Tale holdt po ltsllnrl/t! 31. jalll/o, /97/ i QIlhdnillg Egtde butitulltts 25 drsjubiltum.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tale holdt po ltsllnrl/t! 31. jalll/o, /97/ i QIlhdnillg Egtde butitulltts 25 drsjubiltum."

Transkript

1 FREMDELES MISJON? av FRI DTJOV BI RKELl Tale holdt po ltsllnrl/t! 31. jalll/o, /97/ i QIlhdnillg Egtde butitulltts 25 drsjubiltum. Jeg vii gjerne hilse dere og Egede Instituttet med disse kjente ordene fra Matt. 24: 14, som jeg senere skal komme tilbake til: «Og dette evangeliulll am Riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for aile folkeslag, og da skal enden komme». Oet tema jeg skulie fors!,!ke a si litt om i nnen fa minutter, lyder altsa ganske enkelt slik: «Fremdeles misjon?» Oet er selvffllgelig sp rsmalstegnct i emnet sam er det Illest spennende. Er det dekning for det i den situasjon sam VL na gjennomlever? Mange steder sliter en med rekrllttering av nye misjomerer og mecl r1konomi. NIange steder er del' en hissig og betent atmosf(ere me110m de gamic misjonsorganisasjonene og de nye kirkers leclereo Av og til sel' det ut som am det er umulig a Finne metoder som tilfredssliller begge parter. Og hva cia? Noen mener at nar vi ettcr hvert oppdager hvordan de andre religioner virkelig cr. sa burde vi betenke om det er nfldvendig fremdeles a drive kristen misjon. Om vi da i det hele tatt ikke har hatt en feil innstil Iing til aile disse andre religioner. Sa f<lyer noen til at vi hal' hatt et kjempearbeid med bibeloversettelsene. Vi er na kommet sa langt at nesten aile mennesker snart kan naes rned Bibelen, og er det da virkelig nfldvendig fremdeles a drive misjon? Oet vanskeligste og farligste er vel kanskje dette at misjonsteologisk synes det a v~re h~yst forskjellige oppfatninger am hva kristen misjon er og skal v;:ere. Dette mener mange sa:rlig skyldes de ~kllmeniske vel'clensbevegelsene. Og det er derfor mange sam hal' ment at slik verden na hal' litviklet seg. om del' overhodet skal drives mi 5 65

2 sjon, sa skal den iallfall ",ere sosialt betonet og denil pve politisk diakoni og glemme det meste av sin fonid. Spprsmalstegnet ivan emne gjelder alts<~ ikke bare mangel pa penger og mannskap eller brukbare metoder, men skjlller ogsa en lang rekke andre overveielser. Selve grunnspprsmalet er detle: Hva er egentjig misjon i den nav~rende siluasjon? Det sier seg selv at jeg ikke i nden fa minutter kan svare ordentlig pa aile disse spprsmalene. Dette med penger og mannskap, hopper jeg over, for det er det ikke sa mye a si om, ikke bare fordi Norge i sa henseende er i en s<erstilling sammen med en del andre fa land, men fordi disse forhold innerst inne vii avhenge av misjonens motivering og den andelige almosfceren i hver enkelt kirke. Men nar noen sier at misjonsarbeidet er nadd sa langt na at vi kanskje kunne tenke pa a gi opp, vii jeg gjerne minne om et ganske enkelt geografisk forhold (som jeg vel far kalle det). Mange synes a mene at vi na faktisk hal' nadd malet i og med at det finne" kristne kirker i nesten aile land i verden. Men del sam de glemmer da, del er at et meget Slort antall mennesker i mange av disse landene ikke er nadd, og at vi derfor faktisk fremdeles er ved begynnelsen av kristningsverket i disse land. Evangeliet er nok i ferd med a bli proklamert i ord og handling, men det er enna ikke blitt et virkelig kri,stent vitnesbyrd for hver enkelt av de folk det her gjelder. En stor misjonsoppgave gjenstar i en lang, lang rekke av de folk der det i dag er en del unge, men til dels famlende kirker. Dette er et faktum som ofte oversees. En annen sak er hvem sam na hal' 31lSVaret for misjonsoppgaven i aile disse land del' misjonen begynte pa 1800-tallet og 1900-tallet. Hva dette med Bibelen angar, sa er det tilfellet at vi i dag hal' Bibelen, eller deler av den, oversatt pa hele 1326 sprak, og det sprak som snakkes av noe sant som 97 % av jordens befolkning. Det er jo et veldig tall. Riktignok er det i mange tilfeller bare spprsmal om et eneste evangelillm, men allikevell Det hal' iallfall fatt mange til a mene at derved hal' vi et redskap til pa sett og vis a na hele 97 % av jordens befolkning. Men vi hal' ikke pa langt mer nadd 97 % av jordens befolkning. Del' er hundrede!' og atter 66

