn,aarhus,lundoguppsalahøyereennuio.times rangeringensfokusersærlig påinternasjonalisering,omdømmeogforholdetmellomantallforskereogstudenter.vurderingene harforbedretsegkraftigoggjenspeileruniversiteteneskvalitetgjennomderesomdømmevurdering levertavforskningsmiljøognæringsliv. 38. D.ForåfåbelystuniversitetetsgenerelleomdømmeforetokUiOenegen omdømmeundersøkelse 11 i2008blantsinenærmestesamarbeidspartnereipolitikk,forvaltning, næringsliv,organisasjoner,skoleverkogledenderepresentanterfraforskningoghøyereutdanning. Tilbakemeldingenetyderpåatuniversiteteterforventetåværetydeligere,åpnereogmeraktiv overfordetøvrigesamfunn.samtidigharrespondentenestortillittildenetiskestandarden,ogmener UiOertilåstolepå. 39. NårdetgjelderUiOspopularitetblantegnestudentersvareromlag80%avstudenteneatdevil anbefaleandreåstudereveduio UiOsstrategiskeutviklingsarbeidiperioden IforholdtilUiOsstrategiforperioden harUiOpåmangefeltkommetetgodtstykke videreiforholdtilsinoverordnedeambisjon.uioharinoengradstyrketsinprofilogsinposisjonsom forskningsuniversitet.samletsetthardetoverordnedemåletogstrategienhattsterkesteffektpå 10 DatafraThomsonReutersISIWebofKnowledge(ISIHighlyCited)viseratNorgehar14høytsiterteforskere, seksavdisseertilknyttetuio.detteerdensistestatistikkenogbaserersegpåartiklerutgittiperioden MendeteretstykkeigjenførNorgenårnordisknivå.Sverigehar63høytsiterteforskere,Danmark31og Finland18(USAharover4000).PåinstitusjonsnivåharuniversiteteneiKøbenhavnogLundflesthøytsiterte forskere(11),mensuniversiteteneistockholmoguppsalaliggerpånivåmeduio. 11 UiO:Iandresøyne.. Rapportfraomdømmeanalysenhosnøkkelmålgrupper, Studentspeilet2005og2007. Side 11 8

12 HøringsdokumentforUiOsstrategi forskningsvirksomheten.fordennyestrategienblirdetderforenviktigutfordringåheveambisjonene somforskningsuniversitetogsåforøvrigedeleravvirksomheten,ogfororganisasjonenssamlede ressurser. 42. MangeavmåleneiSP erfortsattrelevanteogkanbrukesvidere.Somgrunnlagfor videreutviklingenavstrategienerdetsærliggrunntilåpekepånoenpunkterhvordeterbehovforå klargjøreretningenellerforåskjerpegjeldendestrategi,ikkeminstilysavønsketomlangsiktighetfor kommendeplan.detgjeldersærlig: a. Rekrutteringsarbeidetogoppfølging:planenernøktern,mengirlitetrykkiforholdtilden konkurransesituasjonensomforventesidetglobaleakademiskearbeidsmarket.deter nødvendigådriveetoffensivtrekrutteringsarbeidmedklarereprinsipperogambisjoner enndetsomeravspeiletigjeldendestrategi.uioharilitengradoversiktoverhvordan institusjonenharmaktetåutnyttedethandlingsrommetsomerskaptvedatmangehar gåttavforaldersgrensen. b. Forskerutdanningen:UiOsambisjonersomforskningsuniversitet,UiOsmegettunge investeringeriforskerutdanningenoguiosattraktiverammebetingelserforstipendiater tilsieratuiosforskerutdanningmåholdefremragendekvalitet,væreitaktmed forskningsfrontenogatuioovervåkeratressursenebrukesstrategisk.gjeldendeplangir ikkeretningogambisjonsnivå,ogdetinternasjonaleperspektivetsavnes. c. UiOsutdanningspolitikk:bådestrategienogoppfølgingenavden,herunderProsessfaglig