Forslag til tiltak finansiert av styrets frie midler:

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøyskolen Vedlegg 2 til sak 18/2015 Til Rektor Vår ref. 15/01516 Dato Handelshøyskolens innspill - Forslag om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Under følger Handelshøyskolens forslag til tiltak for å styrke vår forskning og utdanning. Vi beklager at vi dessverre har oversittet svarfristen med noen dager. Handelshøyskolen har ambisiøse mål for forskning og utdanning, og har utarbeidet tiltak for å nå disse målene. De er beskrevet i vår strategiske plan (se: Handelshøyskolen har forskningsproduksjon over snittet for NMBUs institutter (regnet i publiseringpoeng pr fagårsverk), og har en del forskere som hevder seg internasjonalt innen sine spesialiteter. Utdanningen vår er doblet i antall årsstudenter de siste 8 årene, samtidig som programmene har stigende omdømme i nasjonal sammenheng. I dette brevet vil vi konsentrere oss om virkemidler og tiltak som kan inngå i en handlingsplan for å utvikle forskning og utdanning ved NMBU (ettersom vi er bedt om å holde vårt svar kort). Forslag til tiltak finansiert av styrets frie midler: Tid til forskning og utdanning: Tid er penger - penger er tid Den viktigste forutsetningen for å løfte Handelshøyskolens forskning kvalitativt og kvantitativt er TID til forskning og til å følge opp studentene. Dette er det Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

2 mulig å gjøre noe med ved å styrke basis-bevilgningen til Handelshøyskolen nå når noen satsingsprogrammer avsluttes og NMBU har noe økonomisk handlingsrom. Økt budsjettramme bør brukes til å øke bemanningen, slik at den står i forhold til det omfanget utdanningen har. Det betyr at emneansvar og masteroppgaveveiledning kan deles på litt flere fagpersoner, at faggruppene blir litt mer robuste, og at de vitenskapelig ansatte kan bruke litt mer av sin tid på forskning og til å følge opp studentene litt bedre for eksempel ved mer studentaktive læringsmåter. Dette er det viktigste tiltaket for å støtte utdanningskvalitet samt kvalitet og omfang av vår forskning. Handelshøyskolen har det klart høyeste forholdstallet student pr lærer, og har den klart laveste rammetildeling pr student av NMBUs institutter. Den har også en basisbevilgning som er klart mindre enn det som skulle følge av Kunnskapsdepartementets modell hvor 60% av kostnadene ved studieplasser forutsettes dekket over basisbevilgningen. Dette framkommer som en negativ rest («uforklart, annet») når beregnede tall for stipendiatstillinger i ramma og beregnet basisdel av studieplasser subtraheres fra basisbevilgningen: Handelshøyskolens budsjettildeling for 2015 (alle tall i 1000 kroner) Utdanningsresultater forskningsresultater Sum resultatinsentiver Sum basis rekrutteringsstillinger "i ramma" Studieplasser (basisdel) = "uforklart", Annet Total ramme instituttene Program for redusert frafall fra studiene Handelshøyskolens bachelorprogram har relativt høyt frafall av studenter i første studieår. Vi tror det er mulig å redusere dette frafallet noe og fremme alle studentenes læringsutbytte ved målrettede tiltak for å styrke de faglig-sosiale aspektene av studentlivet. Handelshøyskolen ønsker å prøve ut et program for redusert frafall etter mønster av det som MatNat fakultetet ved Universitetet i Bergen har kjørt (jfr (Anslått kostnad kr 1 mill) Program for styrket kontakt med næringslivet NMBUs strategi har som målsetning for å heve kvaliteten på forpliktende samarbeid med næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Til tross for at Handelshøyskolen har klart å synliggjøre sin virksomhet de siste årene, noe som blant annet reflekteres i en økning i søkertall, bør vår næringslivstilknytning bli mer konkretisert. For å øke relevansen innen våre utdanninger ønsker vi å koble teori og metode i økonomisk/administrativ undervisning opp mot reelle problemstillinger som næringslivet møter. Å «ta tempen» på næringslivets behov 2