3 hundreder av millioner som ikke er n~dd med den millste str~le av evangeliets Iys i mange av disse land, hvor folk snakker et spr~k som alts~ vi har en del av Bibelen oversatt til. P~ toppen av dette er det hundre millioner som taler et spr~k som enn~ ikke har et ord av Bibelen oversatt, og de representerer if!illge ekspertene ca. tl!sen forskjellige spr~k. S~ har det alt';'1 ViCrt hevdet at kristendommens forhold til de andre religioner har vxrt forkj<ert. Her kan vi minne om dansken Baag~e, sam val' misjon;:er i India, men sam na har gatt ut av sin kirke og er med i et slags utviklingshjelps-arbeide for nanmark i India. Han mener at det ikke er rett ~ s!ilke ~ trekke hinduister, buddhister og muhammedanere lit fra deres egne religioner og over til kristendommen. net han sa:rlig!ilnsker ~ kjempe for, det er at kristne, overbeviste kristne, heller skulle forlate organisert kristendom og g~ inn i en av disse religionene. anerkjenne den som sin egen, for s~ vidt som den ikke er i konflikt med Kristus, som han sier. og betrakte den som forutsemingen for evangeliet i Asia i stedet for net gamle testamente. P~ denne m~ten sier han. kan vi fra innsiden f~ danne hindu-kristendom og buddhistkristendom. Han vii alts~ at det skal vicre ~ndsmakt fra den enkelte kristne inn i andre religioner, og han f!iller at for ~ kunne gj!ilre dette hederlig, m~ han forlate sin egen kirke. som han for!ilvrig ikke mener at Kristus har stiltet. net er et ekstremt standpunkt. og det finnes ingen kirke som gh inn for dette synet. Men han har enkeltindivider som medarbeidere eller etterf!illgere. Han er ikke den f!ilrste og blir sikkert ikke den siste som ser det slik. leg tror nok at vi kan si at vi p~ mange m~ter har opptr~dt feil overfor andre religioner. leg vii jkke forsvare aile de ting som er skjedd. net har vaert meningsl!ils villskap nar man gikk l!ils p~ forskjellige ikke-kristne religionssymboler for a tilintetgj!ilre dem p~ gnmn av nidkjicrhet for Herren. Pa den annen side er det et nyansen bilde ogs~ her. Noen har vicrt heftige. andre har vicrt milde og forstaelsesfulle. og jeg vii tro at det mest aiminnelige har ViCrt at fremmede misjonaerer betenkte seg to ganger p~ ~ st!ilte tilhengere av andre religioner p~ en slik m~te. at de burde f~ kristen vond samvittighet. 67

4 Det er ikke vanskelig a motsi mye av det sam Baag0e represenm terer. i\1en vi skat huske pa at han litenfor de kristne kirker rem presenterer millioner og atter millioner av mennesker, som mener at kristendommen har ViCrt alt for selvbevisst i sitt Forhold til de andre religioner. Det hal' v~ert et sp0rsmal am konkurranse i tanker og filosofi i stedet [or et sp rsmal om hjertelag og hjertevarme i forhold til medmennesker. 'i\len la 055 ikke glemme en ting her. Allerede Det gamle testam mentes religi se innhold ble spredt, jeg holdt pa a si med vinden, i aile retninger, langs aile alfarveier og handelsruter lenge f0r Jesus ble f9.idt. Det ser nemlig ut om man kan finne gammeltestamentlige tanker langt, langt nede i Afrika, og ogsa langt, langt inne i Asia i gammeltestamentlig tid. Det apner noen merkelige perspektiver. Og vi skal huske pa at slik gikk det ogsa i apastlenes misjonstid. Det val' ingen misjansorganisasjon de fprste to-tre arhundrene av kirkens historie, men hver enkelt kristen, eller hvert enkelt menneske sam val' kommet i ber9.iring med Kristus og de kristne, tok noe med seg langs aile ferdselsarer til lands og til vanns. \'ed siden av det Ordets embete og den misjansekspansjan sam levde gjennom menigheter og nadegaver, val' det altsa en so'pm av impulser ag tanker ag ord og brokker og andsmakt, sam ruslet avgarde ut over kloden, samtidig med at Det nye testamente ble til. Slik begynte det ogsa stadig om igjen ag am igjen nar kristendommen kom til et nytt land. Slik har det begynt i dette landet. Med handelsferdene kom der brokker ute Fra verden til Norge lenge f0r kristen misjon for alvar kunne opptre ordentlig. Fra Madagaskar f.eks. fikk vi i bladene stadig beskjed om at den og den misjoll er begynte del' og del', SOI11 am han varden f0rste som kom med et kristent budskap. Men selv ikke de f rste to misjon<:erer som kom til Betafo, val' de ffjrste som kom med kristent bud dit, far handelsmenn og andre enkle enfoldige gassiske kristne hadde allerede kommet dit ned fra hovedstaden, og noe hadde begynt a spre seg. Sa da Engh kom, hadde han,jyeblikkelig kontakter blant disse menneskene. Da de begynte nede pa Vest-Madagaskar, sa val' det ogsa der gassiske enkeltindivider som hadde 68

