POLITILEDEREN. Følger med i tiden. PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland: Side 32 NR ÅRGANG 116 AV INNHOLDET. Ny YS-leder s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Følger med i tiden. PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland: Side 32 NR. 2 2013 ÅRGANG 116 AV INNHOLDET. Ny YS-leder s."

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 116 PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland: Følger med i tiden Side 32 AV INNHOLDET Ny YS-leder s. 6 Ny lokallagsleder s. 13 Gjest: Kjetil Mjøsund s. 22 Tema: Tigging s. 24

2

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Evaluering av Politidirektoratet Difirapport 2013:3 Difis evaluering av Politidirektoratet ble lagt frem Rapporten føyer seg inn i rekken av kritiske rapporter om politiet. Det som er verdt å merke seg med denne rapporten er at det som ble påpekt som forbedringsområde i den forrige av Difi evalueringen kommer igjen i denne rapporten. Vi skal ikke gå i detalj i rapporten, men vil påpeke et område som vi mener er avgjørende for at Politidirektoratet skal være i bedre i stand til å lede norsk politi: «Det er viktig at POD utvikler seg til å bli et reelt utviklings-, ledelses- og samordningsorgan for norsk politi og tilfører etaten en tydelig merverdi. Tillitsbygging, ledelse og lederskap på alle nivåer må prioriteres og videreutvikles.» (Difirapporten) Norges Politilederlag har tidligere anført, og gjentar at det er strategisk viktig å legge forholdene til rette for ledelsesutvikling av den enkelte leder og utvikle ledergruppene. Det bør være en selvfølge at en leder som tar videreutdanning innen ledelse får forholdene lagt til rette. Dette kan for eksempel være permisjoner med lønn eller lettelser i rolle og ansvar under studiet. Vi vil også ta til orde for utvikling av ledernettverk mellom politidistriktene og særorgan på alle ledernivå. Politidirektør Humlegård skal ha ros for at han tar tak i denne utfordringen gjennom Endringsprogrammet. Vi har store forventninger til arbeidsgruppen, som politimester Hans Vik leder, med ansvar for endringer innenfor styring, ledelse, kultur og holdninger. Registrering eller forbud mot tigging? I denne utgaven av Lensmannsbladet Politilederen tar vi opp tiggerproblemet bl.a. med bakgrunn i forslaget til nytt punkt 8 i Politilovens 14. Problemet er dagsaktuelt med mange som argumenterer for et generelt tiggerforbud samtidig som andre mener vi har gode nok regler i dag. Slik vi ser det vil forslaget til lovendring føre til ulike regler for tigging rundt om i landet. Der det besluttes registrering av tiggere (innsamling av penger på offentlig sted) vil politiet få et merarbeid, samtidig som det kan være uklart hvordan en slik ordning vil virke. Riksadvokaten sier i sin høringsuttalelse at lovforslaget bærer preg av at man ønsker å gjøre noe med den faktiske situasjonen, men ikke ønsker å ta steget fullt ved å forby tigging. Han peker videre på at endringen sannsynligvis vil ha liten effekt på de problemene man vil komme til livs og mener at dette er et nasjonalt problem som må løses direkte gjennom lovgivning. To politiledere, visepolitimester Gøril Våland og politistasjonssjef Bjørn Hansen, bidrar begge i bladet med sine meninger. De er begge på linje med riksadvokaten. Norges Politilederlag er av samme oppfatning. Det må være ensartede regler for tigging i hele landet og hvis samfunnet vil ha tiggerne vekk fra det offentlige rom vil et forbud være den rette vei å gå. Forts. neste side Grøft på begge sider av veien Riksadvokat Tor-Aksel Busch har ved flere anledninger uttrykt bekymring for at den økte oppmerksomheten rundt myndighetenes ønske om styrking av beredskap og sikkerhet kan gå ut over etterforskning og oppklaring av straffesaker. Sist i «Norsk Politi» peker han bl.a. på følgende faresignaler: «Politiet behøver gode etterforskningsmiljøer. Nøkkelpersonell bør ikke avgis til andre funksjoner, selv om politiets beredskap rustes opp. Det er viktig at de gode forbildene og miljøskaperne med særlig anlegg for etterforskning blir på sin post.» Samtidig retter han en advarende pekefinger: «Dette og neste år blir avgjørende for norsk politi. Det skjer mye akkurat nå, men det virker også som om nesten alt haster.» Og så understreker han at det i disse beredskaps- og sikkerhetstider er av særdeles stor viktighet at man tar vare på den gode sivile profilen politiet har. Vi tillater oss å si oss helt enig med riksadvokaten i disse kloke og balanserte vurderinger han her kommer med. Ingen, og selvfølgelig heller ikke riksadvokaten er uenig i at beredskap og sikkerhet gis større oppmerksomhet. Men det er ikke noen løsning å få «sektorbeslutninger», slik Busch uttrykker det og at man dermed mister helhetstankegangen. Etterforskning og iretteføring må derfor fortsatt ha høy prioritet, både når det gjelder ressurser og faglig kvalitet.

4 ORGANISASJON Fortsatt sunn økonomi i Norge Av Geir Krogh Torsdag 7. mars deltok jeg sammen med Jonny Nauste og Svein Stuberg på YS inntektpolitiske konferanse. Tema var økonomisk status i forkant av mellomoppgjøret og vi konkluderte med at forutsetningene for årets lønnsoppgjør er gode kjøpkraften vil sannsynligvis bli opprettholdt. Itillegg til YS-leder Jorunn Berland (ble valgt samme dag) fikk vi høre sjefsøkonom i Pöyry, Roger Bjørnstad og sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak. Berland pekte på at selv om det fremdeles er mørke skyer i horisonten er det fortsatt høy sysselsetting i Norge og lav arbeidsledighet. Det er imidlertid tegn som kan tyde på at arbeidsledigheten øker. Lønnsforskjellene har økt, spesielt kvinner og fagforeningene er bekymret og slik vil vi ikke ha det mente YSlederen og henviste bl.a. til YS arbeidslivsbarometer. Berland avsluttet med visjonen: «Vi skaper morgendagens arbeidsliv.» Roger Bjørnstad, sjeføkonom Pöyry, gav oss et forståelig foredrag om kompliserte samfunnsøkonomiske tema; hvorfor er produktiviteten i Norge så bra? Jeg lærte at produktivitet er viktig fordi det bestemmer vår lønnsvekst (verdiskapning / antall timeverk). Norge har større sysselsetting enn andre land, men det som skiller oss fra andre land er en sterk effektivisering av privat tjenesteytende virksomhet (bank, hotell, butikk mv). Bjørnstad stilte spørsmålet: Hvorfor så høy produktivitet? Han svarte selv med at det er mye kapital i Norsk næringsliv, men der er humanog sosialkapitalen er de viktigste for vår produktivitet. Vi har høy kompetanse og kan generelt sett stole på de fleste mennesker. Nøkkelord er samarbeid, tillit og respekt. Det er sammenheng mellom den norske økonomiske modellen og mellom - menneskelige tillit. Bjørnstad oppsummerte med at vi er verdens mest produktive fordi: Vi har olje og gassindustrien Vi er høyt utdannet Vi har både rigide og fleksible lønninger Helle Stensbak, sjeføkonom i YS, og Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry, ga en god gjennomgang av den økonomiske situasjonen foran årets lønnsoppgjør. Foto: Ivan Tostrup. Det er små lønnsforskjeller Det er stor respekt og tillit i arbeids - livet Sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, presenterte ferske tall fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene) og pekte på at lav ledighet, høy inntektsvekst og store overskudd på driftsbalansen gir Norge et godt utgangspunkt. Fjorårets oppgjør fører med seg et lønnsoverheng på en og tre kvart prosent for 2013, noe som gjør at denne delen alene vil dekke den forventede inflasjonen på 1,5 prosent i Hun konkluderte med at kjøpekraften etter all sannsynlighet vil bli opprettholdt. Lederen forts. fra s. 3 Ledelse av et politi i endring! Lensmannsbladet / Politilederen Ansv. redaktør: Generalsekretær Svein Stuberg E-post: Tlf Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: Tlf Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: www:politilederen.no Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf Forsidefoto: Lene Bovim. Torsdag 30. og fredag 31. mai inviterer vi igjen til den årlige ledersamlingen på Gardermoen. Temaet i år er «ledelse av et politi i endring» og jeg er glad for at så mange sentrale ledere og samfunnsaktører stiller opp med sine bidrag. Dette blir en strategisk viktig arena, mens vi i spenning venter på Politianalysen og Stortings pr Velkommen skal dere alle sammen være til seminaret. Jonny Nauste 4