3 vil bidra til utdanning av kandidater som står sterkt på et fremtidig arbeidsmarked. I forlengelsen av dette ligger også forskning på slike problemstillinger. For å oppnå disse målsetningene ønsker vi å gjennomføre følgende tiltak: 1. Etablering av bilaterale kontaktavtaler i regionen med sikte på at motiverte studenter kan ha en form for tidsavgrenset «internships» og prosjektarbeid i hver sin bedrift, og utbygging av eksternt nettverk av mentorer spesielt i det regionale næringslivet. 2. Organisering av en «bli ny dag» for næringsaktører, hvor studenter og fagpersoner fra HH-NMBU og inviterte arbeider kreativt og strategisk med å komme opp med nye muligheter som kan skape konkurransekraft for næringslivet. 3. Organisering av tematiske seminarer med foredragsholdere fra bedrifter, politikere og næringslivsorganisasjoner. 4. Utbygging og videreutvikling av kurs og «best practice» internt på NMBU, der samarbeid med bedrifter står sentralt (studentbesøk, tverrfaglige oppgaver knyttet til bedriftenes aktuelle problemstillinger, skriving av cases). Staben vår har erfaring innenfor disse tiltakene med gode resultater, spesielt fra et praksisnært studium i entreprenørskap og innovasjon, men ressursmangel har hindret videreutvikling i større skala. Vi ser for oss at det vil være behov for å rekruttere 1 årsverk pr år over en 3-års-periode som faglig koordinator. I tillegg vil det være behov for midler til markedsføring og gjennomføring av 3-4 åpne næringslivsmøter og seminarer i semesteret. (Anslått samlet kostnad kr 1 mill pr år.) Kompetanseutvikling og -utveksling for lærere Det årlige UNIPED-tilbud må videreføres. Det bør suppleres med et program for undervisningspersonale for hele universitetet for kompetanseutvikling- og utveksling. Programmet kan bestå av både korte kurs, hel-dags, halvdags- og utvidet lunsj-møter der NMBUs lærere møter hverandre for å utveksle råd og erfaringer, men også supplert med ressurspersoner utenfra. For eksempel etter modell av Result-programmet ved UiTromsø. Det er også positivt om universitetet kan yte støtte til prosjekter for utvikle nye læringsmåter og undervisningsmåter og til miljøer som ønsker å søke om Senter for fremragende undervisning (SFU). Talentprogram i forskning Handelshøyskolen er positiv til Forskningsutvalgets forslag til et talentprogram. Programmet bør også gi støtte til (yngre) professorer. Program for Toppforskerrekruttering Handelshøyskolen er skeptisk til å putte mer midler inn i et slikt program enn de midlene departementet har bevilget øremerket til dette formålet. For egen del har vi mest tro på å bruke slike midler til å rekruttere til Professor II stillinger. Det vil kunne styrke flere miljøer enn ansettelse av en eller noen få i full stilling. Det er også mer realistisk å kunne rekruttere internasjonale topper til bistillinger enn til full stilling. Vi tror at vi får mest ut av toppforskere i bistilling ved at de 3

4 kan knyttes til faste forskere som publiserer bra. De fagområdene som peker seg ut i så henseende er miljø-, klima- og utviklingsøkonomi, samt organisasjonsteori. (Det gjør også filosofi og vitenskapsteori, men der er det allerede god prosjekttilgang.) Forskerutdanning «Veilederforum» for PhD veiledere på NMBU bør videreføres. Infrastruktur og administrasjon Universitetsadministrasjonen sliter tilsynelatende fortsatt med å finne plass til et nytt administrativt nivå (fra 2014), og har et stykke vei å gå før den kan gi noe som kan kalles normal støtte til instituttene. Den beste måten å oppnå det på, er å forenkle organiseringen av NMBU ved å redusere antall nivå i styringsstrukturen. Med vennlig hilsen Ragnar Øygard, Instituttleder 4