5 mtt tak i noe fs;r misjonaeren kom. Slik hal' det gfttt for seg opp gjennom aile ftrhundrene. Med den globale og lokale bers;ring som i dag finnes mel 10m kristen kirke. enkelte krislne personer og kristent samfunnsliv pft den ene side og med uts;vere av aile de andre re1igioner pft den annen side, tror jeg vi mft sift fast at det er en kjensgjerning som ikke kan og bs;r oversees. at disse andre religioner faktisk hal' endret seg i disse ftrhundrene som de hal' levd ved siden av krislendommen. Dels hal' de inkorporerl i seg sterke impulser fra Kristus og kristendommen, og dels har de kanskje ogsft endret seg i form av forsvar, selvforsvar imot kristen innflytelse, kristen dominans. Det er denne eiendommelige utvikling som enkelle mener kan fremmes ytterligere. ved en regelrett dialog mellom kristne teotage!' p~ den ene siden og «teorelikere» for de forskjellige andre religioner pft den andre siden..det innvendes ogsft at vi i den tidligere misjonslid ikke hal' skjelnet nok mellom sann krislendom og vestlige kulturer. Dette er faktisk et langt lerret a bleke. Her er det tnye underjig som hal' skjedd. som vi ikke hal' vaert oppmerksom pft. Her kunne vi sitere uendelig mange, som mente at del bare val' en mate a redde Guds aere pft. og del val' ft gjs;re de farg'ede folk til veslerlandske siviliserte mennesker. Det hal' f rt til bade vemodige og latterlige og underlige fenomener. Men jeg vii ogsft gjeme ha pftpekt det motsatte, selv om jeg vet at jeg Is;per faren for ft bli stemplet som en som vii forsvare alt del som hal' hendl i de siste 400 ftr, cia den hvite rase val' alene am a b;cre misjonsansvaret. Gang pa gang sa misjomerene lindrende klart hvordan det ville baere i vei am de skulle identifisere seg med veslens kolonivelde, vestens kolonitanke og hva det 113 enn matte va:re. Vi har Leks. en mann som hette Andreas Riis. Hans slekt kjen. ner vi godt i dette lanel. Da han kom til Gullkysten, som Ghana den gang het. skulle han vaersagod vaere i samme bygg,sa a si som den dansk-norske guvern0ren. som hersket med hard hand over aile, med void og makt og gev;crer og kanoner. Det var i den ti den da slaveriet florerte, vel signet av h-omme ellropeiske b~nner. Og det val' i den tiden cia korporlig avstraffelse hs;rte med, for disse menneskene var jo s1\ livitende, n~rmest sam dyr 5. betrakte. 69