prioritering,viserbehovforåløfteogtydeliggjøreambisjoneneoggiklarereuttrykkfor hvilkeendringsbehovsomskalfåsærligoppmerksomhetoghvilkeutdanningstilbudvi ønskeråtafortsattansvarfor.uiosrolleinnenlivslanglæringbøravklares.uioforventes åopprettholdeogpåenkelteområderforbedrekvalitetenpåutdanningen. d. UiOssamfunnsoppdragogKunnskapibruk(dentredjeoppgaven):gjeldendestrategier liteambisiøsogviserilitengradhvordanuiosamletsettivaretarsitt samfunnsengasjement.uioeriutaktmedhvordandefremsteuniversitetene internasjonaltarbeiderforårealiseresittsamfunnsansvar;detsamlederesultatetav samspilletmellomforskning,utdanningoginnovasjon(kunnskapstriangelet).uio forventesåforsterkevektleggingenav samfunnsoppdraget. e. Internasjonaliseringen:UiOharetomfattendeinternasjonaltsamarbeid,særliginnen forskning,ogharenmegetgodbasisforvidereinternasjonalisering.detinternasjonale perspektivetertilstedeiuiosgjeldendestrategi,mengirikketilstrekkeligretningogtrykk ilysavuniversitetenesforsterkederollesomglobaleaktørerogpresspåevnentilådelta påkrevendekonkurranse ogsamarbeidsarenaer.nyeplattformerforinternasjonalt samarbeidogøktsamarbeidgjennomnettverk,storeogkomplekseprosjekter,den europeiskearenaensøktebetydningogmuligheter,samtøkendeutvekslingavstudenter, tilsieratuioforsterkerdetstrategiskegrepetominternasjonaliseringsarbeidet. f. Finansieringssituasjonen:UiOtrengerenstrategiforåstyrkesinfinansiellebasis.Det strategiskehandlingsrommetmåøkesforåstyrkeuiosmulighetertilåforfølgeegne prioriteringerogsikreuiosautonomi.uiomåstyrkesinevnetilåsøkederiktigeeksterne midleneogutnyttedemuligheteneforfinansieringsomergodeforuio,ikkeminstinnen EUogdeleravForskningsrådet.PolitiskemyndigheterforventeratUiOøker ambisjonsnivåetforinnhentingavmidlerfraeusulikefinansieringsordninger,ogfra Forskningsrådetstematiskeprogrammer. g. InfrastrukturkostnadeneleggeretstortpresspåUiOsøkonomi.StoredeleravUiOsegen bygningsmasseertekniskutdatertoglitefunksjonell.deterbehovforstoreinvesteringer Side 12 9

13 HøringsdokumentforUiOsstrategi ogutskiftingavtekniskeanlegg.noenavbygningenetilfredsstillerikkelengerdagens loverogforskrifteroghellerikkenyekravtiluniversellutforming.deterogsåbehovfor funksjonelloppgraderingogtilpassingtilnyforskningsvirksomhet,nye undervisningsformer,læringsmiljøogoptimalbrukavbygningene.selvom vedlikeholdsbudsjetteterøktogdetertattviktigeløftinnenforegneøkonomiske rammer,gjenstårdetvesentligeutfordringerpådetteområdet. Side 13 10

14 HøringsdokumentforUiOsstrategi GlobaletrendermedbetydningforUiO 43. EntiårsstrategiforUniversitetetiOslokreverenutdypetforståelseavglobale 13 trendersom innvirkerpådenasjonalesystemeneforhøyereutdanningogforskninggjennomnasjonal kunnskapspolitikkogeuropeiseringavdenne,menogsåslårdirekteinnisektorensuniversiteter 14. NedenforgisdetenoversiktoverutviklingstrekksomvilpåvirkeUniversitetetiOsloidetkommende tiåret.oversiktenerbasertpårapporter,uttalelserogdialogermellomsentraleaktører,samtanalyser avnasjonaleoginternasjonaleforskningsmiljøer.flereavtrendeneerleddienvilletpolitikkfra nasjonaleogovernasjonalemyndigheterforåskapeøktdynamikkikunnskapssamfunnet.her