5 Forslag fra institutt for landskapsplanlegging om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? Instituttet har tradisjonelt vært et undervisningstungt institutt med relativt lite omfang av forskningen. Forskningsomfanget har imidlertid økt betydelig de siste årene. I 2011 var det 0.58 publikasjonspoeng pr vitenskapelig ansatt og i 2014 var Men det er fortsatt et mål for instituttet å øke omfanget av forskning og fagutvikling som et nødvendig fundament for å kunne utvikle mer fremragende forskning. Mye av forskningen ved instituttet er praksisnær og direkte samfunnsrelevant. Rekruttering av gode fagfolk står sentralt, og instituttet har den siste tid oppbemannet betydelig med internasjonal rekruttering. Dette gjør det mulig å få en bedre balanse mellom tid til undervisning og forskning på instituttet, men for å bli endre bedre må bemanningen ytterligere opp. Instituttet har en ledende og sterk nasjonal posisjon i sine fagområder, og mange fagfelt er i den internasjonale fronten. Flerfaglighetene er en styrke for instituttet sammen med tett kontakt til praksis og samfunnsrelevansen. Det vises blant annet i det sterke engasjementet i etter- og videreutdanning og interessen forvaltning og næringslivet har for å utvikle samarbeidsrelasjoner med instituttet. Utdanning og forskning - mål og tiltak ved instituttet Instituttet har som mål å tilby utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, profesjons- og erfaringskunnskap. Utdanningen skal være relevant for og oppdatert på dagens samfunnsmessige utfordringer. Undervisningen skal være av fremragende kvalitet basert på instituttets unike tverrfaglige muligheter og kunnskapstradisjoner. ILP skal legge vekt på pedagogisk utviklingsarbeid og har en målsetting om færre studenter pr faglige årsverk uten å redusere rammetallet for antall studieplasser. Instituttet har som mål å styrke kultur for forskning og faglig utviklingsarbeid innen de ulike fagtradisjonene. Det er et mål å øke internasjonaliseringen i forskning og fagutvikling. Instituttet har følgende konkrete tiltak: - Årlige programgjennomganger for å sikre sammenheng og kvalitet i emner - Eksterne «tunge» programevalueringer og mer hyppige «lette» evalueringer i regi av instituttet. I 2015 evalueres by-regionplanlegging «tungt» og eiendomsutvikling «lett». - Utnytte samarbeidsavtalene med eksterne parter (eks. vegvesenet, Oslo kommune, Husbank, FAGUS) inn i undervisningen for å sikre relevans og samfunnskontakt - Videreføre program for pedagogisk utviklingsarbeid gjennom tydelige prosjekter: i 2014/2015 undervisningsmetoder og i 2015/ 2016 veiledning. - Øke internasjonalisering. Flere av våre nyansatte har internasjonal bakgrunn og flere kurs undervises på engelsk. Vi søker om Erasmus pluss programmer i 2015 og er i ferd med å vitalisere utveksling. - Tydeligere krav til undervisningskompetanse i utlysninger og sterkere vekt i bedømmelse - Styrke forskningskulturen gjennom kurs og faglige seminarer for å utvikle en refleksiv tilnærming til akademisk skriving og publisering, utvikle skriveferdighet, utvikle kultur for gjensidig støtte og å gi tilbakemelding. Selv om skriving er i fokus dreier dette seg om

6 utvikling av forskere og å styrke samarbeidet i faggruppene. Dette arbeidet vil trappes opp i Utvikle tettere sammenheng mellom forskning og undervisning gjennom å trekke med studenter i forskning og å bruke undervisning i forskning - Styrke arbeidet i forskningsgruppene med tilskudd til seminarer og å invitere hot shots - Ny ordning i 2015 med «seed money» for forskningsgrupper/prosjekter i tidlig fase - Utvikle forskningsadministrasjonen for hjelp til budsjettering, økonomistyring, kontrakter m.v.for å bistå forskerne Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? Det mest realistiske for instituttet er å utvikle og styrke den ledende nasjonael posisjonen innen fagfeltene, og styrke den internasjonale rollen på forskningsområder der instituttet allerede har en slik rolle. Instituttet bør generelt bli mer internasjonal i sin forskning og utdanning, og har potensiale på sikt for å kunne få en tydeligere posisjon på flere felter også i internasjonal sammenheng. Instituttet bør også kunne satse på å bli ledende innen utdanning innen flere fagfelt. Hva kan instituttet gjøre? Instituttet har nå fokus på å styrke forskningskulturen og å forbedre undervisningskvaliteten generelt som beskrevet overfor. Hva kan fakultet gjøre? På fakultetsnivå kan det utvikles felles PhD-kurs, f. eks. innenfor vitenskapsfilosofi, metodologi og tverrgående teoretiske og/eller praksisrelaterte tema. Det bør vurderes om noe av noen av kursene innen didaktikk og pedagogikk bør gjennomføres på fakultetsnivå. Tilsvarende kan enkelte få ansvar som ressurspersoner innen ulike samfunnsvitenskapelige metoder- metode «superbrukere». Hva kan NMBU gjøre? På NMBU nivå støtter instituttet forslagene til bruk av strategiske midler. Instituttet har også talenter som vi ønsker å ta vare på og utvikle videre. Vi vil spesielt støtte forslaget om tilbud på sentralt hold innen pedagogisk utviklingsarbeid. Også støtte til instituttene for store prosjekter (inkl. EU) vil være viktig, både i søknads- og driftsfasen. I tillegg til forslagene som er nevnt vil vi understreke behovet for at NMBU bør utvikle en bedre «pakke» for mottak av nyansatte fra utlandet, inklusive norskkurs. For å sikre oss de beste studentene må det være kontinuerlig fokus på markedsføringen av studiene. Vi vil oppfordre NMBU til å øke den årlige rammen for opptak av nye ph.d.-studenter ved ILP. Det er også behov for å styrke biblioteks fasilitetene. For undervisningen, særlig innen designfagene, er tilgang til bøker med eksempler på designløsninger sentralt. Det er også behov for å bedre tilgangen til tidsskrifter online i våre fagområder. For ILP sin del er de fysiske rammene sterkt begrensende for fagutvikling og utdanningstilbudet, og det er et ansvar for NMBU å sikre dette. Det haster med å konkretisere planer for permanente lokaler der instituttet er samlokalisert.

7 NOTAT% Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric Til: Forskningsavdelingen v. Kopi: Vår ref. Deres ref. 15/01516 Dato: Forslagfrainstitutterogenheteromfremragendeforskningogutdanning innspillfranoragric Takkforinvitasjonen.Vennligstfinnvedlagtetinnspillfraoss. Viserfremtilådiskutereogbidravidere. Medvennlighilsen PoulWisborg, instituttleder Postboks 5003 NO-1432 Ås

8 Forslag(fra(instituttene(om(tiltak(for(å(nå(målet(om(mer(fremragende(forskning(og(utdanning(ved(NMBU( Instituttforinternasjonalemiljø1ogutviklingsstudier,Noragric,4.mai2015 a) Hva%er%instituttets%mål%og%tiltak%for%mer%fremragende% forskning%og%utdanning?% Hvaskaltilforatforskningogutdanningvedinstituttetskal blimerfremragendeennidag? Erdetfagfelterpåinstituttethvorvierellerkanbli internasjonaltledendeinnenforskningog/ellerutdanning? Hvordankaninstituttetselvbidramedforånådettemålet? Hvordankanfakultetetbidra? Kompetanse,kapasitet,finansiering,samarbeid,ledelse,støttefunksjoner (administrasjon,bibliotek,kommunikasjon) Viharsommålatværedetnasjonaltledendeinstituttetpåvårtfeltogblantde mestanerkjenteogledendeinstitusjonerinternasjonalt Fagfelterhvorviersterkeog/ellerharpotensial: o Conflictandhumansecurity o Climatechangeandgreentransformation o Politicalecologyandenvironmentalgovernance o Globalfoodsystems&agriculture Styrkefaggrupper(kapasitet,samhandling,ledelse)påsterkefagfelt Sikregodprofilpåutdanningisamsvarmedkompetanse,høytpedagogisknivå ogevnetilåtiltrekkesegfremragendestudenter,somstyrkerforskningen Godeansettelser SterktPhD1program,riktigrekrutteringoggodveiledning Vedåfremmesamarbeidmellominstitutter(omutdanning,forskning,PhD1 utdanning,organisasjonsutvikling) Gjennomstrategimidler,strategidiskusjon Fagligblikkpåbl.a.ansettelserogorganisasjonsutvikling HvordankanNMBUbidra? o Trengsdetnyevirkemidler? o Børnoenvirkemidleravvikles? PhD,sommerskoler(seunder) Fellesstrategisketematiskesatsinger 1

9 Småforskbørerstattesavfriekompetanse/forskningsmidlertilinstituttene b) Hvordan%stiller%instituttet%seg%til%følgende%tiltak%finansiert% av%styrets%frie%midler:% Innenforskning: UtviklingavetegetNMBUTalentutviklingsprogram Positivt:Rekruttere/støttepostdoktorerogførsteamanuensermeddriftsmidlerog hvordanbørdetteleggesopp? mentorordning Utviklingavfremragendeadministrasjon/støtteapparat Viktig(menbørinniordinærebudsjetternårmulig) Utvikleettsamlokalisertuniversitetsbiblioteksentraltpåcampusmedgode ogletttilgjengeligelokalerogmagasinermedtilstrekkeligeressurser, kompetanse,tidsskrifter,e1bøker Bedreøkonomiadministrativkapasitetogkompetanse,storeprosjekter Godstrategiogstøtteforinternasjonaltsamarbeid Utvikleforskningsetiskkompetanseogkapasitet Utviklingavfremragendeinfrastruktur/vitenskapeligutstyr StøttetilmiljøersomønskeråsøkeomSFF,SFI,FMEogERC HvordanbørNMBUnyttiggjøreKunnskapsdepartementets initiativomtoppforskerrekruttering(3,7millkrfor2015)? Viktig Dokumenthåndteringssystemformangepartnere Systemforsikkerdelingoglagringavforskningsdataformangepartnere Støttetilvideokonferansefasiliteterpåinstituttene(intervjuer, prosjektkoordineringosv.) Informasjon/veiledning,bedrestøttepåøkonomi/budsjettering BrukeinternasjonalegjesteforeleserepåPhD1kurs,sommerskoler (RekruttereProfessorII1stillingerpånøkkelområder) Innenforskerutdanning: Styrkeveilederkompetansengjennomveilederkursfor Bra. veiledere Utvikleflereph.d.1kursogsommerskoler FinansieringavPhD1kursibudsjettmodell Finansieringavsommerskoler(spesieltThorHeyerdahlSummerSchoolin 2

10 EnvironmentalGovernance,fra2016) Utviklefelleskursigenerellmetode,filosofi, kunnskapsforståelse,mm. UtviklerekrutteringsprosesseneslikatNMBUrekrutterer«de dyktigste»kandidatenetilsineph.d.1ogpostdoktorstillinger Etablereegne«forskerskoler» Bra.Utvikle/fornyefelleskursipedagogiskbasiskompetanse. Vihargoderekrutteringsprosesserogfårmangegodesøkere. GågradvisvedåstyrkePhD1kursogveiledningsombehandletover Innenutdanning: Utviklerekrutteringsprosessenevedfokuspåkompetanse Vektpådokumentasjonavundervisningskompetanseog erfaring innenutdanning Testepedagogiskeferdigheterpåaktuellekandidater Utviklekriterierformeritteringifremragendeutdanning VidereutvikleLæringssenteretmedkursog kompetansetilbudididaktikkogpedagogikk Viktig.Børkoordineresmednasjonaleprosesserpåtema. Bra.Læringssenteretssynlighet,oppgaverogfunksjon/servicekanbedres. Vurdereutviklingavkollegaveiledningsommetode/praksis. Støttetilprosjekterinneninnovativundervisning Bra.Undervisningfornyesjevnlig(inkrementellinnovasjon).Detkanfor eksempelsatsespåårliggjennomgangavinnovasjongjennomdiskusjonog delingaverfaringerpåtversavinstituttene,herunderfeiringavdetsomer nytt/suksessrikt: LearningandTeachingSymposium,foreksempelarrangert avlæringssenteret.samarbeidinternasjonaltbørvurderes. StøttetilmiljøersomønskeråsøkeomstatusforSFU Bra.Dethaddeværtfintmedkravomerfaringsdelingpåtversavinstitutt. Generelt: Støttetilutviklingoggjennomføringavkortekursforåøke kompetanseinnenforeksempelsøknadsskriving,akademisk skriving,cv1utvikling,utviklegodefaggrupper, prosjektledelse,kommunikasjons1ogpresentasjonsteknikk m.m. Bra 3

11 Studenttinget NMBU Arbeidsutvalget Rektor Mari Sundli Tveit NMBU Vår ref. Deres ref. Dato Fremragende utdanning ved NMBU Innledning Fremragende utdanning er den viktigste premissen for å styrke å opprettholde en posisjon i universitetslandskapet. Studenttinget mener derfor at NMBU må satse på aktive læringsformer i undervisningen, fordi læringsprosessen er hovedmålet. Fokuset må i undervisningen være på kunnskap og erfaring studentene skal ha med seg ut i arbeidslivet. En eksamensrettet undervisning er ikke i tilstrekkelig grad med på å gi studentene den kompetansen Norge og verden trenger. Forelesers kunnskaper om aktive læringsformer må styrkes. Tilbakemelding, on-site-undervisning, dialog, deltakelse og oppfølging er sentrale elementer i aktive læringsformer. Klassiske forelesninger bør i mindre grad være hoveddelen av undervisningen. Undervisningen slik den lagt opp, må videreutvikles og forbedres kontinuerlig. Formidling og tilbakemelding er kjernekompetanse foreleser bør ha for å lykkes med undervisningen og utdanne fremragende kandidater. Postboks 1202 NO-1432 Ås studenttinget@nmbu.no

12 Studenttinget ønsker rettede program med mange muligheter for dyptgående spesialisering på alle nivå. Arbeidsrettet bachelor- og masterprogram er nødvendige for å utdanne gode og samfunnsnyttige studenter. Det skal også være mulig å følge forskerlinjer slik at vi kan utvikle ny kunnskap også i fremtiden. Biblioteksektoren er en viktig hovedkomponent innenfor NMBU`s «fremragende utdanning». Strukturen må være en del av NMBU`s langtidsplan om modernisering og utvidelse. Universitetene må også tiltrekke seg næringslivet til campus for å utvide læringsarenaen. Dette vil skape en gjensidig læringsarena hvor forskere, studenter og næringslivet kan lære av hverandre, og utnytte hverandres kompetanser. Dette mener Studenttinget vil styrke innovasjonsmiljøet og gjøre NMBU til en unik institusjon i norsk sammenheng. Kandidater som fullfører utdanning fra NMBU må oppleve at deres fag har en egenverdi utover produksjon av studiepoeng. Studentene inngår i studiekvaliteten. Studenttinget vil derfor at studenter som velger NMBU må få riktig veiledning og oppfølging fra dag en. Å velge riktig studieprogram er en stor utfordring for fremtidige studenter, NMBU må ta ansvar for at sine studenter kan velge riktig og bli fremragende kandidater etter fullført utdanning. Oppsummering Som første ledd i dette arbeidet ønsker Studenttinget at Universitetsstyret i 2015 bruker strategiske satsningsmidler på å øke kunnskapen om, og bruken av aktive læringsformer hos underviserne ved NMBU. 2

13 Studenttinget vil at NMBU skal (i prioritert rekkefølge): - Styrke forelesers kunnskaper om aktive læringsformer - Stimulere til at aktive læringsformer i større grad kan tas i bruk i alle undervisningsemner - Skape et miljø for innovasjon som styrker kandidatenes kompetansefortrinn - Legge til rette for at studenter kan være med i undervisningen gjennom f.eks. hjelpelærerprogrammer - Styrke det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i alle beslutningsprosesser - Gjennomgå program- og emneporteføljen med mål om å tilby utdanning som reflekter samfunnets langsiktige og kortsiktige behov - La studenter delta i forskning og stimulere til at NMBU-kandidater har førstehåndskunnskap. - Sikre gode undervisningslokaler til alle studenter ved NMBU. Med vennlig hilsen Lasse Hjelle, Leder av Studenttinget NMBU 3