6 De skulle v;ers5god gjennomg5 hele skalaen av den tukt som sma barn trengte. Midt oppe i dette skulle Riis forkynne evangeliet. Han ble n;ennest innestengt i den sv;ere Christiansborg 1'5 om r5det del' nede, og han skj0nte at s5 lenge han ble del', ville hans sak mislykkes totalt. Hva skulle han gjl'lre med kj;erlighetens evangelium under slike forhold' Sa f1yktet han Fra det hele, inn i landet. Og guvernl'lren sa: la ham bare flykte, for det yarer ikke lenge. sa er han dl'ld del' oppe i dette farlige landet med sa megen sykdom. Men det guvernl'lren ikke visste, det val' at han kom til et friskere land, hl'lyere oppe. og han overlevde. Del' oppe fikk han oppleve hva det vii si a v(.cre med a forkynne evangeliet. Vi kunne saktens ha mange andre eksempler. Personlig blir jeg aldri trett av a nevne New Guinea. Hvis det er noe sted hyor de hal' fatt kristendommen direkte Fra Det nye testamente. sa ma det v;ere del'. Jeg la ikke merke til hverken australsk kultur, eller amerikansk kultur eller europeisk kultur. De tre ukene jeg val' del' ute, fikk jeg oppleve noe sa vidunderlig som at en kirke val' skapt av intet ved Ordet og Anden, et samfunn som lever i bl'ln ner og fellesskap og ved sakramentene, med en styrke og andsmakt som er betagende. Det varden religion som hjelper men neskene til 5 bekjenne sine synder og a fa tilgivelse. som hadde slatt ut i blomst. Del' hadde de ikke tatt med seg noe av den ftemmede kulturen, og dog levde de med en fin kristen kultur disse menneskene. Sa sterk varden, at ville krigere ble forandret bare ved en innbydelse til store dapsgudstjenester. Her sto de side om side med troens folk. Aile sto stille og lyttet til det som skjedde i et rike sam var av en ganske annen verden. Jeg bare nevner disse tingene for at bildet skal v~re litt mer nyansert enn det ofte utgis for a vtere. Nye teologer Fra andre raser begynner a spekulere over disse tingene. De leser Romerbrevet. de ser seg Iitt om. og de undres pa om ikke biskop Kibira Fra Tanzania hal' rett nar han sier de' omtrent slik: Kristus val' i Bohaya fl'lr misjon;erene kom. selv 0111 de ikke visste del. Misjol1 erenes kultur er en helt anuen ting cnn evangeliet. De kom for a proklamere evangeliet som oppfyllelsen av alt det vi pa sett og vis skimtet uklart langt borte. Hva Kristu5 70

7 gjorde for hedningene i Europa, det gj r han ogsa na for afrika neme. Kristus kan ikke bli muhammedaner, for da skjer det at muhammedaneren blir kristen. Kristus kan ikke bli identifisert med noen som heist enkel kultur, heller ikke var. Og dog ma han, nar han er hos oss bli helt involvert i hver eneste del av vart liv og v!h kultur.» Hva sier sa egentlig vart Nytestamente, vfir Bibel om disse tingene? Jeg kan bare igjen minne am det vi nevnte til Ii begynne med: «Dette evangelium om Riket skal forkynnes over hele jorderike, til et vitnesbyrel for aile folkeslag, og da skal enden komme». Dette evangelium om Riket, f rer til det som star i I. Tess. I: «Det er mennesker som forlater sine glider og vender seg til Cud». Et sterkt ord am omvendelse gar igjen i Det nye testamente. Det er et r, elsesbudskap, tro pa Kristus som veien og sannheten og livet. Han som ble verdens frelser pa korset. Han som skapte kirken av intet og sendte sine disipler til verdens ende. Det er ikke bare jujens budskap og paskens budskap som er en del av evangeliet. Jeg tror at vi ma f~ye til og minoe hverandre om at ogsa pinsen er en del av evangeliet. Og sa h rer det da fremdeles med til kirkens vesen a bringe dette vitnesbyrd om Kristus i orel og handling videre over aile grenser mellom tro og vantro. innenfor og utenfor aile slags religioner og religit>se syn, sa vel som i aile slags sekulariserte situasjoner. Og til aile folke slag, for f rst da skaj enden komme. I mellomtiden er det var oppgave fortsatt a proklamere dette evangelium, ikke i selvgod hardhet, ikke i en slags fariseisk stolthet vis a vis andre rejigio ner og andre kulturer. Det ma skje med evangeliets varme. Kristi kj<erlighet tvinger oss. Han viste oss et fantastisk h yt etisk niva: du skal elske din neste som deg selv. Hvem greier det? Ingen. Vi trenger hjelp til a utf re dette. Han viste oss at vi skulle v<ere fullkomne liksom var himmelske far er fullkommen. Det er en d dsdom som hvi ler over OSS, fordi vi ikke greier det Cud vii vi skal greie. Og sa kommer der en i stedet for oss. Han som ble en soning for vare synder pa korsets tre, dog ikke bare for Yare, men for hele ver dens. Han er det som kan hjelpe mennesket under aile himmel 71