forventesikkeminstuniversiteteneåspilleenmersentralrolleennfør.dissetrendenerepresenterer derforbådebegrensningerogmuligheterforuniversiteteneshandlemåtefremover: 44. Globaliseringenogdensvidtrekkendeimplikasjonerpåallesektorer.Universitetenemerker dettevedatdetakademiskearbeidsmarkedetblirstadigmerglobalt.flerestudentervilstudere ogflereforskerevilforskeiandreland.dettepåskyndesavuliketiltakforåøkedeninternasjonale akademiskemobiliteten,samtatkonkurransenomdebesteskjerpes.detteinnebærerat institusjonersomharambisjoneromåtiltrekkesegflereavdebestkvalifisertemåutvikleenklar HR strategiogdriveaktivrekrutteringspolitikkpåallenivåer.videreinnebærerglobaliseringenat finansieringenogsåblirmerglobalbådefraoffentligeogprivatekilder.internasjonaleuniversitetsrangeringererogsåresultatavglobaliseringen.universitetenesglobalestatusfårøktbetydning, ogflerelandharenklarstrategiforåstyrkesineinstitusjonersomglobaleaktører.samtidigerde fremsteuniversiteteneiferdmedåbliselvstendigeglobaleaktørermedløserebåndtilsinelands nasjonsbyggendeprosjekter. 45. Kunnskapssamfunnetoguniversitetenesutvideterolleikunnskapsøkonomien:Kompetanse, kunnskapogteknologiblirviktigstefortrinninødvendigtilpasningtilenkonkurransedyktigog bærekraftigkunnskapsøkonomi.forventningenetiluniversitetenessamfunnsansvarøker.evnetil ådeltaikunnskaps ogteknologiutviklingen,ogtilåfåkunnskapogteknologiirasksirkulasjon mellomsektorerisamfunneterblittavgjørendeidetglobalemarkedet.foreksempelvil informasjonsteknologiværeenkraftfullendringsdriveriårenesomkommer.påforskningssiden inngåritialledeleravforskningsvirksomheten, iforskningsprosessen,imetodeutviklingenogi forskningsformidlingen.denyestudentenevilknaptkjenneentidogtilværelseutenglobaladgang tilnett,kilderogdialogmedverden.bådeieu,ioecdoginyenettverkuniversiteteneimellomer detenighetomatmoderniseringenavuniversitetenekommertilåbligjennomgripende.dettevil blantannetkreveatuniversiteteneformulerersinegenrolleisamfunnetklarere,utvikleren sterkereledelseskultur,forstårsinrollesomvekstmotoridenlokaleogglobaleøkonomienog skapermerdynamikkogsterkereintegrasjonmellomaktiviteteneinnenutdanning,forskningog innovasjon. 13 Brukenavbegrepetglobalidettenotatetrefererertildetomfattendeograsktvoksendesamarbeidet, konkurranseforholdetogdengjensidigpåvirkningen,innvevingenogavhengighetenpåtversavregioner,land, sektorerogkulturerogsomgjelderheleverden.mendetreferererogsåtildetglobaleperspektivetsomer grunnfestetiuniversitetshistorienidenforstandatsamarbeidomkunnskapalltidharhattendimensjonutover detnasjonaleogsamarbeidetmellomstater.internasjonalisering,erderimotdelserenstrategiforåmøte globalisering,menhenviserogsåtiletnoesnevrerefenomenknyttettilsamarbeidogkontaktmellomlandog institusjoner.nårinternasjonaliseringsbegrepetlikevelbenyttesflittigidettedokumenteterdetnettoppsomen strategiforaktivtåmøteutfordringerogmulighetersomknyttersegtildetglobale,menogsåfordialternativet globaliseringhenvisertilenstørre,ogoftenormativdebatt,ominnholdetogverdienavdettefenomenet. 14 DettekapitteleteretutdragavetlengrenotatsomerlagtutpåUiOswebsideforstrategiprosessen. Side 14 11

15 HøringsdokumentforUiOsstrategi Deneuropeiskearenaenfårøktinnvirkningpåuniversitetene bådedirekteoggjennom europeiseringenavnasjonalkunnskapspolitikk.euerdensterkestedriverenforendringide europeiskeuniversitetene.dettegjelderbådegjennompolitikkutviklingdirekteoggjennom medlemslandenesmyndigheter,gjennomfinansieringavforskninggjennomrammeprogrammene samtved jointprogramming ogvedateusegenkunnskapspolitikkkoblesmedbolognaprosessen ogutviklingenaveuropasometfellesutdanningsområde.euserbehovforendringeride europeiskekunnskapssystemenemedvektpååfremdyrkeeliteuniversiteter,oggirsterke incentiverforexcellenceinnenhelekunnskapstriangelet.viderevilfokusleggespåstore, integrertesatsingermedenhelhetligtilnærmingsomutfordrersektorgrenserogskilletmellom grunnforskningoganvendtforskning,samtskillermellomfagområder.særligvektleggespåstore temaerknyttettilsåkalte grandchallenges.forskningsfinansieringenblirmerrisikovilligogbasert påtillitforåstimuleretilradikaleløsninger. 47. Nettverksorganiseringognyeplattformerforinternasjonaltsamarbeidblirviktigerefor fagligeprestasjonerogforstrategiskposisjonering.delshardetteågjøremedat forskningsutfordringeneikkekanløsesveddenenkelteinstitusjon.oftemåmansamle spisskompetansefrafleremiljøerforåløseproblemenesammen.kostnadenevedutstyrinnenfor stadigflerefagfeltersåstoreatflereforskningsinstitusjonerogfinansiørermågåsammen.mange fagfelterdessutensåsmåvedegeninstitusjonatnettverkssamarbeidernødvendigforåfåen kritiskmasse.itilleggetableresdetstadigflerenettverkderforskningsmiljøer,sektorforvaltning ognæringslivgårsammenomåløsekonkreteproblemstillingerogsamfunnsutfordringer.fraeus ogandrefinansiørerssideunderstøttesdenneutviklingenvedåforutsetteaktivtsamarbeidmed mangepartnere.nettverkogpartnerskaperblittvalutaoginngangsbillett.viderebidrar konkurransenmellomuniversiteteneommidler,talenter,prestisjeogpolitiskinnflytelsetilat universiteteneinngårstrategiskealliansermedandregodeinstitusjoner. 48. Deninstrumentelletilnærmingtiluniversiteteneforsterkes.Innslagavkommersialiseringog markedsmekanismerøker.enmerinstrumentelltilnærmingtiluniversitetenemerkespåflere områderavuniversitetetsvirksomhet ikkeminstgjennomkravogforventningerknyttettil ressurstildeling,ressursutnyttelseogresultatdokumentasjon.pressetpåoffentligeutgifteri kombinasjonmeduniversitetenesressursbehovforåkunnehevdesegidenglobalekonkurransen, samtstigendekostnadsnivå,medføreratuniversitetenemågenerereinntekterframangekilder ogkonkurrereietmarked.universitetenesevnetilåskaffeseghandlingsromforegnelangsiktige prioriteringer,tilålegitimeresinressursbrukogdokumenteresinesamfunnsbidragblir avgjørendeforomuniversitetetgårsvekketellerstyrketutavdenneutviklingen. 49. Universitetenesautonomivsansvarforressurserogresultater.Statligdereguleringavden offentligeuniversitets oghøyskolesektorenharpågåttdesiste10åreneideflesteeuropeiske land ogsåinorge.øktinstitusjonellautonomisespåsomnødvendigformangfold/differensiering blantinstitusjoneneogstørresamletfleksibilitetforendringer.detforventesatuniversiteteneblir tydeligerepåsinegenrolleogistandtilåforvaltesittsærpregidetmoderne kunnskapssamfunnet.mendenneøktefriheten tilegnevalgogprioriteringer,følgesav tilsvarendeansvarforressursbrukogresultatermedøkteforventningertilinstitusjonens strategiskeevne. 50. Detstrategiskegrepetkanværeåtilpasseegneprioriteringertileksterneprioriteringer(for eksempelpåeuropeiskognasjonaltnivå)foråstyrkeautonomienogevnentilåtadeli påvirkningsprosesserpåuniversitetetsegnepremisser.mendetkreverkompetanseog reaksjonsevneiorganisasjonen. Side 15 12

16 HøringsdokumentforUiOsstrategi OverordnetmålforUiOfremtil2020 UiOskalstyrkesinposisjonsometfremragendeeuropeisk forskningsuniversitetoglærested medetaktivtsamfunnsengasjement FølgendegjennomgåendeprinsippervilgjeldeforUiOistrategiperioden: a. Bedrekvalitetskultur fagligogadministrativt b. Merstrategisk fradenenkelteansattetilheleuio c. Meruavhengig bådefagligogsominstitusjon d. Bedreledelse ikkebare ilinjen meniheleorganisasjonen e. Mergrenseløs medaktivtsamfunnsengasjementoginternasjonaliseringsom gjennomgåendeprinsipper f. Størrehandlingsrom alleressursersesisammenheng Side 16 13

17 HøringsdokumentforUiOsstrategi Hovedmål 51. Hovedmålenesomskissereserkjennetegnogegenskapervedetfremragendeeuropeisk forskningsuniversitet,ogrespondererpåovenståendeglobaletrenderogdagensstatusforuio.uio børderforhamålomåvære: 6.1. Etkvalitetsbevisstuniversitet 52. UiOsaktiviteterogsamledevirksomheterpregetavenkontinuerligsøkenetterkvalitet. Detmåleggestilretteforetmangfoldiguniversitetderdenfrieforskningenfårreeltspilleromog derdeterengodbalansemellomspissmiljøerogfagligbredde. Dettebetyrat: a. UiOkontinuerligstyrkerkvaliteteniutdanningenogforskningen,ogisamspilletmellom utdanningogforskning b. UiOhartydeligekriterierforforsknings ogutdanningskvalitet,slikatsuksessogfremragende kvalitetsåvelsomaktivitetersomikkeholdermålfølgesopp c. UiOharforskerutdanningsomtiltrekkerdeallerbesteforskerrekrutterinternasjonalt,med forskerskolersomflaggskip d. UiOhargodpraksisforåbalanserelangsiktigfordypningogfagligfornyelse; nysgjerrighetsdrevetgrunnforskningavhøykvalitetharenfremtredendeplass e. UiOharenstadighøyereplasseringianerkjenteinternasjonalerangeringer,dogsomet resultat,ikkesometmålisegselv f. UiObenyttersystematiskeksterntfinansierteprosjektervunnetpånasjonaleog internasjonalekonkurransearenaer,samtandrefagfellebaserteevalueringerforåheve kvalitetenpåegenvirksomhet g. UiOharenforsknings studie ogdriftsadministrasjonsomergodtintegrertmeddenfaglige aktivitetenogpregetavaktivsamhandlingmellomenheterognivåer h. UiOtilbyretarbeidsmiljø,læringsmiljøoginfrastrukturpåhøydemeddebesteuniversitetene internasjonalt 6.2. Etgrensesprengendeuniversitet 53. UiOutfordrerfagligegrenser,haretaktivtsamarbeidmedledendeuniversiteterog forskningsmiljøerinternasjonalt,ogerenetterspurtbidragsytertildenglobale kunnskapsallmenningen. Dettebetyrat: a. forskningveduioutfordrerfaglige,teoretiskeogmetodiskegrenser b. UiOsforskereogforskningsmiljøererattraktiveinternasjonalesamarbeidspartnere c. detglobaleperspektivetpregerheleuiosvirksomhetogatglobaleutfordringerskalinspirere UiOsfagligeogtematiskeprioriteringer d. UiOkonkurrereraktivtomdebesteforskerneogdebestestudenteneinternasjonalt e. UiOsutdanningererinternasjonaltanerkjenteogkonkurransedyktige f. UiOdeltarsterkereideneuropeiskekunnskapsregionen g. UiOstyrkersamarbeidmedetablertesåvelsomfremvoksendekunnskapsnasjoneriandre verdensdeler h. UiOivaretarsittsolidariskeansvargjennomgodtfagligsamarbeidmedpartnereisør Side 17 14

18 HøringsdokumentforUiOsstrategi i. UiOinngåristrategiskeallianserogpartnerskappåforskningsområderderUiOstårsterkt. Forskningssamarbeidskalogsåværeutgangspunktforutdanningssamarbeid j. UiOharenbredprosjektporteføljesomeruavhengigavkortsiktignytte 6.3. Læringsuniversitetet 54. UiOframstårsomenintegrertlæringsarenaforenutdanningsomerinternasjonaltattraktiv, kvalitetsfokusert,ambisiøsogforskningsledet,forlivslanglæringogsomenlærendeinstitusjonfor fagligogadministrativnyskapning. Dettebetyrat: a. UiOtiltrekkersegstudentersomengasjeresavogharforutsetningerforetstudieløpvedet fremragendeeuropeiskforskningsuniversitet b. studenteneveduioskaleksponeresfor,inspireresavoginvolveresiforskningvedatdeer deltakereiaktiveforskningsmiljøer,atutdanningensinnholderioverensstemmelsemed forskningensnyesteresultaterogatstudentenemøteraktiveforskereiundervisningen c. studieprogrammenegirstudenteneensolidfagligbasis,somkandannegrunnlagforen breddeavkarrieremuligheter d. studieprogrammeneinspirerertilkritiskrefleksjon,etiskkompetanseogsamfunnsmessig myndighet,ogbidrartilpersonligvekstogmodning e. UiOutviklerogvidereutviklersittutdanningstilbudpågrunnlagavforskningskvalitet, utdanningskvalitetogsamfunnsrelevans.særligbidrarvåresterkesteforskningsområdertil utdanningsprogrammene f. studentenemøteruliketyperlæringsformersomertilpassetlæringsmålet,inkludertmoderne læringsressurseroglæringsomgivelser g. studentereraktivebidragsyteretilutviklingavstudieprogrammeneogegnelæringsprosesser h. UiOharetaktivtprogramforlivslanglæringvedåtilbyforskningsbasertetter og videreutdanning i. UiOerenlærendeorganisasjonbådeiforholdtilinterneprosesserogpådeninternasjonale arena 6.4. Etengasjert,åpentogsamfunnsbyggendeuniversitet 55. UiOerenutadvendtinstitusjonsom,gjennomaktivdialogmedomgivelsene,bidrartilat forskningsbasertkunnskapkommertilanvendelseforløsningavdet21.århundretsstore samfunnsutfordringer. Dettebetyrat: a. UiOsansatteogstudenterbidrarmedetkritisk,analytisk,utfordrendeogkreativtblikkpå samfunnsutviklingen b. UiOerenengasjert,menuavhengigsamfunnsaktøribredforstand c. forskning,utdanningogsamfunnsansvarerknyttetsterktsammen d. UiOutdannerkandidatersomerattraktiveietnasjonaltogglobaltarbeidsmarked e. UiOsforskningsmiljøer,museerogsamlingerdrivereffektivkunnskapsoverføringgjennom nettverk,mobilitetogsamarbeidmedprivateogoffentligvirksomheter,foreksempelhelse Sør Øst f. UiOerledendenårdetgjelderinnovasjonogkunnskapsoverføringisamarbeidmedprivatog offentligvirksomheterlokaltogglobalt Side 18 15

19 HøringsdokumentforUiOsstrategi g. UiObidrartilutviklingavforsknings ogutdanningspolitikknasjonaltoginternasjonalt h. UiOliggerifrontiåtaibruknyekommunikasjonsformer,digitalemedierogIT verktøy,både nårdetgjelderforskning,undervisningogformidling.bibliotektjenesteneeravhøystandard. Forskningsresultateneertilgjengeligeforallmennheten i. UiOeraktivbidragsytertilinnovasjon,herundergjennomBirkelandinnovasjonAS 6.5. Ethandlekraftiguniversitet 56. SomleddienløpendefagutviklingstyrerUiOaktivtsinressursbrukvedåsealle medarbeiderne,heleinfrastrukturenogalleinntektene,bådeeksterneoginterne,isammenheng. Dettebetyrat: a. UiOhargodstrategiskstyringsevneogharetøkonomiskhandlingsromforkvalitetshevingog fagligutvikling,bådepåtversavoginnenforfagogdisipliner b. eksternfinansieringansessomenintegrertdelavuiosressurserogbrukessomet virkemiddelforfagutvikling,kvalitetssikringogressursfordeling c. UiOsikreratstrategiskforvaltningogfordelingavUiOssamlederessursergjennomføresitråd medrullerendefagligeprioriteringer(sedokumentet Kvalitetogrelevans ) d. UiOhargodpraksisforhåndteringavfagligesatsingersomertidsavgrensedeeller tverrfakultære,ellerbeggedeler e. atstudietilbudetdimensjoneresriktigiforholdtilfagligeprioriteringerogøkonomiskerammer foråsikrekvaliteten f. UiOharenprofesjonellogeffektivforvaltningogstøttefunksjoner 6.6. Detgodeuniversitet 57. ForårealiserepotensialethosdenenkeltestudentogmedarbeiderharUiOetfokuspåen bedreoppfølgingavalleansatteogstudenter,gjennomensterkvektpåmenneskeligeogmaterielle ressursersbidragtilkunnskapsproduksjonen. Dettebetyrat: a. ansatteoppleveratuiohartillittilogrespektforderesevnerogmotivasjonogleggergodttil retteforarbeidsinnsatsinnenforskning,undervisning,formidling,ledelseogadministrasjon uavhengigavkjønn,funksjonsevne,seksuelllegning,etnisitet,religiøsorienteringog sosiopolitiskbakgrunn. b. beslutningervedrørendefagutviklingtasavfagmiljøenebasertpåtydeligekriterierog internasjonale/eksternefagfellevurderinger c. detertydeligekriterierforhvilkenkompetanse:faglig,pedagogisk,organisatoriskog administrativ,samtkommunikasjons ogledelseskompetanse,somkrevesiforskjellige stillingerogpådeforskjelligetrinnienkarriere d. UiOsansatteharenhøygradavinstitusjonsforståelseog kompetanse.organisasjonener pregetavtydeligledelsebasertpåmedvirkningogdemokrati,samtgodsamhandlingpåtvers avenheter.uioopplevessomettuniversitet e. UiOleggergodttilretteformobilitetmellomfag,sektorerogland f. UiOharethelhetligperspektivpålæringsmiljøetsomomfatterbådepedagogiske,fysiskeog sosialeforhold,universellutforming,samtgodevelferdstjenester g. UiOholderhøyogstabilstandardisittHMS arbeid Side 19 16

20 HøringsdokumentforUiOsstrategi h. UiOharengodtinnarbeidetHR politikksomgjørdetmuligforansatteiallestillingerog livsfaseråhevekompetansen,ivaretahelseogtrivselpåarbeidsplassen,samtbalansere arbeids ogfamilieliv. i. UiOskalfremmelikestillingogmangfold j. UiOharenvelfungerende,oppdatertogbærekraftiginfrastrukturogprofesjonell forskningsstøtte Side 20 17

21 HøringsdokumentforUiOsstrategi Hovedutfordringer 58. Medutgangspunktideforeslåttehovedmålene,enrealistiskvurderingavUiOsnåsituasjonog hvauniversitetetselvkangjørenoemed;hvorerdetvihardestørsteutfordringenedenærmeste årene? 59. Menshovedmålenetenkesåliggefasti10 årsperiodenvilutfordringenenedenforforhåpentlig blimøttraskere.detsettesderforoppmilepæleriløpetavti årsperiodenhvorvievaluerer framdriften,oghvorlistenoverutfordringerblirrevidert. 60. Hveravhovedutfordringenesomeridentifisertnedenforermentå:a)identifiseregapmellom nåsituasjonogønsketsituasjon,b)løfteframkritiskesuksessfaktorerogc)innebæreenrealistiskog nødvendigresponsfrauio UiOskalstyrkekvalitetskulturen a. Engodhåndteringavdemenneskeligeressurseneerennødvendigbetingelseforkvalitetien kunnskapsorganisasjon.uioskalderforblibedreiåsørgeforatdenenkeltemedarbeiderfår utviklesittpotensialgjennomåtenkekvalitetikarriereplanlegging,organiseringogsamarbeid b. Deterforlitenbevissthetomhvakvaliteteroghvordandenkanstyrkes.Detreageresforlite tydeligpåsuksessogfremragenderesultater,ogpåaktivitetsomharkvalitetsmessige utfordringer c. EnstørredelavdenfagligeaktivitetenvedUiOskalværepåethøytinternasjonaltnivå d. Evalueringavfagligvirksomhetskalgjennomføresbasertpåtydeligeogforutsigbarekriterier ogevalueringsprosessersomergodtforankretiledelsenpåallenivåer e. UiOsevnetilåopprettholdestorfagligbreddeavhengeravatdetdefineresogforankres klarekvalitetskriterier f. UiOkanistørregradennnåutnyttefagligsynergimellomeksterntogegenfinansierte prosjektersomvirkemiddelforåhevekvaliteten g. Kvalitetskulturenmåistørregradgjennomsyreheleorganisasjonen,inklusivestudier, samfunnsdialog,administrasjon,møtekultur,drift,hr,bygg,teknologi,læringsmiljø,ogannen infrastruktur 61. UiOharidagforujevnfagligkvalitet.Deterulike,oftefagspesifikke,kulturforskjellernårdet gjelderholdningertilevalueringavkvalitetogproduksjon.detkanværegodegrunnertilatulike fagbasertekulturforskjellerkanlevesideomside.deterimidlertidnødvendigåøkeden gjennomgåendekvalitetsbevissthetenveduio.detteinnebæreratsterkemiljøerfårutvikleseg videre,mensmiljøermedkvalitetsmessigeutfordringergisbistandtilforbedring.nåruios overordnedeambisjoneråværeetfremragendeeuropeiskforskningsuniversitet,betingerdetat detmåværedenfagligemålestokkeninternasjonaltsomaktiviteteneveduioskalmålesegmot.en gjennomgåendekvalitetskulturmåderforpregeheleuniversitetet,inkludertsamspilletmellom nivåer,disiplinerogstillingsgrupper.detteerenkollektivutfordringveduio. 62. Deterforlitenbevissthetomhvakvaliteteroghvordandenkanstyrkes.Detreageresfor utydeligpåsuksessogeksellens,ogpåaktivitetsomikkeholdermål 63. UiOeralleredeenkvalitetsvurderendeinstitusjon,mentrengeråforbedresegslikat virksomhetenblirevaluertpåenmersystematisk,forutsigbaroghensiktsmessigmåteogat vurderingeneblirfulgtopp.deeksisterendefagligeevalueringene,iformavdisputaser,faglige tilsettinger,bedømmelserogfagfellevurderinger,måsuppleresderdeternødvendigogsettesi systemslikatdekanstøtteoppunderfagutvikling,fagligkonsentrasjonogsamhandling,samt internasjonalsynlighetinnenforfagfellesskapene.alleenheter(ellerfakulteter)børjevnligmåleseg 18 Side 21