5 ORGANISASJON Jorunn Berland overtar som YS-leder etter Tore Eugen Kvalheim Norges politilederlag gratulerer Jorunn Berland (57), som 7. mars enstemmig ble valgt til ny YS-leder. YS er preget av stort mangfold, med store og små forbund, ulike næringer og sektorer. Mangfoldet er YS store styrke. Dette vil jeg bygge videre på, sier Berland. Jorunn Berland har vært 1. nestleder i YS og kommer fra Finansforbundet, hvor hun har vært forbundsleder de siste ti årene. Finansforbundet er et av de største forbundene i YS og organiserer ansatte i finans og IT. Berland har i tillegg hatt ulike tillitsverv på internasjonalt nivå. Jorunn Berland ble tillitsvalgt i Bergen Bank i 1982 og har nesten førti års erfaring fra finansnæringen. Jorunn Berland ny leder av YS. YS har flere store oppgaver foran seg, blant annet vårens mellomoppgjør. Vi krever at YS-medlemmene får sin rettmessige andel av verdiskapningen, og legger til grunn at det er rom for reallønnsøkning for alle grupper, sier den nyvalgte YS-lederen. Berland er valgt for en periode på halvannet år. I oktober 2014 gjennomfører YS ordinært valg på ny ledertrio for de neste fire årene. Valget på ny YS-leder kom som følge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg. Som YS-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjellige forbund, med i underkant av medlemmer. YS organiserer ansatte i alle de fem sek torene i arbeidslivet: YS Privat, YS Kommune, YS Stat, YS Finans og YS Spekter. Årsmøte og «intensivt» lederseminar i Hedmark og Oppland Av Bjørn Bergundhaugen I etterkant av årsmøtet, torsdag 21. mars 2013, avholdt lokallaget i Hedmark og Oppland et «intensivt» lederseminar på Clarion Collection Hotell Hammer i Lillehammer. Ledere med et helt eller delvis personalansvar i hhv. Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal var invitert, helt uavhengig av fagforeningstilhørighet. Som arrangør var vi veldig tilfreds med at 25 ledere fra de tre politidistriktene valgte å prioritere dette seminaret så tett oppunder påskestart. Første del av seminaret var forbeholdt Endringsprogrammet. Assisterende programdirektør Helge Stave redegjorde for programmets innhold og status. Forestillingen om at «ingenting skjer» ble lagt død en gang for alle! I del 2 ga Arne Røksund en spennende, grundig og ikke minst ærlig orientering om Politianalysen, som han er leder for. Rapporten skal leveres som en NOU i juni Den blir utvilsomt et politisk dokument som nok vil styre de politiske beslutningene om fremtidig struktur og organisering av norsk politi. Analysen gir anbefalinger knyttet til ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Fra venstre: Arne Røksund, Jonny Nauste, Jørn Arild Flatha og Helge Stave. Røksund la ikke skjul på at det blir foreslått til dels betydelige endringer innenfor flere områder. La oss håpe at anbefalingene følges opp når dette skal behandles politisk i statsbudsjettet for 2014! 6

6 ORGANISASJON Inkluderende lederskap på YS Stats ledersamling Av Geir Krogh YS-stat ledersamling ble arrangert for andre gang 3. og 4. april Norges politilederlag deltok med hele seks deltagere sammen med ca 25 ledere fra de andre forbundene i YS Stat. Temaet for årets samling var inkluderende lederskap. YS-Stat leder, Pål N. Arnesen, ledet samlingen og åpnet med å takke Arbeids- og administrasjonsdepartementet som avsatte OU-midler til slike arrangement. Ledere kan føle seg mellom barken og veden i fagforening og på slike samlinger møter vi andre ledere, bygger nettverk, diskutere og skaper begeistring, fortsatte Arnesen. Han påpekte imidlertid at YS ikke skal ikke drive lederutvikling, det er ar - beids givers ansvar. Ledererfaringer ved Ida Børresen Ida Børresen, direktør i Stortinget (tidligere UDI direktør) var første foredragsholder med temaet, leder - erfaringer. Hen mente selv hun var god til å jobbe, men også god til å dovne seg! Gjennom ulike lederjobber har utviklet sin lederfilosofi; «det er bedre å ta feil beslutninger enn ikke ta noen beslutninger i det hele tatt». Beslutninger som er tatt kan man gjøre noe med, men tas det ikke beslutninger skjer det ingenting, la hun til. Ida Børresen hevdet hun ikke planla karrieren, men har tatt de utfordringene hun har fått. Man utvikler seg ved å tørre å gå ut av komfortsonen og er etter 6 8 år kan det være lurt å skifte beite. Hun Ida Børresen, direktør i Stortinget. mente videre at en leder bør ville noe og ønske å utgjøre en forskjell. Det er derfor viktig å heve blikket og samtidig kjenne detaljene. NPL s deltagere sammen med noen av foredragsholderne: Fra venstre: Geir Krogh, Helge Stave, Jonny Nauste, Audhild Notø, Jørn Arild Flatha, Pål N Arnesen, Marthe Sofie Kjellesvig, Rune Halvorsen, Arne Gloppen og Kjetil Mjøsund. 8

7 Hennes største utfordring i karrieren fikk hun da hun overtok som leder for UDI etter krisen i Det var splittelse i ledergruppen og svært lav tillit i organisasjonen. Hun måtte derfor starte med ro og tillit. Hun samlet ledergruppen og tillitsvalgte og spurte følgende spørsmål: «Det er gransking hva kommer til å komme frem og hva skal vi gjøre med det?» Dette gav arbeidsro og tillit både innad og oppad. Videre måtte hun jobbe mye med kultur, verdier og lederutvikling. For å bygge en robust organisasjon var det nødvendig med et godt fundament gjennom ut - vikling av rutiner og forbedringer. Organisasjonen måtte bygges stein på stein og sak for sak. Samtidig måtte de overordnede strategier gjennom bred involvering, hva skulle UDI være? Nå som direktør på Stortinget har hun erkjent behov for en annen tilnærming gjennom utviklingsfokuset: «Ingen ting var bedre før.» Hun erfarer at suksess et sted gir ikke nødvendigvis suksess andre steder den samme medisinen passer ikke alle pasienter. Mål og resultatstyring mente hun er et effektiv lederverktøy, men vi må ha enighet om hvor man skal og et system for sjekke at vi kommer dit. Børresen er stolt av å være byråkrat, men ønsker ikke å være byråkratisk. Hun har mer sans for KISS; «Keep It Stupid and Simple.» Hun avsluttet med følgende sitat: «It may be lonely on the top, but the service is better.» Samtidig bemerket hun viktigheten av nettverk og nødvendigheten av sammenheng mellom lederens liv og lære. Eget lederskap brikke eller aktør Einar Øverenget er både filosof og forsker og tilknyttet Humanistisk akademi (http://www.humanistiskakademi.com/om-oss/). Han jobber ofte ut mot arbeidslivet med etikk og dilemmaer, for eksempel Filosof Einar Øverenget. det velge mellom rett eller rett, uansett blir det galt! Tema for foredraget var; «eget lederskap brikke eller aktør?» Øverenget pekte på at demokrati i utgangspunktet er et tillitsbasert system, men utviklingen går mer og mer mot et kontrollsamfunn, bl.a. fordi det er teknologisk er mulig. Spørsmålet er hvordan vi styrer samfunnet, med instrukser, regler og kontroll (reduserer den enkeltes ansvarlighet) eller ved utøvelse av skjønn under personlig ansvar (fremmer ansvarlighet). Det er en grunnleggende verdi i demokrati å kunne klare seg selv fortsatt Øverenget, men hva vil det egentlig si å kunne noe? Han pekte på at den primære læringen foregår ved at vi etteraper hverandre. Filosofi utfordrer eksisterende praksis gjennom refleksjon ved å stille spørsmål ved hva vi gjør. Øverenget mente det er nødvendig å sette oss i den andres sted og spørre hva om noen hadde gjort det mot deg? Gjennom den «gylne regel» kan et samfunn bli selvregulerende med frihet til å bestemme over seg selv og styring innenfra og ut. Øverenget fremhevet den humanistiske tradisjon som består i evnen, retten og plikten til å bestemme over seg selv. De regulerende kreftene er rutiner og konformitet. Mennesker her en tendens til å bli rutineblinde og må derfor hele tiden utfordres, samtidig som vi har en tendens for å gjøre som alle andre. Det handler med andre ord om vi er aktører i egne handlinger eller bare en brikke i andres spill. Øverenget avsluttet med følgende spørsmål: Kan vi stole på våre følelser? Hans svar var et klart nei. Utdanning til glede eller nytte Bente Søgaard YS seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetanse satte fokus på ressurser vi putter inn i utdanningssystemet sett i forhold til hva vi får ut av det i ar - beids livet. Hun kunne opplyse at utdannings - nivået har økt fra 7 13 år siden 1970 og i dag er halvparten av 21 åringene under utdanning. Utdanning er billig Seniorrådgiver i YS, Bente Søgaard. 9