8 strslk og til aile lider, sa lenge dette lidslslp varer. Hall er det som mcnneskene skal slilles ansikt til ansikt med. f-fan er den enes teo sier Bibelen selv, lil hvem det gh an a vende seg for a fa hjelp i liv og dfld og pa dommens dag. Han er Frelser. Har vi mottatt denne frelse. og sett inn i det dyp av kj<erlighet som den representerer til en Peter og til aile andre som feilet og skuffet ham dypt. da ma det Viere en kjierlighet fta ham som tvinger oss til a sslrge for at dette budskap proklameres til et vilnesbyrd. et sant kristent vitnesbyrd, for aile folkeslag, og sa skal enden komme. Han som frelste oss med sitt liv, han vii at hans kirke og hans tjenere skal ga videre i aile slags faser av menneskehetens ulvikling, og gj~re det samme hele tiden, proklamere KrisLlIs i ord og handling, slik han er gitt oss i Den hellige skrift. Her kan jeg ikke egentlig skjslnne at vi akkural behslver a laste de store Slkumeniske organisasjonene sa mye. Der gar det for seg en ganske intens debatt am mange ling. og stakkars ass hvis vi ikke taler en slik debatt. Da er det smatt stell med Val' kristendom og med Val' teologi og med Val' tro. Det hal' lil aile tider Vierl en slik debatt. Det hal' til aile tider v<erl andre mennesketanker som har kjempet og su',idt med aile disse problemene som er in vol vert. Akkurat na synes det allikevel som om det er visse interessante ting som angar varl emne som hal' skjedd og skjer i de store Slkumeniske bevegelsene som Norge er med i. m.a. er det en kjensgjerning at Det lutherske verdensforbund pa sitt siste mslte i Evian faktisk vedtok en misjonsforpliktelse som er sterkt kristosenlrisk forankret. Na gjelder det altsa at aile medlemskirkene hjelper til a leve opp lil dette. Det er lydelig og klar tale for dem som vii lese den misjonsforpliktelsen som ble enstemmig vedtatl pa den siste dag i Evian. Del' finnes del utve tydige ord om at Kristus og frelsen i Ham er del eneste alterna liv vi vager a by menneskeheten. Nar det gjelder Kirkenes Verdensrad, sa er det inne i interes sante drslftelser av nettopp misjonsforslaelsen. Der er skrevet noen dokumenter som har voldt rabalder. det er sikkert og noen av dem har man vel Slnsket a trekke lilbake. Men i dag er det en ganske interessant dr9l'ftelse av misjonsforstaelsen i forhold lil 72

9 bme de andre religioner og en rett dialog, og ogsl i for/wid til del sam er utlrykt i slagordet humaniseringsprossessen. Det er et studium som kan komme till bli veldig viktig. For noen lr siden hadde vi et studium am «Omvendelse», na har vi fatt et om «Freise i dag». Og det skal avsluttes med en verdenskonferanse am misjon i 1972 i Indonesia,som er et av de sterkeste misjonsland i dag, der veldige vekkelser gar over!'lyene og merkelige ting skjer. Man nsker a ha en allsidigst mulig deltagelse pa denne misjonskonferansen i lndonesia om dette emne, bade fra slike som hal' medlemskap i Kirkenes Verdcnsrad og slike grupper sam ikke har det. De konservative evangeliske vii sannsynligvis ogsa v;ere med i denne debalt, slik at neltopp samtale om helse i dag kan fa et mest mulig nytestamentlig klart uttrykk. Jo, fortsatt misjon skal det v;ere, som proklamasjon av Guds rike og evangeliet om Kristus sam Herre og Freiser i ord og handling, og med aile de konsekvenser det matte fa for menneskeverd, sosialt og etisk, til jordens ende og for aile folk. Men fortsalt misjon er ikke det samme som at misjonsarbeidet skal fortsette som na. Og her er det jeg synes vi skal fors!'lke l hjelpe hverandre rnndt omkring pa kloden, til ikke bare a ~inne ut IlVilken situ3sjon vi lever i, og hvordan den hal' fol"andret seg fra f r, men at vi ogsa I~rer den lekse sam historien llsker at vi skal here i disse generasjoner. Situasjonen er jo nemlig ikke den samme lengel' der misjonen hal' f rt tilunge kirker. Del er farlig agenerali. sere, for en ling er situ3sjonen i India, en ganske annen ling er silu3sjonen i Afrika og en tredje ting er situasjonen i Latin-Amerib, for ikke a snakke om Japan og Nigeria osv. Men vi vet iallfall at som en hovedfaktor er det i dag en stprre nasjonal selvstendighet og en st!'lrre kulturell bevissthet selv i de land som vi ikke trodde ville ha sa mye av den slags for noen ar siden. Det kan nok hende at mine bemerkninger er slerlig beregnet pa si lu3sjonen i Afrika, og dog sdir man inn for merkelige liltalel ser nar man lytter til misjonzerer fra Asia. Det er en underlig si tuasjon der med gamle kulturer som ikke nsker l bli rokket. Spprsmalet er i hvilken grad disse kulturene er infiltrert i en religion sam ikke driver Kristus, men sam er imot Kristlls. Sp rs- 73

