FJELLHAUG. organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag. fullfør oppdraget!

Transkript

1 FJELLHAUG organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag nr årg. Gå inn på nye fjellhaug.no Vær med og fullfør oppdraget! Støtt Fjellhaug økonomisk! Det forskes på Fjellhaug side 4-5 Å studere sammen med yngre elever side 8-9 Misjonærfamiliens hjemkomst fra Afrika side 12-13

2 ANDAKT Ingvald Andre Kårbø Gjerningar eller nåde FJELLHAUG Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Sakarias Ingolfsson I redaksjonen: Kay Granli Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummerr kommer i begynnelsen av oktober -09. Opplag: Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.no Trykk: Allservice AS Fjellhaug skoler Bibelskole (BSK), Misjonshøgskole (FMH), Studentheim Rektor FMH: Hans Aage Gravaas Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo Telefon: Faks: E-post: fjellhaug.skoler@nlm.no E-post Elevlaget: fjellhaugelevlag@nlm.no Internett: Giro: Forsidefoto: Studenter slapper av i vårsola. Foto: Sakarias Ingolfsson Rom 4,4-5 «Den som har gjerningar, får ikkje løna av nåde, men som noko han har fortent. Den derimot som ikkje har gjerningar, men trur på han som rettferdiggjer den ugudelege, han får si tru tilrekna som rettferd.» I desse versa syner Paulus oss eit skilje mellom to forskjellige grupper av menneske - dei som har gjerningar og dei som ikkje har gjerningar. Dette er ikkje grupper som ein nødvendigvis alltid kan gjenkjenna like lett. Det er fyrst når dommens dag kjem at det skal verta synleg for alle kven som tilhøyrer dei to ulike flokkane. Dei som har gjerningar er dei som har gjort noko som gjer at dei meiner at dei fortener å motta lønn for det hjå Gud. Det er mennesker som har elska Gud, unngått å baktala, vore nestekjærlege, helde seg unna hor, og trur at dei gjennom det skal opparbeida seg forteneste hjå Gud. Og Paulus er klar. Dei som stolar på desse gjerningane, dei skal få løna si ut frå det dei har gjort. Det er berre eitt problem. I kapitlet før skriv Paulus til kyrkjelyden i Rom at det ikkje er noko menneske som er rettferdig for Gud på grunn av sine eigne handlingar (Rom 3,10-20). Dermed vil dei menneska som prøver å gjera seg fortent til frelsa gjennom handlingane sine verta dømde skuldige på dommens dag. Er dette deg? Stolar du på at du gjennom di bøn, din helging, di bibellesing eller dine teologiske studiar skal gjera deg fortent til å verta frelst? Viss du klyngjer deg til dette, at du gjennom livet ditt skal gjera deg fortent til å koma til himmelen, kjem du til å enda opp i fortapinga. Den andre gruppa som Paulus teikner opp er dei som ikkje har gjerningar dei ugudelege. Kven er så ein ugudeleg? Det kan vera lett å tenkja at ein ugudeleg er ein som har ei oppførsel som er ein del dårlegare enn gjennomsnittet. Men det er ikkje slik Romarbrevet brukar uttrykket. Ein ugudeleg er eit menneske som innser at det er utan evne til å gjera noko som gjer det fortent til frelse. Det er eit menneske som kan seia at sjølv om mitt ytre liv nok kan framstå som fromt for andre menneske, er det likevel slik at synda stikk så djupt i meg at eg på ingen måte fortener eit evig liv ut frå mine eigne handlingar. Er dette deg? Er du ein ugudeleg? Viss du er ein slik person er ikkje det i seg sjølv noko garanti for at du kjem til himmelen. Ein ugudeleg sitt liv kan få to ulike utganger. Viss den ugudelege går for seg sjølv med sine synder er han på veg mot fortapinga. Men himmelen venter viss han kjem til Jesus med syndene sine og trur på han som rettferdiggjer den ugudelege. Denne trua er ikkje ein prestasjon som du skal yta det er ikkje om å gjera å ha ei så og så sterk tru. Det er å ha tillitt til det som står i Bibelen om Jesus. Det er å setja si lit til at det er i Jesus me har utløysinga, ved hans blod, forlating for syndene etter rikdommen av hans nåde (Ef 1,7). Det er å tru at Kristi død var ein død for ugudelege ein død for deg (Rom 5,6). Viss dette er deg, viss du er ein ugudeleg som trur på Jesus, så skal du vita at trua på han vert tilrekna deg som rettferd. Tenk over dette for deg sjølv. Du vert rekna som rettferdig! Det er ikkje noko du har gjort deg fortjent til, slik det var for dei som hadde gjerningar. Nei, det vert tilrekna deg. Du blir rekna som rettferdig ovanfor Gud, fordi Jesus tok straffa for dine brot på seg på Golgata. Ingvald Andre Kårbø 2 NR

3 LEDER Økonomiske utfordringer Vi fikk med oss mye godt både for tanke og hjerte da vi for nærmere 40 år siden gikk på misjonsskolen og forberedte for tjeneste ute og hjemme. 70-åra var preget av stor aktivitet med mange misjonærer i tjeneste. Og mange av oss opplevde åpne dører for evangeliet. I dag er det nye utfordringer. Vi lever i en verden som på mange måter er annerledes. Men oppdraget Gud har gitt oss er det samme: Evangeliet skal forkynnes til jordens ender! Og hver ny dag minner om at enda er ikke oppdraget fullført! Er dette bare talemåter? Festtaler? Nostalgi? Vi er inne i en omstillingsfase i misjonsarbeidet. Ny strategi legges nå for Fjellhaug Misjonshøgskole fram til Misjonærutdanninga har vært identitetsskapende og identitetsbærende i NLM og den vil fortsatt bli det! Her ligger NLMs sjel. Skal vi ta vare på kallet og fullføre oppdraget er det umulig å drifte med røde tall! Aldri før har det vært så mye penger blant det norske folk. Samtidig er vi i større grad enn før blitt opptatt av hva som er best for meg og mitt. Skal vi stoppe opp og la Gud uroe oss både når det gjelder bruk av tid og penger? La uroen for nye generasjoners evige ve og vel ute og hjemme «plage» oss? Takk til alle som lar denne uroen føre til arbeid for flere studenter til Fjellhaug og forbønn for de som går her! Takk også til deg som vil være med å bære dette arbeidet økonomisk! De økonomiske utfordringene er store. Kay Granli, adm.sjef kr kr kr kr kr 0 kr SKATTEFRIE GAVER kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 kr Avhengig av Jesus Kristus I lang tid har vi hatt en enorm økonomisk fremgang her i Norge. Pengene har strømmet inn fra alle retninger og landet er etter hvert blitt et av de aller rikeste i hele verden. Dette har gjort oss stolte og selvsikre, og gitt oss følelsen av at vi er uavhengige av alle andre. Likevel er det noen som må kjøpe den norske oljen, fisk og andre eksportvarer slik at vi kan tjene penger. Igjen er det andre som må produsere det som vi bruker pengene på: mat, tøy, byggevarer, verktøy, telefoner, fjernsyn og alt det andre som vi begjærer for vår hverdag. At vi skulle være uavhengige av andre mennesker er en farlig illusjon. Enda større illusjon er tanken at vi skulle være uavhengige av vår frelser Jesus Kristus. Uten ham hadde livet vært nytteløst, uten mål og mening. Alle sammen hadde vi endt opp i fortapelsen, etter som ingen av oss har oppnådd selv å være himmelen verdig. Da hadde det heller ikke vært noen nytte å drive Fjellhaug skole, for vårt mål er jo å utruste misjonærer. Ja, mennesker som skal fortelle dette glade budskapet: At vi alle er avhengige av Jesus Kristus og at han har frelst oss. Av og til er det vanskelig å se skogen for alle trærne. Vi er så avhengige av hverandre og igjen av Jesus Kristus at vi simpelt hen ikke begriper det. Ikke minst er vi avhengig av at vi gjør hverandre oppmerksom på nettopp denne avhengigheten, slik at vi kan erkjenne det for vår Gud og frelser. Selv om mange av dem som utdannes på Fjellhaug ikke flytter til et fremmed land fratas de ikke misjonsansvaret, det vil si ansvaret å fortelle budskapet videre. Ingen som kaller seg kristen er uten det ansvaret, for alle står vi i takkeskyld for frelsen i Kristus Jesus. Sakarias Ingolfsson GAVER GAVER kr pr budsjett pr budsje NR

4 Det forskes på Fjell Det er kanskje ikke det første Fjellhaugs venner tenker på med Fjellhaug at vi driver med forskning. Men det gjør vi! Noen jobber med en doktorgrad. Det er et langsiktig og møysommelig arbeid. Andre skriver på lærebøker, artikler eller foredrag. Det fine ordet «kompetanse-hevning» betyr bl.a. at en doktorgrad ikke er et sluttmål, bare en mellomstasjon på vei videre. Sverre Bøe fordyper seg i uttrykket «å bære sitt kors». 4 NR

5 haug! Forskning på et bibelord Selv har jeg gjennom noen år fått arbeide med en større fagbok om et av de merkeligste og alvorligste Jesus-ordene vi har. En skulle kanskje tro at et klassisk uttrykk som å «bære sitt kors» som vi møter på hele fem steder i evangeliene for lengst skulle være ferdig utforsket. Men ettersom jeg har jobbet meg gjennom hundrevis av fagbøker og artikler ser jeg hvor sprikende tolkningene er. Det gjelder både nye og gamle skrifter, og fagbøker og oppbyggelige bøker. Jesus var den første som på noe språk tok uttrykket i sin munn med en overført betydning. Det må ha vært sjokkerende, og langt hinsides vanlig folkeskikk. Fortsatt kjenner vi hvor ukorrekt det er å lese at Jesus ber sine tilhengere «fornekte seg selv» og ta dødsdommen opp over seg selv, frivillig, og til og med «hver dag». For bare den som mister sitt liv, finner det, sa han, Luk 9, Blant alle mulige tolkninger tror jeg Paulus kommer nærmest Jesu mening. Vårt gamle menneske, «kjødet» ble korsfestet sammen med Jesus, og skal «drepes», Rom 6,12 og 8,12. Vi skal bære vårt kors for at ikke det gamle livet skal står i veien for det nye. Hovedmålet med den forskningen jeg driver er å forstå bibelordet bedre. Ingen ting kan være viktigere. Rent praktisk er målet å skrive en fagbok som trykkes i en anerkjent internasjonal bokserie av forskning til Det nye testamente. Slikt gir uttelling som «kompetanse-hevning», og faktisk også i statsstøtten Fjellhaug får. Det er ingen ende på alle de «eksamener» en lærer skal gjennom! Og likevel er slikt helt underordnet i forhold til den eksamen jeg vet Gud en gang skal kalle oss til. I tillegg kommer ansvaret ved å være en bibellærer: «Ikke mange av dere må bli lærere, for dere vet at vi skal få desto strengere dom!» Jak 3,1. Sverre Bøe Frank Ole Thorsen studerer somalikristne menigheter. Studier av somaliske kristne menigheter Gjennom mer enn hundre år har protestantiske misjonsorganisasjoner drevet arbeid blant somaliere på Afrikas Horn. Flere tusen etniske somaliere har i denne perioden blitt døpt og forskjellige organisasjoner har arbeidet målrettet for å etablere menigheter hvor de nye kristne har kunnet leve ut sitt trosliv. Til tross for langvarig engasjement og seriøse initiativ har et tydelig mønster gjort seg gjeldende. I løpet av noen få år har menighetene vært preget av forfølgelse, ustabilitet, indre strid og splittelse. Dette har igjen ført til at de kristne fellesskapene har gått i oppløsning. Etter noe tid har misjonærer forsøkt å samle «restene» av de kristne fellesskapene for å reetablere menigheter. Likevel har veksten i betydelig grad uteblitt. Menighetene har forblitt ustabile, og kristen tro har fortsatt å utgjøre et kulturelt fremmedelement i en nærmest totalt islamisert kontekst. For øyeblikket er det trolig færre enn fem hundre kristne somaliere bosatt i det aktuelle området. Ingen av de eksisterende somalikristne menighetene kan sies å representere mer enn noen få års kontinuitet, verken strukturelt eller gjennom hoveddelen av medlemsmassen som er knyttet til menighetene. Gjennom dialog med somaliere som bekjenner en kristen tro, er prosjektets hovedfokus å søke å tolke hva det betyr å være kirke på en måte som både kan oppleves relevant i den spesifikke konteksten, og som er teologisk koherent. Prosjektets problemstilling er definert som: How can ecclesia be interpreted contextually relevant and theologically coherent, among the ethnic Somali population on the Horn of Africa? Sentrale begreper: - Individ og fellesskap (ekklesia) - Kirke i lidelse (martyria), tjeneste (diakonia), tilbedelse (leiturgia) og etterfølgelse Fra det spesifikke og konkrete materialet som løftes frem av kristne somaliere, søker prosjektet å abstrahere/generalisere en teoretisk modell som kan fange de aspektene det blir særlig viktig for kirken å respondere på i denne konteksten. Frank Ole Thorsen NR

6 INFO FRA FJELLHAUG ELEVLAG Jubilantstevne Alle de som har gått på Fjellhaug for mer en 5 år siden har før eller senere mottatt invitasjon til Fjellhaug Jubilantstevne. Et slikt jubilantstevne holder vi også i år og nå inviterer vi dem som avsluttet studiet våren 2004, 1999, 1989, 1979, 1969, 1959 og Hvis du hører til denne gruppen og ønsker å komme på jubilantstevnet den juni kan du registrere deg ved å ringe til resepsjonen eller ved å sende epost til fjellhaugelevlag@nlm.no Dette er en fantastisk mulighet til å treffe på nytt gamle venner som du ikke har sett siden studietiden på Fjellhaug. Dessuten er dette en god mulighet til å få med seg det som har skjedd på skolen siden da. Programmet for jubilantstevnet er som følger: Lørdag 20. juni Frokost Velkomstmøte i auditoriet. Bibeltime ved Knut Kåre Kirkholm Årsmøte i Fjellhaug elevlag Grøt i spisesalen Elevkullene samles Festmiddag i spisesalen Jubilantfest i auditoriet. Søndag 21. juni Frokost Formiddagsmøte med nattverd. Tale ved Hans Aage Gravaas Avskjedsmiddag, dessert og kaffe Brandtzæg med misjonsskoleelevene på Framnes. Be for en elev Høsten 2008 bad vi våre lesere om å ta kontakt hvis de kunne tenke seg å be for en elev ut skoleåret. Ideen var at vi skulle få tak i minst en personlig forbeder til enhver elev som måtte ønske det. Ganske snart var det flere personer som meldte seg, men dessverre langt ifra mange nok. I vår delte vi ut ark til elevene hvor de fikk muligheten til å skrive ned navn og bønneemner. Disse lappene sendte vi så til de personer som hadde meldt seg som forbedere. Vi ønsker å fortsette med dette bønneprosjektet, og denne gangen vil vi være tidligere ute. Det beste hadde vært om vi kunne få kontakt med forbedere allerede nå, før skoleåret begynner. Slik kan vi sende bønnelappene i begynnelsen av semesteret. Hvis du ønsker å være med på dette og kan forplikte deg til å be for en elev hele skoleåret , gjerne hver dag, ber vi deg ta kontakt med oss. Kanskje et slikt bønneprosjekt kan være til hjelp for ditt eget andakstliv. Du kan enten fylle ut svarslippen nedenfor og sende den til Fjellhaug Elevlag, Sinsenveien 15, 0572 Oslo, eller sende navn, adresse og telefonnummer på e-post til fjellhaugelevlag@nlm.no. NR Ja, jeg ønsker å forplikte meg til regelmessig å be for en elev skoleåret Navn:... Adresse:... Telefonnummer:... Vennligst bruk blokkbokstaver Fjellhaug Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) er viktig for NLM. Helt siden opprettelsen av misjonsskolen på Framnes i 1898, har misjonærutdanningen stått sentralt i organisasjonen. Grunnreglene ( 1) fastslo at organisasjonens formål og hovedoppgave var «å virke til Guds rikes utbredelse, fornemmelig blant Kinas befolkning» og at dette skulle skje «ved utdannelse, utsendelse og underhold av misjonærer og disses hjelpere». Misjonærutdanningen på Fjellhaug har derfor vært og er kjernevirksomhet i NLM. Om oppdraget og mandatet er uendret, er verden i endring. Nye utfordringer venter. Dette forutsetter kontinuerlige justeringer av studietilbudene. Virksomheten må tilpasses den yrkeshverdag som studentene forbereder seg til å møte. Høgskoleverden er også i omforming. Det stilles krav til kompetanse, studiekvalitetet, studenttall og økonomi. Utfor-

7 2020! dringene må møtes med vilje til omstilling og hardt arbeid og med fokus på egne kjerneverdier. Det skal et visst volum til for å kunne sikre en bærekraftig drift. Derfor kan FMH i tiden framover ikke bare utdanne mennesker til misjonærtjeneste, men også til andre tjenester i misjon, kirke, skole og samfunn. Dette rokker ikke ved det faktum at misjonærutdanning fortsatt er vårt hovedoppdrag. FMH er viktig for NLM av mange grunner. FMH støtter seg ikke bare på sine historiske røtter som NLMs høyborg og viktigste utdanningssenter. FMH er også viktig av teologiske, ideologiske, misjonsstrategiske og organisasjonsmessige grunner. Det snakkes mye om fusjoner av utdanningsinstitusjoner i vår tid, også innenfor kristenheten. Sammenslåinger kan gi positive administrative og økonomiske gevinster, men hva tenker en om det ideologiske og læremessige fundament som institusjonene ble tuftet på? Det finnes eksempler på mange kristne institusjoner i Europa og USA innenfor for eksempel helse, utdanning og teologi som engang var kristne institusjoner med tydelig profil, men som i tidens løp ble store kolosser med utvannet profil og som mistet kontakten med de dynamiske og livsfriske miljøer som opprettet dem. Det finnes også eksempler på misjonsorganisasjoner som spredte misjonærutdanningen på mange hender og som måtte betale en høy pris for dette. Å ta hånd om misjonærutdanningen selv gir store gevinster i form av godt samhold, felles fundament og felles mål for tjenesten. Mye kunne vært sagt om Fjellhaugs betydning og rolle nasjonalt og internasjonalt, men dette får vi anledning til å utmynte senere. Fjellhaug ønsker å være en institusjon som lever tett på misjonsfolket og tett på det nasjonale og internasjonale samfunn som vi utdanner mennesker til. Fjellhaug Misjonshøgskole vil gjennom sin virksomhet være: Lyttende i møte med kolleger, studenter og samfunn Tydelig i verdigrunnlag, profil og kommunikasjon Offensiv og proaktiv i møte med utfordringer i misjon, kirke, skole og samfunn Det er en god investering å bruke midler på å dyktiggjøre mennesker til oppgaver som kristne forkynnere, formidlere og fagpersoner nasjonalt og internasjonalt. Vi håper du vil være med oss på denne investeringen! Vi har siden i høst arbeidet med langtidsstrategien for Fjellhaug Misjonshøgskole fram mot Hele personalet har vært med og bidratt i prosessen. Studenter, ulike avdelinger ved NLMs hovedkontor og mange andre har også kommet med nyttige innspill. Det har vært samtalt om bl.a. revisjon av nåværende studier, etablering av nye, forskning, forkynnelse, kontakt med misjonsfolket, internasjonal virksomhet og mulig navneendring! Den som følger nøye med oss i tiden framover vil se en kombinasjon av forandring og kontinuitet. Nye tanker slippes til. Samtidig er vi tydelige på vårt fundament, vår tradisjon og vår historie. Vi får si som en mor sa til et litt for vidløftig barn: «Ikke glem at du har en navle»! Underforstått: Ikke glem hvor du kommer fra når du går videre! Hans Aage Gravaas NR

8 Hvem bryr seg? Det er lett å bli litt usikker på seg selv. Hva er jeg egentlig verdt? Er det noen som egentlig bryr seg? De gode svarene er ikke alltid like lette å finne. TV, film og media ser ut til å mene at det er pengene, utseendet eller det jeg klarer å få til som gir meg verdien. Men hva med de gangene jeg ikke føler meg så pen, når lommeboka er tom, eller jeg ikke har så mye å bidra med? De aller fleste er opptatt av å bli sett. Man melder seg på TV-program der alle ser deg døgnet rundt. Eller så drømmer man om å bli pop- eller filmstjerne. Da hadde nok folk brydd seg om meg. Jeg ville fått en verdi! Heldigvis finnes det en som bryr seg om oss og elsker oss for den vi er, og ikke det vi gjør. Og det er ingen hvem som helst. Det er Gud selv. Bibelen forteller oss at vi er skapt i Guds bilde, og fra begynnelsen av 1. Mosebok til slutten av Johannes Åpenbaring ser vi hvordan Gud lengter etter å være sammen med oss. Odd Inge Aas I syndefallet vendte vi ham ryggen, og i etterkant har vi ikke gjort noe som skulle tilsi at vi fortjente hans kjærlighet. Konsekvensen av syndene våre er en evighet borte fra Gud. Men på tross av alt elsker han oss. Med en kjærlighet som selv døden ikke kunne stoppe. Og når Jesus døde og stod opp igjen, tok han skylden vår på seg. Vi er fri! «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8). Der finner jeg min verdi. Der finner jeg en som bryr seg. For ham vil jeg leve! «Så dyp en kjærlighet, en fars hengivenhet, utstilt på et kors. Så gjennomtrengende, og livsforvandlende, din omsorg er for meg. Du er min Far, og jeg er ditt barn» Odd Inge Aas Ola Kampeseter (54 år) og Andreas Ellingsen (60 år) har i år vært studenter på Fjellhaug skoler. Å studere Ola har siden nyttår studert musikk på bibelskolen, mens Andreas har tatt enkeltemner på misjonshøgskolen. Hvordan kom du på å søke på Fjellhaug, og hva er det du studerer? Ola: Jeg har jobbet hos SAS i 34 år og gikk av med førtidspensjon nå i desember etter at jeg fylte 55 år. Bestemmelsen kom i begynnelsen av september og jeg måtte begynne tenke på min pensjonstilværelse. Hva skulle jeg gjøre? Vinteren gikk jeg bibelskole på OKS og min første tanke var å repetere andre halvåret. Jeg søkte gode råd i min menighet på misjonshuset i Gjerdrum og der fikk jeg høre om Fjellhaug. Jeg leste om skolen på internett og valgte å gå der. Jeg begynte å spille saksofon for fem år siden så musikklinjen var det naturlige valget. Jeg var veldig redd for å komme i et vakuum etter at jeg sluttet å jobbe så jeg var meget fornøyd med meg selv etter å ha tatt beslutningen om å begynne på Fjellhaug. Andreas: Jeg er på Fjellhaug på yrkesrettet attføring. Her har jeg fulgt både MB og M2, og har studert interkulturell kommunikasjon, bekjennelsens teologi, misjonshistorie, nytestamentlig gresk og forkynnelse og sjelesorg. På det personlige plan ønsket jeg en dypere og videre forståelse av kristendommen. Fjellhaug ble et nok så naturlig valg da 8 NR

9 Andreas Ellingsen i time sammen med M2. sammen med yngre elever jeg har gått her tidligere (for 35 år siden). Den nest eldste eleven i klassen er mer enn tretti år yngre en du selv. Hvordan føles det å studere med folk hvor aldersforskjellen er så stor? Ola: I de teoretiske timene er det ikke noe problem at aldersforskjellen er stor; jeg er ganske frimodig og har lært mye av de yngre elevene når vi har stilt spørsmål i timen. Jeg har jo konsentrert meg om det som læreren har undervist om for å få mest ut av studiet. Jeg har en lang livserfaring og et kort kristenliv, så jeg har lært mye av kommentarene til de andre elevene i de teoretiske timene. Andreas: For min del er aldersforskjellen bare til det gode, det er interessant og spennende å være sammen med unge mennesker på denne måten. Jeg vet for så vidt ikke hvordan de opplever det, men for min del er det bare hyggelig. Føler du at du og de yngre elevene forstår hverandre? Ola: Jeg kunne jo vært far til alle de som går på bibelskolen og det er helt klart at vi snakker forskjellige språk. Etter hvert så ser jeg også at det ikke er like spennende for de yngre å snakke med meg, men det er da noen som jeg har en viss form for kontinuitet med. Nesten alle elevene bor på Fjellhaug og jeg må si at det er godt å kunne reise hjem etter skoletid, for jeg har jo også andre forpliktelser som hører hjemmet til. Andreas: Så langt mener jeg at forståelsen er god, men blant annet med min noe enklere internettvaner, er det ikke til å stikke under en stol at unge mennesker deltar på arenaer som er noe ukjent for meg. Hvilket er det viktigste utbyttet du har hatt av studiet så langt? Ola: Jeg har hatt et meget godt utbytte av studiet. Her har det vært mange gode lærere som har gitt oss av sin kunnskap om bibelen. Det viktigste er at jeg har fatt den lære som jeg selv tror på og kan bygge videre på. Jeg er ikke i tvil lenger og jeg føler jeg har gått på en skole som tolker bibelen riktig. Jeg vet hvilke menigheter jeg skal oppsøke som kan gi meg kontinuiet i det som jeg har fått en slik genuin innføring i på Fjellhaug. Jeg har også funnet mitt nye hjem i misjonshuset på Gjerdrum. Da jeg startet på bibelskolen i januar var jeg selvsagt også meget spent på hvordan jeg skulle utvikle mine sang- og saksofonferdigheter. Dette har ikke har stått til forventningene, kanskje fordi det var vanskelig å gå inn i en klasse som var samkjørt musikalsk gjennom et halvt år. De var på et annet nivå enn meg og min stemme passet ikke til det de sang. Jeg har imidlertid fått inspirasjon til å komme videre på min saksofon og hun som hører at jeg øver sier at jeg har hatt stor fremgang. Andreas: Alt har vært interessant. Jeg har lært mye om forkynnelse og sjelesorg. Til slutt et utblikk. Kan du anbefale et studium på Fjellhaug for dine jevnaldrede? Ole: Enhver som søker etter å gå på bibelskole kan jeg trygt anbefale å gå på Fjellhaug, men jeg tror ikke Fjellhaug er for nybegynnere. Jeg hadde nok ikke forstått så mye om jeg hadde startet mitt kristne liv på Fjellhaug. Jeg var 48 år da jeg ble en kristen og startet med bibelundervisning. Jeg trengte morsmelk og måtte ha det inn med teskje. Bibelskolen egner seg helt klart for mine jevnaldrende, da tenker jeg primært på bibelog teoritimene som vi har de tre første timene på dagen. Etter dem er jeg imidlertid ganske sliten og jeg er noe usikker på om de praktiske fagene egner seg for mine jevnaldrende. Selv om jeg gikk Birkebeinerrennet i år er jeg ganske sikker på at jeg ikke hører hjemme på idrettslinjen på Fjellhaug Bibelskole. Andreas: Det er sikkert flere enn meg som vil finne det svært givende å være sammen med unge mennesker i en så interessant hverdag. Jeg synes ikke noen bør være skremt av aldersforskjellen. NR

10 Inga Jensen 25 år på Inga Jensen kommer fra Jylland i Danmark og har bortsett fra et kortere opphold jobbet på Fjellhaug siden I høst blir det sammenlagt 25 år. De fleste som har gått eller arbeider her har støtt på henne ved sin jobb. Hun er nemlig en av dem som holder plassen ryddig og ren. Hvordan har det seg at du kom til Fjellhaug for første gang? I 1983 jobbet jeg på en skole i Danmark for indremisjonen og KFUM-KFUK. Jeg fikk lyst til å oppleve noe annet og jeg hadde hørt så mye godt om Norge at jeg fikk til å reise dit. Søsteren til en kollega av meg skulle flytte til Fjellhaug og jeg fikk adressen av henne. Jeg visste at det var et kristent sted og det var en slik plass jeg hadde lyst til å jobbe på. Det var spesielt å komme hit som en utlending, først og fremst var språket annerledes. Allikevel følte jeg meg hjemme med det samme. Selv om jeg egentlig hører hjemme i Danmark føler jeg at Fjellhaug er mitt hjem. Det var så godt å merke den helt spesielle atmosfæren. Jeg kjente det kristne fellesskaps ånd. Likevel trodde jeg ikke at jeg skulle bli i Norge så lenge som jeg har vært. Jeg kommer fra KFUM-KFUK i Danmark og jeg har aldri før hørt om at misjonærer fra en organisasjon plasseres på så mange forskjellige steder i verden. I hvert fall ikke i den grad det gjøres i NLM. Jeg synes det er helt fantastisk å høre fra misjonslandene, da elevene har vært på praksis eller kommer tilbake fra tjeneste og besøker oss på Fjellhaug. Etter et og et halvt år i Norge hadde jeg fått se hva bibelskolen gjorde for elevene, og jeg fikk selv lyst til å gå på en slik skole. Jeg søkte på en bibelskole i Danmark og gikk et halvt år, fra jul til vår. Etter det bestemte jeg meg for å søke en fast jobb der. Snart kjente jeg at jeg savnet Fjellhaug og etter en tid søkte jeg tilbake dit. Jeg fikk jobben og har vært her siden da. Jeg kjenner det samme når jeg drar på ferie til Danmark nå for tiden. Det er alltid like godt å komme tilbake til Fjellhaug. Hva er det som har holdt deg her så lenge som tilfelle er? Dette er en jobb som må gjøres og jeg ser på det som min tjeneste i Guds rike. Det skjer ofte at elever spør om jobben ikke er kjedelig. Jeg synes slett ikke det; jeg har hatt mange gode opplevelser og møtt mange interessante mennesker. Jeg synes det er så fint å få jobbe midt iblandt ungdommen. Jeg opplever dem som positive og føler at de skal ha ros for det. Det påvirker både meg og andre. Særlig liker jeg å komme opp på lesesalen og se elevene sitte og fordype seg i skriftene, og jeg har savnet at flere skulle få se det. Derfor synes jeg også det var veldig kjekt med forsidebil- 10 NR

11 NYTT Fjellhaug det i forrige nummer som viste nettopp dette. Jeg er så glad at det er så mange som velger den veien. Du er en av de medarbeidere som bor på området. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Jeg liker håndarbeid, og gjør litt av hvert. Jeg synes det er morsomt å skjære ut i papir og etter hvert kan det bli noe jeg kan gi til julemarkedet. Det gir en god følelse dersom jeg kan gi litt støtte på den måten. En gang i blandt har jeg også noen oppgaver i Sinsen kirke. På onsdager tilbyr de billig middag, og jeg ble bedt om å være med på opprydding noen av dagene. Noen enkelte søndager har også vært med som kirkevert. Så kan jeg godt like å lese bøker. Jeg er ikke så god til det, men trening gjør jo at jeg blir bedre. I det siste har jeg lest flere av bøkene til Max Lucado. Jeg føler at det er de beste bøker jeg har lest. Noe du har lyst å si til slutt? Jeg har lyst til å hilse leserene med en salme fra den Danske salmeboken. Jeg synes den er veldig konkret og den har betydd en hel del for meg. 371 Du flylder mig med glæde, for glæden er fra dig, du Gud, der helst vil give, så glæden bor i mig. Elevenes misjonsprosjekt Misjonsprosjektet til Fjellhaug går i år ut på å støtte studentar ved det teologiske seminaret i Kobe, Japan økonomisk. Japan, med over 125 millioner menneske som alle snakkar same språk, er ei enorm misjonsmark. Blant dei få kristne i landet er behovet stort for nasjonale pastorar og andre som kan jobbe i kyrkjelydar. Pastorutdanning er ikkje gratis, og det er dette Fjellhaug i år vil støtte. I tillegg støtter me Inger Valbø sitt arbeid i Matsue. Inger rettar særleg arbeidet sitt mot ei gruppe mennesker som kan vere vanskelege å nå i sin travle kvardag, nemleg studentar. Ved å støtte Fjellhaug sitt misjonsprosjekt er du med å utdanne framtidige leiarar i Japan, og å hjelpe til at unge studentar får høyre om Japan. Det er i sanning ei stor og viktig oppgåve! Restaurantkvelden Du løfter op min smerte, så smerten er hos dig, du Gud, der kender sorgen og deler den med mig. Du fylder mig med undren, forunderlige Gud, du åbner altid utvej, når alt ser håbløst ud. Du løfter mine tanker, så de får fred i dig, du er der, når jeg synes, at du forlader mig. Du bærer mig i livet, hvor alt kan skje med mig. Gud, lad mig altid vide, at jeg tilhører dig. Holger Lissner Den Danske Salmebog, København: Det Kgl. Vajsenhus Forlag, 2003 foto: svein jarle bamle I slutten av januar holdt misjonshøgskolens elever, representert ved M3, den årlige restaurantkvelden hvor alt overskudd går til elevens misjonsprosjekt. Etter som Japan er prosjektets misjonsland passet det godt å sette en japansk rett øverst på menyen. For dem som ikke følte behovet for noe eksotisk, var det mulig å bestille norske alternativ. Misjonsprosjektet takker alle som kom for støtten. NR

12 Ikke alle er kallet og utrustet til å misjonere i fremmende land. Det trenges mange for å gjøre denne jobben også her i Norge. Men hvordan skal man vite til hvilken tjeneste man er kallet? Det er ikke alltid så lett, og noen ganger blir det ikke klart før etter utreise. Noen opplever bekreftelse, mens andre opplever at tjenesten ikke er den riktige. Brevet nedenfor er skrevet av en mor som gjorde nettopp denne oppdagelsen etter at familien var flyttet til Afrika. Nå er det en stund siden de kom hjem til Norge og her forteller hun om hjemkomsten. Misjonærfamiliens hjemkomst Godt å komme hjem? De knapt to årene føltes ikke som to år, men som en epoke i livet, som det også var. Etter misjonærtjeneste hos et naturfolk i Afrika, var det med blandede følelser vi så den norske jorda nærme seg fra flyet. Vi er heldige som fikk oppleve å leve i et så spesielt område av verden. De fleste får ett liv på jorda, vi fikk to. Vi er heldige som fikk være del av et prosjekt som gjorde livet bedre for noen og reddet noen barneliv. Lettelsen over at vi alle kom levende hjem kom sigende innover mor etter et par dager. Tenk så nære på det var noen ganger. Etter noen få dager til kom redselen igjen. Minstejenta fikk plutselig høy feber og hodepine. Vi ble innlagt med mistanke om malaria. De andre to barna fikk også symptomer og etter mange blodprøver ble det konstatert malaria hos de to minste. Den eldste ble bra etter å ha fått mer søvn. På sykehuset var alle medisiner tilgjengelige. En klok og også ellers kompetent lege gav beskjed om hvilke medisiner hver av barna skulle ha, men «hvis foreldrene insisterer kan begge behandles med den sikreste typen medisin.» Mor insisterte. Begge barna ble bra og har ikke hatt malaria igjen. Deilig å være hjemme. Vi hadde også eget bad og TV på rommet, det var nesten for mye. Vi finner all mulig god mat i butikkene. Is hver dag. Vi gir oss et par måneder til å nyte overfloden før fornuften må kobles inn. Fredag er isdag, de fleste dager spiser vi sunn mat og gotteri på lørdag. Sånn er Norge. Vi går i kirka, møter ei god venninne igjen. Hun inviterer på middag, vi blir glade og kan si det sånn som det er naturlig i vår egen kultur: «ja takk, det vil vi veldig gjerne.» Hun er genuint interessert i hvordan vi har hatt det og vårt syn på vår tjeneste, mister ikke konsentrasjonen når vi forteller. Velsigna misjonsfolk som forstår hva vi snakker om og bryr seg! Vi ser på TV. Vi forstår vitsene og ler av det samme som andre. Humor er det siste som læres i en helt ny kultur, og vi forstod ikke hvor mye vi hadde savna det før vi kom hjem igjen. Følelsen av tilhørighet i vår egen kultur veksler med følelsen av at ingen kan forstå hva vi har opplevd. Vi er en hel familie og har i alle fall hverandre. Hva gjør den som er alene? Venner er viktig, venner som bryr seg og forstår i alle fall noe. Vi har slitt ut klærne våre. Godt å ha god tid til å se mye på hvordan folk er kledd og gå i butikker og sjekke priser og utvalg. Er vi overfladiske som legger sånn vekt på de materielle ting? Barna har stort behov for å være normale. Nå ser de ut som alle andre hvis de ikke er kledd ut som misjonærbarn. Vi møter misjonsfolk. Vi kom hjem for tidlig, holdt ikke ut det ensomme livet når vi innså at det ikke ble bedre etterhvert for barna. Vi står for vår avgjørelse, har bestemt at vi kan holde ut mye, men vi må ikke ødelegge barnas oppvekst. Våre arbeidsgivere hadde forståelse og var enige i vurderingen. Vi har fred med Gud for den avgjørelsen vi har tatt, men vil våre utsendinger forstå? De forstod. Det er blitt stuerent å ta hensyn til barna. Til og med det eneste rette. En belastning mindre, «Thanks God!» Hverdagen begynner. Mor jobber veldig lite, orker ikke mer og vil også være der for barna før og etter skolen. Far begynner med småjobber. Vi har ikke lenger penger til å kjøpe alt vi ser som vi vil ha, for nå koster alt mer og vi ser utrolig mye fint. Barna er overrasket over at vi ikke bare kan kjøpe. Det gjorde vi jo før, men da var det ikke så mye vi fant verd å ha av det vi så i de nedstøvede byene i et fattig land. Mor og far vet at vi ikke er rike og er ikke helt forberedt på barnas overgang til overflodssamfunnet. I den norske skolehverdagen sklir de ikke rett inn. De er ikke vant til å være som andre og trenger hjelp til å ta kontakt og til å ta en hvilken som helst rolle i leken. Lillejenta vil ikke gå på skolen. Mor lar henne være hjemme, men sier at da er det en alvorlig ting 12 NR

13 NYTT illustrasjonsfoto: Istockphoto.com. brukt med tillatelse FMH-ekspedisjonen Fra og med torsdag den 21. mai, til og med søndag den 24. mai reiser Fjellhaug Misjonshøgskole på sin årlige turné. I år besøker vi området rundt Bergen, og vi håper å treffe flest mulig der. Vi har med oss alle opplysninger du trenger om skolen. Ønsker du å møte enten elever eller lærere, er dette den rette anledningen. På turnéen deltar vi i følgende møter og arrangement: Torsdag 21. mai kl Misjonsstevne i bedehuset på Voss Fredag 22. mai kl Møte på Norheimsund bedehus Lørdag 23. mai kl Møte i Blomvåg kirke på Øygarden Søndag 24. mai kl Gudstjeneste Salem misjonsforsamling i Bergen Egil Sjaastad, lærer, og Trygve Barlaup, student, deltar i gudstjeneste på Sotra. fra Afrika som vi må si til læreren. Neste dag må hun på skolen og læreren informeres om mistrivsel. En har sagt noe stygt. Hun trenger støtte på at hun hører til og har rett på sin plass i klassen. Læreren synes det er forferdelig at en elev mistrives. Hun ser til at jenta ikke blir stående utenfor og gir henne noen velmente men ikke velkomne dytt ut i leken. «Gå og lek med dem, de spør deg ikke, men de vil ha deg med.» Hun holder øye med dem, og det virker. Det trengtes litt arbeid, men det måtte gjøres. Mor takker Gud for læreren. Den eldste oppdager at ikke alle er snille, ikke alle vil være snille engang. De lyver til og med. De fleste kan man ikke stole på. Halve familien lengter tilbake. Hva har vi gjort med familien? Vi må holde fast på at vi er grunnleggende norske og skal finne oss til rette her. Det tar tid for den unge tenåringen å finne andre unge som er ærlige og snille, men det skjer. En sommer med nye venner forandret synet på livet. For tenåringer er det viktig hvordan andre tenåringer ser på livet. Ting har gått seg til på 10 år. Nå kan jeg se tilbake på livet så langt og si at av alle overganger i livet var dette den jeg var mest redd for, å komme tilbake til Norge. Misjonærene trenger minst like mye omsorg ved hjemkomst som ved utreise. ANONYM Fjellhaug-standen Du kan treffe representanter fra skolen ved Fjellhaugstanden i sommer og få de opplysinger som du trenger angående skolen og studiet. Vi er å finne på NLMs generalforsamling i Bergenshallen ( og Ungdommens Landsmøte i Kongeparken ( Bibelskolen Fjellhaugs har felles stand med flere andre bibelskoler, mens Fjellhaug Misjonshøgskole har egen stand. Vi gleder oss til å se deg der. NR

14 NYTT Tilbakemeldinger Dersom du har tilbakemeldinger om bladet, det vi gjør riktig og det vi kunne ha gjort bedre, tar vi gjerne imot dem. Du kan enten sende epost til eller vanlig post til Fjellhaugbladet, Fjellhaug skoler, Sinsenveien 15, 0572 Oslo. Andakter En av målsettingene for dette bladet å holde kontakten med våre tidligere elever. Vi sender dere oppdateringer om det vi driver med, artikler og invitasjoner til forskjellige arrangement. Det hadde også vært trivelig med bidrag fra dere. Vi ønsker gjerne å få innsendte hilsninger, artikler og andakter til dette bladet. Ideell størrelse for en andakt er mellom 500 og 600 ord, og du kan sende den til samme adresse som andre tilbakemeldinger. ATLA database Biblioteket har nylig skaffet tilgang til den bibliografiske databasen ATLA Religion Database with ATLASerials med ubegrenset tilgang for samtidig bruk på skolens nettverk. ATLA er blant de nyttigste databaser for studenter og forskere innen teologi og religion. ATLA-Basen er en bibliografisk base som analyserer og registrerer artikler og bokanmeldelser i tidsskrifter og bokantologier. Hovedvekten ligger på engelskspråklige kilder. I tillegg til selve ATLA-basen har vi tilgang til en supplementbase, ATLASerials. Her kan man søke frem fulltekstversjon av artiklene i et utvalg av de tidsskriftene som er analysert i selve ATLA-basen. Vi mener dette er et nyttig verktøy for våre studenters studier og for de ansattes undervisnings-, FoU-, og formidlingsvirksomhet. 14 NR

15 Nok! REKTORS HJØRNE Hans Aage Gravaas Jeg vil gi deg et formidlingstips. Når du skriver om noe til noen, er det ofte en fordel å velge de korteste ordene. Bruker du korte ord, får du plass til mer eller du kan nøye deg med mindre tid. Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf eller epost Dette tipset er ikke alltid lett å etterleve verken for meg eller andre. Vi har alle så mye vi ville ha sagt! Tidligere misjonsskolelærer Olav Uglem var forbilledlig konsis. Han forberedte seg godt og hadde vett nok til å slutte timen eller gå ned fra talestolen når han hadde sagt det han skulle. Han hatet ordgyteriet! «Misjonsmoderen» Arna Vågen syntes engang at det ble litt for mye den andre veien. «Du Olav, nå preker du så kort at det snart ikke er verdt trikkebiletten ned til Misjonssalen»! Apostelen Paulus hadde mye på hjertet. Han var ikke alltid ordknapp, men når han skulle beskrive kjerneelementene i den kristne tro kunne han gjerne slå fast viktige ting med en eller flere korte setninger. Mens hedningene brukte mange ord på å gjøre rede for sitt til tider imponerende fromhetsliv, var Paulus poengtert. I 2 Kor 12,8 siterer apostelen et budskap han fikk fra Gud. Han ville så gjerne blitt kvitt denne «tornen i kjødet», hva nå enn denne tornen kan ha vært! Apostelen var bekymret over seg selv, sitt kristenliv og sin tjeneste. Gud møtte ham med følgende budskap: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Jeg har blitt så glad i dette ordet «nok»! Hvor befriende er det ikke å høre det? Vi kan streve, kave, mase og arbeide. Så kommer Gud oss i møte og sier: «nok»! Vi skulle gjerne fått skikk på bønnelivet, på bibellesningen, ja på det ene og det andre. Det er mange saker vi med fordel kunne fått bedre skikk på, men når det kommer til stykke handler det ikke om hva vi får til, men «hva Han har fått til for oss». «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» «Nok»! Det er altså ikke mer som skal til enn å klynge seg til Ham. Det er tilstrekkelig. Det er nok. Punktum. Hans Aage Gravaas rektor ved Fjellhaug Misjonshøgskole NR

16 ET DYKK I ARKIVET 70 år I 2009 er det gått 70 år siden begynnelsen av den andre verdenskrig. Allerede da sto Norge beredt på å måtte kjempe mot faren fra sør. Mange unge menn ble sendt til fronten, der iblant noen av Fjellhaugs elever. En av disse skrev en hilsen til Fjellhaugbladet en kald natt da han satt i utkikkstårnet på Smørvarden, like ved Kristiansand. Omstendighetene tatt i betraktning var humøret til denne unge mannen ganske godt. Faktisk så godt at han følte det som om han var på ferie: Her lever vi fire guttene som få ferie, koker og steker, spiser og sover, prater, leser og har det virkelig koselig sammen, til tross for at jeg er den eneste kristne. Det er ganske ufattelig at vi kan ha det slik. Selv kan jeg bare finne en grunn og ett svar: Gud er god. Han nekter ikke sine noe godt. Derfor er jeg naturligvis glad og fornøyd. Den unge mannen i utsiktstårnet ante nok ikke at fra nettopp denne posten ville det om noen få måneder lyde en advarsel om en av Norges blodigste kamper i denne krigen. Krigen var ennå et stykke unna og håpet var ennå til stede, for i slutten av brevet skriver han: Jeg [ville] nok helst vært på Fjellhaug i trening for en annen kamp en for den vi nå alle håper og ber om å få slippe å delta i. I desembernummeret samme år skriver en av Fjellhaugs lærere en hilsen hvor håpet ikke er like synelig. Han skriver: Det ser ikkje ut til at vi går nokon lys jol imøte. Så låg og trykkjande har visst aldri uvershimmelen over jord vori, så ille har visst aldri stormen fari over folkehava, og så djupt som det no grunnbryt, har det visst aldri broti. [ ] skal det verta så at nett i festdagane skal kanonarne tordna, og granater og bomber flengja og riva, og blodet renna i stride straumar, og mannen med ljåen hausta i tusenvis av den beste ungdommen i Europa og i Asia ja i Afrika med? I slike tider kommer man ikke utenom å tenke på døden. Hva vil det si å dø og hva kommer til å skje etter døden? Derfor finner vi i samme blad det store spørsmålet: Er du beredt? Spørsmålet er tydelig i denne mørke tiden for 70 år siden, og det burde vært like tydelig i dag. Vi føler oss rimelig trygge, kanskje som den unge mannen i utkikkstårnet på Smørvarden, men akkurat slik som situasjon forandret seg i den tid, kan den også forandre seg i vår tid. Vi har fått se det som kan være begynnelsen av historiens største klimakrise, og som følge av det har vi sett en ny finanskrise. Kan vi være sikre på at krigen som nå kjempes andre steder i verden ikke når oss? Og selv da er døden ikke langt borte. Døden kan finne oss både i krig og i fred. Derfor må du være beredt på å møte din frelser i dag. 16 NR