8 ORGANISASJON med gode betingelser for lån og stipend, både innenfor og utenfor landets grenser. Det er for eksempel ikke uvanlig å ta et hvileår på Cuba fortalte Søgaard. Søgaard fortsatte med å beskrive de store ulikheter i Europa i forhold til ungdomsledighet. I mange land er opp til 50 % av ungdommen arbeidsløse og dermed antagelig tapt for arbeidsmarkedet? Søgaard viste videre til at i Norge i 1986 var det ca 30 % av arbeids plas - sene krevde bare grunnskolen, mens nå utgjør detteunder 10 % av arbeidsplassene. Antall med mastergrad har økt radikalt, men i mange tilfeller ikke innenfor det de jobber med. I følge Søgaard skaper dette individuell misstrivsel fordi de ikke jobber med det e er utdannet til samtidig som de fortrenger lavere utdannede arbeidstagere. I tillegg er det lønns- og prisdrivende. Stort frafall på videregående bekymret Søgaard, ca 30 % dropper ut og mange vil ikke få jobb. Hun kunne også opplyse at arbeidsinnvandringen samler seg om spesielt bygg og anlegg og servicenæringen. Det er hevdet at hvis alle polakkene og svenskene dro hjem vil Norge bli helt lammet. Søgaard mente arbeidslivet i Norge står i fare for å få feil kompetanse og mangel på kompetanse på enkelte områder. Mange hopper av yrkesopplæringen og tar påbyning for å få studiekompetanse, mens nesten halvparten stryker og blir stående uten både fagbrev og studiekompetanse, kunne hun opplyse. Utdanning er bra, men fagbrev kan være bedre enn en mastergrad! Hun påpekte avslutningsvis at vi må få bedre samsvar mellom investering og behov for kompetanse. Aktuelle tiltak kan være: Karriereveiledning (faglige krav til vei ledere) Bedre dimensjonering av skole og studieplasser Stimuleringsordninger for studier vi Leder YS-Stat Pål N. Arnesen. har spesielt behov for? Strengere regler for tildeling av lån og stipend (fag og studier) Tettere samarbeid mellom nærings - liv og utdanning Ledelse og medbestemmelse Pål N Arnesen orienterte om YS arbeidsbarometer og trepartsamarbeidet i arbeidslivet. Han hevdet at medbestemmelsen er under press og pekte på at arbeidslivsbarometer viser at det i 2009 var det 38 % som kunne tenke seg å ta verv i fagforeninger, mens det nå er nede i 31 %. Videre pekte han på at det i 2011 var 73 % som følte at de ble respektert fra ledelsen, noe som nå er redusert til 61 %. Arnesen hevdet at mange tillitsvalgte ikke blir tatt på alvor noe som kan skyldes manglende kunnskap om avtaleverket. Vi ledere må ta ansvar for å involvere de tillitsvakte slo han fast. Vår hovedoppgave er å kjempe for å beholde det avtaleverket og de rettighetene vi har (ikke nødvendigvis videreutvikle) rettighetene kan bli fjernet uten alternativer. Arnesen fortsatt med å orientere om YS prosjektet; «Synelighet, vekst og politisk slagkraft.» Prosjektet er forankret i YS mottoet: Vi skaper morgendagens arbeidsliv! Måler er å bli en seriøs politisk aktør som blir tatt med på råd før beslutninger tas. Verdien i YS er tydelig identitet, preget av kvalitet. Synspunkter på mål- og resultatstyring Tora Struve Jarlsby, juridisk- og avdelingsdirektør i Riksrevisjonen var utfordret til å komme med sine synspunkter på mål og resultatstyring i Riksrevisjonen. Riksrevisjonen består av 560 ansatte og ledes av politisk valgte riksrevisorer (5 stk). Årsaken til at de er så mange er pga manglende internrevisjon i staten. Jarlsby startet med å komme med en del spørsmål; Fører mål- og resultatstyring fører til mer rapportering og byråkrati? Hvor stor frihet får virksomhetene, har de reelt handlingsrom? Gjør mål- og resultatstyringen til at ledelsen blir for kortsiktighet? Tora Struve Jarlsby, Riksrevisjonen. 10

9 ORGANISASJON Blir det mer fokus på kvantitet og mindre fokus på kvalitet. Fokuserer Riksrevisjonen for lite på produktivitet og effektivitet ved sine revisjoner? Jarlsby fortsettet med å peke på at mål- og resultatstyringen må være tilpasset virksomhetens egenart. Samtidig må risikostyring og internkontroll være på plass. Hun avsluttet med hva Riksrevisjonen ønsker å fokusere på i virksomhetene i forhold til målstyringen. For det første må målene være relevante for virksomhetene, videre må val av mål være basert på risiko og vesentlighet og endelig må vi stille spørsmålet; «hva skal rapportene brukes til?» Arne Gloppen og Kjetil Mjøsund fra Politidirektoratet. Kunnskapsbasert politiarbeid i politi- og lensmannsetaten Kjetil Mjøsund seksjonssjef og seniorrådgiver Arne Gloppen orienterte om mål- og resultatstyring i politi- og lensmannsetaten og kunnskapsbasert politiarbeid. Helge Stave, Endringsprogrammet. Mjøsund hevdet at målet med målog resultatstyringen er mer politi for tildelte ressurser som igjen kan omfordeles til bedre forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Det arbeides med en ny målstruktur med færre sentrale måleindikatorer og flere valgfrie lokale mål fortsatte han. Dette vil kreve en helt ny tilnærming til målfastsettelsen Et av dilemmaene våre er, i følge Mjøsund, regjeringens behov for å synliggjøre enkeltsaker. Arne Gloppen orienterte om politiets styringsverktøy (PSV). Dette verktøyet gjør at politiets ledelse kan basere sine beslutninger på et godt kunnskapsgrunnlag. Utnyttelsen av verktøyet avhenger imidlertid av hvor my tid som brukes på vurderinger, risikovurderinger og tiltak med tidsfrist og effektvurdering hevdet han. Gloppen avsluttet med at målet er utnytte bedre de mulighetene som ligger i verktøyet. Mål- og resultatstyring teori og praksis Helge Stave, assisterende programdirektør i Politidirektoratet gav oss en innføring i temaet mål- og resultatstyring, både teorietisk og prakisk. Stave hevdet at mål- og resultatsyringen først og fremst er et styringsverktøy. Gjennom korrekt og relevant informasjon kan vi ta gode beslutninger. Han viste til beslutningsteori (Linda Lay) hvor det opereres med tre typer beslutninger; valgbeslutninger mellom alternativer evalueringsbeslutninger hvor vi enten akseptere eller forkaster løsningen konstruksjonsbeslutninger som tas på bakgrunn av utredninger Stave fortsatte med at mange ledere er veldig styringsfokusert, men vet vi egentlig hvordan bedrive vi ledelse? Han henviste til strategisk tenkning og en organisering ut fra oppgaver og formål. Avslutningsvis redegjorde Stave for effektivitet sett fra et styringsperspektiv, hvor det handler om tre ulike styringslogikk; ressursstyring (kvalitet blir underordnet) produktivitetsstyring (fokus på kvan - titet) effektivitetsstyrig (levering i forhold til sitt formål med fokus både på produktivitet og kvalitet) Han oppsummerte med at utfordringen, uansett logikk, blir å utforme presise mål. 12

10 Jørn Arild Flatha, ny lokallags - leder i NPL Hedmark og Oppland Jørn Arild Flatha (40) ble valgt til ny leder av lokallaget i Hedmark og Oppland på årsmøte torsdag 21. mars 2013 og vi benyttet anledningen til en prat med ham. Han overtok vervet etter Bjørn Bergundhaugen, politistasjonssjef i Lillehammer. Flatha er til daglig driftsenhetsleder for Solør og lensmann i Åsnes, med 19 ansatte (12 politi og 7 sivil) og ansvar for innbygger i tre kommune (Solør, Grue og Våler) med ca 1300 saker. Han har bakgrunn fra Sentrum politistasjon i Oslo for han kom til Hedmark i Veien gikk fra Brumunddal, Løten og Våler før han ble lensmann og driftsenhetsleder i Solør i Flatha meldte seg inn i NPL for ca et år siden. Da han ble forespurt om å ta ledervervet sa han først nei, men ble overbevist og beroliget av at Bjørn Bergundhaugen ville fortsette i styret. Flatha kjenner godt til lov og avtaleverk fra før bl.a. fordi han var leder av PF Hedmark i 7 år. Han synes det er spennende å være i en lederposisjon i fagorganisasjonen, det er både utfordrende og gir mulighet til å være med å påvirke. Samtidig for man Jørn Arild Flatha, lensmann i Åsnes og ny lokallagsleder i Hedmark og Oppland Kilde: glomdalen.no tilgang på et bredere informasjonstilfang, både lokalt og nasjonalt, legger han til. På spørsmål om hvorfor han meldte seg inn i Norges Politilederlag forklarer han at det var en del støy rundt ansettelsen av han som lensmann. PF var uenige i ansettelsen og saksøkte politidistriktet. Flatha opplevde det som umulig å være i PF etter dette og så seg om etter en annen fagforening. Det var helt naturlig å melde seg inn i Norges Politilederlag. Det er viktig å ha fokus på arbeidsvilkår og lønn, men samtidig er fokuset på ledelse viktig og en god grunn for å velge NPL, sier han. Etter Flathas oppfatning er det et stort potensial for nye medlemmer i Hedmark og Oppland og han vil jobbe kontinuerlig for å verve flere. Flatha ble videre utfordret til å reflektere rundt de viktigste utfordringene for politi- og lensmannsetaten i dag, sett fra hans ståsted. De største utfordringene er ressursene, svarer han raskt. Han fortsetter med å peke på at det blir bevilget penger, men alt for mye er bundet opp i spesielle tiltak eller stillinger. Vi mangler frie driftsmidler, hevder han, mindre detaljstyring fra politikerne vil bidra til en bedre utvikling av politiet. Han peker videre på at etter 22. juli er det nedsatt flere program, utredninger og prosesser som «spiser» mye ressurser fra hele etaten. I Solør rammer det først og fremst vakt og beredskapen. Som tillitsvalgte i Norges Politilederlag kan vi utgjøre en forskjell ved å komme med innspill og peke på utfordringene, sier Flatha. Vi er en part sammen med de øvrige organisasjonene og har derfor store muligheter til å være med å påvirke sentralt, både opp mot POD og politikerne. I politidistriktene er det viktig å være med, kjenne politidistriktet og ha gode argumenter for sitt syn, avslutter han. 13

11 ORGANISASJON Ny leder i Akershus og Østfold politilederlag Elisabeth Bråten Engen ble valgt til ny leder i Akershus og Østfold politilederlag, onsdag 20. mars Hun overtok formannsklubben fra Geir Krogh, som har vært leder de siste fire årene. Elisabeth (55) har lang fartstid i Politi- og lensmannsetaten etter fullført Politiskole i Yrkesveien gikk fra Vardø til Oslo før hun i 1997 ble lensmannsbetjent i Aurskog og Høland. Etter å ha vært innom både Sørum lensmannskontor og Adm-enheten ble hun i 2002 politioverbetjent ved Lørenskog. Deretter var hun personalsjef i Romerike politidistrikt i tre år før hun i 2011 ble lensmann i Lørenskog. Til daglig er Elisabeth Bråten Engen nå sjef for 40 ansatte og 6 studenter i det flunkende nye lensmannskontoret i Lørenskog. Hun har selv fått være med på å utforme de nye lokalene og etter litt over et år konstaterer hun at de har truffet godt med planløsningene. Sitt eget kontor har hun plassert midt i lokalene med to dører en til det operative kontorlandskapet og en til sivilseksjonen. Stort engasjement Hun ser frem til vervet som leder for ca 50 medlemmer og like mange pensjonister i Akershus og Østfold Politilederlag. Hun har drevet mye med fagforeningsaktiviteter tidligere i yrkeskarrieren og synes det er moro. Vi går spennende tider i møte, særlig sett fra et lederståsted forteller hun og som fagforeningsleder får jeg mulighet til være med å utvikle politiet. Videre kan hun fortelle at hun alltid har vært engasjert i foreningssammenheng både i jobben og privat. Det er moro å være med å bestemme og som oftest har hun endt med å ta ledervervet, enten det dreier seg om kvinnenettverk, Lensmann i Lørenskog, Elisabeth Bråten Engen. FAU eller håndballaget til datteren. På spørsmål om hun har reflektert over å være den første kvinnelige lederen for lokallaget har hun egentlig ikke sett det poenget. Hun er ingen kvinnesaksforkjemper, men trives i lederrollen og ser nødvendigheten av at noen tar dette ansvaret. Hvorfor Norges Politilederlag Elisabeth har vært medlem i Norges politilederlag siden 2009 og det er naturlig å spørre hvorfor hun valgte denne fagforeningen? Jeg skiftet fagforening da jeg ble ansatt som personalsjef i Romerike politidistrikt, opplyser hun. Hun opplevde at Politiets fellesforbund ikke lenger var den rette fagorganisasjonen i en slik lederposisjon. Det var vanskelig å være medlem av den samme fagforeningen som dem jeg hadde de fleste drøftinger og forhandlinger med, det var problematisk både i forhold til uavhengigheten og objektiviteten, legger hun til. Det ble derfor helt naturlig for henne å velge Norges Politilederlag. Elisabeth fremhever fagforeningens fokus på lederutvikling gjennom seminarer og medlemssamlinger. Norges Politilederlag har klart å skape et fagmiljø for ledere og knytte sammen ledere på samme nivå i gode nettverk på tvers av politidistrikter og særorgan, fortsetter hun. Jeg opplever at vi har de samme pro - blem stillin gene i hverdagen og kan diskutere dette uforpliktende med kolleger utenom eget politidistrikt, sier hun. Hun opplever videre at dette er med på å utvikle henne som leder, en uformell lederutvikling gjennom å høre hvordan andre håndterer ulike daglige utfordringer og organiserer virksomheten. Lønn og kompetanseutvikling På spørsmål om hva hun synes er de viktigste utfordringer for ledere i Politi- og lensmannsetaten i dag, svarer hun raskt, lønn. Lekkasjen er stor fra distriktene til sentrale enheter, forklarer hun og fortsetter, jo bedre utdannet lederne blir, jo vanskeligere er det å beholde dem i politidistriktet. Det handler både om lønn og Fortsettelse s

12 ORGANISASJON Stiftet 1893 Til Representantskapet Landsstyrets vararepresentanter Oslo, den 9. april 2013 INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE LEDERSEMINAR Vi innkaller med dette Norges Politilederlag sitt Representantskap (lokallagsledere og Landsstyret) til ordinært representantskapsmøte på Scandic Oslo Airport, Gardermoen, torsdag den 30. mai 2013 kl Representantskapsmøtet beregnes å være avsluttet kl Norges Politilederlag Akershus og Østfold arrangerer lederseminar torsdag den 30. mai 2013 kl og fredag den 31. mai kl på samme sted. Det forutsettes at Representantskapets medlemmer deltar på seminaret. Invitasjon og program kommer senere. Det blir middag på hotellet samme kveld. Vi har bestilt overnatting på hotellet. Etter vedtektene skal denne innkalling sendes minst 1 måned før møtet. Saksunderlag blir utsendt senest den Forfall eller at varamedlemmer møter må meldes innen FORELØPIG SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg av referent 5 Valg av dirigent 6 Godkjenning av forretningsorden Dirigent 7 Beretning Leder 8 Handlingsprogram Fastsetting av kontingent Leder 10 Regnskap for Norges Politilederlag 2012 Generalsekretær 11 Budsjett for Norges Politilederlag for Valg av revisor Leder 13 Valg Med hilsen Jonny Nauste/sign 16

13 SIVILE GJØREMÅL Uttalelse fra Justisdepartementets Lovavdeling til namsfogden i Oslo av 18.april 2013: Tvangsfullbyrdelsesloven 5-14, 7-6 og 7-10 Vi viser til brev 9. november 2012, der Lovavdelingen anmodes om å uttale seg om hvorvidt det er adgang til å unnlate meddelelse til saksøkte etter tvangsfullbyrdelsesloven (tvfl.) 5-14 der tvangsgrunnlaget er et skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. Bakgrunnen for spørsmålet er at enkelte namsmenn synes å være av den oppfatning at varslingsbestemmelsene i tvfl. 7-6 tredje ledd og 7-10 tredje ledd går foran tvfl og dermed er til hinder for tvangsfullbyrdelse der forsøk på varsling på saksøktes registrerte adresse har vært mislykket. Tvfl. 7-6 første ledd første punktum bestemmer at utleggsbegjæringen skal meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Tvfl første ledd første punktum bestemmer at saksøkte, før utleggsforretningen holdes, skal gis meddelelse om tid og sted for forretningen. Begge bestemmelser gir på visse vilkår adgang til å unnlate meddelelse til saksøkte. I den forbindelse bestemmer tvfl. 7-6 tredje ledd første punktum at foreleggelse kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsen vil bli vesentlig vanskeliggjort. Tvfl første ledd annet punktum bestemmer at varsel om utleggsforretningen til saksøkte kan unnlates dersom «namsmannen finner saksøkte eller en myndig person i saksøktes husstand på stedet, dersom fullbyrdelsen ville bli vesentlig vanskeliggjort om slik meddelelse ble gitt, eller dersom forretningen holdes på namsmannens kontor etter tvfl. 7-9 annet ledd bokstav b». Både tvfl. 7-6 og 7-10 gjør imidlertid unntak fra adgangen til å unnlate meddelelse når tvangsgrunnlaget er et skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. Tvfl. 7-6 tredje ledd annet punktum bestemmer at foreleggelse ikke kan unnlates i slike tilfeller, og tvfl tredje ledd bestemmer at «[v]ed begjæring om utlegg etter 7-2 bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningen bare unnlates dersom namsmannen finner saksøkte på stedet». Tvfl første ledd bestemmer følgende: «Selv om namsmannen etter loven er pålagt å gi noen en meddelelse, kan tvangsfullbyrdelsen likevel gjennomføres uten meddelelse dersom vedkommende ikke har kjent oppholdssted eller kjent fullmektig med kjent oppholdssted.» Vi vil bemerke at tvfl etter sin ordlyd ikke er til hinder for å unnlate meddelelse der tvangsgrunnlaget er et skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. Det er ikke gjort unntak for tvangsgrunnlag etter tvfl. 7-2 bokstav f, slik det er gjort i tvfl. 7-6 og Vi forstår namsfogdens brev dithen at enkelte namsmenn tolker Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse i Rt side 1195 slik at tvfl ikke gjelder i saker hvor tvangsgrunnlaget er skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. Kjennelsen gjelder direkte hva som kreves for at det skal foreligge tvangsgrunnlag etter tvfl. 7-2 bokstav f. Ankeutvalget legger i avsnitt 11 til grunn at tvfl. 7-2 bokstav f bare gir tvangsgrunnlag dersom det aktuelle skriftstykket er meddelt skyldneren på en måte som gjør det mulig for ham å ta stilling til kravet og eventuelt imøtegå dette. I avsnitt 12 i kjennelsen uttales følgende om tvfl. 5-14: «Bestemmelsen tar sikte på lovpålagte meddelelser fra namsmannen. Den omfatter ikke den situasjon som reguleres av 7-2 bokstav f; at fordringshaveren kan oppnå særskilt tvangsgrunnlag ved å sende skyldneren et skriftstykke som viser kravets grunnlag og omfang.» Ankeutvalget uttaler seg med andre ord om kreditors sending av skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. Vi kan ikke se at man i kjennelsen uttaler seg om namsmannens adgang til å unnlate meddelelse etter tvfl Videre forstår vi namsfogden dithen at en del namsmenn forankrer sin innskrenkende tolkning av tvfl i lovforarbeidene. I NOU 1992: 35 er det uttalt følgende på side 27: «Etter 7-10 første ledd er namsmannen gitt en temmelig vid adgang til å unnlate varsling om avholdelse av utleggsforretning i utleggssaker. Dette gjelder etter bestemmelsen også i enkelte tilfeller der utleggsforretningen holdes uten personlig fremmøte hos debitor. Utvalget foreslår i tredje ledd en bestemmelse som sikrer at debitor enten mottar varsel om utleggsforretningen eller møter namsmannen personlig i forbindelse med utleggsforretningen når begjæring fremmes på grunnlag av 7-2 bokstav f. Debitor vil derved sikres ny mulighet til å fremme innsigelser, eventuelt direkte overfor namsmannen ved utleggsforretningen, før utleggsforretningen gjennomføres.» Ot.prp. nr. 43 ( ) side 50 nøyer seg med å referere ovennevnte uttalelse fra utredningen. Ettersom forholdet til tvfl ikke er nevnt, har vi vanskelig for å se at uttalelsen kan tas til inntekt for at tvfl tredje ledd er ment å innskrenke anvendelsesområdet til tvfl Vi tilføyer at tvfl. 1-8 femte ledd fjerde punktum forutsetter at det kan tvangsfullbyrdes overfor personer med ukjent oppholdssted. Det følger av denne bestemmelsen at personer uten kjent oppholdssted i riket har verneting i den rettskrets eller i det namsmannsdistrikt der han eller hun sist hadde kjent bopel eller oppholdssted. Også reelle hensyn taler etter vårt syn for at et skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f må kunne være tvangsgrunnlag selv om namsmannen ikke når skyldneren. Vi viser til at det vil være svært upraktisk og stimulere til unndragelse dersom saksøkeren må henvises til å skaffe seg annet tvangsgrunnlag. Og selv om saksøkeren skulle oppnå dette for eksempel i form av en fraværsdom ville saksøkte fortsatt kunne være like uvitende om tvangsfullbyrdelsen. Dersom namsmannen ikke når skyldneren, vil han dessuten uansett ha fått slik meddelelse fra kreditor som gjør at tvangsfullbyrdelsen ikke kan komme altfor overraskende på ham, jf. omtalen av kjennelsen inntatt i Rt side 1195 ovenfor. Konklusjonen blir etter dette at det er adgang til å unnlate meddelelse til saksøkte etter tvfl også der tvangsgrunnlaget er et skriftstykke etter tvfl. 7-2 bokstav f. 17

14 SIVILE GJØREMÅL Tvangsfullbyrdelse. Tvangsfullbyrdelsesloven Kjennelse Borgarting lagmannsrett Saken gjelder utlegg i bankkonto. Kemneren i Follo tok 14. september 2012 utlegg i to konti i Den norske Bank ASA, nr og nr Begge konti disponeres av A. Det ble tatt utlegg til dekning for et skattekrav, som per utleggsdato utgjorde kroner. Den 21. september 2012 påklaget A utlegget til Follo tingrett, som avsa kjennelse 10. desember 2012 med slik slutning: 1. Utlegg i kontonr opprettholdes. 2. Utlegg i kontonr oppheves. Innestående på konto nr var kroner. A har anket tingrettens kjennelse for så vidt gjelder slutningens punkt 1, til Borgarting lagmannsrett og har i hovedtrekk gjort gjeldende: Midlene på konto nr tilhører ikke A, men en gammel venn, B, som han de siste sju årene har hjulpet med å disponere et seniorlån hun har tatt opp i Bien Sparebank. På grunn av press fra datteren om penger ønsker ikke B å ha hele lånebeløpet på sin egen konto. Datteren og datterdatteren mottar jevnlig mindre utbetalinger fra As konto, samtidig som B selv kan ta ut midler ved behov. Midlene på kontoen oppbevares av A på vegne av B. A har selv redegjort for dette arrangementet i en skriftlig uttalelse. Han har lagt fram kontoutskrifter som bekrefter arrangementet. Bien Sparebank har hele tiden vært kjent med arrangementet og har bekreftet det i brev. B har også avgitt en skriftlig uttalelse, som bekrefter arrangementet. Som innvendinger mot tingrettens bevisvurdering er anført at økningen av Bs seniorlån med vel kroner i juni 2012 ble utbetalt av banken til As private konto, men allerede dagen etter overført til kontoen med Bs penger. Det er ikke noe påfallende i at det bare skjedde tre utbetalinger fra kontoen til B og barnebarnet i Hyppigheten av utbetalingene i 2012 skiller seg ikke fra de øvrige utbetalingene som er foretatt under arrangementet. At utbetalingene i 2012 er foretatt fra en annen konto enn utbetalingene i , er ikke til hinder for at det er realitet i arrangementet. To uttak og ett innskudd i 2012 gjelder ikke arrangementet, men kortvarige, private lån A ble innvilget av B. As tidligere bolig var nettopp blitt tvangssolgt, og han hadde et kortvarig likviditetsbehov i påvente av utbetaling av overskuddet fra tvangssalget. Slike private disposisjoner er ikke til hinder for at midlene på kontoen tilhører B, jf. for eksempel LH Uttalelsen fra Bien Sparebank, fra B og fra A selv er troverdige. Det har dessuten formodningen mot seg at A skulle eie et såpass betydelig beløp som på kontoen uten å benytte det til nedbetaling av forfalt gjeld. A har lagt ned slik påstand: 1. Kemnerens utlegg i konto av 14. septembe 2012 oppheves. 2. Ankende part tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett. Staten ved kemneren i Follo har i hovedtrekk gjort gjeldende: Tingretten bevisbedømmelse og rettsanvendelse er i det alt vesentlige riktig. Konto nr er registrert på A, som alene har rådigheten over kontoen. B satte inn penger på konto nr , som også disponeres av A. Denne kontoen var da i minus, noe som tyder på at de innsatte midlene er penger A skal ha rett til å disponere som sine egne. Arrangementet hevdes å ha foregått fra I tillegg til de to nevnte kontiene har A i den forbindelse brukt en konto som tilhører hans selskap X AS. Konto nr , som B overførte penger til, er samme konto som A benyttet til å innbetale en femtedel av skattekravet. Det er denne kontoen som figurerer flest ganger ved overføringer til familien B. Konto nr er benyttet til dette først fra 4. juni Konto nr , som det er tatt utlegg i, framstår som en konto der A foretar overføringer, i det alt vesentlige til andre konti tilhørende ham selv. Hadde formålet vært å oppbevare penger for B, kunne han ikke blandet midlene sammen med sine egne midler, men hatt pengene på en egen sparekonto. Måten pengetransaksjonene er håndtert på av A, gjør det sannsynlig at pengene kan disponeres av ham slik han har gjort, dvs. at pengene på kontoen det er tatt utlegg i, tilhører A. Staten ved kemneren i Follo har lagt ned slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Staten v/kemneren i Follo tilkjennes sakens omkostninger. Lagmannsretten bemerker: Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 andre ledd kan det tas utlegg i «ethvert formuesgode som tilhører saksøkte», og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Dersom det er tvil om eierforholdet, har tvangsfullbyrdelsesloven 7-13 visse bevisregler. Første ledd første punktum er aktuell i denne saken og lyder: Utlegg kan tas i ikkerealregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. 18