10 m~let er om de er slike kulturer at de ikke kan forenes med Kristus, fordi de er s.:i. dypt Forenet meel en annen religion. som krever en annen kulturform. Deue ser mange 3V de unge kirkene bedre enn oss fremmede. Men jeg hal' ogs~ biv~net heftige diskusjoner mellom «nasjonale», sam viser at de har stikk motsatt oppfatninger av mange slike spfirsmftl seg imcllom. Dette er imidlertid en kamp som de ma utkjempe, hjulpet av sunne teologer. Og s~ skal vi huske pa at disse unge kirkene, som kanskje er sm~ kristne ghettogrupper i et stort hedensk folk, de hal' tross alt ogs~ gjort sine ~ndel ige erfaringer, som vi i ydmykhet m~ bs<lye oss for. Ogs~ del' harden Hellige And arbeidet gjennom Ordet. Ogs~ del' hal' Gud av intet skapt en kirke, fremkalt sine n~dega vel', gitt dem av sitt ~ndelige liv, slik at de kan leve et fullstendig kristent fellesskap ulen innblanding fra andre raser, om sa matte v;cre tilfelle. De hal' etter Iwert oppdaget forvaltertanken, de hal' etter Iwert f~tt synet for at kirken og pinsen er en del av evange liet, rett forstatt. De vet at kirken m~ v",re kirke uansett hvordan tidene skifter, men de vet ogsa at kirken hal' noe asi til aile mennesker i det omrade den hal' ansvar for. Og noe av det SQm er det mest avgj9-irende og viktige i nocll av disse kirkene: Den Hellige And og oppmuntringer fra de gamic kirker og fra kirkens historic hal' begynt a Ia::re clem asf silt misjonsansvar. Noeo steelei' er de enn~ bare opptatt av ~ v<ere kirke, ~ ordne administrativt sitt hus, de er ikke kommet sa langt som til ~ tenke p~ misjon. Men andre steder er de kommet merkelig langt. Og det er i gtllllnen ikke s~ underlig, for Guds ~nd arbeider uavlatelig ogs~ del', fordi Ordet er del', samfunnet leves omkring Ord og sakra ment. Det er ganske naturlig at ettcr hvert vokser deres ansvar 1'01' misjonsoppgaven, som n~ hviler ogs~ p~ demo Aile disse linge kirkene nekter nemlig ~ g~ med pa at misjons befalingen bare ble gitt til den hvite rase. De mener at det m~ v~re en selvf01gelig ting at misjonsbefalingen er gitt t.il aile krist ne Fra aile raser, til aile kirker over hele jorden som be kjenner seg til Kristus, Han som gay 055 befalingen. Etter Iwert vii det vokse I'TeITl en nidkja:rhet for evangeliet i disse linge kir kene. Da vii de oppdage at det st~r store belop til disposisjon hvi, 74

11 de vii drive sosialt arbeide, men bare sma beillp dersom de vii drive evangeliseringsarbeide. Biskop Moshi i Tanzania sa det slik da han var pa besllk i Tyskland: Det er pa tide at vi sier til de ellropeiske kristne at mennesket lever ikke av brlld alene, heller ikke i Afrika. Og etiopieren Tumpsah, generalsekretxr for den Illtherske kirken der nede, han har SPllrt ganske apent mer enn en gang: Hvorfor er det lettere a fa penger til litviklingshjelp enn til evangelisering? Ut fra vart historiske stade vii vi kanskje si at de Heste av disse kirkene er ikke nadd langt nok. De holder pa a legge om stilen. og del tar sin tid, vet vi. Det fonelles ogs?t av en sam er kyndig. at midt i et sv",rt 10 OOO meterillp pa sks'yter kommer der en tid da alt er lisikkert og svakt, Illperen vet ikke om han kan sla om takten cller om han greier aomgruppere sine krefter pft sett og vis. Der skjer noe hos denne Illperen midt i Illpet f~jr han kan ga videre. Jeg vet ikke om det er et eksempel som kan belyse at nar vi er kommet dithen sam vi er kommet i mange av disse lande ne, sa skjer del' en omlegning, der skjer en oltivurdering av sitllasjonen. Disse kirkene har Fatt en stafett som de skal bringe videre, de er ikke kommet skikkelig i gang. Da er det ikke var oppgave a sta ved siden av og hane og Hire og si: Dette gar darlig, de har ikke greie pa saker og ting, de I per slett. Det er na en gang slik, at det er mange ting som rna '",res. Vi ma gi dem tid. I virkelig. heten m!\. vi konstatere at mange av clisse kirkene er kol11mct forllnderlig langt pa disse fa arene. Sitllasjonen har forandret seg der lite. De har fatt et hoved ansvar overgitt seg. Det skal vi forsta og respektere. Sitllasjonen er holler ikke den samme i de gamle kirkene i den gamle verden. Jeg tror ikke det er for mye sagt, at massemediene har avdekket en del ting som folk fl'lr ikke visste. Derrned begar mange ofte historiske feilsilltninger. Det merkelige er jo nemlig at misjonen alltid har hatt et sosialetisk aspekt mye sterkere enn vi egentlig vet i dag. Den har alltid v:-ert skoledannende. Den har alltid dre vet sosialt arbeide. barmhjertighetsarbeide, med sma midler. Og mange ganger ble det arbeid som de startet, brntalt revet ned av kolonimakten. Derfor er det ikke helt fair nar man i dag sier at 75

12 de hal' ikke gjort hva de kunne. For igjen a ta et eksempel. Det kan Iyde som selvforsvar, men det er det bare delvis. Jeg mener rett skal v;ere rett. Pa Madagaskar hadde misjonene ikke bare en 5-6 sykehus, men de hadde ogsa grunnlagt en legeskole. De hadde opprettet indllstriskole, og forskjellige andre ting. Air ble revet vekk av den franske kolonimakt. De sa: Na er det vi som skal gj~"re disse tingene, clere Hir ikke lov. Den eneste norske misjonslege som da holdt pa i spedalskearbeide, fikk f.eks. beskjed om at nar han val' ferdig, matte han reise hjem, og han fikk ikke lov a komme ut igjen. Dette er bare ett eksempel ved siden av mange andre. Nar vi i dag skal forsl'lke a Iytte til den omvurclering som del' tales sa meget om, Sfl kan jeg ikke forsta at det er n clvendig a stille Leks. barmhjertighet eller veldedighet pa den ene siden opp imot rettferdighet pa den andre siden. Statene ma her gjl'lre en veldig innsats. Det er en himmelropende urettferdighet som i dag hersker pa jorden, pa den maten at verdens gods er forfordelt pa en Jiten del av den hvite rase, mens andre er i den forrerdeligste fattigdom. Dette hal' v;ert sagt pa mange mater tidligere. Det hal' v ert kjempet imot det. Na hal' massemediene Hitt hele menneskeheten til a apne sine l'lyne for denne situasjon. Kir ken kan hverken v;ere stat eller politisk parti, men vi ma forsl'lke a proklamere evangeliet i orcl og handling pa en slik mate at det hjelper statsmenn og den enkelte krislne i hans innstilling og a1' beide, i politikk og i sosialt engasjement, slik at han kan ha en god samvittighet overfor sin Herre ogsa i det verdslige liv. Kirken skal fllrnere materiale til dette. Den skal forkynne menneskeverdet slik Kristus hal' gitt ass det, og pa en slik mate at det far sidevirkninger til aile kanter, slik det hal' gjort det ogsa i farne tider. Del er et megetsigende fenomen at de aller fleste av Jederne i Afrika i dag hal' gatt pa misjonsskoler. Del' l;erte de menneskeverelet a kjenne. Det vi skal gjl'lre av veldedighet og barmhjertighetsgjerning, del skal en kirke all tid gjl'lre fordi diakoni er en del av dens liv, og det behl'lver ikke a komme i konflikt med kravet om rettferdig'het. Man skal ikke avskaffe veldedigheten, 76

13 det blir ikke mer reltferdighet pa jarden av den grunn. Vi skal farsf)ke a hjelpe aile sam kjemper for rettferd litover jorden. Den kristne kirke skal drive sitt diakoniarbeide, den skal 1'1'0 klamere evangeliet i ord og gjerning hver eneste dag overalt hvo1' den sl ipper til. Matte det bli mlllig for ass a beholde en evangelisk misjonsforstaelse, samtidig SOIll vi herer at forholdene er blitt annerledes enn f~r. Matte del bli mlllig far ass a gjpre bot for det sam vi har gjort galt. Og matte det bli Illlllig for ass i ydmykhet a Finne Val' plass som kirker ved siden av de tinge kirkene, slik at det gar an for ass ogsa i framtiden a dele misjonsansvaret, og finne fram til det kjxrlighetens brorskap og fellesskap sam ale ne hal' rett til a ff}re misjonsarbeidet videre. «Dette evangeliul11 am Riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for aile Folkeslag. og cia skal enden koltime.» 77

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS av PER HASSING Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Å forbli i Guds nærvær

Å forbli i Guds nærvær Filadelfia, Askim 19.05.2013 Å forbli i Guds nærvær 3. del: Et liv i nåde Av pastor Ole Sletten 1. Tekst: Johs. ev. 8,3-11: Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg

Detaljer

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre?

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre? Bibeltime på Bibelkurset på Fossnes november 13.11.15 Emne: Hvorfor Luthersk? Det private skriftemål Vi har så langt vært sammen i tre timer om emner knyttet til Martin Luther og arven fra reformasjonen,

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne.

Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne. 5.s.e.pinse T Rom.14,7-13 Høgmesse/Bl I Tekstsammenhengen: Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne. Romerbrevet er rett og slett et av de viktigste skriftene i det Nye Testamente.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 22.06 Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at

Detaljer

Et helliget folk misjonal tenkning

Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk Hilsen til «de hellige» «Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus.» Ef 1,1 (+ 2 Kor 1,1;

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12 Markus 1:1-9, 14-15 Vend om og tro på evangeliet 1:4-5 Måten Johannes forberedte veien på var at han forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Jesus (v. 15): Guds rike er kommet nær. Vend om og

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT Forskjellen mellom den gamle og nye pakt misforstås av mange. En pakt er som regel en høytidelig overenskomst mellom to parter, hvor de gjensidig aksepterer visse forpliktelser

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Såmannssøndag (16.februar) Hovedtekst: Luk 8,4-15. GT tekst: Jes 55,8-13. Epistel tekst: Hebr 4,12-13. Barnas tekst: Matt 4,1-11.

Såmannssøndag (16.februar) Hovedtekst: Luk 8,4-15. GT tekst: Jes 55,8-13. Epistel tekst: Hebr 4,12-13. Barnas tekst: Matt 4,1-11. Såmannssøndag (16.februar) Hovedtekst: Luk 8,4-15 GT tekst: Jes 55,8-13 Epistel tekst: Hebr 4,12-13 Barnas tekst: Matt 4,1-11 Støy på linja 26 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E : L UK 8, 4-1

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Dere er Mine vitner. Minnevers: Og dette om riket skal bli. for folkeslag, og skal

Dere er Mine vitner. Minnevers: Og dette om riket skal bli. for folkeslag, og skal Dere er Mine vitner Minnevers: Og dette om riket skal bli forkynt i, som et for folkeslag, og skal komme. Matt. 24:14 For en stund siden hørte jeg en fortelling om en gutt som het Johannes. Han bodde sammen

Detaljer

Evangelistik - Kurs Oslo (d) Hvorfor er Peter i utgangspunktet ikke klar for å kaste ut garnene en gang til? På grunn av sin!

Evangelistik - Kurs Oslo (d) Hvorfor er Peter i utgangspunktet ikke klar for å kaste ut garnene en gang til? På grunn av sin! Kursbeskrivelse 1. Lev i seier 2. Crash course i effektivitet 3. Evangeliserende samtaler (A&P-modus) 4. Modenhetsgrad på den ikketroende 5. Omvendelsessjelesorg 6. Å gi sitt vitnesbyrd 1. Lev i seier

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Du er høyt elsket! DU er unik. Du er høyt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men hå evig liv! Jesus kom ikke til verden

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil?

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? NOllSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2003 43 Pra misjoncerens synspunkt: Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? Et skrablikk pa utviklingsarbeidet norsk misjon hal' drevet i samarbeid med The Ethiopian

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer