DET NORSKE MISJONSSELS.KAPS HISTORIE I HUNDRE AR

Transkript

1 DET NORSKE MISJONSSELS.KAPS HISTORIE I HUNDRE AR BIND I JOHN NOME DET NORSKE MISJONSSELSKAPS HISTORIE I NORSK KIRKELIV FRA STIFTELSESTIDE N TIL SCHRE.UDERS BR UDO DREYERS GRAFISKE ANSTALT - STAVANGER

2 ... JOHN NOME DET NORSKE MISJONSSELSKAPS HISTORIE 1 NORSK KIRKELIV FRA STIFTELSESTIDEN TIL SCHREDDERS BRUDD D REYERS GRAFISKE ANSTALT - STAVANGE R 1943

3 FORORD «Min sjel l~v Herren, og alt hva i meg er, love Hans hellige navn.» Han har i sin näde forunt Det norske misjonsselskap a drive en uavbrutt virksomhet i 100 är. Han har oppholdt väre institusjoner bade ute og hjemme, häret over med alle väre feil og manglcr, og velsignet virksomheten med frukt langt ut over det som väre fedre og vi hadde ventet og häpet. H an har veiledet oss med sin änd og hjulpet i alle farer og i de mange trengsler som de enkelte og den samlede misjonsmenighet har mättet gjennomgä.. Vi istemmer derfor 1ovsangen fylt med taklmemlighet ocr glede over hans store verk og oppfordrer misjonsvennene i det heie land til ä gj0re det samme. Og i likp.et med den gode skikk i ulenlandske misjonsselskaper som har nädd det samme ärmäl, har vi besluttet ä. utgi et f estskrift til vitnesbyrd for väre etterfolgere og til minne om disse 100 ärs sammenhengende historie. For nesten 10 är siden ble det nedsatt en komite til forberedelse av festskriftet. Denne kom snart til klarhet over at dette matte deles i to deler: en for hj emlandet og en for misjonsmarkene. Den forste del kunne overlates til en enkelt forfatter, da den omfatter et ensartet og sammenhengende feit. Misjonsmarkene derimot frembyr sä store va1iasjoner og krever sä stort kjennskap til de spesiel~ e folk og forhold det gjelder, at denne del matte overlates f lere forfattere.,hj emlandets misjonshistorie ble overlatt dr. John Nome, Zulumisjonen stipendiat Olav G. Myklebust, Madagaskar lnnland og 0stkyst misjonsprest A. Thunem, Vest-Madagaskar dr. Emil Birkeli, Chinamisjonen rektor Steri. Bugge, Sudarunisjonen misjonsprest J. Nikolaisen, 0stmadagaskar misjonsprest G. Nakkestad. Da det kildemateriale som finnes i Misjonsselskapets ad civ ikke tidligere har voorl underkastet en grundig og sammenhengende gransking, var det ikke pa forhänd gitt hvilke t'esultaler arbeidet ville bringe, og derfor heller ikke hvilket syn som skulle komme til ä prege fremstillingen av de enkelte sp0rsmal. En fant derfor ä mätte gi de forskj ellige medarbeidere frihet lil ä hevde den oppfatning som de ved samvittighet sfull gjennomgäelse av lu ldene vanl fram ti l. Og hva formen angär, var det jo u~nngäe ü g at den ble preget av ved-

4 kommende forfatters individualitet. Men hovedstyret har dog ved en komite som har gjennomgätt stoffet, bidratt til ä samordne de forskjellige fremstillinger, sä synet i hovedsaken falger de samme linjer, og derfor i prinsippet kan betraktes som Misjonsselskapets syn. Dr. Nomes fremsti1ling av Misjonsselskapets historie her hjemme omfatter 2 bind, som utgj0r festskriftets forste halvdel. (Utenfor festskriftet har dr. Norne dessuten, som egen publikasjon, utgitt et arbeid om Misjonsselskapets forhistorie: Demringstid i Norge, 1942). Festskriftets annen halvdel, misjonsmarkenes histofie, vil ogsä utgj0re 2 bind. Hertil kommer sä en bok om väre misjonrerer. Alt dette kunne vrort utgitt i jubileumsäret, men pä grunn av de hindringer krigen har skapt, er utgivelsen dessverre blitt forsinket og mä delvis utstä til forholdene har endret seg. Mälet med dette store og kostbare arbeidet bar vrert ä legge fram for offentligheten en autentisk historisk beretning om Misjonsselskapets liv og virksomhet. Bak alt har det vrert hovedsaken ä vise Guds store gjerning og Hans inngripen i folkenes liv ved dette misjonsarbeidet som har vrert drevet med ringe midler menneskelig sett. Det har vrert en i sannhet oppmuntrende og takknemlig oppga ve i dette festskrift ä kunne folge Hans verk ute og hjemme. Er fruktene store og synlige der ute, er det ikke mindre betydningsfullt ä kunne legge fram et lengdesnitt av 100 ärs utvikling i norsk kirke- og kristenliv. Gjennomgripende virkning har misjonsimpulsen 0vd fra 0verst til nederst i det norske kirkehus. Vi bringer samtlige medarbeidere vär takk for det betydelige arbeid de hver for seg har utfort, likesä nevner vi i takknemlighet institusjoner og enkeltpersoner s~m har vrert behjelpelige med ä skaffe til veie billedstoff. ldet vi hermed legger festskriftet frarn for offentligheten, hilser vi alle leserne og 0nsker fortsatt framgang og vekst for alt Guds rikes arbeid ute og hjemme, som er vokst opp i disse 100 är etter N. M. S.' stiftelse i Stavanger i januar HovEDSTYRET.

5 INNHOLD DET NORSKE i\flsjonsselskap BLIR STIFTET Kirkelige retningor ved starten av selskapet Selskapets gonesis StiftelscsmoteL Sclskapets kor\stituentcr DET GEISTLIG-KIRKELIGE REGIMENTES TID (Fra bcgynnelsen av 1840-ärene til slutten av 50-bene) FRA PROVINSSELSKAP T!L LANDSSELSKAP ( ) Den aktuelle situasjon i aelskapcts forste funksjonstid l~orhold ct til «Sehrcuders Missiono..., Kontakt med Kirken Schrcuder blir selskapets forste utsending Sclskapet hlir «et almindelig Norsk Missionsselskab~ Kirkenc blir Apnet Den ohoitideligc genernlforsamling KVINNEFORENINGSBEVEGELSEN BLIR TIL Innlcdning: Om selskapcts veks t fram mot en folkebevegelse De forste kvinncforcrlingcr Do stavnngerskc brodrevcn11er i 1840-Arcne og de forste misjonskvinner..... Oe uld~p ind cn d ~ Lynitdnlcrindc" og tkvindeforeningcrncs Modert Nyo kvrnncforrnrngor r Syd-Norgc Misjousnrbcidct og snmfunnsaudon i foroningen Bispinno Ci!lcson og honnes foreningsideal KJRKELIG INNSTlLLING I SELSKAPET Frn foreningssamvmr til menighetssyn Kirken 11om samler misjonsvennene Lekfol~en~s P.artie_r og d~ros kirkeligc ~nnstilling Det ge1sthg-ltukehge regimentcs genes1s KIRKELIGE BHYTNINC.ER OMKRfNG MISJONSSKOLEN 1 F0RTJARENE Misjonsskolen og bekjennclsesgrunnlaget De forste misjonsele vcr korrimer Mi ljoc~ vcd skolcn og livct bak kulissene i de ferste ärene En ny kommor til skolen Forviklingor n1ed det forste elevkull Misjonsskolen har framgang Statskirken og selskapets misjonmrer Brodrevcnnenes kamp mot det geistlige regimente Skai selskapet kl0ves i to -? Misjonsskolen blir innstilt Er misjonselcvene hcrrnhuttiske kjettere -? Elevsakcn fors0kcs avviklet..., Elevsakens!ernte okt Sistc ultirnatum fra br0drevcnnene om Misjonsskolen De leke misjonsvenncrs interesser - og den geistlige generallorsamling i Mot en nedgangstid :...,

6 MISJONSSELSKAPET OG DEN KIRKELIGE SAMTID 1 FEMTIARENE Sekretreratillingen blir opprettet Andreas Hauge blir misjonssekretrer Misjonssekreteeren og selskapets ledelse Misjon&liv og geistlighet i den forste sekretrers tid Interregnum - og en ny sekretrer blir ansatt Den nye sekreteer og de kirkelige.skr0belighedert cuhyggeliget nyheter fra Zululand Den stormende generalforsamling (1855) Ferate Schreuder-sak for lukte derer Et vendepunkt i kirkens liv KAMPÄR OG FRAMGANG FOR MISJONSINTERESSEN Misjonsinteressens tprevetidt Misjonsskolen som merkesak for det kristclige lekfolk Misjonsskolen blir gjenopprettet Misjonsselskapet og vekkelsen FRA DEN INDRE FRONT (i selskapets gjennombruddstid) MISJONEN SOM FOLKEBEVEGELSE 205 MISJONSFOLKET OG PENGENE Misjonsmotivet konomiske utviklingslinjer i selskapet Kvinneforeningenes ytelscr og kontakt med misjonsmarken K~i~ikk -. og takknemlighe~ MisJonsem1ssmrene og deres innsats Jorddyrking for misjonen Norges jord - og misjonens sred GENERASJONSSKIFTET I FEMTIARENE OG DEN NYE KRISTENSLEKT Slekten fra 3<r-ärene og den religiese vekkelse ,.31 Den unge generasjon i 50-ärene og den unge kristenslekt Värherres tmi'9ionsbarn DE KIRKELIGE IDEALER UNDER OMDANNELSE (Misjonsselskapet i 1860-ärene) DEN NY~ EKSPANSJON FOR MISJONSARBEIDET Tiden, misjonen og de kirkelige idealer Guds Ords frie Leb De forste teologcr kommer..... : 't7 Misjonsskolen blir bygd Misjonsskipet blir til Generalforsamling i ekspansjonens tegn KIRKELIGE BRYTNINGER OMKRING SCHREDDER I SEKSTtARENE Schreuder-venncr og Sehreuder-vanskeligheter Ordinasjonssaken og Schreuders kirkesyn Om Schreuders heykirkelighet Ferste irusael om brudd med selskapet Blessing og Schreuder En biskop i sikte

7 KIRKELIG DEMOKRATI ELLER EPISKOPALISME I SELSKAPET -? Nye kirkelige stormvarsler Det kirkelige rrriljo i Stavanger i sekstiärene Den nye sekretrer (Chr. Dons) og hans kirke- og misjonssyn Schreuder blir biskop KURSENDRINGENS AR (Fra til 70-ärene) MISJONSBISKOPEN OG HANS BRUDD MED SELSKAPET Innledning: Om de kirkelige forutsetninger for Schreuder-saken Misjonsbiskopen og misjonsfolket KoUegialt eller hierarkisk system -? Det hierarkiske system i praksis ~Den i egjerelystne Demokratieaand Konflikten og dens utvikling Ilovedstyret i konfliktbot Demokratiet gär mot dct biskoppelige regimente Pram til generalforsamlingen Siste Schreuder-sak for lukte derer..., , Etter bruddet Mannen som gikk. Om. Schrcudcrs anskuelser og karakter

8 Carl Hummel: Staval\ger Domkirke med den gamle Katedralskole 1839 DET NORSKE MISJONSSELSKAP BLIR STIITET Kir~lige retninger ved starten av selskapet. 'Da utsendingene fra 65 misjonsforeninger og omkring et hundre andre misjonsvenner kom sammen til et m0te i Stavanger den 8. august 1842 for ä stifte et -norsk misjonsselskap, v ar det lmapt mange av dem som var i stand til ä gj0re seg klare forestil1inger om betydningen av det verk de na skulle vrere med ä sette i gang i den norske kirke. De kjente jo bare litt av forhistorien til Det norske misjonsselskap som de nä skulle stifte. Framtiden var ukjent for dem. Beslutningen om a danne det nye selskap var et tiltak som hle gjort i tro: Herren :r:nätte legge sin velsignelse til om det skulle lykkes for de norske misjonsvenner a fä utrette noe for hans sak. Tenkte de tilbake pä hva de kjente til av det som hittil var skjedd, kunne de fylles bade av frykt og häp. 11

9 For enkelte av dem, slike som misjonsvennene i Stavanger, hadde det allerede vrert en lang og travel dag i arbeidet for misjonssakens framvekst. 1 Det var nä omkring en halv menneskealder siden den forste misjonsforening var blitt til i denne lille vestlandsby. Ferst var det brlldre"ennene som hadde sluttet seg sammen i en forening (5. desember 1826) og tatt til med arbeidet for misj onen i Stavanger. Men impulsen til selve foreningsdannelsen her kom fra en reisende evangelisk fripredikant fra England av dansktysk avstamning, en forhenvrerende offiser i den danske hrer, som hadde deltatt i lengre t id i Napoleons-krigene, Carl "on B ülow: en mann med en liksä omvekslende og internasj onal fortid som det evangelium han forkynte var universelt og uavhengig av de luthersk-konfesjonelle kirkedannelsers dogmatiske srermeninger. Hans frie predikantvirksomhet i Stavanger og i de sydlige bygder i Rogaland i denne tid brakte ham tidlig i konflikt med den geistlige og verdslige 0vrighet, idet man henviste til den gamle konventikkelplakat av 1741 som forb0d frie forsamlinger uten tilsyn av en prest. Med utgangspunkt i denne plakat fikk 0vrighet en snart st anst von Bülows virksomhet. Det kom dessuten for dagen at hans holdning til kirkens rette lutherske lrere heller ikke var helt i orden. Dette lese dogmatiske standpunkt farte ogsä til indre vanskeligheter i foreningen, og da von Bülow - stüteren - til sist ble formelig utvist av landet ved en srerskilt kgl. resolusj on (av 20. april 1828), opprant en vanskelig tid for foreningen: Den holdt farst pä ä gä inn - delvis av frykt for den strenge 0vrig9-et som ikke sä med blide 0yne pa det frie konventikkelvesen. Srerlig var fiere av de kirkelige o"erhoder den gang meget kritiske og uvillig stemt overfor de frie religi0se forsamlinger og vel aller mest overfor frie kristelige foreningsdannelser som ville organisere det kristelige forkynnelses- og misjonsarbeid pä demokratiskkirkelig grunnlag, uavhengig av det kirkelige embetet. Rikets lover forb0d det den gang; for det var iremdeles mange gamle forordninger og restriksjoner fra det gamle dansk-norske eneveldes tid som ennä sto ved lag. Anden i den nye norske «Constitutiom, prinsippet i Eidsvollsgrunnloven av 1814, gikk avgjort i demokratisk lei, men fiere. gamle forordninger var ennä ansett som gjeldende lover det tok fiere ärtier for den nye demokratiske samfunnsorden kunne bli gjennomfort i det norske statssamfunn. Srerlig var den kirkelige orden meget kon~ervativ, de kirkelige overhoder og geistligheten i alminnelighet holdt strengt pä sine rettigheter som em- 12

10 bete ts forvaltere og de «rettelig kaldede» Guds ords forkyn nere og andelige 0vrighet i sine kirkesogn. Prestene kunne nok undertiden ha en del misjonsinteresse. I slutt en av t yveärene samlet de i enkelte estenfj ells byer og bygder - etter student Cappelens initiat ivt og ved pastor W. A. Wexels' formidling atski llige bidrag i sine sogn til Basel-misjonen. Men den misjonsinteresse de kunue v~re villig til a ut bre, ma tte underordne seg emhetet, og da man vanskelig kunne t ale om «levcndc» eller aktive menigheter i st atskirkens sognedistrikter den gang - tross haugianismen og Carl v. Bülow de sporadiske vckkelser som hadde hj ems0kt enkclte strnk -, matte en slik interesse bli megct flyktig og en usikker grunn a bygge et st 0rre nasjonalt norsk hedningmisjonsarbeid pä. De fleste misjonsinter esserte p rest er t enkte heller ikke pa ä danne noe selvst endig norsk selskap til ä drive hedningmisjon i st erre stil. De anbefalte derfor som rege! bare ä st0tte de «kirkelige» utenlandske selskaper som allerede hadde begynt sitt virke. Den egentlige misjonsbevegelse i Norge i nyere Lid vokste derfor ikke fram i ly av embet et, som en frukt av geistlighetens ändejige bes LrebeJser, men snarere pa tross av den kirkelige orden som hersket i den forste se]vst endighet stid. Historien om denne bevcgelses langsomme genesis i norsk kirkeliv er et viktig kapit el av den norske kirkehi storie i den nyere tid, - det er fremst il t utf0rlig etter kildene i boken «Demringstid i Norge. Fra misjonsint eresse til mi sjonsselskapl> (1942), som vi henviser til. Denne hist orie skal ikke gjent as her, bare noen fä hovedmomeuter skal Iremhevcs, slik at enkelte kont urer i Misjonsselskapets forhistorie blir tydelige. Da det var br0drevennene som forst begyn t e et mer planmessig arbeid for misjonen i Norge, fikk de tidligste misjonsfors0k und ertiden et u kirkelig st empel pa seg. Hvor b r0drevennene s0kt e sammen i sine konvent ilder, bade pa det europeiske kontinent og i Norge, dannet de en fast menighet av troende lemmer: en aktiv skare av bedende, J esus-elskende «br0dre» som hver pä sit t stcd t ok 13

11 opp den urkrist elige tradisjon, at det. var mcnighetens kall fra H erren ä bringe evangeliet videre ut til ikkekristne folkeslag. Br0- dremenigheten i Herrnhut hadde drevet hedningmisjon i flere vcrdensdeler i henved hundre ar, da De't norske misjonsselskap ble dannet, men det var forst i begynnelsen: av 1820-ärene at det var begynt ä flyte en del bidrag fra norske venner ti] ledelsen av br0dremisj onen i Tyskland. Den som srerlig hadde fortjenesten av ä ha vakt denne misjonsinteresse ti] live her hj emme i t yveärene, var slesvigcren Niels Johannes H olm, som var forstander for bredresosieteten i Christiania fra 1820 til Ved hans varme Kr1stus- og misjonsforkynnelse ble ogsä flere teologiske studenter fart til kristelig gjennombrudd og fikk kj rerlighet for rni'sjonen, og mange av disse, SOJ.11 ble prester i den norske kirke, var siden misjonens varme talsmenn og fors0kte ä fore inn misjons-sansen som et n0dvendig element i kirkens liv, idet de vijle danne levende «menigheter» i sine kirkesogn av de tusenvis innskrevne, men passive statskirkelemmer. Til de mest kjente av «H olms disipler» blant prestene h0rer säledes br0drene Gabriel og Jan Theodor Kielland, bredrene Nicolai Benjamin og (delvis) Boye J oachim Flood, samt P. I. Dybdahl og G. A. Lammers og endelig den senere biskop A. Grimelund, - de skulle hver pä sin vis sammen med sine Iikesinnede kolleger komme til ä bety atskillig for framveksten av et nytt menighetssyn i den norske kirkes liv og historie. En ennä st0rre innsats for misjonsarbeidets genesis i Norge gjorde Holm ved starten av «Det Norske Missionsblad» som begynt,e ä komme i 1827 og fortsatte uten avbrytelse i en lang ärrekke - til lenge etter at Det norskc misjonsselskap var blitt stiftet. Ved sitt populrere tilsnitt fikk dette «Missions-Blad» (som det ogsä het) etter hvcrt inngang i vide kretser av det kristne lekfolk. Bladet im0tekom deres trang til lesning, og en ny, interessant verden äpnet seg for deres blikk: et stort og verdcnsomspennende arbeid f or Cuds rike var allerede i gang - og Norge var ennä ikke kommet rncd! De norske kristne hadde hittil vesentlig vrert opptatt med seg selv og sine hjemlige problemer: Man matte forst ordne de innbyi des forhold til vennene og andre kristclige retnin~ ger og dessuten sikre den borgerlige velferd og sin ekonomi - og dette forste var det ikke alltid sä lett a bli ferdig med -, sä kunne man da tcnke pä Jesu tale om ä s0ke Guds rike (forst ) og hans bcfaling om a «gä ut i all verden...» Ikke minst nar det gjaldt haugianernes kristensyn og stilling til misjonen i den forste tid, artet forholdene seg gjerne slik. De var 14

12 aktverdige borgere i staten og flit tige kirkegjengere, og de holdt ogsä sine private samlinger. Men deres kristensyn varvesentlig «puritansk»: forkynnelsen var en del moraliserende, de var sterkt opptatt av sine borgerlige kallsoppgaver og undertiden smittet av en sterk lyst til 0konomisk spekulasjon. Säledes gikk de sterkt opp i hverdagens aller nrermeste krav, og deres horisont utad var gjcnnomgäende ineget begrensct. Derfor var det bare fä av dem - og da som regel de mest «dannede» blant dem - som var misjonsinteressert. Her hadde Holms misjonsblad en stor opp- Biskop P. o. Buggc gave: ä fä vendt haugianernes interesse i rctning av misjonen. Etter hvert fikk ogsä misjonsbladet atskillig utbredelse blant haugianerne i mange bygder. Det utvidel og modnet deres syn slik at de omsider kunnc slutte seg til det organiscrte arheid for misjonssaken. Bortsett fra enkelte mer misjonsvennlige haugianske milj0er, slike som i Trondhjem, hvor den herrnhuttiskc biskop Bugge hadde vakt deres sans for misjonen, og delvis i Bergen, hvor den tiltaksomme Amund Helland var dcrcs Jeder, var det forst omkring og ettcr 1840 at haugianerne hegynte ä komme noenlunde mannjamt med i rnisjonsarbeidet. Men det var bare sjelden at haugianerne dannet foreninger for misjonen i tiden for selskapets stiftelse. Haugianerne syntes ikke ä trenge noen «forening» for ä holde sammen: de var a1jercde knyttct fast sammen ved sin «eldste»-ordning og innbyrdes kirketukt - - og selv i de nyc demokratisk-kristelige misjonsforeninger vilje de eldste likevel komme til a dominere, - de «eldste» haddr. jo ogsa bade kristelig og borgerlig erfaring og alderens verdighet, og som regcl hadde de vunnet fram til en god 0konomisk posisjon. Mens det st0rste antall av haugianerne sosialt sett h0rtc til en mellomklasse av borgerlige sparere pa vei oppover rnot bedre 0konomiske kär og derfor kulturelt sett ennä var «oppkoml1ngcr», fantes det innen br0dre{)ennenes krets ofte flere borgere med en relativt h0ytstaende sosial og religies kultur: heyere sivile (og enkelte geistlige) ernbetsmenn eller folk fra velhavende og «dan- 15

13 nede» handelsfamilier. Srerlig var dette tilfelle i Sta"anger. Og derfor lyktes det tidligst for de stavangerske br0drevenner a vinne over det sosiale mindreverdsstempel som ellers gjernc kom til ä klebe ved misjonsarbeidet fiere steder i ärene framover, idet det vesentlig var de «lavere Classer» i samfunnet som sognet tü misjonsforeniogene og var interessert i dette nye og frie kirkelige arbeid. - Dct. var enda langt fra sä «kirkelig» som det burde vrere, mente mange av de geistlige. For 0vrig var tyve- og tredveärene av det 19. arhundre en begynnende ändelig nydannelsestid blant den unge generasjon a" teologer. De to prestelrerere ved det unge norske universitet, H ersleb og Stenersen, var troende, ortodokse teologer, s~r li g pävirkct av den unge Grundt"igs trossyn og kirkelige idealer. Og de unge Arganger av studenter som satt under deres lrerestoler, fikk et gjennomgaende sentral-krist elig skriftsyn, undertiden dog med et kirke- og sakramentbegrep som var svakt farget av Grundtvigs «lcirkelige Anskuelse~>, hvor den apostoliske trosbekjennelse dannet den viktigste regel for tolkningen av skriftens trosutsagn. Enkelte av deres disipler gikk videre i hyllingen av den grundtvigske «Anskuelse» enn disse forsiktige lrerefedre selv, saledes ble Christiania-presten Wilhelm Andreas Wexels ved sin skribentvirksomhet etter hvert- fra tredveärene av - d en ledende teolog i den norske kirke: I sitt tros- og kirkesyn var han avgjort grundtvigianer. Wexels hadde enkelte h0ykirkelige geistlige meningsfeller, slike som Chr. J. Sandberg, sogneprest til Ha pä J reren, som trädte fram i Wexels' tidsskrift i siste halvdel av tredveärene med et par sterkt polemiske artikler mot de stavangerskc br0drevcnner, rued srerlig adressc til deres ledere, foged Schi@tz og sogneprest Gabriel Kielland pa Finnsy. Sandbergs grundtvigiansk-geistlige aksjon syntes for en tid ä 0ve en viss hemmende innflytelse overfor det voksende misjonsarbeid i Stavangeregnen, idet han ut fra sine grundtvigianske anskuelser beskyldte de herrnhuttiske ledere for «svrermerske og secteriske Vildfarelser» i troslreren og samtidig kom ogsä de norske br0drevenners ivrige misjonsarbeid i vanry - isrer blant geistlig: heten. Hvem kunne vel tro at bredrevennene var i stand til ä virke for evangeliets rette utbredelse i de fj erne hedningland, nar de forvendte og forvanskct det i sitt eget fedreland? spurte Sandberg. Sml'lig var det enkelte engstelige haugianere som ble skremt bort fra misjonsarbeidet for en tid ved Sandbergs skriverier: De sa opp misjonsbladet og bret av det samarbeid med bredrevennene aom nettopp na var begynt enkelte st eder i Stavanger-omrädet. Dette var dog kun virkninger av rent forbigäende art. 16

14 GABRIEL KIELLAND cfr'ak~d- Sandberg angrep egentlig ikke misjonen, ikke direkte, - av enkelte stavangerske misjonsvenner kunne nok hans formentlige avsleringer foles som utfall mot deres misjonsarheid. Men direkte tilradet han de norske misjonsvenner a stette de rettroende og «christelige» selskaper i utlandet, f. eks. Det danske og Det rhinske misjonsselskap (i Barmen). Wexels anbefalte ogsa srerlig D et danske misjonsselskap som var lcdet av «grundchristelige» (grundtvigianske) prester. Dette siste sclskap, som var stiftet i 1821, hadde etter tyve ars virkc, omkring 1840, enna ikke fätt egcn rnisj onsmark, heller ikke egen utsending, men st0ttet fremmede selskapers arbeid 1 srerlig den tyskc Basel-misjon. M isjonsselskapet i Basel hadde, som ovenfor antydet, ogsä tidligere oppnädd direkte kontakt med norske rnisjonsvenncr: Gjcnnom kvitteringcr for misjonsbidrag i Den norske Rigstidende i arene omkring 1830 og senere i Det Norske Missionsblad holdt vennene seg underrettet om hverandres ytelser til og interesse for den nyc sak. 2 17

15 Srerlig ble Holms Missions-Blad en viktig kanal til ä lede misj onskunnskap inn i de vaktes kretser og gj0re dem aktive for Herrens store rikssak. Misjonsbladet som var redigert i herrnhuttisk änd, gjorde ogsä sitt til ä äpne lesernes 0yne for menighetens vilkär og oppgave i verden, og virket säledes med til ä forme bade deres misj ons- og menighets-syn: Det la grunnlaget for den spirende hjemlige menighetsbevissthet og hjalp til ä äpne horisonten utad mot den ikke-kristne verden. I kristelig-kirkelig hensecrade er derfor det fattige lille norske «Missions-Blad» et av de viktigste trekk i demringstidens Norge. Selskapets genesis. Tanken om et norsk misjonsselskap ble forste gang satt fram i Holms Missions-Blad (i 1832): Det var misjonssekretreren i Barmen som hadde nevnt denne ide i brev til Holm; og tanken ble fire är senere tatt opp pä en mer konkret basis av den virksomme og impulsive farger Fredrilr Tobias Knudsen i Farsund. Omkring midten av tredveärene var det ogsä dannet fiere nye.misjonsforeninger, hvorav de viktigste og mest kjente var Egersund (1834), Farsund (1835), Trondhjem (1836), i de folgende är kom det flere til i enkelte bygder i Stavanger- og Farsund-omrä.det. Knudsens forslag gikk ut pä ä danne en «Central-Committee» for de bestäende norske misjonsforeninger med sete i Stavanger. Dessuten foreslo han ä opprette et institutt som skulle utdanne misjonrerer. Forslagene fan.t. den gang ikke sterkt nok bifall, de strandet vesent.:' lig pä de trondhjeroske misjonsvenners skepsis: man falte seg i det hele ikke modne nok for et sä stort foretagende. Imens arbeidet foreningene videre i det stille og sendte sine bidrag til de misjoner i utlandet man hadde st0rst sympati med. Srerlig had de Stavanger-foreningen etter fornyclsen i en god oppgangstid ut gjennom tredveärene: Medlemstallet vokste og likesä misjonsbidragene. Ikkc minst virkct det ansporende pa misjonssansen her at foreningen allcredc i 1835 had<le viert behjelpelig med ä. sende farger Knudsens ungc kuns'lncrisk begavede s0nn H. C. Knudsen til misjonsinstituttet i Barmen, hvor han skulle utdannes som misjonrer. Säledes fikk foreningen liksom sin egen «utsending» som den folte ansvar for og som igjen forte foreningen inn i en mer intim og personlig kontakt med utenlandsk misjonsliv. Det neste framst0t for et norsk misjonsselskap ble.ogsä. satt i verk nettopp av den unge misjonskandidat H. C. Knudsen under 18

16 H. C. KNUDSEN ~. ~~-~, hans bes0k i hjemlanaet - for sin utreise til Sydafrika. Under en lang og vel gj ennomfort misjonsreise han foretok sammen med sin far under dette Norgesopphold vinteren stiftet eller la han grunnlaget t il en rekke misjonsforeninger, srerlig i de fleste av byene, pä kyststrekningen fra Christiania til Stavanger og. dessuten i mange av Ryfylkebygdene og Sunnhordland: Disse unge foreninger, hvorav de fleste var stiftet ved H. C.. Knudsen, dannet hovedtyngden i de 65 foreninger som ved sine deputerte i 1842 stiftet Det norske misjonsselskap. H. C. Knudsen satte vären 18!.1:0 fram et direkte forslag for misjonsvennene i Stavanger om a danne et eget norsk misjonsinstitutt i likhet med det i Barmen. Det var her visstnok forutsetningen at foreningene da skulle slutte seg sammen til et felles norsk misj onsselskap som skulle sende ut de nye misjonskandidater. Mangt tyder pä at det ogsa har vrert den unge H. C. Knudsens hemmelige dr0m ä kunne bli sendt ut som misjonrer av et norsk selskap: Dr0mmen ble 19

17 likevel ikke til virkelighet ~ og han matte gä ut som misj onrer (1841) i et tysk selskaps tjeneste. Men ved de nye foreninger som var blitt dannet og ved at tanken pä en misjonsskole og et landsselskap pä ny var blitt satt fram, underbygd med nye praktiske argumenter og hevdet med styrke av Knudsen & Knudsen - en begeistret ung og en fantasirik gammel misj onsvenn - var tanken rykket nrermere sin realisasjon enn noensinne for. Mye fikk det her ogsä ä si at den velst äende H augµaldstad, baugianernes <cbiskop» og ändelige overhode i Stavanger, nä etter hvert b~e trukket med inn i misjonsarbeidet, - det skyldtes ogsä fra forst av vel vesentlig et initiativ fra Knudsen & Knudsen. John Haugvaldstad (f. 1770) var omtrent jevnaldrende med H. N. Hauge selv og badde allerede passert de sytti, da han fikk 0ye pä misjonsarbeidet. Ran var opprinnelig en fjorda-honde fra Moster0y utenfor Stavanger, men hadde ved flid og sparsomhet og et n0ysomt liv tjent seg rik som händverker (farger), sildesalter og senere «fabrikkeier» i byen. P engene badde han hittil satt i gode ver<lslige foretagender - misjonen hadde hit.til bare fätt noen fä spesier. Men det var nä omkring 1840 godt sildefiske og «gode tider» for de fleste haugianere i byen, - «alle disse Mrend havde P enge», som Alexander L. Kielland sier, og de kunne nok vrere i stand til ä finansiere et misjonsselskap. Hittil var det vesentlig br0dre-vennene samt et par enkeltstäende haugianere som hadde sittet i ledelsen for Stavanger Missionsforening, og hovedt yngden av haugianerne st o fremdeles forholdsvis passive overfor misjonsarbeidet. Men idet H augvaldstad begynte ä interessere seg for misjonen, hle det snart annerledes: Flere og 'fiere haugianere kom na m:ed, forst i Rogaland-distriktet og videre bortover Agder sä langt Haugvaldstads «hispedemme» rakk. 1 begynnelsen av 1840-ärene vokste ogsä misjonsforeningenes antall sterkt, srerlig i de str0k hvor den unge H. C. Knudsen hadde reist: Man kan her nesten tale om en «misjonsbevegelse» - iallfall sammenlignet med den ändelige tilstand i denne del av landet noen är tidligere. Og Sta~anger Missionsforening ble liksom av seg selv den naturlige samlings-sentral for de bidr.ag sorn stremmet inn til misjonsarbeidet i de nystartede smä foreninger pä S0r- og Vestlandet. Ikke fä. av disse gaver var besternt nettopp «til den Mission, hvor H. C. Knudsen er ansat», - og dette bev:iste blant annet for misjonsvennene i Stavanger-foreningen at det ville ha sin betydning ä ha egne utsendinger ä arbeide-for: Den per onlige kontakt med en eller fiere misjonrerer ville skape nye muligheter for misjonsintetessens vekst blant det norske lekfolk. 20

18 JOII N IIAUGVALDSTAD Skulle man st arte et eget norsk misjonsarbeid blant hedningene i noen st0rre mälestokk, mätte man derfor tenke pä a f ä i gang en norsk misjonsskole. Ti om det skulle firmes unge menn med misjonskall, mätte man forst s0rge for deres utdannelse f0r de kunne sendes av sted, - den akademiske vei var som regel st engt for den som fikk misjohka ll i voksen alder. Man kjente den gang ikke ennä noe cksempel pä at en t eo1og med en lovende geistlig karriere foran seg i den vej innrettede hj emlige embetskirke med. dens fastlagte avansements-system kunne fä det innfall a ville «ga til hedningene». Allerede pä ett ersommeren 1840 sendte styret i St avangerforeningen et sirkttl::.ere nr. 1 (av 13. august 1840) til de vel tyve misjonsforeninger som da var kjent, med sp0rsmä] om de ikke nä ansä tiden moden til selv ä sende ut mjsjonrer er -? I sä fall matte foreningene samle seg und.er en feiles ledelse og s0rge for utdannelse av de unge menn som matte melde seg til tj eneste. Trondhj emsforeningen var fremdeles skeptisk overfor det nye tiltak,1 og likesä 21

19 den unge, lille misj onsforening i hovedstaden, hvor srerlig de teologiske studenter forte ordet. Til tross for enkelte andre misj onsforeningers mere optimistiske innstilling, syntes Stavanger-vennene derfor at de likevel matte la saken hvile en tid: det hadde heller ikke ennä meldt seg noen ung mann med misjonskall. Saken mätte forheredes videre - i henn til misj onens Herre. I 10pet av det folgende är var det at John Haugvaldstad hle med i arheidet. Det skjedde visstnok forst etter kraftig pätrykk fra enkelte av Stavanger-foreningens ledere. Men om han kom sent, sä kom han godt. l august 18'1.1 foretok han, sammen med den unge haugianer-kj0pmann P. E. Ramsland, en reise til Hamburg, hvor han konfererte med enkelte av lederne i Det nordtyske misjonsselskap - srerlig om den «hensigtsmressigste» mäte ä innrette en misjonsskole pä. Det synes mest ä ha vrert dette siste som hadde gjort Haugvaldstad interessert. Vären 1841 hadde den forste aspirant med misjonskall meldt seg, - det var den senere misjonrer Tobias Udland fra Lyngdal. Innen hesten samme är kom dct melding til Stavanger om en annen ung mann som vijle bli misjonrer: Det var Ommund Oftebro, ogsä fra Lyngdal, hvor den misj onsaktive Gabriel Kielland nä var sogneprest. Etter at Haugvaldstad var kommet hjem fra sin reise, og saken var dr0ftet pä ny med misjonsvennene i Stavanger, sendte man ut sirlculxre m. 2 (av 12. oktober 1841) - og denne gang stilet «Til MissionsPenn.er i orge» - og ikke som tidligere til ((Foreningerne»! Denne nye adresse viser at haugianernes mere individualistiske tendenscr begynne1 ä gj0re seg gjeldende i den stavangerske krets avmisj onsinteress-erte «venneri>: Fra nä av er det som regel Br0dremenighetens folk som mer og mer mä gi kj0p og vike plassen for de nye haugianske venner, när det gj elder ledelsen av misj onsarbeidet. Oet andre sirkulreret fra Stavanger (utkastet var opprinnelig for Cattet av Gabriel Kielland) oppfordret srerlig til ä opprette en norsk misjonsslcole - slik at ogsä mange av «Hans Egedes Landsmrend» kunne bli mcr aktive meda1 beidere for misjonsverket pä de marker som nä var hvite til hesten. Man betonte her dessuten n0dvendigheten av ä. ha et fast kirkelig bekjennelsesgrunnlag for undervisningen ved den pätenkte misjonsskole: Presiseringen av dette siste moment skyldtes visstnok Haugvaldstads og haugianernes frykt for det lese og upresise i br0drevennenes dogmatiske syn - som tidligere hadde gjort at en rettroende (grundtvigianer-)prest som Sandberg hadde kunnet anklage dem for «secteriske Vildfarelser» i lreren. 22

20 Og en slik anklage matte ikke bli hengende ved det nye misjons arbeid i kirken! Ti selv om dette var satt i gang etter fri"illig initia ti" av troende menighetslemmer omkring i landet, sä skjedde det dog innenfor kirkens ramme: Alle misjonsvenner, ikke minst haugiancrnc, felte seg som oppriktige medlemmer av den hestäende norske lc.irke. De viue vrere levende grener pä kirkens store tre, og de matte derfor ogsä - som den folgende hjemlige misjonshistorie viser - framfor alt s0ke ä komme i et godt forhold til det kirkelige embetet. Dette fors0k pä samarbeid med embetet begynner allerede i äret for Det norske misjonsselskap ble stiftet. Og de forste sporene til dette samarheid finner vi her i forhistorien til det andre sirkulrere, hvor avsnittet om bekjennelsesgrunnlaget ved misjonsskolen var redigert av pastor M. A. Gjer. Dette avsniu fremhevet at clevene skulle undervises «i Bihelens Lrerdom i Overeensstemmelse med vor Kirkes Troeshekjendelsc ved Daaben og Indstiftelses-Ordet ved den hellige Nadvere samt Kirkens Bekjendelses-Skrifter, altsorn Norske Lovs [o: Christian V's] 2. Bogs 1. Capit., og den af Prresterne hersteds aflroggcnde Eed nrermere bestemmcr.1) 1 Pastor Gj0r (f. 1801) var en mann i fortiärsaldercn som temmelig nylig var kommet til Stavanger som residerende kapellan ved Domkirken, hvor han hadde avl0st den myndige pastor Alexander Lange, srerlig bekjent ved sine senere «Üptegnelser»: en virksom og avholdt, kulturvennlig prest, som dog ikke hadde oppnädd noen kontakt med de kristelige lekmannsretninger i Stavanger. Magnus Andreas Gj0r skal ha vrert en fornem og dannet. herre og en velstudert mann,.av teologisk innstirling nrermest grundt"igianer - som de fleste ortodokse teologer den gang. Han hadde i sine tidligere menigheter arbeidet en de] for misjonssaken, som det synes: isrer ved innsamling av bidrag. 2 Ti det ä organisere «foreninger» for misjonen sto ennä for de fleste prestcr som noe ukirkelig og delvi «secterisk» eller respektl0st overfor eml;>etet, hvortil de f01gelig bare ugjerne kunne medvirke. Og den korrekte Gj0r representcrtc neppe noen unntagelse fra denne geistlige gjennomsnitts-innstilling. Men haugianerne trengte en geistlig rädgiver for ä komme i det rette forhold til den offisiclle kirke med dens orden og lrere, slik at deres engstelige kirkelige samvittighet var tilfredsstilt. Og Gj0r ble altsä mannen. Og dette at han var villig til ä ga med i lekmennenes misjonsarbeid og liksom gi det sin kirkelige velsignelse, det var kanskje allerede en konsesjon fra hans side - som en geistlig og korrekt kirkens mann betraktet. Liksom det var en like sterkt uttalt konsesjon eller inn- 23

21 r0mmelse av embetets rett og overh0yhet i det kristelig-kirkelige arbeid fra haugianernes side ä henvende seg til ham - som slet t ikke viste noen overdreven interesse for lekmennenes m0ter, for misjonseller forenings-tiltak. 1 I den norske kirkehist orie huskes nä pastor M. A. Gj0rs navn - fordi han hie den forst e formann i det nystiftede norske misjonsselskap. Men det var ikke bare haugianerne og delvis en enslig rcs. kap. til Domkirken som hadde gjort innremmelser til motsatte eller konk.urrerende kirkelige retninger for ä fä i gang et samarbeid for et selvstendig norsk misj onsverk. De som hadde «ofret» mcst av de nrermestliggendc rent mcnneskelige selvbest emmclses-in teresser var sikkert br0dre(jenriene. Ti misjonen som organisert kristclig urbeid var opprinnelig «deres egen» - - som dikteren Kielland en gang uttrykte seg - : Den var vakt og satt i gang av dem og hvcrken av haugianerne eller prest ene. Og ved sin vil'ksomhct haddc br0drevennene drcvet misjonen fram til hva den var, - etter omkring tyve ärs b0nn og utrettelig arbeid holdt den endcllg pä mcd ä erobre landet. Men nä da haugianerne endelig var begynt ä komme med, ville de straks ha hele «makten» i ledelsen, - det skinte tydelig nok igjennom deres disposisjoner. Det var ogsä vanskelig nok for de fleste ekte brodrevenner ä forst ä hvorfor det skulle v rere n0dvendig ä innlede dette intime samarbcid med prest ene, den offisielle st atskirkes eller embetets representanter - som ofte kunne vrere «kolde og d0de i Hjerteb>, med all sin t eologiske rettroenhet for 0vrig. I det herrnhuttiske samfunn var det nemlig brndrene selv som utgjorde «Kirken» eller den arbeidende mcnighet., det var denne «lille Flok» som falte seg sajig, fors tanderen var ogsä ferst og fremst en «Broder», - den geistlige og h0ykirkelige bctraktning av kirkcn og embetet lä derfor sä uendelig fj ernt. fra brndrencs syn. Det mä folgelig ha vrert en temmelig st or sclvovervinnelsc f or brndrevennene - när de tenkte pä sine kirkelige idealer - a gä med i det nye samarbeid for misjonens sak. Men det var n0dvendig for arbeidets videre framvekst og utbredelse i landet. Og egentlig var det jo nettopp br0drevennene som hadde villet samarbeidct helt fra begynnelsen og som ved sine ledere hadde oppfordret de troende venner blant haugianerne og andre folkelige lekmannsretninger samt prestene til ä slutte opp om arbeidet. Nä var samarbeidet endelig sä vidt begynt. Menden reaksjon overfor samarbeidets konsekvenser som vi merker hos enkelte av de ledende br0drevenner i de felgende är, t yder pä at de neppe hadde regnet mcd sä snart a bli redusert til en delvis underlegen ret ning blant de t aktisk 24

22 kloke og stadig mer «kirkeligel> haugianere og de innflytelsesrike geistlige ledere i selskapet - som ofte gikk sammen og derfot' sä ä si kunne sette bc 0drevennene helt utenom i viktige avgj0rclser. Br0drevennenes vesentligste innsats for misjonsinteressens uthredelse tilb0rer derfor forhistorien til Det norske misj onsselsk ap: De har ogsä den vesentligste fortjeneste av at selskapet ovcrh odet ble stiftet, idet de var med og Ja de tidligste fundamenter for dct sencre arbeid, de oppfordret til sam~rbeid om den store sak, og pä det sencre tidspunkt otnkring selskapet s stiflelse vck de villig plasscn i ledelscn fo r de ki 1 kelige retninger som menncskelig sett egentlig ikkc hadde noen st0rre historisk eller kristelig ret~ tij ä vrere dominm'endc i dct nyc t iltak for en sclvstendig norsk misjon, men som ble det j kraft av den kirkelige orden den represen lcrt e. Dct andre sirkul ~cr et fra Stavanger h0sten 1841 er saledes som antydcl J en fat st e frukt av det nye samarbeid mellom de kirkelige relningcr. Rcsonnansen av dette sirkulreret var overraskende st or: Det kom svar fra over seksü for eninger - og man h addc bare kj ent n0yaktig navn pä de vel tyve foreninger den gang sirkulrerct ble skrevet. Denne 0kt e kontakt m euom Stavanger og foreningcne ut over landet skyldtes vel for en ikke liten del det nye «M aanedsskrif t fo r M issionsvenner» som var begynt ä komme ut i St avanger dettc ar: Dette billige misjonsblad fant t emmelig tidlig en forho1dsvis st or uthredelse - omkring 1000 abonoenter i fopet av de forste par ar -, og det holdt misjonsvennene pä S0r- og Vestlandet underrcttet om hverandres ytelscr og misjonsinteressens vekst ved ä bringe utforlig fortegnelse over de hidrag som stremmet inn til Stavanger-foreningens kasserer fra de mange nystiftede foreninger og fra misjonsvenner ute i bygdene. 1 Manedsskriftet brakte ogsa sirkulreret vidt ut. De flcste foreoinger og misjonsvenner var nä enigc i ä slä sl0rre pä enn hittil og fors0ke ä fä i gang en misjonsskolc og det - etter de fles'tes mening - helst i Stavanger. Bare Christiania Missionsforening, som ennä ik kc haddc vokst noe, var imot dette foretagende, og na mer best ernl enn ticlliget'e. Dette kunne dog ikke len ger hindre at Stavangcr-vennenc med stor frimodighct og fornyet energi tok fatt pä oppgaven: Den samstemmige tilslutning fra foreningene ellers syntes ä tyde pä at det matte vrere Herrens vilj e nä at arbeidet skulle fremmc.s. Christiania-foreningens negative standpunkt her farte t il at man innledet en brevveksling med denne forenings formann, cand. theol. Andreas H auge, om sp0rsmälet, for om mulig ä komme til en forstäelse. 25

23 Standpunktene var her ennä sä forskjellige at man syntes ä trekke hver sin vei. Hos Stavanger-vennene var lekmannssynet ennä det dominerende: De ville ha en misjonsskole, hvor de selv kunne forvisse seg om at elevene som deres framtidige utsendinger ikke bare ble opplrort i den rette kirkelige troslrere, men ogsä fikk den rette kristelige änd og det sanne, off ervillige misj onssinn. Her var br0drevenner og haugianere inntil Yicere temmelig enige, men under de konflikter som senere oppsto, var haugianerne mest villige t il ä gi konsesj oner i «kirkelig» retning. ßlant hovedstad-foreningens studentledere, hvor en pastor Wexels' innflytelse nok spilte en merkbar rolle, var st emningen avgjort imot en skole for misjonrerer horte i provinsbyen Stavanger. F or det forste var j o den teologiske utdannelse ved det kgl. Fredriks sä meget bedre enn man noensinne kunne prestere den i sildebyen Stavanger ved en noksä dyktig teologisk kandidat. Og for det andre - hovedstadens student, nä kandidat, t enkte ut fra sitt noe begr ensede kjennskap til forholdene - var intercssen sä liten ut over landet, og srerlig pä 0stlandet, at det av den grunn heller ikke vm e vrere forsvarlig ä ga i gang med et sä stort foretagende som et selvstendig norsk misj onsarheid ville vrere... De var altsä. trege og senhjertede til ä tro i Christiania, när det gjaldt Herrens sak, kunne Stavanger-vennene konkludere. 1 Men i februar 1842, mens Stavanger-vennene fortsatte sitt forheredende arbeid til opprettelsen av en skole og et misjonsselskap, kunne Hauge meddele fra Christiania at saken for dem uventet hadde t att en ny vending: Det var statt fram en teologisk kandida"'t ved navn H. 'Schreuder med kall til ä gä ut som misjonrer. Og det til og med en troende og dertil «udmrerket» kandidat med innstilling til sin emhetscksamen - og han ville gä. til hedningene! Nä sendte han ut et opprop «Til Norges Kirke» - om dens misjonsplikt ifolge Skriften: Ti han ville gä. ut i kirkens tjenest e «som dens Missionrer». Dcnne begivenhet gjorde at Christiania-foreningens folk nä straks helt kom til ä slutte seg til dem som ville virke for ä fä utsendt cand. H. Schreuder: Det var srerlig et par teologiske universitetslrerere, Keyser og Kaurin, som sammen med pastor Wexels gikk inn for «Schreuders Emission». Ilegivenheten med kandidat H. Schreuders misjonskall virket ogsä «opjivende» pä Stavanger-vennenes intcressc, men den skapte neppe noen epoke i deres misjonsiver, s1ik som hos det kirkejige og misjonsinteresserte puhlikym i Christiania og i enkelte byer og kirkesogn ut over landet, kanskje srerlig ostenfjells. I Stavanger var 26

24 "i)11 bot oo a1 achl~ b~nt t'i1<rnl119, ~Qf falbn ~. 1111cb<n6 &<1 rr D49; :tlomn fo1a111cr, o.i!)ngrn fan al'tclbt.'' 9laoc \1l mcb bt1111r ~111nbrl11 ~t11mf1 b; 11an O'r1nbc Om(lanblgl)tbtt poo, blmlb <lnhponf(19rnf Qlin1 ncr poo onbrr 0tt!Mt o l!anbtl b "t cllt1rnbr~1urr o! i bm' 0uorfTriutljrr 1>'1 uor 1111~ !)ccbr. (. 'lr. nb~tbtbt Opr (otbtln9 rll (or1n11 tllttfoml)t~ ror <!uon~turto!ubrrb<lic blonbr.l";tbni114m1t, - f1a 111!«vl ot (orphgttbt tll t 9ierr btl (ornebnt etrlbt eil, om ~m111 \lil, nc bt\ irtr 111 ~mntng f foo m n,c!0111 rnuliqr ( 1>0tt iaburtlonbf <lnit ~cnfilll tnntr 09 /lortnlngtt tll ICI et1rm. 'l1q1r1bt 'tq11!cn om, ot fit aln1f11m19c.:? tfftob ulf f11nnr ubtmt inm cub bt m!tlrr 'llll6pontfo11nln9tt ~\>Ir for jlg, ~1ont1t gjm btt onffcllgt at ltt l~n11bbr $r <t f b ur 0rllhb. '!l»tn ~trtll fo1nn ,er f11mr<trrorl1191r 09 inbtcufnc Om{la11bl9~cbcr pa bct {lcrrh{lt tll ft ~nbc " fonbont 0tllfob6 erlfrtljr, foc ot btt, fom.l{lrl<nf ~cm fvncf GI opfotbrc 06 III, btrulb Inn bilue fttnllllll. ~tm <Jllc11111fT1r, ~uoribfollbt t11 t~cologljl [nnblbat, ~ouc 111mlf9 b11lf ft1ifc119 b1d6 n u9 ~mu111bt (19 tll 06 n110 Sl}1oi«fn9 om or blfu1 ~ann1b1 1U1c Ub jmbtc eil J}1bnl1191rn1. Cl:11 [~nbnn ~\1g 11th19 6 0pf9lbclfl fraurc natmlfgullf llft alm tt ')llff(lonffclftobo 0t1(ulr1, m111 ac Oe 11fortoo11 lw99 6.Qoo11b pno!!lcrrltt. J}tr!ll ~ou1 \ f n11f111 bcr fom~benr, t uhoatcbr 'ljlcrno fu 01 fotlfjt«r91 9lll6f1011dfortnl anon tnftlt fl lllbl ~lif(loml!cnntr foml1brf ~ fit 0ttb, ~uortll ecou ngrt of bt W1tP1 " nnf11c for Oer b1qutrnm1~1. 09 ru ucl for ac IJlleOcr 1 b ~eriq 'l:lb forub h1no1 lommr til!!lrblon1111mbli.stunoflab, fom for or ulefr!~lnbrlngrr for \ljlllnb, fom man onflcbt 110'1'1 tllllbt,!nnbc robbrf of llltltn, r,ac man bc~tn11 'lllobrt tll '.Dlanbagtn Otn 80t 'llngu{l b. 11. ') ili clqabr o6 btrfor ~ccurb 1 ~1!11 91oun ot inbbqbt 0<t 6 crotrntlonb6 famtlf!)t \Jllll~ontfocml1191c rll at nb1 la rt og fftn turr "m bt(11lbma91i9tbc ~«nb, ll91fom b m!dc{l t11br 'lnit~onc'o t1111rr, fom l11nn1 Otl, or mob hn kummcbt 'tlo 1 0rauongtc, for O<r 1 brokcli9 ~nmcolt 09 9toobP0~11l119 oc ~onbh om tc norfl <J.»lf, flonf10tlllnu 0tlftlif 09 bllur 1nf91 om bt fomabnr ~torum for btrf 'lllrliom~ tb. 8or ot glvc '.'fnkbnfng tll oumbt f0<ub ~11m111 t ot ol>lf\ltlt og lorbmbt tls pu D ~omhc, fom uiu1 lo111m1 1111~c ßor~onbllng ~ 'l)loorc, 111foo1 -ol btr c1rnll&i or 1elcr llcfq{l eil 0raruur for 11 t0rbt11b1 nerif illll6fonff11l?ob 09 ril!ll1q11laefo (01 tn 'llllf Pon flolt. <lnb!llg 1ilfol1 ui 1n 'Otnl?abt\19 'llnniobnlng. om oc 0Cl> «ngcr ~llld~on6fottn111~ ~1flycrllt maom blluc ""' ~ttrtltrt 0111, ~urn1 I inan bubt Qt ftt u1b brt btt mmrh <Dlebt, fcr ac i Ntl6 f11n111 crrr klo'otbt poo cc 1un1011U9r ~alt ru lljiott, bttlf lunnc bro91 Omfocg foc ~c4lf for brm. fom muuc ei11t1 btr. 6N-oanncr Otn '!IOt!lln 1! , il>oa111ltibt1 a11tonn << ttf 2!100.lnQn norl<nl '' btn ~.:l!th 'il f b<1fr Nu lbr iu9d. Sirkula:re nr. :J allerede interessen grunnfcstet pä forhänd, og den nyc begivcnhet forte ikke til noen ny kursendring i arbeidet med den patcnkte misj onsskolc og det nye selskap. Man hadde her nä bedre oversikt over misj onsinteressen omkring i landet, og var forvissct om a t t iltaket skulle lykkes - ved Herrens hjelp. I stedet for ä legge om sine retningslinjer i mer kirkelig lei, slik at de kunne m0t es med H. Schreuders syn og innstilling, arbeidet man tr0stig videre pä de gamlc fundamenter som skulle trygge en framtidig norsk misjonsvirksomhet : forberedelsen av en skole og grunnleggelsen av et sel- 27

25 skap som det samlende enh etshänd mellom alle foreningene. Man sekte ogsä ä komme i kontakt med Schreuder, for om mulig ä knytte ham til det nye selskap som man tenkte ä danne. Man foreslo säledes at han skulle la «sit midlertidige Ophold» i St avanger, idet man 0yensynlig 0nsket ä bli kjent med ham - for at han eventuelt knnne hli en av det nye norske misjonsselskaps forste utscndinger. lmidlertid - da Scbreuders brosjyre «Til Norges Kirke» kom ut, ter det nok h ende at enkelte av de stavangerske misjonsvenner, srerlig de av hredrenes retning, allerede her har vreret en del stiv «kirkclig» formalisme som var iblandet kandidatens misjonsinteresse, men han var jo ennä sä ung og sä lovende. Schrcuders misjonskall var derfor for de fleste misjonsvenner et vitnesbyrd om at en ny tid i kirkens liv var ved ä brytc fram. Og til tross for at Schreuder bäde den gang og senere stadig pukket pä at han hadde fätt og utviklet sitt misjonskall uavhengig av de samtidige misjonsbestrebelser i landet, bjir det forst god sammenheng i hans utvikling og teologisk -kirkelige anskuelse, när vi ser den pä bakgrunn av samtidens misjons- og kirkeliv. Schreuders grundt~igiansk-kirkelige samtid i den norske kirke i han~. studietid omkring 1840 ma vi alltid regne med som kirkelig.bakgrunn for bans senere anskuelser angäende misjons- og kirkearbeidet i hans lange misjonrerliv. Vären 1842 kunne Stavauger-vennene sende ut sirlmlrere nr. 3 (av 21. mai 1842): Det var en «Indbydclse til Norges samtlige Missionsvenner» om ä sende deputerte - bäde representanter for foreninger og «enkeltstaaende» venner ble innbudt - til et m0te i Stavanger d e~ 8. august, hvor man akt et ä rädsla om a stifte et norsk misjonsselskap og vedta statuttcr for dcts virksombet. Det hadde nä i alt meldt seg fern unge menn med kall til ä gä «til Hedningerne». S tiftelsesmotet. S tiftelsesmatet ble holdt til fastsatt tid i J osephines tiftelsens lokale. Det m0tte 82 representanter for 65 misjonsforeninger og 102 andre interesserte. 1 alt var det säledes 184 rn ann til stede ved det konstituercnde m0tet 1 hvor sogneprest Ca~riel Kielland (Lyngdal) äpnet forhandlingcne. Prost Flood (Finn0y) og k andidat Schreuder (Christiania) hadde deretter ordet om misjonssakens og m0tets betydning. Forsamlingcn crklrerte seg sä for opprettelsen av et selvstendig norsk misjonsselskap, hvorpä den konstituerte seg m ed prost Flood som dirigent ved de folgende forhandlinger. 28

26 UM ß ti! 'Mcßltntcnt for IDlfäfion6,~folen i 11 Ir: 1)11 rrotl?t ID1id(10114fdf?ab b r. fot ac runur irrt bt{to f<l1>1!'1'nb1gm 09 lil!rm. btflultll faqf11ctt m11h91 ~ 1 oprttlt t11 r9t11 etolr fot al bounr!dlislioncmr. rrb n ~ ß at ubtlutrr tbtolo9itt1 Q,1abibo1tt tl11r onbrt for!dli4 fio1161jtn1jlrn b1~orr9 forbtrtbtbr!dlcr11b fr-1 tlplaj\tlft i "äitnrjlt: W r btn oorbrntr Ui$1ion$f?olt gjlfltrr Mqrrrbt!t!tjltmmtlftt ' ubforbrlo: 1. 0tnmiliorfnnrhn!lcn& :;11 oll> ttl!1ltef1onsil'oltn. ~ 1. l'!stntr«lforfamli119tn rr btn ~~i r (tt ::3nflant6 i a~11ntigstnbec. %. lltn crfqtc ijor(tanbtctri, Oß btfltmmtt bone hn. ~ a. idtn optngtr (Jltotrnr. aorfloa btrtil gjor I H~Ort lllh4(lonl(t""ine ll'tf19rtlft. :S:i! lt fa,,unt Warften.L.~~ ~ tt l?riftllgt 'lflldnattrbr, lrbfagn Jf Dtl ll'nmtlbtts~ ~ 8 tol!' h. - f?riftlig lllmrnln9 oruj1~111lio~ij)coo ammtuli(lll f /.,. "/:.' ~ ~ /' ~ --- '" bin ljortflqctbtt ft~ntrfüb/forfclltt cf ~01n (t!d 1. ~Olle p1tfo111t41 in<tflh\'rtl(t o(b!llmrralfocf11mli1tatn. 1. ijoc et fu1111t fort l:'pf\1n mobt,\g.-r C11111ulfotfJmlinR111 (?rifllig l8mtning: a.) fr11 ijor(h11bmn om!l~i'' fio116jtole11$ inbct oo h.) fr11)8/1l~rdftn 011\ b1111 l)btt Worbolbc. l r~mmrnl ) lliulg1 u11brtfogrc b n frla 0fol111, rnun famlrt cutr orb r11 tl 1>111,11io11. Wor{t.rnbrcrn n1tbbrkr Der~oG, it>ogrn fec llromen ofbolbre, rn 181t1tnl11ß om bt tll!tltr IJcg, buort brc f 'lljrttö fob ~nr a<rrrt 1n1bb111t Uubnui!Ming, og f\lmmec ootmn~ 111cb b1 :3nf)Jicm11N om <Jiomi 11t11 ~ l'!san9, ucb bui6 '2.lu111i11q bi6fc frlo ~Jul JI rromi11m C!lruer111. :1. efutbe btt blrut 11oour11bißl M nbdufrc (flo cf erl{!.ibrt6 :otjc~eflr, uboarr (l!rnm1lfor(oinlinßtll rntln, fll~ bcllllt Uht rtlrr oa.-rbr.19rc be11 tit Sl'.-{t~rttf111..,..~,(., - ; :...,../.~ ~ ~ G. Dtu brjltn111t1c o~f,1j tlbfenmfrn Jf (ifta1rn1 lf.unl. ~ 3). 7 "':/ / - :,,.,.., v,,2,../! (, Utkast til statutter. Faksimile av de [0rste trykte paragra!cr (m ed rl'ttelser fra stiftelsesm0tet) Da de oppmuntrcnde svarene pä det andre sirkulreret var kommet inn, hadde Stavanger-vennene h0sten 1841 nedsatt en komite (bcstaende av br0drevennen sogneprest J. Th. Kielland (H ä) og de to unge haugianerkj0pmcnn P. E. Ramsland og Jvar Siqvcland) til ä utarbeide stalutte1 og reglement for et vordcnde misjonsse1skap med skole. Komiteens forbilde hadde her vesentlig vrert trc tyske selskaper som Stavanger-foreningcn tidligere var kommet i kontakt med: Basel, Barmen og Hamburg, - det va1 kanskje srorlig Det nordtyske selskap i Hamburg som her spilte den mcst direkte rojle som f<,>rbildc. Komitcens forslag til staütller og lor)er for dct pätenkte n orske selskap var blitt trykt vären 1842 og send l med det tredje sirkulreret som innb0d misjonsvennene til stiftelsesm0tet i uugust. Pä stiftelscsm"rtct skulle nä de omsendte utk.ast til statutter behandles. Man nedsalte da her straks en komite med 12 av m0tets mcst representativc deltagere som medlemme1. Her var dog kun tre br0drevenncr med, ennvidere tre teojogcr av merc «kirkclig» retning og restcn baugianere. Jmidlertid syncs komitcen snart ä vrere kommct til cnighet om a foresla utkastet vcdtalt med noen fa forandringcr. Detlc forslag h ie ogsa bifalt pä forhandlingsm0tet n este dag, den 9. august.. Derpä valte man «en midlertidig Bestyrelse 29

27 J osephinestiftelsen i Stavanger» pä 8 medlemmer: Den skulle fä fullmakt til ä ivareta selskapets affrerer inntil forste generalforsamling, som skulle hojdes neste ar i Christianssand. Dessuten valte man «en raadgiyende Committee» som bcstyrelsen kunne hente rad hos «i vigtige Anlig-. gender». H e1 kunne ogsa utenbysboende medlemmer bli med. Valt ble to haugianere: kjmpmennene 0. P. Moe fra Christianssand og A. Heiland fra Bergen, en prest av mer «kirkelig» retning: prost FJood til Finney, og en prest av «herrnh uttisk» farge: sokneprest G. Kielland i LyngdaJ. Mest bctydning for selsk.apcts ledelse og for virksomheten i de falgendc är fikk den bestyrelse pa 8 medlemmer som na var valt: A v denne skulle det if.@lge de grunm egler man h addc vedtatt, ga ut 2 ärlig, fgrste gang ved loddtrekning og siden etter tur. De nye medlemmer skulle velges av generalforsamlingcn «med St emmeflerhed». I den fo rst e bestyrelse - den hie senere (fra 181t6) kalt «Hovedbcstyrelse» (1916: hovedstyret) - var ogsä de tre kirlcelige 1 etninger representert som hadde gjort seg gjeldende i sejskapet s forhistorie i arene umiddelbart for stiftelsen: Haugianerne fikk tre medlemmer, nemlig de ovenfor nevnte: J. Haugvaldstad, P. E. Ramsland og I. Siqveland. Br0drevennene 30

28 fikk likcledes tre med deres Stavanger-leder, den ivrige misjonsvenn foged Schi0tz i spissen, samt postfullmektig C. K. Kielland og kjffpmann S. E. Svendsen. Teologene eller den «kirkelige» retning fikk de 0vrige to representanter: res. kap. M. Gj0r og cand. theol. Andr. Hanssen. 1 Av disse styremedlemmer var det bare brndrevenncne som hadde vrert med fra begynnelsen av misjonsarbeidet i Stavanger - i henved en halv menneskealder. Haugianerne i den nye bestyrelse hadde vrert med bare vel et ars tid - under den sist e innspurt ved dannelsen av Det norske misjonsselskap. TeoJogenes bctydning for det nye selskap besto vesentlig i at de formidlet forbindelsen med det kirkelige embete, og denne var n0dvendig for at det nye tiltak med et cget norsk misjonsselskap skujle vinne fram til full anerkjennelse i kirken - den norske kirke. Hittil hadde misjonsarbeidet, som nevnt, vescntlig vrert lekmennenes verk. Geistligc menn hadde visstnok gjort en fortjcnstfull innsats i enkelte kirkesogn, men det var mere sporadiske initiativer fra enkeltstäende misjonsinteresserte prester, - det var ikke ennä blitt noen almen hevegelse innen den geistligc stand for den nye sak. Det var som lekmannsberegelse at misjonsinteressen vokste seg sä mcktig at den hadde fort til dannelsen av Det norske misjonsselskap. Til tross for at misjonsinteressen i Norgc hadde sin egentlige opprinnelse innenfor de herrnhuttiske br0drekretser, er det karakteristis]q for denne interesses kirkelighet, og srerlig for forholdene innen den baugianske lekmannsbevegelse, at sä snart den var vokst scg sä stor at den var i ferd med ä omspende starste delen av landet, matte den ledes inn under kirkens tak for liksom ä legitimeres som en «kirkens sak» og oppnä kirkens offisielle anerkjennelse og velsignelse. For hegge disse ting hadde det sk )rtet atskillig pä i den nye misjonsinteresses forste är i Norge. Den nye bevegelse hadde allerede fort til fornyet llv i kirken - uten den offisiellc bispe- og preste-kirkes egen fortj eneste. Kirken holdt allerede pä a bli fornyet innenfra. Det var en belt annen kirke nä i begynnelsen av 1840-arene enn det hadde vrert omkring en tyve är tidligere. Den gang var det ennä «slekten fra 1814» som innehadde de flestc presteembeter, dens teologi var gjennomgäcnde rasjonalistisk, dens forkynnelse skulle «gavne» -, meu tilh0rerne var uoppmerksomme, «menigheten» eksisterte bare i navnet, og änden fl0y lavt under kirkehusets tak. I 10pet av tyve- og tredveärene var det begynt en teologisk og delvis kristelig fornyelse av de studerende presteemner, som srerlig 31

29 J. Th. Kielland D. J. Flood skyldtes den positiv-kristelige innstilling hos de nye prestelrerere ved universitetet, - som vi har hentydet til ovenfor. En ny generasjon av prester, «slekten fra 1830-ärene», holdt nä pä. ä rykke inn i emhetene. Med dem folgte en ny «kirkelig» innstilling, undertiden ogsä et st0rre kristelig alvor og en mer bibelsk tone i forkynnelsen, men ogsä hos mange av de unge geistlige, kanskjc hos de mest begavede isrer, en mer h0ykirkelig vurdering av «embetet»: Man kjentc sitt h0ye kall og ansvar,..i kirken, men var heller ikke blind for dcts verdighet : Pä representantene for denne slekt «fra 1830-ärene» passer de gamle offisielle kirkelige titulcringer glimrende: Deres h0y- og velrerverdighel - om bispen og sognepresten. De hie ogsä flittig benyttet. O~verfor denne geistlige stand med den gjennomgäende respektable teologiskc dannelse, sine delvis vefümte embeter og sin akatlemiskc kulturborisont sto den kristelige lekmannsbevegelse med sinc gamlc fromhetsidealer, sin kulturelle fattigdom og sin nye ~ i sjonsinte:ess~. Det som denne bevege l s~s repres.entanter manglet i kulturell mns1kt og almendannelse, hle 1 kr1stehg hcnseende dog oppveid ved den st~nre inderlighet i den personlige tilegnelse av de kristelige sannheter, ved det alvor man viste i sin livsforsel og ved den store hcngivcnhet for den nye sak - misj onen, när dens sanne storhet var gätt klart og tydelig opp for de lckc «venner». For haugianernes vedkommende hadde dct, som nevnt, tatt tid for de var blitt aktive for misjonen. De hadde i srerlig grad vrert 32

30 hemmet a v sin mange! pä videre kristen horisont og hadde derfor forst sent fätt 0ynene opp for de oppgaver Herren ogsä hadde päjagt dem som kristne, som lä utenfor deres nrermeste krets, ja utenfor deres eget land - hos dp fjerne, «arme Hedninger». Ved sin individualistiske holdning for 0vrig sto haugianerne i begynnelsen ogsä svake og uferdige när det gjaldt ä danne «menigbeter» omkring i kirkesognene. Gagnligheten ay ä dannp «foreninger» for den nye sak var vel heller ikke alltid sä innlysende. for dem. BrndrevennPnes srerlige fortjeneste när det gjaldt misjonsinteressens tidligste historie i Norge i det nittende ärhundre, var ikke bare at de ferst t.ok opp arbeidet her hjemme, men ogsa den mdten h~orpd de tok det opp: idet de fornyet de urkristelige idealer og levde og arbeid et etter det apostoliske syn at rnenigheten skal dri~e rnisjon. Og dettp misjonssyn hie siden det store kirkelige forbi ldet for det senere hj emmearbeid i Det norske misjonsselskap. 1 Selskapets konstituenter. ldet den konstituerende forsamlings representanter skulle forlate stiftell:les-nrntet og hver dra hjem til sitt, kunne nok engstende tanker gä gjennom mange av de fromme menns sinn: De var jo egentlig sä fä -- og ;o;a fattige pä gods og gull, de fleste av dem. Deres viden var gjennonigäende ikke stor, deres horisont var begrenset, og framtiden k.jente de ikke... Men Herrens forjettelser kjente de: Han skulle va-re me9 sine alle dager inntil verdens ende. Og han hadde befalt: Ga ut i all verden... Derfor gikk de nä trestig fra hverandre etter at de hadde «afsunget en Psalme» og den geistjige dirigent hadde talt <mogle hjertelige Afskedsordi>. 1 borgerlig henseende var den forsamling som nä opp10stes, vel forholdsvis representativ for de sosiale lag i samf unnet, som pa denne tid var blitt grepet av misjonstanken. I stiftelsesprotokollens papirer ( og etter dis~e i Sommerfelts migj onshistorie) finnes an fort hvilke borgerlige erverv de frivillig framurntte (102) misj_onsvenner var knyttet til. De fleste av disse, i alt 73, h0rte hj emme i Stavanger og 29 var m0tt fram fra de nrermeste hygder pä Jreren og i Ryfylke. For de 82 deputertes vedkommende er i regelen bare navnet angitt. Enkelte av disse menn og deres erven kjenner vi fra andre kilder. 2 De fleste av disse utsendinger fra foreningene var folk fra landdistriktene, og det alt overveiende antall av disse ellers ukjente misjonsutsendinger var rimeligvis b0nder, kanskje ogsä en del 3 33

31 Svcnd E. Svendsen C. I<. Kißlland händverkere og mindl'e landhandlere, fire var lensmenn og cnkelte skippere og fiskere fra foreninger langs sj0kanten. Blant de deputerte var det bare seks sogneprester pä dette forste m0tet hvor sclskapct ble til. Alt i alt kan vi regne med at det ved stiftelsesm0tet var m0tt fram 70 til 80 b0nder, mellom 40 og 50 händverkere, over 20 handelsmenn eller forretningsdrivende, henimot et halvt snes lrerere, litt frerre skippere og sj0farende, en sivil og ni geistlige embetsmenn, 1 fire lensmemn og en proprietrer. «lkke mange vise efter Kj0det» var kallet, heller ikke mange rike, mektige eljer h0ybärne. Det var den jevne borgerlige mellomklasse som var tallrikst representert. Sosialt sett var det en klasse pä vei oppover mot bedre levevilkär: Den var kommet igjennom de 0konomisk vanskelige 1820-ärene, mot slutten av 30-ärene og srerlig omkring j 8'10 var det blitt bedre tider for nroringslivet. Bäde b0nder, händverkere og kj0pmenn kunne nä begynnc a tenke pil og dyrke mcr ändclige interesser - det bar alleredc framm0tet lil den konstituerende forsamling og de beslutningcr som der var tatt, et vitnesbyrd om. De ändelige og kirkelige molsetninger mellom de forskjellige «stiftere» gikk kanskje dypere enn de sosiale. Men at man her var blitt enig om ä gä sammen i arbeidet for hedningmisjonen og stifte et norsk misjonsselskap, det vitner ogsä om at disse motsetninger 34

32 J. Siqvcland P. E. Ramsland nä var ved ä overvinnes. Ogsä i det ytre var lekmannsbcvegelscns forhold til kirken og 0vrigheten blitt friere og lettere enn i misj onsarbeidets forste är, idct konventikkelplakaten var blitt opphevctknapt et par ukcr far den konstituerende forsamling hle holdt. Men de tre kirkelige hovedretninger hadde ennä sitt sierpreg med dets sterke og svake sider när det gjaldt det framtidige samarbeid - og de villc fremdclcs fors0ke a hevde sitt syn i de kommende ar. BredreYennene i den konstituerende forsamling var ikkc mange i tall, mcn kanskj e de rikeste pä innsikt og erfaring nar det gj aldt kjcnnskapet til misjonsarbeidets vekstvilkär og muligheter innenfor et kristent milj0. «Br0drene» var alvorlige folk, men de fleste av dem hadde vunnet fram til et gladere kristensyn, en st0rre optimisme i troen og häpct enn det var vanlig innenfor de kristelige lekmannskrctser den gang. H augianere var sikkert de fleste (et par av de sterktrocndes retning var ogsä med) av dem som na vendte hjem og skulle fortsette arbeidet i de mange nystartede.misjonsforeninger. Det vil si: Den haugianske vekkelse var det vel som hadde preget de fl cste a v dem fra forst av og fätt dem med i det kristelige arbeid. Men sä var den nye misjonsinteresse kommet som en fornye1se av dcrcs noe stillestäende kristcnliv: Den hadde utvidet deres horisont' og i det hele satt fart i dem og gitt dem noe ä leve for - utenfor seg selv - en stor sak som f.0rte dem i kontakt med en ny og merkelig verden langt 35

33 utenfor deres gamle snevre interesseomräde. I misj onsarbeidet ä.pnet der seg säledes flere nye utviklingsmuligheter for haugianerne. Og i det nye samarbeid som nä var etablert mellom de kirkelige retninger, hadde haugianerne allerede vist at de godt nok forsto den kunst ä stille sine krav og gjennomfare_ dem. Kanskje var de ogsä när det kom til stykket, st0rre taktikere enn bade bredrevennene og de geistlige, som de nä skulle samarbeide med. Det anga allerede noe av de framtidige retningslinjene i selskapet. Teologene var bare representert ved 12 mann i forsamlingen, og av disse var det et par «herrnhutter»-prester, slik at de egentlig «kirkeliges>) tall var redusert til 10. Men de geistlige embetsmenn var ingenlunde uvitende om sin stands betydoing eller om sin egen verdighet til ä representere kirken i denne forsamling. I den nye bestyrelse besatte de geistlige ogsä formannsplasscn - det syntes al1erede nä ä vrere en selvsagt sak -, med en t eologisk kandidat som «1ste Secretair», mens en haugianerkj0pmann ble «2den Secretair», og en br0dre-kj0pmann kasserer. 1 Dette siste verv skaffet inntil videre pä sett og vis det meste arbeid i det nye selskap. Ogsä denne plasering av tillitsvervene i den forste bestyrelse peker i retning av de framtidige utviklingslinjer innen selskapet. Det norske misjonsselskap var stiftet - og dets hundreärige historie begynner. VigneH fra Ferste Anrsberetning om det Norske Missionsselskab 1843