15 Omgjøring av gjeldsordning Kjennelse av Frostating lagmannsrett Saken gjelder skyldners begjæring om omgjøring av gjeldsordning hvor hun har mottatt en arv på kroner. Den reiser spørsmål om hvor stort beløp skyldneren skal beholde og hvor mye som skal tilfalle kreditorene. A, født 1961, arbeider som barnevernspedagog. Hun er enslig etter et brutt samboerforhold og har to sønner, født henholdsvis *.*.1992 og *.* Sør-Trøndelag tingrett stadfestet 23. april 2010 forslag til tvungen gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på 7 år. På dette tidspunktet var gjelden på kroner, fordelt på 11 kreditorer, hvorav studiegjeld på kroner (kreditor Statens Innkrevingssentral heretter SI). Ved brev av 2. desember 2011 varslet A kreditorene om at hun hadde mottatt en arv på ,90 kroner. Hun foreslo å fordele beløpet med en halvpart hver til kreditorene og seg selv. Hun kom ikke til enighet med kreditorene. Den 5. juli 2012 begjærte hun endring av gjeldsordningen. Overfor tingretten foreslo hun å få beholde kroner, fordelt på kroner til reparasjon av en gammel bil og kroner til dekning av forventet underskudd til livsopphold for den yngste sønnen, som er elev på videregående skole. Ingen av kreditorene motsatte seg at A skulle får beholde kroner til bilreparasjon, mens SI aksepterte ikke at hun skulle få beholde midler utover dette. Sør-Trøndelag tingrett avsa 22. november 2012 kjennelse med slik slutning: Begjæring om omgjøring av gjeldsordning tas delvis til følge. A, født *.*.1961, skal beholde titusen kroner av arvebeløpet. Det resterende beløpet på åttitretusenetthundreogførtini kroner skal fordeles forholdsmessig på kreditorene som er omfattet av gjeldsordningen. A har anket kjennelsen til Frostating lagmannsrett. SI har inngitt tilsvar. A har i hovedsak anført at tingretten feilaktig har forutsatt at den yngste søn- Konto nr er registrert i As navn og disponeres av ham. Det er således på det rene at kontoen er i hans besittelse. Dette trekker i retning av at pengene på kontoen er hans. Spørsmålet er om A likevel har sannsynliggjort at pengene tilhører B. Kravet om sannsynliggjøring skal anvendes med forsiktighet i klageomgangen, som her, jf. Falkanger m.fl., Tvangsfullbyrdelsesloven Kommentarutgave 4. utgave s I teorien, jf. Mads Henry Andenæs, Konkurs 3. utgave s. 176, oppstilles det to hovedvilkår for at penger i skyldnerens (her As) besittelse kan anses for å tilhøre skylderens rettsforgjenger (her B). Det første vilkåret er at skyldneren er uberettiget til å råde over pengene for sine personlige formål. Det andre vilkåret er at pengene faktisk er holdt atskilt fra skyldnerens øvrige midler. Lagmannsretten kan vanskelig se at disse vilkårene er tilfredsstilt i denne saken. Etter lagmannsrettens syn er det for så vidt ingen grunn til å tvile på at A siden 2006 har bistått B ved å ta imot hennes seniorlån og så dele ut midler til B selv, hennes datter og barnebarn. Sånn sett er A B skyldig den delen av seniorlånet som ennå ikke er delt ut. Men disse midlene må likevel anses å tilhøre A. Han kan for det første ikke anses for å ha vært uberettiget til å råde over pengene til egne formål. I 2012 brukte han av midlene for å avhjelpe eget likviditetsbehov i forbindelse med tvangssalg av sin tidligere bolig. Det er ikke framlagt noen låneavtale for dette uttaket, og for lagmannsretten framstår det som tvilsomt om B har vært inne i bildet overhodet. Under enhver omstendighet har A ikke holdt seniorlånet atskilt fra sine øvrige midler. I løpet av den perioden A har bistått B, har midlene vært innom i hvert fall tre konti, nr og tilhørende A selv og nr tilhørende hans selskap X AS. I anken heter det om dette: Arrangementet ble innledningsvis fasilitert gjennom As heleide aksjeselskap X AS (konto ), men siden 2009 er oppbevaring og overføring foretatt gjennom hans private konti (først og senere ). Dette er konti som også har vært benyttet til andre formål enn oppbevaring og utbetaling av penger for B. Flesteparten av de kontoutdragene som A har framlagt for å vise utbetalinger under arrangementet, gjelder konto nr , som uomtvistelig er As brukskonto. Vilkårene for å anse pengene på konto nr som tilhørende B er etter dette ikke oppfylt, og anken blir å forkaste. Staten ved kemneren i Follo har vunnet saken og har krav på erstatning for sine sakskostnader, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 3-3 og tvisteloven 20-2 første og andre ledd. Advokat Grønnerud har krevd sakskostnader dekket for lagmannsretten med 9375 kroner inkl. mva. Kostnadene synes nødvendige og rimelig å pådra, jf. tvisteloven 20-5 første ledd. Kjennelsen er enstemmig. Slutning 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A til staten ved kemneren i Follo 9375 nitusentrehundreogsyttifem kroner innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelsen. 19

16 SIVILE GJØREMÅL nen ville få utbetalt bidrag på kroner pr. mnd. fra sin far etter fylte 18 år. Når det gjelder utgiftene til privat videregående skole på kroner pr. mnd., må det tas hensyn til at sønnen fortsatt vil gå der hvor han har venner og tilhørighet. Han kan ikke straffes fordi moren er under gjeldsordning. Videre påpekes at stipendet på pr. mnd. utbetales til sønnen og tilhører ham. Dessuten stoppet barnetrygden på kroner pr. år ved fylte 18 år. Det vil trolig påløpe ytterligere kroner til bilreparasjoner, noe som er nødvendig fordi bilen skal på EU-kontroll i juli A har ikke nedlagt påstand, men det må legges til grunn at hun som for tingretten krever å beholde kroner, tilsvarende forventet underskudd for 2013, i tillegg til reparasjonsutgifter for bil med kroner. Hun har krevd dekket sakskostnader for lagmannsretten. Statens Innkrevingssentral har tiltrådt tingrettens kjennelse med hensyn til bevisvurdering og lovanvendelse. Hovedregelen etter gjeldsordningsloven 6-2 andre ledd er at ekstramidler som arv skal fordeles på kreditorene i sin helhet. Unntak fra dette må begrunnes særskilt. Nødvendige livsoppholdskostnader kan beholdes, avhengig av i hvilken grad de er påtrengende. Det generelle utgangspunktet for hvilke midler som kan beholdes finnes i gjeldsordningsloven 4-3 ut fra hva «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for». SI er enig i at det ikke kan tas hensyn til utgifter til sønnens private skole og at hans stipend må tas med i beregningen av hva han trenger til sitt livsopphold. SI er i utgangspunktet enig i at det i rimelig utstrekning må kunne tas hensyn til det er truffet vedtak om at barnebidraget falt bort etter fylt 18 år. Imidlertid vil det ha gått lang tid fra arven må antas mottatt til eventuelt underskudd ha materialisert seg. Under henvisning til tomåneders regelen i dekningsloven 2-5, som må gis tilsvarende anvendelse, er det ikke rimelig å ta hensyn til bortfall av barnebidraget. Når det gjelder utgifter til ytterligere bilreparasjon, burde disse vært fremsatt på et tidligere tidspunkt enn under ankesaken. Dessuten kan det ikke tas hensyn til utgifter som ikke eksisterte på tidspunktet for mottak av arven. SI har nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Partene bærer sine egne saksomkostninger. Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten er enig med tingretten i at vilkårene for omgjøring av skyldnerens gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 6-2 første ledd er oppfylt, og at det i denne forbindelse er uten betydning at det er skyldneren som har begjært omgjøring. Arven på kroner er utvilsomt å anse som et «betydelig beløp» etter gjeldsordningsloven 6-2, og gir grunnlag for omgjøring av gjeldsordningen. Arven skal i utgangspunktet fordeles på kreditorene i sin helhet. Unntak fra dette må begrunnes særskilt. Ved omgjøringen må det ses hen til gjeldsordningsloven 4-3 om at «skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for». As yngste sønn, som fylte 18 år *.*.2012, er i inneværende skoleår, 2012/2013, elev på videregående skole, slik at hun har forsørgerplikt for ham etter barneloven 68. Tingretten forutsatte at faren til sønnen ville ha bidragsplikt i denne perioden i størrelsesorden kroner pr. måned, og konkluderte med at As underskudd for 2013 på langt nær ville bli så stort som anført. A har i forbindelse med anken lagt fram vedtak av 6. november 2012 fra NAV Forvaltning Orkdal, hvor det fremgår at søknad om bidrag fra faren er avslått på grunn av hans lave inntekt. Dette innebærer at tingretten har bygget på en forutsetning som ikke har slått til. For lagmannsretten fremstår det derfor som rimelig at A får beholde noe mer av arven for å kompensere bortfallet av bidraget tilsvarende det underskuddet hun har beregnet for 2013, det vil si kroner. Lagmannsretten finner ikke at SIs henvisning til to månedersregelen i dekningsloven 2-5 er relevant for saken. Til sammen avsies det kjennelse for at A skal beholde kroner av arvebeløpet. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å komme nærmere inn på de øvrige økonomiske forhold som tingretten har tatt stilling til. Når det gjelder As henvisning til økte reparasjonsutgifter på bilen, fremstår det for lagmannsretten som noe uklart om dette innebærer økning av kravet eller er et ledd i argumentasjonen for samme krav som for tingretten. Under enhver omstendighet anser ikke lagmannsretten reparasjonsutgiftene som tilstrekkelig dokumentert til å kunne vektlegges. A har krevet sine sakskostnader. Lagmannsretten tar kravet til følge, jf tvisteloven Sakskostnadene settes lik lagmannsrettens gebyr til kr Kjennelsen er enstemmig. Slutning 1. Begjæringen om omgjøring av gjeldsordningen tas delvis til følge ved at A skal beholde trettitusennihundreogtre kroner av arvebeløpet. Det øvrige beløpet på sekstitotusenfemhundreogsytten kroner skal fordeles forholdsmessig på kreditorene som er omfattet av gjeldsordningen. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens Innkrevingssentral til A femtusenetthundreogseksti kroner innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelsen. 20

17 GJEST: Kjetil Mjøsund Kunnskapsbasert politiarbeid, planprosesser og bruk av PSV! Politidirektoratet startet i 2011/2012 et betydelig arbeid knyttet til å gjøre norsk politi mer kunnskapsbasert, rendyrke våre planprosesser og bli mer målrettet og resultatorientert. Til dette arbeidet skulle Politiets styringsverktøy (PSV) benyttes. PSV var tidligere innført som styringsverktøy i politiet, men tatt i bruk i begrenset og ulik grad i politidistriktene. Vi vil under redegjøre for noe av det arbeidet Politidirektoratet har gjennomført og som skal videreføres og forsterkes i På bakgrunn av funn i Politidirektoratets tilsynsrapporter og erfaringer gjort i drøftingsmøter høsten 2011, besluttet direktoratet i noen grad å endre tilnærmingen til styringsdialogen for 2012/2013, mellom Politidirektoratet og politidistriktene/særorgan. Endringene besto særlig i en mer strukturert og tilspisset tilnærming til det kunnskapsbaserte politiarbeidet, med særlig vekt på utvikling av analysen (diagnosegrunnlaget) i hvert politidistrikt. Videre var budskapet til politidistriktene at en på bakgrunn av den kunnskapsbaserte strategiske analysen, skulle foreta strategiske valg for hvilke kriminalitetsområder en ville satse mot. Målet var/er å skape en balanse mellom de aktiviteter politidistriktene har gående, og de ressurser som til enhver tid er til rådighet. Kort sagt; mest mulig polititjeneste innenfor eksisterende ressurser. Det overordnede målet er å bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet og dermed skape økt trygghet for borgerne. I dette ligger en erkjennelse av at vi Gjesteskribent politiinspektør Kjetil Mjøsund, seksjonssjef for etatsledelse i Politidirektoratet. aldri kan få «nok» ressurser til å løse alle våre oppgaver. Dette er ingen negativ erkjennelse, dette gjelder for alle andre sektorer i samfunnet og trolig må det være slik. For å løse vårt samfunnsoppdrag innenfor tildelte ressurser må politiet, basert på et best mulig diagnosegrunnlag (analysen), være mest mulig treffsikker i våre aktiviteter. For å optimalisere planprosessene og for å forbedre vår resultat- og målstyring, ble det besluttet å ta i bruk PSV «fullt ut». PSV ble egentlig besluttet tatt i bruk i 2005, men politidistriktene har ikke i tilfredstillende grad utnyttet funksjonaliteten verktøyet har gir muligheter for. Særorganer har tidligere ikke benyttet PSV i sin resultat- og målstyring. Etter egne møter med alle særorgan besluttet UP, Kripos, Økokrim og PU å ta verktøyet i bruk. Politidirektoratet initierte følgende aktiviteter i 2012: Opplæring av en Superbruker for Politiets styringsverktøy (PSV) i hvert politidistrikt og særorgan, materialisert gjennom et todagers kurs i Oslo i februar/mars 2012 Dialogmøter mellom Politidirektoratet og ledergrupper i politidistrikter og særorgan, gjennomført som dagsmøte, i tidsrommet april til medio juni 2012 Tilbakemelding fra hvert politidistrikt/særorgan etter dialogmøtene med forventninger om å sette egne mål for videreutvikling og benyttelse av PSV innenfor ulike tema Krav ble satt om at PSV skulle tas i bruk «fullt ut» og at forberedelser til drøftingsmøte høsten 2012 (planleggingsmøte 2013), skulle være forberedt i PSV Drøftingsmøter (planleggingsmøte for 2013) skulle gjennomføres etter «ny» modell, høsten 2012, med PSV som arbeidsverktøy I Plan- og rammeskrivet for 2013 ble det gitt føringer for at politidistriktene skulle legge følgende informasjon tilgjengelig i 22

18 PSV før drøftingsmøtene: Strategisk kriminalitetsanalyse Forslag til resultatmål for 2013 med begrunnelser og risikovurderinger Vurdere lokale mål Definere tiltak knyttet til både de sentrale og de lokale målene Drøftingsmøtene med politidistriktene og særorganene høsten 2012 (som kan betegnes som planleggingsmøter for aktivitet i 2013) ble forberedt, gjennomført og evaluert i PSV. Det ble vektlagt at alle politidistrikt hadde ferdigstilt en strategisk analyse, ut fra analysen og andre førende dokumenter og lokale utfordringer gjort strategiske valg av hva man ville satse på i 2013, definert måltall ut fra en mer kunnskapsbasert tilnærming, underbygget med hvilke tiltak en ville iverksette for å nå målene. Politidirektoratet mener arbeidet i 2012 har vist at Politi- og lensmannsetaten har et betydelig potensial for å oppnå bedre resultater, gjennom å videreutvikle den kunnskapsbaserte tilnærming til oppgaveløsningen. Vi mener at politidistrikter og særorgan kan oppnå signifikante resultatforbedringer dersom utforming av tiltaksbeskrivelsen, tidsangivelse, ansvarliggjøring og effektvurdering blir gjennomført med større bevissthet, særlig basert på gode beslutningsgrunnlag. En utfordring er også at kunnskapsbaserte vurderinger som benyttes i politiarbeidet, i for stor grad fortsatt er tilknyttet enkelte ansatte. Med bakgrunn i ønske om å bli bedre på erfaringslæring er dette en utfordring. PSV sin totale funksjonalitet gir åpenbare fordeler for å aktivt kunne drive erfaringslæring. PSV er et transparent verktøy. Det vil si at et politidistrikt kan se hvordan et annet tenker og arbeider. Gode strategiske analyser blir tilgjengelig for alle, gode tiltak kan gjenbrukes og benyttes av andre politidistrikter. Kravet til begrunnelser og vurderinger i PSV, skaper også erindringer og bevisstgjøring. Politidirektoratet har sett at en slik arbeidsmetodikk bidrar til en mer kunnskapsbasert tilnærming. I tillegg svarer PSV- funksjonaliteten opp noe av kritikken politiet har blitt til del etter 22/7- kommisjonens rapport, i forhold til for liten kunnskapsbasert tilnærming til politiarbeidet og et krav om forbedret resultat- og målstyring. En annen fordel er at PSV skaper en mer enhetlig tilnærming til bruk av plandokumenter. Notoritet og historikk blir ivaretatt gjennom verktøyet. Der dokumenter tidligere ble lagret og oppbevart på ulike steder, ligger nå alle dokumenter og dokumentasjon tilgjengelig i PSV. Politidirektoratet vil i 2013 ha fokus på å videreutvikle det arbeidet vi har gjort i PSV-superbrukere har i januar 2013 vært samlet på en erfaringssamling i Oslo og verktøyet videreutvikles kontinuerlig. Politidistriktenes og særorganene vil bli ytterligere fulgt opp våren 2013, tilknyttet planprosesser for Alle deler av prosessen for 2014 kan bli bedre og Politidirektoratet vil stille strengere krav til politidistriktene og særorgan i tilnærmingen til neste års målfastsettelse. PSV brukes nå til å gjennomgå politidistriktenes årsrapporter for 2012 og alle tilbakemeldinger knyttet til årsrapportene vil bli gitt i PSV. Videre er nå alle politidistrikt pålagt å kommentere på avvik/resultatoppnåelse på fastlagte måleparameter for 2013 hvert tertial i PSV. Politidirektoratet ble i Tildelingsbrevet for 2013 fra Justisdepartementet, pålagt mange nødvendige rapporteringer. I tillegg trenger vi ytterligere rapporteringer på ulike fagområder for å uttøve våre etatsstyringsoppgaver. PSV utvikles nå til å bli det verktøyet som skal benyttes til all rapportering fra politidistrikter og særorgan. Rapporteringsmodulen skal være klar i god tid før første tertial utløper. Arbeide som er gjort i Politidirektoratet i 2012/2013, knyttet til kunnskapsbaserte analyser, strategiske valg, fastsettelse av måltall og tiltak for å nå målene, må også ses i sammenheng med det arbeidet som nå pågår i Endringsprogrammet og Politidirektoratets øvrige oppfølginger etter 22/7-kommisjonens rapport. På lengre sikt vil den kunnskapsbaserte tilnærmingen videreføres inn i Merverdiprogrammet, som skal videreutvikle etatens IKT- verktøy. Alt til det beste for et fremtidsrettet og moderne politi! Fortsettelse fra s. 14 Ny leder i Akershus og Østfold politilederlag nok utfordrende oppgaver. Det viser seg at vi ikke i stor nok grad klarer å henge med i og styre den generelle kompetansehevingen i etaten, erkjenner hun. Hun legger imidlertid til at de endringene som vil komme i nær fremtid vil antagelig gi oss alle store nok utfordringer. Hva er Norges Politilederlags bidrag Som ny lokallagsleder utfordret vi Elisabeth til å reflektere over hva Norges Politilederlag kan bidra med for etatens utfordringer? Lønn er jo midt i kjerneområdet for en fagforening, men hun har opplevd at det er til dels store kompetansehull hos mange ledere. De som skal forhandle lønn for våre medlemmer må være godt opplært og kjenne til de mulighetene som finnes i avtaleverket, konstaterer hun. Forhandlingsteknikk er viktig, i tillegg til grunnleggende kunnskaper om lov og avtaleverket og her mener hun at fagforeningen har en viktig oppgave. Som en organisasjon for ledere er det viktig å ivareta ansvarligheten som arbeidsgiverrepresentanter, samtidig som vi skal være gode i forhandlingssituasjoner og kjenne til de virkemidlene vi har. Elisabeth vil derfor, som leder av lokallaget, satse på opplæring i forhandlingsteknikk og kunnskap om avtaleverket. Samtidig ønsker hun å videreføre det gode arbeidet som har vært gjort innen nettverksbygging blant medlemmene, noe som er avgjørende for å rekruttere og beholde medlemmer. 23

19 POLITIFAG Tema: Registrering av tiggere eller tiggerforbud? Våren er kommet de fleste steder i landet og med det er tiggerne tilbake på gater og torg. Tidligere har tigging vært et storbyfenomen, men de siste årene har aktører hovedsakelig bestående av rombefolkning i Øst Europa, spredt tiggingen utover nesten hele landet. Dette utfordrer samfunnet vårt på mange måter. Tigging har vært lovlig siden løsgjengerloven ble opphevet i 2005 (ikrafttredelse ), begrunnet med at den som tigger ikke skader andre og derfor ikke bør straffes. Mange, bl.a i ledere i politiet, har stilt seg som talsmenn for å forby tigging, mens regjeringen har foreslått at kommunene gjennom politivedtektene skal kunne innføre meldeplikt for tiggere og hjemmel for at politiet kan fastsette vilkår når og hvor tiggingen skal foregå. I denne utgaven av Lensmannsbladet Politilederen vil vi presentere to sentrale politilederes syn på tigging som problem og hvordan samfunnet og politiet bør møte disse utfordringene. Tigging må møtes med sosialpolitiske tiltak Det ene bidraget til debatten får vi i en kronikk av visepolitimester Gøril Våland i Rogaland politidistrikt. Vi tok kontakt med henne og på telefon fra Stavanger mener hun at vi faktisk har et tilstekkelig lovverk i dag. Selvfølgelig er det et problem med tiggere i bymiljøet, men hun synes ikke noe om den foreslåtte registreringsordningen. Våland erkjenner at tigging utfordrer våre holdninger, men peker samtidig på at vi ikke kan straffe Illustrasjonsbilde. fattigdom. Hun fortsetter med å vise til at lovforslaget skal behandles politisk og hvis politikerne mener at tigging er et så stort problem, er forbud et bedre verktøy. Tigging er utrykk for sosial nød og må, etter Vålands mening, møtes med sosialpolitiske tiltak. I Rogaland er strategien for årets «tiggesesong» å utnytte eksisterende hjemler i lovverket aktivt. Saken har vært drøftet lokalt med kommunene i politirådene. Vi skal bruke de virkemidlene politiet har for å skape ro og orden, avslutter Gøril Våland. Forslag til nytt punkt 8 i Politilovens 14: «om meldeplikt for den som vil samle inn penger på offentlig sted til egne eller andres formål. Meldeplikten kan også omfatte den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Det kan videre gis bestemmelser om at politiet kan fastsette vilkår, herunder med hensyn til tid og sted for virksomhet som er gjenstand for meldeplikt. Slike vilkår må være begrunnet i ordensmessige forhold.» 24

20 POLITIFAG Europeisk fattigdom; et ordensproblem i Norge, men skal vi virkelig registrere tiggere? Av Gøril Våland, visepolitimester i Rogaland pd Sommeren 2012 kunne romfolket bevege seg fritt inn i Norge. De kom og slo leir i nabolaget og tigget på åpen gate. De ble en føljetong i media og en utfordring for politiet. Nå foreslår Justisdepartementet meldeplikt/registrering av tiggere for å redusere problemet. Er registrering av tiggere den rette veien å gå? Det går mot sommer igjen, og vi kan vente oss en ny strøm av romfolk inn til byene våre. De første er allerede kommet. De kommer fra Romania og Bulgaria for å søke lykken her. Siden 2007 har statsborgere fra disse to EU-landene vært særbehandlet i Norge. Rumenere og bulgarere måtte, i motsetning til polakker, dokumentere fast fulltidsstilling med tarifflønn for å få oppholdstillatelse. 1 juni 2012 var det slutt. Da opphørte den spesielle bevegelsesbegrensingen inn til Norge. For det norske folk ble det et sjokk å oppleve fattige rumenere slå leir i det offentlige rom og tigge på åpen gate. Det førte til store oppslag i media og til en offentlig debatt om hvordan vi skulle takle vår nye hverdag. Befolkningen ønsket problemet fjernet. Politiet grep inn, når hygieneforhold, trusler og andre plager tilsa at nok var nok. Romfolket ble fjernet, når de forstyrret ro og orden. Tigging er ikke forbudt Ingen skal stikke under en stol at det følger kriminalitet med romfolket. Men det er ikke forbudt å tigge her i landet. Løsgjengerloven ble opphevet i 2005 av et enstemmig Storting, fordi de fleste som tigget, var rusavhengige og ventet på behandlingsplass. Lovens straffebud mot tigging ble ikke videreført i annen lovgivning og tigging ble derfor avkriminalisert. Det ble oppfattet som lite hensiktsmessig å botlegge tiggerne. Det ville bare bidra til å forverre situasjonen for dem. I stedet ble det satt inn sosiale tiltak overfor denne gruppen. De skulle ikke behandles som kriminelle. I den grad tigging utøves på en truende måte, har politiet likevel hjemmel i dagens regelverk til å gripe inn. Dagens lovverk fungerer, men er det godt nok? Politiloven 7 gir politiet adgang til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, for å ivareta en kelt - personers eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Paragrafen gir politiet vid adgang til å bortvise, fjerne eller anholde personer. Personer som tigger og har en aggressiv fremferd, kan bli pålagt å fjerne seg fra aktuelt område for et bestemt tidsrom med hjemmel i politilovens 7. Hvis personen ikke følger politiets pålegg, kan vedkommende gis et forelegg for ikke å følge de pålegg politiet gir. Straffeloven 350 setter straff for den som ved utilbørlig atferd forstyrrer den alminnelige fred og orden. Denne bestemmelsen kan ramme dem som tigger på en pågående eller aggressiv måte. Straffeloven 390 a rammer den som med skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Bestemmelsen krever påtalebegjæring fra en fornærmet. Gøril Våland, Visepolitimester og leder av Felles operativ enhet (FOE) i Rogaland politi distrikt. Justisdepartementet ser ut til å mene at lovverket likevel ikke er godt nok i forhold til nye tiggere fra utlandet. 15. februar i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut på høring forslag til endring av politiloven 14 for å gi adgang til å pålegge meldeplikt for penge innsamling og til å regulere penge - innsamling på offentlig sted. Vil registrering av tiggere løse problemet? Lovforslaget er en direkte følge av alle de fattige rumenerne som kommer til Norge for å skaffe penger til familiene sine. Problemet fremstår med ulik styrke i ulike byer. Men folk opplever det som ubehagelig og plagsomt. Høringsforslaget lander altså på å løse tiggerproblemet med meldeplikt eller med andre ord registrering. Fordelen med en slik registrering er at politiet har muligheter for å skaffe oversikt over hvem som tigger. Det er i høringsforslaget foreslått et nytt punkt 8 i politiloven 14 første ledd. Der åpnes det for at kommunene i sine 26

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO. Høringssvar foreslåtte endringer i gjeldsordningsloven

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO. Høringssvar foreslåtte endringer i gjeldsordningsloven POLITIET POLITIDIREKTORATET Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201104560 2011/03237-4 008 15.02.2012 Høringssvar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 30. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Endresen og Matheson i HR-2013-01132-U, (sak nr. 2013/556), sivil sak, anke over kjennelse: I. A II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

FROSTATING LAGMANNSRETT

FROSTATING LAGMANNSRETT FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i HR-2013-00545-U, (sak nr. 2013/184), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/4 Klager: X Innklaget: DnB NOR Markets 0021 Oslo Saken gjelder: Levering

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, Qahu Bar Assembly AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng til prøve) mot Nordea

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD:

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD: Lov om tvangsfullbyrdelse. DATO: LOV-1992-06-26-86 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 1992 Nr. 13 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-05-07-15 fra 2010-06-11 ENDRER:

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i HR-2012-01093-U, (sak nr. 2011/1881), sivil sak, anke over kjennelse: A mot

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer. Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder

Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer. Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder GUDBRANDSDAL POLICE DISTRIKCT Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer av: Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder FOR FYLKESMANNEN I OPPLAND 24.11.15 GUDBRANDSDAL

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 29. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. A (advokat Roar Vegsund til prøve) mot B II. B (advokat Stig

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET Lov for Brumunddal Pistolklubb, stiftet 1954. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum ungdomskorps - stiftet 10.oktober 2006. 1 Formål Musikkorpset Asker og Bærum ungdomskorps, ABUK, skal være et tilbud til unge musikanter

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Vedtekter for Os IL. 29. februar 2012 Vedtatte vedtekter Os IL årsmøtet 2012 Side 1 av 6

Vedtekter for Os IL. 29. februar 2012 Vedtatte vedtekter Os IL årsmøtet 2012 Side 1 av 6 Vedtekter for Os IL. Bakgrunn for vedtektene: Fensal idrettslag ble stifta 15. januar 1899. Idrettslaget Nor ble stifta 22. januar 1899. 20. januar 1901 gikk laga sammen til Idrettslaget Nor. Nøren Idrætslag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS Vedtekter for aksjeselskapet Karusellen AS 1 VEDTEKTER FOR AKSJESELSKAPET KARUSELLEN AS...3 1) NAVN... 3 2) FORMÅL... 3 3) AKSJONÆRER... 3 4) GENERALFORSAMLING... 4 5) GENERALFORSAMLINGENS OPPGAVER...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer